Forskningsparken Kjeller 2020

FORSKNING OG TEKNOLOGI Foto: Chris Lunder, NILU I VERDENSKLASSE 2020

FORSKNING OG UTVIKLING Torstein Leiro FOR EN BEDRE FRAMTID Direktør Kunnskapsbyen Lillestrøm Forskningsparken Kjeller skaper teknologi for morgendagens Teknologiselskapet Datek har lenge vært en innovativ spyd- arbeidsplasser. Dette gjenspeiles i de spenstige planene for spiss for nye digitale løsninger. Nå har Lillestrøm-selskapet vekst og utvikling av Campus Kjeller. IFE har satt i gang et tatt fram en revolusjonerende ny målemetode for blodtrykk. fremtidsrettet reguleringsarbeid for det enorme tomteområ- En bærbar sensor festet til et brystbelte, gir en kontinuerlig det sitt. strøm av medisinske data. Instituttene på Kjeller har også stor aktivitet utenfor Kunnskap satt inn i smarte systemer skaper verdier. Det ser vi forskningsparken. Forskere fra FFI har spennende dager ute i også hos oppstartsselskapene som holder til i Kunnskapsby- felten. De har latt seg inspirert av dataspill til å bruke droner, ens veksthus; Business Lillestrøm og ScaleUp Lillestrøm. Her sensorer og kunstig intelligens til å få oversikt over steder har flere spennende teknologisatsinger fått en god oppstart de ellers ikke kan se. Hos NILU søker forskerne opp i høyden. ved hjelp av Etablerertjenesten på Nedre Romerike. Oppe i en 75 meters mast har de montert måleutstyr som skal forsyne forskere i hele Europa med målinger de trenger for å Rådgiverne hos oppstartsselskapet Marini Consulting bruker kunne forstå utslipp og kilder til CO2 og metan. avanserte datamodeller for å simulere dagslys, inneklima og energibruk i byggeprosjekter. TEK Solutions benytter tre- Måling av hydrogen er blitt et satsingsområde hos Justerve- dimensjonal laserscanning og video for å lage målbare, tre- senet. Fremveksten av hydrogen som en sentral energibærer dimensjonale videobilder og plantegninger for eksisterende i nullutslippssamfunnet vil kreve nye standarder og nøyaktige bygg. Begge selskapene har funnet nisjer med potensial for måleinstrumenter. Justervesenet har utviklet et instrument kraftig vekst. som kan måle helt ned til et tiendedels gram, hvor mye hydro- gen som fylles på tankene. Kjeller-miljøet er opptatt av mennesker også – ikke bare utvikling av teknologi. OsloMets Fakultet for helsevitenskap Kjeller Innovasjon bistår en rekke forskningsinstitutter med gjennomfører forskningsprosjekter som kan ha vel så stor å kommersialisere resultater fra forskning og utvikling. EMe- betydning. En undersøkelse fakultetet har gjennomført viser rald Geomodelling som er en spin-off fra Norges Geotekniske at skoleelever på Romerike spiser for mye usunn kantinemat. institutt er en slik satsing. Selskapet bruker data fra elek- Kosthold har mye å si for konsentrasjonen – også hos neste tromagnetiske bølger, som sendes ned i bakken, til å lage generasjon forskere og teknologer. 3D-modeller av grunnforholdene. Kanskje skoleelevene burde få mulighet til å kjøpe sunn mat I Lillestrøm er flere selskaper i ferd med å skape en gryende som frister? teknologi-by. Akershus Energi er blitt et komplett fornybart energiselskap – med fremtidsrettede satsinger innen sol- og vindkraft, ulike fjernvarmekilder, hydrogenproduksjon, data- senter og eiendom – i tillegg til en solid vannkraftsatsing. 2 Forskningsparken Kjeller

Målbar 3D-video av bygg 14 Vil bli stor på solkraft 4 16 Pioner på hydrogenmåling Må opp for å se langt ned 18 Klatretur for klimaet 6 20 Sikrer lys og luft i nye bygg Revolusjon for blodtrykksmåling 8 Ambisiøse planer for Kjeller 10 Droneforsvar inspiret av dataspill 12 22 For mye usunn skolemat FORSKNINGSPARKEN KJELLER 3 Forskningsparken Kjeller er et av Norges største forskning-, innovasjons- og teknologimiljøer. Her har man bidratt med stor verdiskapning i mange tiår, både i Norge og i utlandet. I Forskningsparken Kjeller finner du nærmere 40 virksomheter innen forskning, konsulenttjenester og utdanning. De jobber for å finne nye løsninger på mange av samfunnets utfordringer.

2020ÅretRVsigonrnmüenrdeaevrriidkéepå Tarjei Heimtoft har etablert Innertier på første forsøk TEK Solutions som leverer komplett visualisering av Det første bygget han gikk løs på hadde kunden nettopp bygg, med dybdemåling og kjøpt. Arealet var oppgitt å være 7.500 kvm. Men det plantegningsreferanser. stemte ikke. Da målingene var fullført fikk kunden en hyggelig overraskelse: – Oppstarten har vært litt av en reise. 2020 har vært et spesielt år, innrømmer gründeren. – Arealrapporten viste at bygget hadde en gulvflate på hele 8.100 kvm, forteller Heimtoft. Fra en forsiktig start på nyåret har han – på tross av Koronakrisen – har han klart å få selskapet opp og stå. De 600 kvm ekstra gulvflate gir en potensiell verdiøkning på 13 millioner kroner for bygget. For byggeier repre- – Jeg har hatt god hjelp av miljøet i Business Lillestrøm senterer dette en årlig ekstra leieinntekt på én million til å komme i gang, forteller han. kroner. TEK Solutions ble etablert i januar. I april kom Heimtoft i kontakt med det han beskriver som «den ideelle pilotkun- den». Han fikk avtale om å kartlegge to næringsbygg. – I juni kunne jeg gå til anskaffelse av det jeg trengte av hardware og software for å komme i gang. Etter å ha gjennomført en kartleggingsprøve gjennom en liten «egenpilot», var han klar for oppdraget for sin aller 4første kunde.

Business Lillestrøm ble etablert i 2015 som et veksthus for oppstarts- bedrifter og gründere, for å øke antall nyetableringer og bidra til ytterligere vekst for næringslivet i Lillestrøm- regionen. 3D-lager målbare KOPavIbEygRg Ved hjelp av laserscanning lager Tarjei Heimtoft i TEK Solutions unike plantegninger og videoopplevelser av bygningskropper med inventar. En målbar VR-opplevelse ”Mange bygninger er blitt gjenstand for store endringer opp TEK Solutions leverer en byggtjeneste som kombinerer igjennom årene. De gamle planteg- en virtuell virkelighet med nøyaktige dybdemålinger og ningene stemmer ikke lenger med plantegningsreferanser. dagens bygg, men det kan jeg hjelpe til med” – Alt blir digitalisert, slik at brukeren kan bevege seg rundt i bygge visuelt, enten ved hjelp av video eller i Tarjei Heimtoft plantegningen. Alle punkter kan merkes og avstanden mellom dem kan måles. Byggeier kan hente ut nøyakti- 5 ge måledata der det måtte være behov for det, forteller Tarjei Heimtoft. Han er godt fornøyd med utviklingen for selskapet og ser store muligheter framover. – Mange bygninger er blitt gjenstand for store endringer opp igjennom årene. De gamle plantegningene stemmer ikke lenger med dagens bygg, men det kan jeg hjelpe til med.

KARTLEGGER GRUNNFORHOLD MED KUNSTIG INTELLIGENS Ni av ti store prosjekter for bygging av infrastruktur opplever kostnadsoverskridelser på grunn av grunnforholdene. Nå får de hjelp av ny teknologi. Kjeller Innovasjon utvikler og kommersialiserer idéer og forskningsresultater, sammen med 10 FoU-miljøer og næringslivspartnere. Selskapet har 13 ansatte. 6 Forskningsparken Kjeller

Selskapet EMerald Geomodelling benytter Det ferske selskapet har allerede vært involvert i flere geoskanning fra helikopter for å innhente rask store prosjekter, blant annet med Nye Veier. I et av pro- og presis informasjon om grunnforholdene sjektene ble besparelsene på 250 millioner kroner og bor- over store områder – og dermed bedre innsikt ingen ble redusert med 30 prosent. Pfaffhuber forteller for å kunne planlegge infrastruktur. at EMerald Geomodelling har skyhøye ambisjoner om å bidra til å løse utfordringer knyttet til infrastrukturposjek- ter globalt. Nå er de i gang med prosjekter både i India, Australia og Scotland. Tradisjonelt kartlegges grunnforhold ved bruk av borehull Bistand fra Kjeller Innovasjon og sonderinger. Det innebærer ofte mange boringer noe som er både tidkrevende og kostbart. NGI har valgt Kjeller Innovasjon som sin strategiske samarbeidspartner for å kommersialisere resultater fra – Ved å benytte nye målemetoder kombinert med kunstig egen forskning og utvikling. intelligens forenkles arbeidet og gir mer detaljert infor- masjon om sammensetningen av underlaget, forteller Målet er å løfte ut nyskapende løsninger som utvikles Andreas A. Pfaffhuber som er CEO i EMerald i NGIs løpende pro- Geomodelling og gründeren bak selskapet. sjektvirksomhet, slik at de kan bli til enda En antenne som henger under helikopteret sender elek- større nytte og glede tromagnetiske bølger ned i bakken. EMerald Geomodel- for samfunnet. ling har utviklet en algoritme som omsetter disse dataene og derav kan de produsere 3D-modeller med informasjon om det som befinner seg under overflaten. Internasjonale ambisjoner Andreas A. Pfaffhuber EMerald Geomodelling spinner ut av NGI (Norges Geo- tekniske institutt), i samarbeid med Kjeller Innovasjon og støttet av forskningsrådets FORNY-program. Bak selska- pet som ble grunnlagt i 2019, ligger det ti år med forskning og utvikling ved NGI. EMerald Geomodelling synliggjør dataene i en slik modell. 7

Blodtrykksrevolusjonen fra Lillestrøm HyperSension Nederst i Storgata i Lillestrøm jobbes det med en innovativ medisinsk løsning med mål om å radikalt forbedre måten vi måler, avdekker og behandler høyt blodtrykk på. Firmaet heter Datek Smart Health, og i prosjektet HyperSen- mer enn én milliard mennesker i verden for høyt blodtrykk. sion utvikler de en bærbar og kontinuerlig blodtrykksmåler, Mindre enn 20 prosent av dem har blodtrykket under kontroll. uten den tradisjonelle oppblåsbare mansjetten. Høyt blodtrykk kan behandles, men det er viktig å få avdekket Kontinuerlig måling – kontinuerlig overvåking tilstanden. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) har – Plattformen vår inkluderer en app for pasienter, webgren- sesnitt for leger og backend for maskinlæring. Kjernen i vår innovasjon er blodtrykksmåleren: en bærbar sensor festet til et brystbelte. Forteller Susanne Ludvigsen, daglig leder i Datek Smart Health. GEN2 av blodtrykksmålerprototypen Fra denne enheten måles to fysiologiske råsignaler: elektro- 8 Forskningsparken Kjeller kardiografi (ECG) og fotopletysmografi (PPG). Det utvikles en modell som beregner blodtrykket basert på disse råsignalene. Enheten har i tillegg en IMU-sensor. Med disse sensorene kan vi angi tilleggs-parametere som kan være viktige for å vurdere helsetilstanden, slik som klassifisering av bevegelse og søvn, aktivitetsnivå og hvile. HyperSension Prosjektpartnere: OUS, SINTEF, Sandefjord Helsepark og Datek Prosjektet er et BIA-prosjekt støttet av Forskningsrådet

Datek er en av Norges ledende leverandører av IoT-løsninger med fokus på smarte hjem, smarte byer og smart helse. Selskapet ble etablert i 1997 og har 45 ansatte. Daglig leder i Datek Smart Health, Susanne Ludvigsen og teknisk sjef i Datek Smart Health, Espen Westgaard tar sikte på en lansering på verdensmarkedet i 2022. ”Vi jobber med patenterbar blodtrykks- Espen Westgaard, teknisk sjef i Datek Smart Health, beskriver dette som et utrolig spennende prosjekt. teknologi, ledende sensorteknologi og – Vi jobber med patenterbar blodtrykksteknologi, ledende en innovativ og spennende dataplattform sensorteknologi og en innovativ og spennende dataplattform med maskinlæring og kunstig intelligens på en og samme tid. med maskinlæring og kunstig Samtidig skal vi følge alle regulatoriske retningslinjer rundt sikkerhet, personvern og andre særkrav knyttet til et helse- intelligens”. Espen Westgaard system, forteller han. Et utfordrende og spennende prosjekt Klar for verdensmarkedet Ettersom systemet baserer seg på trådløs overføring av data Løsningen er basert på flere år med forskning og utvikling kan løsningen bidra til en mer effektiv oppfølging av pasien- og det er gjennomført flere kliniske studier med prototypen ter med hypertensjon (høyt blodtrykk). sammen med SINTEF, Oslo Universitetssykehus og Sande- fjord Helsepark. – Pasienten kan få økt kontroll og kunnskap om sin egen helse via appen, samt at målinger kan avleses hos legen uten Resultatene er svært lovende. Datek har mål om å få pasient eller utstyr til stede. Løsningen vår vil kunne erstatte produktet godkjent og klar for verdensmarkedet i 2022. dagens tradisjonelle 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåler, gi kontinuerlige målinger og mer robust grunnlag for diag- – Vi ser et globalt potensial for produktet vårt. Dette kan gi nose. Den vil også åpne opp for enda flere muligheter innen en ny og bedre hverdag for blodtrykkspasienter i hele verden, avstandsoppfølging, fortsetter Susanne. sier Susanne Ludvigsen. 9

Store endringer og ambisiøse planer på IFE Campus Kjeller IFE gjennomgår de største endringene siden instituttet ble etablert i 1948. Atomreaktorene i Halden og på Kjeller er stengt og skal bygges ned, og det omfattende arbeidet med atomopprydding har startet. Ife Institutt for energiteknikk er internasjonalt ledende innen fornybar energi, petroleums- forskning, nukleærteknologi, menneskesentrert digital teknologi og banebrytende kreftmedisin. Illustrasjon: Grape Architects. IFE ser for seg en spennende utvikling av forsknings- og radiofarmasivirksomheten på Kjeller over de neste årene. 10 Forskningsparken Kjeller

Samtidig opplever IFEs øvrige virksomhet, forskning og IFE skal overføre nukleære konsesjoner, anlegg og ansatte utvikling (FoU) og radiofarmasi, stor etterspørsel. IFE jobber til NND før 1. januar 2024. I denne prosessen vil IFE overføre derfor nå for å tilrettelegge for videre vekst og utvikling for de nukleære anleggene og tilhørende kontorbygg til NND. disse delene av virksomheten på Kjeller. Dette fører til behov for nye lokaler og laboratorier for de øvrige delene av IFEs virksomhet, FoU og Radiofarmasi. Deler Trygg atomnedbygging av IFEs virksomhet innen forskning og utvikling flytter inn i Teknologiparken på Kjeller. I forbindelse med nedbyggingen av atomreaktoren skal det nukleære området på Kjeller skilles ut og overføres til Norsk I tillegg er det behov for å utvikle IFEs eksisterende eiendom nukleær dekommisjonering (NND). Arbeidet har allerede og det store tomteområdet instituttet eier på Kjeller. Det er startet opp, med en rekke omlegginger inne på IFEs område. på denne bakgrunn satt i gang reguleringsarbeid for IFEs NND er en statlig etat etablert for å ivareta en trygg og eiendom på Kjeller, Instituttveien 18. Målet er å tilrettelegge kostnadseffektiv nedbygging av atomanleggene. for vekst og videre utvikling av IFEs virksomhet, uten atomanleggene. IFE Campus Kjeller fase 2 (2020-2023) Planen tilrettelegger blant annet for utstrakt bruk av sykkel, både som transport til og fra IFE, og inne på IFEs område, med mange parkeringsplasser for sykler. Arbeider med å bygge en egen solpark inne på området er også i gang. Denne skal bru- kes av IFEs forskere som jobber med solcelleteknologi. IFE har en omfattende forskning innen fornybar energi og grønn teknologi, for eksempel batteriteknologi, hydrogen, flytende havvind og bidrag til en grønnere mineral- og metallindustri i Europa. Reguleringsprosessen har IFE mål om å fullføre i løpet av 2021. Så beskriver masterplanen en gradvis utbygging over flere år. Det er bare å følge med på den spennende utviklingen i årene som kommer! ”Miljø er viktig for IFE, og vi vil at alle også skal se at vi satser grønt når vi jobber med fornybar teknologi. Det blir grønne arealer, materialbruken skal være miljø- vennlig og god, og det skal tilrette- legges for hyggelige møteplasser også utendørs”. Nils Morten Huseby IFE tilrettelegger for ny vekst for virksomheten innen radiofar- masi og forskning og utvikling, samtidig som atomanleggene bygges ned. Illustrasjonen til venstre viser en skisse over mulig utvikling. 11

Slik kan Forsvaret bruke sensorer smartere KUNSTEN Å SE Hvordan skal soldater få best mulig oversikt over hva som skjer rundt dem? For å finne svaret har FFI-forskerne latt seg inspirere av dataspill. I et to-etasjers brakkebygg ved Rena sitter Aleksander Sensorfusjon er nøkkelen Simonsen og ser ut over skytefeltet og de skogkledte åsene utenfor. På en skjerm foran ham er det et 3D-kart Ved å sende ut droner og ubemannede kjøretøyer utstyrt av landskapet, men det ser ut som om den trauste med kameraer, radarer, mikrofoner og andre sensorer skogen og myrene er smeltet sammen med et fargerikt kan soldater se bak nærmeste hus, treklynge eller dataspill. bakketopp. Slik øker du evnen til å oppdage og følge personer og kjøretøyer i nærheten. Simonsen er seniorforsker ved FFI og droneoperatør for anledningen. Han har selv laget programmet som Men når informasjonen fra alle sensorene skal vises til akkurat nå styrer fire droner samtidig over skytefeltet. soldaten må det gjøres på en smart og lett forståelig måte, så ikke hun drukner i informasjon. – Jeg var inspirert av spillet Starcraft da jeg lagde brukergrensesnittet, forteller Simonsen. – Stikkordet er hurtighet. Vi må finne en måte å presen- tere sensorinformasjon på slik at operatørene raskere – Den som styrer dronene skal slippe å tenke på hvor skjønner hva som skjer og kan reagere, forklarer forsker hver av dronene er til enhver tid. I stedet har vi laget en meny med ulike kommandoer som dronene kan utføre på egen hånd. Rundt ham står soldater og offiserer fra ulike avdelinger i Forsvaret. De er her for se hvordan en dronesverm og et ubemannet kjøretøy kan fungere som ekstra øyne og ører for den som opererer et stridskjøretøy. 12 Forskningsparken Kjeller

DET USYNLIGE Martin Vonheim Larsen. Han jobber med Forsvarets sandkasse FFI kunstig intelligens og er en av programme- rerne bak systemet som ble vist på Rena. Deler av teknologien som ble vist på Rena Forsvarets forskningsinstitutt er allerede tatt i bruk, blant annet på driver anvendt forskning og ut- En radar plukker for eksempel opp alt av Kongsbergs våpenstasjon, i et system for vikling som bidrar til et effektivt bevegelser, men operatøren trenger ikke droneforsvar som er solgt til Tyskland. I og relevant forsvar, et sikkert å få beskjed hvis det er en elg som nær- vinter skal FFI-forskerne jobbe videre med samfunn og en konkurranse mer seg. Systemet må se forskjell på dyr teknologien frem mot en ny demonstrasjon dyktig forsvarsindustri. og mennesker, droner og fugler. Og hvis i 2021. FFI har over 700 ansatte på tre sensorer oppdager samme person, Kjeller og i Horten. må systemet klare å slå informasjonen – Dette er på en måte Forsvarets sandkas- sammen slik at operatøren bare ser en se, sier Lorns Bakstad, forskningsleder for prikk på sin skjerm. kampsystemer ved FFI. – Med et buzzord kalles dette «sensorfu- – Ikke alt vil bli brukt i virkeligheten. sjon». Det er et av de store uløste pro- Poenget er å vise mulighetene som ligger i blemene innen kunstig intelligens. Det er ny teknologi, hvordan nyskapende sensorfusjon Tesla, Waymo og andre sliter løsninger kan bidra til å endre fremtidens med når de prøver å få til selvkjørende biler, stridsfelt. sier Vonheim Larsen. I kontrollrommet får representanter fra Forsvaret en demonstra- sjon av den nye program- varen. Forsker Daniel Gusland viser og forklarer. I bakgrunnen Aleksander Simonsen. 13

Akershus Energi satser stort på Framover vil vi se utvikling av store solkraftanlegg også i Norge, sier Frank Sagvik, daglig leder i Akershus Energi Ny fornybar. – I Akershus Energi er vi inspirert av framtida, og vi skal være Sol over alt med å dra utviklingen videre for å gjøre samfunnet grønt og bærekraftig, sier Sagvik. Akershus Energi er medeier i selskapene Otovo og FUSen, som leverer sol på tak til henholdsvis privatmarkedet og Energiselskapet har jobbet med solenergi i snart ti år. I 2013 bedriftsmarkedet. Fasadeintegrerte solanlegg er nytt og åpnet Norges første, storskala solvarmeanlegg i Akershus spennende og blir stadig mer vanlig. EnergiPark. 915 solfangere med en samlet overflate på 13000 kvadratmeter høster varme som overføres til fjernvarmenettet i – Vi ser at mange større byggeiere ønsker større solanlegg på Lillestrøm, og er en viktig energikilde i sommerhalvåret. tak, fordi det er både miljøvennlig og lønnsomt, sider Frank Sagvik. Akershus Energi etablerer i disse dager et nytt selskap, Akershus Energi er partner i Solenergiklyngen. Klyngen har som Soleie AS, som skal leie ut solkraftanlegg til bedriftskunder. I visjon å gjøre Norge til verdens beste arena for innovasjon og samarbeid med partnere er det også planer om store bakkeba- testing innen sol og energisystemer. Sammen med flere store serte solkraftanlegg. aktører deltar Akershus Energi også i et samarbeid med Solenergiklyngen om et spennende pilotprosjekt for en solpark hos ROAF. 14 Forskningsparken Kjeller

sol Kompetansemiljø på Solsiden Frank Sagvik Akershus Energi har et eget forretningsområde for Ny, Her jobber høyt kompetente medarbeidere med innovative fornybar energi som er lokalisert til Solsiden i Lillestrøm. løsninger innen sirkulær økonomi og bærekraft. ”Energihuset vil garantert skape – I 2020 inngikk Akershus Energi en intensjonsavtale med et midtpunkt i vår region for Lillestrøm kommune om bruk av en tomt like i nærheten av kompetansemiljøer innen jernbanestasjonen for å bygge et energihus sentralt i fornybar energi”. Lillestrøm. Frank Sagvik – Energihuset vil garantert skape et midtpunkt i vår region for kompetansemiljøer innen fornybar energi. Solmiljøet i Akershus Energi vil naturlig nok flytte fra Solsiden til energihuset når det står ferdig, sier Frank Sagvik. Akershus Energi har produsert vannkraft siden 1922 og fjernvarme siden 2005. Nå er det også investert i datasenter, eien- dom, sol- og vindkraft og hydrogenproduksjon. Selskapet eies av Viken fylkeskommune. 15

Justervesenet GASSgir mot fremtiden I uminnelige tider har mennesker brukt målinger for å forstå verden rundt seg. Økende interesse for å ta i bruk hydrogen stiller også krav til Justervesenet om å utvikle nye, tilpassede måletjenester. Justervesenet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og skal sørge for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som har nasjonal og internasjonal tillit. Justervesenet satser på gassmåling, og jobber med å utvikle et eksplo- sjonssikkert laboratori- um som kan brukes til måling av blant annet hydrogen. I bildet ses også senioringeniør Sigrid Rønneberg i inn- gangen til laboratoriet. 16 Forskningsparken Kjeller

Ideene om hvordan vi måler endrer seg i takt med teknologien, Foto: Thomas Framnes og behovene våre for sikker måling kan også endre teknologien. Med det grønne skiftet møtes behovene våre for nøyaktig måling Senioringeniør Sigrid Rønneberg utenfor og teknologi igjen, og Justervesenet følger utviklingen nøye. innendørs laboratorium for bruk til gassmåling. Utblåsningstårnet brukes for å slippe gass ut av Hydrogensatsning målerne til omgivelsene på en sikker måte. Hydrogen har de siste månedene blitt omfavnet av både EU og Erna som en mulig løsning på fremtidens energibehov, sammen med elektrisitet. Hydrogen egner seg spesielt godt til transport over lange avstander eller til yrkestransport som krever kort fylletid. I Europa finnes færre enn ti standarder som kan måle nøyaktig hvor mye hydrogen som fylles, og Justervesenet eier én av disse. – Denne standarden virker som en liten bil, hvor vi kan veie akkurat hvor mye hydrogen som fylles på tankene ned til et tiendedels gram. For første gang kan fylling av hydrogen måles nøyaktig, sier senioringeniør Sigrid Rønneberg. Denne utviklingen fortsettes i samarbeid mellom Justervesenet og andre europeiske forskningsinstitusjoner. Spesialbygde laboratorier Flere gasser er eksplosive eller giftige, enten ved å kunne antennes lett, som for eksempel hydrogen, eller ved å fortrenge oksygen slik at vi ikke får puste, som kullos. For å kunne måle disse gassene trengs det høy fokus på sikkerhet. Justervesenet har ansvar for Norges metrologiske infrastruktur, og har helt egne laboratorier for måling av gass. Det finnes et gasslaboratorium som kan benyttes til å måle gass nøyaktig under strengt kontrollerte forhold, som for eksempel CO2 eller trykkluft. I tillegg finnes en eksplosjonssikker lab som kan brukes for å måle farlige gasser, både hydrogen og andre. Gass er i vinden! I takt med regjeringens økte fokus på bruk av gass og hydrogen arbeider Justervesenet med å tilby måletjenester der fremtidens måling vil foregå. Sammen sikrer vi tillit til målinger i Norge, også etter det grønne skiftet. Senioringeniør Sigrid 17 Rønneberg har ansvaret for hydrogenprosjektene ved Justervesenet, og står her sammen med standarden som kan måle hydrogen- mengder nøyaktig. Alle foto: Thomas Framnes

OVER 75M BAKKEN 11. september 2020 startet en ny æra på Birkenesobservatoriet i Agder. Da tikket de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten inn. Med det blir Birkenesobservatoriet del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning. Tekst: Christine Forsetlund Solbakken Foto: Chris Lunder 18 Forskningsparken Kjeller

”Å montere måleutstyr i 75 meters høyde, er ikke arbeid for folk med høydeskrekk” Kjersti Tørnkvist ICOS (Integrated Carbon Observation System) er en europeisk der. Målingene er av like god kvalitet begge steder, forklarer forskningsinfrastruktur som fokuserer på å forstå karbonsy- han. klusen i atmosfæren, forklarer forsker Stephen Matthew Platt fra NILUs avdeling for atmosfære og klima. NILU-forskerne bruker måledata fra Birkenes bl.a. til å forstå utslipp og kilder til CO2 og metan. Dette er viktig for å kunne – Det stilles en rekke krav for at atmosfæriske observasjoner estimere totale utslipp fra Europa, og skille mellom hva som skal kunne inngå i ICOS-målenettverket. Blant annet skal det er menneskeskapte utslipp og hva som har naturlige kilder. kunne tas luftprøver minimum 100 meter over bakken, og i På sikt er tanken å måle flere komponenter enn bare mete- flere nivåer nedover. Siden Birkenesobservatoriet står på en orologi, CO2 og metan fra Birkenesmasta. Da vil enda flere ca 40 meter høy bakketopp, gjør den nye 75 meter høye forskere ha nytte av data derfra. masten at vi nå oppfyller dette kravet. Alle CO2- og metandata fra Birkenes og NILUs andre obser- Ikke for folk med høydeskrekk vatorier er åpent tilgjengelige via databasen EBAS og ICOS’ karbonportal. I tillegg rapporteres de årlig inn til Miljødirekto- – Å montere måleutstyr 75 meter oppe ratet som del av det norske klimaovervåkningsprogrammet. i lufta er ikke arbeid for folk med høy- deskrekk, forteller avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist fra avdeling for måle- og instrumentteknologi. De involverte NILU-ansatte gjennom- NILU gikk fallsikringskurs på forhånd, og hadde et strengt sikkerhetsregime. Norsk institutt for luftfors- kning har 175 ansatte og Ned gjennom masta har NILUs forske- noen av verdens ledende re og ingeniører montert og isolert et fagmiljøer innen atmo- inntaksrør. Det fører luft fra 75, 50 og sfærens sammensetning, 10 meters høyde ned til et instrument klimaendringer, luftkvalitet, som registrerer karbondioksid-, metan- miljøgifter og bærekraftige og karbonmonoksiddata. De har også miljø- og klimaløsninger. montert meteorologiske instrumenter på 75 og 10 meters høyde. Grunnen til at forskerne må måle lufta . så høyt oppe er for å fange opp nivået av de ulike gassene i atmosfæren, samtidig som de unngår påvirkning fra vegetasjonen rundt observatoriet. Måler for å forstå 19 – Med målingene fra den nye masten får Birkenesobservatoriet status som ICOS-målestasjon klasse 2, følger Platt opp. – Zeppelinobservatoriet på Svalbard er rangert som klasse 1, men det er kun fordi vi måler langt flere komponenter

Simulerer Li nYyeSby&gg oVg bAyoRmrMådeEr Ved hjelp av rå datakraft og avanserte datamodeller viser de hvordan kundene kan gå fram for å få tilstrekkelig dagslys, godt inneklima og best mulig energibruk i sine prosjekter. Oppstartsselskapet Marini Consulting som holder hus hos Måtte utvide staben Business Lillestrøm, har ikke brukt tid på markedsføring eller til å løpe etter kunder. I oppstartsfasen benyttet han flere av gründertilbudene hos – Prosjektforespørslene kommer av seg selv – og det tror Etablerertjenesten på Nedre Romerike. de vil fortsette å gjøre så lenge vi levere gode tjenester som – Etablererkurset ga meg en god startplattform. Jeg har også kundene setter pris på, sier Alexander Marini. hatt stor nytte av effektive veiledningstimer hos rådgiver Jan Rådgiverselskapet har hatt mer enn nok av oppdrag for ut- Erik Nilsen i Etablerertjenestens. byggere og entreprenører som vil ha bistand med kartlegging Marini trekker også fram Kristin Uvaag Tufte i Business Lille- av dagslys, inneklima og energi. strøm, som har vært en svært god hjelp. – For kundene er det også viktig å redusere usikkerhet og pro- I vår ble pågangen av oppdrag for stor til at han kunne hånd- sjektrisiko. Det kan vi bidra med når vi er med i tidligfase hvor tere dette alene. Han måtte doble staben. Ole Marius Svend- vi kan foreslå og dokumentere nødvendige tiltak, forteller sen ble ansatt i begynnelsen av august. Alexander Marini. Han startet for seg selv i oktober 2019, etter å ha jobbet for store rådgivende ingeniørselskap som Norconsult, Asplan Viak og WSP i ti år. Illustrasjonen viser en simulering av gjennom- snittlig dagslysfaktor i et nytt kontorbygg etter BREEAM. 20 Forskningsparken Kjeller

Med økende etterspørsel etter plusshus og BREEAM-bygg har sivilingeniørene Alexander Marini (bak) og Ole Marius Svendsen mer enn nok å henge fingrene i. Etablerertjenesten Etablerertjenesten på Nedre Romerike er et tilbud i Viken fylkeskommune til de som vil starte for seg selv. Tjenesten tilbyr individuell veiledning og kurs knyttet til å etablere egen bedrift. Viser hvordan bygget virker Medforfatter til nye bransjeveiledere Energibruken i bygg har fått langt sterkere oppmerksomhet Alexander Marini som blant annet har jobbet med Meieri- de siste 13 årene. Dette har gått på bekostning av oppmerk- kvartalet i Lillestrøm, har også vært med i arbeidsgruppen somheten rundt dagslys. Utbyggere må forholde seg til Plan som har utarbeidet den nye bransjeveilederen for dagslys til og bygningslovens krav til dagslystilgang. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). – Mye fortetting av bygninger og ønske om å bygge passivhus Han deltar også i arbeidsgruppen for den nye bransjeveilede- innebærer mindre vinduer og tykkere vegger. Dette gjør det ren for termisk inneklima, som vil bli klar utpå nyåret. utfordrende å få inn nok dagslys, forteller gründeren. Med økende etterspørsel etter plusshus og bygg som opp- ”Etablererkurset ga meg en god fyller den internasjonale BREEAM-standarden, er det mange startplattform. Jeg har også hatt stor forhold og vurderinger som skal utføres. nytte av effektive veiledningstimer Selskapet bistår også utbyggere i reguleringssaker for å sikre hos rådgiver Jan Erik Nilsen i at det blir tilstrekkelig dagslysinnfall på byggene og nok sol- Etablerertjenestens.” lys på uteoppholdsarealer. Med inngående kunnskap om glass og fasader, kan de to rådgiverne også bistå med å optimalise- re utformingen av bygningsmassen. Alexander Marini 21

Skoleelever savner sunnere KANTINEMAT Ungdomsskoleelever som bruker kantinen ofte, spiser oftere snacks, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. I tillegg handler de oftere på butikken i friminuttene. Tekst: Sonja Balci – Ungdommene som derimot lager skolematen selv, er mer Spiser ofte snacks opptatt av å spise sunt, sier professor Liv Elin Torheim ved OsloMet, som er en av forskerne bak en studie om ungdom- De som bruker kantinen ofte, spiser oftere godteri og po- mers kosthold. tetgull, drikker mer brus og spiser sjeldnere frokost. Disse ungdommene handler også oftere på butikken før og etter I studien ble 742 ungdomsskoleelever på 8. trinn på Øvre Ro- skoletid, og i løpet av friminuttene. merike spurt om kostholdet deres hjemme og på skolen, og det ble sett på om de som bruker kantinen ofte, skiller seg Guttene i undersøkelsen drakk mer brus med sukker enn fra dem som aldri bruker den. Studien viser at det er flere jentene. gutter enn jenter som ofte bruker kantinen. – Godteri og brus er greit en gang iblant, men ikke for ofte. Mange av ungdommene som bruker kantinen ofte har for- Å spise vanlig, sunn og variert mat er spesielt viktig i vekst- eldre med lavere utdanning. Blant disse ungdommene er det spurten i puberteten, hvor man har behov for mer nærings- færre som har tro på egen mestringsevne til å velge sunnere stoffer enn både barn og voksne, påpeker Torheim. matvaner. Hun poengterer at et godt kosthold også har mye å si for – Foreldre har stor betydning for hva ungdommene spiser og konsentrasjonen på skolen. drikker på skolen. Både når det gjelder matpakken og hvor ofte eleven får med penger til å kjøpe skolemat, sier ernæ- ”Det aller beste hadde vært om elevene ringsforskeren. fikk et måltid om dagen på skolen, slik som i Sverige, Finland og på Island” Hva ungdommene velger å kjøpe, er avhengig av mat- og drikketilbudet på skolen og i butikkene i nærheten, forteller hun. Liv Elin Torheim 22 Forskningsparken Kjeller

”Mange kjøper ikke mat i skolekantinen, fordi de vet at de ikke kan få sunn mat der” Liv Elin Torheim Ønsker sunnere skolemat – Likevel legger ikke skolene alltid til rette OsloMet for sunnere kantinemat. Hvis det er slik at – Skolekantinene burde ikke være et sted skolekantinene ikke har råd til å tilby frukt Storbyuniversitetet Oslo Met har der noen tjener penger, men et sted der og grønnsaker, bør kommunene se på hvor- over 21.000 studenter og 2200 ungdommene kan ha mulighet til å kjøpe dan de kan støtte det, sier Torheim. ansatte. Landets tredje største sunn mat som frister, til en rimelig penge, universitet har studiesteder i fremholder Torheim. Det aller beste hadde vært om de fikk et Oslo, på Kjeller og i Sandvika. måltid om dagen på skolen, slik som i Mange elever ønsker seg sunnere skolemat. Sverige, Finland og på Island, påpeker hun. Ifølge elevene bestod drikkeutvalget i kanti- nene hovedsakelig av sukkerholdige drikker, som iste og sjokolademelk. Det var lite frukt og grønnsaker. Funnene i studien tyder på at utvalget av mat og drikke i skolekantiner kan bli mye bedre. Om studien • 67 prosent av elevene iundersøkelsen handlet aldri i skolekantinen. • 20 prosent brukte kantinen en gang i uken. • 13 prosent handlet i skolekantinen mer enn én gang i uken. 23

Radaren og pan-tilt-zoom-kameraet på det ubemannede kjøretøyet Layout - Marianne Berge tlf: 413 84 017 hjelper soldatene med å få en bedre situasjonsforståelse. Foto: FFI KUNNSKAPSBYEN.NO