Identitet

ANDRE UTGAVE • 2017 IDENTITET

ANSVARLIG REDAKTØR Studentmagasinet MORSK Tonje W. A. Fiskvik Studentmagasinet MORSK tar sikte på å publisere featurestoff rettet Grafisk design mot studenter på NTNU. Redaksjonen fungerer som faglig arena hvor studenter kan få utviklet ferdigheter innenfor sjangere som NYHETSREDAKTØR tekst, design, konsept og arbeid i team, samt som et velferdstilbud Gunhild Vike Nerås til studenter på Gjøvik. Arbeid med MORSK vil gi medlemmer noe å Webutviklig vise til etter endt studietid, og ellers gi studenter som lesere tilgang til et godt kulturtilbud. KULTURREDAKTØR Ida Elise Østberg Skribenter: Grafisk design Sara Løvf, medieledelse Ann-Therese W. Solheim, barnevern og pedagogikk STYREMEDLEM Maria Nyheim Fotograf Grafisk design Anette Brenden, grafisk design GRAFIKER Illustratør: Espen M. Benoni Julie Xue Aanes Fiskvik, lektor i samfunnsfag Grafisk design Forside KORREKTUR Illustrasjon: A Mie B. Kristensen Grafisk design Print av Lasse Nystrøm, IT-tjenesten KORREKTUR Opplag: 400 Martin L. Lilleslåtten Trykk: 160g omslag, 120g materie Programvareutvikling Typografi: Calluna 9,5/13,5pt og Niveau Grotesk Vil du skrive til Studentmagasinet MORSK? Har du noe på hjertet, skriver du tekster på nattetid, eller har du en idé å fremme til studentene på Gjøvik? Send oss hva du har til [email protected] Du får tilbakemelding på alt du sender inn. Takk til: Kontaktinformasjon Teknologiveien 22, 2815 Gjøvik A-bygget, A259 E-post: [email protected] facebook.com/studentmagasinetmorsk





LEDER HELT FRA VI ER FØDT strever vi mennesker med å finne ut hvem vi er. I starten er det lett nok: Gunhild, 3 år, datter av Marianne og Knut. Går på Blåmann-avdelinga i barnehagen, skal bli dyrlege fordi jeg liker dyr, og bor i et hvitt hus med blå karmer. Dette holder faktisk en stund. Men så blir man eldre, møter flere mennesker, og verden blir snart større og mindre på samme tid. Behovet for mål og mening melder seg: Hva er egentlig din rolle i denne korte tilværelsen du har fått tildelt så tilfeldig? Finnes det en? Skal den finnes eller skapes, og i så fall, hvordan? Du plukker deg selv i stykker og gransker hver del inngående for å prøve å finne ut hvor i verden de kan passe. Eller kanskje viktigere: om de egentlig passer i bildet du har av deg selv. Konsepter som identitet og selvbevissthet holder alle våkne om natta. De er ikke forbeholdt filosofer og psykologer. Spørsmål som «hvem er jeg?» eller «hva vil jeg?» kan kjøre den tryggeste av oss i grøfta om de får surre lenge nok. Selvransakelse er like skremmende som det er fascinerende og av en eller annen grunn, til tross formaninger om å leve i nuet, om å ikke bry oss om hva andre tenker om oss, klarer vi aldri helt å slutte å studere oss selv. I denne utgaven av Morsk utforsker vi temaet Identitet. Hva er det som utgjør en person? Er personlighet egentlig et lurt trekk, evolusjonsmessig? Bli med når vi møter mennesker som til tider har tenkt mye og ofte på hvem de er og hvordan de presenterer seg for omverdenen. Kanskje lærer du noe nytt om deg selv på veien. Gunhild Vike Nerås Nyhetsredaktør LEDER 03

INNHOLD Leder /03 /05Typografinerder og erfarne eldre /09Med slike venner /13Hvem er du? /18Mitt møte med verden /2110 kjappe med ny Huset-leder /22Det menneskelige prosjektet /26Enda større hjerte 04 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

TYPOGRAFINERDER OG ERFARNE ELDRE Tekst: Ida Elise Østberg, grafisk design Illustrasjon: Julie Xue OM IKKE LENGE vil 135 587 personer i Norge få vite om de studieprogramleder Ole Wattne forteller at det kan være skal bli studenter eller ikke. Siden i fjor er det 2,7% flere flere grunner til dette. av den norske befolkningen som ønsker å bli studenter, og i søkertallene til NTNU i Gjøvik kommer dette godt – Det er flere ting som har skjedd siden i fjor. Det fram. I fjor var det 8 362 søknader til studiene på NTNU i største er navnebyttet vårt. Tidligere het studiet «medie- Gjøvik. I år er det 10 691. design», og vi har ofte opplevd at vi har måttet forklare dette begrepet for folk. Vi kom frem til at det var på tide Vi har sjekket ut de fem studiene som har hatt aller å kalle en spade for en spade, og har byttet navn til grafisk størst økning i prosent siden i fjor. Hva gjør at akkurat design, sier Johansen. disse fem er de mest populære studiene på Gjøvik i 2017? Er vi overrasket over resultatet? Og hvem er egentlig disse Wattne legger til at han tror at navnet nå vil kommu- forskjellige gruppene med studenter? nisere tydeligere hva studiet egentlig er, og dette gjør at studiet vil være lettere å gjenkjenne blant søkerne. Vi kaller en spade for en spade Grafisk design: 126% økning i søkertall siden i fjor. – Vi regner jo også med at en viss «NTNU-effekt» har 54 flere enn i fjor har grafisk design som førstevalget sitt. slått til. NTNU er en kjent merkevare i utdanningsland- skapet og det å kunne presentere studiet som en del av På vår liste er det grafisk design som havner på før- NTNU tror vi har hatt en effekt, sier Wattne. steplassen. I fjor var det 296 søknader til studiet. I år er det 670 stykker. Lektor på studiet Eivind Johansen og Begge kan også fortelle at markedsføringen av stu- diet har vært bedre siden i fjor. Innholdet på nettsiden om studiet er fornyet, det er er laget nye brosjyrer, mer TYPOGRAFINERDER OG ERFARNE ELDRE 05

annonsering i sosiale medier og flere skolebesøk enn det ker på grafisk design. Jeg har jo selv vært igjennom dette har vært gjort tidligere. studiet, og trodde jeg visste hva en student på grafisk design er. Jeg tok feil. – Alt i alt tror vi at disse tiltakene har bidratt til de gode søkertallene, kommenterer Wattne. Om Johansen skal peke på noe, så opplever han selv at et kjennetegn kan være at mange av studentene er ganske Wattne forteller at det er vanskelig å fortelle hva aktive i studentmiljøene. som er en typisk student på grafisk design, fordi de er en mangfoldig og sammensatt gjeng med mange ulike Den praktisk anlagte gutten personligheter. Det er likevel noen få ting som går igjen. Dataingeniør: 49,1% økning i søkertall siden i fjor. 16 flere enn i fjor har dataingeniør som førstevalget sitt. – I løpet av studietida, ser vi jo gjerne at våre studenter Den typiske studenten er gutt. Til tross for flere forsøk utvikles til å bli gjennomførte typografinerder som kan på at dette ikke skal være det typiske, så er det fortsatt se forskjell på ekte og falske kapitéler, kan skille sperring slik. Det er vanskelig å gre alle under samme kam, men fra utligning og kan identifisere de fleste skrifttyper, samt dette er gjerne gutter som er interessert i realfag og tek- har alle hurtigtastene i InDesign i fingra, og er usedvanlig nologi, men ikke nødvendigvis en av de som satt med opptatt av å ha styring på farger. PC-en foran seg på barnerommet i alle år. Det forteller studieprogramleder Ivar Farup. Han legger til at de fleste tredjeklassingene også be- – De er som oftest veldig praktisk orienterte typer. De vil gynner å bli ganske flinke på å ta backup av arbeid. ut og lage noe som funker og som kan brukes. Johansen forteller også at det er vanskelig å definere en student på grafisk design. - Det er veldig mange ulike og interessante mennes- 06 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

I fjor var det 316 søkere på dataingeniør. I år er det 471. (årsstudium) som førstevalget sitt. Det er også 16 flere i år som har dataingeniør som sitt Årsstudiumet i geografiske informasjonssystemer har førstevalg. hatt en jevn øking opp igjennom årene. Studieprogram- – Jeg vil ikke si at vi regnet med at det kom til å bli leder Torbjørn Kravdal kan likevel si at det kanskje ikke så mange søkere, men var helt forventet at det skulle ta et ekstra sprang i år. informatikk-studiene har blitt mer populære nasjonalt, så vi håpet jo på det, sier Farup. – Vi er vel egentlig litt overraska. Vi håper jo at vi har Han forteller at søkertallene til ingeniørstudiene generelt et bra rykte i bransjen, og at det er et bra studium. Det vi har gått sakte, men sikkert oppover på NTNU i Gjøvik de vet er at det er greit å få jobb etterpå, og det nok er mange siste årene. Hvorfor det er en så stor økning akkurat i år, som drar nytte av det. kan man bare spekulere i, forteller Farup. Geografiske informasjonssystemer handler om digi- – Vi har jo håpet på å få en effekt av å få nye bokstaver tale kart. Analysering og visualisering med stedsinforma- på taket. Samtidig kan jeg ikke si med sikkerhet at det er sjon og kart, analyser og databaser. Det er studie man kan derfor. Studiene i Gjøvik har gått mye opp i år, generelt dra inn i mange fagområder. Dette har gjort at student- sett, men samtidig har det gått litt ned i Ålesund – som gruppa har blitt en veldig blandet gruppe. har fått nøyaktig de samme, nye bokstavene på taket sitt. – De fleste som søker studiet har gjerne vært ute i jobb Farup tilføyer at han i hvert fall liker å håpe at det eller har en utdanning fra før, og trenger dette studiet er på grunn av gode resultater fra studiet i Gjøvik og et som et verktøy. Samtidig har vi også studenter som har godt rykte. fattet en interesse for dette og ikke har så mye bakgrunn. De erfarne eldre Han forteller at de fleste er litt eldre, mens noen er Geografiske informasjonssystemer (årsstudium): 48,5% øk- litt mer ferske. Aldersspennet er stort. Men det, forteller ning. 8 flere enn i fjor har geografiske informasjonssystemer Kravdal, har etter hans erfaring bidratt til et godt klas- semiljø hvor alles forskjellige bakgrunner har gjort at de alle kan lære mye av hverandre. TYPOGRAFINERDER OG ERFARNE ELDRE 07

Et litt mykere tilbud – Vi scorer jo veldig bra på studiebarometeret, og har Teknologidesign og ledelse: 37,2% økning siden i fjor. 2 flere vel ligget på topp der i alle rundene. Også er vi kjent for enn i fjor har teknologidesign og ledelse som førstevalget sitt. å ha et godt studie med et godt studiemiljø. Gjøvik er litt spesiell der. Det er kanskje ikke en by folk søker seg til, Seniorrådgiver Nils Rui forteller at bacheloren i tek- men når de først er kommet hit så blir de her. nologidesign og ledelse har hatt en jevn økning siden 2013, men at det svinger litt fra år til år. Berntsen forteller at hun har et inntrykk av at radio- grafi-studiet kanskje er det studiet innen helse på Gjøvik – Det pleier å ligge på mellom 180 og 250 fra år til år. som har en størst andel gutter. Likevel er det flest jenter. I 2015 var det 223 søkere, mens i fjor var det 180. Og i år Hun har også et inntrykk av at mange av studentene på er det 247. radiografi har hatt ett eller to år etter videregående, hvor de har gjort noe annet før de søkte seg inn på radiografi. Rui forteller at teknologidesign og ledelse er et studie som passer for mange. Det kreves bare generell studie- – Vi har jo også noen som kommer rett fra videre- kompetanse for å komme inn, men er likevel et studie som gående, og noen som er godt voksne, men de aller fleste tiltrekker seg folk som er interessert i teknologi. pleier å være i begynnelsen av 20-årene, forteller Bernt- sen. – Det er et litt mykere tilbud enn for eksempel inge- niørutdanningene. Du jobber med teknologi, men ikke På studiet finnes det både studenter som har akade- helt på det nivået. Derfor trenger du heller ikke den høye misk styrke, og noen som er mer praktisk anlagt. Berntsen kompetansen som du gjør for å søke ingeniørstudiene. forteller at studiet baserer seg på mye gruppearbeid, hvor studentenes forskjellige styrker blir tatt i betraktning for Praktiske og akademiske gruppene. Astrid Berntsen som er studieprogramleder for radiografi forteller at de er veldig fornøyde med søkertallene i år. Det Tallene er hentet fra statistikk fra Samordna opptak sine har vært en jevn økning for studiet de siste årene, men nettsider. de er likevel positivt overrasket over at det er så mange som har søkt i år. 08 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

MED SLIKE VENNER... Tekst: Gunhild Vike Nerås, webutvikling Illustrasjon: Julie Xue 2 av 1000 barn som fødes i Norge har eller får cerebral pa- meg er det veldig vanskelig å skjule når man er nedfor, rese. Tutta Le beskriver det som å ha en usynlig venn som når man er glad, når man er stolt, og kanskje verst av alt puffer til deg når du skal løfte glass, og spenner ben for deg når man er betatt av noen. Jeg er god på å lytte. Selv om på åpen gate. det ikke alltid kommer så gode løsninger fra meg, så er jeg åpen og vier min fulle interesse. Interessene mine er – Først og fremst: Hvem er egentlig Tutta? Hvordan vil altfor mange og altfor flyktige – jeg går ganske fort lei av du beskrive deg selv? ting. Men alt som er litt mystisk, underlig eller spennende og litt ekstremt, og som helst går fort, sånt vil alltid ligge – En av mine assistenter kalte meg «defensiv» en gang mitt hjerte nært. Akkurat nå er det terrengsykling som da vi var ute. Det var da det gikk opp for meg at beskri- er den store greia mi. Prøver å få til å sykle i Gjøvik fra velsen traff midt i blinken. Hadde aldri tenkt over det før, høsten av, finne noen fine ruter, så om noen vet om noe men jeg er definitivt defensiv når jeg er ute blant folk. så er det bare å skrike ut. Ler av alt mulig. Alt. Av meg Jeg liker ikke å være det, jeg velger ikke å være det, men selv, av andre, i passende og upassende situasjoner. Jo det er visst bare sånn jeg er bygget. Jeg er fra Telemark, dummere det er, desto mere latter blir det. Elsker svart nærmere bestemt Porsgrunn. Hvor gammel jeg er… Er humor og stand-up! det ikke noe som heter at man aldri skal spørre en kvinne om alder eller vekt? Er nok altfor gammel til å sitte på – CP-diagnosen kan bli svært forskjellig fra person skolebenken ennå, men sånn er nå det. Jeg er dårlig til å til person. I hvor stor grad er du rammet, og hvordan vil skjule følelser. Når man har en så levende mimikk som du selv beskrive tilstanden slik du opplever den? 09MED SLIKE VENNER...

Jeg har ofte to valg: å sove bort problemet, eller få ræva i gir og finne ut om jeg kan løse det på en eller annen måte med CP inkludert. Er jeg forbanna nok på CP-en, velger jeg det siste. – Tutta Le – «Det er med CP som med personlighet, ingen er lære av, og som alltid vil være der på både godt og vondt. helt like», sa en lege til meg en gang. Min type utgjør – Du har vokst opp med en tilstand mange ikke bare 10-20%. I hvor stor grad jeg er rammet er egentlig litt vanskelig å svare på. Jeg pleier å si at jeg har en krys- kjenner til, og som enda færre forstår. Har det preget ning mellom dyskinetisk* og ataktisk** CP, for legene får oppveksten din? ikke helt bestemt seg for hva som er riktig diagnose. Jeg er verken for frisk eller for syk. De fleste med CP har nok – Jeg hadde en ganske normal oppvekst. Husker vi bedre taleevne enn meg, men noen har dårligere. Andre bodde i en blokk da jeg var liten, og at jeg hadde det har ikke problemer med talen i det hele tatt. Det er veldig moro med de andre barna i oppgangene der. Gikk på helt avhengig av hvor hardt hjernen er skadet, hvor skaden vanlige skoler i alle trinna, bare med litt ekstra undervis- er lokalisert og hva som forårsaket den. Hvordan vil jeg ning. Var nok litt overbeskytta av lærerne, men opplevde selv beskrive CP? Se for deg at du har en usynlig venn som heldigvis lite mobbing. Det var tenåra som var verst, når elsker å erte og bølle med deg. Som gir deg et puff når du jeg tenker meg om. Men sånn er det jo for alle. Tiden da skal til å løfte glasset i et selskap og gjør deg flau, eller som alle skulle finne seg selv. plutselig spenner ben på deg for moro skyld. En venn som holder deg for munnen når du blir for hissig, og lar deg le – Tenker du ofte over hvordan livet ville vært uten når det passer dem. Som lærer deg å tenke litt annerledes CP? om menneskelige verdier. En venn du alltid vil ha noe å – Å si at jeg ikke har sånne tanker ville vært en løgn. Ingenting godt kommer ut av å kverne på slike tanker hele tiden, men man skal ikke utelate dem heller. Det beste er å kjenne litt på dem, og så skyve dem fra deg igjen. Det er 10 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

en kunst å få til! Ved å stille spørsmålet hvordan livet ville bare friske mennesker forstår. Hva folk ser og tenker har vært uten CP, blir man godt kjent med sitt indre, hvem jeg ingen kontroll over, så hvorfor bruke masse energi og man er som person og hva man vil. Jeg har ofte to valg: å frustrasjon på å prøve å endre på det? sove bort problemet, eller få ræva i gir og finne ut om jeg – Hvilke håp og drømmer har du for fremtiden? Hva kan løse det på en eller annen måte med CP inkludert. Er vil du bli «når du blir stor»? jeg forbanna nok på CP-en, velger jeg det siste. _ Vil ha en egen leilighet, et travelt reiseliv og bare – Med en sykdom som din kan det være vanskelig jobbe på oppdrag. Vil veldig gjerne jobbe med noe som å ikke bli «hun syke», slik at det blir hele din identitet har med språk og bøker å gjøre. i andres øyne. Kan man unngå at man blir redusert til – De fleste er enige i at studier er hardt arbeid, men bare sykdommen sin? du lar ikke tilstanden din stoppe deg i å ta utdanning. – Kan hende jeg er politisk ukorrekt nå, men for å Hva er det som holder deg gående, og hvor henter du være helt ærlig så har jeg aldri forstått hva som er så «big styrke fra når livet blir vanskelig? deal» med det der. Jeg tenker så en- kelt som at om noen ser på meg som Cerebral parese (CP) er en samlebetegnelse på en rekke tilstander «hun syke», så er det bare fordi de med endret motorisk funksjon, og skyldes en skade i hjernen før den ikke kjenner meg, på lik linje med er ferdig utvokst i toårsalderen. Hvilke utslag diagnosen gir avhenger «hun med den stygge veska». Kan- av skadens størrelse og lokalisasjon. – Cerebral Pareseforeningen skje dette er en problemstilling som 11MED SLIKE VENNER...

Bare ved å åpne munnen og si et par ord greier friske folk å skape inntrykk og relasjoner med de rundt dem som for meg bare er fjerne drømmer. – Tutta Le – Det aner jeg ikke selv. – Hva skulle du ønske folk visste om deg som de – Hva er de største utfordringene i hverdagen din kanskje ikke vet? som folk flest kanskje ikke tenker over? – At jeg må planlegge alt som er ment å foregå verbalt. – Jeg er en skravlebøtte og elsker å diskutere – med de Heldigvis har vi internett – og lenge leve det – hvor det som vil og tør! Jeg har en indre sensor som kan sanse om meste av kommunikasjon foregår nå. Men man kommer en person er sikker på seg selv eller ikke, og den energien jo ikke helt utenom, og hver dag må jeg være forberedt vil smitte over på meg og dermed slå ut på kommunikasjo- på å ikke bli forstått fordi folk har hastverk. En annen nen oss imellom. Er vedkommende åpen og selvsikker går utfordring er at all forflytning som overstiger 2 kilometer kommunikasjonen verbalt mellom oss bra, og omvendt. må planlegges slik at jeg kan spare krefter. Snakker av egen erfaring her, altså. Ingenting av dette er – Hvilke ting tar mennesker uten CP for gitt som dokumentert bevist. du gjerne så at vi var mer takknemlige for? – Å kunne snakke! Og det å identifiserer seg selv ver- * Dyskinesi betyr bevegelsesforstyrrelse med nedsatt evne til å ut- balt. Bare ved å åpne munnen og si et par ord greier friske føre viljestyrte bevegelser. Alle kroppens muskler kan være påvirket, folk å skape inntrykk og relasjoner med de rundt dem inklusiv tale og svelg. som for meg bare er fjerne drømmer. Jeg skulle gitt mye for å kunne snakke med telefonselgerne som alle hater, ** Ataksi, forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte beve- for si det slik! gelser. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme. Man klarer for eksempel ikke å putte mat i munnen, og gangen blir ustø. 12 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

HVEM ER DU? En illustrasjonsreportasje om stereotyper Tekst: Espen Benoni & Tonje Wei Illustrasjoner: Julie Xue 13HVEM ER DU?

Kattemenneske 14 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

... eller hundemenneske? 15HVEM ER DU?

Kjøtteter 16 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

... eller vegetarianer? 17HVEM ER DU?

MITT MØTE MED VERDEN Tekst: Sara Løvf, medieledelse Illustrasjon: Julie Xue VI HAR ALLE EN IDENTITET. Jeg hadde en identitet før jeg harde gulvet føles nesten behagelig ut, og jeg sovner ikke dro til Australia, og jeg har en nå som jeg er her. Har den lenge etter. En time senere våkner jeg av at ei jente setter forandret seg? Og om den har, forandret den seg fordi seg ved siden av meg. Jeg glimter forsiktig opp, smiler, og jeg dro, eller i møte med opplevelsene, menneskene og legger meg ned igjen. Overkroppen lent over kofferten, kulturen? armene snurret rundt remsene på sekken. Typisk om noen stjeler verdipapirene mine nå, tenker jeg. Som en Færre studenter drar på utveksling nå enn før. Fra ekte nordmann stoler jeg ikke på noen. Jenta ved siden av skoleåret 2012-13 til 2013-14 sank antall utvekslingsstu- meg titter bort på meg et par ganger før hun sier, «Hvor denter med 7,5 prosent, ifølge SIUs årsrapport. I løpet av gammel er du? Jeg heter Izatul.» Izatul er 20 år, hun er sistnevnte periode tok 2 775 studenter deler av utdannel- fra Malaysia og skal reise innenlands for å besøke familie. sen sin i et ikke-vestlig land. 751 av dem dro til Australia. Hun sier det er skummelt, hun har aldri reist med fly Jeg ville også være en del av den statistikken. før. Izatul vil ha bilde med meg og lager en video av at vi sitter langs veggen i den travle flyplassen og snakker. Før Izatul vi skiller lag, sier hun at jeg er tøff som tør å reise så langt Det er 6 timer til neste fly går, og 4 timer til innsjekkingen alene, men det eneste jeg klarer å tenke på er hvor tøff hun åpner. Jeg befinner meg i Kuala Lumpur, Malaysia. Klar er, som startet en samtale med en vilt fremmed. Allerede for tredje og siste fly til Australia. Jeg har vært på reisefot fra første dag har jeg møtt mennesker som har lært meg i over 12 timer, og kjenner det på hele kroppen. Til slutt noe. Takket være dette semesteret har jeg gått utenfor bestemmer jeg meg for å sette meg ned langs veggen. Det 18 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

komfortsonen min når det gjelder sosiale konvensjoner; menneskene du møter der. Jeg tok med meg min norske Møtet med Izatul var bare ett av mange på denne veien. identitet, og drar hjem med den. Jeg har de samme ver- diene og holdningene, men de har utviklet seg fordi jeg Elven og elveleiet har bygget relasjoner og vennskap med mennesker med Se for deg en elv og et elveleie. Elven er den delen av en annen sosial identitet. Mennesker som er vant med identiteten din som er i forandring, mens elveleiet er den helt andre sosiale konvensjoner, normer og verdier. Det mer konstante og stabile delen. Er det mye bevegelse i jeg har lært av disse menneskene tar jeg med meg hjem til elven vil til slutt elveleiet forme seg etter den. Det samme Norge, og det vil for alltid ha en innvirkning på hvordan skjer med meg. Problemet er at for å se om elveleiet er jeg betrakter sosiale relasjoner og samfunnet. forandret, så må elven slutte å bevege seg. Det norske Min personlige identitet består av det som gjør meg Dette semesteret har ikke bare lært meg mer om andre ulik fra andre, som utseende, holdninger og kunnskap. sosiale identiteter, men også mye om min egen. Lauren Det er kjennetegn som gjør meg identifiserbar blant en Gerstel, ei amerikansk jente jeg har bodd med de siste mengde mennesker. Og så er det sosial identitet. Vi er en månedene sa «I begynnelsen forsto jeg ikke hvordan dere del av et geografisk, sosialt og kulturelt fellesskap. Min kunne være i samme rom uten å snakke sammen». For sosiale identitet forandret seg når jeg flyttet til Austra- henne var ikke dette naturlig, men for oss nordmenn var lia, som til slutt har satt spor i min personlige identitet. dette et tegn på at vi var komfortable. Det er ikke nødvendigvis landet du flytter til, men heller 19MITT MØTE MED VERDEN

Nordmenn har et sterkt behov for å ikke være til bry. Vi velger derfor å unngå mennesker, og isolerer oss selv i frykt for å fornærme eller plage noen. – Sara Løvf Bond University består av 70% utvekslingsstudenter Etter skolen valgte jeg å reise i to uker før jeg dro tilbake fra hele verden. Min nærmeste venninne ved universitetet til Norge. En kveld vi var ute i Sydney og spiste middag, er fra Mexico. Vi delte samme lidenskap for studiet, reise kom to unge menn bort til oss. Med seg hadde de en eske og kaffe. Det var tydelige forskjeller mellom oss, men det med forskjellige spørsmål. De ønsket at vi skulle plukke elementære for et vennskap var tilstede: verdiene vi delte, et kort, lese spørsmålet til personen som satt ovenfor, og måten vi så på verden, interessene. Vi lærte hverandre nye svare. Vi var fire nordmenn og to tyskere, de unge men- ting hver dag, og vi fikk begge utvidet vårt syn på verden. nene australske. De fortalte etter hvert at grunnen til at de Ved å knytte bånd med mennesker fra andre land har jeg gikk opp til fremmede på denne måten, var at de ønsket lært at noen ting er like uansett hvor i verden du kommer, å fjerne de usynlige veggene mennesker har slik at man som definisjonen på godhet og vennskap. Når det gjelder kunne dele historier, tanker og følelser. Den ene hadde australske normer har jeg aldri følt meg mer velkommen reist verden rundt med en plakat hvor det sto «a candy enn det jeg har gjort her. Som Joakim Skauge, en norsk for your thoughts» og jobbet mot akkurat dette målet. utvekslingsstudent fra NTNU i Trondheim sier: «I Norge ville vi aldri tatt kontakt med fremmede uten intensjoner, Det er vanskelig å si akkurat hvordan dette semesteret men her snakker alle med alle». Det er aldri et enkelt har påvirket min personlige identitet, men den åpenheten «hei» eller bare et smil, det er «Hey, how are you today?» jeg har møtt her ønsker jeg å ta med meg hjem til Norge. etterfulgt av «love» eller «honey». Det er ikke påtvunget høflighet, men føles personlig og oppriktig. Det er mange faktorer som påvirker en identitet, og menneskene jeg har møtt her er definitivt én av dem. Jeg Nordmenn har et sterkt behov for å ikke være til bry. håper det er bevegelse i elven i lang tid fremover, fordi Vi velger derfor å unngå mennesker, og isolerer oss selv for meg er det akkurat det som er å leve. i frykt for å fornærme eller plage noen. Det australske folket har vist meg en, for meg, helt ny type åpenhet. 20 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

TI KJAPPE MED NY HUSET-LEDER Tekst: Svein Are Danielsen, webutvikling Foto: Anette Brenden NAVN: Svein Are Danielsen ALDER: 25 KOMMER FRA: Trondheim STUDERER: Dataingeniør Jakob Fonstad sier takk for seg og overlater nå ansvaret for – Kan du gi noen stikkord til hvordan neste semester Huset til Svein Are Danielsen. Vi har tatt ti kjappe med stu- på Huset vil bli? denthusets nye leder. – Det kommer mye spennende på scenen, og noen nye konsepter er på vei... – Hva er dine mål som leder på Huset? – Bade- eller byferie? – Å være en bidragsyter til studentmiljøet i Gjøvik, samt – Badeferie! Spiller ingen rolle om det er langt sør hvor å skape et bedre tilbud for studentene. havet er varmt, eller om det er i Lofoten, hvor Europas – Hva er favoritt-biten i smågodthylla? fineste strender er. – Sjokolade fra Nidar, ellers all type lakris. – Hva er ditt flaueste barndomsminne? – Når står du sterkest? – En konsert for alle foreldrene i klassen hvor jeg skulle – Jeg er sterkest når jeg er blant folk som stoler på meg, synge solo, men puberteten bestemte seg for å slå ut for og som jeg kan stole på. Enten om vi skal til få noe gjort, fullt slik at jeg måtte fullføre en sang med en stemme som eller bare ha det gøy. jeg, for å si det enkelt, ikke var helt vant med. – Hvor slapper du helt av? – Beskriv en perfekt sommerdag for deg. – I vann, enten om det er i et basseng, i havet eller i det – Å sitte på en fjellhytte langt fra sivilisasjonen, fiske med store badekaret som står hjemme hos mor. barndomskamerater og ta livet hundre og ti prosent med – Hvilken film kan du se om igjen og om igjen? ro. – Løvenes Konge eller Frost. – Vors eller nach? – Vors. Ingenting bra skjer etter klokken 02:00. TI KJAPPE MED NY HUSET-LEDER 21

DET MENNESKELIGE PROSJEKTET Tekst: Gunhild Vike Nerås, webutvikling Foto: Anette Brenden Han skulle bli filosof og studere menneskesinnets mange Aller morsomst er det å spille djevelens advokat for å lure mysterier, men endte isteden opp i reklamebransjen. – Livet ut umiddelbare reaksjoner. burde være mer som en romersk orgie, synes w. – Og så er det vanskelig å få jobb som filosof, da. Re- – SIST JEG BLE BEDT OM Å BESKRIVE MEG SELV, kalte klamebransjen betaler bedre, gliser han. psykologilæreren min meg en hipster. Han humrer litt. Opplevelsen sitter tydeligvis friskt i minnet. – Jeg husker – Du sier selv du er metroseksuell. Hva legger du jeg ble satt ut. Det er et godt eksempel på at vi mennes- i det? ker putter hverandre i bås, og hvor forskjellige bildene vi danner oss av hverandre er. – Jeg regner meg selv som heterofil, men har ingen problemer med å omfavne det tradisjonelt feminine. Selv beskriver Simon Kristensen seg selv som mange «Tradisjonelt feminint» er for så vidt en rar ting å si. ting. Kunnskapstørst og unik. Feminist. Metroseksuell. Seksualitet er en hel jævla sekk med termer man egentlig Han er en av de menneskene hvor tankerekken alltid er ikke hadde hatt bruk for, men vi mennesker er nå en gang lang og kaotisk. Da han var yngre skulle han bli filosof, bygd slik at vi elsker å kategorisere ting. Vi er levende men han løp på kvasieksistensiell krise da han innså at paradokser. Vi innser at definisjonene våre av kjønn og han kanskje var mer sofist, og nå går det mest i hverdags- identitet er for trange, men trenger dem likevel. Livet filosofi. Ofte, mye, og aller helst i samspill med andre burde være mer som en romersk orgie; alt er lov. mennesker. Han liker å provosere, og elsker å diskutere. – Men hvorfor akkurat metro? Mange ville kanskje «nøyd seg» med å si heterofil, men det ser ut til at du har tenkt litt lenger? 22 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

– Tja. Jeg har venner fra hele spekteret når det kom- du noen gang noe konflikt der? mer til seksualitet, så for det første har jeg vel som inn- – Det er helt sant at det er mye generalisering i rekla- stilling at seksualitet i alle former og fasonger er ok. Og så fungerer merkelappen som et slags filter for mennesker mebransjen, og jeg hadde nok en del tanker rundt det. jeg ikke kjenner. Jeg møtte for eksempel en jente en gang Men jeg er overbevist om at generalisering bare tar oss som trodde jeg var eksplosivt homofil. Folk sliter ofte med så langt. At hykleri spenner over hele samfunnet betyr å tolke det som havner utenfor båsene de har satt opp. ikke at man skal melde seg ut og ikke delta. Ting kan Det virket lettere å si at jeg var metro, som i alle fall er være både svarte og hvite. Vi elsker enkle, sexy svar på et delvis kjent begrep, enn å å forsøke å plukke i stykker vanskelige spørsmål, men det går ikke. Ta homofili som verdensbildet til folk. Jeg har på ingen måte homofobi, et eksempel. Det er ingenting som tyder på at homofili men man har jo et ønske om å bli forstått og bli sett som er et rent biologisk trekk. Det er ikke funnet noe isolert den personen man faktisk er. gen som gjør at noen blir homofile. Men det er ikke bare et valg heller. Jeg har venner som ikke har kontakt med Sex og makt faren sin etter at de kom ut av skapet. Det har de neppe – Du snakker mye om viktigheten av fri identitet, om valgt selv. Verden er ikke så enkel, og vi må lære oss å menneskets begrensninger og andre høytsvevende te- slippe behovet for kontroll. Alt må ikke gi mening. Det maer, men du jobber i en bransje som blant annet spiller er innafor å komme til et svar som både er rett og galt. heftig på stereotypier, også når det gjelder kjønn. Følte Også i maktens korridorer mener Simon at folk burde tenke utenfor boksen. Og stemme. Særlig studentene. DET MENNESKELIGE PROSJEKTET 23

Alt må ikke gi mening. Det er innafor å komme til et svar som både er rett og galt. – Simon Alert Kristensen – Folk har dævva så vi kan stemme, og så gidder vi forskjellene bør omfavnes, men vi er verdt like mye og skal ikke. Han mener Trump er et sykdomstegn, og verden vil ha lik lønn for samme arbeid, og rettferdig behandling. ha godt av litt kaos. Litt anarki. Og det er vår generasjon som skal ta ryddejobben. Fremtidstro og web to-null Simon er over gjennomsnittet opptatt av mennesker. – Menneskenes største feil er vårt iboende behov for Vår mentalitet, våre instinkter og ikke minst våre stør- å kategorisere. Blått mot rødt. Oss mot dem. Du er enten ste utfordringer. Menneskeheten er et kollektiv som ikke på rett lag, eller så er du mot oss. Vi danner kunstige funker, men det blir bedre når rota til problemet - den barrierer som hindrer utforskning, hindrer oss i å jobbe eldre garde - blir gamle og dør. Det blir verre før det blir sammen mot felles mål, helt unødvendig. bedre, før vi gidder å reise oss fra sofaen og ut av de kjipe ekkorommene vi har lukket oss inne i på nettet. Men vi – Er vel nå jeg skal sette deg i bås og be deg utdype kommer til å skrelle av oss sofa-aktivismen. Vi får vår din identitet som feminist. For klarhets skyld, hva leg- første transe-toppleder innen ti–femten år, selv om det ger du i begrepet? sannsynligvis kommer til å være mer et PR-stunt eller noe annet. – Det er trist at det er blitt et problematisk uttrykk. På nittitallet var faen meg alle feminister. Så kom «feminazi- – Verden er mye bedre om tjue år. Jeg tror på frem- ene» på totusentallet og ødela. En feminist ser ulikhet, er skrittet. forberedt på den og kjemper aktivt mot den. Med fare for å være litt politisk ukorrekt er jeg ikke for likestilling, men – Du er veldig optimistisk. for likeverd. Menn og kvinner er ulike, og de åpenbare 24 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

Verden er mye bedre om tjue år. Jeg tror på fremskrittet. – Simon Alert Kristensen – Neida. Jeg har bare så stor respekt for Internett, og råd til unge som sliter med å finne seg selv? en urokkelig tro på yngre generasjoner, på Web 2.0. De – Regn med ca. 20% dritt i livet. Ta høyde for at nega- kommer til å bli mye smartere enn oss. De blir gode på kildekritikk, på troverdighet. Verden knyttes enda tettere tive følelser og opplevelser kommer, og bak de inn i livet sammen, og vi får mer forståelse og empati. Det er den ditt. Ellers får du det kjipt. Og husk at man er sin egen nye opplysningsalderen. verste fiende. Ingen tenker mer på hvordan du fremstår enn det du gjør. Den eksistensielle angsten kommer fra – Hvordan fyller du din samfunnsrolle? Hva er ditt påvirkning utenfra, og det er ikke din feil. Du kan kutte bidrag til kollektivet? deg selv litt slack. – Tankegods og positivitet. Jeg prøver bare å finne ut hva som er gøy for meg å drive med. Jeg vil bli en slags konsulent. Hjelpe folk å tjene penger. Igjen, kanskje litt i klinsj med ungdomsdrømmen om å bli filosof, men jeg liker å tenke på det litt som man tenker på kvantemeka- nikk; en ting kan eksistere i flere rom samtidig. Hvis det er sant for kvantemekanikken, tenker jeg, så kan det være sant for meg òg. – En klisjé på tampen: du er en selvsikker type og sier selv du ikke har vært redd for å utforske. Har du noen DET MENNESKELIGE PROSJEKTET 25

ENDA STØRRE HJERTE Tekst: Ann-Therese W.Solheim, barnevern og pedagogikk Foto: Anette Brenden GRUPPEOPPGAVER, SOSIALT SAMVÆR og kollokviegrup- var mamma alt jeg var. Så skulle jeg bli student igjen. Men per, pensumlesing og all-night’ere på oppgaver jeg hadde hvordan kan man gå tilbake til så kjente omgivelser når utsatt til siste frist. Vimsete, ustrukturert, men veldig so- man ikke lenger identifiserte seg med den man var? sial. Det var meg før jeg fikk barn. Det var famlende å skulle gå fra fulltidsmamma til Bleieskift, melkespreng, klesvask og all-night’ere med fulltidsstudent. Det var mye som skulle på plass. Jeg skulle et barn som gråter fordi han får tenner. Beredt, struktu- få oversikt over et terreng jeg egentlig kjente, og som alle rert og hjemmekjær. Dette er meg nå. forventet at jeg lett skulle navigere, siden jeg hadde vært der før. Jeg skulle også finne min plass i en ny klasse med Frem til permisjonstiden var over, hadde disse to nye medstudenter som allerede kjente hverandre godt. versjonene av meg vært adskilte fra hverandre. Jeg var Jeg følte meg som en førsteklassing igjen. Som om jeg var student frem til 3 dager før fødselen, hvor jeg avla muntlig seks år og hadde en knall oransje sekk på ryggen som lyste eksamen. Jeg var jo forberedt på å få barn, men hadde opp og fortalte alle at jeg var ny. fremdeles ikke kjent på den omveltingen det er å faktisk ha barnet ditt i armene. Jeg hadde ikke hatt netter hvor jeg Og på mange måter, var jeg akkurat det – ny. Jeg hadde ble sittende våken og vugget en bylt som gråter. Jeg hadde brukt det siste året i mammatåka. Fått dyrebare erfarin- enda ikke kjent på redselen for fremtiden for barnet mitt ger du bare får når du har eget barn. Jeg har fått utvidet i en verden som er stor og skremmende. Jeg var fremdeles følelsesspekteret. Jeg liker å si at hjertet mitt rommer så bare en student. En veldig gravid student, men dog. mye mer enn før. Så var skoleåret over, barnet kom, og så var jeg I tillegg tenker jeg på en helt annen måte nå, enn mamma. Helt til året med mammapermisjonen var over, tidligere. Jeg tenker mer, planlegger mer, bekymrer meg 26 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017

mer, ser mer av menneskene jeg omgås og gleder meg Så hvordan skal jeg ha plass igjen til å tenke på hva mer over de små tingene. andre tenker om meg? Jeg får ofte høre av venninner at jeg heldigvis er meg Jeg blir ofte identifisert som mammaen i studentgrup- selv fremdeles. At ikke jeg har blitt en annen person når pene. Det er en god følelse, fordi det bekrefter på mange jeg fikk barn. Og det er godt å høre at jeg for mine venner måter den følelsen jeg har selv også. Ikke at jeg er mer fremstår som den samme «gamle» meg. Men jeg er ikke erfaren enn de, jeg tenker ikke på noen måte at jeg er den samme – ikke helt. flinkere og bedre, bare fordi jeg har barn. Man blir ikke allvitende guru selv om man føder et lite menneske. Men Den første forandringen jeg selv kjente på var trygg- jeg mener det handler om hjerterom. At jeg som person het i meg selv. At jeg ikke lenger tenker på hvordan jeg har fått enda større hjerte, og at medstudenter og venner fremstår for andre, hva andre synes om klærne mine eller vet at de har plass der. At jeg rommer dem. At jeg har en lignende. Tankene mine er nemlig opptatt av om sønnen godhet og varme som man ser for seg at en mamma har. min spiser nok, om jeg rekker både forelesning og å hente De ser hvem jeg er, slik jeg ser meg selv. En slik bekref- i barnehagen, eller om den siste timen av forelesningen telse av min egen identitet som både mamma og student, må droppes. Rekker jeg å lese 100 sider pensum før jeg gjør sjongleringen av identitetene lettere, fordi jeg ikke selv må legge meg? Sover sønnen min hele natten i natt? trenger å skille de to. Jeg er mamma. Jeg er student. Og Har han det bra i barnehagen? Vet han hvor høyt han er de to identitetene er forent til én trygg meg. ønsket og elsket? Når var egentlig innleveringen på den neste oppgaven? 27ENDA STØRRE HJERTE

STUDENTARBEID Av: Simon Andre Berg Agledal, grafisk design Vi kan kanskje ikke endre på krig, grusomhet, eller global oppvarming for den saks skyld. Men jeg vet dette: Noen folk sier at denne verden er mørk og full Denne verden er kanskje mørk og brutal, av forferdelige ting. Men jeg sier“glem det”. men jeg sier at vi kan endre på det! kommer fra en familie som mishandler, Enten du blir mobbet, hvis du ser annerledes ut, Eller om du er helt alene, så går det bra. Fordi det eneste som skal til er en skulder å lene seg Så derfor, vær en venn, en person som kan hjelpe på, holde rundt, og bli fortalt at alt kommer til å gå andre, vær en person som du vil at andre skal være. bra! Og sånn er det du kan endre verden til mange. 28 STUDENTMAGASINET MORSK, UTG. 2, 2017



LITT MORSK? Irriterer du deg når folk vet smertefullt lite om noe du bryr deg om? Blir du noen ganger forbauset over hvor mange rare tanker du har i omløp? Har du noen gang blitt beskyldt for å være altfor nerd, altfor flink, eller altfor kranglete...eller kanskje litt streng? Studentmagasinet morsk er en nylig opprettet forening som tar sikte på å publisere featurestoff for studenter på ntnu Gjøvik. Vi har plass til alle, men særlig deg som tør og vil litt mer. Med utgangspunkt i to temabaserte utgaver per semester, håper vi å fungere som faglig arena hvor engasjerte studenter kan utvikle egne evner innenfor tekst, design, konsept og arbeid i team. Tema bestemmer vi selv. Vi er ikke noe nyhetsmagasin – i alle fall ikke ennå. Kanskje vi blir det. Kanskje du blir den som tar initiativ til å utvikle en nettplattform hvor vi publiserer dagsaktuelt stoff. Eller kanskje du bare vil stå på fotograflista og ta et oppdrag i ny og ne. Eller bli skribent, fast eller som en engangsgreie. I Morsk får du selv velge hva du vil jobbe med, og om du vil være med på det lange løpet har du en reell påvirkningskraft både når det gjelder valg av tema og veien videre for magasinet. Vi vil gi rom til å tenke både inni og utenfor boksen, og enten du vil skrive, ta bilder, jobbe med design eller bare lese korrektur, er målet vårt å gi deg noe å vise til etter endt studietid – aller helst noe du kan være skikkelig stolt av.