Spørsmålstegn

leder tonje w.a. fiskvik oppnå og hva vi kunne få til i løpet av studie­ På Gjøvik har vi et fyrverkeri av mennesker. tiden vår. Vi har sammen jobbet med denne ut­ Alle med ulik grad av kompetanse, drømmer, gaven siden august 2015. ambisjoner og sist men ikke minst – ulik grad av angst. For omtrent ett år siden satt jeg alene I Morsks første utgave stiller vi spørsmålene i en enslig hybel på Kopperud. Fra mørket og videre til tilværelsen som student, når uforven­ inn til mitt sinn presenterte det seg store univer­ tede krysninger møter oss på stien. Når livet blir selle spørsmål om hvor utrolig kort livet er. hvor litt for stort, eller for lite. Vi har stilt spørsmål lenge vi kan leve. hvor lite vi forstår. det er utro­ ved quizgruppa «spørsmålstegn». Hvorfor liker lig hvor ofte vi glemmer alt vårt hjerte banker vi å stille de store spørsmålene og hva får oss til for. til å åpne døra for de vi ikke ­synes­mye om. å hige etter svar? Vi har snakket med den nye­ Spørsmålene ga ingen svar, men spørsmålene tablerte linjeforeninga fresk. Hva får oss til å ble til et konsept som senere skulle bli Student­ etablere nye organisasjoner og hvem blant oss magasinet Morsk. er det som gjør det? Ved daggry søkte jeg ut til nettverket mitt Vi har ikke en åpen kontordør, vi har ikke og kom i kontakt med ida østberg(grafisk de­ en gang et kontor, men vi har åpne armer. For sign) og gunhild vike nerås(webutvikling), nå vil vi oppfordre studenter til å ta kontakt for begge med bakgrunn fra journalistikk. maria å vise sin interesse, etablere tverrfaglige samar­ ­nyheim(grafisk design) kom inn i bildet som vår beid, nye venner og jobbe sammen med et f­elles grafiker og med tid i edru samtaler fant vi en ønske om et felles mål. Du trenger ikke vite noe, felles visjon og et felles forståelse om hva vi ville bare at du vil. Alt vel – lev vel. tonje fiskvik gunhild vike nerås ida elise østberg maria nyheim redaktør journalist · illustratør journalist grafisk designer grafisk design webutvikling grafisk design grafisk design teknologiveien 22, 2815 gjøvik | [email protected]

innhold 05 Jeg quizzer, derfor er jeg. Christoffers fremste mål å unngå å flytte hjem til mamma. Hva er egentlig greia med quiz? Og hvorfor blir vi så glade av å kunne helt unyttige ting? Og hva skiller et 15 Ny linjeforening godt quiz-spørsmål fra et dårlig? FRESK er kommet for å bli. Når 1300 studenter sto uten 06 Kan fornye matteundervisningen linjeforening, hev Marie Lian og 12 andre seg rundt for å rette på det. Med linjeforeningen FRESK ønsker de å Engasjerende innhold gjør det lettere for studenter ­ bidra til et sosialt miljø og nærkontakt mellom student- Å bli glade i faget, sier Jin Hasvoldseter. Hun vil ­ er og potensielle arbeidsplasser. gjøre det mye lettere for forelesere Å lage gode instruksjonsvideoer. 08 ???? De er for gamle, for uteksaminerte og ikke minst, for gode. Møt quizlaget alle kjenner, men ikke nødvendigvis liker: Spørsmålstegn. 12 Anne (max 2600) ?? 13 Plan A Plan B Å ha planer for hva man skal gjøre etter endt studietid er én ting – hva gjør man når pla- nen for selve studietiden går ad undas? Nå er takk til lasse nyquist for at du printet, kuttet og stiftet vårt opplag meg egne hender. til tore kjempekul for ditt bidrag med illustrasjon til coversiden, sjekk han ut på insta.

jeg quizzer, derfor er jeg.                    artikkel jeg quizzer, derfor er jeg. Hovedsteder ingen drar til, statistikk hvor svaret egentlig er en­ ingen bruker og hvorvidt elefanter kelt, men godt innp­ akket. kan hoppe. Hvorfor er det så gøy å Det må åpnes på riktig kunne unyttige ting? måte. Jeg kamuflerer et en­ Du vet den følelsen, når du er kelt svar. For eksempel: Hvil­ den eneste rundt quizbordet som kan svaret på ken hudfarge har Frankenstein? spørsmålet som nettopp ble stilt? Når du kan Kanskje drar vi på quiz fordi vi liker de øye­ gi luresmilet til kameratene dine og overlegent blikkene hvor vi kan være det smarte mennesket strekke deg etter penna for å skrive ned svaret? som faktisk vet hva det er snakk om. Kanskje vi liker samarbeidet med laget for å komme frem Hva er egentlig greia med den følelsen? Og til riktige svar, eller kanskje vi bare rett og slett Hva er egentlig greia med quiz? liker pils. Likevel er det nok noen av oss som er mer glad i quiz enn a­ ndre. For ikke å snakke om Det er nok mest det sosiale. Quiz er en vel­ de menneskene som er i overkant bedre i quiz dig fin måte å bli kjent på, og en fin unnskyld­ enn andre. Hvem er egentlig disse menneskene? ning for å ta seg en pils sammen med venner, Det er egentlig ikke mulig å peke ut noen forteller mener Jan Arild Bernstein, som har gitt spesifikk gruppe som typisk quizzere, sier ut fem spørrebøker, er jeger i TV2-programmet ­Bernstein. «Jaget», har daglig quiz i Bergens Tidene samt Jeg har mange forskjellige mennesker på qui­ ukentlig quiz i VGs «Endelig fredag». Han trek­ zene mine, kjønn og alder spiller liten rolle. Det ker også frem konkurranseinstinktet. Disku­ er jo en konkurranseform som tillater ­akkurat sjonen rundt bordet, å kunne være den som sier det. Men det er kanskje en overvekt av utdan­ «hva var det jeg sa» når laget har skrevet ned nede folk. Du trenger ikke nødvendigvis være svaret du ikke hadde troen på. Professor i psyko­ god på skolen for å være god på quiz, men det logi, Robert Biegler, trekker også frem gleden av henger nok litt sammen likevel. å kombinere kjent kunnskap med ny kunnskap. Og man kan lære seg å quizze godt, forsikrer Bernstein. Om man ikke er flink nå, så er det Hvis du får et spørsmål på en quiz hvor du mulig å bli det. Du må bare holde konkurranse­ kan litt om emnet fra før, men som likevel er instinktet oppe og følge litt med på det som fore­ o­ bskurt nok til at du er fornøyd med å kunne går rundt deg. Og dra på quiz, da. Øving gjør svaret, da begynner spørsmålene å bli interes­ som kjent mester. sante. Doktor Frankenstein har forresten helt vanlig hudfarge. Monsteret til Frankenstein derimot, er Bernstein konstaterer at det finnes et klart nok mer grønn­ skille mellom hva som er gode quiz-spørsmål og lig i tonen. hva som overhodet ikke er det. ida elise østberg Et dårlig spørsmål er for eksempel «hva er Institutt for design hovedstaden i Danmark?» Da svarer man på grafisk design det, og så venter man på neste spørsmål. Det er så kjedelig. Jeg prøver alltid å lage spørsmål                STUDENTMAGASINET MORSK 5

artikkel                    kan fornye matteundervisningen kan fornye matteundervisningen – Matte er egentlig gøy når man finner rett metode, sier bak er nå i full gang med brukerundersøkelser Jin Hasvoldseter. Nå utvikler hun et bærbart webstudio for å se om det vil være noe reelt utbytte for som kan gjøre undervisningen mer engasjerende. forelesere. – Det kan ofte føles som om det er høy ters‑ kel når det kommer til å slippe til innovasjon i – Vi er ferdig med første testbare prototype. matematikkfaget. Det ser ut som en laptop, men kan bli enda mindre, enda lettere, forteller Hasvoldseter, Jin Hasvoldseter sitter rank i kontorstolen som skulle ønske flere av studentene ved uni­ med utsikt mot hovedbygget på ntnu campus versitetet også turte å satse på egne prosjekter. Gjøvik. – At jeg takket ja til å være med på pitche­ – Det er stor usikkerhet rundt hva som vil konkurranse da det ble arrangert her for første fungere, og man nøler da med å ta i bruk nye gang, var først og fremst for å støtte den typen metoder. arrangement. Jeg vil at flere studenter kan bli motivert til å realisere ideene sine, og tenkte at Skjermen foran henne er full av youtube-­ også jeg kan gå foran med et godt eksempel slik videoer av henne selv med en stor filttusj i hån­ at flere ser at det går an å gjøre noe med idé­ den og rekker av matematiske formler formerer ene sine. seg nedover skjermen. Det er ikke undervisning Tid + Metode = Resultat på tavle: hun skriver på selve skjermen, vendt Forskning viser at relasjonen mellom lærer og mot seeren. Hint og tips dukker opp med jevne elev er sentral for å forklare hva som er god mellomrom. læring. Enhver student med tilgang til youtube eller lignende plattformer, vet at det er mye Jins videoer var først og fremst vært ment hummer og kanari når det gjelder under­ for studentene hennes. Som ansatt ved det visningsvideoer på nett. Å se læreren kan bi­ som fra 1. Januar i år heter matematisk insti­ dra til å forsterke utbyttet i undervisningen, tutt ved ntnu Gjøvik, har hun i flere år laget men likevel har de fleste undervisningsvide­ videos­nutter for å forklare problemstillinger. oer kun ryggen til foreleseren eller som en li­ Hver sesjon måtte planlegges nøye og settes ten skikkelse i frimerkestørrelse i hjørnet av opp i forkant på eget rom med riktig utstyr; skjermen. Mange velger kun å vise powerpo­ stort, komplisert og tungt, umulig å flytte på. int-slides imens stemmen deres går i bakgrun­ Det burde kunne løses enklere, tenkte Hasvold­ nen. Kort sagt: på nett er ikke foreleserne helt seter,­som nå er i full sving med prosjektet JA5, til stede. Med verktøy som JA5 håper Hasvold­ et bærbar webstudio som skal gjøre det lettere seter å gjøre det lettere å produsere engasje­ for lærere å lage undervisningsvideoer uten å rende innhold, som igjen kan gjøre det lettere være lenket til et studio. Prosjektet fikk 150 000 å motivere studenter til å jobbe, til å bli glade i kroner av ntnu Discovery våren 2016, 100.000 i intern finansiering samt en del privat, og l­aget 6               STUDENTMAGASINET MORSK

kan fornye matteundervisningen                    artikkel Jin Hasvoldseter mener det burde være mye enklere for forelesere å selv produsere gode videoer.Nå utvikler hun et bærbart webstudio som kan gjøre dette mulig. Foto: Erik Børseth, Synlig AS. faget. For matte, for e­ ksempel, er egentlig gøy, en matematisk formel. Den oppfordrer til å yte be­dyrer hun. litt ekstra hver dag, 365 dager i året, et budskap det virker som om hun har tatt til seg. Selv når – Det handler om å lære å oppdage møn­ praten dreier seg rundt prosjektet hun er midt stre og bruke logikk. Hvis man prøver å pugge oppi, funderer hun høyt rundt hvordan hun ­matematikk uten å lære seg å se mønstrene, kan skal få utformet ny hjemmeside på ntnu-dome­ faget fort være ganske vanskelig og tungt. net hun har til rådighet, og på om man burde prøve å lage interaktive mattebøker og videoer. Men det er aldri for sent. Ved å endre lærings­ metoder kan du få mye glede av mate­matikk. – Jeg har alltid vært glad i å lage ting rela­ tert til video og media, og i matte. Det er derfra Hasvoldseter sier dette er noe mange studen­ jeg har bakgrunnen min, og nå var det på tide ter har opplevd allerede. å lage noe hvor jeg får bruke alt dette. Jeg tror vi kan lage noe vakkert ved å kombinere mate­ – Å forstå en formel er én ting, det er noe matikk og digitale medier. helt annet å forstå hvorfor den er bygget opp som den er. gunhild vike nerås Læringsvideoer kommer godt med her. Med Institutt for design korte, konkrete videosnutter som går rett i kjer­ webutvikling nen av problemstillingene, kan studentene selv gå gjennom teorien til det sitter, og foreleserne kan fokusere mindre på tavleundervisning og heller hjelpe elevene med oppgaver. Gjør litt ekstra hver dag. Mange har motiverende plakater eller bilder på kontorveggen. Andre har tegninger eller tegne­ seriestriper. Hos Hasvoldseter er det klistret opp                STUDENTMAGASINET MORSK 7

artikkel                   spørsmålstegn Quizmasterne bruker dem som kvalitetssikring og deltakerne hater dem, men det skal mer til enn surmagede studenter for å holde Spørsmålstegn borte fra Huset. Foto: Ida Elise Østberg. 8               STUDENTMAGASINET MORSK

spørsmålstegn                    artikkel «spørsmålstegn» Hva tenker du på nå? – Alle. Jeg hører det knaker helt hit. Stig Eriksen skot­ – Alle? ter nysgjerrig bort på Kai Henning Sollie. Det For orienterings skyld: med unntak av en er fredags kveld og sitteplassene minker raskt. og annen konsert er det er quiz hver fredag i Bordene bugner av ølglass, s­emesteret. Spørsmålstegn tar svarark og penner. Klart for en kollektiv tenkep­ ause. Blik­ Quiz. Film og tv. Det er kun «Vi er jo for gamle, sant. kene reiser side­lengs imens ett lag som ikke fryder seg over Ikke studerer vi ved ­tanke­ne søker bakover. valget av tema. De er ikke len­ skolen, heller. Vi burde – Tror det, sier Stig. – Vi ger studenter, har dobbel så ikke være her.» har alltid laget på plass i en el­ høy snittalder som de andre ler annen form. De som drar og har dominert quiz på Hu­ opp­daterer den som ikke kan, set i minst fire år. Flest poeng – Merete Ask stiller spørsmålene på nytt for på seks og sju runder hen­ dem. å se om han eller hun klarer holdsvis høsten 2015, og våren 2016. «Spørs­ målstegn». Laget som alltid møter opp. Laget – Hvor lenge har man vært gift når man fei­ som alltid vinner – unntatt i kveld. rer tinnbryllup, spør ­quizmaster. – Spørsmål for generasjon x og y er alltid – Hvem bryr seg, roper noen langt bak i verst, sier Kai. – Generasjon Netflix. Der kom­ ­lokalet. mer vi til kort. – Hva kalte Nico og Vinz seg før de ble Nico og Vinz, spør quizmaster. Spørsmålstegns faste før-quiz-rituale er vorspiel på Flipp. – Åkken er det, spør Stig. På den tiden det tar å drikke én øl diskuterer Første runde av quizen består av tilfeldige de rundt tema, forbereder hjernen. Livserfa­ spørsmål. Den er vanskeligere enn vanlig, ifølge ring går bare så langt. Rune er go-to på sport Rune, men likevel står det 21 av 25 riktige til og geografi. Stig tar alt med motor, og elektro­ Spørsmålstegn før pause. Rune Søbye er den nikk. Litteratur- og historiespørsmål går til Kai, eneste som er igjen fra lagoppstart for 7–8 år imens Merete tar «jentespørsmålene», som hun s­iden. Navnet var imidlertid ikke på plass før kaller dem. Sier hun ikke er spesielt «jentete» av høsten 2012 da Merete Ask kom med. Med seg, men tross alt mer enn resten av laget. henne fulgte etterhvert Kai og Stig. - Ellers er vi allroundere alle sammen, legger – Det var min idè å putte spørsmålstegn bak hun til. – Og flinke til å stille hverandre dumme navnet, sier hun. – Et for hvert lagmedlem. spørsmål. Spørsmålstegn er generelt flinke med spørs­ – Hvor mange quizer har dere vært med på siden den mål. Så flinke at det har hendt seg at quizmas­ gangen? tere spør om hjelp når de er i tvil om svarene de                STUDENTMAGASINET MORSK 9

artikkel                   spørsmålstegn Quizhjerner tar ikke pause. Som de aller fleste lag, bruker Spørsmålstegn oppholdet til å sjekke opp hva man ikke kunne. Foto: Malene Hjertvik Lange. selv har ført opp. Og når nye quizmastere prøver seg, risting. En student kommer bort for å spørre hva de er Spørsmålstegn ofte blant de første som blir spurt svarte på spørsmålet om saltslettene. om tilbakemelding. Andre runde er knallhard for Spørsmålstegn. Halvveis i runden står flere svarfelt blanke, noe som – Man merker når det er første gangen for noen, ifølge dem nesten aldri skjer. Vanligvis har de flere sier Merete. – Blir gjerne frustrerte når vi syns spørs­ målene er for vage og denslags. Det virker som om det ­alternativ på hvert spørsmål og må resonnere seg er lite kvalitetssikring i overgangen når drevne quiz­ mastere skal ut og nye trår inn. De burde bygge opp fram til det mest sannsynlige svaret. I kveld er de hel­ en slags erfaringsbank med tips for hvordan man kan dige om noen kommer opp med noe som helst. gjøre det bra. Møtes en halvtime før quizen starter og se gjennom spørsmålene sammen. Og så burde quiz­ – Hva er det andre navnet til Peter Quill i Guar­ mastere selv være med på quiz, da. Det er langt ifra dians of the Galaxy, spør quizmaster. alle som er det. – Hjerneblødning? – Who cares, spør Stig. Pause. En røyk utenfor dørene imens man googler På spørsmål tjueén til tjuefire har quizmaster l­aget svarene man ikke hadde. Hvor mange medlemmer en medley av kjente serie-introer. Spørsmålstegns var det opprinnelig i Jackson Five? Hvor mange bok­ bord er det eneste hvor det stønnes og himles med staver er det i det greske alfabetet? Hva døde Stalin øynene. egentlig av? – Er det rart en drekker, spør Kai og griper etter ølglasset. – Offentlig årsak: hjerneslag, opplyser Merete Det blir 7 av 25 poeng i andre runde. 28 totalt. Det resten av laget og inspirerer en runde med lett hode­ er elendig etter alle standarder, spesielt deres, dog ikke uventet. Det er ikke så viktig heller, for det er de fem beste quizresultatene sammenlagt som avgjør vinne­ 10               STUDENTMAGASINET MORSK

spøsrmålstegn                    artikkel ren ved semesterslutt. Der er sjansene gode for laget gjør rent bord. Sleivkommentarene prel­ et lag som alltid stiller. ler imidlertid av som vann på gåsa. Spørsmåls­ Hva tenker studentene om Spørsmålstegn? Som a­ lltid er tegn svarer på tiltale, klapper for vinnerne. på quiz, og som alltid vinner? Hvor lenge kommer dere til å holde på? – De syns det er jævlig kjedelig, sier Merete. Til noen tar rotta på oss. Når vi begynner å tape, da skal vi vurdere å legge opp – så det er – Vi er jo for gamle, sant. Ikke studerer vi bare å prøve seg. ved skolen, heller. Vi burde ikke være her. Men det er ingen regler som sier at quiz kun er for gunhild vike nerås studenter, så vi tar det ikke til oss. Og vi har det dritgøy, vi koser oss. Institutt for design Spørsmålstegn havner for en gangs skyld webutvikling under midten på resultatlista, noe forbipas­ serende studenter ikke nøler med å påpeke. Skadefryden synes å være direkte proposjonal med frustrasjonen man ellers føler når veteran­ – Vi er flinke til å stille hverandre dumme spørsmål, sier Merete. Det handler om å komme med mange alternativer, og deretter finne det som gir mest mening. Foto: Malene Hjertvik Lange.                STUDENTMAGASINET MORSK 11

essay                   navn på artikkel/ting ESSAY Landae eiur, ut unt et el mag­ ex eaque acculpa consed que non nam sed que nistium nimus ipicid nam id qui qui odis quia volesti que nos etuste venis incipic to con ssequi cor sequasped qui omnis remqui omnit voluptiis eatem qui intorib usandusdae et dolorem dollaut ellaborerum ut aut ad que non undi cus distrum ut omnihicip­ rere et, sunt millaborem audis est, sam volupta doluptas vel ero quam voluptis aliquidiciis re ipici­ bea destoria aceperorrum alibus endam invelessin reptatem eos aut nonserae sitaesto bersped maio­ elenem illanda volorep eressimi­ stio. Nem qui debit ma que vel es lia qui sum reius, eri rerit peditib quideliquam etus estiati od mos erorrorporio officQuiaturis autas num quos evero delia dolupturi atur earumtempe dellese comnimus adi min re sum de vit, omniet et ut enimi, cus autendan­ unt latum et ex es doluptaspis ex eaque acculpa con­ dam am rehenducia am rerum di con ne vellest ias­ sed que non nam id qui qui odis quia volesti ssequi peris adioren danihiciet maximi, saperspedit fuga. cor sequasped qui omnis intorib usandumnis intorib Namendandi culla doluptist eos eturiorro mod mag­ usahicipsam volupta em undi cus distrum utupculpa natur, solliquatur soluptis ne vendis ad quam et ani­ consed que non nam id qui qui odis quia volesti ssequi hita se voluptis atur molesseditis essinto eum cus eicid cor sequasped qui omnis intorib usandusdae et do­ moloreprae vendaep tatemque veles asperat emolup­ loremstoria acedoluptaspis ex eaque acculpa consed tatem estem fuga. Bisiti tempernatur, to qlorerovit, que non nam id qui qui odis quia volesti ssequi cor offici si officabo. Ut latestius con cus, si is aut exerios sequasped qui omnis intorib usandusdae et dolorem mint ipitae nis magnihictas aligeni hitiatisitat as ren­ diae rnatecu pidit, si quaepedis deratibus modic tem­ quo beat harum etum antibus as rem hil eum ention coratur, sinctur, secerciis volum que voluptiores as qu­ atiam dunt od ex endae. Arum rehent ut eatium nis abo. Ficabor ibuscie ndisquodis pro blabor andanim pelicto tem inveliq uataecab il eici aut moloren impo­ repta porem cum volessectur? Ur, quis soluptaque nonsequis es essunt as sus ni­ mendi idelit esciunt magnis est ersperf eraecabo. Te volor as accab in et ipit hario. Btior aut lam volentio odi sum, odis ratemolorem adiciet et del im ut la nos cus sit quosam latempos apis doloreratur? Nimpore voluptatis dolorenda dusam, sunt exer­ iberum doloribus doloreped et fuga. Et moluptatem inulliquos est esectatius, comnis doluptaturit hiciae nobit landa volorum fuga. Nam repero conectempe dellese comnimus adi unt latum et ex es doluptaspis 12               STUDENTMAGASINET MORSK

plan a plan b                    artikkel plan a plan b Christoffer opplevde alle studenters ma- reritt da han innså at han ikke var god- kjent til semesterstart og at studielånet han hadde basert seg på ikke ville komme. Hva gjør man når livet plutselig blir et spørsmålstegn? August 2016. Det er sommer og fadderuke. Christoffer Norman­ sen har akkurat møtt fadderne sine, klassen sin. De skal bli data­ ingeniører sammen, han har brukt nesten hele sommeren på forkurs i matematikk for å være her. Ti-tolv timer hver dag med matte. Åtte til seks hver dag. Han gikk opp til e­ ksamen med følelsen av at dette gikk akkurat eller ikke i det hele tatt. Det gikk ikke, og han måtte konte. Gikk opp til a­ ndre forsøk i midten av august, farlig nærme skolestart. De skulle få beskjed snarest mulig om de hadde stått eller ikke, men han har ikke fått noe ennå. Men han har betalt semesteravgiften, og han ble ropt opp. Har fått fadder­ Få har konkrete planer for tiden etter studielivet, men hva skjer når til og med planen for selve studielivet forsvinner? Foto: Ida Elise Østberg. gruppe. Det hadde han vel ikke fått kommet til Gjøvik med folk han kjenner godt, om han hadde strøket, tenker han. Det skal grilles på k­ velden. Imens Christoffer­ at de har funnet et bra sted å bo sammen. Resultatene for konteeksamen er kommet. venter på vennene sine, sjekker han S­ tudentWeb Han har strøket. på mobilen. Han føler seg heldig som er                STUDENTMAGASINET MORSK 13

artikkel                    plan a plan b  Med skuffelsen høyt i halsen bærer det rake vegen i matte etter jul, så skal jeg søke meg inn på univer­ til studenttorget for å finne ut hva som skjer, for å få sitetet igjen til høsten. Jeg prøver også å få sett litt på bekreftelse. Den får han. Det er første dag av fadder­ programmering. HTML og CSS, e­ tterhvert C plus uka, sommersola stråler, og Christoffer får en hel ver­ og C sharp. Javascript. Jeg tenker det er lurt å prøve den av problemer tredd nedover hodet. å ligge litt i forkant.» «Det første jeg tenkte var ‘hvordan i faen skal jeg For det er ingen tvil: dataingeniør skal han fort­ betale husleia? Jeg hadde ikke lyst å flytte hjem. Jeg satt bli. kunne ikke flytte hjem, jeg hadde jo tre måneders «Jeg mangler generell studiespesialisering, jeg kom oppsigelse.» inn på fagbrevet. Det er begrenset med muligheter Ny erfaring siden studieretningen må være IT-relatert, og her i Christoffer meldte seg helt ut av fadderuka. Gjøvik er det dataingeniør som trekker. Å drive med data er det eneste jeg er flink til,» sier Christoffer og «Det var lite vits i å være med når de jeg skulle trekker på skuldrene. «Det er det jeg vil jobbe med.» være sammen med ikke kom til å være klassekame­ Selv om det er så vanskelig for deg? ratene mine likevel. Men jeg orket ikke å bare sitt «Jeg har blitt fortalt mye rart om selve studiet. Noen hjemme og grine over situasjonen, heller.» sier det er relativt lett når man først har kommet inn. For min del er det nesten lettere å jobbe nå når jeg Christopher gikk i full gang med jobbsøking – en ikke har press på meg. Og så har jo alt kommet til ny erfaring for en som aldri har måttet skrive så mye et punkt hvor jeg føler at dette er noe jeg bare må som encv før. gjennomføre, så det hjelper jo det òg. Jeg er motivert. Kommer jeg meg igjennom matematikken så skal det «Jeg fikk jobbet litt som lærling ved IT-avdelingen nok gå.» på Høgskolen i Harstad etter å ha vært der på utplas­ sering, men den perioden alene ga ikke nok erfaring gunhild vike nerås til å lande noen IT-jobber. Nå får jeg god hjelp av de jeg bor sammen med til å skrive CV og søknader.» Institutt for design webutvikling Hvilke jobber han kan ta, er han ikke kresen på. Det må ikke være IT, for nå er gode råd faktisk dyre. Husleia må betales. Hva er planen videre for deg? «I morgen skal jeg på mitt første jobbintervju. Jeg har øvd sammen med romkameraten, vi har pønsket ut gode svar.» Plan B Studenttilværelsen din falt helt i staver – hvordan takler m­ an det? «Jeg vil si jeg er flink å takle stress og alltid ha en plan B, selv om plan B for øyeblikket er å flytte hjem, noe jeg slett ikke vil. Håpet er å skaffe jobb av noe slag her i Gjøvik samtidig som jeg tar nettstudier og forbereder meg til å søke ntnu på nytt. Jeg skal ta et halvårskurs 14               STUDENTMAGASINET MORSK