Ta et tak NORSK KULTURARVDatidens kjøleskapHåkon Edvard Nessets oldemor fikk Breisjøsetra i medgift fra - Bua hadde opprinnelig bordtak med torv oppå. Her hadde det blittforeldrene da hun giftet seg i 1896. lagt nytt bordtak oppå torva, og nå begynte også dette taket å bli dårlig og overgrodd av mose, sier Nesset.Etter at Håkon Edvard overtok Nesset gård for ti år siden har hanhver sommer hatt små utbedringsprosjekter på setra, som er bygd Beste plasseni 1834. - Da taket skulle repareres valgte jeg noe vedlikeholdsfritt som kunne vare lenge, et platetak. Selve setra fikk bølgeblikktak påDårlig tak 1950-tallet. Planene er å få likedan tak på den etterhvert, sier han.- Det startet med at jeg søkte penger fra “Ta et tak” til å utbedre - Uten støtten fra “Ta et tak” er det ikke sikkert vi hadde gjort noetaket på steinbua. Bua ble murt inntil setra i 1915. I den fremste med taket. Pengene derfra ble en katalysator for å komme i gang.delen var det kokhus, og bakre del fungerte som setras “kjøleskap”. Håkon Edvard Nesset beskriver Breisjøsetra, en drøy mils gange fraDe murte steinveggene er 40 centimeter tykke og holder bua kjølig. gården, som “beste plassen i verden”.Her oppbevarte de melk, fløte og ost, samt fisk fra Breisjøen, til - Her har jeg vanket fra jeg var liten gutt. Jeg har hørt bestemorgårdsfolket hentet det, sier Nesset. fortelle om gode somre på setra, og vi bruker den selv når vi er påDa gården ble hans tidlig på 2000-tallet, stod det ikke så bra til ettersyn av sau, jakt og fisketurer i Alvdal Vestfjell, og ellers så myemed steinbua. vi kan, sier han. Begge foto: privat 51
NORSK KULTURARV Ta et tak Her var besto og mor budeierII 1971 var det fortsatt drift på seletpå Brattespe.- Det nye treverket lyste opp, og føltes Hun har følt tilknytning til stølen på Brat- gikk den bratte veien opp til stølen hverfeil. Men vi lot det stå ubehandlet, og nå tespe så lenge hun kan huske. kveld for å melke. De overnattet, mor-har det fått den gode gråfargen og ser ut - Det var der “besto mi” og søstrene til far genmelket og gikk ned igjen for å delta isom det har stått der “bestandig”. Det var budeier, og senere også moren min, gårdsarbeid både inne og ute.sier Ingebjørg Brattespe Lahus om selet sier hun. - Om morgenen satte de melk til kjølingsom ble restaurert med penger fra “Ta et Nå bor Ingebjørg i Bø i Telemark, men hver i en liten bekk. De sendte melkespannettak”. sommer tar hun turen opp på Brattespe- ned med taubanen om kvelden. I retur kom stølen, og av og til videre inn til hytta på mat, moreller og av og til kake. Guro faste,Gården Brattespe ligger på Espe i Ul- Vendevatn. som i dag er 98 år, forteller at hun strikketlensvang i Hordaland. Gresset blir fortsatt - Det er et helt enkelt sel, men veldig mønstersokker mens hun gikk de bratteslått, men det er ikke lenger sauer og kyr koselig. Gammel seng, et bord, tre gamle liene opp til stølen. De var flittige på denpå gården, slik det var i Ingebjørg krakker, ei tallerkenhylle på veggen, en tiden. Hun forteller også at på søndagenBrattespe Lahus sin oppvekst. trestamp til tørrmat, ei lita kiste til klær fikk de være på stølen hele dagen, sier og en ovn til å fyre i og koke mat på. Her Ingebjørg.Enkelt og koselig bodde folk om somrene for å passe sauer- Bildet av moren min som sitter utenfor og kyr som gikk på beite, sier hun. Anno 1775selet og melker er tatt i 1971. Da var det Stokkene i det tømrede selet er merket.fremdeles stølsdrift, og det varte i noen år Nyttet tiden - Selet er fra 1775, men merkingen avtil, kanskje til 1974, sier Ingebjørg. Lenge var det slik at kvinnene i familien stokkene tyder på at det har vært flyttet.52
Ta et tak NORSK KULTURARV I 2004 fikk selet nytt tak og ny bordkleding. Det nye treverket lyste opp og føltes uvant, men det fikk stå ube- handlet, og i dag ser det ut som det alltid har gjort.Moren min sa noe om dette, men jeg klarer selet. handlet.ikke å huske hvor hun sa det hadde stått, - Torvtaket var dårlig. Bordkledningen var - Da grånet det fort. Nå ser stølen gammelsier Ingebjørg, og forteller at moren døde satt sammen av små, smale og breie bord og fin ut igjen, sier Ingebjørg.våren 2015. som bar preg av at de hadde tatt det de Sist sommer gikk Ingebjørg og søsterenSelet ligger på et skarv med fantastisk hadde, og kledningen var neppe tett, sier Lina opp for å grønnsåpevaske selet.utsikt, 725 meter over havet. hun. - Moren vår pleide å gjøre det så lenge hun- Her ser vi rett mot Folgefonna og ned i Da familien fikk 5.000 kroner fra “Ta et tak” maktet. Nå var det mange år siden forrigeSørfjorden. Vinduet på veggen som vender i 2004 ble taket reparert og ny bordkled- vask. Vi kjente en nærhet til forfedrenenedover er av nyere dato. Jeg husker at ning lagt. våre der vi skurte det gamle golvet. Seletmor var veldig fornøyd da det ble satt inn. - Den nye bordkledningen lyste slik er en del av familiens historie. Vi er gladDa kunne vi sitte på senga og se utover, opp… Jeg syntes det var rart. Den gamle i det, og opptatt av å ta vare på det, sierminnes hun. stølen hadde vært så fin med den gamle hun. kledningen. Nå ble det nesten litt feil, sierGammelt og fint Ingebjørg. Foto: privatTidlig på 2000-tallet stod det dårlig til med Familien valgte å la treverket stå ube- 53
NORSK KULTURARV Ta et tak tingstiltak for å få arbeidet gjort, sier Werner Johansen.Andøys Til glede og nyttestorstue Etter renoveringen i 1985 ble Kiilgården i flere år benyttet som Andøy kommunes “finstue”. Den ble også utleid tilKiilgården forfalt raskt da den ble stående ubrukt. private feiringer.Andøy kommune berget herregården, og den eies nå av Men på Andenes byr vær og vind på utfordringer. I 2010en stiftelse. - Vi skulle ønske huset ble mer brukt, sier fikk Kiilgården 20.000 kroner fra “Ta et tak”. Da ble fasa-styremedlem Yngve Larsen. den satt i stand. Råteskader ble utbedret og vegger og vinduer ble malt.Kiilgården på Andenes i Vesterålen ble bygd rundt 1896. Året etterpå bestemte Andøy kommunestyre seg for å gi- Bygget har flere særtrekk som gjør at det, også i Kiilgården videre til en stiftelse. Kiilgården Stiftelse blelandsdelssammenheng, framstår som spesielt påkostet etablert med kapital fra både kommunen, næringslivet ogog luksuriøst for sin tid. Blant annet er to av stuene rikt privatpersoner.utsmykket med flotte takdekorasjoner, forteller Werner Stiftelsens formål er å ta vare på Kiilgården som et viktigJohansen, tidligere kulturkonsulent i Andøy kommune. kulturminne i Andøy. Stiftelsen skal sørge for at bygget er til glede og nytte for Andøy-samfunnet.Storhetstid - Vi skulle ønske Kiilgården var mer brukt. Bygningen er iHerregården ble oppført av Jens Anthon Kiil, som drev grei stand, men det er et gammelt bygg som har litehandel, fiskekjøp, postekspedisjon, gårdsbruk og skipsek- hensiktsmessig oppvarming med tanke på helårsbruk.spedisjon. Et par år etter Kiils død i 1930 ble Kiilgården Vi har heller ingen ansatte til å ta seg av daglig drift, såovertatt av Sigurd Rydning, som drev videre med skips- det er litt utfordrende, sier Yngve Larsen, som er en avekspedisjon og gårdsdrift, etter hvert supplert med Ryd- stifterne og som sitter i stiftelsens styre.ningens Gjestgiveri i hovedhuset. Med sine store, stilfullestuer var Kiilgården også populær som selskapslokale.Under krigen la tyskerne beslag på gården, men etterkrigen drev Rydning gjestgiveriet videre til 1965.Deretter ble bygningen stående ubrukt og uten vedlikehold i 20år, fram til Andøy kommune overtok den i 1985.Redningsaksjon- Da var huset i en nokså dårlig forfatning. Det hadde begyntå lekke gjennom taket, men ikke verre enn at det ville la segreparere. I utgangspunktet tok vi Kiilgården i øyesyn fordiungdomsklubben trengte lokaler. Man kom etter hvert fram tilat postekspedisjonen, et mindre bygg like ved Kiilgården, varbedre egnet til dette formålet. Postekspedisjonen var i endadårligere forfatning, men ble satt i stand med god støtte fraNordland fylkeskommune. Etterpå tok vi fatt på Kiilgården, sombåde kulturvernsjef Egil Murud og kulturminnerådgiver HeinzKusch i Nordland fylkeskommune fattet stor interesse for, sierden pensjonerte kulturkonsulenten.Det ble investert 1,5 millioner kroner, med støtte fra blantandre fylkeskommunen, og flere tusen dugnadstimer på å setteKiilgården i stand på midten av 1980-tallet.- Tanken var at lag og foreninger skulle bruke huset, og de laned en stor dugnadsinnsats. Vi benyttet også ulike sysselset-54
Ta et tak NORSK KULTURARV Kiilgården etter renoveringen i 2010, som var støttet av “Ta et tak”. Fargebilder: Kiilgården StiftelsePå dette bildet fra cirka 1910 ses Kiilgården midt i bildet, Kiilgården har flere særtekk som gjør detbak seilbåten. (Foto: Magdalena Norman/Sør-Troms Museum) spesielt, også i landsdelssammenheng, som dette glasstaket i andre etasje. 55
NORSK KULTURARV Ta et takVerner folk Formålsparagraf: “Stiftelsen UNI er en stiftelse med ideelt formålog hus å fremme allmennyttig virksomhet innen skade- og miljøvern, for derved å bidra til en trygg utvikling i det norske samfunn. Stiftelsens bidrag skal i første rekke være økonomisk støtte til prosjekter og påskjønnelse til institusjoner og enkeltpersoner.”Stiftelsen UNI får stadig takkebrev fra folk beid for å få fanger tilbake til ordinære liv,som er glade for pengestøtten til å ta vare for å nevne noe. Alt vi gjør skal ha betydn-på forfallstruede bygg. - Vi har en veldig ing for det norske samfunnet, sier han.hyggelig jobb, sier forretningsfører Odd Siden en stiftelse ikke har eiere i tradis-Ekholt. jonell forstand er det formålsparagrafen som styrer.Det er Stiftelsen UNI som i ti runder har - Å realisere formålsbestemmelsen kan forbevilget penger til Norsk Kulturarvs nas- en stiftelse sidestilles med det å tilfreds-jonale aksjon “Ta et tak”. Til sammen har stille eieren, sier Ekholt.stiftelsen bidradd med drøye 6,5 millionerkroner til aksjonen. Bevisstgjøring Han mener at “Ta et tak”-pengene gjørMidt i blinken nytte for seg langt utover de enkeltprosjek- tene som får støtte.- Norsk Kulturarvs virksomhet treffer godt - Norsk Kulturarv bidrar til en bevisst- gjøring rundt det å ta vare på gamle byggi stiftelsens formål. Vi er en allmennyttig som er svært prisverdig. Deres tanke om vern gjennom bruk er veldig klok, sier han.stiftelse som skal støtte tiltak som verner Ekholt mener bevaring av gamle bygg er viktig siden mye av vår identitet ligger imennesker og fortidsminner, og derigjen- historien. - Å holde bygninger og kulturminner i hevdnom bidra til en trygg utvikling i det norske er også viktig for turistnæringen, legger han til.samfunn, sier forretningsføreren. Forretningsføreren ser ikke bort fra nye runder med “Ta et tak”.Stiftelsens kapital på rundt 1,3 milliarder - Det er et stort etterslep og mange bygninger som det haster å få tatt varekroner skriver seg fra fusjonen mellom på. Norge ligger langt etter i forhold til det å ta vare på vår felles kulturarv. Men omforsikringsselskapene UNI og Storebrand stiftelsen skal bevilge penger til denne aksjonsformen er selvsagt opp til styret åpå tidlig 1990-tall. UNI, tidligere Norges avgjøre, sier han.Brannkasse, hadde en spesiell forhistoriesom såkalt offentlig gjensidig selskap. Etgjensidig forsikringsselskap har ikke eiere,men er i realiteten eid av forsikringstak-erne. Overskuddet i UNI tilhørte dermedikke bare identifiserbare personer og ODD EKHOLTforetak, og det ble besluttet å etablere en Forretningsførerstiftelse med en solid grunnkapital.Bredspektret kultur- og fortidsminner, men vi støtterStiftelsen UNI favner bredt i sin virksom- også mange organisasjoner som arbeiderhet, og deler årlig ut rundt 30 millioner med menneskevern. Det kan handle omkroner fra kapitalens avkastning. prosjekter for prostituerte, voldsutsatte- Halvparten av pengene går til vern av eller overgrepsutsatte barn. Vi engasjerer oss også i “Ungdom mot narkotika” og ar-56
Search
