Jorda-Denlevendeplaneten_u

Jorda – den levende planeten

InnholdsfortegnelseInnholdsfortegnelseOppbygningen av jordaJorda forandre segKontinentaldriftMidthavsryggDyphavsgropSkapelse eller utvikling?Hvordan oppstod livet?FossilerCharles DarwinUtviklingsteorienKilderDu har sikker mange spørsmål om jorda. noen av spørsmålene kan være foreksempel Hva er jorda oppbygd av?, Hvem er Charles Darwin?, Hva er en fossil? ogHva er pangea? Disse spørsmålene er det veldig mangen som som lurer på. I dettekapittelet kan du finne ut disse tingene og mye mer.Du kan t​ a​ denne testen​ får å se hvor mye du kan om jorda før du har lest boken oghvor mye du kan etter du har lest bokenViss du ikke kan lese kan du høre på lydfileneOppbygningen av jorda Hvordan oppstod livet?Jorda forandrer seg FossilerKontinentaldrift Charles DarwinMidthavsrygg UtviklingsteorienDyohavsgrop Naturlig utvalgSkapelse eller utvikling?

Oppbygningen av jordaJorda er oppbygd av forskjellige lag. Det første laget er jordskorpa. Det er detytterste laget og det er det vi bor på. Jordskorpa kan variere hvor tykk den er. Detkan være fra 5-70 km tykk. Jordskorpa består av forskjellige ​bergarter.​ Bergarter erfor eksempel stein og mineraler. Det er 15 plater på jordskorpa. Disse kan du sebilde av Nederst på siden.Det andre laget er ​mantelen​. Den kan også bli kalt for kappe. Den er 2900 km.Mantelen består av tunge bergarter som for eksempel flytende stein. Derfor er denflytendes. Viss det skjer en vulkanutbrudd, så er det mantelen som kommer opp.Det neste laget er den ​ytre kjernen​. Den er ca. 2300 km tykk. I den ytre kjernen erdet mye jern og nikkel. Den er flytendes akkurat som mantelen. Temperaturen til denytre kjernen varierer fra 4400 °C og 6100 °C.

Det siste laget er den indre kjernen. Det laget er fast på grunn av tyngdekraften ogdet store trykket som er der. I den indre kjernen er det veldig mye jern. Det gjør atpolene våre er magnetiske. Den indre kjernen er ca. 1200 km tykk. Temperaturen iden indre kjernen kan være lignendes sola. Altså ca 6000 °C.Her​ er det en liten video om jordas oppbygningJorda forandre segJorda forandrer seg. Det er forskjellige ting som forandrer seg, som for eksempel atlava blir til fjell og at elver og isbreer lager dype daler. Viss deter en brå bevegelse i jordskorpa kan det være at detoppstår et jordskjelv. J​ ordskjelv​ kan gjøre veldigstore skader i bygninger og det kan også forskyvejordskorpa.Det blir også dannet midthavsrygg ogdyphavsgrop som du kan lese om litt senere i boka.Her​ er forklaring på hvordan jorda forandrer seg

KontinentaldriftKontinentaldrift er en teori om hvordan kontinentene forflytter seg. Jordskorpen liggerog flyter på mantelen. Siden mantelen er flytendesbeveger platene seg. De beveger seg ikke raskt barenoen få centimeter i året. Kontinentene beveger segfra hverandre. De har ikke bare gjort det nå, menhele tiden. Helt siden jorda ble laget! Viss vi gårtilbake i tid ca 200 millioner år så var allekontinentene samlet i en superkontinentet. Detsuperkontinentet kaller vi får Pangea. Du kan se enanimasjon til høyre, om hvordan kontinentene flytter seg og har flyttet seg frahverandre. På animasjonen kan du se at sør-Amerika og Afrika passer sammen. Deter nesten som et puslespill. Hvordan vet vi egentlig at alt hang sammen før?Forskere har funnet de samme fossilene både fra Sør-Amerika og Afrika. Dyrenekunne ikke svømme over den enorme sjøen så deter bare et forklaring på hvordan dyrene kom over påandre side og det er at alt hang sammen for lenge,lenge siden.Landskapet endrer seg gradvis. Derfor må artenesom bor på jorda også endre seg for å tilpasse segmiljøet på jorda. Dette kalles utviklingslæren somdet står mer om senere i boka.Her​ er en video som forklarer kontinentaldriftMidthavsryggMidthavsrygg er en fjellkjede som er under vann. Duhar lest tidligere at jorda er oppdelt i forskjellige plater.Midthavsrygg oppstår når to plater beveger seg fra

hverandre. Den mellomrommen som er der blir fylt opp med magma og det lager enfjellkjede som er under vannet. I en midthavsrygg er det veldig mange vulkaner. Deter en midthavsrygg som gå tvers gjennom Island ogdet er derfor de har så mange vulkaner der. Derøde strekene på bilde til høyre viser de forskjelligemidthavsryggene i verden.Video om hvordan midthavsrygg oppstårVideo om hvorfor det er vulkaner på IslandDyphavsgropDyphavsgrop er en grop altså en dyp “dal” påhavbunnen. Et eksempel på en dyphavsgrop erMarianergropen. Det er den dypest gropen avalle. Du kan se et bilde av det til høyre i denrøde firkanten. Den dypeste punktet er 11 000meter. Når en dyphavsgrop blir dannet er det toplater som kolliderer med hverandre og denene går under den andre.Video om hvordan dyphavsgrop oppstår

Skapelse eller utvikling?Når det kommer til skapelsen til Jorda er det flere teorien som går om igjen. Den eneteorien er at det var G​ ud som skapte verden,​ og alt som er her. Denne teorien vardet veldig mange som trodde på for 200 år siden. Da mente folk at alt ble skapt påen gang uten en slags utvikling. De mente at det var Gud som skapte alt på 6 dagerog den syvende dagen hvilte han. En kjent forsker som trodde på Guds skapelse varIsaac Newton. Han mente at man kunne regne seg fram til hvor gammel jorden var,ved å bruke stjernehimmelen.Den andre teorien om skapelsen av Jorda handler om utvikling. Nå i dag tror defleste forskere på denne teorien. Teorien om at alt liv på Jorda og selve Jorda bleskapt av utviklinger. Forskere har funnet ut at alt startetmed en varm kule som utviklet seg til Jorda. Meteorer komog de slapp ut bakeriene. Disse bakteriene utviklet seg tilflere forskjellige arter. Det er for eksempel mennesker. Småbakterier som levde i havet har utviklet seg på så mangemåter. De har utviklet seg til apekatter som senere utvikletseg til mennesker. Det kan også bety at vi mennesker engang kan utvikle oss til noe annet?VideoMenneskets verdensbildeVideoGjennom historien har menneskenehatt forskjellige oppfatninger om jordaog universet. Lenge trodde man at jordavar flat og at man kunne falle utforkanten med båt og gå fortapt.

Menneskene har også hatt mange overnaturlige tolkninger av jorda. Det var kirkasom hadde tolkningen om hvordan verdensbilde var, og viss du gikk imot dem kunnedu bli bannlyst. Kirka mente blant annet at sola, månen, stjernene og planetene gikkrundt jorda. Gud hadde jo skapt jorda og alt annet i universet. Derfor mente de at detvar logisk at jorda var sentrum av det hele. Rundt 1500-tallet begynte menneskene åtvile på teorien om at jorda var flat. Astronomen N​ icolaus Copernicus​ regnes somden første til å tro at jorda er rund. Han kom også med tanken om at jorda kretserrundt sola.Mange mener at universet oppstod ved ​big bang​. Det var en ​supernovaeksplosjonsom oppstod for ca. 13, 8 milliarder år siden. Teorien om big bang går ut på atuniverset sakte, men gradvis utviklet seg og begynte å samle seg til planeter,stjerner, galakser osv. Andre mener at universet ble skapt av Gud. Likevel kan detroende ha bladet teorier. Et eksempel er at noen kristne tror at det var big bang somstarten utviklingen av universet, men at det var Gud som fikk det til å skje.Hvordan oppstod livet?For 4 milliarder år siden var ikke jorda slikden er i dag. Det fantes ikke planter, dyreller mennesker. Siden det ikke var planter,var det ikke oksygen som gjorde at dyreller bakterier ikke kunne bli til. Det var ikkebare oksygen mangelen som var årsakentil at dyr eller bakterier ikke ble til. Det varet stoff til som manglet og det var ozon.Det er en stoff som gjør at strålingene fra sola ikke kan komme gjennom og skadeoss. Før ozon fantes, kunne strålingen drept alt som var levendes og var over vann.Det som gjorde at det ble liv på jorden var en enkel bakterie. Den bakterien heterblågrønnbakterier som vi fortsatt har mye av i dag. Det var noe spesielt med debakteriene. Det som var spesielt med disse bakteriene var den de kunne produsere

oksygen. De trengte bare vann og karbondioksid.Stromatolitter levde også på den tiden. Det vardet nærmeste til noe som var levendes. Det varen blanding av stein, bakterier og jord. Det somvar viktig med de var at de bakteriene som varmed i den “klumpen” produserte oksygen ogsukker. Siden sukker er veldig næringsrikt ogoksygen trenger vi får å leve så ble det laget et veldig godt grunnlag for ting skulleutvikle seg mer og mer. Og derfor kunne mer avansert liv utviklet seg på jorda.På denne tiden var det en del lynnedslag. Derfor mener noen at disse lynnedslagenevar med på å danne et ​organisk stoff.​ Grunnen til at de mener det er at det fulgtegasser med lynnedslagene og at gassene ble derfor blandet. Dette betyr ikkenødvendigvis at livet ble dannet på denne måten, men det kan tenkes at det bledannet d​ na molekyler​ på grunn av alle lynnedslagene. Det kan tenkes at de ble tilved en tilfeldighet. Denne teorien er det delte meninger om, men det er mange somer skeptiske.En annen måte dette kan forklares på er måten til noenamerikanere. De kokte vann i et spesielt apparat. Deretter bledampen fra vannet ledet opp til en beholder sammen medmetan, ammoniakk og hydrogen ved hjelp av et rør. Etter detble det tilsatt gnister som på en måte kan regnes som lyn.Amerikanerne kunne se i beholderen at gassene reagertemed hverandre og det oppstod organiske stoffer. På grunn avdette eksperimentet kunne man bevise at man kunne fåorganiske stoffer ut fra uorganiske stoffer. Man kan ikkedanne liv i dette apparatet, men det kan kanskje være mulig ådanne dna molekyl om man bare gjør det mange nok ganger.Video ​og ​video 2​ om hvordan livet oppstod.

FossilerFossiler​ er stein som er formet etter noen rester ellerknokler fra for eksempel d​ inosaurer.​ Forskere brukerfossiler for se hva slags dyr som levde for lenge siden,hvor langt tilbake i tid de levde og de kan finne ut merom hvordan de så ut. En fossil trenger ikke å være avdinosaurer, det kan også være fra mindre som foreksempel ​Trilobitter​. Trilobitter er en slags krypdyrsom levde i vannet. Du kan se en fossil som viser entrilobitt til høyre på siden. Disse dyrene levde for ca540 til 250 millioner år siden og det finnes mangefossiler av de.Video​ om fossiler.Charles DarwinVideoCharles Darwin​ var en britisk naturvitenskapsmann som ermest kjent for evolusjonsteorien. Den går ut på livetsutvikling, og hvordan artene må tilpasse seg endringene påjorda. Andre ting han bidro med var p​ aleontologi​, s​ ystematikkog ø​ kologi​. Han var alltid opptatt alt som hadde med naturenå gjøre. Han hadde ikke planlagt å bli forsker. Egentlig haddehan lyst til å bli prest. Det endret seg da han i alderen 22 årfikk tilbudet om å være naturforsker på krigsskipet Bygel. Dettilbudet kunne han ikke avslå. Reisen han la ut på varte i 5 år.På starten reisen var han overbevist om at artene som levdepå jorda kun var som de var, og at de ikke endret seg. Menunder reisen så han at de samme artene var forskjellige ut frahvor i verden de var. Dette fikk Darwin til å tenke seg om, og han så at det kanskje

kunne ha noe med miljøet å gjøre. Etter reisen så han tilbake på arbeidet sitt og komfrem til teorien som vi nå kaller utviklingsteorien eller evolusjonsteorien. Den teorienstår det mer om i avsnittet nedenfor. Etter et læringsrikt liv døde Charles Darwin i1882, 73 år gammel.UtviklingsteorienUtviklingsteorien er teorien blir også kalt for Darwins evolusjonsteori.Evolusjonsteorien handler om at artenealtså dyrene utvikler seg. Du har sikkerthørt at mennesker ble utviklet av aper, deter det denne teorien beviser. En teori er viikke helt sikkert på at det er sant, menforskere tror at har skjedd. Har du noengang tenkt på at giraffer var ikke større en1.50m? Det er faktisk sant, og hester varlike store som som hunder i dag. Giraffene har altså utviklet seg. Det skjedde ikke påto dager, men på lengre tid. De utviklet seg høyere og høyere. Det var noen giraffersom ble født uvanlig lange og siden de fikk tilgang tilbedre og friskere mat som lå høyere oppe på trærne.Derfor fikk de en bedre sjanse til å leve. Disse dyrene harutviklet seg fra å være liten til å bli flere meter høye. Dukan se et bilde av utviklingen til giraffene til høyre påforrige side.Video​ ​om utviklingsteorien

Naturlig utvalgNaturlig utvalg er en teori om hvordan artene forandrerseg fra sted til sted. Viss vi tenker oss at det er etfugleart på tre forskjellige øyer og det er tre forskjelligeforhold på disse øyene. Først var alle i fuglene like, menforholdene på øyet fikk de til å forandre seg. En fugl fikken uvanlig unge som hadde et lengre nebb. Den fuglenfikk bedre sjanser til å overleve fordi den fikk tilgang tilbedre mat. Når denne fuglen får unger igjen så kommer genene gå over tilfugleungen og den får lik nebb. Flerre og flere fugler for slike nebb. Når disse arteneforandrer seg og kommer sammen igjen så blir de til fo forskjellige arter fordi de erulike. Dette kan ikke skje på to uker, men over lengre tid som flere tusen år. Livet påjorda forandrer seg på grunn av det. Du har nå lest om hva naturlig utvalg er. Når enslik forandring skjer i en art blir det dannet et nytt art ogdet blir en forandring.På bildet til høyre kan du se en fugleart som var egentliglike men som har forandra seg.Video​ o​ m naturlig utvalgKilderKjetilWikipedia12Store Norske Leksikon12Videoe til Kjetil Knudsen (naturfag lærer)

Charles DarwinUtviklingsteorienNaturlig utvalgYoutubeVideo eksempel om kontinentaldriftApper bruktWevideoPreziGoogle dokumenterGoogle presentasjonerLaget av : Alexandra PeterGrødem skole 8b