Folkehelseboka

ET FRESKT NORDLANDfolkehelsearbeid gjennom 25 år

ET FRESKT NORDLAND2 Et freskt Nordland

Utgitt av Nordland fylkeskommune, 2017Produsert av Videofabrikken AS, ValnesfjordTrykk: Skipnes Kommunikasjon, TrondheimHanne Løkås Veigård, tekstErik Veigård, layout, og foto der ikke annet er oppgittForsidefoto: Glade barnehagebarn i Bodø, Stina Johnsen (t.v.) ogFrida Othelie Knutsdatter.Baksidefoto: Fra strandpromenaden på Fauske. 3

ForordFolkehelsa til nordlendingene er viktig. Det gjelder livskvaliteten til det enkeltemenneske og samfunnet vi skaper sammen.Nordland fylkeskommune har arbeidet med folkehelse i over 25 år. Når vi har fåttskrevet historien om arbeidet, er det fordi vi er stolte av det vi har fått til og ydmykefor det videre arbeidet som ligger foran oss.Fra den spede begynnelsen har arbeidet i fylkeskommunen og i kommunene værtdrevet fram av ildsjeler, både politisk og administrativt. Vi har hatt kontinuitet i folke-helsesatsingen, samtidig som nye politikere og medarbeidere har brakt flere perspekti-ver inn i arbeidet.Boka viser utviklingen fra fokus på forebygging av sykdom gjennom fysisk aktivitet,til dagens helhetlige tenkning med helsefremming som et strategisk grep for å bedrefolkehelsa. Det er i veldig korte trekk det som har skjedd innen folkehelsearbeidet iNordland, og i landet for øvrig.Vi håper du har glede av å lese hvordan arbeidet har foregått og hva de som har jobbetmed folkehelsa tenker om utviklingen. Vi har tatt med gode eksempler fra lokalsam-funn hvor livene leves, og nasjonale perspektiver på vårt arbeid er også med.Avslutningsvis gir vi noen betraktninger om hva som ligger foran oss. God lesing.Bodø, 8. september 2017Ingelin NoresjøFylkesråd for for kultur, miljø og folkehelse4 Et freskt Nordland

Kinoplassen i Mosjøen 5

INNHOLDForebygge framfor å reparere FolkehelseukaSamfunnsmedisiner Kjell Hjelle ser på de Folkehelseuka er en ekstra markering av val-store linjene i folkehelsearbeidet, lokalt og gene som er lure å gjøre hele året. I Flakstadinternasjonalt, fra John Snow til i dag. i Lofoten innebærer det blant annet friske bad og mat på bål. Side 8-15 Side 34-39FyrtårnetRoar Blom er et fyrtårn i Nordlands folke- Frisklivssentralenehelsearbeid. Han forteller om tøffe tak, Det er frikslivssentraler i halvparten avgode stunder, og en betydelig beundring for kommunene i Nordland. I Alstahaug hararbeidet Canada gjør for folkehelsen. Rigmor Mentzoni og mange andre fått helse på resept. Side 16-21 Side 40-49Kommunene er nøkkelenAlle nordlandskommunene har folkehel- Møteplassersekoordinatorer som jobber i nettverk. Møteplasser er viktige for folkehelsen.Geir Lærum besøker et av nettverkene på I øyriket Rødøy har de en som flyter. Det erHelgeland. ei strikkeferje. Side 22-27 Side 50-55Grunnlaget legges tidlig God nok Søstrene Anna og Kristin Holand lagerBarnehage og skole er samfunnets viktigste festival og teater rundt det som er vanskeligverktøy for å arbeide med god helse. å snakke om.Nordland har laget kriterier for å sikre helse-fremmende hverdag i barnehager og skoler. Side 56-61 Side 28-336 Et freskt Nordland

Kortreist friluftsliv Mange ser til NordlandJo kortere vei det er til friluftsmulighetene, Nordland har det største fagmiljøet på folke-jo mer blir de brukt. Det er grunn til å helsearbeid blant de norske fylkeskommune-snakke om kortreist friluftsliv. ne. Strategien har hele tiden vært å styrke de 44 enkeltkommunene. Side 62-67 Side 82-85Maten vi spiser Blikk for helsefremmingVi får i oss ett tonn mat og drikke i løpet av - Folkehelse handler om hvordan vi legger tilåret. Matvanene til hverdags har mye å si for rette for at folk skal ha det bra, sier etatsjefhvordan vi føler oss og hvor friske vi er. Bjørg Helene Jenssen. Side 68-71 Side 86-89Virker det? Vil ta nasjonal posisjonGår det an å slå fast om folkehelsearbeidet Fylkesråd Ingelin Noresjø er ambisiøs ogvirker, om anstrengelsene har noe for seg? sikter mot en nasjonal posisjon for Nordland i folkehelsearbeidet. Side 72-77 Side 90-93Folkehelsealliansen26 regionale tungtvektere har alliert seg for 7å gjøre Nordland enda friskere. Det spennerfra NAV og Kreftforeningen til frilufts-rådene og Statens vegvesen. Side 78-81

FOREBYGG MER, REPARER MINDRE Vi har gått fra fattigdomssykdommer til overflodslidelser. Livsstilen har overtatt smittens plass som vår fremste helsetrussel, og mange tenker ikke på helsa før de blir syke. Samtidig vokser sosial ulikhet, og med den også ulikheter i helse. Det er utfordringer nok i folkehelsearbeidet anno 2017.8 Et freskt Nordland

9

På 1800-tallet ble Europa rammet av fortsatte sine kartlegginger, påviste syk- handler blant annet om å kartlegge syk-en rekke kolera-epidemier. Millioner av domssammenhenger og vant forståelse dom og helse i en befolkning, og hvilkemennesker døde av den hissige tarm- for at London behøvde et nytt vannfor- faktorer som påvirker helsetilstanden.infeksjonen. Ikke visste man hvordan synings- og kloakksystem. Allerede i 2004 bestemte Nordlandsykdommen oppstod, ikke hvordan den fylkeskommune seg for å få en samfunns-smittet. Men den spredde seg raskt og - Dette er et av de tidligste eksemplene medisiner med på folkehelselaget, oghadde et ekstremt hurtig sykdomsforløp. på systematisk innsats som førte til bedre hentet da Kjell Hjelle fra rådgiverstilling helse hos befolkningen. Og det er nett- hos fylkeslegen. Han hadde også bak segSoho, London, 1854: Her fattet legen opp det som er folkehelsearbeid, sier mange år som distriktslege/kommunelegeJohn Snow interesse for smittemønsteret folkehelserådgiver Kjell Hjelle. og helsesjef i Sørfold kommune.i den fryktede sykdommen. Han van-dret gatelangs, kartla systematisk hvor Hjelle er utdannet lege med spesialisering - Jeg har trivdes godt på alle arbeids-sykdommen rammet hardest, og fikk i samfunnsmedisin. Samfunnsmedisin plasser, men i fylkeskommunen er det enmistanke til én bestemt vannpost. Det var annen måte å jobbe på. Jeg kom fra enekstra mange som døde i området nær stilling hvor mye handlet om kontroll ogvannposten på Broad Street. John Snow tilsyn og å følge opp at lover og forskrif-skjønte ikke hva som var i veien med ter blir fulgt. I fylkeskommunen driver vivannet, men ble likevel overbevist om at med samfunnsutvikling. Seksjonen er endrikkevannet fra nettopp denne pumpen gjeng med engasjerte og kreative folk, ogvar smittebærer. vi får sjansen til å arbeide med ideer og utviklingsarbeid, sier Hjelle.Fram til da var den rådende oppfatningat smitte spredte seg gjennom miasme, Han brenner for å fremme forståelsen fordet vil si farlige dunster som steg opp fra forebygging og helsefremming framforforurensning og forråtnelse. Etter noen reparering.dagers argumentasjon klarte John Snow å Det finnes statistikker, rapporter og un-overbevise myndighetene om at vannpos- dersøkelser som belegger at forebyggingten var smittesprederen. Pumpens hånd- og helsefremming gir bedre helse, økttak ble fjernet, folk kunne ikke lenger livskvalitet og flere leveår for en billigerehente vann fra den smitteførende vann- penge.posten og epidemien fortok seg raskt. - Det er ikke vanskelig å dokumentere.John Snow ga seg ikke med dette. Han Like fullt er det et møysommelig arbeid10 Et freskt Nordland

å snu tilvante oppfatninger om at helse- preget 1800-tallet, parallelt med en kraf- Kjell Hjellearbeid er å reparere sykdom når den har tig befolkningsvekst. Vanlige smittsom-oppstått, sier han. me sykdommer var kolera, tyfus, lepra, 11 tuberkulose, ulike barnesykdommer ogJohn Snow og hans utrettelige jakt på ustanselige diareer. Verst var det i byene.smittekilden regnes som startskuddet Fra 1827 fikk vi offentlige leger over helefor den moderne epidemiologi – læren landet. Sunnhetsloven, som ble vedtatt iom befolkningshelse. Folkehelsearbeidet 1860, var en forløper til dagens lov omhar utviklet seg mye siden midten av folkehelse. Den regnes som framtidsrettet1800-tallet. for sin tid. Loven påla alle kommuner å opprette sunnhetskommisjoner og utar-Men først, noen definisjoner: beide lokale sunnhetsforskrifter.Med folkehelse mener vi befolkningenshelsetilstand og hvordan helsen fordeler På begynnelsen av 1900-tallet var norskseg i en befolkning. folkehelsearbeid i stor grad et opplys-Folkehelsearbeid handler om å skape nings- og hygieneprosjekt, drevet framgode oppvekstsvilkår for barn og unge, av frivillig innsats. Norske Kvinnersforebygge sykdom og skader, og utvikle Sanitetsforening ble opprettet i 1896. Føret samfunn som legger til rette for sunne århundreskiftet erklærte de krig motlevevaner, beskytter mot helsetrusler og tuberkulosen, som var datidens størstefremmer fellesskap, trygghet, inkludering folkesykdom og vanligste dødsårsak. Iog deltakelse. 1910 ble Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen (senere Nasjonal-Når rammene rundt våre liv endres, for- foreningen for folkehelsen) stiftet.andrer også sykdomsbildet seg. Foreningens hygieniske vandrelærere, somTidlig på 1800-tallet levde nordmenn også ble kalt reisesøstre, holdt foredrag ogflest under kummerlige kår, med fattig- hjemmebesøk for å øke kunnskapsnivåetdom, dårlig ernæring og trange, dårlige om hvordan sykdommer smittet.boliger. Infeksjonssykdommene florerte.På grunn av høy spedbarnsdødelighet var Sanitetskvinnene arbeidet også medforventet levealder i Norge bare litt over folkebad og helse for mor og barn. I 191440 år. Industrialisering og urbanisering ble den første kontrollstasjonen for mor Forebygg mer, reparer mindre

og barn åpnet. Først i 1970 fikk de gjen- Infeksjonssykdommer Psykisk helsenomslag for helsestasjon som en lovpå- Hjerteinfarkt Ruslagt, kommunal oppgave. Diabetes KolsLevealderen er et godt barometer for Slaghvordan det står til med folkehelsen. DemensLevealderen i Norge har økt jevnt siden Overvekt1846. Norske kvinner har nå en forventet Kreftlevealder på 84 år, norske menn 80 år(2015-tall). Et av de viktigste målene for 1900 1950 2000 2050folkehelsearbeidet er at Norge skal væreblant de tre landene i verden som har Illustrasjon av endringene i helseutfordringene 1950 - 2050høyest levealder. Men vi er ikke lenger påpallen. seg ut av livsstilssykdommer som hjerte- I tillegg til den prisen som betales over- Levealderen i Norge fortsetter å øke, og karsykdommer, diabetes, overvekt og helsebudsjettet, gjør disse sykdommenemen øker raskere i flere andre land. I kreft. innhogg i livskvaliteten til de somperioden etter 1960 har vi dalt på rankin- - Det er ikke bærekraftig å reparere seg rammes, og de tar leveår.gen, og sosiale forskjeller i levealder har ut av problemene, særlig ikke med denøkt. De som har høy utdannelse, posisjon forestående eldrebølgen. Vi kommer til Nordland fylkeskommune var tidlig uteog inntekt har lavest dødelighet, sier å få en stadig større gruppe eldre som med å tenke moderne folkehelsearbeid ogHjelle. har flere parallelle, kroniske lidelser, sier har bygd opp en bred og god kompetanse Hjelle. på feltet. Det viktigste folkehelsearbeidetTakket være bedre levekår og kosthold,sunnere og romsligere boliger og et helse-vesen med vaksiner og behandling å tilby,er det i dag de ikke-smittsomme sykdom-mene som er den store helseutfordringen.Alvorlige sykdommer som man tidligeredøde av, kan langt på vei repareres. Framtil 2002 hadde fylkeskommunene ansvarfor sykehusene. Det ga grundig innsyn ide svimlende kostnadene ved å reparere12 Et freskt Nordland

gjør fylkeskommunen gjennom andre. ming har vi fokus på hele befolkningen i helseforskjeller. Man sier at det er bedreKommunene er de fremste samarbeids- og hvilke faktorer som påvirker helse i å være rik og frisk enn fattig og sjuk, sierpartnerne, og fylkeskommunen har positiv retning, sier han. Kjell Hjelle med glimt i øyet, før hanforpliktende samarbeidsavtale med alle de skyndsomt utdyper mer seriøst:44 nordlandskommunene. Folkehelsemeldingen ”Mestring og - Å få flere gjennom utdanningsløpet er muligheter” kom i 2015. Her ble fysisk og viktig. Det gir kunnskap, mestringsevne”Freskt Nordland” er fylkeskommunens psykisk sykdom sidestilt. Arbeidet med og bedre økonomi. Du blir bedre i standvisjon. Målet er flere leveår med god helse å fremme en helsevennlig livsstil har fått til å gjøre de gode hverdagsvalgene.for alle og en bærekraftig samfunnsutvik- en mer positiv vinkling. Det er mer snakk Høyere utdannelse kan gi deg en friereling. om fellesskap, deltakelse, trivsel, livskva- stilling i arbeidslivet og en bedre livskva-- Det er naturligvis fremdeles viktig å ha litet og mestringsevne. Mer tommel opp, litet. I det hele tatt – utdannelse åpnergode og tilpassede helsetjenester. Men heller enn hevede pekefingre knyttet til muligheter. Samtidig må samfunnet leggegrunnlaget for helse legges først og fremst stillesitting og usunt kosthold. Kvaliteter til rette for at de gode, sunne valgeneutenfor helsetjenesten. Resultatene av det ved nærmiljøet betraktes som viktige for faller naturlig for flest mulig, sier han.vi gjør – eller unnlater å gjøre – i dag vil folkehelsen, og alle politikkområder skalikke vise seg før om tjue år. Folkehelsear- ta helsehensyn. - Hva er de største folkehelseutfordringe-beid handler om de lange linjer, og man ne du ser for årene framover?er nødt til å være tålmodig. Det er ikke - Mesteparten av helsen er det andre - Psykisk helse og økende sosiale ulikhe-alltid så lett å spore hva som har virket, faktorer enn helsetjenesten som står for. ter. Vi har et samfunn med mange sosialesier Hjelle. Nesten alle politiske beslutninger har goder, men med rask økonomisk vekst ser helsemessige implikasjoner. Man må ta vi at de rikere blir stadig rikere og at merFolkehelsearbeidet har i noen tiår hatt beslutninger som fremmer befolkningens og mer rikdom samles på færre hender.forebygging som fremste fokus. Det har helse og unngå de som virker i motsatt Mange peker på at sosial ulikhet i seg selvvært mye oppmerksomhet knyttet til retning, kommenterer Hjelle. er skadelig for folkehelsen. Vi må gjørerøykeslutt, økt fysisk aktivitet og sunne- noe med ulikhetene. Avgrensede tiltak,re kosthold, og dermed stort ansvar på - Så, etter 25 år med systematisk som for eksempel lokale markeringer avenkeltindividet. folkehelsearbeid: Hvordan står det til folkehelseuka, er kjempebra for å sette- Forebygging er viktig. Men vi legger nå med nordlendingen anno 2017? fokus på temaet. Men for å få varig effektstadig mer vekt på helsefremming. Tradi- - Egentlig ganske bra, men det kan bli må man arbeide målrettet, langsiktigsjonell forebyggingstenking har fokus på bedre. Vi ligger litt dårlig an på utdan- og ta store, overordnede grep, sier Kjellrisiko for enkeltindividet eller bestemte ning, en faktor som har mye å si for fol- Hjelle.grupper. Når vi snakker om helsefrem- kehelse. Sosial ulikhet avtegner seg også Forebygg mer, reparer mindre 13

OTTAWA-CHARTERET Ottawa-charteret ble vedtatt på den første internasjonale konfe- ransen om helsefremming i Ottawa, Canada, i 1986. Charteret understreker at helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsområder og med lokalmiljøet rundt oss: ”De grunnleggende vilkårene for befolkningens helse er fred, bolig, mat på bordet, inntekt, et stabilt økosystem, et bærekraftig miljø, sosial rettferdighet og likeverd”. Senere har flere internasjonale konferanser bekreftet denne forståelsen av folkehelsearbeidet. De fem hovedstolpene i charteret er: • Å bygge opp en sunn helsepolitikk • Å skape et støttende miljø • Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling • Å utvikle personlige ferdigheter • Å tilpasse helsetjenesten14 Et freskt Nordland

FOLKEHELSELOVENFolkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012. Med den fikk bådekommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter lovpålagtansvar for å fremme folkehelse.Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som holderbefolkningen så frisk som mulig.Den bygger på fem bærende prinsipper: • utjevne sosiale forskjeller • ”helse i alt vi gjør” • bærekraftig utvikling • føre var • medvirkningForebygg mer, reparer mindre 15

FYRTÅRNET MED CANADISK GLIMT I de fleste suksesshistorier peker noen personer seg ut som uunnværlige for det som har skjedd. Personer som aldri mister målet av syne, og som brenner mer enn man kan forvente. I Nordlands folkehelsehistorie er Roar Blom en sånn. Helst vil han ha canadiske tilstander her hjemme.16 Et freskt Nordland

17

Fra unge år i Rana har Roar Blom vært lurest å holde folk friske eller å reparere - Vi var i tottene på hverandre. Jeg leggeropptatt av å leve livet i harmoni med seg dem når de er blitt syke? Uansett hvem ikke skjul på det. I et opphetet ordskifteselv og naturen. Nesten hele yrkeslivet har du spør, er folk enige om at forebygging smalt hun i meg at hvis jeg var så misfor-han arbeidet for et friskere Nordland. og helsefremming er det smarteste. Men nøyd, så kunne hun ikke forstå hvorfor se på den politiske debatten, medias opp- jeg ikke dro min kos. Jo, kanskje jeg gjør- Første gang jeg gikk inn døra hos merksomhet og ikke minst ressursbruken. det! svarte Blom.fylkeskommunen var sommeren 1980. Alt rettes mot behandling og pleie. Norge Tanken om et års pause var sådd. Sam-Den gang direkte fra hovedfag i økologi i er ikke lenger noen lysende stjerne på tidig erkjente han at Nordland trengte åBergen. Jeg hadde bodd noen måneder på folkehelsehimmelen. Forskere verden over lære av andre for å få sving på folkehelse-Saltfjellet og skrevet et hefte om natur- er enige om at det største helsepotensialet arbeidet.verdiene i området. Nå ble jeg tilbudt et ligger i det helsefremmende og forebyg-engasjement for å arbeide med verneplan gende arbeidet. En indikator på at vårt - Canada var kommet særdeles langt påfor Saltfjellet/Svartisen. Jeg kunne ikke helsefokus kanskje ikke er det beste, er feltet. Vaa hjalp meg å få permisjon medfatte at det gikk an å være så heldig å få det faktum at vi sakker akterut på statis- lønn. Jeg ble invitert som gjestestudentbetalt for å gjøre noe så spennende. tikken som viser nasjoners levealder. Det ved University of British Columbia fraSenere ble jeg værende, sier han. skjer selv med et av verdens aller beste 2004 til 2005, og fikk et fantastisk lære- behandlingstilbud, sier han med etter- rikt og inspirerende år, sier han.Roar Blom er en anerkjent nestor og en trykk.viktig årsak til at mange ser mot Nord- Å studere canadisk folkehelsearbeid bleland når det gjelder folkehelse. Han har Han har arbeidet med folkehelse under skjellsettende for både Roar Blom selv ogsittet åtte år i det nasjonale rådet for skiftende politiske regimer og med ulike for folkehelsetenkingen i Nordland.fysisk aktivitet og hatt et år på WHOs sjefer. Aaslaug Vaa var fylkeskultursjef daEuropakontor i København, med fysisk folkehelsefeltet begynte å spire, den gang - Canada er verdensledende på dette.aktivitet som arbeidsfelt. under merkelappen fysisk aktivitet og Provinsministeren gikk til valg på at naturopplevelser, senere endret til fysisk British Columbia skulle bli den sunnesteHan lurer på hva som egentlig er hoved- aktivitet og folkehelse. Hennes lederstil provinsen i Nord-Amerika. Forebyggingmålet i norsk helsepolitikk. var omstridt, men visjonær som hun var, er like høyt prioritert som behandling, ble hun også en viktig støttespiller i eta- og man arbeider mot klare mål for økt- Det er ikke definert. Jeg har i hvert fall bleringen av et nytt fagfelt. Det ble også aktivitet, mindre røyking og sunnereikke funnet det. Men om vi summerer hun som indirekte pushet Roar Blom til kosthold. For ikke å snakke om sosialinntrykkene ser det ut til å være: å reise til Canada for å studere folkehel- utjevning, deltakelse og medvirkning.Å behandle flest mulig pasienter fortest searbeid. Kommunenes anlegg kan brukes gratis avmulig for en billigst mulig penge. Er det alle under ei bestemt familieinntekt.18 Et freskt Nordland

Dette regnes ikke som kommunale ut- de utnevnt egen folkehelseminister. Iselin - Å lykkes i å bygge denne bredegifter. Tvert imot; det er en investering i Marstrander, som var vår avdelingsleder kompetansen, med så mange fantastiskbedre folkehelse og bedre samfunnsøko- på det tidspunktet, hadde stor kapasitet flinke medarbeidere, er kanskje minnomi, sier Blom ivrig, og trekker parallel- og brant for området. Da var vi på høyden største suksess i det fylkeskommunalelen til den omstridte ordningen med av vårt liv som eget politikkområde. Etter folkehelsearbeidet.gratis årskort til Nordlandsbadet for at Marstrander sluttet, ble jeg selv kon-familier som mottar sosialhjelp. stituert inn i stillingen. Så kom prosessen Folkehelsearbeid burde etter hans mening med omorganisering, der folkehelse og være politikerjobb nr. 1.- Både NAV og Fremskrittspartiet i Bodø kultur igjen skulle slås sammen, på trosskunne trengt en studietur, kommenterer av at dette var to avdelinger som fungerte - Vi greier aldri å reparere oss til godhan. utmerket hver for seg. Vi slåss for å bestå folkehelse. Samtidig kan vi ikke legge alt som egen avdeling, men tapte. Jeg var selv ansvaret på enkeltmennesket. Det er sam-Han mener alle kommuneplanleggere sterkt uenig i den politiske vurderingen funnets oppgave å skape helsefremmendeburde hatt et år i Vancouver. som ble lagt til grunn. At det aldri ble omgivelser. Å velge sunt må bli naturlig, gitt noe godt svar på hovedspørsmålet enkelt og attraktivt, sier Roar Blom.- Der er de beste arealene tatt vare på til ”hvorfor?”, skuffet meg mest. Det var enallmennheten, som badestrender, syk- nedtur, medgir han. Alt står og faller på å få beveget politiker-kelveier og parker. Det var ubeskrivelig ne til en ny måte å tenke på.å komme dit og oppleve det. Det er ikke Etter omorganisering i 2015 gikk Roarslike verdier våre planleggere arbeider ut Blom på nytt i tenkeboksen. - Vi har dokumentasjonen. Vi vet hvafra, sier han. som skal til. Likevel ligger hovedfokus - Jeg var skuffet. Det var en degradering på reparasjon og ikke helsefremming. ViDet var i Geir-Ketil Hansens tid som i synlighet og innflytelse å gå fra å være tar ikke tak i de faktorene som skaperfylkesråd for kultur og miljø at Nordland egen avdeling til å være en seksjon i uhelse. Man betrakter kostnadene vedfylkeskommune inntok førersetet i norsk avdeling for kultur, miljø og folkehelse. folkehelsearbeid som en utgift, ikke somfolkehelsearbeid. 2010 til 2015 framstår Jeg måtte enten akseptere vedtaket eller en investering.som gullårene, med folkehelse som egen gi meg. Jeg valgte å legge skuffelsen tilavdeling med egen etatsjef. side. Det var altfor mange utfordringer Folkehelsearbeid er et evighetsarbeid. og for mye ugjort, og folkehelse har tross At det i tillegg skal gjennomsyre ”alt”,- Med sete i ledergruppa styrket vi vår alt bestått som en kompetent og kraftfull kan overvelde noen hver. Roar Blom erposisjon både innad og utad. Mye av in- seksjon, sier han. opptatt av å bryte det ned i begripeligespirasjonen kom fra Canada, der provin- porsjoner.sen British Columbia få år tidligere had- Etter en liten pause legger han til: - La oss si at en kommune investerer Fyrtårnet med canadisk glimt 19

50.000 kroner på å aktivisere 50 eldre gir et helt annet trykk mot befolkningen.innbyggere. Hvis én av disse får utsatt sitt Det er folket først, dernest sterke orga-behov for sykehjemsplass med 18 dager – niserte særgrupper. Hos oss har det langtatten dager! - er hele investeringen spart på vei vært motsatt. Vi har over flere tiårinn! Dette burde enhver rådmann få som brukt milliarder på OL-anlegg og spesia-vedlegg til sin stillingsinstruks, insisterer liserte konkurranseanlegg. Så har vi glemthan. eller lukket øynene for den store helse- gevinsten som ligger i å få folket i beve-At staten ikke gjør mer for å løfte gelse gjennom sykling til jobb og skole,kommunene i utviklingsarbeidet, er turgåing i nærmiljøet og andre former forvanskelig for Roar Blom å forstå. lavterskelaktivitet.- Med samhandlingsreformen fikk kom- Jo, vi er blitt en fremragende toppidretts-munene 5,6 milliarder kroner for å følge nasjon. Samtidig ligger vi på bunnenopp det økte pasientansvaret. De fikk ikke i Europa hva daglig fysisk aktivitet iei krone for å følge opp økt ansvar for befolkningen angår. Og det som verrehelsefremmende og forebyggende arbeid er: Dette har vært med på å øke sosialesom følger av folkehelseloven, påpeker forskjeller og med det også de sosiale hel-han. seforskjeller.Nordland fylkeskommune bruker over Men vi kan ikke gjøre annet enn åhalvparten av sine folkehelsemidler inn legge stein på stein. Jeg tror vi har klart åmot kommunene, for å utvikle folkehelse- bevege den politiske forståelsen av hvorarbeidet der folk bor. utfordringene og potensialet ligger. Fol- kehelseloven var et viktig steg. Nå pågår- I mangel av statlig støtte til kommune- arbeidet med å lage en regional plan forne har dette vært en riktig prioritering, folkehelse, som skal løfte arbeidet ut isier han. hele regionen, ikke bare fylkeskommunen. Vi er på sporet, sier han stødig.- Kommer Nordland noensinne til å ligne Roar Blom har passert 65. Helsa og lys-på British Columbia? ten får avgjøre hvor lenge han står i jobb. Han tar et halvår i slengen, og har mye- Det er i så fall langt fram. Det grepetsom er festet i denne canadiske provinsen20 Et freskt Nordland

han har lyst til å gjøre, også som privat- Sulisfjellene. Da folk hørte hva vi kvadratmeterne inne vi har betalt for. Detperson. Enkelt friluftsliv og naturopple- hadde betalt for furtebua, var det noen er alle kvadratkilometerne utenfor.” Ogvelser står høyt. som ropte over seg. Så mye, for så lite? det har han jo rett i.- Sammen med min gode kamerat TrondLoge kjøpte jeg ei lita tømmerkoie i Trond er replikksterk. ”Det er ikke de ti Roar Blom holder Canada opp som et foregangsland i helsefremming. Der er de beste arealene tatt vare på til allmennheten,som badestrender, sykkelveier og parker. Her fra Vancouver i British Columbia. (Foto: Roar Blom) Fyrtårnet med canadisk glimt 21

REISENDE I FOLKEHELSE Kommunene sitter med nøkkelen til vellykket folkehelsesatsing. Vi ble med folkehelserådgiver Geir Lærum på nettverksmøte med fire Helgelands- kommuner.22 Et freskt Nordland

23

Det er en kald og fin onsdagsmorgen i vendereis til Bodø, med en god historie i - Livet leves i nærmiljøene og lokalsam-februar. En 35 minutters flytur har brakt bagasjen. funnene. Uten kommunene på lag kunnefolkehelsebyråkraten fra Bodø til Nordland aldri ha lykkes med folkehel-Sandnessjøen. Geir Lærum har jobbet Tilbake til saken: De fire kommunene sesatsingen, understreker Lærum.med folkehelse siden 1995. Først hos han møter i dag var de første som organi-fylkeslegen, og fra 1998 i Nordland fyl- serte seg i nettverk. De møtes seks ganger Sørfylket er Geir Lærums område. Roarkeskommune. Geir Lærum har besøkt i året og støtter seg også til hverandre Blom reiser i nordfylket og Kjell Hjelle ialle de 44 kommunene i fylket, og har sin mellom møtene. Med årene har de andre midtfylket.andel av dager på farten. På programmet kommunene i fylket dannet tilsvarendei dag står møte med folkehelsekoordina- nettverk, men ikke alle er like aktive. - Jeg tror vi er på rett vei. Det sies myetorene i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og pent om Nordland og folkehelse, og nårDønna (forkortet HALD). - Det fine med disse nettverkene er at de vi ser oss tilbake behøver vi ikke skamme gir flere perspektiver på det man jobber oss, sier Geir Lærum.- Det er bestandig morsomt å komme til med. HALD har vært eksemplariske i sinHelgeland. I denne regionen er det ”go!”, bruk av den felles arenaen. For oss i fyl- Fylkeskommunen har etter hvert slåttog HALD er et kraftfullt nettverk. De keskommunen er det tidsbesparende og sammen nesten alle tilskuddsordningenehar utviklet en kjemi og en samarbeids- mye mer dynamisk å treffe nettverk fram- for folkehelse og lagt dem i kommune-form som du aldri kan oppnå med et for enkeltkommuner, sier Lærum. potten. Dermed følger det penger medfylkeskommunalt nettverk, sier Lærum. avtalene, noe som er en god gulrot og Det er bred enighet om at samarbeid med for mange kommuner en helt nødvendigDigresjon: Det var for øvrig hit til Sand- kommunene er en av de viktigste forut- forutsetning. Nfk stiller visse krav. For detnessjøen den samme rådgiveren kom for setningene for å lykkes i helsefremmende første: Alle kommuner må ha en folke-noen år siden for å feire frisklivssentralens og forebyggende arbeid. I flere runder helsekoordinator i minst 20 prosent stil-tiårsjubileum. Han sjekket inn på Clari- har fylkeskommunen inngått gjensidig ling. Dette utløser et tilskudd på 100.000on Hotell og ville forsikre seg om at alt forpliktende avtaler med kommunene kroner.var klart til morgendagens festmiddag. om hvordan det skal satses på folkehel-Resepsjonisten kastet et raskt blikk på se. Samtlige nordlandskommuner har - Lønnspotten er definitivt avgjørende.dataskjermen, deretter et vilt blikk i ret- undertegnet slik samarbeidsavtale, som Uten den frykter jeg at koordinatorstil-ning Geir Lærum, og utbrøt: ”Enten så er betegnes som selve bærebjelken i folke- lingene blir salderingspost, sier Hegedu en måned for tidlig ute, eller så får jeg helsearbeidet. Mot utgangen av 2017 skal Ansnes Igeland, som er folkehelse- oghjerteinfarkt!” Folkehelseveteranen hadde fjerde generasjon samarbeidsavtaler være kulturkoordinator i Leirfjord kommune.blingset i kalenderen. Det var bare å gjøre klar. Alle kommunene har sagt at de vil videreføre samarbeidet. Del to av avtalen definerer hva kommu-24 Et freskt Nordland

nen skal oppnå. To av målene er obliga- folkehelsesammenheng, grep som vi ikke tiltak. Dilemmaet er at det er tiltakenetoriske. Alle må utarbeide et kunnskaps- får tid til å prioritere, reflekterer Ingunn som gjør oss synlige. Vi trenger det også,grunnlag for folkehelsearbeidet, og alle Stemland, folkehelsekoordinator i Alsta- sier hun.må arbeide med helsefremmende skole haug, for tiden i fødselspermisjon.og barnehage. Utover det kan kommunen Geir Lærum oppfordrer koordinatorenedefinere egne mål. Noen prioriterer for Hege Ansnes Igeland er enig. til å dokumentere hvor mye aktivitet someksempel rusforebygging, mens andre genereres ut fra små beløp.arbeider med bo- og nærmiljø. - Vi har mye strategisk arbeid å gjøre, men må skynde oss å bruke pengene på - Fylkeskommunen er opptatt av å viseHege Ansnes Igeland tror ikke det lov-pålagte kunnskapsgrunnlaget ville blittprioritert om ikke fylkeskommunen gaklare føringer.- Jeg tipper at maksimalt en tredel avkommunene ville ha utarbeidet kunn-skapsgrunnlaget hadde det ikke vært forsamarbeidsavtalene og fylkeskommunensrolle, sier hun.Fylkeskommunen fordeler også pengertil tiltak. Summene er små og går underkjælenavnet ”fjottpenger”.- Fjottpengene er viktigere enn manskulle tro. Vi har fått til mye i samarbeidmed lag og foreninger, uten at det harkostet så mye. Frivilligheten legger nedstor innsats, og blir kjempeglade om defår 10.000 kroner til en gapahuk. Menkanskje går for mye av oppmerksomhetenpå de små tiltakene, mens det er strate-giske grep som ville monnet mye mer i Reisende i folkehelse 25

Folkehelsekoordinatorer i HALD-nettverket møter fylkeskommunen. Fra venstre Anne Kathrine Gårdvik (Alstahaug), Christine Dahl (Dønna), Geir Lærum (Nfk), Karina Kilvær (Herøy), Mari Haave Dvergsdal (Herøy), Hege Ansnes Igeland (Leirfjord) og Ingunn Stemland (Alstahaug) med vesle Johan.26 Et freskt Nordland

nytten av småpenger. Frivillige kan få bidra med overfor ildsjelmiljøer. - Ofte er det de samme personene duutrolig mye aktivitet og verdiskaping ut Oppmerksomhet, tid og kontorplass kan møter i flere roller. Ulempen med å væreav 5.000 kroner. Det er vanlig å snakke være andre måter å gi et prosjekt startgass få er at det ikke er så mange å spille på.om både fire- og femgangen. Dette bør vi på, sier Lærum. Man sliter ut folk, sier Karina Kilvær,fortelle rådmannen og økonomisjefen. I folkehelsekoordinator og helsesøster itillegg kommer den verdien som ligger i å HALD-nettverket er opptatt av roller og Herøy.få innbyggere til å velge aktørrollen fram- relasjoner.for bare å være tilskuer. At folk gjør noe Hun legger til at folkehelse er mer sen-av egen fri vilje har en verdi; man blir litt - Folkehelse har lett for å bli oppfattet tralt i planarbeidet nå enn for noen årmer glad av å si ja. Jo flere som engasjerer som en sak for helse, men er jo noe alle siden.seg i et lokalsamfunn, jo bedre fungerer skal jobbe med. Det er viktig å bruke tiddemokratiet. At det skjer noe som er syn- på å få gode relasjoner til alle etatsjefene, - Vi merker en bedring, med økt folke-lig for omverdenen gir en reklameeffekt sier Anne Kathrine Gårdvik, som vikarie- helsefokus. Men det har tatt tid, sier hun.og bidrar til at vi kommer oss videre. Det rer som folkehelsekoordinator i Alstahaugmå være mulig å avsette en promille i et kommune. - Hvordan klarer dere å bevare entusias-kommunebudsjett til å gjødsle grasrota, men når dere vet at folk har kunnskapen,kommenterer han. Hun får støtte fra alle rundt bordet, også men likevel fortsetter å gjøre dårlige valg? folkehelserådgiveren.Han tror økt lokalt engasjement blir vik- Koordinatorene veksler blikk. Mari Haa-tig for neste generasjon samarbeidsavtaler. - Det er ikke ubetinget morsomt å kom- ve Dvergsdal summer seg og svarer: me fra folkehelse og prøve å få til en sam-- Nedenfra-og-opp-perspektivet er tale med samferdsel eller næring. Det er - Det gjelder å feire de bittesmå seirene,uovertruffent for å skape samfunnsut- hardt arbeid, medgir han, og røper at han applaudere de små gode valgene. Endringvikling, og det bør mobiliseres til enga- gjerne sender kollega Roar Blom på slike tar tid. Vi jobber mye for lite. Folk vilsjement på tvers av aldersgrupper. Jeg oppgaver. helst ha det så lettvint, sier hun.tror mange ser verdien av å bruke sin tidtil samfunnsutvikling, og ”fjottpengene” - Han kjenner alle nøkkelpersoner og Geir Lærum iler til med sitt favorittsitatgjør det attraktivt for folk å engasjere seg. snakker alles språk, sier Lærum. av Piet Hein:Større trøkk nedenfra og samarbeid medildsjeler vil gjøre jobben som folkehelse- I de minste kommunene opplever folke- Jeg tror, at den erkendelse er sandkoordinator mer spennende. For øvrig er helsekoordinatorene at det er kort vei til og rummer al den visdom, vi behøver:ikke penger det eneste en kommune kan mange med beslutningsmyndighet, både i kommuneledelsen, frivilligheten og næ- Det er utroligt, hvad man ikke kan, ringslivet. når man af ærlig vilje ikke prøver. Reisende i folkehelse 27

28 Et freskt Nordland

EN GOD BARNDOMVARER HELE LIVETMedvirkning, mestring, mat og mosjon. Grunnlaget for en god helse legges tidlig, og barnehage og skole ersamfunnets viktigste verktøy for å arbeide med det. Nordland har laget kriterier for å sikre helsefremmendehverdag i barnehager og skoler. Kriteriene kan bli modell for nasjonale retningslinjer. 29

15. mars 2017 hadde hele 30 nordlands- hygiene, og håndhever 48-timersregelen For å ta vare på de voksnes helse harbarnehager gjort seg fortjent til å bli kalt etter omgangssyke veldig strengt. Det har barnehagen blant annet adoptert”helsefremmende barnehage”. Da det gitt resultater. Sykefraværet blant ungene trondheimsprosjektet ”La mæ få klar detførste skiltet skulle opp på veggen, var ble merkbart lavere. Barnehagen tok også sjøl!”. Det handler om å legge til rette forReipå barnehage i Meløy valgt som arena et dypdykk i temaet psykisk helse, sier at barna utfører flest mulig oppgaver selv.for skikkelig fest. hun. - Det tar litt mer tid, men ungene vokserDet er en travel onsdag for både store og Skiltet som helsefremmende barnehager får på veggen. på mestring og blir mer selvhjulpne. Ismå. De venter gjester, og de 14 eldste tillegg er det med på å holde de voksneungene er aktivt vertskap. Gjestene kom- Fest og feiring dreies i en sunnere retning. friskere. Vi er en helsefremmende barne-mer fra både Folkehelseinstituttet, Folke- - Det er ikke maten som avgjør om det hage for alle fra 0 til 67 år, og har jobbethelsealliansen, Salten friluftsråd og Nord- er fest, så vi har droppet kake på bursda- med kriteriene som Idébanken har lagetland fylkeskommune. Ja, og så ordfører gene. Det viktigste er at bursdagsbarnet for helsefremmende arbeidsplasser.Sigurd Stormo, med ordførerkjede på. kjenner på den ekstra oppmerksomheten, sier hun. Vi legger vekt på arbeidsglede og- Følg med i vinduet, nå er det like før de mestring, sånn at alle får brukt seg selv påkommer! minner Trine Waag Strømsvik det de er gode på. Vi vil at alle skalde spente fem- og seksåringene på. kjenne på høydepunkter i arbeidsdagen, der man tenker ”yess - det her vil jegFellesrommet er pyntet til feiring. Det gjøre i morra også!”, sier den engasjertelukter hjemmelaget kjøttsuppe, og til styreren.dessert venter bugnende, fargerike frukt-fat. Strømsvik har vært styrer her siden Barnehagen holder til i delvis nytt bygg.1995, og er stolt av at nettopp Reipå blevalgt til markeringssted for helsefrem- - Vi har blant annet støydempendemende barnehage. flater i tak, gulv og bordplater. Det gir et mye bedre arbeidsmiljø, sier Trine Waag- Vi har hatt helsefremmende fokus i 20 Strømsvik, mens hun viser gjestene rundtår, særlig med tanke på kosthold og turer. i barnehagen.Da kriteriene for helsefremmende barne-hage kom, var det noen områder vi måtte For å bli godkjent som helsefremmendeskjerpe oss på: Hygiene og psykisk helse. barnehage må følgende kriterier innfris:Vi tok grep på både håndhygiene og mat-30 Et freskt Nordland

• Helsefremmende arbeid forankres i ferdige på videregående. Skolen treffer • Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet barnehagens planer og evalueres jevnlig. alle, uavhengig av hjemmesituasjon. Det følges. gir en fantastisk mulighet til å påvirke• Barnehagen skaper et inkluderende, godt levevaner og ruste elevene for livet. Selv • Skolen er tobakks- og rusfri. psykososialt miljø som forebygger om skolen først og fremst skal drive un- mobbing og krenkelser. dervisning, merker vi at nesten alle lærere • Skolen har en tilfredsstillende tverrfaglig og skoleledere er positive til å prioritere skolehelsetjeneste. Gratis lavterskeltilbud• Alle barna er fysisk aktive i minst 90 helsefremming, sier folkehelserådgiver tilgjengelig på skolen, med mulighet for minutter hver dag. Bjørn-Are Melvik. drop in.• Barnehagen følger nasjonale retningslinjer Det er de livslange vanene som har mest • Skolen har gode rutiner for samarbeid med for mat og måltider. å si for helsa. og medvirkning fra elever og foresatte. Klasseråd, elevråd og FAU brukes aktivt.• Barnehagen er tobakksfri. - Foreldrene har det største ansvaret, men skolen kan være ”en klar voksen” som sier • Skolen gir opplæring i levevaner og arbeids-• Barnehagen har fokus på god hygiene. fra om hva de forventer. At elevene er måter som fremmer helse. uthvilte og at de har spist frokost før de• Barna får lære om sunne levevaner. kommer, for eksempel. Det er forutset- • Skolen samarbeider med andre instanser ninger for å kunne lære, sier Melvik. etter behov.• Barnas fysiske og psykiske helse er tema i samarbeidet med foreldrene, og tverrfaglig Han opplever at skolene setter pris på • Skolen arbeider systematisk med sikkerhets- samarbeid etableres etter behov. kriteriene for helsefremmende skole, som fremmende og ulykkesforebyggende arbeid. rommer disse punktene:• Barna får medvirke. - Dette blir en sjekkliste å støtte seg til. • Helsefremmende arbeid forankres i skolens Noen av kriteriene er helt konkrete og• Barnehagen arbeider systematisk med planer og evalueres jevnlig. bokstavelige, andre går på tenkning og sikkerhet og ulykkesforebygging. samarbeid, mens noen handler om for- • Skolen arbeider systematisk for å fremme ankring. De gir skolen en rettesnor for åNoen uker senere er vi på vei til Lovund psykisk helse og godt psykososialt miljø. Ak- vurdere hva de allerede er gode på, og hvasammen med arbeidsgruppa for helse- tiv forebygging av mobbing og krenkelser. de bør arbeide mer med, sier han.fremmende skole. I dag skal de besøkeLovund skole, og blant annet snakke • Alle elever er fysisk aktive minst 60 minut- Fylkeskommunen har i mange år arbeidetmed lærerne om hvordan de kan sikre 60 ter hver dag (for videregående skole minst for å få på plass slike kriterier. Ambisjo-minutters fysisk aktivitet for elevene hver 30 minutter). nen var å bidra til et nasjonalt kriteriesettdag. for både barnehager og skoler. Da det gikk for sakte å få departementer og- Barna tilbringer 30.000 timer på skolenfra de starter i første klasse til de er En god barndom varer hele livet 31

Elevene på Lovund lot seg lett engasjere i fysisk lek av Bjørn-Are Melvik (t.v.) under folkehelsebesøk på øya.32 Et freskt Nordland

direktorater på glid, tok Nordland saken i mende oppvekst, og vi får det nødvendige - Lek og bevegelse med jevnaldrendeegne hender og laget sine egne. mandatet, sier Melvik. trener både kroppen og de sosiale ferdig-Drømmen er at Nordlands arbeid kan bli hetene. Mange utfordringer i livet startertoneangivende for nasjonale kriterier. Fylkeskommunen har penger og kompe- med mangel på fysisk aktivitet. Å være tanse å tilby. fysisk aktiv er viktig for normal vekst ogDet er Polarsirkelen friluftsråd som leder utvikling og for å holde seg frisk, ikkesamarbeidsprosjektet for helsefremmende - De skolene som ikke oppfyller kriteri- bare kroppslig. Det forebygger psykososi-skoler. Prosjektet har fått en næringsaktør ene får tilbud om kurs, foredrag, prosess- ale helseproblemer. Å bruke kroppen ute imed på laget: Gjensidigestiftelsen. ledelse eller annet som kan hjelpe dem grønne omgivelser kan redusere spennin- å nå målene. Dette tilpasses hva som er ger og føre til at elevene går mindre løs- Et tilskudd fra dem ble brekkstangen utfordringen på den enkelte skole. Mange på hverandre, sier Knut Berntsen, før hanfor at vi kom i gang med oppstarts- ønsker for eksempel tips til fysisk aktivi- sender gjengen ut på en ny runde.møtene. De gjør det mulig å innarbeide tet på nye måter, sier han.kriteriene i de 204 grunnskolene i fylket. - Bøy deg ned og ta i bakken like mangeStiftelsen gir 1,4 millioner kroner i 2017, Vi har kommet fram til Lovund skole. ganger som du får prikker på terningen!mot at fylkeskommunen blar opp med Maisolen skinner på det fargerike bygget hoier han.tilsvarende beløp. Dette året gjennomfø- oppunder Lundeura. Etter å ha sittet len-rer vi kommunebesøk på Helgeland. Vi ge i ro i bil og på ferje trenger Folkehelse- En, to, tre, fire!håper å ha Gjensidigestiftelsen på laget i alliansens arbeidsgruppe å leke litt. Knutflere år, slik at vi får gjennomført tilsva- Berntsen, leder i Polarsirkelen friluftsrådrende i hele fylket, sier Melvik. og leder for prosjekt Helsefremmende skole, åpner sportsbagen, deler inn i lagSamtlige 44 kommuner i Nordland har og forklarer reglene. Et par skumplast-signert samarbeidsavtale med fylkeskom- terninger, noen billedkort og annet småt-munen. Her forplikter kommunen seg til teri viser seg å være som skapt for å tenneå arbeide med helsefremmende skole og både konkurranseinstinkt og lekelyst hosbarnehage. Lovund-elevene og hos arbeidsgruppa.- Skolen er i skvis mellom mange mål og - Det gjelder å gjøre det enkelt, og brukekrav. Det er mange som ønsker seg inn omgivelsene, kommenterer Berntsen, føri skolen med ulike budskap. Gjennom han sender lagene ut på uhøytidelig po-samarbeidsavtalen bekrefter kommunene engjakt. Deltakerne får fort opp pulsen.at de ser betydningen av en helsefrem- En god barndom varer hele livet 33

FLAKSTAD En plutselig og kjærkommen sommervarme omslutter oss. Men det er ikke grunnen til at fem voksne og tre barn gjør seg klar til å bade på Rambergstranda allerede klokken 07:30. De gjør det fordi det er folkehelseuke. Hver dag denne uka starter med felles morgenbad, uten værforbehold. Det er helse i hver saltvannsdråpe – og i fellesskapet.34 Et freskt Nordland

D I FARTA 35

Marit Friis Eliassen er uoffisiell bade- Ella Sofie Storeide i full gang med å samle knusk til bålet på friluftsskolen.mester. Det er hun i kraft av en badeiverlangt over gjennomsnittet. Et freskt Nordland- Ikke spør henne hvor ofte hun bader.Spør heller hvor mange dager hun stårover! ler Siv Nygård, idet hun gjenkjennerMarit som passerer rådhuset på vei nedmot den smellvakre sandstranden midt iRamberg sentrum.- Hvor ofte dropper du morgen-havsba-det, Marit?- Kun når jeg er bortreist. Jeg morgen-bader mer enn 300 dager i året. Til ogmed på julaften. Jeg ante ikke at helårs-bad var så midt i blinken for meg, før jegdeltok på ”Flakstad i farta” første gangende arrangerte morgenbad. Det var deiligoppfriskende, og jeg bare fortsatte. Detresulterte også i at vi dannet Ramberg ogomegn damebadelag. Ingen stor gruppe,vi er fem stykker, og treffes til morgenbadklokka sju så ofte vi kan. Er været bra,har vi med oss kaffe, eller vi tar kanskjeen gjestegårdsfrokost på restauranten likeved. Nå i folkehelseuka tilpasser vi ossprogrammet, så da blir det bad en halvtime seinere, sier hun.Rambergstranda er ikonisk. Har du opp-levd den én gang, glemmer du det aldri.36

- Uansett hvor i verden vi reiser, får vi siden oppstarten i 2013. hatt yoga, tango, salsa og kajakk. Småikke sånne forhold som dette. Turkist drypp av aktiviteter. Men det som fengervann og kritthvit sand. Er det ikke nyde- Idéen ble sådd i fylkestinget, og folke- mest, er det helt enkle. Korte, greie turerlig? spør Marit, som selv er oppvokst her helseseksjonen tok opp tråden. Ettersom hvor hele familien kan delta. Folkehel-ved havet. folkehelse er et vidt begrep, er det nesten seuka avsluttes alltid med ordførerens tur, ingen grenser for hva folkehelseuka kan som også er en enkel tur som legges frittHun legger merke til at stranda brukes inneholde. opp. Man kan komme seint eller gå tidlig.mer og mer. Vi raster ved et fiskevann, og folk under- - Det skjer mye godt og positivt folkehel- holder seg med ulike aktiviteter, sier hun.- Lokalbefolkningen har for så vidt alltid searbeid i Nordland året rundt, og dennebrukt stranda, men ikke i den utstrekning uka er en ekstra markering og synliggjø- Windstad kom til Flakstad for 27 årsom de gjør nå. Jeg tror turistene hjelper ring av det. Den enkelte kommune mar- siden.oss å se alt det fine vi har. Dessuten ble kerer uka etter hvilke tilbud som finnes - Den gang var det ikke mange som gikkdet tilrettelagt adkomst til stranda for fra før, og hvilke ressurser man har til i fjellet. Det har forandret seg veldig. Del-noen år siden, så nå er den mye mer rådighet, sier Solvang. takelsen i ”Ti på topp” øker hvert enestetilgjengelig for alle, sier hun. år, sier hun. Markeringene kan være alt fra frilufts- ogGuri Skoglund Windstad er fysioterapeut kulturaktiviteter via måltider til foredrag Flakstad kommune veksler på om folke-og folkehelsekoordinator i Flakstad kom- og utstillinger knyttet til temaet folkehel- helseuka arrangeres høst eller forsommer.mune. Sammen med helsesøster Gunn se. I 2017 ble den arrangert fra mandag 5. tilNygård har hun gjort mesteparten av lørdag 10. juni.arbeidet med å sette sammen program- 2017 er femte året med ”Flakstad i farta”.met for ”Flakstad i farta”. Arrangemen- For hver aktivitet man deltar på, får man - Noe av det viktigste er å få med skolen,tene foregår i alle deler av kommunen, og et merke i aktivitetskortet sitt, og kan så vi innretter oss etter dem. Gjennomfor praktisk gjennomføring er kommunen være med i trekning om premier på folke- skolen når vi alle ungene. De er fremti-avhengig av frivillig innsats. helseukas siste tur. den, og det er viktig at de får smaken på det å være aktive utendørs sammen med- Alle jeg spør, sier ja så fremt de har - Å få stempel i kortet er særlig motive- andre. Vi har ikke så mange tilbud heranledning, er Windstads erfaring. rende for barn. Vi varierer aktivitetene ute, men flott og allsidig natur – det har så godt vi kan. Det er viktig at folk får vi! sier hun.Rådgiver Tove Solvang i Nordland fyl- muligheten til å prøve noe nytt, sånn somkeskommune sier at folkehelseuka har Marit forteller om sitt første møte med Folkehelse er ikke bare makspuls og deblitt en fast tradisjon i mange kommuner havsbad utenfor sesongen. Vi har også høyeste toppene. Flakstad i farta 37

- Jeg er bekymret for noen av ungdom- Snart lukter det både bål, kaffe og stekte - Det gode med bygda er at vi tar vare påmene, som er i fryktelig dårlig form. pølser på bergene ved Ramberg skoles hverandre. Vi er søkkandes sosiale, og detHelsemessig ligger den største gevinsten naust. skjer mye både innen både kultur ogi å komme fra ikke-aktiv til litt aktiv. Vi Mamma Inger Lie har tatt med seg dø- fotball, sier hun.håper ”Flakstad i farta” kan få noen flere trene Ella Sofie og Ida. De finner frampå glid i så måte, men har ikke noe tall- pølser fra sekken. Hun fryser ikke etter det friske morgen-materiale som kan dokumentere at vi lyk- - Dette blir dagens middag, sier hun. badet. En tett og god boblekåpe som nårkes. Men det handler også om fellesskap, helt ned på leggen sørger for det. Likeveltilhørighet og det å gjøre noe sammen Inger Lie synes ”Flakstad i farta” er artig. står hun bare og tripper og vil gå. Hunmed andre. Derfor ønsker vi at også de - Vi er glad i å være ute hele året, men i har en butikk å åpne, og trasker opp de fåsom er ivrige på å gå sine turer alene kan folkehelseuka får vi ekstra påskudd til å trinnene fra badestranda til parkerings-bli med på arrangementene. dra på tur. I går var vi med på turen til plassen. Skjellfjord; da var også moren min med,Da vi et år spurte deltakerne om hva de så da var vi tre generasjoner som koste På øverste trinnet snur hun seg og sierlikte med ”Flakstad i farta”, var det en oss. med godt glimt i øyet:tolvåring som sa at ”det beste er at devoksne og ungene er sammen”, forteller Dagen før var vi i Kvalvika, gjennom - Vi levv godt i Flakstad, kan dokkerhun. skolen har Ida vært både på Nubben og vette! på strandvandring, på fredag skal vi påVoksne og barn sammen treffer vi på fri- Kuheia i Nusfjord og på lørdag må vi Bilde neste side:luftsskolen ved Ramberg senere samme selvfølgelig på ordførerens tur. Da er det Stor ståhei når grillpølsa ramler i bålet! Fradag. jo trekning av premier! sier hun entusi- venstre Ludvik Rørtveit Mekiassen, JosephineRannveig Myklebust lærer oppglødde astisk og peker mot ungene som myldrer Leonhardsen, Ida Storeide, Leonore Samuelsen ogunger å lage knuskpose og stable ved til rundt bålet med grillspydene sine: Sarah Johansen.både pyramidebål og kaffebål. LeonoreSamuelsen, Sarah Johansen, Ella Sofie - Du ser de koser seg godt! Bilde side 34-35:Storeide, Ida Storeide, Josephine Leon- Fra venstre Marit Friis Eliassen, Kurt Atlehardsen og Ludvik Rørtveit Mekiassen Tilbake til morgenbaderne. De andre Hansen, Siv Nygård, Erling Sandnes, Ingridløper fram og tilbake for å finne bittesmå trakk seg kjapt tilbake for å skifte av seg Jørgensen, Veronica Olaissen, Anna Olaissen ogpinner, barkebiter og rusk som kan havne vått badetøy. Marit Friis Eliassen span- Jørgen Olaisseni knuskposen. De stabler ved slik Rann- derte noen ekstra minutter til journalis-veig har forklart, og tenner knuskposene. ten.38 Et freskt Nordland

Flakstad i farta 39

FRISKERE LIV PÅ RESEPT For den som er vant til å sitte mest i ro, er det ikke lett å komme seg i aktivi- tet. Trening på resept kan hjelpe. Frisklivssentralen i Alstahaug har hjulpet hundrevis til et friskere liv. Rigmor Mentzoni (t.h.) er en av dem.40 Et freskt Nordland

41

Øystein Hass kommer heseblesende ut av - Fysisk form er en av våre viktigste Han forteller om da fastlegen åpnetdrosjen denne tirsdagsmorgenen i februar, indikatorer for helse, risiko for sykdom og øynene hans.ti minutter etter skjema. tidlig død. Det kan hende man fremover skulle hatt tredemølle på legekontoret for - Etter et langt, stillesittende liv med mye- Treningskompisene mine venter vel? å teste fysisk form istedenfor blodtrykket, god mat var knærne mine i ferd med åVanligvis er jeg den første som kommer, sier hun. bli helt ødelagte. Jeg veide 132 kilo. Enden som låser opp og setter i gang langtur for meg var å rusle sakte 300 me-apparatene. Men det er jo klart – akkurat Alstahaug var tidlig ute med Fysak ter på flat mark. Reidun fastlege var tyde-i dag, når dere skulle komme, sier han og (fysisk aktivitet), som i 2014 skiftet navn lig: Enten slanker du deg, eller så bytternikker mot journalist og fotograf. til Frisklivssentral. Samarbeidet med fast- vi ut knærne. Det ble en vekker. Jeg ville– Da måtte jo bildørene være frosset. legene er viktig. helst slippe operasjon, sier han.Dessuten vridde jeg kneet i går. Ergerlig,nå som jeg skulle demonstrere hvor sprek - Før vi begynte med frisklivsresept ble Øystein Hass ble henvist til tolv ukersjeg er blitt! sier Øystein med sin buldren- tilbudet brukt av de som allerede var fy- trening på Frisklivssentralen. Han la omde latter. sisk aktive. Det ble enklere å nå de som er kostholdet og fulgte treningsprogrammet. inaktive etter at legene begynte å henviseFrisklivssentralen er en del av kommu- til frisklivssentralen. I 2015 ble 300 del- - Etter disse ukene var jeg ”åtte år yngre”,nens helsetilbud. Her får deltakerne hjelp takere henvist til oss via fastlege. Tilbudet ifølge formtesten som ble tatt før og etter.til å endre levevaner for å styrke fysisk på Frisklivssentralen gjelder for alle som Det betyr naturligvis ikke at jeg var blittog psykisk helse. På timeplanen står ”Bra har eller som risikerer livsstilsrelaterte i så voldsomt god form, men sier noe ommat for bedre helse”, ”Røykfri sammen”, sykdommer. De fleste som kommer hit hvor dårlig utgangspunktet var, sier handepresjonsmestring, søvnkurs og ikke har allerede utviklet plager, ofte flere på nøkternt, og legger til:minst trening. Man kan bli henvist fra én gang. Det baller på seg, sier hun.lege, fysioterapeut, annet helseperso- - Denne treningsbuksa har jeg hatt i førtinell og NAV, eller ta kontakt selv for en Øystein Hass smetter på seg sine spesi- år. Du skjønner tegninga?frisklivsresept. altilpassede crocs (”jeg måtte klippe hull i dem for å skåne noen tær som jeg har Hver eneste ukedag er Øystein Hass inn-I dag er det Frisklivssentraler i drøyt hatt plager med”) og klyver hjemmevant om Frisklivssentralen for å trene og pratehalvparten av nordlandskommunene. opp på sin faste tredemølle. På nabomøl- med dem han treffer. Lørdager og sønda-Frisklivssentralen i Alstahaug ledes av lene tar to andre morgenfugler plass. ger holder han kroppen i gang hjemme.fysioterapeut Kari Mentzoni. Hun hararbeidet med friskliv, tidligere Fysak, i - Dette er morraeliten, skøyer Øystein - Det er så genialt: Jeg har utvendig trappmer enn tjue år. Hass. til leiligheten min. Der går jeg mye opp og ned. Ellers tar jeg trimturer langs42 Et freskt Nordland

Friskere liv på resept Øystein Hass og fysioterapeut Maria Gading 43

Emilie Justad gir alt på tredemøllen mens fysioterapeut Solveig Espeset følger med.44 Et freskt Nordland

løypene i Åsen. Den nye Tufteparken har tettere oppfølging og det er lettere å gi gjennomgår ulike faser på vei mot end-jeg også prøvd meg på. Jeg passet på å det lille ekstra, sier hun. ring. Hvilken hjelp vi tilbyr, avhenger avdebutere en gang ingen så meg, og var i hvor den enkelte deltaker befinner seg igrunnen fornøyd med det jeg fikk til. Jeg - Ja, de vet at vi går rundt her, ler fysiote- denne prosessen. Vi kan hjelpe både medklarte jo å løfte meg opp sånn at jeg fikk rapeut Maria Gading, som følger med om å se fordelene med endret livsstil, setteklaring fra bakken. Bra, hva? Plutselig noen trenger oppbacking. mål, lage plan, velge tiltak og være tilkom det en kar som var minst ti år eldre støtte underveis i gjennomføringen, sierenn meg, og mye, mye sprekere. Hahaha, - Terskelen er alltid høyere for å gi seg hun.skratter Øystein Hass. når noen ser på. Det er vel noe de fleste har erfart. Når noen følger med på det En frisklivsresept varer i tre måneder.Han syns det er fantastisk at kommunen du gjør, klarer du å presse deg litt til, sier Fysisk form blir testet på starten og slut-har et tilbud som Frisklivssentralen. hun. ten av de tre månedene.- Jeg er så glad i damene på sentralen. Om få uker går Ruth Brenden fra full sy- - Tre måneder med intervalltrening et parDet var de som fikk meg i gang. Jeg kepleierstilling på Sandnessjøen sykehus ganger i uka kan gjøre deg kondisjons-hadde så klart hatt planer om å slanke til pensjonisttilværelse. messig ti år yngre. Men å endre vaner tarmeg i mange år, men det er ikke lett tid. Mange trenger oppfølging utover deå gjennomføre på egen hånd. Nå er - Jeg er spent på hvordan det blir. Trening tre månedene. Om det er behov kan de daFrisklivssentralen blitt mitt andre hjem, her på Frisklivssentralen er en av forbe- ha en ny reseptperiode, eller de kan kjøpeog jeg tenker helse 24/7. Det er akkurat redelsene til en ny hverdag. Nå trener jeg årskort og trene videre hos oss, sier Karisom sikkerhetstenkingen i oljebransjen, et par ganger i uka. Som pensjonist vil jeg Mentzoni.hvor jeg hadde sjefsjobb før jeg ble pen- trene oftere. Det er mye folk her, sosialtsjonist, sier han. og hyggelig, sier hun. Inne i treningsrommet gir 15 år gamle Emilie Justad alt. Hun er i gang med sinMens Øystein Hass og kompisene tråk- Når en ny deltaker kommer til Frisklivs- kondisjonstest nummer to, etter treker trofast, har Ruth Brenden (65) funnet sentralen gjennomføres en helsesamtale. måneders systematisk trening.en ledig mølle og allerede fått god fart på Kari Mentzoni sier det er viktig å blisin morgengym. Etter få måneders tre- kjent med den enkeltes motivasjon. - Jeg hadde en prat med helsesøster påning på Frisklivssentralen har hun blitt i skolen. Jeg sa at jeg hadde lyst til å væremerkbart bedre form. - Før henvisning har legen gjerne snakket mer aktiv, men at det ikke var noen om sammenhengen mellom levevaner fritidstilbud som jeg kunne tenke meg å- Pulsmessig hele 10 år yngre. Jeg har og risikoen for sykdom, og hva man kan være med på, unntatt ungdomsklubben.trent på andre sentre før, men her får jeg oppnå gjennom røykeslutt, bedre Jeg er ikke glad i fotball eller håndball, og kosthold eller mer aktivitet. Men alle Friskere liv på resept 45

hadde ikke så lyst til å trene med jevnal- unge. Alle fortjener de samme muligheter dramatisk sykdomshistorie bak seg, hvordrende, forteller hun. til å etablere gode levevaner, uavhengig av hun til slutt var så avkreftet at hun knapt hvilke foreldre de har fått, læreren de har, klarte å løfte kaffekoppen. Det er vanske-På Frisklivssentralen har hun fått hjelp til skolen de går på eller området de vokser lig å tro, der hun møter oss med sitt gnis-å komme i form. opp i, sier hun. trende blikk og t-skjorten med påskriften ”Have a great day. Be happy, kiss, love and- Jeg trener mest på tredemølle, pluss I gymsalen vegg i vegg begynner det å hug”.styrke. Jeg er blitt mye sprekere. Nå går fylles opp med 65 pluss. Det er tid forjeg dit jeg skal, og ber ikke lenger om å fallforebyggende trening. Fall er den - Jeg skulle ønske det var mer tid og rombli kjørt, sier hun. hyppigste ulykkestypen hos eldre. Hver for det sosiale her på Frisklivssentralen. tredje person over 65 opplever å falle én Det er nemlig meget viktig. Noen gangerMange vil kjenne seg igjen i Emilies be- eller flere ganger per år. er vi bare åtte-ti stykker på treningen. Jegskrivelse av skolegymmen. tror noen dropper treningen fordi det blir 91 år gamle Hermod Sund er en av dem. litt ensformig, sier hun.- Jeg prøvde å slippe timene, eller gjøre Det var legen som reagerte på at hanmeg mest mulig usynlig til timen var over. hadde vondt for å gå, og mente fallfore- Fysioterapeut Nicole Weling har gjortEtter at jeg begynte på Frisklivssentralen byggende trening ville være smart. klar en passe utfordrende hinderløype ier det blitt ålreit å være med i både ball- gymsalen. Etter oppvarming sender hunspill, jogging og styrkesirkel. Jeg kommer - Jeg har ramlet flere ganger. Det er deltakerne ut på runde etter runde, dertil å fortsette! Og ekstra artig er det at ei akkurat som om overkroppen får større de skal forsere små hindere og ikke minstvenninne også vil være med etter at jeg fart enn føttene. Da går det gjerne galt, gjenvinne balansen etter å ha tråkket påbegynte å trene her, sier hun. sier han. mykt og uforutsigelig underlag. Når noen ”jukser” og støtter seg for mye til gangba-Frisklivsleder Kari Mentzoni er forberedt Nå har han av ulike grunner måttet stå nen, avslører hun det med en gang.på økende utfordringer knyttet til over et par treninger.inaktivitet og dårlig fysisk form hos barn - Ikke ha det så travelt. Gå sakte. Da fårog unge. - Noen uker uten trening merkes på både du mye mer utfordring for balansen, opp- ganglaget, stabiliteten og styrken. Det er muntrer hun.- Det er sosiale ulikheter i helse og det er veldig viktig å holde kroppen ved like. Jegsosiale ulikheter i levevaner hos barn og prøver å gjøre øvelsene hjemme, men det Når hun får nye pensjonister på fallfore-unge som skal vokse opp og «ta seg av» de blir ikke helt det samme, sier han. bygging, ser hun forbedring fra gang tilmange eldre. I Alstahaug kommune har vi gang.mange uføre. Vi har en jobb å gjøre med Bodhild Hansen (75) gjør seg også klar tilå jobbe helsefremmende mot barn og fallforebyggende trening. Hun har en46 Et freskt Nordland

Kari Mentzonipå tur medutendørstrimmerne. 47

48 Et freskt Nordland

- Hinderløypa er bare en liten del av opp- understreker Kari Mentzoni. setter opp kjegler for strafferunder.legget. Vi trener også kondisjon på trede-mølla, samt beinpress. Styrke er viktig, og På toppen av Åsen blir det intervall- - Det er mer fokus på at levevaner på-de klarer mer fra uke til uke, konstaterer trening og aktive pauser fylt med frisbee virker helsa. Du blir ikke lenger sett påhun fornøyd. og snøballkasting på blink. Humøret er som annerledes om du trenger hjelp høyt og innsatsen upåklagelig. for å komme i gang. Folk har hørt omKari Mentzoni kan ikke få fullrost fylkes- Frisklivssentralen. Legene vet også merkommunen. Hanne Steiro er den yngste i dagens om oss og hva som funker, og tilbudet tas gruppe. Hun begynte på Frisklivssen- i bruk tidligere i sykdomsforløpet, sier- Vi er utrolig heldige i Nordland som tralen høsten 2016, etter avsluttet bryst- hun.har hatt flinke, kunnskapsrike, oppdaterte kreftbehandling.og engasjerte initiativtakere og pådrivere - Hva er en skikkelig god dag på jobb forfor folkehelse, fysak og frisklivsarbeidet. - I samråd med legen bestemte jeg meg deg?Uten Nordland fylkeskommune hadde for å bli mer aktiv, og det var utegruppeFrisklivssentralen og frisklivsarbeidet i som var aktuelt for meg. Jeg går mye mer - Nesten hver dag! For eksempel å ledeAlstahaug, Nordland og for øvrig resten enn før, og merker at det hjelper. Skulle en gruppe som i dag, med ti glade delta-av landet aldri vært der vi er i dag. Så jeg gå ned noen kilo i tillegg, tar jeg det kere som får ei god treningsøkt ute i dettusen takk, spesielt til Geir Lærum og som en bonus, sier hun. fri. Det å få hjelpe mange på en gang. DetRoar Blom. Her har vi alltid fått den hjel- er meningsfullt. Og kostnadseffektivt!pen vi har trengt. Jeg blir faktisk helt rørt - Vi har de siste årene jobbet med rutinerav å tenke på det engasjementet de har, for henvisning av kreftpasienter. Få avsier hun. dem ble henvist, og det skyldes at de som får kreftdiagnose ikke lenger følges oppPiggskoene og dynejakken er på. Kari av fastlegen, men av sykehuset. Vi startetMentzoni trer på seg vottene og gjør seg derfor et samarbeid med kreftpoliklinik-klar til å lede dagens utendørstrening. ken og kreftsykepleier i kommunen forDen starter rett utenfor døra til Frisklivs- å gi denne gruppen et tilbud. Det er etsentralen, der en småkupert tursti langs stort potensial for å bedre livskvalitet ogÅsen leder til den nyetablerte Tuftepar- forebygge tilbakefall. Etter at samarbeidetken. Det er åtte knitrende kuldegrader og startet har vi fått flere henvisninger, sieren smellvakker vinterdag i Sandnessjøen. Kari Mentzoni, mens hun, inspirert av det pågående verdensmesterskapet i ski-- Men vi hadde gått ut uansett vær, altså, skyting i Hochfilzen, klapper snøballer og Friskere liv på resept 49

50 Et freskt Nordland