Johannes Ristesund - Barndomsminne (1944)

JOHANNESRISTESUND__:lBARDOI,..;ER,1,.~Desvandt, de svandt, de glade barndomsdage---------Jeg kun erindringen harnutilbage;~Gud! ladmigaldrig, aldrig tabe den!JENSBAGGESENDREYERS GRAFISKE ANSTALT, STAVANGER1944

Forord.Deterstor forskjellpåtidenog stedetetibam fødesinni.Jegva:rsåheldig å vokse opp i en lykkeligharndomsheim,hvorkjærlighet og ansvars-følelse ledet oppsedingen, og ientiddade kristelige verdier ble aktet høyt.Jegerogså glad fordijegstammerfraenhondeheim hvorarbeidetmedjordalærteosså bekjempe ugras og framelske de heste kulturplanter.Detgameg tidlig .syn forhvorviktig deteri menneskelivet å kjempemotdened-.brytende krefter og framelskedetgodeog'karakter-dannende.Atmanikkeregnet dag.sverket i kroner og ører, menigleden ved åfågjortvelgjortarbeid for seg 'selvogandre,detskapte kjærlighet til arbeidetogderav flidog nøysomhet.Jegfikk også leve min harndomda.destore og gode idealer..vari emning og begynte å gripevårtfolk.Jegkannevne· ungdom-sarbeidet,ogjegkanvidere nevne avholdssaken. Mens en storpartavfolket førvarøkonomisk avhengig'avbrennevinshandleren og ikke eide sinegårJ~r,be-gyntemanno å leveetsunIlere folkeliv, kjøpe sine gårder, bygge nye tids-messige hus, prøve segframmedforskjellige fiskerbåttyperogbedre fiske-redskaper. I samme retning virket sangen. Ungdommen samledes i sangkor.Bygdens felespillereidanselag fikk andre interesser i høynenderetningbådefor dem selv og ungdommen, idet de ble ledere av sangkor. Bygdene fyltesmed nasjonal og kristelig musikk og sang.Hvis denne lille bok kan virke litt i samme retning, viljegvære takk-nemlig motGudsomharlattmeg få oppleve å få -skrive den.Stavanger våren 1944.,\"Johannes Ristesund.

\"ed vintersolververjegfødt.Påårets korteste dag.EtterLucinatten,hvorom detheteratibokken klager: Lucinatta hoersolånge.Ogbekeren svarer:Hoersom tvo.Jegharvært glad fordijeg,erfødt den dagen solenvenderogbegynnerå stige.Jeghartattdet som symbolpåmin livsgjerning:Åbringe sol, varmeog lys til menneskerjegtraff.Detlåoppdrifti det.Intetunderatderfør kristendommenvarsoltilbedere,atNorges hule-boere helst-sloseg ned i huler somåpnet'S'egmotsyd,'somVisteholapåJærenog DolsteinholapåSunnmøre og mange flere.Og kristendommens åndelige solverv er' henlagt til julenatten.Denharvarmetossheroppe i vinterlandet inærtusen, år.Damanskulde'romeg til kirke til dåp; sta:kkmingudfar·en,årelomisjøen og lot ,den dryppepåmeg for å gjøremegimmunmotsj~-syke,somskikk og brukvarmed guttebarn ved havkanten.Jegvarjofiskersønn, ogdamåttejeginnvies til å livnære meg av havet. HitStorien tier om ,hva mortenkte.Tidenviste jo\"athunmuligens haddeandreplaner medmeg..Kirkebøkene viser at 'dåpsbarn :hyppig dødedade bletattutfor tidligvintersdag, baretre-firedager gamle.Farfar,·somvarnordfjording, reistemed sin førstefødtetilkirkeenvinterdag, kalte iba'rnet opp etter sinfarsådetvaretdyrtklenodium for ham.Dagenetterdødebarnetfire idagergammelt.Godtvardetatheimedåp hle tillattiavsides grend:er vintersdag.Skjøntjeger·datters~nnavenlos, virket ikke gudfarsakt'med årelomen,sjødrypp og meg.Jegvaren sjøverkemage heile min barndom, såfarsaatjegdugde ikke til annet enn åbli~kulemeister.Detvar.først iNord-Norge'\".jegble sjøsterkpågrunn av mine ustanselige sjøreiser som stiftskapellan.Detfømtejegerindrerfrabamdomshdmen~vardato slektningerfraNordfjordreiv ned gamleløda, og bygget ny løde somstårenno.Detvarfarog en nabo Rasmus som leiet Vokseråjakta og ,hentetmaterialfraNord-møre. Rasmus syntesathans løde ble for høy og sagetavenalen avhver stokk, dahanmeinteatløda kunde blåse overende-påhardversgardenRilStesund.Farlot det stå til og fikk 'derfor større kubikkinnho'ldisin løde.Denharstått i alle stormer og orkaner i over70år. Som fireåring kom jeginnpålåven og'Såsolen opp gj-ennom taket'som,deda holdtpåå rive. Neverog torv falt omkring meg.5

PånøreKvam~øyvar ikke skolehusimin barndom, såjeggikk alltidpåomgangsskole. Skolen 'holdtespåomgangpådebruksom haddestørstestover.M,enjeghadde 'lyst å gåpåskole allerede førjegvar'Skolepliktig.Engang smattjeg,innunderensangøvelse, min fetter Sørn tok meg ihånden, ogjegfikk ståderi flokken mens de sang. Læreren oppdaget megog vilde.hamegtil å synge.Jegsang. Detvargodt, sahan,ogjegble glad.-Detvarden samme Sørn som seinerepåMiddelhavet og Atlanterhavetarbeidet kirkeskipet av cedertrefraLibanon.Dethengerno i Kvamsøyin-terimskirke.Enalminnelig skolestraffvarå sitte 'på et skrin ved ovnennårmanikkekunde sine lekser eller haddegjortei prette.Detvaruheldig inndelingavskolekretseneiden tid. Nøre Kvamsøyvarkrets sammen med Hallebygda.Istyggevær ble det ofte vanskeligforlærerne å komme mellom kretsene.Dahanså kom, gikk det ilbudfrahustil hus: Skulen er komen.Detvarlærerenmankalte skulen.DeravSkule-Bent somenkort tidvarminlærer.Hanble over 100årgammel, ogjegfikk ·den ære å jordfeste ham.Enkjærerindringharjegom min skole-gang hos ham.Jegvarenvilter krabat.Menså:blejegengang grepetavetdikthansiterte under slutningsandakten: Disse børn,denlille skare, som dukjøpte medditthlod, Jesus dem alltid bevare, give·demethellig mod, lystog nemme til å lære, hvad dem hliver forelagt,sådealltid dig til ære,detmå tage vel iagt osv.Jegvarden siste som forlot skolen den dag, og gikk,så de andre ikke så det,innigjen og badhamskrivedetavform'eg.Hanvarsynlig rørt. Dagenetterfikkjeg:diktet sirlig avskrevet som om detvartry~t.Påhans<:lødsleiefikkjeghøve til å takke for detdajeg.varhoshami sognebud..JohannesVågenvarminførste lærer.Dajeghaddeholdt foredragpåstiftsmøtet i Bergen1921omkirkenogdens herre,kom der en liten pukkel-rygget olding fram til kateteret og hilstepåImeg.Dajegså min første lærer,måttejegomfavne ham.Jegsåhamogsågåtil alters i Domkirken.Detvarsiste gangjegså;ham.Detfylte minsjelmed takk fordihanlevetpådet han lærte08S.----..,Den siste skoletur vihadde,før ferienvarturen ved jonsok til Riste.Heile året gledet viosstildentur'en.Derfikk vi leite fuglereid av sjøfugl ogdrikkeråegg. Der fikk vi fire torvfrafjelletpåstreng.Derfikk vi springei graset uten eldrespr~test.Derfikk vi drikkesåmeget nysilt mjelk vi vilde.Ikjøkkenet stod nemlig en bøtte med mjelk til felles bruk.PåRiste mjelketman tre ganger daglig, ogharmjelken heim fra fjelletistore trebøtter' medhisse over bærerens skuldre.Førjonsokvarmjelkenfløytegul. -Derfikkjentene plukke strandhlomsterogbinde :kranser.Påturenederfikk vi gutterskremme jentene ved åroi brotet mellom Kuholmen og Kuholmfluda. Sist6

menikke minst:Derhaddevieninnfødtlærer,PerRiste, som ikke behøvdeplansjer,karteller film for å anskueliggjøre naturens :herlighet og skaperensstorhet.Enannenavmine lærerevar>denseinere professor K. O. Bjørlykke. Alle-rededenganginteressertehansegforgeologi, og skarsålenge i stein iRistesundskleivaat hanspennekniv bestod tilsluttbareavknivbakken.Engangkomhansåbegeistret oppiminfars stovehvorhan!holdt skole og visteframenplantesomhanhadde funnet nedepåsandstrandenog som vokstebarei Skottland.Hanforklartedetslikatfrøetvarblåstpåsjøen og førtav'straumen over Nordsjøen.Frafjøråvarfrøet blåstav nordavindenmedsandfokket oppover marken.Selskapeligheten i ,heimen innskrenket seg til å drikkejulhos naboer, ogom sommeren besøkavslektninger utenfor øya i påskehelgenogpinsehelgen.Jeghuskerhvorgladmorvar,når,hennes slektsfolk kom roende eller seilendeov,erfjordenfraSkare eller Kirkesande.Mennenesatt'ogrodde uten jakkei'sine kvite ellerraudeermeskjorter,de gamlemedraudtopphue,deyngremedhattellerhue. Kvinnene satt ibakskutenmedforskjellig fargede silketørklær på' hodet,deeldreimørkerefarger, deyngrei lys,ere,ogmed lauvsyljepåbrystet.Syljenvaravektesølv, oglauvetvarsølvforgylt.Deeldre brukte håvatnsflaskeavsølv medenliten svamp i, dugget av velluktende håvatn. Stasen bruktesbarei bryl-lup,islektsselskap og ved dåp.Mingudfar, KnutS.Ristesund(1825-1915),fortalteatden eldste mannhanhusket gikkiullaskjorte,gråeller svart;brudgomgikk i bla. Skjortengikk nestennedi kalbota,manknappetdenigjenforan,denvaråpen heiltned.Debarknebukser uten lomme,-denrakknedforkneet, kvite eller .gråstrømper, gromme ihoseband, låge sko. Vestenvarenbrøstduk eller bindelivsomvaravsamme tøy foranogbak.Maniknappetdenigjenpåvenstresideunderog over armen. Vesten kundehaalle slagsfargerellervarstripet.Raudehuehaddemanunder skinnhatten,somvarstiv;hattebeitenstod beintutog Hadde like breid hrem foran,sombak. Klaffebrokavaryngre, ogvarbådesidebrok som rakk til skoen og kortebrok til knes.Vårselskapenevar'Somnevnt etter vinterfisket i påsken.Sommersel-skapeneetter vårvinnai pinsen.Mendetihindret ikke kirkegangen i høg-tidene.I!hovedkirken holdtes alltid gudstjeneste ·skjærtorsdag,1.påskedagog1.pinsedag. Selskap holdtes derforlangfredag,2.påskedag og2.pinse-dag.Dervaringen -overdådighet i selskaphvadrikke angår.Jegkanikke huskeatfarnoensinne brygget øl.Derimothadde hanalltid enbrennevinsflaske ståendepåstabburet.Denstodurørttilder,komnoenfrem-mede.Daskjenkethani en sølvtomling, ImegeteIler eller lite etter som7

mannenvarungeller gammel. .Dathan ble avholdsmann,bledetslutt ogsåmed brennevinet.Jegharforrestenaldrisettfarheruset.Farholdtandåldhver søndagnårderikkevargudstjeneste i Sande.Hanleste dagens prekenavenhuspostil1e.Allesang vifør'OgetteravLand-stads salmebok som meget tidlig avløste Guldhergs salmebok i Sande, ,derigjenhaddeavløst Kingos salmebok.Ellersholdthanhusandaktavenbønnebok,180mregellørdageller søndagkvel~,og visangav Sions harpe.I det hele ble der sunget meget ivår'heim.Alle haddesangstemme.Detbl,eregnet som littavenskamnårnoen ikke sang.Detvarensunn, reinmoralsk og kri'steligluftiminbarndom~heirri..Vibarnblespart,for 'å høreutilbørlig snakk.Farogm,orreistealltidtil kirkemedsinebarnnårhavetvarfarendes.Detsattesittpregpåder,es barn.Far,og'mor gikk til altersvårog haust,etter vinterfisket ogetterinnhaustingen.Dendagsmakte de ikkematfralørdagkveldtil søndag kveld,.dade kom heimfrakirke.Far;holdtandaktlørdag kveld med siktepåaltergangendenfølgende dag. Likeledes søndagkveld med takk for gavenvedHerrens bord.Underaltergangenvard~kleddi sine kisteklær.Farhadde hlåjakke, svart vest med guleknappermedspeil, og mørkegrå benklær ogsvarthatt.Deter ikketvilomatdetergammelarvfra kirken i slekten,~omdannetsiglesteinen i de enkeltes livsbåt.Vårenvarden travleste tid !heime.Etterdet krevende toskefiske februar-marsmåtteden saltede tosken vaskes i reint sjøvatnogfliktestil tørke-plas!sen nedepåNesberget. Tørkingenvarlettvint i tørrvær,menbesværligi fuktig vær. Så var det åkjøretare til gjødselpååker og eng.Detvargod,men ensidig kunstgjødsel.En-annenbrukavtarenvaråbrenneden og selgeasken.Menfor ikke åfådenblandet medsand 'måtte vi i 'store færinger routtil fludene i fjøre 'sjø og skjære den med langskaftedeljåer.Verstvardet åfådenpåland.Forhåtenvarsomsmurtmed grønnsåpe,ogdavardet ikkelett å klatre opp over herget med taren.I stillevær'kundederligge som. skodde over øyene fra tarebålene.I vårvinna pløyet vi kornåkrene med hest, men aldri potetåkrene. PotetenebJe spa,dd ned.Vi!harvet ikke kornet ned,menbrukte langtindede mylde-river, et tungt arbeid.Farvarmeget nøye med ugraslukingen i potetåkrene.Såhanetfarligugras i 'kornåkeren, gikkhanmedlange skritt,ogreiv detopp. Vi satte også rahbe og gulrot, ognoe'samvi kalte 'sikori. Sikorien brentes.til kaffe,denlignet gllirot,menvarkvitgul. Vihaddeogså rikelig karvi ogløk. Løken bl'ev solgtiÅlesund.Torvvinnavarstri. Først 'måtte vi tømme løkane (torvholene) for vatn.Såvardet å spade med torvspaden horisontalt,ogleggehvertorve opppåløkkanten. Kvinnene trillet torven i trillebår ogladenutover tørkeplassen.Nårtorven ble ha:lvtørr måtte ,den huses.Nårdenvarnestentørrble den ,8

stakket. Torvstakken lignet en avkortet kjegle og.varov'er en manns høyde.I husibletorvenkjørtnårdenvartørr. I fuktige somrervardet vanskeligmed tørkingen, derforhaddefar'Såstor torvskjytjeathanhaddeetårs fyre-færmed torv.Lyngvinnavarvi ·barnamergladi.Daslapp vi til fjells oghaddemegetmoro av å rive lyng. Detvarfestlig å'Stånede i tunet og se mannfolkenekommenedfrahøyden med så svære lyngbyr.dera'thærerenskjultes, sådetsåutsombyrdakundegåsjøl.Nokom den gildeste tiden forossgutter, J1um·merfisket. I stavestiltværgikk vi i 'minstebåten,medprelenogen avbrukken åre.Vi stodpåkne iframskuten og vrikketossstille fram med åren.Så vidaen flyndre nedepåsandbotnen, inåUe vi med åren stansebåtenforsiktig, føre prelen loddrettog forsiktig ned, ognårdenvarinæriheten av flyndren stikke fortogkraftig.Flyndrenbruktes til ihummeragn. Om kvelden rodde vi så i en større båt,fyltmed teiner og tønner,utpåtaregrunnenerundtRiste.Ensjelden gangroddeviuttil Svinøya, der fyret no står. Rundt Riste fisket vi hummer og potaettermorttil over midnatt med små pauser imellom hvor samtalen gikk livlig,og viinnåndetden deilige aroma av kusymrafraRistestranden hvor vi såflokkeravsjøfuglo~kringreida sine. Vi kom heim like før solsprett.Damøttes viavåkrehønas kjente, kjære morgentonerfraåker og eng som no stodi vårbløming. Søvn ble ·det lite avpå'forsommeren.Utskiftingenavinnmarken førte medseg'megetnytt.arbeid.Forførstegangsåjegensteinslede.Detvaruhorvelige mengderavstein som trengtestil de nye gjerdene mellom brukene. Etterslektenbørviteatjordener duggetavsved.Jegvargladnårjegom haustkveldensåskymingen reise seg overSandsøya i nord.Jegså·hvor trett og slittfarble i ·denne tid.Slåttevinnavarlang og tungvintpåsandjord.Om,kveldennåren komheimfradagens al1beidvardetå kvetje alle ljåer.Om morgenen stod vioppseinest kl. 5 og slo til marken ble tørr, ofte avbrut ,med å 'bryneljåen.Derpåbreidde vi høyet med rive. Vi måtte skynde oss, for høyet skulde snuastmed rive før middag. Om ettermiddagen raket vi tør'l1høyet sammen i muerogkjørte det inn.Avdet halvtørrelagetv~såter..Omhaustenslo vi f9r annen gang. Det graset kalte vi ho.Hobruktesgjernetil kyr som nylighaddekalvet.Kornskurden gikk glatt i godvær. Oftehaddedog stormen ihvirvlet korn-stråene sammen som tvore i ei gryte, men sigden greidde det. Mens vi aldrihesjethøyet, hesjet vi alt kornet.En'kornhesjeda var!heilt forskjelligfraen kornhesje no. Vihaddeingen streng ,dengang. Vi 'brukte staur, trode'ogskore;altav tre. Med rå, tunge kornband ogdentunge trematerialen blehesjen usedvanlig tung.Detvaren slik kornhesje stormen veltet over beste-far,~å!hanfradendagvarbundet til sengen til sin død.Åspringerundt9

kornhesjeneimåneskin var enfrydfor,ossbarna. Særlignårkarane kastetmednotetter 'morten,og'drog noten opppåsanden, og vi sprang mellomhesjene og fjørå.Varder da,enblek!ksprut mellom morten,'Såforsøkte viå samle blekk av den. Men som regelhaddeden tømt seg i selvforsvar.Fra,haustentiljulvar en stille, koselig heimens tid.Mennene syddesko og gjorde i stand alle redskaper,bandtfiskegarn og bøtte garn.Dafikkvibarnahøre sagn og lærerike fortellinger. Kvinnene karet ull, spann, vov ogsydde.Vigutter laget julegaver:somgjerne bestodaventreskeid til devoksne. Skeidene var alltid av treellerhorn, aldri av metall. Innunderjulstøypte vi julelyssombestod av geitetalg.Detvaret kostelig arbeid somskapte oSISmeget moro. Vi måtte stadig springe utforåavkjøle lysene, også :springe inn igjen for å dyppe dem idenflytende talgen.Deneldste belysningjeghuskervarkole, fylt med lyse (tran) og en veikmidtetterkalen. Veikens endehanglittutenf.or kalen.Detvarden somlystenårvitente på. Detvarbarnas arbeid å byrte kolå.Detvilsimedenpinne å trekke veiken litt fram ettersom den brente bort.Påen gård haddede flere koler. Det trengtes~ærlignårde .bakte flatbrød itr.edager. Bak-ningen gikkpåomgang, så der kunne være seks-åtte kvinner sammen.EnmanneIler kvinne knødae i en stor gryte. Knødå ble lagtpåhakstebordet, ogen kvinne kneip av passende emner til en brødleiv.Nården v,ar bakt utovermed,etkjevletil,enbrødleiv, ble ,den med en brødspadelagtopppået lad.N årladet varpasse høyt, ble detbåretuttilgruahvor·enkvinne steikteleivenepåen stor bakstehelle.pe~teikteleivene ble ogsålagt.i etladogbårettilstabburet som hrødmat forethalvtår.Manbaktevarog ;haust.Slaktningen begyntenårbuskapen skulde settes inn forvi~teren.Manslaktetdakyr, sauer og geiter.Detsom ikke ble solgt til byen, ble saltet oghengt opppåhudasvala :hvor detvarluftig.Derhangspekekjøtt og pølserfor heile året. Nærmerejulkom griseslaktningen: Påske'kalv og julegris, detharbondennår;hanervis, ,hetteenvisdomsregd om slaktningen. Kvinnenefikk ,det travelt medålagematav all herligheten. Særlig skaffet mårpylsåmeget arbeid. Den utnyttet detkjøttogtalg som ikke ble nyttet til speke-kjøtt.Enhusmors dyktighet bedømtes gjerne etterhvaderhangpå'stab-buret avmatog klær.Julehøytideligheten begynte lillejulafta me'd badning og klæbytte, klipningavhårog barbering. Storejulafta steikte kvinnene skræde. Mor utdelte por-sjoner til hver enkelt av 'heimelaga kaker, svele, løfseagenbrødskiveavetkjøptførtiøres brød. Alt påsmurtnykjernetsmør. Snikaløfså var utstafertm'edtegninger, delvis også med eierens navn.Nårså mor hadde tent jule-lysene som stod på bordet i staker av tre eller messing, baud hun til bords.Farsatte seg i høgsetet ved enden av langbordet ogvar'meget høytidelig derhansat med den gamle bønneboka. Før og etter andakten sang vi de gamle10

kjærejulesangene.Detvaråretshøytideligsfestund sombandtheimensammenmedkirken,ogforenetbarn ogforeldre iensamlendefølelse 'meddetnyfødteJesusbarn.Såhlederspistavde hesteretterunderdempet, høy-tidelig samtale. Vibarnvargrepetavenfølelse somharskapt etlyst,varmtminnefor livet. -Noenegentligutdelingavgavervar-der ikke identid.Barnafikkgjerneetparstrømper ellerandrenyttige ting.Kvinnene fikkenskeid som vigutte~haddelaget avtre.Julaftasmidtpunktvaraltsåikkejulegavene, men den godenæring av-sjelen og ,den godematfor legemet.Julelysene tilfredsstillet særligossunge i den Gudgittetrangtil lys ogval1Ile.Juletræbruktes ikkedengang. Dels ihadde ikke øya en buske, og delsvarbrukenukjent. Vi 'måtte forholdsvis tidlig i seng, for1.juledagskul'de alletil kirke. Mellomjulognyårvardethelgover heile bygda.Det varmangelpågod folkeskikk ågåiannenmanns hus1.juledag. Restenavjuleukenbesøktemanflittig hinannen.Dablemanalltid tråktert.Avogtilble,heilehuslydenbudti julelag.Enkveldijuleuken samledesungdom~eni ei stovetil leik,hvorofte gamlingervarmed for å vise sine kunster.Lærer AdamLadevardenførste som begynte å holde juletrefestforbarnamedadgangogså for voksne.Jegvardai konfirmasjonsalderen. Festen holdtes2.jule-dagettermiddagi søre Kvamsøy skolehus.Festenblemegetpopulærogholdeshverjulenno.Etternyårbegynte forberedelsen til vinterfis'ket. Storsildable bortedenvinterjegvarfødtogkom ikke tilbake førjegvari konfirmasjonsalderen.Vihaddeglemt'silda.Ogdadenskjøt grønskeIsydfor Riste, ble derHv.~jfiskerne.Dekom springende og leitte etter garnle sildegarnunder.nausttaket.Menden ha-ddegyttrogn,enogvarforsvunnet-denvinteren.Seinere komdenigjenårvisst. -Toskefisket 'begyntekynddmessdag.Dasattemanutstorebåtene, åttringene, somhaddeståtti naustet siden sommeren før. Førstedagenlamanuthonden, en svær stein eller helle somkjettingenble festet tilpåankerplassen.Dervarfem slikehondarpåRistesundshamna.Tos'ke-fisketvartefebruarog mars, og sluttetgjernetilpåske.\"Forutentoskefisket !hadde ,man etsommer/iskefrasluttenav vårvinnatilbarsok (24. august).Manhrukte ikke storebåten da,mentrerøding ellerkjempefæring.Manha-dde heller ikke legdemenn,menflere nahoer slo segsammen,tre-firemenn i 'hver båt.Manbrukte ikke garn,menline,bådekveiteline ogenannen lineetterlånge, brøsme ogannendyptvannsfisk.Deforlenger til havs ennundertoskefisket.UtiJonenvarvisstdetlengste.Delåutebådedag ognatttildefikk lastellerblemat-ogdrikkelens.Ibåten haddedemed vannkagge og niste for flere dager.Detvaretimponerende synnårde kom til lands oglakveitene i rekke ogradmed den kvite undersiden opp,frampåmarkaovenfor sanden.Dasådetpåavstandutsom om ·detvaretnyttstorebåtssegl-somlåutover -marka.11

Kveitene bleSQmregel skåret oppistrimler som kaltes rekling. Den blehengt opp under ofsa på nor,dsiden av husene for å skåne ·den mot fluene.Rekling var ansett forenstor delikatesse.Nårbarna gjette kyr i utmarka,ble gjerne matskreppa fylt av rekling og havreflatbrød,avog til sammen meden flis av kjøtt. Det var sunn og kraftig kost. Ble det for tørt, drakk vi avelva. Også steinbit hle en sjelden gang bruktpåsamme måte; for ikke åtaleomtorresild når denvarå få.Etter barsok tok man ikke gj.erne slike turertil:havs, ,damantroddeatsjødyraog'Særlig sjøormen begynte å fløyte·seg.I virkelighetenvardet noknaturlige årsaker: Det tiltagende mørke og detatuværet kunde overraskedem.12

Dåfarogbrorvarsyrgta·v.Fråden kjære barndomsheimenminogfråfødeøya hev eg mange ljoseminne, men og minne sa lagnadstunge,atålvorettidleg sette seg fast i sinnetog vekte ansvaret i meg. Inkje avdeteg upplivde i dei ungeårahev merktmeg.slik med sorg og glede somdengongendåtvobåtlagmed 14mannfråKvamsøyvartburte sa lengeatvivarvisseumatdeivarblivne.Detvarundertoskefisket ifebruareller mars ikring1876.PåStøylshamna i Riste-sundlågsom vanlig i deitider5 storebåtar, 2fråRiste og 3fråRistesund.Påden eine roddehanfarog einas'tebrormin.Denvinterdagenrannmedtoleg ver, men noko utrygt. Allebåtanestod til havsforein fin sydaust.Dådetvartsa ljostatdei skilja fjelltoppane,sågdeiatdetvarsnøfokpåKjer-ringa (på Stad) ogdetsa tettatStadspyntenlågsom i skodde.Avrøynslevisste dei kvadettydde. Dei 3 båtane, somforsistfråland, vende og komvelbergapåhamnamed råsegletmidti mastra.Mendei tvo somvarkomnelengst til havs, tok til ådragarnaog fekk.innnokoavgarnlekkjatil dessstorm ogbåravartsa svære,at'deilautskjerepåripa..Viderinnepålandsåg millombils 2 segl til havs millom Svinøy og Dol-steinen.Men sa tepte det' tilattmedsnøkaveogdulde tragedia for augoovare.3 døger rasa orkanen slikatvi oftelautkrypepåmarkafor å kome husimillom.Detvarlangedagarforossog vondenæter utansomn, men medstille gråt, bøner og kvide.Detvarfyrste gongen eg fekklæraåropatilGud ordjupnaslik somDavidsegjer.Tilkvelds kokahomorgrauti den minstebamegryta, meningenåtavihan, ikkje eg ein gong, og det endå eg somgutar jamnasthadde ovgod mat-hug.Detvarurådåhaldaseg inne. Mor, syster, eg sjølv og mange medossgjekk upppåKleiva og Skartua og stira gjennom snøkave til dess augovartsåre. Det steig fram for megatnovareg farlaus og brorlaus. Ansvaretfor mor, syster og heimen kjende eg no for fyrste gongen.Uveri\"Sande tekjamnasttil med sydaust eller synnavind. Så gjenghansegutpåtil vest og nordvest. Sa vert 'det oftast stilt tilhangjeng seg attatemæog tek tilpåsame vis. Savardet denne gongenog.Livdedei14menn enno,sa måtte dei vere drivne til havs, ogkanhendavardei komne til lands langt13

-'\"----..--.-.-_..-..-'_.._-.~_.----_.._---~_-nordpå.Menmeir truandevardet,athavethadde gløypt dei 2båtanesomsa mangeandrefør deim.Fjordedagenrannupp med stavestilt ver. Alleaugovarrettainnmot Varaneset. Livde dei,sovilde dei koma, ikkjeutefråhavet,menpåinnsida av Sandsøy. -Detkom likevel ikkje nokonbåtaerifrå.Mendetkom ein roandefråSkare. Vi såg snartatdet ikkjevarnokonavdei tyostorebåtane, men ein liten trerøding. Kven kundedetvera?Kva ærend for dei folkai,tru? Vi gissapå.mangt. Dei vi sakna kundedetikkje vera. Dei kom ikkje den vegen. Vi såg, vi stira og talde:l,2, 3upptil 7 mann.Vardet eitavbåtlaga? -Å,HerreGud, kvavardetdåforeitlagsomvarburte? -Trerødingenkom nærare Innstegardneset, og vitalde uppatt:8,9,10-14mann! Visprangnedfråfjellet, dei unge fyrst,dei eldre etter. Dei gamle kjende ikkje gikta, og mangevarvi samla i Innste-gardstøda,dåSkarsbåten tok land. -Jau, detvardei! -Sellane ibåtensmilte, og vipåland gryt -alleavglede og takk tilGuld!Detvartinkjefamntak eller noko handslag. Sandeværingen hev det ikkje med åsynakjenslene sine. Men alle dei gråeandlitpåInnstegardsanda den dagen synteei djup,duldrørsle. Gleda kjende ikkje grensar.Ettersom tida gjekk,Jekk viutavdei14korleis det hadde bore til. Fiskarog sjømann snakka helst ikkjeumslikt..Dådeihaddeskoregamafråseg, kunde dei føre berre lite segl i ov-stormen og brotsjøen. Difor kunde deihellerikkje kryssa. Likevel greiddedei ågå uppSkjeggene,derdetstorbralt trugande i le. -Tvomann austei tvo rom. Vonavaratdei skulde kunnegåuppuro Dolsteinstangen og sleppeinnSkarsfjorden. Men fyrste båten, Vernikbåten, som kom nære tangen,vartgripenavein drivgard, sahanikkje kunde føre segl ognærpåvardrivennedpåtangen-detvarvisse dauden, det.I siste augneblinken fekk deihaldeavnordum bråtet.Menno kom rosenefråDolsteinen, ogdåvilde ikkjebåtensjåklut,jasistpå vildehanikkje liggje for berre mastra.Tilallulukkesette det samstundes inn med snøkave, sadetvarfåre foratdei skulde misselandkjenningog arive til havs. -Novargoderåddyre..Resolutt holke-støytte dei mastra. Men foratho ikkje skulde knuse bakskuten i fallet, tokhanfarog lyfte mastra uppavsiglesporen, sa mastretoppen tok sjøenførhantrefte bakstamnen -farhaddelenge mein etter dette krafttaket,mendetvitnaog um kor snartenkt ogrådsnarhanvar.Påaugneblinken greip dei til årane.Millom drivgardane stod dei forårane.Dei sværaste sjøanebrautseg sundpåmastra, som dei drogetterseg,sono slapp dei ause.Langtumlenge kom dei til landspåHellands-våganemeduppsvulnahenderog daudstrøytte.Det kornsomangemennfrågarden,atdei fekk setja begge båtanepåland.Trijamdøger rasa orkanen.Dei fekk kvile seg ut og livde som i gjestebodpåHelland og Våge. -iFjordedagen gjekk dei framum Dolsteinen til Skare og lånte seg båt.14

wemPådenne fjellturen deira hendedetnoko som-egaldrigløymer etter frå-segna hans far.Dådeivarkomne upp i Dolsteinskaret ogsågheimbygdaatt,danadei brorskapskjede.Handihan'd stod deideri den vonaatvi derheime skuldesjådeim ogteljaatdeivarderalle 14. Dei vilde spare ossderheime for meire sorg.Meningenavosssåg det.Storebåten.Storebåten eller åttringenvarbyggetpåBjørkedalen i Voldaavfeit furu-ved.Denvarderfortung,menuhyre solid.Dertilvardenlalltidtjære-brædd. Og dette i forbindelse med den feite furugjordeat nårmankassertedensom båt, spikretmangjern~sidene opppåen-lødevegg.Disse sidenevarte lenger enn veggen ellers, somvaroppførtavnye bord.Selve båtenhaddemange rom.Frammevarframskuten eller kjempe-skuten. Så kom de fire romhvorroerne satt, to ihvertrom. Førstvardetkjemperomet med de lengste og tyngste årene.Derforvarromet alltid be-mannetmed de to sterkeste karane i sin beste alder.Underseilas haddeden ene av dem ådraframråseglet.Understormm-edsjødrukket seil vardetdenhardeste jobbpåbåten.Denandremanni kjemperomethaddeå passepåkabben og minste priaren, samt å passepåatkrabben,etslagsankeravtre og stein, ble flyttet tilluvartsideunderkryssing.Andreromet kaltes andsromet.Deto som sattherhadde å andøveundersetting og dragingavgarna, samt å auseunderseilas i stormvær med storeausekar av tre. I andsromet sattemangjerne nykonfirmerteguttereller deveikeste eldre menn.\"Tredjerometvarsigleromet. I detstodm~ten.Dette~ometvarbemannetmed to forstandigemennmed mest sjøerfaring. Dev·arhøvedsmannensråd-givere i kritiske situasjoner. De hadde å feste mastensvantpåbegge sider.Deres viktigste arbeid -var å heise seilet og passepå atrakkjen, som holdtseiletsråtil masten,varforsvarlig fastgjort,s~mtpassepåatrakketrossenvarfestet til rakkjen.Varden ikke det, vilde seiletdrarakkjen oppovermasten i storm, etterhvertsom båten krenget over.Detkunde væredenvisse.død.Underkryssingvardette et svært arbeid.Damåtteman tanedseilethver gangmanvendte båten,løyse-rakkjen mensmanskiftet over seiletpåden andre siden, ogigjenpassepåatrakkjenvarforsvarligbundettil masten,ogatrakketrossenvari orden. Ved kryssingpåkorte distanser, for eksempeli et sund, måtte'Seiletopp og nedustanselig~Dette arbeidet røyntebådepåarmene og magen. De måtte nemlig bruke føttene til krok oppundersigle-toften,nårde skulde heise de tunge seil. Dessuten -måttederi sværtvær15

også auses som i andsromet. Endelighaddede storepriarenå passe på. Ogden måtte flittig brukesifallvær.Fjerderomethaddestyrmanneneller høvedsmannen alene.Hanhaddeå styre med styrevolen, somvarfestet til styret ienrettvinkel. Styrmannenmåtte bak i skuten og snu volen vedhvervending.Dessutenhaddehanråseglets skaut å passepåog bytte over forhverbaut.Nårbåtenvardyptlastet eller i storm og sjøgang,hadde~anfyrebegge dregiane.Detvarto langefjølersom rakkfrakjemperomet til bak-romet og beskyttetbåtenpåde laveste deler mot sjødrev og skavl.Nårmasten skulde reises,vardetkjempekarane sitt arbeid å hale i stagetsom gikkframastetoppen til forstamnen.Siglekaranemåtte.passepåatmastenvari siglesporet før reisingen,samtstøtte med vantene.Storebåtenvarheiltåpen, uten dekk eller halvdekk.Hellerikkehaddeden hus i bakskuten eller framskuten som Båtene oftehaddei Nord-Norge.Aldrimerennetseil ogenmast.Høvisk bondekultur.Hvismanmeneratbondekulturen ikkeharsine omgangsformer og sindannelse, 'tarmanfeil.Detkanblantannetytre seg i den måte unge tiltalereldre.Jegfikk ennyttigkorreks omdet engang.Detvarnoejegvilde mor.Morvari løda, ogjegkom springende og ropte:dumor.Utenforlødedørenstod en gammel kone og snakte med mor. Konensadatil meg:Dumåikkjeseiedutilmordi, detvarstygtå høyre. Kva skal eg seie då, sa jeg.Du~kalseie did.Tilhonden seie vi du, men til eldre folk seie vi did, sa hun.-Dider annenperson flertall, en slags pluralis majestatis.Jeghusker første gangjegskuldegåaleneetærend over fjellet til morsslektning, BerteK.Myren.Dagamorinstruks om hvorledesjegskulde opp-I iføre meg.Nårjegkom inn, måttejegsigoddagog stå ved døren tilman!'badmeg sette meg.Så måttejegsimittærend kort og tydelig.Fikkjegmat, så måttejegtakke og ikkjegjeresom honden: klefse i meg fort og rennepådør. Hvisjegfikkenporsjon opp ihånden derjeg~att,kundejegspiseså meget avdetsomjegvilde.Menble jeg benket til bords, måttejegikkespisesåmegetatjegble mett.Nårjeggikk, så måttejegsi farvel og ikkeslå igjen døren,menlukkeåenpent.Traffjegfolkpåvegen, måttejegikke kaste vekktidenmedå stå lenge og snakke med dem.Nårvi kom til kirke søndag formiddag, og kirkeklokkene begynte å ringe,tok alle menn oggutterog lettetpåhatteneller huen, uansett om de gikkalene eller stod i klynger.Sam'talen stoppet opp et øyeblikk.Detsam~egjentok segnårpresten gikk forbi.16

Slåttegraut, skurdagrautogtekkjargraut.Slåttegrautvarveldetfornemsteavdisse måltider.Denbleservertdamanvarheilt ferdigmedslåtten. Slåttegrauten bestodavto hovedbestand-deler, ondegraut av hevremjøl ogyvegrautav kokt røyme, som ble servertsammen i et fat. Langs f'atetsrandstakkmanhuller igrautenog fylte medrøymegrautfeitt eller sirup. Aniskrydder og støytt kringle ble strø-ttutover.Likeså korinter, rosiner og hårdkokte opphak1ede egg.Omtrent samme bestanddel hadde skurdagrauten, som avsluttet korn-skurden helstnår komet varkommetundertak.M'an hadde også,nårrettskulde være, en långhøygrautnårlånghøyetvarkommet i hus.Denne grautenhaddeikke så mange sammensetninger.Likeså stytthøygrautnårmanvarferdig med skrapslåtten.Hosupa, som nærmestvarmjelkesuppe, avsluttet slåtten.Hustakenevartekket med bjørkenever og grastorver.Tilå tekke et storttak trengtes mange folk.Detvarderforengammel skikkatnaboene komsammen og utførte arbeidetutenbetaling.Detvarenslags dugnad.Foratneveren ikke skulde krølle seg, foregikk tekkingenhelsti overskyetværeller om kvelden,nårsolenhadde taptsinmaktDetvaretarbeid som folkgledet seg til.Detforegikkunderskjemt og vittige bemerkninger, og endteså med et stort fellesmåltid,idetman·spiste tekkjargraut.Tekkjargrautenvarlaget av alminnelig godtmjølmed siruprand rundt kanteneavfatet.Midti fatetvarei stor smøraue enten med smeltet smør eller røymegrautfeit.Engang hendtedeti Ristesunda:ten skøyer peikte opp iljorenog spurtehvasom foregikkderoppe. Mens allesåopp, tokhanutsmørauafranabo-fatet med skeien sin og svelgde det ned. Lynsnart fyltehanskeien i en lyse-gryte og tømtedeni naboens smøraue.Ettermåltidet spurtehanom ikkesmørauavargod i kveld.Jau,deiletvel alle sammenunntagenhansomåtlyse.Homblebøle.Mens biene skafferosshonningno~'-'vardet hombiene som skaffetosshonning i min barndom.Dervarto slags homble, mosehomble ogjord-homble. Mosehombla stakk som biene. Jordhomhla derimot stakk ikke. Mose-homhla er ensfarget gulaktig i bakkroppen,ogharantageligfått sitt navn,fODdidenlegger sine bøle i mosen, hels:tpåtorvtak elleretannettørt sted.Dens bøle er lett å finne. Jordhombla, som erlittstørre,harmørke ringerpåbakkroppen og legger sitt bøle dypere i jorden ellerundersteiner. Dens bøleervanskelig å finne.'217

Den som skaffetosshonning,varmosehombla. Om sommeren i slåttenstøytte virettsom det varpået homblebøle i åkrereiner eller torvtuer.Detgaldtdaom å beskytte hodet og debareføtter hos den som skulde karehonningkoppeneut avbølet.Hunden, som gjerne fulgte osspåslåtteteigen, skapte stor munterhet hososs,nårvi fikk den tilågrave bort mosen. Hombiene fløypåham og stakkham delspåsnuten og delspåbaken.Hundengnall og snudde seg fort forå tukte hombiene.Nårde voksne sov middag,såtokvigjem€;enstige og kravletossopppåtorvtak for å samle honning.Denmodigste gutten skulde kare honning-koppene fram.De andre stod i stigenforå redde koppene nedfrataket.Under kampen mot hombiene fikk honningsankerenmangt etstikk.Detvaralminnelig troatved å smøre littavdenflytende honningpåhomblestikk vilde det snart være lækt igjen.Oterfangst.Mannfolkene var flinke fiskere, men dårlige jegere.Dervar, så vidt jeghusker, bare en mannpåøya somhaddegevær, og detvarsmeden SimonAskildson Hauge. Detvaroterjakthandreiv. Flink somhanvarmed sinehender, byggethanseg en liten småbåt til dette bruk. Ved nonstider så viham ofte komme roende utover.Forhanhaddesittjaktfeltmellom KlettenogKålskote. I de bratte urenederhaddeoteren sitt tilhold.Nårsnøen falt,var det lett å finne oterens vegerfrasjøen og opp i uren.OgSimon kjentedem godt, enten det var vinter eller sommer.Mendaoterenharskarp lukte-sans, måtte Simon passe nøyepåfrahvilkenkantvinden eller trekken stod,så ikke den skulde røpe ham..Vi så, som nevnt, Simonpåutturom kvelden. Derimot så vihamikkepåheimveg om morgenen,dadetvarfør oppstadmond.TraffmanSimonog spurte om hans fangst, såvarhanen meister i bortforklaringer. Vi fikkaldri vite det. Men at han tjente godtpåoterjakten, derom vitner hans mangeårsom oterjeger. Vi så ham aldri skytepåannet vilt.Dervarrikt med oterpåden tid.Jeghuskernårfarog jeglåbort forstøda i stilt vær og byttet fersk agn i hummertønnene og teinene.Dakundejegseen liten krusningpåsjøens overflate som konsentriske ringer utvidendesegfraet sentrum, mens sjøen ellerslåstavstill.Jegspurte far hva detvarfor noe.Deter oteren someroppe og puster, sa far. Men såvarvaroterenat det bare var naseborene somvari vannskorpen. Som nevnt under omtalenav farmor,barhun merke av oterbit til sin død.18I~I~i~II,rf~.fil~~'i!'I~.f,rt-.':f'iØf,~II.· ..·.'····...~>I;li.;

-Hos ljåsmeden..I slåttenhaddevigutteravogtilvårfulle hyre med å bære skaddeljåtil smeden.Derfantes ikke slåmaskin i 'den tid.Detvarbarelangorv ogstyttarv. Mennene brukte langorvpåsteder hvor der ikkevarstore steinerellerberg. Kvinnene slo med styttorv.Detviste seg alltidatrandenrundtstore steinerhaddelengre og feiteregrasennellers.Nårmur søkte åfåmeaalle strå, holdthunljåeni høyre'håndog de langestråmed venstre.Ingenav disse stråmåttespilles.Jegspurte henne hvorfor stråene nærmest steinenvarstørre og grønnere enn deandre.Steinen tede (gjødsler), svarte mor.Hverken hun ellerjeghaddelestatvisse mineraler kan brukes tiltad(gjødsel) for plantevekster.Menhunhaddelærtdetaverfaring.I Ristesundermeget sandjord.Derformåttemanbrukemaktnårmanslo.Rettsom detvarslomanljåeninni en tue og sloljåenaveller skaddedenenten i eggen eller bakken. Såvardetå løyse vien,ta ljåenut avskaftetogbindeenstor høyvisk omkring ljåen,foratvi ikke skulde skjære oss.Jegsomvaryngst måtte gådeRforholdsvis lange veg til Bringsinghaug til SimonAskildson eller til Jakob Madsson somvarøyas ljåsmeder.Jeghusker førstegangjegble sendt av sted.Jegkjente kollukten.Detvaringen som brentekolden gangunntagen smedene i smiene.Jeghørte også de kvasse hammer-slag, og stod endelig i Simons smie.Dahanhaddesatt sammen ljåen, smurtnoepåbresten og knepet til med en gloraud Itang,faltljåen nedfraa~bolten.Jegvildeværetjenstvillig og tok den opp, men brente meg forferdelig. Stikkhandai byttå, sa smeden lakonisk.Dethørtessådagligdagsutforhamat.•besøkende brente seg. Men så fikkjegen god smørbite av hans kone, minsle:kt]:unl~Petrina.Dåsvana det,derdet svall. -Petrina lever enno og fylte100år26.juni1944.Etvarsel.,..far varfjortenårgammel, hendte noeSombleavskjebnesvangerbetydningfor alle tre gårder i Ristesund.Tregutter i sytten-nitten årsalderen.sk~ldetil Sandshamn og selge hummer.Det varen fra Instegarden,enfra.MIdgardenog enfraYstegarden.Farvilde også være med.Mendahankom midtvegspåsjøvegen, fikkhansamvittighetsskrupler som gikktvertimothans lyst til å bli med.Hansnudde derforpåkloppa, den lille bru somlåover elven, og gikk heim igjen, til glede for foreldrene som ikke vildeathanskulde' fare.De tre gutter reiste til Sandshamn og solgte hummeren.Påtilbakevegen19

\"......bledetsydvest storm. De kollseilte innfor Kalsnes og kombortallttre 14.juli 1838.Dette hadde til følgeatdet ene bruk i Ystegarden gikk over til en annenslekt, idet gutten var enestes~nn.IMidgardenbledenannen sønn odelsguttpå detene bruk,daden omkomnevardeneldste.DentredjeguttvarfraInstegarden, ogvaryngstebarni huslydenpåsitt bruk. Menhaddefarværtmed, så haddevårtbruk i Instegarden muligensgåttover til fremmede,dahanvareneste sønn.Leikeplassene.'Solen den kommer så silde til ,min fødegard.Jeghuskerhvorglad vibarnavarnårsolen kom igjen.Dakunde vi springeavstedog rope av fryd ogvadepåsandenuti sjøen for å se soløyet.Fødegarden hadde en stor prektig sandfjøre,hvorvibarnaboltretoss.Særlig i fjøre sjøvarden stor.Menentendetvarfjøreeller flod,såendtedetgjememed envåtfot.Mangenvåthosehardanset om ørenepåoss;når vi kom heim igjen.__Sandenvarsærlig kjærkommen om sommeren.Forvi måtte endeligikke trakke i graset. Og hvilkebarnkanholde segpåensmal fotsti. Kvamsøyhadde ikkeenmeter opparbeidet vegdengang.Utmarkenvarogså herlig å tumle segi.Vi fulgtemjelkemesom morgenog kveld gikk til utmarken og I:opte sitt kjente: koppe-bein, koppe·-luIå. Dehadde med seg tørkede toskerygger somdebanket mellom to steiner.Endelikatesse for mjelkekyme.Kyme komgjernespringendenår'de hørte koppe-bein. Vi syntes også detvarkostelignårkymekom springende i middags-heten for å oppsøke skinnstøde. Skinnstødelåi skyggenavenknaus eller berg-hamm'er. De kom gjeme springende med halen i været,nårinsektene blefor nærgående.Enherlig tid for barna og buskapenvardetnåraltvarinrihaustet, ogmanslapp buskapenpåbøen. Alle grinder i gjerdene ble åpnet.Dekunde boltresegfritthvor de vilde. Og den sammeyreglede som dyrene vistenårdeslapp ut om våren, gjentok seg no.Densamme følelse hadde barna. Vi kundegåog springe hvor vi vilde bådepååker og eng.N årdetvaravdaga, måtte (le minstebarnavære inne.Mende størrekunde være ute til stjernene tentes den ene etter den annenpåden mørkeblåhausthimmelen.Herfikk vi de førstetankerom Universet. Læreren haddefortaltatmange av disse stjernervarstørre enn jorden.Gudvokste forvårtanke,joflere stjerner vi så.Han,somvarså stor, husketpåosssomvarsmå.,Damåtte han være snild somenbestefar som hadde mangebarn0g barnebarn.20

Gamlehesten. .\"Jeghusker vår gamlemerrTåbbå,som vi kalte henne medetfellesnavn.Hunhadde føll næstenhvertår.Dahunble gammel, skuldehunenten selgeseller slaktes. MenfarsaatTåbbå, somhaddetattså mange tunge tak, skuldefående sine dager i heimen sin.Jegglemmer ikke den morgenenhunskuldeskytes.Jegkunde ikkegåpåskolenføridetvargjort. Alle ivårthus tokfarvel med henne og klappethennepåhalsen.Morlakinnet sitt inn tilTåbbå's kinn og snaktekjærligmedhenne, somhunhaddegjorti så mangeår,nårhun kom med høyfanget oglaikrubba61 henne.Hudenbeholdt far.Menaltkjøttetfikk naboeniSkarmyr, somhaddeforet henne tredjepartenavvinteren i densmangeleveår.Nårjegom hausten ogvåren etterpåsomgjetersamlet buskapen også fraSkarmyr, kjentejegden deilige Kjøttduftenogundretmeg overatikkejegogså skulde få smake kjøttet.Menfarvarurokkelig der. Ingen .avvårhuslydskulde spise hestekjøtt.Jegantargrunnenvardenathesten, som arbeiddesammen med ham, bleoppfattetnæsten sometmedlemavhuslyden.Bryllupsskikker.Høgsommer og bryllup hørte s'ammen.Nårbrudgommen eller hansfarbadtil bryllup, spurte de mennene om de vilde komme og ro brudeJølget tilkirke. Detvarden gjengse innbydeIsesformel. Brudgommen skulde nemligikketai arbeidpåsin bryllupsdag. Heile brudefølgetvari samme bålt,såved store brylluper måttemansetteutåttringen.Påtilbaketurenfrakirkenblemanbevertet i båten.Nårde kom heim, møtte kjøkemeisteren dem ifjøråog fulgte dem tilbryllupsgården. Kjøkemeisteren gikk foran,derpåfulgte brudeparetogetter.kom følget.MidtvegspåsjøvegenSJtoppetkjøkemeisteren følgetogsang:Velkommen du brudgom, velkommendubrudfrakirken, Guds tempelpåjordenosv.Derservertes alltid brennevin i bryllup.Detførste avholdsbryllupiSande;var min brors bryllup sommeren 1894.Denmest yndede kjøkemeisterpåKvamsøyvarBryllups-JysopfraEltvikpåStad.Hanhaddeenprektig sangstemme, kunde en mengde sanger forde forskjellige høve i bryllupene ogvargløgg og snartenkJtireplikken, såhankunde møte enhver bemerkning meddetrette ord.Bryllupene vartefra ettil tre døgn.Enfelespillervaralltid til stede,likeledes en kjellarsvein som pastepåøltynna. Ungdommen moret segmedleik. De gamle i pratende småklynger.21

Bruden hadde brudekrans. Finestvarbrudekrune, mendenvartung, sådetvarikke alle kvinner som likte den. Noenfåbruderhaddebåde kransog krune. Alle bruder hadde lauvsyljepåbrystet og håvatnshus. De dyktigstebruder hadde gjernespunn~t,vevet og sydd sine brudeklær selv.Alle kvinnelige gjes'ter kom til bryllupet med bryllupsrnat. De unge medfylte mjelkespann. De eldre med korger fylt av løfse, helst snikaløfse, svele,hellekake og kavring, alt påsmurt rikelig med nykinna smør, samt kringle.Dessuten hadde man gjerne med en smørkanne. Både morgen og kveld komdermjelkfranaboene så lenge bryllupet varte. Såderservertes rikelig meddravlesomvaren yndet bryllups- og festrett.Dravlenkoktesavnysilt mjelkpåspett .med litt surmjelk, så den sprengtes i Rost og myse.Detvarskålbryllup,sålengemanbrukte alkohol i bryllupet.Menskål-bryllupene forsvant med rusdrikken.Skålbryllupeneharfåttnavnavdenscene som avsluttet bryllupet, nemlig å giatti skåla.Detforegikkpådenmåte at brud og brudgom ble iført sin bryllupsstasigjenog satte seg i høgsetet.Huset fyltes så med bryllupsgjester.Kjøkemeisteren slomedenklubbe ibjelken og holdt en liten tale. Noharvi tømt skålene formatog drikke, sombrudeparetharspandertpåoss. Noertiden kommet tilatvigiratti skåla.Derpå gikk kjøkemeisterenrundtmed en skål og ropte samtidig opphvormeget hver la i den. Brudgommen takka ogletvel.Det varvelsettatbrudenflittig brukte lommetørkleet.Såskulde alle gjestergåforbi stabburet.Derfikk dehversin brudabite. Brudabiten bestodavløfse somvarbrettet oversøst (gomme). Kvinnene fikk gjerne en ekstra bite til en gammel heime.Menpene fikk en dramavensølvtomling..Forøvrigvardetve~~ettatbrudeparet gikkrundti husene til syke oggamle så langtsomde rakk.Jonsok.Som julenvarhøgdepunktet for festligheten i heimen, således stråltejonsok i barnesinnet som årets herligste fest utendørs.Detbegynte gjernemedatsmåjentene kom sammen for å plukke de fagreste strandblomster ogbinde brudekranser. Der blevaltenbrud, og guttene valte en brudgom ogen prest. Vielsen foregikkunderjubel, men endte gjerne medatbrudgommenprotesterte.Og såbardet til fjells,barnasammen med den voksne ungdom.Fornoskulde jonsoknatta innvies med tjeretynne eller brising.Brisingen bestodav lyng og eineogjordtorver. Jordtorvene bruktemanfor å framkalle røyk.Nårbrannen var kommen i hele mua, fikk ilden skinne gjennom.Jomereild, desto bedre. Brisingen blelagtentenpåberg eller i nærheten av ei søyle,såmankunde dempe ilden med vatn.22

Så kom det høytideligste øyeblikkdamal?-skuldeseetterfrahvilkenfjelltopp i himmelsynet der strålte den største jonsokild.Detbegynte gjernemed Stad.Dervarmange og store brisinger.Jegkanikke huske om vi såbrising fra Hornelen. Detvari syd. Mot aust hadde vi brisingenpåNystøyl-honnet.PåGurskøya hadde vi' en stor over Larsnes, enpåNupen, enpåGjønåog enpåHissegga.Nosåvi etter om ikke tjeretynnapåGodøynåkom og videre Leinøyhonnet og endelig Sandsøyfjellet.Foruten dissevarderen hel del småbrisinger.Fradette rundskue kom vi tilbake tilvåregenbrisingpåNonshonnet.I deårdader inntraff tørke,lamanbrisingen i fjørå og bruktetaretilbrensel.Forskip som kom nordom Stad, måttedetværeetvidunderlig skue.Manmåtte føle seg hensatt til himmelstrøk med ildsprutende berg.Jegharselvopplevetdeten jonsoknatt i Bergensleden.Vi gikkhånd håndiog sang omkringbåleti den lyse norske høgsommer-natt. Detvaret så fagert synpåfjelletatjonsokdagen begynte å stråle framfør vi dropåheimveg. Detvarden enestegangi året atbarnog ungdom frahele øyavarsamlet ute.Sistjegbesøktefø~eøya,forlotjegruteskipetpåLeikanger, Stad, ogfulgte en motorbåt videre.Davi kom til fyret og Storeholmen,låholmensom utdød, for allevarreist til Kvamsøy forådratil fjells. Tradisjonen framine barnedager holdtes gledeligvis i hevd.Detvarnemlig jonsokavta.Ethaustminne.Ethaustminne somjegaldri kommer til å glemme,erknyttet til Riste.øyaRisteerså godt gjødslet av fugleekskrementeratder vokser ikke lyng.Derliggerettett grasdekke over hele øya. Gårdenepåde nærmeste øyene,somhardårlig hamnegang,harfra gammeltidav ført geiter og sauer overtil Riste om våren og hentet dem heimigjenom hausten. Sauene tokmanheimtidlig om hausten. Geitene derimot ventet man med i lengste,lagtil.uti november. Gårdene Ristesund og Kalsnes og Voksa hadde de geiter ogbukker~som skulde slaktes, i hamnegangderute.Dessutenendel livdyr,..,......geiter med kjid...~;... Vi barna gledetossmeget til disse haustturenetilRiste for å springe etter.-villbukker i fjellet.Enhaust ble vi overrasket av storebåra, mens vivarifjellet.Davi endelig kom ned til Ristenausta med geiteflokken og haddefåttdem inn i nausta, var tungaldasåsværatdetvarumulig å sette båtpåsjøen, hvis vi haddevårtliv kjært.PåRiste bodde den gang to huslyder. Kvinnene fikk det travelt med å23

lagematog mennene med å lage til flatseng til de uventede gjester, hvisantallvarstørreennRistes innbyggere. Vi levde som i gjestebud i tre døgn.Og så gildtvardetforossungeathverkveldbadviatstorebåra bare måttefortsette.H'Vermorgen strakte vi halsen for å seutom storebåralaskjærenei dun..Andre dagen måttevislippe geite,ne til fjells igjen.Jeghuskeratenbukk hoppet over manngarden og korn segutfør de andre, til stor jubel forossbarna. Vi hadde aldri tenktossatenbukk kunde hoppe overenmannfolk-flokk.Tilmiddagene fikk vi koktkjøtavdyrsom haddegåttpåbeitepådetfeite Riste.Tilfrokostogkveldshaddeviherlignysaltet tosk, långe, brøsmeog seid.Tilnons var det spekekjøt, rekling og hellekake av heimeavla mjøl,tykt påsmurt med nykjema smør. Ellers fikk vi mje1ksåmeget som vi vildedrikke.Om dagenvarvi barna beskjeftigetmedleik, hvorav en v.ar farlig. nok,nemlig å mane båre. Den høytideligstevarå leike bryllup.Presten stodpåen stor stein som isen hadde fraktet nordfra, men som havet hadde polertiRistefjørå og storebåra hadde veltet et godt stykke opppåland.Tredjedags kveld meldte kvinneneatmatenminket sterktpåRiste.Menfjerdedags morgen begynte tungalda å gi seg noe til sorg forossunge.Detvardog såntdragi sjøenatfarhadde betenkeligheter ved åtamedmegsomvaryngst, men jeg spranginni båten.Geitene ble hentet heim seinere en godversdag.Farhadde med et stortokselår som takk for sist.Fjellets farer.Enav mine oldefedre,PerIvarson Sandnes i Hornindalen, slo seg iheli fjellet under trehugst.Jegfikk tidlig minnelse om fjellets farer, idet en av mine kamerater,Peter Sveinson Ristesund,faltutforenklett og slo seg fordervet.Hanskuldegåtil utmarken og hente etnyfødtkjidog bære det heim,dadetvarlagtned ei stor snørid. Fikkhanbare fatti kjidet, fulgte moren etter.Hanfantideti fjellet ogvarbegyntpåheimvegen. Imidlertid kornhanfrarnpåenjissvull somvargjemtarvnysnøen.Hangleid utfor oglåhjelpelaus ved fotenav fjellet.Dahanlot ventepåseg, ble det sendt manngardutfor å leite)etter ham.Dade endeligfantham, måttedelage en trebåre og bærehamheimi.Dade hadde fåtthamheim, fikkjegvite det, ogvarstrakspåpletten.Detvar en uformelig masse somlåder, særligvarhode og hals som et stortkjøttstykke.Mender var liv i ham.Ingen troddeathanskulde kommeseg. Mendeterutrolighv;aenungskrottkantålenårhjertet eruskadd.24

Manforstodathanburde utdanne seg til enletter~livsstilling enngård-brukerens og fiskerens.Hanreiste derfor til Bergen i skredderlære og bleen dyktig skreddermester først i Sand i Ryfylke og seinere i Fevik vedArendal.Deteneste synlige merke etter uhelletvarenskeiv hals.Denne opplevelse gjordeatjegvarmeget tryggere ibåtenni fjellet.Forhavetsfarerer jegalltid kommet vel fra, skjøntjegmange gangerharværtnærmere dødenpåhavetennpåland.Enoppfinner.Detnorske folkharhattmange uoppdagede talenter somharhattsærskilteevner ienbestemt retning: Særlig i de avsidesliggende bygderhardeværtå finne.IvarAasentaleromatmange kom ikkjesolangtsom dei vilde. Hvisviforandrervilde til kunde,såpasser detpåKarlSveinson Ristesund (1854-1931).Hankom ikke sålangtsomhankundeundergunstige forhold.Menduhørtehamaldriklage overaten ikke nå.dde lenger enn til å bliitsine fedres yrke som gårdbruker og fisker.Hanvarnemlig en positivnatursomhaddesin glede i å grunde over om ikkedenogdenting kunde gjøresbedre.Ognårhanhaddefunnet en forbedring,sågledethanandremedåfortelledetog settedeti verk.Detførstejeghusker,varathanstudertepåom ikke vind kunde driveen båtrnaskin.Hanprøvde seg fram medenliten maskin somhansatte iensmågutt-jakt.Detnæstevarathanlaget en dryftemaskin, førhanhaddes~tten slikmaskin. Maskinennyttetvind som drivkraft.Hansatte oppetstort vindhjulmed vingerutenforlødedøren.Men vindenpåfjelløya Kvamsøy er ikkesåjevnsom i flatlandene Danmark og Holland.Siden konstruertehanentruskemaskin og bruktevatnsom drivkraft.Detgikk bedre.Som modenmannoppfanthanetapparattil utsettingavagnede fiske-liner. I1928fikkhanmed dep'artementets samtykke et reisebidragpå200kronerfQrå prøve apparatet under toskefisketi,Lofoten.Apparatetharvist seg meget praktisk. Oppfinnelsenerpatente!t.Karlvarentenker somharomsatt i pr-aIdisk utformning megetavdet',\">.....s~~hanfunderte over. Skadeatetslikt talent ikke fikk teknisk utdannelse.--\"\"'Hanhaddemangejami ilden. Den ene praktiske forbedring etter denannenbådepåsjøbruk og landbruk vokste framavhans arbeidende hjerne.Hanlignet de gamle haugianere, hos hvem levende kristendom og praktisk dyk-·tighetvarforent i skjønn harmoni. Dessutenvarhanen venn av ungdommen,og ledetetsangkor i mange år.Hanhadde også musikalske interesserogvarøyas flinkeste fiolinspiller.25

En glemt bygdedikter.Enav fars plassemennhaddeenhustrusomvaren dypttenkende kvinne.Hun varen av de siste haugianerepåKvamsøy. Om henne kundemanmenneskeligtaltsiathunvarutenplettellerrynke.Hunhette Brite Riste-sund ogvarfødt ca. 1830påKoparnes i Syvde.Herhardelangmjelkevegpåfjellet om sommeren.Hunfortalte meg flere ganger hvorkjærtdetvarå snakke medGud påden ensomme mjelkeveg.Dahunikke kunde skrive,varjeghennes sekretær. Siste gangjegfungerte som sådan huskerjegbest.Enavhennes s,mågutter kom medbudfrahenneatjegmåtte komme ogtamedpenn, blekk og papir, for novarånden kommet over henne.Pånabogården Skarmyrhaddehendtenulykke, idet mannen og hanseldste sønn hadde kollseilt i Vanylva,hvordehaddegjestet slektningerpåHundsnes i februar1884.EnmannIraStad, somhaddefulgt dem, ble reddet.Dajegkom opp, satthuni vevstolen og vov.Dahunhadde.plasert megved bordetnærvinduet, gikkhunopp i vevstolenigjenog begynte å diktereen sørgesang som gikkpåmelodien:Minsjelog ånd, opmuntre dig (Koral-boken nr.165b). Trossdetathunvov heile tiden, diktertehunså fort somjegkunde skrive. Sangenhaddemange vers,henimot tyve.Detvarklartathundiktet den menshundikterte.Dessverreerhverken denne eller hennes øvrige sangerblittoppbevart,idet hunbeholdt dem selv. Enkelte versogstrofer hørte\"jegigjen seinere.Men også disse er visst no glemt.Brite døde2.februar 1913, ca. 82årgammel.KjempegraveniStoredysa.Ved utskiftningen av Ristesundsinnmark1877 fikk alle Ristesunds seksgårdhrukere like rett til tarenitarefjøraaiMidgarden.Manbledaenigomå arbeide en kjørevegfrafjørå opp langs Selbergetsnordvestside.Mellom Selberget ogsjøenble der utlagtenplass tilhvertbruk, hvor man kunde lagre sin tare tilmanom våren kjørte den heim tilbrukene.Tildenne vegen trengtes småstein,aurog'Sand.Den bletattpåtoppenav Storedysa i Ystegarden.Underarbeidet med dette mistet SveinMidgardsinjarnstaursom forsvantloddrettijorda.Derble stor oppstandelse omhvorledes dette kundehaseg.Ved ågravevidere ned 'støytte manpåetgravkammer av størrelse som et lite værelse dekket med en svær steinhellesom et horisontalt tak.26

Daman ettermegetarbeid fikk skjøvet steirrhellentilside, bledetstorundringoverhvarommetinneholdt.Rommetvarfirkantet.Ihverthjørnestodensteinavutseende som steinen somenslipesteinås kvilerpå.Detvistesegatde fire steinerhaddeværtbærereavet nettsommanfantresteravisandenpågolvet i rommet.Nettetvaravmetall utenatjegkanhuskehvaslags.Pådettenett·hadde liggetenvoksenmann,hvis hodeskallevarbevart.Mannenhaddevisst ligget i rustning.Hanssverdlåved hans side.Derbleogsåfunnetperler, store som en kaffebønne, særlighuskerjegensomvarblå.DetsåuttilatStoredysa inneholdtensamlingavgravkammeri flerehøgder. SåvidtJeg huskervarde fire veggerdannet.avstorevertikaltstå-endeheller.Derble seinerelagtåkerpåsydaustsidenavStoredysa.Derfantmanflereperlerogannetgravkammerinnhold.Denstore takhellen ble seinere kløyvd ognyttettildøthellei Ystegarden.IHåkondengodes saga forteller Snorre om et stortslagmellom kongHåkonog Eiriksønenepåøya FrædepåSunnmøre. I Beskrivelse over Sønd-møravHansStrøm1762-66støtter Strøm Snorre iatslagetharstått påSunnmøre, oghevderatøya Frædemåværeidentisk med Kvamsøy, ogatFeøyarsund,hvorkongHåkonmed sineniskip avventet Eiriksønenes tyveskip,eridentiskmedRistesund. I sinNorgeshistorieomtalerogså Torfæusbegivenhetenoglegger den til øyaFrædepåSunnmøre.Strømsoppfatningstøttes av det som vi nokjennertil,nemlig:kjempe-gravensom blefunnetca. 1877 i Storedysa i Ristesund.Dysaerenlangog smal forhøyning somgårparalleltmedkystlinjen ogvedStoredalenerdeltit(),nemlig Storedysa og Litledysa.I LitledysaerenskåHorrnetfordypningsom kalles Litledalen.Litledalen ligger så høgtatstorebåra ikkehar nåttopp i den ogforandretden; derimotharbårasåseintsom i 1854nåttoppiStoredalen og nivellertdenatskillig.Litledalenharsomnevntformavenskål, 'hvorhundrederavmennkundeligge skjult,utenå sees fra skip, 'som for over Stadhavet, mens men-nenederimot selvkundesealtsom foregikkpåStadhavet.DertilkommeratStøylshamna i Ristesund ligger likenedforLitledysa,hvorskipene kundeligge usettfrahavet.Det varjo bare ni,sierSnorre.Endelig månevnesatRistefraeldgammel tidharvært sommerbeite for feetiRistesund. Hvissundetmellom Riste og KvamsøyharhettFeøyarsund i gammel tid, såmåRistehahett Feøy, oghafåttdettenavnfordi den lille øya bruktes til febeite.Forframtidige historiegranskeremådetframhevesatmannoharbegyntåfylle igjen Litledalen.Litledalenog Ristesundshamnaharnokmerennengang vært envoktermot Stadhaveti ufredstider.27

Enten Strømharrett i sin formodningellerei, såerkjempegraveniStoredysaetuomtvistelig bevisfor atRistesund allerede i eldgammeltidharværtbetråttav·kjempende hermenn.Kvamsøys stolteste oMtidsminne,'Somogså omtalesavStrøm,erRøysanesom ligger mellom Bringsinghaug og Simonnes ved den indre skipsled.IRøysane ligger en samling av kjegleformede 'Steinrøyser.Også disse stein-røyserharmanbegynt å jevne utoverforå nytte 'Stedet til tørkepla'ssforklippfisk.Derved vil de mest 'synhareogde stolteste oldtidsminnerpåKvamsøy forsvinne.Jegvil henlede foreningen til norske fortidsminnes-merkers bevarings oppmerksomhetpådette, for å søke åreddedetforetter-slekten. Kvamsøys ungdom vil nok støtte foreningen i dette.\"Skodda. Da skodda reddet kong Sverre.Eteiendommelig klimatiskfOriholdienkort kystlinjenordforStadermyrkeskoddaomsommeren.·PåsydsidenavStadkundedervære skyfrihimmel og høyterre. Mensderi Sande,Herøyog Ulsteinvarteppande myrke-skodde utenetglytt av solen dag etter dag.Påinnersiden av ·denne kystlinje,i Volda ogørsta,kunde deha'Solog varme. Verstvar detnårskoddavarsjøleia.Dakunde myrkeskodda ligge tjukkfrahavflaten og et stykkeoppifjellene.Dethindret høytørken. Men skodda kunde ligge opp i fjellene somenannenetasje,mens første etasj'efrasjøenog·oppovervarskoddefri.Densomharsittet over 'Skod·dehavet og settutover fjelltindene, forstårbedreVinjes ordnårhansatt oppe i fjellheimen og såutover fjelltoppene ogut-bryter: Me står sompåeit storKna hav.Menmyrkeskoddaharjkke barevært av detvonde.Forsagaen fortelleratmyrke'Skodda nord for Stad engang reddetlivetpåen av våre dyktigstekonger. Kong Sverre kom nordfra gjennom Flåværleida.Dahannærmet segStadmøttehankong Magnus og ErlingJarl.DaSverresåmotstandernesovermakt, forsøktehanå stikke til havs.Menskipene til Magnusvarhedreseilere og halteinn påSverres flåte. Sverre falt dapåkne ogbadtil Gud.Dakom plutselig myrkeskoddaog'skjulte Sverres skip.Ogjarlenlot skipenesine dreie inn under land, og samlet demvedHerøy.Hvoruvelkommen sommerskoddavarfor høytørkenpåytre Sunnmøreviser følgende vess som jeg sombarnhørteavengammel kone i Ristesund.Vessen skal skremme skodden sådenfjernerseg:Skodde, lodde, dodde,drage heim igjen!Bonna ,dine skjere segpåkniva,honna dine brenne segpåeild.Farheim igjen!28

Eneiendommelig oppfatning<hosde gamle i den Jidvaratman meinteatskodda turka.Haddedervært entørkeperiode, trodde vi ungeatskOddavarkjærkommen fordi ·den fukter.Nei, sa de gamle, 'skodda turka.Sombevis grov de i åkeren og meinteatåkeren hle tørrere av 'skodda.1 '7.maible ikke feiret førPerRiste ble klokkeroglæreri'Sinheimbygdi1881.Fø.rste gang glem·merjegikke. Omgangsskolenvarhosossden tur.Jegfikkordre av<hamtil å sa'mle så mange -eks·emplarer av Adressebladet som vivarelever. Adressebladetvar'største bilag til Almuevennen.Avtorvsot i gruamalte viet!Stortkorspåbegge sider.av-hIadet og festet avisen tilenkjepp.Detvarflagg og stang.Selv haddejegen;golv(langskaftet golvkost avbjørkeris) til flaggstang. Så marsjerte vinedtil sj'øen og gikk 17. mai-togfor første gang,påden store, kvite sanden og sangJavidskerdette landet.Om der holdtes taler huskerjegikke.Men-hvajeg!Særlighuskererdenforbauselse potetsetternelafor ,dagen.De,sluttet arbeidet, støttet seg tilspaden,sna~ketog lo. De trodde visstatdenalvorlige, høyaktedelærerogde yrande gladebarnavarblitt galne.Ingen bonde eide flagg den gang. Det første norske (reine) flagg som komtilKvam!Søy,kjøptejegihovedstaden 1887.Tilflaggstang bruktejegentrerødings-mast'SomjegsattepåInsregardhaugen. I1894vaietdetsom førstereine norske flagg overen:brudebåt. Presten spurte hvem som eide det.Ensom skal bli prest, ble det svart.Dar)'l17tetdensnndepresten betenktpåhodet.Folkeopplysningen.Anledning til opplysningvarnok heilt forskjelligfranotiden.Derholdtes i alminnelighet ikke aviser.Detvarbare enog annen som i mintidligste barndom hol,dt Vestlandsposten, Misjonstidende eller Almuevennenmed undertittelen:EtUgeblad til Oplysnings FremmeblandtMenigmand,med tilleggene Adres'sehladet og et følgeblad.~.~samledes,dabygdas menngjernesøndagskveldenforå høre nyheteravhamsom :holdt bladet. Inste-gardhaugenvaromsommeren et yndet samlingssted til dette.Haugenlålike vedvårthus.Herhle også avisens innhold diskutert.Almuevennen ble av Johnsen redigert 'slikatden kunde,leses-høytfor alleutenatden kristelige eller moralske sans såredes.Derfor ble uttrykket:Det,hastede i aviså, næsten likeså påliteligsomomdet,haddeståtti Bibelen.Detvaringen som reiste omkring ogholdtforedrag ay almenopplysendeart. Detvarførst seinereatpolitikerne for rundt.Detvarfarsom lærte29,,i(,~..r.\"

sønn og mor som lærte datter, samt folkeskolen somvaropplysningens vik-tigste spreidere. Almanakkenhørogså nevnes. DensiSmåartikler lestesavde fleste menn.Lese kunde de fleste, mendetvarfåavdeeldre kvinner som kunde skrive.Derimotvarbåde menn og kvinner forbausende flinke i hoderekning,entende kunde skrive ellerei..,.Hukommelsen ble ganske annerledes utvikletiden tid. I min heimbygdvarder en mann som varavfattige foreldre og ·døde som en av Sandes rikestemenn. Om hausten ·kjøpte han sauer og geiterpåStad, 'slaktet dem og solgtekjøtteti Ålesund.Hanhadde alle regnskaperover'inntekter og utgifter ihodet uten å kunne skrive sitt eget navn.Han'var hankenidistriktet identid.Lånteutpenger og regnetutrentene uteneteneste notat.Nårhankjørte taremedeigammel merr, fikkhungåsomhunvilde.Menplutseligkundehanliksom våkneogjagepåmerra.Da'skjønte viathanvarferdigmedetregnestykke. Og ingen grephami fei1r.egning.Derforhadde manogsåenurokkelig tillit til ham i peng'esaker.Denkristelige opplysning i min barndom stod høyt.Delsvarkristendoms-undervisning det viktigste fag i skolen, delsvarder'Sværkirkesøkning ogdels virket ,husandakten som holdtes i næsten hver heim. Delshaddeprestensm·edhje1pere plikt til å våke overdetkristelige og moralske liv i bygdene,irettesette de feilende og innberette til prestennårderes formaninger ikkenyttet.Derfantes andaktsbøker i omtrenthverheim.Pontoppidans og de 'seinere norske forklaringerhargjort etstorverk iden kristelige opplysning i Norge.Detskal sies m'ed reine ord nonårderesbety;dning i lengre tidharværtundervurdert.Devarikke bøker forbarn,erdet blitt hevdet. Nei vel. Men devardogkortfattede innføringer i tros-lære og bibelkunnkap. Ogdeteravvitall betydning for et kristent folkatbarnablir opplært i den kristne tro.Dåp,jordfesting og brudevigsle.Detvar alminrrelig skikkat'man overvar hele gudstjenesten.Barne-dåpen foregikk mellom prekenen og nattverden. Derved blehvertbarnmøttavmenighetens interesse og forbønn.Manhadde også interesse av åhørebarnets navn, om det var gutt eller pike, hvem det hette etter og om barnetsbesteforeldre eller en nylig avdød i slektenvaroppkalt. Detvarikke godfolkeskikk å kalle opp igjen barnets foreldre, unntagen barnets farvarom-kommetpåhavet før barnetvardøypt, eller morenvardødpåbarselseng.Enkelte navnvarknyttet til enkelte slekter. Detvarikke god folkeskikkågibarnetetnavnsomvar samnemnt medenannen, hvis det fikk samme30

farsnavn og gårc1snavn.Etnavnskulde skilleetmenneskefraalle andre.'.mennesker.Faddemes antall var alltid fem, tre mennogto kvinner. Såsnartmanvarkonfirmert kunde man være fadder.Detvarslekt eller naboer ellervenner, alle med godt rykte, somvarfaddere.Detvargjerne tegnpå atetmenneske var aV'holdtnårdetofte blebedtsom fadder. PrestefrueniHerøyog Sande, Ingeborg Johanne Gruner, født RodtvidtfraEgset i Volda, ersåledes ofteoppf~rtsom fadder i Sandeihegynndsenav forrige århundre.Somethvert menneske i dåpen ble møttmedmenighetens interesse ogforbønn, såledesvardet også ved livets slutt.Dasamledes kirkefolket sam- .m'en med avdødes slektpåkirkegården under jordfestingen som alltid fore-gikk søndag etter gudstjenesten.Enegen form for gravtalevarlægttilprekestolen etter prekenen.Nåreneller flere omkompåhavet, hendtedetatpårørende bad om gravtalefraprekestolen. Det var en gripende stund hvor presten fikk høve til å si vek-kende ordomlivet og døden. Og hjertenevarmeir mottagelige for tuktensog trøstens orddaenn ellers. Kirkegårdene langs kysten lå ikkebareom-kring kirken, men strakte seg så langt til havs som hå-ter og skuter seilte.Ikkevarder sagt farvel, og ikke fikk de pårørende stelle og verne om gravene.Datrengte deetsterkt ordfraGud.Detvardegravtaler som ble husketlengst og virket sterkest.Også livets lykkepotens fikk signing av GudsordiGuds hus, idet brude-vigsel oftest 'holdtes søndag etter nattverden og alHid i kirken.Omkringjonsok kunde der være så mange brudepar .samtidigatheile alterringenvarfyItnårde knelte.KGnfirmasjonen.Detåret barna fylte15årgikk,detil konfirmantforberedelse som 'endtemed konfirmasjon. Innskrivningen hos presten foregikk gjerne i uken etterpåske i en stor sal hos handelsmannenpåLarsnes.Heriholdt presten kon-firmantforberedelse en gang i uken heile sommerhalvåret. Konfirmasjonenholdtes slutten av september.iTilforberedeIsenvarkonfirmantenefraheileprestegjeldet sammen. Men konfirmasjonen holdtes for Sande sokn i Sandekirke og for Rovde sokn i Rovde kirke.Samme års konfirmantervarså ofte sammenogblesåkjentatvi følteosssom i slekt resten av livet. Særlig de somvarsåheldigIsomvi åhaenprest som forstod å vinne barnas tillit og å nære deres kristelige sans. De fleste,for ikke åsialle, ble påvirket av Guds ord. Foruten repetisjon av våre lære-bøker, bibelhistorie, katekisme og forklaring, fikk vi også lære en salme tilhver uke. Da det var kjernesalmer, fikk vi god kjennskap til vår salme'Skatt.31

---\"--------~\"\".-p-Mange av 'salmeverseneharvi husket ogsåialderdommen.Detharværttilvelsignelseformange.Konfirmasjonsdagen så vi henimot som en 'stor begiv,enhet ivårtliv.Atvi fikk nyeklær varikke-detstørste. Menatvi skuldegjentavårdåpspaktog flytte ansvaret frafadderneogforeldrene overpåoss 'selv,detsyntes vivarmeget alvorlig. Særligdettredje 'spørsmål som ble 'stillet til ossdaviknelte for alteret: Vil du ved Guds nådeblri denne din ,dåpspakt inntil dinsiste salige ende, ble av mange besvartunderstille gråt eller for guttenesvedkommende med en klump i halsen. Heldigvisvarderikke,nårvi kom utavkirken, bytting av kort eller annet'somforstyrret det inntrykk vi :haddefått i Guds hus. Men alle som håndhilstepåoss, sa: Tillukkem-eddi dåpspakt.Tilkonfirmasjonen var det alminnelig skikkathverkonfirmant fikk sinsalmehok. Guttene kostet den gjerne selv og jentene fikkdenavforeldrene.Hvaguttenes klær angår,vartrøye og tbeinklær av heimevevet vadmel.Trøyen,'SomvarblådIersvart, sjelden grå, hadde gjerne fløyelskrage.Beinklærnevarmørkegrå. Derimot hadde de fleste svart vest av klæde, detvil si tynt kjøpetøy. Hande1smannssønnene hadde gjerne dyffels jakke. Forførste gang !hadde jeg halvsjorte, ,det vil'Si-snipp ogkragebrystmedtilihørendesløyfe. Skonevarheimesydd. SelvSyntesjegå være så finatjegvarskam-full og blyg.32

Fuglelivet.Enyndet sport forossguttervarå spore opp fuglereid i steinurene. Detkunde væreteiste,men ·denvarforholdsvislettå finne for denlareidet nedeved fjørå.Ganske annerledesvardetmeduregåsa,Norges fagreste svømmefugl.PåJærenkalles den ringgås. D·envarså utspekulertluratihadde den sittreidi en' stor steinurlangtfrasjøen, såvardetenoppdagersport å finne det.Densøkte rei-dethdst0I!1natten, og tok de forunderligste veger til reidet forå villede mulige tilskuere.Denble helst oppdagetnårvi komfrahummer-fisket omnatteneller tidlig om morgenen.lFantvi endelig reidet, måtte vilegge en liten steinoppådenstore steinen, som dannet tak over reidet,forå finne det igjen.Ogm·erkeligvardetnår·denhadderugetutungene hvor-dan,den kundefådem til sjøsdenlange veg.Fordekunde ikke flyge. Defulgtegjerneetelvefar, og det kundetahele natten før:deendelignåddesjøen.Dasvømte moren stolt omkring som en 'Svane med ungenerundtse~Kom der såenørn,ramnellerstoremåse, så-bet:hun ungene i nakken ogdukket demunderfor å skjule dem. -Den kvite, line makken iråtnetarenifjørå varungenes delikatesse.Denførste av vadefuglene'Somkom tilbake om vårenvartjelden.Medsittraudenebb og sineraudeføtter spaserte den fagre fugl,en hen over fjøre-sandenog stakk sitt lange nebbnedi ei san'drue, hvorfra den kom opp medenmakk somvartjddensbeste\"føde.Nårvi ,hørte denspipfor første gangom våren, 'Sprang vi inn og fortalte den gledelige nylhetattjeldenvarkom-met.Denholdt-seg i ruten,fordenkomgjernepåsamm·etidhvervår. Densov alltid ståendepåett bein, og som regel i flo sjø. For i fjøre sjøvardenalltidivirksomhet med å ·samle føde.Denflittige og sprellende fugl gjordeseg ingen umake medåbygge reid. n·en grov segbareen liten fordypning ismåstein og sand. Mendenpastepåatsteinene omkring reidetvarav sammefarge som dens egg. Så-detvarikke alltid godtåse eggene.Tjeldenminte ·megomAlexanderKielland i sitt flotte antrekk og sinstandsmessige måte å spankulere på, som omdenskulde være kommetfraden franske presidentsseliSkapiKiellands følge.Menvartjeldenenaristokrat, såvarskarvenen plebeier.Denlaget333

store reidavtare og tarestokker,oghaddeingenuleili~hetmedå holdereintomkring seg. Reidetspla'sskjentes av lukten før mansådet.Dervaruhorvelige masseravskarv iminbarndom. De fløy inn til Vokse-holmaneforå forsyne seg med kod (småmort),oguti skjærgårdenigjenforå finne s'måsild eller fiskeyngel. Min heimstadlåi dens rute.Ogdervarsåfuntavdematheile dagen kunde man se 'skarven flyg,e forbi. De såutsom en skive som trillet bortover havflaten..Påskjærene tørketdevingeneog smurte deminnmed feitt.Daskarveskinnene ble handelsvare, satte mangarnrundtskjærene.Nårfuglenedableskremt av en båt, dukket defraskjærene oghlesittende fasti garna.Mendamanfantatdettevardyrplage~i,ble ·detsluttmed det.Påde største skarvene kunde føttene være som lambelår. Toppskarvenvardenvakrestemedsine to «fjører i hatten».Denvarfåtallig i forhold tildenandreskarven..De fuglereid vivargladest i å finnevarreidet tilæda/uglen,bådefordidevarsjeldne, og fordi degamatavde store egg og varmeav-denprektigedun.Æda'så heimlig, moderkoseligutnårdenlåpåreidet.Menhvavisærligbeundretvarædasteggen i sine strålende.rVårfarger.Ædavarså tydeatvi ·kunde stryke den over ryggen mensdenlårugende.Men'steggenholdtseg fornemntpåavstand. Detvarikke bare viharnasom satte prispådenforvårtlandså verdifulle ædafugl.Jeghuskerenpussig opplevelse·mensjegvarprest i Gildeskål i Nordland.Derkometparsom skulde ha lysning til ekteskap.Påmitt spørsmålnårdeskulde gifte seg, 'Svarte brudgommen: Omtreuker.Daerjegflyttet herfra,svarte jeg, menkanDeikk~bli viet tidligere. Nei, det kundehanikke forædafuglens skyld.Jegsmilteogspurte hvorfor. Deteri den tidædaskallegge seg opp og bygge reid.Damå,der være absolutt ro i morgentimene.Detvarstasnårvi såeiæd komme svømmende 'med sine dununger. Desåutsom nøster som trillet bortover havflaten. Hvis vi gutter rodde fort forå innhente ædaongene, så skvatt,detil side og dukket. Nårvihadderoddforbi, kalte moren dem sammen med·enlydBomskulde betyatfarenvarover.Livrejohaddevi meget moro av.Hanharfått navnet tyvjo, oghærerbeggenavnmed rette.Hanstjelerframåsennårdenharfunnet seg en lek-kerbisken, og er meget glad i fiskelivr. Mens vi potaettermort og småsei,ganavi gutter ofte en mortdIerto,ogkasta livra bort over sjøen idet viroptei-jo,i-jo.Dastyrtethan'Segfraluften og livren forsvant i hanssultne gap. Kom vipålandinær-heten av reidet hans, kundehanstyrte segmotvårthodesålynraptatvifjernetossstraks.Ensærlig glede skaffetdefuglerosssom besøkteOS3i trekktiden omhausten. Mest kjærkommenvarångletaskå-havella som den kallesiNordlandellerisandsomzoologene kaller den. -Den komfrafjellvatna34

Æ-tre....-_.-\".....hvor den rugetomsommeren, og'slosegnedi fjo\"rdene.DetvarossgjetereenkjærundeDholdning å høre nedefra fjordenden flerstemmige konsert idetden'Sattei sittrøyre-ångla,røyre-ångla,somhargittdennavnetångle-taskå.Årøyre ångla erenbetegnelse fiskerne bruktenårde festet line-angelen til forsynda. Forsynda hindes til fi'Skelinenmedbestemt mellomrom.Enkvikk, liten fuglvarfjørepistensomvaross enkjær'Selskapsbror mensvibarnaarbeidet i fjørå.Nårvi spadet-makktilagnpåsmålina,vargjernefjørepisten der. Den fløyfrastein til1Steinute i sjøenog'snappet seg skjellog små krepsdyr i sandfjørå eller mellom steinene somlåtørre i fjøre sjø.Denbesøkteossheileåretunntagen i rugetiden.Nården flyger, pisterdenmedet høyt, kort pist-pist og seilerpåvingene med korte,rappevingeslag.Særlig kjærkommenvar-denom vinterenetteratde øvrige vadefuglerhaddeforlattoss.Ørnagjestetossavog til.Ensnøvinter fikkvigod anledning til å lærehvorledesdenernærte segpåland.Daslodensegpåkjidog lamh.Menkjidenevarraske i vendingen, derfor passetdenpåå angripekjidenehvorderlåstore snøf.onner. I fjøre sjø gikk alltid geitene nedogforsynte seg medtare. Dette kjente ørna til.Påto sidervarkjidene hindret i å springe unna,nemligpåsjøen og oppisnøfonna. Såvardetbare langs medfjøråatkjidene kunde springeunnaørnas angrepfraluften.Ørnavardasåut-spekulertatdenfantseg et sted hvor vinden 'hadde hlåst ,bort snøen.Derdalteden ned og veltet seg godt i den tørre 'Sanden og fyIte vingene medsand. Så lettet den og styrtet segfra1uftennedpåryggen til kjidet, veltetkjidetover ende og flakset med vingenerundthodetpådet til øynenepåkjidetvarblendet av sand.Dakjidet ikke'Sålenger, begyntedetå springe iring. No 'hadde ørnalettspill, og det varte ikke lengeførden lettet og for-svantm·edkjidet opp i fjellsiden.Om sommerenislåttenvarvi spentpåomdetble høyterredenfølgendedag.Nårvi derfor om kvelden hørtelomenvende tilbakefrahavettilreidetved det lille fjellvatnetpåøya,varvime&\"etspentpåom ·den sakakk-kakk-kakkeller den sakakke-ra, kakke-ra.I siste tilfellebardenbudomsol og høyterre næste dag, til glede for slåttefolket. Men sa den barekakk-kakk-kakk,'såvardetå sæte høyet, fordahledetregn.Jasådanutlamanlomens varsel. Den hadde reidet sitt ved Myrevatnet aust for Nonshonnet.Dengjorde seg ikke meget umak med byggingen av reidet.Som tjeldenhaddeden bare en liten fordypningpået tørt sted med utsynovervatnet.Denvarsåtydeatvi kunde komme !heilthorttil reidetutenat denfløy opp.Grågåsahaddeviav og til besøk av.Detvarundertrekket,særligomvåren.Dakvilte-storeflokkerpåRistesundsanden. Enkelte ganger dryppetder blod under vingene etterdenlange flukt sydfra. Vi !hadde moro avånærmeos~flokken, men,dastrakte forpostvaktenut,halsenparalleltmed35

sanden ogsprangetterossfor å hite oss i leggene. Vihaddelyst til å tuktedemfor det, mennårvi såblodetfravingeneogvisstehvorlangvegdehaddebådebakog foran seg, så fikk vi godhet for dem. Flokkenvarderforalltid kjærkommen til kvileplassen sin.PåMeløy prestegård iNordlandfostretviopp tre grågåsunger somvarhosossheile vinteren. Vi behøvdeikIDe'hund for å vergegårdennårvi ha,ddedem. Kirkefolket tok gjemeenliten omveg for ikke å risikere åhademi leggene 'på 'seg.Enganghaddedefåttyngste sønnenvår,overendeoghalte en ihverfotpågutten ogdentredjei håret. Gutten, sombarevartoår,haddefåtten ny, kvit,loddenfrakke på,såde kjentehamikke igjen.Ellers rørtedeikke husets folk.'Grågåsaer'storeter. En voksen gås trenger samme matporsjon som envoksen gris,samannordpå.Ogdet er visst ikke langt fra sannheten.Den mest alminnelige fuglbådevinter og sommer heimevarmåsen.Påvåre holmer ruget småmåsen. Dens egg kjente vi goat både av utseende ogsmak. Derimot likte vi ikkeatstoremåsen rugetpåvåre holmer, fordi denfordrev småmåsen. Den hadde sine egne holmer, særligvarVokseholmenerugeplassen for storemåsen.Detvarhyggelignårvi pota ettermortutepådeyste tareskrukker nordvest av Riste en lys sommernatt.Dakunde vi i austligluftdraghøre det tusenstemmige orkesterpådenlange avstand inne fraVokseholmene.Enalminnelig sport for ossguttervarå klatre i fjellet for å øydeleggekråkereid. Eggene spistes ikke. INordlandvardet en alminnelig oppfatningatkråkahevnet seg.Nårmansl.aktet, såvardet alltid noe av innvollenesom ho Kari skulde ha.Ellers kundemanrisikereathunhakket opp denysatte poteter om vårep..Ensjelden gang så vi på Sunnmøre ensvartkråke i kråkeflokken. Denkalte vikråkekå.Varkråka tallrik, så varskjorasjelden å se.Jeghusker doga:tdenbygdereidpåkirketaket over koret. Vi syntes detvaren vakker fugl. -I Nord-Norge varskjorai flertall,kråkai mindretall, omvendthersyd.Gaukenerenkjær gjestnårdeninnvarsler sommeren. Men iminbarn-domvargauken fegdafuglpåde skogbare øyer, og var derfor den minst vel-komne gjestav'alle fugler.Nårdenensjelden gang gol i fjellet over engård, varslet den dødsfall i huslyden.Nonårder er plantetlittskog påøya, kommerdenårlig. Og overtroenharmistet sitt tak i folketEnnotabel gjest vartoppesirimed sin vaiende fjør i hatten.Denholdt,tilpålyngmyrene mellom Nonshonnet ogVas~nausane.Dens mange vakrefarger med sjatteringer i grønt tok seg strålendeuti sol. Omdeninnfantseg hvert år,erjegikke sikker på.Ogomdenruget der, vetjegheller ikke.Mennården kom, var denenkjærgjest forosssom gjette.Seinere fikk36

jegjostifte nærmere bekjentskap meddenpåJæren, hvordenferdes i storeflokker og er Jærbuens kjæreste fugl mednavnetvibo.Inntraffdeten snøridetteratdenvarkommet tidlig om våren, fikkjegbesøk avdeni min hagei Stavanger. Og det vakte en gjenkjenneisens gledeframinbarndomsgjetertid.Likeså uvelkommen somtrasteneribæthagenmin om sommeren no,likeså kjærkommenvarden forosssom ingen hage hadde.Denbygde sinereid i små bergavsatser i utmarkanærhusene og foret reidet med strå. Reidetvarsirkelrundt, som om detvarkonstruert medenpasser. Vibarnaundretossstorlig overatfuglen kundefådet såpentbare med nebbet og føttene.De voksne saatvi måtte ikke pustepåeggene, fordaskydde fuglene reidet.-Sydpåkaldes den også skjittrasten.Starenbygde sine reid ikke i utmarka, menpåhusene,gjemeoppundermønet.Denvarstrålendederden komf.rasyden.Sola forøkte spillet avsjatteringeri den forskjellig-fargede reisedrakt.Denkonkurrerte med viboi prydelig kledning ogvaren kontrast tilgråjøya(sporven) med sin simple plebeiiske kledning vesentlig i grått.Denvarikke yndet, fordidenstjalkomfraåkreneogkomhesjene.Mennårdeandrefugler forlotossom hausten, blegråjøyatilbake hos,ossogtok sin mon igjen ivårsympati.Derforbledenogså beæret med julenek.SteindylpenvarYndet for sin kvikkhetibevegelsene.Denholdttil iutmarka,hvordervarstein.Nårderkom folk ellerdyrinærheten av reidet,fløydenfrastein til stein og gaetvarsko til andre med sin klare, sympatiskestemme. Den representerte det gode humør i steinørkenen.Hegreneren løyerlig fugl.Denerlangog slåpen, somBjø~sonskriverom Vinje. Dens lange ,hals og høye føtter gjør.atden ikkeharlett for åskjule seg.Underfluktbøyer den halsen slik ned overathodet blir somenfortsettelse av ryggen. I enannenhens~endeogså synesdenå ligneVinjeifølge Bjørnson:Langog slåpen i ytterste linje, sitter oggrunderfor segselv Åsmund Olavson Vinje. -Hegrenkanståifjøråog sepåetbestemtpunktnede i sjøen i minutt-vis uten å røre seg.Deter vel næringsvetet somgjøratdengrunder. Dens skrikerikke vakkert.Menden paste godt tilfjøråogfiskermiljøet, hvor. denlærerfiskerne tålmodighet ved fiskesnøret.Tålmodigheterforbeggeendyd._Spuenmerket segutfraalleandrefugler med sitt lange, buede og aristo-kratiske nebb.Denvarnoe sky,mensåes og hørtes heile sommerhalvåret.Nårerlakom om våren,varvi spentpåi hvilken retning vi så den, utenatjegno kan huskehvaovertroensaom det.Denvari ethvert tilfelleenkjærkommen heimens fugl,derdensvansetmedsin langestjertpåtunet ogfløy opp langs husveggen og kneip segenflue. Dens lyse, finedraktog denskvikke bevegelser øket det gode humør hos oss.37

Akrehønaharmerkelige vaner.Denleverundermild blending bådedagognatt.Denharogså en viss likhetmedelektrisiteten.Elektrisiteten erusynlig,menmerkes av sine virkninger. Åkrehøna sees ytterstsjelden,mendens eksistens merkesihøg gradavdens høglydte konsert særlig om natten.Gjennomheile min barndomkanjegikke huske åhasett den mer ennengang.Mendens melodiøse stemme gledetosshversommer, særlig om mor-genennårvi kom heim fra sjøen.Denholdtmest til i kornåkeren, og er somskapt ,til åtasegframi den, med sitt nebb som kvesser fram som en skopinne.Folk saatinnholdet av dens skarpelydvar: skjere -skjere, godt konn.Omhaustennårvi skar kornmedsigd,traffvirettsom detvar påreidsomdavartomme etter utklekkingen.Avogtillådereggskall igjenireidet.Jeghørte ikkeatdens nattmusikkhindretfolks nattesøvn. Stemmenvarvisst-nok høyogskarp, men melodiøs.Åkrehønavarhøgsommerenskjærefugl som ønsket godt, modent kornsom takkforredeplassen.Daslåmaskinen kom, forsvantdenogvarborte i flere år.Det rike fuglelivvarmeget interessant. Særlig oppdragendeforossbarnavardetatvilærteå interessere oss for de forskjellige fuglearters levemåtesom skadeligellernyttig, og seinere overførtedetpåvåroppfatningavmenneskene.Dervar--stadig noe å gledesvedog grunde over.Det hindretoss fra selvopptatthet, idet vi føltevårsammenheng med altdetskapte liv.Ogskaperen ble større foross.Hansom kundedannesåmeget og oppholdeogstyrealt.38

,Ungdommenskirkereiser..Vi unge som boddepåen øy,varsom regel avskåretfraå ta utflukterutenfor øya. Men, høgsommars tok vi det igjen.Nårderikkevargudstjenesteivåregen kirke, reiste vi til nabokirkene.Davardetalltid interessantes't åreise til Leikanger kirkepåStad, både fordideralltid samledes mest folkfraNordfjordog Sunnmøre, og fordi denlånærDragseidet, hvor OlavTrygvason i 996 kristnet fire fylker, og fordialtvari så s'tore dimensjoner,bådehavog land.Detvaruvantforossåseatfolk kjørte til kirke, gjernemed et føll bundet til merra. Særligv,ardetinteressant åsefolketfraMorka-dalen komme kjørendepåden nye vegen som hellet svaktnedover motkirken.Kirken, somvarkapelltilSelje,varliten.Manmåtte derfor åpne ellertautvinduene, så de somsattoppover bakkene kundefåhøre. Før kirken. ble utvidet, tok denbareen brøkdel av kirkefolket. Vi somhaddestått oppkl. 2 omnattaog rodddenlange veg,vartrettedavi kom til lands. Vi måttespise noeavnisten vår, før vi forlot båten ogblandetossmed mengden opp-over mot kirken.'Vivarfristet til å sovneunderden lange gudstjeneste.Dadervarringtsammen og vi kominni kirken, så vi presten sitte ienstol ved siden av alteretog iføre seg prestekjolen.Kirken hadde nemlig ikke sakristi.Så bledersunget en salme, og presten holdt skriftetalefrakdrdøren.Derpåkneltenattverdgjestenerundtalterringen, og presten foretok avløsning. Så begyntedenegentlige gudstjeneste. Etter prekenenvarderbarnedåp, altergang,brudevigsel og til slutt jordfestelse utepåkirkegården.Menhvasom gjordeatvi ikke sovnetvarden mektige salmesangavdensvære forsamling.Detmåvære storebårapåStadhavet somharlærtStad-væringene å synge. Sangen bølget ,fram og tilbake,såvi måtte ventepåhver-andreute og inneforå synge i takt.Dervardetjegble grepetavsalmenGudskalalltinglage,Somjegseinere alltidharforbundet med Leikangerkirken.Detoppbyggende innholdi denne salmen falt sammen med melodien og den vekkende preken til en. stor løftende bevegelse sommanmerket gikk gjennom forsamlingen. Særliggrep den strofen meg:Hansom meg utvalgte ogblantsine talte, førennjeg39

ble født. -Slikedagersomden i Leikangerkirken forberedte utvilsomt denvekkelse som kom over Sunnmørsbygdene vedPaulGerhardtSand fra 1887.Enav de Selje-prestene jeg husker bestvaren ung mann i25-30-årsalderen, Wilhelm Madsen. Detvarlettå merkeathanselvvargrepet avGuds ord.Hvaderkommerfrahjertetgår til hjertet.Hans prekenvarstillferdig og inderlig.Hanbarallerede i de ungeårmerke avathanvarprøvet i motgang.Den-taleforstår folk som levervedhavet.Jeghadde denlykke å treffeham igjeni Volda og fikk høre hans inderlige forkynnelse ethalvtårtil, mensjeggikk på Voldsskulen.Prester medenlevende forkynnelse og store talegaver virket somenmagnetpåde unges kirkereiser om sommeren. Således fortalte murathunsammen med ungdompåSandsøy reiste forbi Sandskirken, Herøykirken ogtil Ulstein kirke for å høre Hans Nicolai Wraamannsomvarsokneprest iUlstein omkring 1850, og seinere i Volda til sin død.Hunhørte en gang engravtale avhamover en ung mann med tekst fra Siraks bok. Dentalenglemtehunaldri.Hunrefererte den foross\"utenatjegnokanhuske ordlyden.ProfessorMonradinyekirken.Enstorhending som opptok alles interessevardastormen ødela kirken i1879.Denfarligste vindpåKirkesandeernordveste~.Den flyttet såmeget.påkirkehusetatmanfant at kirken måtte rives heilt ned. Gursken vildehakirken flyttet tilNupeneller Gurskehauge.Dervarsvær strid. om dette iSande herredsstyre. Nårfarvarpåherredstyremøte eller i kirkekomiteen,kunde vi næsten ikke spise av spenning førhankom heim. Flertalletvarforå gjenreise kirkenpåKirkesande, hvorderharståttkirke siden kristendommenble innført i Sande.Tilsist-tokPeter Baade fra Voksa seg en tur til sin fetter,biskop BirkelandiBergen. Resultatet bleatkirken skulde stå hvor denhadde stått..•Arbeidet ble overdratt til byggmesterJonPedersen Sæve1and fra Nord-fjord.De flesteavbygningsmennenevarogså nordfjordinger og noenfåsandeværinger.DaJonSæveland kom, vildehansikre segatstormen ikkeskulde vri tårnetogderved skade kirken. Derfor 'lahanet stort dobbeltkorsav svære tømmerstokkersomtårnets grunnvoll. Over dette korset ble veltetenurav stor gråstein. Tårnet ble så hygget opp med svære jernbolter isammenføyningene. Tårnet står urokket dendagi dag.Sande sokneprest den gangvarOlaf Peder Monrad. Så ryktedes det endagathans far vilde kommefrahovedstadenpåbesøk. Hans farvaringenmindreennden siste polyhistor i Norge, professor i filosofi Marcus JacobMonrad. Professoren vildeseSande kirkested. Men kirken var bare opp-40

tømret uten tak. Presten tillystedabibellesning en hverdag. I koret ble detlagtnedetmidlertidig golv.Meni kirkeskipet måtte vi sittepåde sværetylåser.Derble stort frammøte, dels for å se professoren, dels for å se hvorlangtmanvarkommet med bygningen.Påen midlertidig talerstol holdtpresten sin bibellesning. Professoren satt stille og alvorlig i koret og hørtepåsin sønn. Vi sang foran og etter talenavglede over åfåovervære detførste møte i nyekirken, over åhaprestensfarhosossog over prestens gri-pende tale.Etterpåvarfarog noenandreav herredstyret oppe i koret oghils:tepåprofessoren.Hanuttryktedasin glede over salmesangen og dettallrike frammøte i den travle slåttonn.Ikke antejegdaathanskulde bli min lærer i filosofivedUniversitetet.Kirkevigselen.Kirken ble ikke innviet før seinhaustes 1880. Dagen før vigselenvardetorkan sydvest og regn. Dette bevirketatsokneprest Gleditsch i Volda sendtesin kapellan, Grieg,dahanselvvargammel og sjøredd.Dervaringen biskopsom innviet kirken.Biskop Birkeland i Bergen gikkisitt74.årog turdeikketapåseg den strabasiøse reispådenne årstid.Hanfratråtteåretetter.Endelavpres'tene, som komnordframed lokalbåten, gikk ilandpåLeikongog kjørte over Drageskaret til Larsnes idetfryktelige været, idet de ikketurde bli med skipetutRovdefjorden,dadevarreddforatdetikke bleekspedertpåLarsnes i uværet.Jeghuskera:tfarikkehadderopåseg, men gikk ofteutoginn medfoldede hender,såjegs:~jønteathanbad om godvær til vigselen.Vigselsdagenopprantmed vakkert vær.Jegfikk følge med til kirken,og husker enkeltedetaljerved vigselensåklartsomdetskulde være i går.- Menn og kvinner i ·overfylte båter kom roende eller: seilende til kirke. Preste-stova somlåmellom sjøen og kirken,varfyltavprester og herredets ledendemenn.Jegfikk ,ikke følgefarinn i prestestovadahanhilstepåprestene,menventet tilhankomutigjen.- Sammen gikk vi høytidelig opp i kirkenunderklokkenes kiming somp~en høytidsdag.Farviste meg det rundevindu i vestgavlen. Byggmesterenhaddesagtatdet skulde stådersom merkepåatøypartiethaddevunnet 'i kirkestriden.-Kirken fyltesien fart.Tofolkerekkerihverbenk, en stående og ensittende som skulle byttes om å sitte og stå.Farvalte enavde første benkerpåmannssiden,såvi fikk se og høre godt.Jegfikk lov å ståpåbenken foråseover de stående.Dervarikke orgel i kirken i den tid, men klokkeren-kom fram i kordøren,saopp nummeretpåsalmen, begynte salmen og ledetsalmesangen.Såkomdet frami kordørenenung,vakk~rprest ogbaden:41

kort bønn.Detundret megatmankundehaen såungprest. -Menjegfikksnartgodhetforhampågrunn av hans gudfryktige vesen.DetvarSchøningiHjørundfjorden.Dajegselv ble ordinert til prest i Tromsø, fikkjegminnestiftsprostenomkirkevigselen i Sande, ogatjeg hadde,hatt ham som felt-prest,dajegvarrekruttpåNordfjordeid.Såhuskerjegikke flere presterenn Strømme i Herøy.Hamhuskerjegikke bare av utseende, men ogsåhva hantalte om. Så sterkt inntrykk gjordedetpåmegatjegenno huskertekstenhantalte over, nemlig salme27,4:EntingharjegbedtHerrenom, detstunderjegetter,atjegmåbo i Herrens hus alle mitt livs dager forå skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel. -Dette gudsordharfulgtmeg oppgjennomårene. Mine kjæreste stunderharjeg hatti Herrens hus,og sammenmedmenighetenharjeg,mer ennengangiOrdog sakramentfått skueHerrensherlighet.I Sande bledersnakket lenge om denne vigselen, så denmåhagjort etinntrykk somharsvart til det å grunde i Herrens tempel.I kirkenevarderofte besvimelser iminbarndom.Detkom vesentligavatkirken ikke ble utluftet.I nyekirkenvarder et luftingssystem somvarforan sin ,tid og viste seg å være meget heldig.Dadet visstnok ikke blebenyttet arkitekt, stammer sannsynligvis hele kirkens tegning fra byggmesterSæveland. Luftingssystemet besto iatder i hvelvet over skipetvarnoen småluker som lettvint kunde åpnes.Likeledesvarderluker itårnetmot vestog et vindu i veggen mot aust, såderble gjennomtrekk over hvelvetuten•atdet sjenerte folket som satt i kirken.Prinsippet gjennomførtejegvedbyggingenavkirkene i Herøy.Heller ikke i nyekirken blederinnsatt ovner.Detvarderfor ikkeual-minnelig i frostvær å høreskoog støvler blislåttmot hvemndreforå holdeføttene varme.PresteskyssrundtHissneset.DaHerøyog Sande utgjorde et prestegjeld, hadde presten som bodde iStoksundmangenhardsjøreis til annekset Sande rundt Hissneset, hvor heilehavetgårpå.Enavde mer fremragende prester i forrige århundrevarH.C.Thoresen.Hans tredje hustruvardikterinnen Magdalene ThoresenfraDanmark. Thoresenvarsjøvant.Hanvilde alltid styre selv.Engangvardetstorm synnavind, så de måtte gåbautheiltuttil Skorpa.Dermistethanhatten sin. Skyssen tilbød hamen annenhatt. Menhanavslo og sto-barhodet idenåpne storebåten i kryssingen opp Sandsfjorden heilt til Kirke-sande.Prost Thoresenvaren myndig herre.Hvismanikke passetpåå åpne~dørentil prestestova, så spentehandenopp.42

Presteskyssen gikkpåomgang ogvarsyvmannsterk.GårdenRistesundhaddeskyssen en søndag vinterfisketihvertår.Engangmåtte 'skyssen over-nattei Stoksund.Mandagmorgen kom de tidligpåkontoret for åsifarveltil prosten.Takkforsupanåprovist, sa skyssens høvedsmann.Vardet suppe,ble det ikke grøt? spurte prosten. Nei,detvarrittsupa, hova'kje sinnelegtjokke heller, men hov'aofsale felge, svarte høvedsmannen.Prost Thoresenhaddeensværrøst.Ogdervardisiplin i kirkenenårhanforrettet.Detlikte folk, og der stosværrespekt av ham.J eg kom til å minnes Herøy-presteneshardeanneksreiser,dajegselvbodde i Stoksund og noenårogså bestyrte Sande..Isærhuskerjegen påske-helg.Jeghaddefire kirker å betjene i løpetavpåskens fire helligdager, såjegmåtte fram. Skjærtorsdag holdtjeggudstjenes'te i Sande kirke. Imidler-tid ble det storstorm med veldig opprørthavskjærtorsdag ettermiddag.Itelefonen fikk vi høre om skipsforlispåStadhavet.Detvarikke tale om åtaut, ennsirundeHissneset, så vi måtte overnattepåSandshamn.Tidliglangfredagmorgenbadjegen av de eldste fiskeregåopp i høyden forå,sepåhavet.Hankom tilhake og saathanvilde ikke råde presten til å tauti dag. Menjegsatil skyssen, femmannfraHakallestranda,atvi fårprøve,davi johaddeenoverbygget motorbåt. Verstvardetatjeghaddeenavsmåguttene mine med.Davivarkommet midtvegs, innhentet lokalbåtenoss,ogunderenkelteavslingringene så vi næsten heile kjølenpåskipet.Jegturde ikke la guttenvære nede,dahankunde bli slått fordervaavslingringene.Hanstod derformidti kahyttrappen ogsåopp mot skavlen som truet med å begraveoss,ogi næste øyeblikk i lehvordet bleavskavlen.Vivarheldig. Vi fikkbareen sjø over oss. HøVedsmannen, Sivert Bellen,stod frammepåbakken,tokoverblikket over sjøene oggasine kortekom'\"mandoo~dog vink til rormannen.Detvarenfrydå være vitne til den dyktigemanøvrering og sjømannskap. Detvartydeligatmanpålokalbåten,enavruteselskapets største, ogsåvarimponert.Devinket fleregangerned tiloss.Vi nådde fram tilIndreHerøy kirke til høgmessetid.Heimreisenlaskyssen gjennom Dragesund og om innsidenavGurskøya.Farfar.Minbestefar,Ivar~ersonRistesund,varnordfjording.HanvarfødtpågårdenSandnes iHornindaleni 1794.Hansfar,PerIvarson Sandnes,varfødtpågården Melheim i Hornindalen 1764.Hanomkomundertrehugst- i fjellet bare 39årgammel.Minbestefarvardabare 9årgammel. Oldemorsførstemannomkom ogsåundertrehugst.43

Minslekt borpåSandnes og Melheim enno. I 1892 eksersertejegsomrekruttpåNordfjord~id.Jegbesøktedabegge fedregårdene.Dervaretherligutsynover Hornindalsvatnet med omgivelserfrabegge gårder.I1812-13var'det hungersnaud særlig oppe i fjelldalene. Reidet bledaforlitetforIvarsomvaryngste sønn.Hanmåtte derforut, ogmåletvarkysten,hvorfradet kom rykte omriktfiske.Hankomdatil Ristesund.Herblehantjenestegutt hos sin vordende hustru somhaddeovertattgårdenettersine velstående pleieforeldre som novarblittgamle.Bestefarvarengod familieforsørger,endriftigog framtøkmannbådepålandog hav.Hanvarden førstepåKvamsøy som grøftetmyroglaåkerder.Ogs.teingrøftene funksjonerte overhundreår.Før lade åkerbarepåsandjordeller tørre rabber.Hanvarogsådenførste somsådderugpåKvamsøy.Bestefarvarskrivekyndig.Dekom tilham fraheile Kvamsøynårdeskuldehaskrivearbeid utført.Fleregangerbesøktehanfødebygden sin.Engangvarfarmedham.Deroddedatil Førde i Austefjorden i Volda. Videreroddede overLang-vatn, Kaldvatnog Osdalvatn, og gikk overfjelletmedto -store fiskehenker.Påtilbakevegenbarh~nensåsom tok flere tønner.Ha~,tok stavenefrahverandre,botnefjølene likeså og buntetaltsammen. Såenstårenno iRistesund.Bestefarhaddeen sterk,lettvintskrott.Menunderen hauststormfaltentungkornhesje ned over ham.Hanfikkdaskadet hoftensåalvorligathanblebundettil sengen tilsindødi1876.Etdyrebartminneharjegom bestefar.Endagmenshanlåpåsitt døds-leie, mistethannoepågolvet.Jegtok det oppforham.Dalahansinhåndpåmitthodeog velsignet meg.Farmor.Minbestemor, Ingeborg,varfødt i GurskenpåSunnmøre i 1790. Hennesfar,JonIngebrigtson Kaldvatn,varnordfjording.HanvarfødtpågårdenNess iEidprestegjeld 1755.Gårdenligger ved sydendenav Hornindals-vatnet. Hennes mor, Anne,varsunnmøring.Hunvarfødt iOsdali Volda.Bestemorvareldste barn ienstor barneflokk.Hunble derforpleiedatterhos sin velstående farbror Ingebrigt Ingebrigtson Ri;tesund.I 1816bl~hungift med IvarPerson.Bestemorvarentemperamentsfull kvinne.Menhunvarogså snarrådig,mddig og uforferdet.Engang stodhunog bestefar og slo mellometlite44

tjernogsjøen.Enoter vilde hoppefratjernetog\"ned' i sjøen, menfaltnedpågraset.Resolutt springerhuntilog griper deni halen.Oterenringer•seg og biter henne i hånden.Menhunholdtfast.Oteren biter seg dypereog dypere inn.Hunholdtdog taket til bestefar kom og drepte dyret medljåensin. Bestemorhaddeetstortarravdet til sin død i 1851.Morfar.Minbestefar, Karl Arneson Skare,varsunnmøring:Hanvarfødt i Årviki Rovde i 1774, og blegiftpågårdenSkarepåSandsøy.Bestefarvarlos.Detvaret spennende livsyrke.Speidingdagognattetter seilskuter -detvarfør dampskipenes tid. Oppdagetendaet skip somkom n'ord om Stad,vardetå ropåspreng eller seile i åpenbåtuten dekkpåhardelivet i all slagsværi en urein skjærgård. Skarelåypperlig til forloser.Ogsiden Ristesund hadde .mistet sin siste los,varSkare nærmest Stadavalle losstasjoner.Mangen kapproingmedSkorpe-, Goksøyr- eller Godøy-losene skapte blodtev i munnen.Dethendteatbåtenble knust mot skips-sidep.Hadde:dalosenfåtttauet om livet,varhanberget.Mendet hendteogsåatlosguttene som skulde seile båten heim,aldrinåddefram.Og titt.varingen med som bringe kan beskjed.Bestefar etterlot segentallrik slekt i sinetreekteskaper.Handøde i 1850.Hanvaren pen, liten mann, fortaltemingudfarKnutSivertsoJ? Ristesund.Mormor.Minbestemor, Anne Askilddatter, losenstr~djehustru,varogså sunn-møring.HunyarfødtpågardenKragset i Sande ca. 1787,ogble 1825giftmed Karl Skare.Hunvarav middels størrelse ogenmeget flink og duelig husmor, fortaltemin gudfars bror.Hundøde i 1860.Far.Min far,PerIvarson Ristesund,varfødt i Ristesund i 1824.Ristesund liggerpåKvamsøypåSunnmøre, likeutmot Stadhavet, medflate velsteltegårderpåetplatånoen meter over havet.Bakenfor reiserfjellet seg. Og utenforerdet baredenlille øya Riste, somdanneret lite vernmot havet, før bårene knuses mot Ristesund-sanden.45

· Inntil utskiftningen av gårdensinnmarki 1877 hadde Ristesund bare tretun: Instegarden(mi.nfedregård),Midgardenog Ysteiarden,med to brukereihverttun.Første gang gården Ristesund omtalesigamle skrifter er visstnok i 1520og22i Norske regnskaper og jordebøker.Detliggernærå antaatderopprinnelig bareharværtet tun.Deterdamuligatdette første tunharliggetiden lilledalved Klauasanden likeoverfor Klauaholmen. Stedet heterdendagi dagTunet.Ris,tesund var· benifisert jordegods tilhørende Herøy sokneprestembete.Ved kongelig resolusjon av14.januar1854 kjøptefarsitt gårdsbruk i Inste-garden.Farvarpraktisk anlagt ogpåenkelte områder foregangsmann.I 1870-årene forlangtehanog søstermannen Kristoffer Knutson utskiftningavRiste-sunds innmark.Farfikk øs'tre del av Ristesund, meget i vidde,menmegetudyrket.Underutskiftning av Kvamsøyutmarkfikkhansette igjennomatnordre Kvamsøy skulde ha erstatningiKvamsøy utmark for Storeholmen. Iherredstyret arbeidethanog OleO.RiS'tesund foratkirken skulde bli ståendepåsin gamle plasspåKirkesande. -Omhanlevet no, vildehanhaværtidrettsmann.Hanvarliten og tynn,haddeen letvint skrott, likte segnårvillbukker skulde hentes i fjellet.Hansatteen rekord som visst ikkeerslåttenno: Gikk over fjellet til Støylen, tinget bortenfodekjyr, spiste rømmekolleog kom heimpål -en -time. -Hanreiste en opinion mot Kvamskaranesom ikkelaned igjen grastorvaundertorvspadning, såderble snaue berget.Hanpleiet ellers godt naboskap, og sang ofte: Blant beste ting som· himlenga, er godt og rolig grannelag, det kjøpes ei for penge. --Farvarden førstepåKvamsøy som kjørte skjeljesandpåmyråker. Detble gårdens årvisseste kornåker.Kvamsøyvaruten skog i hans tid.Tilbrensel hrukte de torv.Lyngtentedepåmed.Detvarregelenathanhaddee~års fyrefær, det spartepåtorv-myraog ga alltid årsgammel tørr brensel.Forutenathaneiet sin gård i Ristesund, kjøptehanogså Støylen indreetter min fødsel. Den skulde jeg ha. Ved minnelig skifte etter fars død blegården utlagtpåmin søster Ingeborg, som seinere solgte den.Som oppdragervarfar streng, men rettferdig. Vokt deg for skuld, sak-fører og Satan, sa han. Men hovedvektenla hanpåden posi,tive sideav:oppsedingen.Hanuttalte anerkjennende ordnårvi gjorde noe somhanlikte.Hanlovteatjegskuldefåbli med til kirke,nårjeg haddegjortnoegodt.Hanble gladnåravholdstanken grep meg. Særlig etter min første talejsøre Kvamsøy skolehus julen 1884.Daskjøntehan atder var alvor i hansviltre sønn.46

Dajegkomfraungåomsskolen iVoldavåren1885, haddejegmed småtrærfraplanteskolen i Volda.TrærneplantetfarogjegpåsydsideTI;avhusene.Detvardenførste samlingtrærsom bleplantetpåKvamsøy.Detbestodavpil, lerke,bjørkog rogn.Dajeg20åretter kom heimfraNordland,varde dobbelt så høge som stabburstaket.Endelavtrærne står enno.Derspirterognogbjørki bakkene, men geitenegnagetdem av.Entid haddefarflest geiterpåKvamsøy, såjegi Stiftsarkivet ienhusdyrtelling somjegfantder. Selv huskerjegat,han 'hadde 20 utegangersauer og heile den langeskjytjeni løda fullavbundnegeiter med kjid.DadisNidelvenforlistepåSkjeggene mellom Riste og Svinøya,varfarogminbrorAnc;Ireasblantde første somnåddefram.Mjølsekkene flautnordoverhavetog dundynene likeså.Mende førstebåtermåtte redde folketførstogroddedemtil Dolsteinen.Debåtersom kom seinere, reddet en delavvarene.Havetlårolig, såmankunde ikke se Skjeggene bryte.Detharvel villedet dempåkommandobrua,hvoraespentlyttet til debatten mellomHerøypresten som komfraBergenogen katolsk prest.Farvargårdbrukerog fisker.AtJesushaddesine fleste disipler blantfiskernevarhamenstor glede.Åfange mennesker forGuddet samstemmetmeddetathanvarså glad i kirken ogaltsomdenbetød for det heile folk.Alltid førkirkereissathanved vinduet med utsikt til havet og kirkevegenlogsangsinekjæremorgensalmer:Rinnnuopp iJesunavn, Våkn opp ogslåpådine strenger ogDensignededagsom vinuser.Ingenteologisk professorstårlysere ogkjærerefor mitt minne enn far.Detvarmegderfordyrebartog trøstefulItnårenavde troendes ledere ibygda, somsatved fars dødslei.e, kunde fortellemeghvilken herlig bekjen-nelsehanavla, førhanlukket sinmunnfor alltid.Jegvarpåforedragsreisi Akershus hausten 1894,da jegfikk telegram:Farerflyttet heim.Enav hans sønnesønner, en teologisk kandidat, bærer no hans navn.Mor.Min mor, Berte Karldatter,varlosens yngste barn.HunvarfødtpågårdenSkare i 1827.SkareerenbrattlendtgårdpåsolsidenavSandsøya med vidt utsyn overStadhavet. I Skares utmark ligger Dolsteinen medaenberømte Dolsteinhola,som allerede er omtalt i Islandske sagaer.Morfortalteatdahun sombarngjette sau og geitpåDolsteinen, morethunseg med å slippe stein gjennome~hullfratoppenavfjellet.Hunhørtehvordanden slofravegg til veggned gjennom fjellet.Sannsynligvi~endte hullet i Dolsteinhola.Mangt et,47

småfe gikktapti samme hullet.Derforble detlagten svær helle over hulletogdekket til med torv. No vet vel ingenathullet eksisterer.Ved juletider så mor med lengsel overfjordentil Skare somlåi sollyset,mens RistesundlåiNonsh~nnetsskygge.Mor ble konfirmert i1843som nr. 1av26 jenter.Den gangstod enpåkirkegulvetetterstand, kunnskap ogmode~et.«Læser udmærket godt iBog, besidder meget god Kundskab ogharværet flittig og sædelig,» skriverprost H.C.Thoresen i kirkeboken.I 1854 blehungift med Per Ivarson Ristesund.Mor kunde man kalle fredkulla den fredstiftende, milde og velavbalan-serte, uten å vise sterke utslag hverken i sorgellerglede.Gudhaddegitthenne meget gode evner.Hun referertegjerne'prekenenpåheimvegfrakirke eller heime. De fattige ble aldri vist bort tomhendet.Det varmorsompåKvamsøy vedlikeholdt forbindelsen med haugianerne.I sin barndomhaddehaugianerenAmundBrekkefraGurskedalengjortet sterkt inntrykkpåhenne. Amund Brekke reisterundtog solgte kristeligebøker og samtalte med folk. Han kom også tilAarflotiørstatil Berte KanutteAarflots heim.Herkom hansomsedvanlig i samtale med husets folk.BedeKanutte gikk og lyttet til under arbeidet.Hunregnet sin kristelige frigjørelse .fradette besøket.AmundB~ekkelignetHaugei detathansordble mangetillivsforandring.Hanvar inngiftet i mors slekt.Jegvaryngste barn, men allerede så seint som i min tid stodvårheimalltid åpen for reisende haugianere. Ogdafarhaddestørste husetpåKvamsøy.framidtenavI850-årene og utover,' ble møtene 'holdt ivårthus.Jeghusker en av dem, Sjur VelsvikfraVolda.Hantalte såinderligathanfengslet selvoss!Jarna, der visattog' såpådette milde,mensterkemannsansiktet som vitnetomsin Gud.Skjøntdetvarsommersdag, reistehani store sjøstøvler som han brettetfraknærne og ned overetstykkeogså oppoverigjentil 'opppålåret. Sjøstøvier trengtes, forhanreisteuttilRiste fraoss.Farrodde ham over sundet.Sjurvaren av de få talere somAnders Riste likte.Mor ga seg i samtale med disse besøkende, ogSjursynteshunhadderikkristeliglivserfaring.·,...__---_'\"Dajegseinere kom fra Voldsskulen, ogjeg·tok/farogmorIIled meguti kammersetvårtog fortalte atskolestyrer~;'cand. theol. Lars Christensen(1852-1910),hadde rådetmeg til å studere til prest, blefarmeget alvorligved tankenpåhvorledes han skulde skaffe midler. Menmorfoldet hendeneog sa ikke et ord.Jegtror hun tenkteatdetvarbønnhørels:e.Hunkaltejo alle sine fire sønner Johannes som første ellerannetnavn.For hunelsketJohannes-evangeliet og Johannes' brev.Toav mine brødredødesom små-gutter før min fødsel.Dajegvar blitt døypt, sa den forstandigeOlavaRiste48

til mor,dade møttesutenforkirken: Nei, menatduAkallahånåog Johannes,handøyr velhanog.Ja,svarte mor, men ikke før Gud vil.Mor likte best å snakke med de forstandigste i bygda.Hunleste Almue-vennen og Vestlandspostenogholdtsegajourmed det kristelige liv i landet.Hunopplevet åsemegpåSande kirkes prekestol som student, men ikke somprest.Mor arbeidet ute sammenmedfari alle onner.Detvaretsvare slit.Menfarlikte åhahenne med for hennes jevne, gode humør.Hunklagetikke omhun vartrett,menløsteentrykket stemninguti spøk eller en litenlatter,nårhunfantenkomisk situasjon hos folk eller :dyr -noe henneseldste sønnhararvetetter henne.Mors interesse omfattet også misjonen.Hun varmed i kvinneforeningfornetnorske misjonsselskap til sin død i 1898.Søskenflokken.Vivarfem søsken, enjenteog fire gutter.Toavguttene døde som spe-barn.Avsøskenflokfenvarjegden yngste. Andreas, den eldste, ble boendepåfarsgården oggårno i sitt 89. år.Haneret levende bevispåatdetel\"hetdig å være avholdsmann oghellerikke bruke tobakk.Hanhargått isine fedres fotspor somjordbrukerog fisker. OgharvistatdetgåranfonenVestlandsbonde å levebareavjorden~Hansluttet nemlig å drive vinter-fiske i femtiårsalderen. I 1898 kjøptehanden første slåmaskin som kom tilKvamsøy. Som fisker .varhanalltid kjempemaim.Min søster Ingeborgvargjftmedbiskop Bernt Støylens eldste bror.Hundøde som enke hos sinbrori Ristesund i 1920.Gudfar.Jeghusker en søndag ved Sande kirke.Fraen av Voksebåtene kom der'engammel mannilandi en klædebunad som--jeg ikke hadde sett før.Hvahanhaddepåho'dethu~kerjegikke.Menkortetrøya -var kvit med sølv-knapperog ståkrage.Vestenvarraud.Viderevarhan iført mørke kne-bukser, somvarknappet igjen med sølvknapper ved knærne.Strømpenevarkvite med fager mønsterstrikking bundet sammenunderknærne medkunstferdig vevede hosebandavforskjellig farge med raude dusker. Skonevarlåge med en bred spenne visstnokavtinn. Alle klærne satt stramt tilkroppen. Hans hustru, som, hadde arbeidet disse klærne, tjente i syvårfor449

ei vevskeid.Pågrunn av fallet i pengenes verdi fikkhunikke mer for sinoppsparte lønn. Ingenmannvarså velkledd ved Sande kirke som hennes.Detvarfar til mingudfar KnutSivertson R.istesund(1825-1915).Min gudfar, Knut, børhaen liten omtale både fordihanvaren av farsbeste venner, fars båtkamerat under vinterfisket, medeier i fars storebåt ogfordihanvarenualminnelig pålitelig mann.HanvarfødtpåVoksa ogble giftiRistesund med en enke, VendelfraRiste.Dehaddeikke barn,menhanvar alle barns yndling, og selvvarhanbarnekjær.Også jegnøtgodt ay hans barnekjærhet.Dajegseinere reiste til hovedstaden,vanketderenog annen femkroning.Dajeg kom heim med duskeluen, komhanborttilmeg, straukhåndenover dusken og spurdehvadetskulde bety.Deterkvittering for femkroningene dine, svarte jeg.Daframlokketjeghansfagreste smil.Som sinfarvarhan alltid velkledd, og reint måtte der værebådeibåtenog heime.Derfor vildehanalltid tjærebræde storebåten selv.Hvadersærligb~festetmin tillit til ham,varhans sannhetskjærlighet og godehu-kommelse.Dajeg begynte å arbeide med min slektsbok, spurtejegmangeom mangt, og dajegseinere så etter i kirkebøkene,varalltid Knuts opplys-ninger de mest pålitelige.Farvardød førjegholdtbryllup.Knutblebudti bryllupogvarder.Hanog Anders Riste represenferte min avdøde far, og detgjordede høvisk.Dajegkom som prest til Herøy, besøktehanmegpåprestegården i Stok-sund.Hangikkdai sitt90.år,menvarfremdeles -både ånds- og legems-frisk.Hanvargodtkjenti Stoksund. KonfirmantenefraSande-hadde sinStoksund-tur en gang om llken heile sommerhalvåret i hans ungdom.Dahanvilde se borstuen, fulgtejegham, åpnet døren og badhamgåinn.Hantokdaavseg hatten, gikk inn, stillet seg midtpågolvet, peikte motvinduetogsa:Dersat ho mor di,hermidtpågolvetsatprost Thoresen, ogderbortei guteflokken sat eg.Der dirretbåde glede og alvor om munnvikene.Undergudstjenesten i kirkenpåHerøy fikkhansitte i prestestolen ikoret. Herøyværingene troddeatden blide, stillferdige og andaktsfullegrå-.h~erdedeoldingV:~rmin far.