Stud.Jur. nr. 6 2016

MIDTSIDEJURISTEN“Jeg syntes egentlig alt er kult bare du går dyptnok ned i det. Så det er ikke egentlig noenforskjell for meg om du holder på musikkeller om det er jus, bare du tar dypdykk. “– Jeg kunne ikke blitt musiker. Jeg er ikke flink nok sin doktoravhandling. Målet var å finne ut avtil det, og ville aldri kunnet gjort noe stort ut av hva en jurist legger i uttrykket fakta i ulike sam-det. Det skal sies at jeg har utstyret i kjelleren og menhenger. Arbeidet ledet til slutt til en bok omtenkte å sette i gang igjen neste måned, men det juridiske faktabegreper, som ikke tidligere er blittgjenstår å se om det blir med praten eller om det analysert i juridisk litteratur.blir virkelighet ut av det. Jeg syntes egentlig alt erkult bare du går dypt nok ned i det. Så det er ikke – Det var tilfeldigheter som fikk meg til å skrive.egentlig noen forskjell for meg om du holder på Det var også et veldig hyggelig bevisteoretiskmusikk eller om det er jus, bare du tar dypdykk. miljø som vokste frem rundt årtusenskiftet, som jeg hadde mye kontakt med blant annet på grunnSelv om han leker med tanken på å børste støvet av den oppgaven.av platespillerne, er det i dag klart at Anders Løv-lie først og fremst er jurist. Tiltrekningen mot de stillingene som tillater ham å gå i dybden er tydelig. Dette var nok også en– Det ble også litt mye å kombinere begge kar- grunn til å jobbe som sekretær i ulike utvalg, slikrierene. Etter uendelig mange konserter og to som juryutvalget og tilregnelighetsutvalget. Hannorgesturneer måtte jeg rett og slett slappe litt av. er klar på at det er mye jobb knyttet til en slik stil-Man må også følge med for å være DJ. Jeg husker ling, men at det også er interessant fordi man fårjeg hadde spillejobb på toppen av operapassasjen konsentrere seg om ett tema og tar del i prosessenrundt 2007. Alle platene jeg hadde med meg var med å utforme regler.stemplet «best før 2004». Da skjønner du at duikke er helt med lenger... – Jobben går ut på alt mellom himmel og jord. Fra å stemple reiseregninger og kjøpe inn kaffe, tilDypdykkeren å arrangere utvalgsmøter og utenlandsturer. DetAnders foretok et juridisk dypdykk da han skrev viktigste er selvfølgelig å skrive tekst som legges STUD.JUR. 51

MIDTSIDEJURISTEN“Det er ofte jeg har tenkt at jeg burde kjøpt megen øks og gått ut i skogen og hugget litt ved. Dethadde vært ålreit. “frem for utvalget – som deretter vurderer om de er – Akkurat som med musikken skulle jeg gjerneenige eller ikke. gjort alt. Men verden er nå sånn rigget at man ikke får gjort alt, og da får det heller bli alt til sin tid.Snart er Anders Løvlie tilbake på universitetet Man kan ikke utelukke alt det andre i fremtiden,hvor det hele begynte. Hva han skal forske på har men jeg gleder meg til å sette meg ned og ”nørde”han ikke bestemt, men rettslige faktabegreper skal litt igjen. Selv om det for så vidt ikke har værthan i alle fall holde seg unna. noen mangel på ”nørding” tidligere heller. Men det blir bra å ”nørde” litt på egne premisser.–Det området er «bånna», i alle fall for min del. Når Anders sier han gjerne skulle gjort alt, menerVeien videre han virkelig det. Når Stud.Jur spør ham om hanFørst skal han skrive lærebok i faget rettslig noensinne kunne tenke seg å jobbe med noebevisteori, samtidig som han skal sørge for at annet enn jus, kommer svaret kjapt.undervisningsdelen av jobben gjøres skikkelig.Det kommer ikke som noen stor overraskelse at – Det er ofte jeg har tenkt at jeg burde kjøpt megden prosedyrevante advokaten liker å undervise. en øks og gått ut i skogen og hugget litt ved. DetBegge formene for å presentere stoff dreier seg hadde vært ålreit.mye om å forklare for et publikum hvordan aktu-elle problemstillinger skal tolkes. Hverdagskabalen Stud.Jur.s utsendte påpeker for Anders at detDet kan stilles spørsmålstegn ved hvorfor en virker som om han alltid har vært flink til å balan-hardbarket advokat ønsker å bli en rendyrket sere den nye arbeidsdagen, og at han til tross forakademiker. Anders mener på sin side at det er en alt arbeidet har kommet helskinnet gjennom det.tid for alt.52 STUD.JUR.

MIDTSIDEJURISTEN– Det kommer an på kriteriene for helskinnethet. Anders har tydelig knekt koden til hvordan manJeg hadde en periode som var litt tung på grunn skal få en travel hverdag med mange baller i luftenav at jeg rett og slett jobbet for mye. Det tar jo en til å gå opp. Vi lurer på om Anders har noen råd tilviss tid før man er villig til å erkjenne det. Man dagens jusstudenterleter først etter somatikken. Hvor er de bakterienesom plager meg nå? Etter hvert skjønner man at – Det er interessant dette karakterjaget, jeg synesdet kanskje ikke er rent somatisk. det er viktigere å forstå ting. Jeg tror det er viktig å leve litt, og å kjenne problemene på krop-Han nevner som eksempel når radarparet Ravi og pen. Oppsøk steder som Juss-Buss hvor du fårDJ Løv skulle varme opp for A-ha i Frognerparken praktisert jussen. Også er det god hjelp i å værefor 120 000 mennesker. Anders hadde helt glemt interessert. Det gjør livet kulere, og jeg tror også atkonserten og takket ja til et seminar på høyfjellet du blir bedre i jus av det.på fredagen. Konserten skulle avholdes lørdagkveld. Han skulle holde et innlegg på seminaret Ville du gjort noe annerledes i ditt studie- ogog dro derfor til fjells. Etter å ha holdt innlegget, arbeidsliv?festet han sammen med de øvrige deltagernetil lørdagsmorgenen. Da satte han seg på toget – Nei, slik bør man ikke tenke om livet. Det børtil Oslo, sov et par timer der, for å så dra å spille man ikke. Det har vært bra. Jeg har ikke noe åkonsert. angre på enda. Kanskje dette intervjuet, vi får se. STUD.JUR. 53

MIDTSIDEJURISTEN5 kjappe1. HVILKEN HISTORISK BEGIVENHET VILLE DU HELST HA OPPLEVD?– Den evolusjonære begivenheten da egget utviklet seg til høna.2. SYKESTE KONSERTOPPLEVELSE?– Jeg hadde en full spillejobb i Trondheim for én person fordi en relativt uerfarenarrangør hadde gjort en feil i markedsføringen. Vi kjørte full konsert, og det bledødsbra.3. OM DU KUNNE BYTTET RAVI MED EN KVINNE, HVEM VILLE DU VALGT?– Ravi er en kvinne fanget i en mannekropp, så det trenger jeg ikke.4. SKOGHØY ELLER ØIE?– Det kommer an på hva du ønsker Høyesterett skal være, men Skoghøy.5. NOTORIOUS B.I.G ELLER TUPAC?– Notorious B.I.G.54 STUD.JUR.

MønsterbesvarelseMønsterbesvarelsen er en eksakt gjengivelse av eneksamensbesvarelse bedømt til karakteren A. Besvarelsen velgesut av eksamenskontoret på fakultetet, og sendes til Stud.Jur. etter atsamtykke fra kandidaten er innhentet.Denne besvarelsen ble levert til eksamen i JUS2211, vår 2016.Kandidatens navn er Margrete Larsen Røyset. Besvarelsen erkommentert av Helge Lindrup.(1) I oppgave I er det i DEL I sorgsovertakelse kanstor utstrekning vist til de Spørsmål 1: Drøft og avgjør om de gjennomføres etter § 4-8 annet ledd.aktuelle bestemmelsene. materielle vilkårene På bakgrunn av faktumDet er dermed ekstra viktig for omsorgsovertakelse er og partenes anførsler kan bokstav b,å si noe om hva begrepene tilfredsstilt(1) c og d utelukket somi lovteksten betyr, og få til Bvl. § 4-8 annet ledd, som kommu- aktuelle.balanserte drøftelser. nen fatter vedtak om omsorgsovertakelse etter, er det Det aktuelle spørsmålet blir om flyt-(2) Kandidaten forklarer rettslig utgangspunktet. ting vil medføre ende sentrale begrepene Det kreves at det er «overveiende situasjon eller risiko for at Peder vilfor drøftelsen. Overrask- sannsynlig» at flytting fra oppleve «alvorligeende mange gikk rett på Kari og Hans vil medføre situasjon mangler» ved daglige omsorg ellerdrøftelsen uten å først å si eller risiko for Peder etter den personlige kontakt ognoe om forståelsen av be- § 4-12 første ledd. trygghet som Peder trenger ettergrepene. En del kandidater alder og utvikling, jf. § 4-12overså også betydningen av Ordlyden «overveiende sannsynlig» første ledd bokstav a.«overveiende». taler for en høy terskel.(2) Omsorgsovertakelse er også et inn- Ordlyden taler for at ikke enhver(3) Bra at kandidaten sier gripende tiltak, som mangel ved omsorg kan ginoe om dette også, selv om bekrefter at terskelen skal være høy. grunn til omsorgsovertakelse. (3)det er temmelig opplagt. I dette ligger at det i Manglene må være av en viss hvert fall burde foreligge gode hol- styrke. Den daglige omsorgen om-(4) Mange kandidater ble depunkter, som til en viss fatter typisk å bidra til mat,tydeligvis forvirret av at grad har latt seg bevise, for å gjen- klær og visse grunnleggende behovPeder Ås var barnet og nomføre et slikt tiltak. for barnet. Peder (4) erikke faren. § 4-12 første ledd bokstav a til d utdannet og har fått seg jobb, og det oppstiller alternative vilkår er følgelig lite som taler som må være oppfylt for at om- for at Peder ikke vil klare å ta hånd WWW.STUD.JUR.NO 55

MØNSTERBESVARELSE(5) Det er et viktig poeng, om barnet. situasjonen. (7)men i denne saken er detvanskelig å se for seg hva Den «personlige kontakt og trygg- Det er ikke barnevernets oppgave åslags tiltak som kan settes het» knytter seg særlig til bestemme hvordaninn dersom Lars skal jobbe psykisk tilstedeværelse, blant annet fysiske og psykiske omsorgen tili en nordsjøsyklus. at Peder får tilstrekkelig barnet blir ivaretatt, deres ooppfølging og kontakt med Lars. oppgave er å sørge for at den blir(6) Det er mulig, men vi vet Kommunen anfører her at ivaretatt.ikke noe om henne og Lars Peder ikke lenger vil få dette dersomer også ullen mht. planene han blir flyttet. Etter denne er jeg kommet til at detsine. ikke er «overveiende § 4-12 annet ledd vil også få betyd- sannsynlig» en situasjon eller risiko(7) Denne drøftelsen kunne ning, som gir anvisning på for «alvorlige mangler»gjerne vært utdypet. Kandi- at omsorgsovertakelse må være ved omsorgen til Peder.(8)daten kunne også ha nevnt «nødvendig». Dersom mindreat kravet til barnets beste inngripende tiltak kan settes inn, Det var etter denne bestemmelsengjelder som et generelt skal dette velges. (5) Dette er i Fylkesnemnda fattet vedtakprinsipp. samsvar med grl. § 104 tredje ledd in i saken, noe jeg har konkludert med fine som uttrykker at er feil. Ettersom(8) OK konklusjon. barnets interesse fortrinnsvis skal spørsmålet knytter seg direkte til foretas «i egen familie». vilkårene for(9) Bra at kandidaten Peder er fem år, og slik kommunen omsorgsovertakelse, og ikke Fylkes-husker på å drøfte også anfører i en sårbar alder. nemndas vedtak, vil jegdette alternativet. Han trenger nær oppfølging, og gå videre til § 4-8 tredje ledd.(9) foreldre som er til stede. Lars Etter denne bestemmelsen oppstil- har fått jobb i Nordsjøen, noe som les adgang til betyr at han vil være borte omsorgsovertakelse selv der vilkå- fra hjemmet i flere uker i sammen- rene etter § 4-12 første ledd heng. Det betyr i midlertid ikke er oppfylt. ikke at Lars ikke kan ordne andre omsorgssituasjoner for Omsorgsovertakelse kan foretas Peder, slik han selv anfører. Han dersom plasseringen har vart hadde en venninne i i mer enn to år, og Peder har fått slik Stavanger som antagelig ville kunne tilknytning til passe på Peder. (6) Å betale mennesker og miljø at det etter en noen for å passe på Peder vil også «samlet vurdering» må kunne være et alternativ. «antas» at flytting kan føre til «alvor- Som nevnt oppstiller lovteksten et lige problemer» for høyt beviskrav. Etter mine Peder, jf. § 4-8 tredje ledd. øyne er dette ikke oppfylt i denne56 WWW.STUD.JUR.NO

k2r. 00,- MØNSTERBESVARELSE Nå kan du kjøpe mønsterbesvarelser i egne hefter til kun kr. 200,- per stykk Bestill på [email protected] eller kjøp dem hos JSU.(10) Greit. Oppgaven er Peder bodde i sokkelleiligheten hos De materielle vilkårene for om-ikke helt klar, men det er Hans og Kari under store sorgsovertakelse er ikke tilmest nærliggende å legge deler av studieperioden på tre år. stede. (11)til grunn at toårskravet er Marte døde ett år etter atoppfylt. Peder var født, altså antagelig etter Spørsmål 2: Forutsett at vilkårene ca to studieår. Dette betyr for omsorgsovertakelse(11) OK, men det finnes at Kari og Hans overtok mye av den er tilfredsstilt. Drøft og avgjør ommotargumenter som reelle omsorgen for de materielle vilkårenekandidaten ikke har tatt Peder fra dette tidspunktet om frem for fratakelse av foreldreansvar eropp. Men kandidaten skal til studietiden var ferdig, tilfredsstiltha anerkjennelse for å se at altså ett år.det sitter langt inne å frataLars omsorgen. De fleste Loven oppstiller krav om to år. Dette Hjemmelen for dette spørsmålet erkom til motsatt konklusjon. vilkåret er følgelig ikke bvl. § 4-20. Etter første oppfylt. (10) Ettersom oppgaver ledd kommer bestemmelsen til(12) Overraskende få spør etter de materielle vilkårene anvendelse der omsorgen erprøvde å forklare hva vurderer jeg også de øvrige (rettmessig) overtatt, slik som forut-foreldreansvaret går ut på, vilkårene. settes for denne oppgaven.jf. barnel. kap. 5. Nedover Når dette vilkåret er oppfylt uttryk-kommer for øvrig flere Kommunen anfører at Peder har kes det at foreldreansvaretmomenter som også kunne bodd lenge hos Kari og Hans, kan fratas foreldrene. Ingen ytterli-vært nevnt under forrige hadde tette bånd til familien og gere betingelser oppstilles.delspørsmål. stedet slik at vilkår for omsorgsovertakelse er oppfylt. Det Dette gir fylkesnemnda stor(13) Det er bra at er ingen holdepunkter for skjønnsmyndighet til å avgjørekandidaten ser at loven at dette ikke er riktig. Samtidig fore- om dette faktisk skal gjennomføres.selv ikke gir hele svaret på ligger det ikke sterke Fratakelse avhvilke vilkår som må stilles. holdepunkter for at flytting vil med- foreldreansvar er imidlertid et inn-Kandidaten kunne med føre «alvorlige problemer» gripende tiltak. Foreldrenefordel ha nevnt at fratakelse for Peder. Peder er skikket som mister de juridiske rettighetene ogav foreldreansvar gjerne foreldre, og flytting er noe tilknytningen til barnet. (12)skjer som en forberedelse som mange barn opplever gjennom Det taler for at det må innfortolkestil tvangsadopsjon. sin barndom uten at et visst krav til barnevernet vil være nødt til å gripe nødvendighet, eller mer presist er inn av den grunn. krav etter minste inngreps Alvorlig legger på samme måte som prinsipp, som nevnt under forrige under forrige drøftelse oppgave. (13) Der det foreligger opp til en høy terskel, som jeg i dette mindre alvorlige tiltak som kan tilfelle ikke kan se er benyttes, skal dette benyttes. overskredet. Dette er i samsvar med formålsbe- WWW.STUD.JUR.NO 57

MØNSTERBESVARELSE(14) Uklarheten mht. hva stemmelsen i ville Lars ta med segforeldreansvaret går ut barnevernloven, § 1-1, som skal Peder bort fra fosterfamilien, flyttepå, viser seg nå. Som det sikre at barn får «nødvendig og derfor ville Pederfremgår av oppgaven, er hjelp og omsorg». følgelig i fremtiden være avhengigforutsetningen for denne kun av Lars’ evne ogdrøftelsen at omsorgen er Spørsmålet blir derfor om fratakelse villighet til å ta av seg han. Dette kanovertatt. av foreldreansvaret i ta for at det var et dette konkrete tilfellet var nødven- nødvendig tiltak. dig, eller om mindre inngripende tiltak kan benyttes. Det fremgår at Lars ville være borte fra hjemmet på grunn av I vurderingen vil man også måtte se arbeid store deler av tiden, noe som hen til § 4-1 om barnets vil føre til mangel på beste, som det skal legges avgjø- kontinuitet i omsorgen fra Lars’ side, rende vekt på. og følgelig taler for foreldreovertakelse. Her presiseres blant annet hensynet Han presiserte i midlertid at han til kontinuitet i omsorgen, ville finne ordninger for å ta og stabil og god voksenkontakt, jf. § vare på Peder under arbeidet hans. 4-1 første ledd annet Dette kan tale for at Peder punktum. til tross for mangel på kontinuerlig omsorg fra Lars, vil kunne Selv om Lars ikke var like til stede for få tilfredsstilt dette på andre måter. Peder som ønskelig, (14) Det oppstilles ingen krav har han heller ikke vist seg direkte om at foreldrene selv må sørge for uskikket til å ta vare på kontinuiteten. Kun at dette Peder. Slik jeg forstår faktum tok han foreligger for barnet. og Marte av seg Peder frem til Martes død, og ingenting i Det er i midlertid vanskelig å vite faktum tilsier at han ikke hvordan Lars ville reagere gjort dette på en god nok måte. og innstille seg på å flytte til Stavan- Dette taler for at fratagelse av ger, med fullt ansvar for foreldreansvar ikke var strengt Peder. Ettersom tiltaket er såpass nødvendig, inngripende, taler det for at et så drastisk tiltak eventuelt burde Peder var allerede plassert i foster- avventes til man vet hjem. Denne ordningen hvordan situasjonen i Stavanger vil fungerte tilsynelatende bra, og taler bli. for at dette ville være nok for å ivareta Peders behov. Samtidig Barneverntjenesten har en plikt til å58 WWW.STUD.JUR.NO

k2r. 00,- MØNSTERBESVARELSE Nå kan du kjøpe mønsterbesvarelser i egne hefter til kun kr. 200- per stykk Bestill på [email protected] eller kjøp dem hos JSU.(15) OK konklusjon, men iverksette hjelpetiltak Ordlyden «forsvarlig» (19) taler fordrøftelsen av spm. 2 er etter § 4-4, som antagelig langt på at den omsorg som gis skalnok den svakeste i denne vei kunne bidra til å kunne forsvares. Peder burde få enbesvarelsen. avhjelpe de eventuelle manglene omsorg som faktisk og Lars’ omsorg for Peder ville psykisk er tilstrekkelig for at han skal(16) Mange hadde prob- ha. kunne få en fullverdiglemer med å legge bort oppvekst. I denne forbindelse burdeargumentene som gjelder Jeg er derfor, med særlig vekt på omsorgspersonen dinomsorgsovertakelse, og vedtakets inngripende skal være tilstrekkelig tilstede forkonsentrere drøftelsen om karakter, kommet til at vilkårene for deg, som gir kontinuitet, jf.argumentene som særskilt fratakelse av § 4-1første ledd annet punktum.gjør seg gjeldende for foreldreansvar ikke var til stede. (15)tvangsadopsjon, der ordet Slik faktum ligger til grunn på dette«varig» er sentralt. Spørsmål 3: Forutsett at de materi- tidspunktet, har ikke Lars elle vilkårene for vist at han kan ha omsorgen for(17) Ja. fratakelse av foreldreansvar er Peder på forsvarlig vis. (20) Han tilfredsstilt. Drøft og har ikke vært til stede, og skal inn i(18) Kort og greit. avgjør om vilkårene etter bvl. § en ny jobb der han også 4-20 tredje ledd vil være mye borte. Som nevnt vil(19) Bra at kandidaten sier bokstavene a til c foreligger.(16) dette kunne avhjelpes vednoe om hva uttrykket betyr, tiltak fra barnevernet og andre. Menmen det er betydningen Bvl. § 4-20 tredje ledd bokstav a til c den psykiskeav «forsvarlig» sammen oppstiller tre kumulative tilknytningen et barn trenger, vil nokmed ordet «varig» som er vilkår (17) som må være oppfylt for burde knyttes til dinhelt sentralt i adopsjons- at samtykke fra fylkesnemnda faste og juridiske omsorgsperson,spørsmålet. om adopsjon kan foretas. som er Lars. Dette taler for at det er sannsynlig at Lars ikke vil(20) Men er denne situas- Det fremstår som klart at vilkåret i kunne gi Peder forsvarligjonen «varig»? bokstav c er oppfylt. (18) omsorg. Bokstav a oppstiller to alternative Det er usikkert hvordan Lars faktisk vilkår. Det ene vilkåret er vil ta seg hånd om Peder tilsvarende bvl. § 4-8 tredje ledd, hvis han får hovedansvaret. som jeg i oppgave 1 ikke kom til var oppfylt. Spørsmålet blir Faktum tilsier at Lars ikke har tatt derfor om det kan regnes særlig omsorg for Peder som sannsynlig at Lars «varig» ikke under studietiden hans. Det er ikke vil kunne gi Peder unnskyldelig, men det kan «forsvarlig omsorg». antas at hans unge alder og mye hjelp fra Kari og Hans, ikke WWW.STUD.JUR.NO 59

MØNSTERBESVARELSE(21) Riktig konklusjon. helt forsto alvoret av farsrolle. til støtte for sitt syn om at adopsjon vil være til Peders beste.(22) (… subsidiært …) Han skal nå ut i jobb, og med tanke Bvl. § 4-1 uttrykker som nevnt at på søksmålet må han under oppgave 2 om barnets(23) Stor H i Høyesterett. ansees som innstilt på å nå ta hånd beste skal det legges vekt på å gi om Peder. Det fremgår barnet stabil og god(24) Akkurat her glipper ikke at han på noen som helst måte voksenkontakt, og kontinuitet idet litt igjen mht. å huske har hatt en negativ omsorgen.at dette spørsmålet gjelder innflytelse for Peder. Men han har Viser til drøftelsen under oppgave 2.adopsjon. ikke vært til stede. Dette Etter bvl. § 1-1 skal det legges vekt mener jeg taler for at det ikke kan på at Peder får «trygge anses godtgjort at han oppvekstvilkår». Slik situasjonen «varig» ikke vil kunne gi Peder «for- foreligger i dag, vil en svarlig omsorg». oppvekst hos Kari og Hans antagelig gi de tryggeste Jeg kommer derfor til at dette vilkå- oppveksten, sammenlignet med det ret ikke er oppfylt. (21) Lars kan tilby. I midlertid viser det også til at barn Videre blir spørsmålet (22) om som lever under adopsjon vil være til «barnets skadelige forhold, for helse og utvik- beste», jf. § 4-20 tredje ledd bokstav ling, skal gis hjelp. Det er b. ingenting som tyder på at Lars’ omsorg var direkte skadelig Ordlyden isolert gis ikke mye veiled- for Peders helse, det forelå ingen ning for hva som ligger i misbruk eller liknende. dette kriteriet. Øvrige rettskilder vil derfor få betydning når Fravær vil imidlertid kunne være innholdet skal kartlegges. skadelig (24) for Peders utvikling, han vil ikke få god nok I forhold til dette kriteriet har høyes- oppdragelse og nok psykisk terett (23) uttrykt at adopsjon støtte. Dette kan tale for at det ikke er et inngripende vedtak, og at det vil være til det beste for må foreligge sterke Peder å bo med Lars. grunner for at samtykke til adopsjon skal gis mot de I Barnevern III kom høyesterett til at biologiske foreldrenes vilje, jf. Rt. vilkårene for samtykke 2007 s. 561 (Barnevern til adopsjon var til stede. De la blant III). annet vekt på forelderens Kommunene anfører blant annet omsorgsevne, som var «utvilsomt» bvl. §§ 1-1, 4-1 og grl. § 104 manglende. Barnet i60 WWW.STUD.JUR.NO

k2r. 00,- MØNSTERBESVARELSE Nå kan du kjøpe mønsterbesvarelser i egne hefter til kun kr. 200,- per stykk Bestill på [email protected] eller kjøp dem hos JSU.(25) Det er fint at kandi- denne saken hadde også ved flere dene som forelå i dennedaten her uttrykkelig viser anledninger blitt mishandlet, saken var så alvorlige at barnetstil forskjellene mellom fakta flyttet mange ganger og omsorgssi- beste tilsa at Peder skullei dommen og i vår sak. tuasjonen var generelt adopteres ustabil. Disse forholdene skiller seg(26) Bra at kandidaten vesentlig fra vår sak. (25) Vilkårene for å samtykke til adop-(omsider) fastslår uttryk- Samtidig er det snakk om en adop- sjon forelå ikke. (29)kelig hva tvangsadopsjon sjon av Peder. Barnetsinnebærer, i motsetning til beste-vurderingen må knyttes opp DEL IIf.eks. omsorgsovertakelse. til dette kriteriet. Spørsmål 1: Drøft og avgjør i hvil- Spørsmålet blir om det vil være til ken grad(27) Relativt mange det beste for barnet å bryte forvaltningsmyndighetenes vurde-glemte å behandle denne alle juridiske bånd med faren. (26) ring av hvorvidt stieneanførselen. og tråkkene har endret eller kan Kommunen anfører at ettersom Lars endre landskapets(28) OK. fortsatt vil ha særpreg eller karakter vesentlig, samværsrett skal terskelen for kan prøves av(29) Riktig konklusjon. tvangsadopsjon bære lavere.(27) domstolene. (30) Loven gir ikke uttrykk for noen slik(30) Alle spørsmålene i del forståelse, og dette er Staten anfører domstolen ikkeII er svært sentral forvalt- heller ikke lagt til grunn i rettsprak- kunne overprøve ordlyden iningsrett. sis. I Barnevern III (28) uttrykkes nml. § 36 annet ledd. (31) det i midlertid som et moment i en(31) Upresist. helhetsvurdering. Domstolens har kompetanse til å Slik jeg ser det kan dette i midlertid overprøve forvaltningens(32) Bra å ha med rettslig ikke tillegges noe særlig vedtak. Dette ble blant annet uttryktgrunnlag. vekt i denne saken. Samværsretten i Rt. 2012 s. 1985, og er vil ikke kunne bøte for de basert på langvarig rettspraksis. (32)(33) Meget sentral dom. konsekvensene en adopsjon vil få for Peder. Han vil miste sin Det nærmere innholdet av dom- biologiske far. Der høyesterett har stolsprøvingen vil variere, men kommet til adopsjon kan det utgangspunktet er at domstolen innvilges har det som nevnt vært både kan prøve forhold av en helt annen lovtolkningen og subsumsjonen karakter som gjorde at båndene (lovens vilkår anvendt på burde kuttes. sakens faktum), jf. Rt. 1995 s. 1427 (Naturfredning). (33) Som nevnt innledningsvis skal det I denne dommen, som gjaldt dom- mye til for å innvilge stolens kompetanse til å adopsjon. Jeg finner ikke at forhol- WWW.STUD.JUR.NO 61

MØNSTERBESVARELSE(34) OK, men flertallet overprøve naturvernloven 1970 § 8 Hvordan landskap kan endres vil(3.voterende) bruker også «spesiell naturtype», naturligvisuttrykket «sikre holdepunk- uttrykte høyesterett at unntak fra miljødepartementet ha gode forut-ter». denne hovedregelen krever setninger for å vurdere. Men særskilt begrunnelse. (34) som nevnt i Krekar-dommen vil det(35) Blant annet, ja. ha betydning om Rettspraksis har lagt til grunn at domstolen kan ha innsikt i(36) Ja, viktig presisering. vurderinger som er av faglig spørsmålet. eller politisk karakter kan være en Ordet «vesentlig» er en typisk rettslig(37) Normalt ja, men her slik begrunnelse. (35) standard somer det vanskelig å vurdere Rt. 2007 s. 1573 (Krekar) uttrykte det domstolen har gode forutsetninger«vesentlig» alene uten å ta slik at der vedtaket for å prøve.(37)hensyn til at ordet er hek- beror på en vurdering av «utpreget Hva som er en vesentlig endring avtet sammen med «endring». faglig karakter» som naturen vil i midlertidNoen kom til at domstolen domstolen ikke kan forventes å ha kunne bero på faglige vurderinger.kunne prøve «vesentlig», nødvendig innsikt i, vilmen ikke «endring», og domstolen ikke prøve det. Naturfredningsdommen (38), som idet blir jo vanskelig rent midlertid gjaldt en annenpraktisk. Spørsmålet om domstolens prøvel- bestemmelse etter den gamle natur- sesrett vil bero på en vernloven, kan gi(38) Fint at kandidaten tolkning av hjemmelsgrunnlaget. anvisning. Vurderingstemaet er tilutnytter naturfrednings- (36) dels det samme. Bådedommen også i denne landskapets «særpreg eller karakter»sammenhengen. Spørsmålet blir derfor ordlyden i og «spesiell naturtype» nml. § 36 annet ledd om å gir anvisning på vurderinger av(39) Viktig poeng. endre landskapets «særpreg eller naturen. karakter vesentlig» er av en slik utpreget faglig karakter som gjør I dommen la de vekt på rettssikker- at domstolen ikke vil hetshensyn (39) gjorde seg prøve det. gjeldene, som førte til at domstolen kunne overprøve. I dette Ordlyden gir lite eller ingen anvis- tilfelle mister Kari og Hans gjennom ning på domstolens Stordalen natur og fritid kompetanse. sin arbeidsinntekt. Dette taler for at disse hensynene også gjør Rettspraksis har oppstilt visse krite- seg gjeldene i vår sak, og at domsto- rier til anvisning. For len skal kunne overprøve eksempel vil det ha betydning om vedtaket. vurderingen er av typisk rettslig karakter.62 WWW.STUD.JUR.NO

k2r. 00,- MØNSTERBESVARELSE Nå kan du kjøpe mønsterbesvarelser i egne hefter til kun kr. 200,- per stykk Bestill på [email protected] eller kjøp dem hos JSU.(40) Riktig konklusjon. God Da domstolen anså seg kompetent av ordlyden. (42)drøftelse. til å overprøve vedtaket i Naturfredningsdommen, som har Rettspraksis har også tatt til tale for(41) Fint at spørsmålet om flere fellestrekk med denne at en vid fortolkning avtilbakeholdenhet nevnes, saken, taler dette for at domstolen slike bestemmelser om ansvarligemen her ble dette mo- også her vil anse seg kan benyttes, jf. Rt. 2012 s.mentet hengende i luften. kompetent til å prøve landskapets 944 og Rt. 2010 s. 306. Begge dom- «særpreg eller karakter». mer gjaldt(42) Godt poeng. Domstolen kan etter dette prøve om forurensningsloven, men illustrerer vilkåret i nml. § 36 annet at når det er tale om(43) Poeng. ledd er oppfylt. (40) miljøhensyn kan ikke bestemmelser tolkes innskrenkende til Som nevnt vil vurderingen bero på ulempe for miljøet. (43) naturfaglige vurderinger, og på lik linje med i Naturfrednings- Nml. § 11 om prinsippet om at dommen vil domstolen tiltakshaver skal betale, støtter være tilbakeholden med å overprøve også en slik løsning. Dette er utslag vedtaket. (41) av et mer allment prinsipp i internasjonal miljørett, Spørsmål 2: Drøft og avgjør om som etter nml. § 7 er et uttrykket «den pliktig hensyn ved vurderingen. ansvarlige» i naturmangfoldloven § 69 i vår sak kan I Rt. 2010 s. 306 (Hempel) la høyes- forstås slik at det omfatter «Stor- terett vekt på dette dalen natur og fritid» prinsippet. Det uttrykte de at den som har «økonomisk Spørsmålet beror på en tolkning av interesse» i virksomheten skal bære hjemmelsgrunnlaget, nml. kostnadene ved det. I § 69 første ledd. Ordlyden gir lite denne saken førte det til at morsel- anvisning på hvordan skapet ble ansett som ansvarlige skal forstås. ansvarlig for datterselskapet, og følgelig som pliktsubjekt Både nml. § 1 og grl. § 112 oppstilles etter forurensningsloven. De la vekt vilkår om at naturen på at morselskapet hadde skal bevares ved bærekraftig bruk og styring og kontroll ved vern. Hensynet til datterselskapet. miljøet og beskyttelse av det taler for alle ansvarlige, både I vår sak er det Stordalen natur og direkte og indirekte, burde omfattes fritid som har økonomisk interesse i at virksomheten fortset- WWW.STUD.JUR.NO 63

MØNSTERBESVARELSE(44) Kandidaten relaterer ter. (44) Selv om de kun leier ut (46) uttrykte høyesterett atdommen til vår sak. Bra. syklene, har de i realiteten styringen dette beror på «hvilket område en og kontrollen over at befinner seg på, arten av(45) Riktig. folk bruker syklene. Dette taler for at inngrep, hvordan det rammer, og de skal være å anse som hvor tyngende det er»(46) OK om «fjordlaks- ansvarlige. Dette er et inngrep på miljørettensformelen». område. Der så viktige Stordalen natur og fritid anfører at interesser står på spill, taler for at(47) OK, med trykk på departementets tolkning av kravene til klar hjemmel«mest», men inngrepet er nml. § 69 er i strid med ikke kan stilles for høyt.alvorlig nok. legalitetsprinsippet. Kommunen på sin side mener at Inngrepet er heller ikke av det mest(48) Poeng. selskapet ikke er vernet av alvorlige typen. (47) bestemmelsen jf. Ordlyden i grl. § Miljødepartementet pålegger Stor- 113 «enkelte». Dette kan dalen natur og fritid å klart ikke føre frem. (45) Grl. § 113 stoppe utleie av sykler. Til forskjell er kun ment som en fra tvangsinngrep krever grunnlovfesting av legalitetsprinsip- ikke rettssikkerhetshensyn på pet slik det allerede har samme måte like klar vært anvendt i norsk rett. Rettsprak- lovhjemmel. sis før grunnlovfestingen har betydning, og der fremgår det at Vedtaket gjør at Stordalen natur og alle er omfattet av fritid ikke lenger kan ordlyden, både den enkelte borger drive med utleie. De ligger i midler- og private rettssubjekter. tid i et verneområde (48), og Dette er også i samsvar med hensy- dette gjør at forventningene til å net bak regelen. Alle har drive med slik virksomhet rett til å råde over seg selv, og inn- ikke er alt for store. grep i denne retten krever hjemmel i lov. Det finnes ikke grun- Stordalen natur og fritid vil i midler- ner på dette punkt til å tid miste mye av sitt skille mellom beskyttelse mellom inntektsgrunnlag, som etter omsten- borgere og private dighetene er et subjektivt rettssubjekter. forhold som kan tillegges vekt. Den nærmere vurderingen av hvor Totalt sett kan jeg ikke se at legali- klar hjemmel som kreves tetsprinsippet skulle sette fremgår ikke av grl. § 113. Som nevnt en begrensning som gjør at Storda- har rettspraksis len natur og fritid ikke kan betydning. Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks) omfattes av ordlyden i nml. § 69.64 WWW.STUD.JUR.NO

k2r. 00,- MØNSTERBESVARELSE Nå kan du kjøpe mønsterbesvarelser i egne hefter til kun kr. 200,- per stykk Bestill på [email protected] eller kjøp dem hos JSU.(49) Stort sett meget bra, Med særlig vekt på miljøinteresser, Nml. § 10, som er et pliktig hensyn jf.men motargumenter finnes. som her må anses som det § 7 taler for at sentrale, er jeg derfor kommet til at forskjellsbehandlingen ikke er usak-(50) OK om rettslig Stordalen natur og fritid lig. Den samledegrunnlag. omfattes av uttrykket «den ansvar- belastningen på miljøet, eller land- lige» i nml. § 69. (49) skapet i dette tilfellet, skal(51) Viktig forutsetning for tas i betraktning.drøftelsen. Spørsmål 3: Drøft og avgjør om det I denne saken er det tre tiltakshavere(52) Men her er det jo bare foreligger usaklig til sammen fører til atén som får pålegget. forskjellsbehandling. naturens tålegrense blir overskridt. Det er et generelt prinsipp i forvalt- Dersom ningsretten at like tilfeller miljødepartementet pålegger dem skal behandles likt. Dette uttrykkes (52) å stanse utleie, og resultatet blant annet i Rt. 2011 s. av dette blir at hensynet til bærekraf- 111. (50) tig bruk fortsatt ivaretas, Forvaltningen har diskresjonær må dette kunne godtas, og ikke være kompetanse (51) til å gi pålegget usaklig de gjorde etter nml. § 69. Men for- forskjellsbehandling. valtningen kan ikke overskride kompetansen sin, som Staten anfører også at deres drift skal benyttes på en relevant medfører største og «saklig, ikke-diskriminerende» belastningen på området, og uten måte, jf. Rt. 2007 s. 257 andre holdepunkter legger (Trallfa). jeg dette til grunn. Spørsmålet blir om miljødeparte- Rettspraksis har også tatt til tale for mentet har overskredet sin at usaklig kompetanse ved usaklig forskjellsbehandling i særlig grad forskjellsbehandling. knytter seg til tilfeller der noen får en begunstigelse andre ikke Forskjellsbehandlingen må være får. Der tilfellet er usaklig knyttet til det motsatt – noen får rettslige konse- aktuelle vedtaket, og dette beror på kvenser andre, som en tolkning av tilsynelatende er i samme situasjon, hjemmelsgrunnlaget. Formålet med ikke får, er rettstilstanden loven vil ha betydning. ikke like sikker. Hensynet til forvalt- Ordlyden i nml. § 69 gir ikke mye ningen og at de ikke kan, anvisning. må eller har kapasitet til å rettslig forfølge alle taler for at WWW.STUD.JUR.NO 65

MØNSTERBESVARELSE(53) Dette er et meget slike byrder som kun pålegges noen kunne drivegodt poeng, selv om situ- ikke kan anses for virksomheten var også et momentasjonen i vår sak er ganske usaklig forskjellsbehandling. (53) Dette kan tale for at i vår sak måoversiktlig. resultatet bli det samme. (58) Det foreligger ikke usaklig forskjells- Stordalen natur og fritid kan fortsatt(54) OK konklusjon. En behandling. (54) drive næringsvirksomhet,del kandidater begrunnet bare ikke slik som er i strid medmotsatt konklusjon med Spørsmål 4: Drøft og avgjør om verneområdet.at tiltaket ikke ville være pålegget er grovt urimelig Samtidig fremgår det at fatbikeseffektivt, fordi de to andre Grovt urimelig er av de andre gren- utgjorde den største delen avaktørene da kunne overta sene forvaltningen ikke inntektskilden deres, og ved å ikkeStordalens markedsandel. kan overskride i sin myndighetsutø- kunne drive med detteDet er også fullt forsvarlig. velse. (55) lenger ville de i realiteten miste hele Terskelen for dette er i midlertid inntektsgrunnlaget sitt.(55) Rettslig grunnlag kunne svært høy. (56) I Rt. 1951 s. 19 Dette taler for at vedtaket rammerfor ordens skyld vært (Mortvedt) kom høyesterett til at dem særdeles hardt og kantydeliggjort også her. forvaltningens vedtak om å tale for at vedtaket er grovt urimelig. nekte nye drosjebevillinger pga pas-(56) Ja. sivt medlemsskap i NS var Staten anfører at de ikke kan være grovt urimelig. Dette er i midlertid beskyttet når virksomheten(57) Nettopp. Bra å unntaket, og deres endret landskapsvernområdesfremheve. omstendighetene rundt denne særpreg, og følgelig var i saken var svært spesielle. (57) strid med loven. At virksomheten(58) God bruk av rett- drives i et verneområdespraksis. Det finnes i midlertid mange høyes- taler også for at Stordalen natur og terettsdommer der dette fritid ikke kan ha en like(59) Åpenbart riktig har blitt anført uten å føre frem, noe sterk forventning om å drive næ-konklusjon. som bekrefter den høye ringsvirksomhet som påvirker terskelen. området. Dette forholdet taler for at(60) pålegget om stans ikke erEt stort pluss, i tillegg til I denne saken anfører Stordalen grovt urimelig.generelt god rettskildebruk, natur og fritid at vedtaket erer at det ikke er noen grovt urimelig fordi det fratar dem Som nevnt er terskelen svært høy fordirekte dårlige drøftelser deres største inntektskilde. å kjenne et vedtak sterktog at alle spørsmål er I Rt. 2011 s. 111 konstaterte høyeste- urimelig. På bakgrunn av drøftelsenbesvart. Del I og II er her rett at selv om vedtaket over kommer jeg derforjevnt gode. Det viste seg at ville ramme har hardt og få økono- til at pålegget ikke er grovt urimelig.flere som gjorde det godt miske konsekvenser for han, (59)på del I, slet med å holde var ikke dette nok. At han fremdelersamme høye nivå på del II, (60)og omvendt.66 WWW.STUD.JUR.NO

Nye Juristforeningen-gensereFinn frem din indre gamp - Du kan også bli JF-pamp!Genserne koster 350 ,- per stykk, og kan kjøpes på Bua v/Frokostkjelleren tirsdag til torsdag mellom klokken 12:30 og 13:30. STUD.JUR. 67

ANMELDELSEFast eiendomsrettsforhold FORFATTER: Thor Falkanger PRIS: 749,- SIDER: 412 ANMELDT AV: Elisabeth TaugbølBoken Fast eiendoms rettsforhold av Thor er utrolig omfattende, noe som gjør det svært Falkanger er det eneste anbefalte lærebok- enkelt å finne frem til riktig tema. Boken har alternativet i faget. Falkanger har jobbet ingen mangler, men kunne med fordel hatt enklesom professor ved Det juridiske fakultet i Oslo illustrasjoner for å forklare for eksempel grense-siden 1970 og fremstår som en stødig forfatter. spørsmål. Det brukes mye plass på å forklareDenne utgaven er den femte i rekken siden første mange dommer, og disse fungerer som godeutgave ble gitt ut i 1996. Dette høstsemesteret kan eksempler og forenkler noe av det kompliserteogså den tidligere utgaven fra 2011 brukes, men stoffet. I tillegg til dommene er det eksemplerfra våren er kun nyeste utgave pensum. Nytt siden på og sammenligninger av norsk og andre landsforrige utgave er jordskifteloven, som trådte i kraft lovverk og rettspraksis til mange av problemstil-1. januar 2016, og viktige endringer på tomte- lingene. Dette er veldig pedagogisk.festeområdet. Det første kapittelet plassererbokens tema i det rettslige landskapet og Et annet positivt element ved boken er kontroll-avgrenser fast eiendoms rettsforhold mot spørsmålene etter hvert kapittel. Disse har vari-beslektede emner. erende vanskelighetsgrad og lengde, de dekker pensum i stor grad og er velegnet som notater ogBoken har en noe rotete fremstilling, mye på til repetisjon. Da stoffet og det til tider kompliser-grunn av de tallrike henvisningene til annen te språket kan virke tungt for førsteavdelingsstu-litteratur. Dette er forfatteren klar over. I forordet denter, er det oppløftende at selve oppdelingenpresiserer Falkanger at dette ikke skal være til og strukturen forenkler, og gjørekstra belastning for studenten, men visuelt ser boken til et fint oppslagsverk. Helt bak er detsidene oppstykket ut og det blir en del å hoppe flere vedlegg med forkortelser, doms- ogover. Dette kan derimot være svært positivt til lovregister og eksempler vedrørende tinglys-bruk for praktikere eller for de med en spesiell ning og matrikkel. Disse eksemplene er et godtinteresse for et av emnene. Boken er bygget opp supplement som gir studenten en god praktiskpå en pedagogisk måte, og hvert emne er grundig forståelse.og dyptgående behandlet. Innholdsfortegnelsen68 STUD.JUR.

PERLER FOR JUSSTUDENTERBristolTEKST:Axel HodnefjeldFOTO: Emilie Læret KAFFEPAUSE ELLER KVELD PÅ BYEN: Begge NÆRHET TIL FAKULTETET: PRISNIVÅ: STUD.JUR. 69

STUD.JUR.Kjønnskvotering påvorspiel – et nødvendigonde?Stadig flere områder i samfunnet har fått sin kjønnsbalanse kritisert,og et velbrukt virkemiddel er kvotering av det underrepresentertekjønn. Også i selskapslivet har man funnet denne metodennødvendig. Peder Ås og Lars Holm rapporterer fra sin opplevelseom kjønnskvoten på et jentevors.TEKST: Peder Ås (også kjent som Mads Eriksen) «Det hele er jo ganske merkelig… hvem er disse menneskene, og hvorfor vil de ha oss dit?» VarHolm griper tak i muggen og fyller begge det noen som ikke ønsket innsyn i gjestelisten? glassene med øl til randen. Vi sitter på en Hvilke kontroverser kunne det i så fall være lun kneipe og tar en øl før vi skal videre nødvendig å fortie?til kveldens begivenhet, et vorspiel i en leilighetpå beste vestkant. Vi hadde ant at det var noe «Kan det tenkes at vi har blitt invitert fordi vimuffens med hele opplegget, men hadde tenkt er gutter… altså for å sikre en kjønnsbalanse?»at, jo, det er da trivelig å bli invitert. Vi kom til Spørsmålet måtte jo stilles. Vi drar litt på det. Jo,å kjenne få der, men et godt forråd av alkohol det kunne jo være. Man ønsker jo gjerne å ha enskulle hjelpe oss i håndteringen av dette. Likevel, balanse av jenter og gutter på et vorspiel, menvi kunne ikke helt komme unna at det var litt ville ikke dette være et radikalt grep? Jo, kunnemerkelig at vi hadde blitt invitert. man kanskje si. Likevel, mantraet vi har vokst opp med, vi moderne menn anno 2016 er jo atDet hadde slått oss at det var ganske få gutter på kvotering er nødvendig – kun da kan det berømtegjestelisten, da vi hadde foretatt de obligatoriske glasstaket knuses. En ting sto ganske åpenbartundersøkelsene av hvem som var invitert, og for oss: Hvis dette var tilfellet, så skulle vi i allehvem som hadde takket ja til invitasjonen. Etter fall kjenne på glasstaket selv. Det er ikke hverhvert som dagen nærmet seg, ble den endelige dag man som gutt får sjansen til å bli kvotert inn.gjestelisten mer og mer spikret. Så, plutselig, Dette skulle definitivt prøves.forsvant listen over inviterte fra Facebook. «Jegvar ikke klar over at det fantes en slik funksjon engang», sa jeg etter en begjærlig slurk fra glasset.70 STUD.JUR.

STUD. JUR.Vi fullfører muggen og gjør oss klare til å gå. Lastet Skal man prøve å bytte tema for å gjøre det mermed nok øl til å overleve rikelig med festligheter, interessant, med faren for å bli stemplet som ir-samt de obligatoriske vinflaskene til vertinnens riterende og selvopptatt, eller smile pent og ventefødselsdag, trasker vi i vei. Oktoberkvelden er på at samtalen endrer seg selv. Nok en gang var vikjølig, men ikke bitende. Heldigvis finner vi raskt heldige: Jentene forstod når man falt av, og styrtefrem, og skjønner av lyden som strømmer ut av selv samtalen i riktig retning. Fra tid til annenannen etasje at det allerede er god stemning. Vi kunne man selv også skilte med noen ikke såringer på, og kommer oss inn. De ordinære høflig- veldig maskuline interesser for å gi litt tilhetsfrasene utveksles, likeså med gaver. Vi ønskes samtalen. Downton Abbey kan klart anbefales ivelkommen, og trekker inn i stuen. Det siste vi så måte.hører fra kjøkkenet er noe hvisking om «kommerdet flere gutter?». Virket vertinnens venninne I det hele tatt er gutter i 2016 såpass metroseksu-overrasket over å påtreffe oss? Kanskje. elle at forhandlingen om samtalen gjerne beror på skinnuenighet. Dette var noe vi merket utoverI stuen stanser praten brått idet vi kommer inn. kvelden, og som flere ganger virket overraskendeVi får raskt bekreftet det vi antok: Dette er et rent på jentene vi snakket med: Vi kunne jo faktiskjentevors. Vi smiler usikkert, og skjønner at vi bare prate om så mangt. Kanskje vi ikke er fra Mars ogmå kaste oss inn i det. Vi tar hilserunden og setter Venus likevel.oss på hver vår side av bordet – for i alle fall ikke ående i et hjørne for oss selv. Skal vi ha noen sjanse Det skal riktignok sies at med promillen kommertil å bli akseptert, må vi bruke litt albuer, såpass også ens sanne vesen frem. Ved siden av et parhar vi forstått fra debattene om kjønnsbalanse. antydninger om at vi kanskje spilte på et annet lag, i og med at vi satt der på et jentevors, kom viBlikkene til de fleste av jentene skjuler dår- greit ut av det. For ikke å glemme, selvfølgelig, denlig overraskelsen over at to gutter plutselig har klassiske «jeg har kjæreste, altså». Jeg vurderte ådukket opp, men vi blir høflig tatt imot. Noen av svare at vi var der for å gjennomføre en sosiolog-jentene forsøker å ta opp tråden fra Kardashian- isk studie, og at hun nok måtte ha misforstått,diskusjonen som tydeligvis gikk for fullt før vi men tok meg i det. Vi kunne ha fått høre verrekom, men et par av de mer ansvarlige tar raskt ting. Kanskje vi hadde tatt plassen til to jentergrep og ler diskusjonen over på mer kjønnsnøy- som fortjente å være der? Hvordan kunne vi, somtral underholdning. Vi puster lettet ut, og sender hverken fulgte med på Skam eller Unge lovendedem et takknemlig blikk. Vi kan likevel ane en viss tro at vi hadde noe i denne forsamlingen å gjøre?irritasjon over at tematikken i samtalen endres, Og hvordan føltes det egentlig å være kommetmen den forsvinner raskt. dit man er bare fordi noen vil at statistikken skal se litt bedre ut? Spørsmål vi heldigvis aldri bleVi frykter at mange fremmedgjørende diskusjoner stilt, der vi heller ikke ville hatt gode svar. Overskal dukke opp, men heldigvis er frykten stort debriefen senere måtte vi riktignok stille oss selvsett ubegrunnet. I flertallet av samtaler er det disse spørsmålene. En viss selvransakelse må tilikke vanskelig å finne felles interesser, noe som etter slike kvelder.kanskje høres selvfølgelig ut, men langt ifra alltider det. Ved et par anledninger rotet Holm seg Utover kvelden begynte allsangen. Vi prøvde åopp i diskusjoner der sminke og klær ble tema, holde følge, og sang motvillig med på et par avog da kommer man opp i en vanskelig situasjon: låtene. Det startet greit, men ble stadig vanske- STUD.JUR. 71

STUD.JUR.“«If you can’t beat them, join them», var det noensom en gang sa. Vedkommende hadde troligikke opplevd sluttspillet av et jentevors. ”ligere. Holm hadde mer erfaring med 90-talls- Nok en gang ble vår deltaken i allsangen etterlyst,girlpower-pop enn det Ås hadde, og det ble etter men nå ble ting bare for absurd. Holm klarte åhvert vanskelig å skjule at dette ikke var lett, og karre seg bort til plassen min, utrolig nok, for folkutvilsomt svært merkelig. «Kan du ikke teksten?», danset og sang nå overalt. Han så oppgitt og slitenropte jenta ved siden av til meg på et tidspunkt. ut. «Jeg tror det er på tide at vi kommer oss vekkFlau måtte jeg innrømme at, nei, det kunne jeg herfra». Han nikket, og vi forsøkte å komme oss utikke. Da Attitudeproblem kom på, ble stemningen av «ground zero». Som tilbaketrekkende tropperanspent, flere reiste seg i stolene og fulgte tydelig under tung beskytning gjorde vi vårt beste for åflowen – vi måtte etter hvert dukke for ikke å få komme oss ut, og forlot en stadig mer høylytt fest.glass med hvitvin helt over oss. Jeg så bort på Vi nikket anerkjennende til vertinnen som ropteHolm der han satt og forsøkte å finne dekning fra noe som forsvant i all støyen, og fulgte opp medstrofene som traff et stadig høyere volum. Han to slengkyss. Vi smilte og vinket, for så å kommeristet på hodet, og løftet ølen til en skål, men oss ut.måtte raskt trekke hendene til seg i alt kaoset. Detvar tydelig at vi hadde nådd glasstaket. Tilbake på kneipen vi hadde startet kvelden bestilte vi øl og shots og satte oss andaktig ned.Seansen fortsatte med Girls Just Wanna Have Fun, «Ja, hva synes vi», startet jeg, etter at vi hadde fåttog på ny forespørsel om hvorfor vi ikke sang med, ned vodkaen. «Tja, jevnt over ganske trivelig.»måtte jeg denne gangen medgi at jeg jo kunnesangteksten. Både Holm og jeg forsto at vi nok For det hadde jo stort sett vært ganske trivelig. Vibare måtte synge med, uansett hvor merkelig det måtte jo erkjenne at kvoteringen hadde fungert,føltes. «If you can’t beat them, join them», var det samtalene hadde blitt bedre når de hverkennoen som en gang sa. Vedkommende hadde trolig var typisk guttete eller jentete. Men vi haddeikke opplevd sluttspillet av et jentevors. også nådd et glasstak – vi kunne aldri fullt ut bli akseptert i en slik forsamling uten å gå lengreToppen av isfjellet kom da All The Single Ladies inn i allsangen enn hva vi fant komfortabelt, ellerkom på. Stemningen var ekstatisk, hvitvin og for den saks skyld se på flere tv-serier vi ikke varstrawberry daiquiries fløy rundt i rommet, og jeg helt begeistret over. Og det går egentlig helt greit.begynte å lure på om ikke politiet skulle ta turen Noen kjønnsforskjeller må man bare leve med.innom snart – i det minste på grunn av støynivået.72 STUD.JUR.

STUD. JUR.Åpent hus hosJURMJuridisk rådgivning for Mannfolk er et gratis rettshjelpstiltak formenn.Vi ønsker alle* velkommen til åpent hus hos oss!TEKST: Jonas Lavskog, formannemann i JURM av kvoteringsbestemmelser, ekteskapelige rettig- heter og gråsoner for voldtekt, kan du kontakteIkjølvannet av Husmordommen (Hus-mord- oss. dommen) begynte en rekke mannfolk å innse at deres rettssikkerhet var truet. De siste Dersom du ønsker å vite mer om hva vi drivertiårene hadde vært preget av stemmerett til med, er du hjertelig velkommen* til åpent hus ikvinner, kvinnekamp og annet mas og tjas. Nok våre lokaler på Aker Brygge. Her blir det enkelmå være nok, tenkte de fremtredende juristene servering, lettbeint stemning, og jazzing medJonas Lavskog og Reig Hoxmolt, og dannet JURM. gutta over to-tre øl.JURM, eller Juridisk rådgivning for Mannfolk, Mandag 19. november arrangeres det også et årligtilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle rebusløp hvor det er mulig å bli kjent med grup-som definerer seg som ekte mennemenn. Vi tilbyr pas vide spekter av interesseområder. Her besøkesrettshjelp i hele Norge gjennom rettighets- barer, strippebuler, fotballkamper, Stortinget,brauting, rettssynsing og avgjørelser på Losjen og andre spennende destinasjoner.kammerset. For mer informasjon om vårt sosiale tilbud, meldJURM drives av viderekommende studenter i deg inn i vår facebookgruppe: www.facebook.hersketeknisk metode, og vi skal bidra til at alle com/jurmsosial/mannegruppamannemannar.menn er bevisst sin rettsstilling og at tradisjonellekjønnsroller og systematisk forskjellsbehandling Ønsker du å bli kjent med undergruppene vårepraktiseres. JURHM (Juridisk rådgivning for hvite mannfolk) eller JERK (Juridisk rådgivning for drittsekker) vilHvis du har et juridisk spørsmål som omhandler de også være til stede ved arrangementet.barn, familie, arv, diskriminering, trygd, bolig,utlendingssaker, vold og fengsel, kan du søke *Arrangementet er kun åpent for menn.hjelp et annet sted. Har du et juridisk spørsmålsom omhandler selskapsrett, skatterett, omgåelse STUD.JUR. 73

STUD.JUR.MAN-UP-Gruppa BroddvarDet finnes i dag en hel rekke forum i sosiale medier som gir romfor utfoldelse og meningsbrytning. Noen er åpne for allmenheten,mens andre er så lukkede at ikke en gang PST-sjef Bjørnland harinnsikt i hva som foregår.Vi har fått et svært sjeldent innblikk i engruppe i sistnevnte kategori.TEKST: Øyvind SørensenFOTO: Emilie LæretMAN-UP-gruppa Broddvar ble stiftet i en I et valgstunt for å beholde makten i kommunen, mørk kjellerleilighet på Smøla en gang hadde ordfører Ronny Kåsnes bygget en sol- midt på 2000-tallet. Dataalderen var al- salong av heller tvilsom kvalitet. Det nyelerede et faktum, og «founder» Broddvar Karlsnes vidunderet hadde imidlertid stått ubenyttet iJr. følte behov for å dele tanker han hadde gått og halvannet år da en småfull lokal størrelse påkvernet på i ensomhet i årrekker. Løsningen ble vei til togafest snublet inn i lokalet for å slå lens.et forum på den siste amerikanske nyvinningen Han ble overveldet av synet og bestemte seg for– Facebook. å teste ut tilbudet, da han hadde sett at folk fra togaens opprinnelsesland var noe merDet gikk noe tregt i starten, forteller Broddvar. «pigmentbegavet» enn ham selv. Uvant som hanSelv med hyppige innlegg av variert karakter var med denne teknologien la han på 423 kronersyntes ikke medlemstallene å stige i særlig grad. og la seg ned på solsengen.– Æ prøvd alt æ kunn å få te noka nytt. Æ la ut Broddvar var i det samme tidsrommet på veibilda fra 9. april-feiringa, åpninga ta den nye ned til kiosken for å sikre seg tilstrekkelig lektyreFelleskjøp-butikken og hyggelige annekdota fra til helgen. Synet av den mørke mannen i hvitttura æ var på, ein gang så langt som te Molde. klede med usammenhengende tale vakte sterke følelser. Nå fikk «Cupido», «Lek» og «Jugs &Dette var tydeligvis ikke nok til å fange oppmerk- Ammo» vente: Han følte det som sin borgerpliktsomheten til et stadig bedre vant internettpubli- å meddele Al-Qaidas inntog i lokalsamfunnet.kum. Det var mange om beinet, og Broddvar kan Han hev seg over tastaturet i harnisk og beskrevfortelle at han var nær ved å gi opp da redningen den grufulle hendelsen i detalj.kom fra uventet hold.74 STUD.JUR.

STUD. JUR.Responsen lot ikke vente på seg. Støttende inn- For å klarne tankene bestemte Broddvar seg for ålegg, erklæringer og grove feiltolkninger av ta turen ned til juletrefesten på samfunnshuset.utlendingslovens bestemmelser rant inn på Hva passer vel bedre andre juledag enn et parsiden. Det samme gjorde nye medlemmer. Men stive drammer og muligheten for å få litt «kjøtt påBroddvar møtte også motstand: En PK-jævel fra kølla»? Han var jo ikke helt ukjent med detfastlandet, som hadde vært på togafest kvelden motsatte kjønn, og hadde ved flere anledningerfør, spurte rett ut om det hele kanskje kunne dreie blitt kalt en «casanova» – især av nære slektninger.seg om en misforståelse. Jakten gikk heller dårlig. En søt, yngre jente haddeTross ønsket om et høyest mulig medlemstall på hilst på han da ham kom inn, og han hadde settsiden, valgte Broddvar å lukke gruppen, slik at sitt snitt til å kapre den fagre jomfruen. Trosshan hadde kontroll på hvem som var med og hva utallige amorøse fremstøt syntes ikke piken å gisom ble skrevet. Nå ville han også kryssjekke nye etter for Broddvars sjarm. Ikke engang vitser framedlemmers meninger opp mot det de hadde Broddvars utømmelige register gjorde nevnever-skrevet tidligere på andre nettsider, slik at PK- dig inntrykk, snarere tvert imot. Konklusjonenagentene ble holdt på en komfortabel avstand. var like enkel som den var brutal: Hun var ikke særlig interessert i aldrende, halvfeite menn medBroddvar så imidlertid aldri noe mer til terroris- kjellerleilighet. Hun ble derimot observert i enten. Dette var jo tross alt ikke Kyrksæterøra. heftig swing med nabogutten, som var en halvAktiviteten på den lukkede gruppen ble igjen mannsalder yngre enn vårt intervjuobjekt.mindre og en frustrert Broddvar gikk i tenkebok-sen. Hva skulle egentlig til for å holde aktiviteten Nederlaget drev igjen Broddvar til tastaturet.oppe? Brennevinsrusen hjalp ikke på fornuften, og han STUD.JUR. 75

STUD.JUR.“Særlig de spjåkete juletrærne av noen rosa-bloggere [...] måtte stanses om holdningeneskulle tilbakeføres til et akseptabelt nivå. ”postet et innlegg på siden med følgende ordlyd: være forskjell på noe lenger? Enda godt det fantes«Ka e det eigentlig kvinnfolk vil ha i dag? Æ mene fornuftige mennesker igjen her i landet, som alledi e noka luremusa og tullfætta heile gjengen. tilfeldigvis benyttet både arbeids- og samværstidHore sæ rundt te eikvar tid, men takke næj te skik- på samme forum. Fornuften ville igjen seire. Detkelige mannfolk. Æ bli førbana!!!» hele handlet om holdningsskapende arbeid, et samfunnsansvar gruppen gladelig påtok seg.Tilsynelatende hadde flere av medlemmene pågruppen tilsvarende erfaringer. Fra fjern og nær En annen fraksjon mente forklaringen haddekom skrekkhistorier om yngre kvinner som hadde sammenheng med dagens forbilder og tals-begått den utilgivelige synden å takke nei til skuf- personer. Særlig de spjåkete juletrærne av noenfende seksuelle opplevelser med frustrerte, dog rosabloggere som til stadighet ytret seg i øst og«skikkelige» karer. Noen hadde i tillegg uttalt seg vest måtte stanses om holdningene skulle til-offentlig om spørsmålet, likestilling meg her og bakeføres til et akseptabelt nivå. Løsningen ble enlikestilling meg der. Men hva var forklaringen på fatwa av svakt begrunnede argumenter, harselasfenomenet? Hadde tiden løpt fra gutta? Nei, det og snedige forslag til straffer som kunne tenkes åkunne ikke stemme. Forklaringen lå nok heller et bøte på problemet. Den grunnleggende konsen-annet sted. susen innad i gruppen styrket samholdet mot den ytre fienden. Målet var klart: «MAN-Up!»Jakten på forklaringen fikk fart i forumet. Noenhevdet det skyltes det overdrevne fokuset på like- Massesuggesjonen i gruppen økte nivået på de-stilling og politisk korrekthet. Skulle det faen ikke batten til uante høyder. En storfornøyd76 STUD.JUR.

STUD. JUR.Broddvar la til sin begeistring merke til at aktiv- Følte du noen gang at noe kunne vært gjort an-iteten vedvarte og til og med økte i omfang for nerledes fra din side i denne perioden?hver dag. Endelig hadde han møtt likesinnede.Den tidligere noe begrunnede diskusjonen hadde – Æ følt vi hadd æt samfunnsanvar. Mang ta gut-nå gått over i en humoristisk fase, hvor takhøyde tan følt detta va ei frisone, kor fri mæningsutvæks-ikke eksisterte og responsen på «UPK-humor» var ling vart ein ta grunnsteinan. Detta he vi støttesærdeles god. førr i Grunnlova, berre sjekk § 100, heilt øverst i nynorskrværsjona. Der står de svart på kvitt atDet var i denne perioden det utenkelige skjedde. «Ytringsfridom skal der vere». Da æ sjøl haddBroddvars idiotsikre sikkerhetssystem mot PK- nynorsk som hovedmål på barneskula e det dænnmafiaen hadde feilet. Tre agenter hadde flydd utgava som gjæld førr mæ.under radaren og lekket informasjon til PK-formynderiets høyborger i Akersgata. Dette resul- Dette er nok en feiltolkning av bestemmelsen påterte i en nasjonal flodbølge av kritikk, oppslag flere måter: De to språkversjonene er likestilte,og krav om stansing av siden. Broddvar så ingen og det finnes enkelte begrensninger i ytringsfri-annen utvei enn å søke profesjonell hjelp og heten. Stiller saken seg noe annerledes etter dennetok kontakt med organisasjonen JURM, Juridisk oppklaringen?rådgivning for mannfolk. – Næj, jo, asså…Tross sammenfallende kjerneverdier var detimidlertid begrenset hvor mye JURM kunne Det var på dette tidspunktet intervjuet brøthjelpe Broddvar. Katta var så til de grader ute av sammen. En indignert Broddvar krevde å bli sitertsekken, men organisasjonen satt sine beste ordrett på uttalelsene han hadde kommet med,konsulenter på saken. Konsulentenes løsning var slik han har formulert det, bokstav for bokstav.en forbedring av opinionens syn på Broddvar & Etter å ha blitt kastet på dør, lyst i bann på dialektco. En innsamlingsaksjon til et veldedig formål og bedt om å kjøre PK-våset vårt opp der sola aldrikunne nok bøte på en del. Men hvem skulle få skinner, vendte vi snuta mot hovedstaden.pengene? Vel hjemme tok vi kontakt med JURM for å få enEtter en livlig diskusjon på det hardt prøvde uttalelse om saken. De kunne opplyse at MAN-forumet, ble det trukket en konklusjon. Den up-gruppa Broddvar lever i beste velgående og atnette sum av 180 000 kroner ble forsøkt donert til kampen mot moralistene fortsetter også i tiden«solkrem for afrikanere», da dette kanskje kunne som kommer. De har også funnet en løsning påhjelpe en hardt prøvet gruppe mennesker. donasjonsproblemet: Tilfeldigvis dekker summen akkurat utgiftene til juridisk rådgivning i denneEn for første gang enstemmig ekstraordinær betente saken.generalforsamling i Den afrikanske Union tak-ket imidlertid nei til donasjonen. For det første Hvilken fremtid den hardt prøvde gruppen går ieksisterte ikke organisasjonen. For det andre ville møte i tiden som kommer er uvisst. Etter dennede ikke assosieres med gruppen, da de mente forfatterens mening er det kanskje på tide med enkjerneverdiene lå langt utenfor det forsvarlige, revisjon av Grunnloven § 100, som bedre ivaretarselv etter rwandisk standard. Unionens leder, gruppens rettssikkerhet. Noen bør nemlig beskyt-Mohamed Ould Abdel Aziz, omtalte forsøket i sin tes mot seg selv.tale som en «epic fail». STUD.JUR. 77

STUD.JUR.L’etudiant terrible- eller Den brydsome StudæntEn Tragikomedie i tre Agte AASE (faar Øje paa Peder, sætter Cideren i Halsen)TEKST: Rasismus Hodne´Montanus von Westerdal Bi lidt gutter! (hoster) Jeg tror vi feirer med et Lik paa Lesesalen! Personerne Peder Stockman, Student paa femaarig Master JØRGEN (Ser henimod Peder) i Retsvidenskap Ham skal du ikke bry deg videre om. Gutten Jørgen Tesman, Aarstudent i Kulturhistorie sover. Frk. Aase Tarantella, Student sammesteds som Jørgen RAGNAR (dæmpet) Ragnar Montanus, Aarstudent i Litteratur- Sover–? Var han kan hende en av de Herrer vitenskap vi drakk Karton-vin og siterte Hegel sam- mens med i gaar Aftens? (Handlingen foregaar paa Universitetsbibliotæket) JØRGEN Nej, det var Han visstnok ikke. Ser dere FØRSTE AGT. ikke hvad den Dødes Hode hviler paa? (En hyggeligt og smakfuldt, men ikke kost- bart innredet Læsesal. En bred Døropning AASE (forfærdet) tilhøjre i Baggrunden fører ut til Univer- Er det virkelig- sitetets Auditorier. En Dør tilvenstre fører opp til Bibliotekets øvrige plan. Mellem RAGNAR (med ringeakt) begge disse Døre staar tallrike Bogskab med Javisst, Sandhetens og Frihedens farligste Bøger i Pragtbind. Nær ved trappen en rekke Fiende iblant oss, det er den Kompakte Læsesalspladser. En Student ligger livløs over Lovsamling. Men hvad gjør han her - i sin Bog paa Endeplassen. Høstdag.) Kunnskabens Høyborg? (Dørene slaar op. Ind kommer Jørgen, fulgt JØRGEN af Aase og Ragnar. Samtlige bærer paa en Jusstudenter er lige som Trekkfuglerne, de Bulmers Original Ciderdrik) føler sig hiemme baade i Syd og Nord. Jeg saa ham gennem Vinduet i de tidlige Mor- JØRGEN (Løfter ciderdriken og gaar gentimer, da vi gikk hiem fra Efterspillet. I hen imod lesesalplasserne) otte Timer har han sittet her allerede. En skaal for Det humanistiske fakultet, her vi uddannes smukt Foruden tanke paa hvorvidt vaart virke vil bære Frukt!78 STUD.JUR.

AASE (kaster paa nakken) STUD. JUR.Slikt noe gjør man da ikke! AASE RAGNAR (med patos) Ja, gaa nu, Jørgen! Bare du kan magte atAa lese slik gir ingen Ære mundhugges med det Væsen.I Hiertets og Hiernens hvelvAa lide, – det er aa bære JØRGEN (gaar hen mod Peder. SerLovsamlingen hjem til seg selv paa sitt Uhr) Nuvel! Her sidter De paa niende Time! Si AASE mig – staar Examinationen i morgen?Nydelig sagt, Ragnar! Har du skrevet detselv? PEDER (ser opp) Nej, examen er det enda meget Tid til. Men JØRGEN (tar en ny slurg) hvor løftende dog aa sette sig et Maal, ogKom venner – la oss hente frem vaare læse mod det som Flint og Staal! Jeg skalDigtsamlinger. (lidt efter; sagte) Dette Rets- læse til Laud.væsenets sanne Ansikt ser vi først naar- JØRGEN (lader Øiet strejfe opp og AASE ned paa Peders Markeringspændsle)Naar-? Du behøver dog virkelig ikke at gjøre alle og enhver Regnskab for hvad du JØRGEN (Siger dæmpet) læser? Thi minnes skal du paa eksamensda-Naar den Døde vaagner. gen der er det Formen som er gjev. En Sen- sor dømmer besvarelsen ut fra hvorledes,ANDEN AGT ikke hvad De skrev.(Samme Bibliotæk. Tilsammens sekstomme Bulmers Original Ciderdrik staar PEDER (ser ned paa ny)opstilt ved én af de mange Boghyllerne) Saadan er det ei paa mit Fakultet. Metodisk maa man meget lære. Og hvad av Bøger(Peder har vaagnet. Han sitter naa bøyget kan læres, har jeg lært – og enda mye mereover sine Bøger med den største Konsentra- (blar om til næste Side). Jeg læser ei for attion. Jørgen, Aase og Ragnar sitter og leser sluke, men for aa se hvad jeg kan bruke.Natt&Dag noen Pladser bortenfor for ham.) JØRGEN (Højmodigt) JØRGEN (dæmpet til sine to Men si mig – Juridicum, der er liksom enVenner) Kødkværn eller hvad? Den maler Studen-Jeg maa! Jeg maa: Saa byder meg en ternes hoveder sammen til en systemloialStemme i Sjelens dyp – og jeg vil følge den. Grød, og derfor saa blir de ogsaa Grød-Kraft eier jeg, og Mod til at fortelle denne hoder og kødhoder, alle i hop!Studiosus Juris at han ei hører hiemme iKunstens Rige. PEDER (irritert) Jaha. Si mig heller – hvad studerer saa De? JØRGEN Mitt Studium er kun et Tidsfordriv. For jeg er født til kunstner, ser De. STUD.JUR. 79

STUD.JUR. JØRGEN Jeg giver ei paa mine Ønsker slip; dem vil PEDER jeg stille tilfreds saa lenge jeg det for- Kunstner ja. Men en Kunstners Kaar er, maar. Befatt Dem gierne, med dine fine og som De vet, i Regelen ikke de bedste. smukke Forretninger. De vil aldrig tjene en Schilling med kulturell Kapital! JØRGEN (ler spotsk) Det kan saa være. Men Herregud, et lyk- PEDER (tager sin Hat og Frakk, gaar kelig Liv grunnes da heller ikke paa Penge, henimod døren) vet jeg. Og du vil aldrig kjenne den Kapital der holder Hus i Sorenskriværens Tanker og i PEDER lovens ord. Hvad har naa De lært? Dikt og Det er nok sant. Men det kommer noe forbannet løgn! ufritt, og altsaa ogsaa noe uskiønt, over det Liv som grunnes paa Laan og Gield. Hvor TREDJE AGT meget har De igjen av deres grad? (Same Bibliotæk) (Jørgen, Ragnar og Aase sitter paa ny sa- JØRGEN (kry) men) I ti samfulde Aar, – ja længre, – lige fra mitt første Aar paa Folkehøiskolen have jeg RAGNAR studert. Vel talt, Jørgen! PEDER JØRGEN (Knuger sine hænder) Mer enn ti Aar! Kristi navn da -! Nuvel. Men én Tanke undslipper mig ei. For slik Lasaronen minner mig paa vaare gjeve JØRGEN (Knipser i Fingrene, Privilegium, minner denne Studiosus Juris svinger sig paa Hælen og tilføjer) meg paa at Uddanningen en gang vil ta slut Paa Westerdals startet jeg min Skolegang Med en Grad som var tre Aar lang AASE Dog ett Aar senere forstod godt jeg Tenk ei mer paa Materialistens ord, Jørgen! At dette ei var veijret Vej. Thi, husk at en Jurastudents hovedkvalitet Saa jeg gjorde lett et Danningssprang bestaar i at tale falsk Fra Reklamering til klassisk Sang Jeg sang; jeg sang, men saa med ett JØRGEN (Plutselig højmodigt) En Tanke fri satte meg paa raadløs Plet I har saa rett kæreste Aase. O, Vorherre, - For kunst kunne lige godt blive min glorie Hvor det er forunderlig og hvor det er godt Saa jeg byttet over til Kulturhistorie at ha noen aa hate. Jeg stemmer for en ny (bukker) Runde Bulmers. PEDER (lukker Bøgerne) RAGNAR: Ligesaa Vær ikke ett i dag, i gaar AASE: Ligesaa Og noe annet om et Aar Det du studerer, gjør det fullt og helt og ikke stykkevis og delt80 STUD.JUR.

ANMELDELSE.Chorus Mixtus ogKnauskoret: Vennskaps-konsert på FrokostkjellerenDa Knauskoret skulle ta turen fra sin hjemby Trondheim til Uka påÅs, tok de like gjerne og svingte seg innom Frokostkjelleren for åvarme opp med sine venner i Chorus Mixtus. Det ble det definitivtstemning av.TEKST: Mads Eriksen Confusion, et spennende låtvalg som satt godt hos fansen av skamløs åttitallsrock. Moderne popGodt plassert på en scene av ølkasser dro var heller ikke Knauskoret fremmed for, og de Chorus konserten i gang med sin versjon kjørte da på med Can’t Feel My Face. Knauskoret av Kygos Firestone. Dette arrangementet var ikke bare gode til å lage show i sangene sine,imponerte stort da det første gang ble brukt i vår- de introduserte hver sang med noen fortreffeligekonserten tidligere i år, og er fremdeles en slager. anekdoter. Sitt magnum opus kom til slutt med enEn mektig bruk av høye toner og beatboxing på James Bond-medley, der også tidligere knaus-slutten av sangen satte publikum i et meget godt korister slang seg med. Undertegnede la særlighumør, og det ble ikke dårligere da Disney- merke til Goldfinger, som løftet medleyen til enmedleyen I’ll Make A Snow Man Out of You solid høyde.kom på. Fans av Frozen og Mulan storkoste segtil denne, mens de litt mer voksne fikk sitt i den Det hele ble avsluttet med en fellesfremføring avpåfølgende medleyen (Chorus er fortsatt like Chorus-klassikeren Easy Lover, og da var scenenbegeistret for medleyer, og publikum likeså) av fylt til randen av nåværende og tidligere chorus-Håkan Hellström-låter. Det ble liv og røre under- og knauskorister. Dette markerte slutten på enveis, og vi er temmelig sikre på at taket løftet seg trivelig minikonsert, men som alle som har værtda Kom igjen Lena gikk på for fullt. på Chorus-konsert tidligere vet: Med promillen stigende utover kvelden blir man forunt en rekkeEtter at Chorus så forlot scenen var vi spente ekstranumre, og konserten fortsetter langt utoverpå hva våre venner fra Nidaros kunne by på. i de små timer – sammen med ikke så rent lite fest.Til tonene fra Thomas-toget grep de scenen ogintroduserte seg. Så fyrte de i gang med Land Of STUD.JUR. 81

JUSS I SKJØNNLITTERATURENJerry Was a ManRobert Heinlein regnes for en av de store samfunnskritiske Sci-Fi-forfatterne. I denne artikkelen vil jeg se litt nærmere på de juridiskeproblemstillingene han formulerte i novellen «Jerry Was a Man»(1947).TEKST:Arne LotheNovellen er satt til en ikke altfor fjern frem- grunnet dårlig syn er det blitt bestemt at han skal tid. Vi følger et rikt ektepar, Mr. and Mrs. avlives. Han er ikke lenger til nytte på gården. Den van Vogel, som skal kjøpe et teknologisk rike og bestemte Mrs. van Vogel gjør det til sittmodifisert kjæledyr. mål å redde Jerry.Etter å ha kjøpt en miniatyrelefant ser Mrs. van Det viser seg at dette ikke blir lett. Firmaet nekterVogel et bur med sjimpanser. Det viser seg at å selge ting som ikke lenger har en nytteverdi.«gården» benytter seg av modifiserte sjimpanser Mrs. van Vogel og hennes rådgivere er enige omsom billig arbeidskraft. Når sjimpansene blir at den eneste utveien er at Jerry stiller opp i rettensenile blir de drept. Sjimpansene i dette buret for å bevise at han er en person.venter på å bli avlivet. I rettsaken argumenterer advokaten med atMrs. van Vogel legger fort merke til en sjimpanse selskaper og romvesener har rettigheter som juri-ved navn Jerry. Han skiller seg ut ved å se trist ut. diske personer: Hvorfor skal ikke da en sjimpanseEtter en kortfattet samtale med ham viser det seg som kan synge, lyve og snakke være en personat han er trist fordi han ikke kan jobbe, når han med rettigheter? Det ser likevel ikke ut til at sakenikke jobber får han ikke røyk. går veien, men alt endres når Jerry synger en gammel slavesang fra sørstatene. Til klapping fraJerry er fremdeles i stand til å tenke klart, men publikum, blir det erklært at Jerry er en mann.82 STUD.JUR.

JUSS I SKJØNNLITTERATURENJuridisk problemstilling sjimpanser. Habeas corpus er et prinsipp somHovedproblemstillingen i denne novellen krysser går ut på at en person som er frihetsberøvet harskillelinjene mellom filosofi og jus. Hva vil det rett til å få saken sin tatt opp for en domstol. Hvissi å være en person og hvem skal ha juridiske en amerikansk domstol godkjenner dette, vil detrettigheter. Rettssystemet vårt bygger på natur- kunne tolkes implisitt at sjimpanser er personer.retten, der utgangspunktet er at mennesker har Habeas corpus er i utgangspunktet forbeholdtnoen ukrenkelige rettigheter på grunnlag av vår personer.«natur». 20. april 2015 tilkalte amerikansk høyesterett toHistorisk sett har man regnet med at «naturen» sjimpanser til retten på grunnlag av habeassom gir grunnlag for rettigheter er egenartet for corpus. Dette ble i utgangspunktet tolket som etmennesker. Heinlein tar i novellen opp stort skifte i sjimpanser og andre dyrs rettigheter.spørsmålet om det kan tenkes at dyr ligner så mye Dette varte likevel ikke lenge, da referansen tilpå mennesker at de også har en «natur» som gir habeas corpus ble strøket dagen etterpå.dem krav på rettigheter. Selv om denne novel-len handler om en sjimpanse med teknologisk Problemstillingen Heinlein satte på spissen i enforbedret intelligens åpner den likevel for en rettslig sammenheng for 70 år siden, er nå merspennende diskusjon om dyrs juridiske relevant enn noen gang. Selv om ingen dyr til nårettigheter som er relevant i dag. har fått status som nonhuman persons, er nok ikke dette en diskusjon som vil forsvinne.På samme måte som fru van Vogel brukte retts-systemet for å beskytte Jerry, har The Nonhuman Fremskritt i vitenskapen gjør at vi er i stand til åRights Project siden 2007 kjempet for rettighetene finne ut mer og mer om for eksempel sjimpanser.til aper, delfiner og elefanter. Dette er en Denne informasjonen bryter stadig barrierer medamerikansk gruppe som prøver å få rettssystemet tanke på hvordan vi ser på dyrene vi undersøker.til å anerkjenne at aper, delfiner og elefanter ikke De siste årene har vi fått et mye mer nyansertskal bli utsatt for fangenskap og tvang. syn på de kognitive evnene til for eksempel aper, delfiner og elefanter.Målet deres er at dyrene i seg selv skal få juridiskerettigheter gjennom bruk av amerikansk common På et tidspunkt er det med mer informasjon omlaw. For at dette skal være mulig må dyrene få dyrs kognitive evner mulig å hevde at vi ved åstatus som personer. Det er kun personer som kan nekte disse dyrene en rett til frihet faktiskha juridiske rettigheter. diskriminerer dem på grunnlag av dyrerase. Hvis det foreligger tungtveiende beviser for at aper harThe Nonhuman Rights Project argumenterer for en følelse av å være et individ, et perspektiv på tid,at aper, delfiner og elefanter ligner oss mennesker relasjoner til andre og velutviklede følelser er detpå en slik måte at de bør ha status som personer. definitivt mulighet for å hevde at de kanskje børDe har høy intelligens, kompliserte sosiale struk- ha rett til frihet.turer og et velutviklet følelsesliv. Disse dyrene harså avanserte kognitive evner at de bør ha status Vi er nok langt unna at det blir en enighet at omsom nonhuman persons. De er ikke mennesker, aper har disse egenskapene. Likevel vil det nokmen de bør likevel sees på som personer. komme et tidspunkt hvor vi mennesker må ta stil- ling til om andre enn oss skal ha krav på juridiskeDe siste årene har de prøvd å få saker opp for rettigheter på grunnlag av at de er som personerdomstolene ved å påberope habeas corpus for å regne. STUD.JUR. 83

STUD.JUR.Innarbeidelser: Hva erlov?Man hører tidlig rykter om den harde konkurransen på jussen. Dethar til og med skjedd at folk har blitt frastjålet lovsamlingen dagenfør eksamen, har det ikke? Jeg var ikke sen med å skrive navnet mitti både lov- og domsamling. Så fikk jeg høre at det ikke var lov, ogjeg måtte fjerne det. Kanskje også kjøpe ny. Er det egentlig lov medkorrekturlakk?TEKST OG FOTO: Andrea Woll og Marte SvendsenJeg fjernet ikke navnet mitt før eksamen. Jeg eksamen. Men noen begrensninger er det. lot det stå. Det er lov. Det er også lov å skrive telefonnummer. Nei, det er ikke noen spesielle Har du et godt system med farger i lovsamling oginnarbeidelsesregler som gjelder for traktatsam- domsamling er det et bra utgangspunkt som dulinger. Ja, du kan teipe boken din hvis den faller fra vil få mye igjen for på eksamen. Men husk: Ikkehverandre, og de kaffeflekkene som er her og der tenk for komplisert.gjør ikke at du må kjøpe deg en ny bok, det går heltfint. Det er nemlig ikke sånn at bokkontrollørene Det er tillatt å markere og understreke ord ogtar hjelpemidlene dine for å være kjipe. setninger i flere farger. Det er også tillatt å understreke i flere farger under samme ordet. EtI denne artikkelen prøver vi å gi en oversikt over godt tips er å bruke de vanlige markeringstusjenehva som kan være lurt å vite om innarbeidelser. til å markere over ord og setninger, og de tynneArtikkelen er kvalitetssikret av Infosenteret. tusjene til å understreke. Det som er viktig å huske er at det ikke er tillatt å markere enkeltbokstaverTusjing eller deler av ord. Det samme gjelder ved under-Du har sikkert sett regnbuen i boken til studenten streking. Det er ikke nødvendig å bruke linjal nårved siden av deg, og selv om hensikten kan være du lager streker, strekene må ikke være helt rette.noe usikker, får han sannsynligvis beholde den på84 STUD.JUR.

STUD. JUR.Dette er et eksempel på lovlig innarbeidelse av lovtekst.Det er også tillatt å ha en lang strek under ordet paragraf og/eller ledd, punktum, nummer ellerfor utvidende tolkning og en strek som er litt litra. Vanlige forkortelser som avtl, kjl, fkjl, ogkortere enn ordet for innskrenkende tolkning. De lignende kan brukes. Har ikke loven ensom undersøker bøkene ser ikke på millimeteren forkortelse kan du forkorte selv. Det som er viktigpå lengden på strekene. da er at andre kan forstå forkortelsen.Videre er det tillatt å sette vannrette og loddrette Rettsavgjørelser som er gjengitt i Rt., RG, NJAstreker i margen, men det er ikke tillatt å la de og UfR skal angis med årstall og sidetall, forhenge sammen slik at det for eksempel lager en eksempel Rt. 2004 s. 675. Upubliserte rettsav-boks. Det er heller ikke tillatt å tegne sirkel rundt gjørelser skal angis ved domstolens navn, datoord eller setninger, eller på noen måte fjerne og løpenummer. Det er ikke tillatt å henvise tilopprinnelig tekst. norske rettsavgjørelser ved populærnavn som for eksempel «Agurkpinnedommen». NyeHenvisning høyesterettsdommer vil ikke lenger skrives somHenvisninger kan kun innledes med følgende ord: den ovennevnte. Nye dommer kan henvises tilopphevet (opph.), endret (endr.), se, og, jevnfør som HR-2016-389-A, hvor A viser at dommen er(jf./jfr.), konferer (cf./cfr./kfr.), sammenlign (sml.) avsagt i avdeling.og kontra/contra. Det er også tillatt å brukebindestrek. Det er ikke nødvendig å innlede en Skulle du være uheldig å skrive eller markere noehenvisning. ulovlig kan det fjernes med korrekturlakk, men husk at det ikke er lov å fjerne opprinnelig tekst iHenvisninger til lover og forskrifter skal kun inne- hjelpemiddelet.holde tittel og / eller dato (evt. nummer), kapittel, STUD.JUR. 85

STUD.JUR.Dette er eksempel på lovlig innarbeidelse i innholdsfortegnelsen i en domsamling.Notesystem dato ogeller løpenummer. Det er nok å skriveDet er mange måter å lage sitt eget henvisnings- navn på en av partene, for eksempel «Christinesystem på – en av dem er å lage et notesystem. Goodwin» eller «Avena», som er avgjørelser fraDet er absolutt ikke vanskelig, bare husk to ting: henholdsvis EMD og ICJ.Begynn med å skrive tallet 1, ikke fortsett på detsom er i boken fra før. Du kan ikke henvise til og Man må likevel være klar over hva retts-fra dine egne notesystemer i boken. avgjørelsen faktisk heter, noe som står i dom- samlingen, eller hvor de publiseres. Noen gangerÅ markere sitt eget notesystem er altså lov. Det er bruker pensumforfatterne egne kallenavn. Disseikke nødvendig at notene står i kronologisk rek- kan man ikke skrive ned som henvisning.kefølge i bestemmelsen: Det er lov å skrive talleneetter hvert som du innarbeider. Du kan plassere Ordboknotene hvor du vil, så lenge de står i tilknytning til Det er aldri lov å innarbeide ordbøker. Til trossparagrafen/artikkelen/avsnittet du henviser fra. for at man ikke har innarbeidet ordboken, er detDet betyr at du kan skrive notene under, over eller mange som har opplevd å få den inndratt. Dettepå siden av det du henviser fra. følger av at det i hjelpemiddelreglementet tillates en alminnelig rettskrivningsordbok. DetteTraktatsamling utelukker ordbøker som inneholder forklaringerDet som skiller traktatsamlingene fra lov- og av juridiske ord, noe som iblant kan finnes pådomsamlinger er hvordan man skal henvise til noen av midtsidene i boken. Det er heller ikkerettsavgjørelser. Avgjørelser fra internasjonale tillatt med synonymordbok. Eksempel på en tillattdomstoler kan henvises til ved sakens navn, for ordbok er Willy A. Kirkeby sin engelskordbok,eksempel «Den israelske mur», sakens parter, som finnes på Akademika.86 STUD.JUR.

STUD. JUR.På dette bildet er alt feil. Det er ikke tillatt å henvise til forarbeider, skrive «kallenavn» på dommer osv.Annet i disse tilfellene etter om det er et system, noeEllers er det en rekke ting du må huske på. som kan hinte til noe, gi stikkord eller hjelpe degDersom du må teipe boken din, bruk gjennomsik- utover det som er tillatt.tig teip. Det er under ingen omstendigheter lov tilå rive ut sider eller skrive på blanke ark. Er du i tvil om noe, spør Infosenteret.Det går bra om du søler kaffe, markeringstusj eller Ved inndragelseliknende, så lenge du kan se teksten. Skulle du likevel være så uheldig å se ditt student-Lovsamling kan bli inndratt for innarbeidelser du nummer på eksamensdøren, så ta det med ro. Dugjorde i forrige semester. Selv om den besto har mulighet til å klage på inndragelsen, og i dekontrollen da, kan det hende den undersøkes fleste tilfeller får studentene tilbake hjelpemid-nøyere denne gangen. lene sine. Klagen når frem til en saksbehandler. Tiden dette tar avhenger av antall bøker som erDersom du tar opp et fag, må du sjekke at dom- inndratt, men det vanlige er 30-60 minutter. Vedsamlingen du bruker fortsatt er tillatt. Det kan klage får du utdelt et eget skjema.hende det har kommet en ny utgave siden dukjøpte din. Det er kun én domsamling som er til- Det er anledning til å låne lovsamling oglatt på eksamen, de andre er utdaterte. domssamling på 1.-4. studieår hvis du skulle bli fratatt dine egne hjelpemidler. En forutsetning erEthvert brudd på de ovenfor nevnte reglene fører at det er nok eksemplarer, men dette pleier ikke åikke til at du står der uten bøker. En skjev være et problem.markering kan gå under radaren, det samme meden litt lang understreking. Bokkontrollørene ser STUD.JUR. 87

Rettskilder til fots ikhalifatetRettsvesenet i den nye Islamske Staten er et studie det trolig vilta betydelig mer enn fem år å sette seg inn i. Koranen ligger somen grunnstein i det som kan omtales som tidenes leksjon i kreativtolkningslære og rettskildebruk. Denne artikkelen er et forsøk påå forklare de mest grunnleggende prinsippene, slik de fremstår dendag i dag.TEKST: Scheivind Midt, Henedicte Bøgberg og Higgo Vagstrøm Subjektiv Lex Superior av dynamisk karakter-prinsippetFor det første er rettskildene tidvis vanske- Bakgrunnen for dette grunnleggende prinsippet lig tilgjengelige. Forklaringen på dette er er skiftende overhoder som inntar posisjonen sammensatt. Videre er den hierarkiske som en personifisering av Lex Superior. Disse haroppbygningen av rettssystemet meget dynamisk i ulike meninger. De har etter systemet siste ordsin natur. Man kan ikke legge de samme prinsip- i en hver disputt og tar trolig en del avgjørelserpene til grunn fra dag til dag. på magefølelsen. Med dette svekkes forutsigbar- heten, mens effektiviteten nyter godt av løsnin-Konstitusjonelle utgangspunkter gen. Herr Lex Superior henter trolig mye av sinSystemet skiller ikke mellom lovgivende, utø- forståelse gjennom studier av lavere rettskildervende og dømmende makt. Lex superior, som som eksempelvis Koranen eller ulike Surer. Deret-innehar all konstitusjonell makt utpeker seg selv. ter gis Lex superior en vid skjønnsmargin som kanDet er usikkerhet rundt hvordan dette skjer, men minne noe om ekstremutgaven av fritt forvalt-trolig blir mye avgjort bak lukkede dører. Endring ningsskjønn. Dermed er det opp til denne å avgjø-av konstitusjonelle prinsipper skjer etter revolu-sjonære metoder, oftest med våpen i hånd.88 STUD.JUR.

“et «klipp og lim»-lovverk med et sterkt dyna-misk innslag som kan anvendes på alle tenke-lige problemstillinger ”re om og i hvilken grad de rettslige normene skal inn i dagens samfunn. Like fullt er et uttalt målgis anvendelse. Det er imidlertid ukjent hvordan med anvendelsen av normene at samfunnet skaldette prinsippet vil arte seg dersom personifise- tilbakeføres til tiden verkene stammer fra. Detteringen av prinsippet skulle feile eller bli utfordret. medfører et behov for en tolkningslære man ikkeMed andre ord er systemet sårbart, uten at det ser kjenner igjen fra noe annet rettssystem i dag.ut til å bekymre de ansvarlige nevneverdig. Man må kunne legge til grunn at lovgiverviljen gjenspeiles i lovverket slik det fremgår av naturligLovgiverviljen ordlydsfortolkning. Like fullt viser undersøkelserVidere har denne personen monopol på tilgangen at ordlyden ikke alltid skal tas på ordet. Noe somtil «lovgiverviljen», hos oss kalt forarbeider. En fremstår som meget spesielt ved første øyekastsvakhet ved de legislative prosessene er at det er er en kreativ versjon av systeminnrettet tolkning.liten grad av skriftlighet. Lex Superior har gjen- Rettssystemet åpner for å ta deler av lovtekstennom sitt embete daglig kontakt med opphavet fullstendig ut av kontekst, og tolke det etter megetfor mange av ideene bak grunnlovsverkene frie tolkningsregler for deretter å holde det oppgjennom sesjoner som finner sted fem ganger mot andre passende deler av lovverket som troligdaglig. Hva som kommer ut av disse sesjonene var ment å regulere helt andre problemstillinger.er stort sett uvisst, men mye tyder på at de finner På denne måten får man et «klipp og lim»-lovverkstøtte for sin forståelse av lovteksten nokså raskt med et sterkt dynamisk innslag som kan anvendesog uten større problemer. Rent objektivt er dette på alle tenkelige problemstillinger, helt uavhengigen løsning som kan anses fordelaktig med tanke av saksområde og så videre. Igjen er dessverrepå effektivitetshensyn. Videre er løsningen med forutsigbarheten lidende.én kontaktperson som er tilgjengelig så ofte, ogsom i tillegg sitter på all relevant informasjon, i Det er i skrivende stund usikkert hvordan syste-en klasse for seg i et komparativt perspektiv. På met vil stå seg i et moderne samfunn. En ting erden andre siden finnes det lite skriftlig materiale i alle fall sikkert: Det kan overhodet ikke sporesfra disse sesjonene, noe som fører til at etterprøv- noen vilje til å tenke komparativt i den unge sta-barheten og eventuelle etterfølgende diskusjoner ten. Mye tyder på at systemet vil stå uendret til ener utelukket. Det er resultatet som teller, ikke hva amerikansk-russisk invasjon styrter det sittendebegrunnelsen går ut på. overhodet. Det de kanskje burde revurdere innen den tid er den noe spesielle endringsbestem-Semi-dynamisk tolkningslære melsen, som faktisk åpner for konstitusjonelleLovverket er av eldre dato og må tolkes for å passe endringer på denne måten. STUD.JUR. 89

STUD.JUR.Ti bud til en ungstudent som vil opp ogfrem her i verdenFritt etter Jens Bjørneboe.TEKST:Axel Hodnefjeld VI Skriv til sensor hva han gjerne vil høreI Kritiske tanker skal De ikke røreDet første bud er meget lett (Å tenke selv er jevngodt med å brenne broHandle alltid i tråd med gjeldende rett Det gjeveste er å være systemtro)(Vern rullebladet mot all forspillingSlik sikrer du din advokatbevilling) VII Husk: Intet foreningstryne kan roses nokII Slik bygger man sin venneflokkBli alltid på lesesalen til klokken ni (og vern din egen sosiale bobleOg stem alltid de samfunnsbevarende parti Bare da kan din status fordoble)(Kom også tidlig, kledd i dressBidra til det kollektive forventningspress) VIII Tenk nøye på å bygge CVIII Forbered Dem på fem år uten å leveUnder forelesning skal De holde dem tausMen pass på å gi professoren applaus IX For til slutt å sikre jobbintervjudominansIV hjelper alltid et verv innen børs og finansFra kursene husker du hvert ordSlik får du jobb på advokatkontor X(Men ingen lur student forteller Hvis disse bud blir respektert,et ord til andre når semesteret heller) da er din fremtid garantert!VLev opp til alle livets kravUten A-snitt og SK, er veien kort til NAV90 STUD.JUR.

STUD. JUR.JF-kalenderenNOVEMBER FASTE AKTIVITETER4. Konsert: Chorus Mixtus Mandager kl. 18.004.-6. Stud.Jur.s juleøltest – Korøvelse, Chorus Mixtus7.-13. Nordisk Uke: Justus24.-27. Stud.Jur.s settehelg Tirsdager kl. 17.0030. - 4. des. Nordisk Uke: Stockholm - Spillkveld/quiz på FrokostkjellerenDESEMBER Onsdager kl. 18.00 – Redaksjonsmøte, Stud.Jur.15.Avslutningsfest på Frokostkjelleren Onsdager kl. 17.00 – Korøvelse, Ju§titia FOR OPPDATERT INFORMASJON www.juristforeningen.no – for alle arrangementer i regi av JF facebook.com/frokostkjellerenoslo/ – det som rører seg på Kjeller’nJURISTFORENINGENS HOVEDSPONSOR STUD.JUR. 91

BAKSIDESTUDENTENNTriicnheoHlsvoanmmenNesten ti år etter at hun skrev sin siste eksamen på jusstudietmøter vi den tidligere Stud.Jur.-redaktøren Trine HvammenNicholson på Frokostkjelleren. Med et bredt smil om munnenmimrer hun tilbake til tiden som student og forteller om sinnåværende jobb i Patentstyret.TEKST: Maria Røysamb og Nina Egeland – Jeg var med i gruppen for husleie og gjeld. DetFOTO: Privat var en veldig god erfaring å få med seg, før man blir kastet rett inn i det. Jeg jobbet med alt fraTrine har mange positive minner fra studieti- unge studenter som leide leiligheter til eldre som den. Hun kommer fra et veldig lite sted, og å ikke hadde råd til begravelse for ektefellen sin. En flytte til Oslo for å studere bød på forand- annen ting som var gøy med JussBuss er at manringer. På jusstudiet møtte hun folk som syntes får jobbet rettspolitisk.det var gøy å lese og å engasjere seg i forskjelligesaker. Det tok et år før Trine ble med på sitt første De fleste minnene fra Trines studenttid er positiveredaksjonsmøte med Stud.Jur., men hun kan for- og det er mye latter mens hun prater. Likevel kantelle at det kanskje var det beste hun kunne gjort. hun også fortelle om jusstudiets skyggeside.Senere ble hun redaktør og det var hun i hele femsemestre. Vi spør henne om noen minneverdige – Hvis jeg skal trekke frem noe negativt medøyeblikk fra tiden i Stud.Jur. studietiden, må det være karakterpresset. Jeg hadde bestemt meg for å la presset ligge, men– Jeg og en annen på jussen skrev en artikkel om det kom jagende. Jeg gikk på jussen da tredje ogen som flyktet fra familien fordi hun skulle giftes fjerde avdeling var sammenlagt til en eksamen. Vibort. Vi skrev om historien hennes, lovverket og hadde eksamen for to år på fire dager. Det var ikkehvordan det rettspolitisk burde være. En av de helt sunt.andre første tingene jeg skrev for Stud.Jur. var omTorgersensaken. De to sakene husker jeg best. Etter en fullført jusutdannelse og flere års erfaringDet er ikke bare i Stud.Jur. Trine har vært aktiv,hun har også erfaring fra JussBuss.92 STUD.JUR.

BAKSIDESTUDENTENi yrkeslivet lurer vi på om det er noe hun ville Vi forteller Trine at dette nummeret omhandlersagt til seg selv som student om hun hadde hatt likestilling og diskriminering. Vi lurer på hvordanmuligheten. hun har opplevd likestilling mellom kjønn i sitt yrke som jurist.– I begynnelsen av studiet var jeg ikke så kritisktil det jeg leste. Jeg stilte ikke så mange spørsmål, – Jeg hører at folk forteller at det tar tid før kvinnerog stoppet ikke opp og tenkte over «hvorfor er kommer opp i advokatfirmaene. Men jeg tenker atdet sånn her». Ellers er det nok metoden som det er litt merkelig at det er såpass topptungt meder viktigst. Til meg selv hadde jeg nok sagt at jeg menn de fleste stedene. Utviklingen har sikkertskulle ha hatt litt færre baller i luften. Til andre vil kommet lenger nå enn for noen år siden, men detjeg si at det er viktig å engasjere seg i det man har er fortsatt litt å jobbe med i juristyrket.lyst til, og ikke fordi man skal ha det på CVen. Foreksempel JussBuss, JURK eller Juristforeningen. Hvorfor tror du det er sånn?Folk må også lære seg hva som er godt nok.Etter å ha skrevet oppgave om varemerker og hatt – Jeg tror det har med tradisjon å gjøre. Om mansommerjobb hos Patentstyret er hun nå ansatt er vant med bare å ansette menn, er det lettere åder. ansette den gruppen.– Hos Patentstyret skriver jeg avgjørelser, eksem- Vi blir enige om at det var et diplomatisk svar, ogpelvis hvis vi nekter noen et varemerke fordi det fortsetter praten på Frokostkjelleren.skal være fritt for alle å bruke, skriver jeg avgjørel-sen for det. Eller så skriver jeg en avgjørelse hvis TRE UTVALGTE:noen har fått et varemerke og dette blir påklaget. 1.Antall netter på Sætra:– En veldig spennende side ved jobben er at Jeg var aldri blant dem som hadde flest døgn. Menjeg også jobber internasjonalt. Jeg er med på vi var alltid der på juleøltesten som startet i min tid.arbeidet med harmonisering av varemerke- og Jeg tror ikke jeg har mer enn 20, sikkert 15.designretten i Europa. Det vil si at alle myndighe-ter i EU møtes i harmoniseringsprosjekter slik at 2. JF-baby:saker skal behandles mest mulig likt i landene. Jeg Stud.Jur. Helt klart.deltar også på vegne av Norge i møter i FNs vare-merkeorganisasjon WIPO. De siste årene har det 3. Pinligste JF-øyeblikk:blitt arbeidet med å få på plass en formaliatraktat Etter å ha fått tak i flere liter vin på Pampefestenpå designområdet. måtte Trine nærmest krabbe hjem til Holbergsplass der hun bodde. I forkant hadde hun reagert på en jente som var overstadig beruset. STUD.JUR. 93

Oktoberfest

Chorus-konsert

SETT & HØRT Sett & hørt: shstøeundredjuerrSGlø-lMemavrmeSareiltlhe-@ilpisJ9outju4osrstirn1.iutee8iilnov5e.in0ldo2in4e, .Sett:Redaktør snublende rundt på Bua med nettingstrømperhalvveis nedtrukket.Hørt:«Jeg syntes vi bare skulle hatt en telefonsvarer som sa at viovergir oss»– Arnes forslag til nedskjæringer i Forsvaret«Du må slutte å være så morsom for da spruter jeg ut nesa»– Alex«Det skal være maks to svelg – og litt gris»– Anonym Skattemester i Juristforeningen«Jeg tror Sex and the City er en større trussel mot menns seksual-liv enn IS»– Ukjent«Nederland. Det er lavterskelland, ass.»– Øyvind«Cum frittes»– BJ-Ørn«Det er mye morsomt man kan gjøre med noen som er lam fralivet og ned»– Alex igjen«Sånn, da kan jeg og bananen min få lov til å jobbe»– Merete Hodnefjeld i dokø.«Bra voldtekt, high five!»– Anita er fornøyd96 STUD.JUR.

VI NOTERERVi noterer:............a...a...at...at...ate..atv..atv..antv.i..atm.i..tS.i.A.ateM..ashv.iA.atga.r.Anaøtn.i.a.atrn.aT..trdd..ianrtshxda..ratovn..arttevdkte.aa.kaetvfi.moeetuitåaratlaevtiagvtt,lltthnSgireAeatrtehelfieStæetaåisiirdrranarøxkSvtuirtneerdnaeregBatetnkednurmutcvenpselnaess.ssmmoJdArævafkaharudabvovcn.ltmeægmmaldroJneeeåitreru.srlr,dbldtgseiatexeuedrokstKleeezosc.tsrrimeteikprglytmhgmstineseteliupemækasæntutklmyedrkuieruvstrtbteIrokdenenetjiæamtbriendOlnlelnndtlaeådlvteenemuivdgelethafensnøabrpmyetesanevtrGevelilaiesriosPldgrocgsrstojlooendKroeetiittdnglfmutgmoyerødun-mepaemgtkjfeMrmeeætåfrtiomJaesruuuvbSantemflmtrdluleldnetineeeddfeusærlsmnrårSralrrdteirintdahmtfjC.umtøgrgJeakPuldadhbrdejCerøa.eol.tsSJdje-tueæprabrønrzrtsuebGAsur.zk-steømlecrorcnlMaaitgomvyftboeihitivtaxletvyporeIt6relbeæulet0drpstsrnoetåptpesngooeåiBkssn-rgtåuktBessraooueebnaffaftpeeenirrlrashnpveåerrt STUD.JUR. 97

BAK-VÆRELSET På Jufistforenderingens Analforsamling den 28. oktober ble det vedtatt å inngå et samarbeidsprosjekt med Constepatio Diarensis om å danne en felles undergruppe. Velkommen til: Undergruppen er for deg med A/B-snitt (dritbra karaktersnitt) og som skriver masteroppgave (enden nær). Dersom du ønsker å lære å takle press, samt gå rett i rimjobb etter endt studie, er vi foreningen for deg.Første møte avholdes på Domus Dritus på Hoppeseter. Gratis avokadoknekke- brød med skinke, bønner og svisker til de 400 første. Her vil leder Fanny Rassmusen holde et foredrag om «Gluteus maximus», foreningens høye beskytter. Videre vil det holdes inngående kurs i hvordan å lage den perfekte «Edritesingles»-profilen, på den brune puben «Rett-inn-bar»Kvelden avsluttes med mingling i våre nye lokaler på Baker brygge, hvor du kan møte erfarne advokater fra alle de harde aktørene innenfor ring 1:Arntzen de Bæsj, Bommelommesen, Ræver, Advokatfirmaet Lorth DA og Ruge. Det blir trøkk, ass!Følg oss på Shitter og Fecesbook98 STUD.JUR.

Bli med i Liker du å skrive, fotografere, illustrere og lese korrektur, eller har du bare lyst til å treffe nye mennesker? Ta turen innom Stud.Jur.s redaksjonsmøte påBua ved siden av Frokostkjeller’n hver onsdag kl. 18.00! STUD.JUR. 3

B-BLAD I POSTABONNEMENT Returadresse: Stud.Jur. Karl Johans gate 47 0162 OsloSTOLT HOVEDSPONSORAV JURISTFORENINGEN facebook.com/wikborgrein wr.no