Hva isomerer er To kjemiske forbindelser med forskjellige egenskaper, men med samme molekylformel kalles for to isomere. På figuren nedenfor ser du strukturformelen for to alkoholer. Hvis du teller, vil du se at molekylene har like mange Catomer og Hatomer. Begge har en OHgrupper og er derfor propanoler. Kokepunkt 97,5 grader Kokepunkt 82,5 grader De to utgavene av propanol representerer faktisk to ulike stoffer med forskjellige fysiske egenskaper. De har for eksempel ikke samme kokepunkt. Legg merke til hvordan isomerene også får forskjellige navn. Tallet forteller ved hvilket Catom OHgruppen sitter. Kondensfjerner til biler av vanligvis propan2ol, og da går stoffet under isopropanol. Karboksylsyrer, molekyl og strukturformel til metan, etan og butansyre Karboksylsyre er en organisk forbindelse som inneholder karboksylgruppen COOH. Det vil si et karbonatom som er dobbeltbundet til et oksygenatom og en hydroksylgruppe. Du kan tenke hvis en vinflaske står åpen lenge vil den smake eddikk til slutt. Det er fordi etanolen i vinen reagerer på oksygengassen i lufta, som gjør at den blir omdannet til edikk.
En felles formel for karboksylsyren er RCOOH, det vil si at alle som er en karboksylsyre inneholder COOH gruppen. For eksempel eddik er en karboksylsyre noe vi kan se på strukturformelen. Strukturformel til etan syrer ser du på bilde ved side. COOH = Syre. Det vil si at hvis du har metan og tilfører en karboksylsguppe blir metan til metansyre. Så karboksylsyre gjør om til syre mens alkohol som er OH gruppen gjør om Metan til Metanol. Navn Molekylformel Strukturformel Metansyre HCOOH Etansyre CH3COOH Butansyre C3H7COOH Hva en ester er og hvordan vi lager estere Når vi blander en karboksylsyre med en alkohol og setter til noen dråper svovelsyre, dannes det en ester. Hvis man bruker ulike alkoholer og syrer får vi ulike estere. Svovelsyra tilsettes for at den skal trekke til seg vannet som dannes i reaksjonen.
svovelsyre karboksylsyre + alkohol > ester + vann Du har mest sannsynlig spist flere estere i ditt liv enn du aner. Drops og karameller med fruktsmak har aldri vært i nærheten av en frukt. Under produksjonen blir det tilsatt estere som gir fruktsmak. Den gode fruktsmaken på pærer, epler og annen frukt skyldes at de inneholder en blanding av mange estere. Ved å fremstille estere i laboratorier kan man lage kunstige fruktsmaker til brus og godteri. Brus med sitronsmak lages for eksempel uten å bruke en eneste sitrondråpe. En del av den gode lukten fra parfyme og kosmetikk skyldes ulike estere. Forskjellen på en mettet og en umettet fettsyre Det som er forskjellen på mettet fett og umettet fett er oppbygningen av fettsyren. Mettet fett: fettsyrene inneholder kun enkeltbindinger mellom karbonatomene finnes i kjøtt, smør, sjokolade, ost, kjeks osv. dette fettet er ikke bra for oss i store mengder ettersom det øker risikoen for hjerte og karsykdommer. Ikke sunt (ikke mer enn 10% av fettet vi får i oss burde være mettet) Umettet/flerumettet fett: fettsyrene inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene finnes i fisk, nøtter, avocado, rapsolje, olivenolje os. dette er fett som kroppen trenger for bl.a. energi og varme Sunt (men i mindre mengder selvfølgelig)
Løsemiddelskader Organisk løsemidler fordamper lett, og vi kjenner dem derfor ofte på lukten. Molekyler fra løsmilder tas midlertidig opp både i lungene og gjennom huden, og det kan mest sannsynlig føre til en allergisk reaksjon eller en forgiftning. Løsmildene løser rett og slett opp fettstoffene i cellemembranen slik at cellene blir ødelagt. Noen løsemilder kan gi en rusefekt når løsemidlene når hjernen. Det finne ungdomsmiljøer som sniffer slike stoffer alvorlige skader. De hjerne cellene som blir ødelagt kan aldri bli reparert. Navn på noen organiske løsemidler og hva de brukes til. Noen eksempler på organisk løsemidler er Lynol, Rødsprit, White spirit, Aceton...osv. Du kan bruke løsemidler til både negative ting og posetive ting. Det er flere personer som bruker organisk løsemidler til rus. Rus er en negativ måte og bruke løsemidler på. Det som løsemidler oftes blir brukt til er og vaske vekk flekker eller vaske tøy. Det løsemidlene som blir brukt oftes er vann. Navn, kjennetegn og oppbygning av ulike mono, di og polysakkarider Monosakkarider Det kjemiske navnet på druesukker er glukose. Glukosemolekylet er i utgangspunktet bygd som en kjede med seks karbonatomer, men nesten alle molekylene “biter seg selv i halsen” og danner ringer. Glukose kalles et monosakkarid, og monosakkaridene hører igjen til en større stoffgruppe som kalles karbohydrater. Det finnes mange forskjellige typer monosakkarider, som kan være bygd litt annerledes, for eksempel fruktose. Fruktose smaker enda litt søtere enn glukose. Begge disse monosakkaridene finnes i frukt og bær og i honning.
Monosakkarid Disakkarid Disakkarider Hjemme i kjøkkenet finner du et annet slag sukker som vi til hverdags kaller stoffet for sukker eller farin. Dette sukkeret er et disakkarid, det vil si at molekylene er satt sammen av to monosakkaridringer. Når to monosakkarider kobles sammen, avgis det et Hatom fra den ene ringen og en OHgruppe fra den andre. Formelen for disakkarider blir derfor C12H22O11. Det kjemiske navnet på husholdningssukker er surkose. Andre disakkarider er melkesukker i melk, maltsukker som finnes i øl og vørterøl. Polysakkarider Glukosemolekylene som dannes i fotosyntesen, går enten med til å bygge opp plantene,eller de lagres til senere bruk. Når glukosen skal lagres, er det viktig at molekylene “stables” på en effektiv måte. Det gjøres best ved at ringene kobler seg sammen til lange kjeder. Stoffer som inneholder lange kjeder av monosakkaridmolekyler, kalles polysakkarider. Stivelse og cellulose er eksempler på slike stoffer. Presentasjon av emnet
Seksualitet
Innholssfortegnelse: PUBERTETEN Hvorfor har mennesker pupper? Hva er mensen? DET MANNLIGE KJØNNSORGANET DET KVINNELIGE KJØNNSORGANET PREVENSJON Prevensjonsmidler med hormoner KJØNNSSYKDOMMER KONDYLOMER HEPATITT B KLAMYDIA SVANGERSKAPET FØDSEL PUBERTETEN Puberteten er noe som skjer alle. Både gutter og jenter, men va er egentlig puberteten. Hva er grunnen? Puberteten er en prosess der kroppen forandres fra å være barn, til å bli en voksen kropp. Før puberteten er gutte og jentekroppen ganske like, mens etter er det lett å se forskjell.
Jentene komme ofte i puberteten før guttene, når de er rundt 1011 år. Mens guttene er litt senere og begynner i 1112 års alderen. Dette er ikke noen faste tall, og alt mellom 8 og 15 år er normalt både for gutter og jenter. Det som skylder puberteten er hormoner, som betyr “å sette i gang”. Hormoner er kjemiske stoffer som kroppen bruker til å sende beskjeder fra et sted til et annet i kroppen. Det finnes hundrevis av ulike hormoner i kroppen, men det er østrogen hos jentene og testosteron hos guttene som setter i gang puberteten. I hjernen har vi en liten del som kalles hypotalamus. Denne har nesten ligget i dvale i mange år, men den har likevel sendt noen svake signaler. Disse signalene blir sterkere og sterkere, og når de er sterke nok våkner en del som kalles hypofysen. Hypofysen begynner å sende signaler til kjønnsorganet om at den skal begynne å lage kjønnshormoner: østrogen og testosteron. Det er når disse kjønnshormonene starter å produseres puberteten starter. Guttenes kjønnshormon, testosteron blir produsert i testiklene. Disse hormonene sendes ut i blodet og sørger for at ting begynner å skje med kroppen. Kroppen vokser fortere, både i bredden og høyden. Guttene får større muskler og breder skuldre. Huden blir feitere og man får kviser, man får svetter mer og det vokser hår under armene og på kjønnsorganet. Både penisen og testiklene vokser, og testiklene begynner å produsere sædceller. Adamseplet
vokser også, og dette kan gjøre at stemmen blir ganske ukontrollert og kan sprekke. Jentenes kjønnshormon, østrogen produseres i eggstokkene. Og også hos jentene setter disse hormonene prosesser i kroppen i gang. Også jentene vokser fortere, og får bredere hofter. De får hår under armene og på kjønnsorganet , og svetter mer. Huden blir feitere og også jenter får kviser. Jentene får også pupper som skal produsere morsmelk når en får barn. Puppene vokser ofte ujevnt, og det finnes utallige typer. Store, små, spisse, hengete osv. Alt er normalt. Kjønnsleppene blir også fyldigere og man får utflod fra vaginaen. Første gangen du får utflod betyr det at det bare er måneder til man får mensen. Hvorfor har mennesker pupper? Under puberteten får jo jentene større pupper. Puppene består for det meste av fettvev, melkeganger og melkekjertler. Melkegangene produserer melk når man får barn slik at barna kan få morsmelk. Men hva er vitsen med pupper? Dyrene har jo bare små patter som produserer melk. Hovedoppgaven til puppene hos kvinnene er jo å produsere melk, men pupper er også en erogen sone, og mye tyder også på at evolusjonen har formet dem med tanke på å få menn interessert i kvinnen. I motsetning til hos menneskene har ikke dyrenes patter noen seksuell effekt på det motsatte kjønn. Hos mange aper er det derimot baken som er seksuelt tiltrekkende, og man antar at naturen fant på å utvikle pupper på kvinner for at de skulle ha noe på forsiden som minnet om rumpeballer. Hva er mensen? I eggstokkene til en kvinne finnes det omtrent 1 million egg. Disse er der fra en blir født, og det produseres ikke nye. Når
man får mensen er det fordi et egg har løsnet, men det har ikke blitt befruktet. Hver måned løsner et egg fra eggstokken. Dette går sakte men sikker mot livmora. Hormonene østrogen og progesteron gir beskjed til livmora om å gjøre seg klar til egget kommer, og livmora lager en tjukk vegg med masse blodårer som den håper egget skal feste seg i. Men dersom egget ikke blir befruktet på vei til livmoren av en sædcelle må livmora kvitte seg med veggen av blodårerer, og det er derfor man blør. En menstruasjon varer i ca 27 dager. Her kan du se en illustrasjon på hvordan en eggløsning skjer og hvordan livmora kvitter seg med veggen. DET MANNLIGE KJØNNSORGANET Alle organer i kroppen har bestemte oppgaver, det har også kjønnsorganene. Når gutter er små, har penis kun én viktig oppgave, å tisse. Men i løpet av puberteten får kjønnsorganet enda en viktig oppgave; å gjøre oss i stand til å formere oss og få barn. Før puberteten er guttenes penis kun 23 cm og hårløs. Testiklene er på størrelse med hasselnøtter. Når puberteten kommer i 1112 årsalderen begynner testiklene å lage et kjønnshormon som heter testosteron. Testosteron er en slags kjemisk budbringer, som gir kroppen beskjed om at barn skal bli voksen. I løpet av puberteten vokser testiklene, de vokser hår utenpå kjønnsorganene. Penis vokser også, og blir lengre og tykkere. Det varierer når penis begynner å vokse, alt mellom 1015 år er normalt. Den er vanligvis ferdig utvokst innen en er blitt 17 år.
Mannens kjønnsorgan er delt inn i to deler; det ytre og det indre kjønnsorganet. Den ytre delen er synlig utenpå kroppen, og består av pungen og penisen. Pungen rommer de to testiklene, og er en slags “pose” som henger på utsiden av kroppen. Grunnen til at pungen er på utsiden av kroppen er at testiklene fungerer best når temperaturen er et par grader lavere enn kroppstemperatur, som er rundt 37 grader. Pungen justerer temperaturen selv ved å stramme seg når det blir kaldt og utvide seg når bli varmt. Penisen er et svamplegeme. Som vil si at vevet ligner en svamp og kan fylles med blod, akkurat som en vanlig svamp kan fylles med vann. Når mannen blir seksuelt opphisset vil penisen fylles med blod, og den blir stivere, lengre og hardere. Dette kalles ereksjon, og skjer ofte med gutter i puberteten. Ofte kan ereksjon være ufrivillig. Men hensikten med ereksjon er at penis skal bli i stand til å føres inn i skjeden ved samleie og pumpe ut sperm. Ved ereksjon vil de største penisene utvide seg minst, og de minste vil utvide seg mest. Størrelsen i slapp tilstand sier altså lite om størrelsen i stiv tilstand. Ytterst på penis finner vi forhuden. Denne kan trekkes tilbake, og skjuler penishodet. Penishodet, eller glansen er et av de mest følsomme stedene på den mannlige kroppen, der det er utrolig tett med nerver (ca. 4000). Forhuden er der for å beskytte penishodet. Den indre delen av det mannlige kjønnsorganet består av: Testiklene: Det mannlige kjønnsorganet har to testikler, som ligger i pungen. Her dannes sædcellene, mannens kjønnsceller. De to testiklene gjør samme jobben, men grunnen til at det finnes to
av dem er at naturen skal sikre formering selv om en blir ødelagt. Testiklene er på størrelse med valnøtter, og de produserer over 200 millioner sædceller i døgnet. Bitestiklene: Her blir sædcellene som produseres i testiklene lagret. Urinrøret: Her kommer urin ut, og ved utløsning kommer sæd også ut her. Sæd, eller sperm, er en blanding av kjønnsceller fra testiklene og væske fra sædblæren og prostatakjertelen. Hele 95% av spermen er beskyttelsesvæske for sædcellene. Urinblæren: Her samles urinen opp, før den tømmes gjennom urinrøret. Urinlederne: Leder urinen fra nyrene og ned til urinblæren. Det finnes to urinledere, en fra hver nyre. Sædlederne: Leder kjønnsceller og væske fra testiklene, sædblæren og prostatakjertelen til urinrøret. Det finnes 2 sædledere, en fra hver testikkel. Sædblæren: Ligger på hver av sædlederne og produserer en væske som blander seg med sædcellene. Sædcellene går via sædblæren på veien fra testiklene og ut. Prostatakjertelen: Prostatakjertelen, eller blærehalskjertelen, ligger under urinblæren og omgir urinrøret. Den skiller ut en væske som blander seg med sædcellene væsken fra sædblæren. Endetarmen: Endetarmen er den nederste delen av fordøyelseskanalen, og forbinder tykktarmen med endetarmsåpningen (anus). Endetarmen har ingenting med forplantingen å gjøre, men her kvitter kroppen seg med avfallstoffer. DET KVINNELIGE KJØNNSORGANET Det kvinnelige kjønnsorganet ligger mer skjult enn guttenes kjønnsorgan. Før puberteten er den ytre delen av jentenes kjønnsorgan hårløs, og kjønnsleppene er små. Når jentene kommer i puberteten begynner eggstokkene å lage kjønnshormoner, østrogen og progesteron.
Kvinnens kjønnsorgan har også en ytre og en indre del. Den ytre delen består av: De ytre kjønnsleppene: Ligger rundt åpningen til skjeden og urinrøret. De ytre kjønnsleppen har vanlig hud med hår. Både de ytre og indre kjønnsleppen skal beskytte klitoris. De skal også beskytte urinrørsåpningen og skjeden. De indre kjønnsleppene: Innenfor de ytre kjønnsleppene. De indre kjønnsleppene har tynne slimhinner. Klitoris: Klitoris er et svært følsomt punkt, på samme måte som penishodet. Klitoris er det viktigste punktet for seksuell stimulering for kvinner, med ca. 60008000 nerver. Det beskyttes av kjønnsleppene. Den indre delen av kjønnsorganet består av: Urinrøret: Her kommer urinen ut. Skjeden: Skjeden er en 10 cm lang kanal med muskler rundt. Skjeden fører inn til livmoren. Åpningen er som regel dekket av en hinne av hud som kalles jomfruhinna, men ikke alle har denne. Jomfruhinnen sitter 12 cm innenfor de indre kjønnsleppene. Menstruasjonsvæske kan renne gjennom et hull i hinnen. Hinnen forsvinner ved første samleiet, men kan også forsvinne av andre grunner. For eksempel ved trening. Skjeden har 3 funksjoner: Menstruasjonskanal Befruktningskanal Fødselskanal Urinblæren: Her samles urinen opp, før den tømmes gjennom urinrøret.
Livmoren: Livmoren begynner innerst i skjeden. Den er på størrelse med en pære, men kan utvide seg veldig mye under et svangerskap. Det er inne i livmoren et befruktet egg fester seg og utvikler seg til et foster. Eggstokkene: Det finnes to eggstokker, en på hver side. Eggstokkene lager egg og kjønnshormoner. Kvinner er født med et visst antall egg (ca. 1 mill), så det produseres ikke egg i eggstokkene etter en er født. Eggene lagres i eggstokkene til de modnes og løsner. Egglederne: Egglederne fører det modnede egget fra eggstokken og ned til livmoren. Det finnes en eggleder til hver eggstokk. Endetarmen: Endetarmen er den nederste delen av fordøyelseskanalen, og forbinder tykktarmen med endetarmsåpningen (anus). Som hos det mannlige kjønnsorganet har endetarmen ingenting med forplantingen å gjøre, men her kvitter kroppen seg med avfallstoffer. PREVENSJON Prevensjon kommer fra latin (praevenire), og betyr forebyggelse. Hovedhensikten med prevensjon er å forhindre graviditet, men det har også som hensikt å forebygge mot seksuelt overførbare sykdommer. Tidligere har en metode for å forhindre uønsket graviditet vært å satse på “sikre perioder”, altså perioder der en ikke kan bli gravid. Dette er en svært usikker metode, ettersom eggløsningen og menstruasjonssyklusen er svært varierende. Sædceller kan også overleve inne i livmoren i flere dager. Det finnes altså ikke noe som heter “sikre”perioder. I dag finnes det moderne prevensjonsmidler som kan være opptil 100% sikre. Det finnes flere ulike prevensjonsmidler, men ikke alle er like brukervennlige eller sikre. Det vanligste prevensjonsmidlene er: Kondom: Kondom er en tynn “gummistrømpe” som rulles på stiv penis før samleie, og samler opp sæden. Når kondom brukes riktig, er det det sikreste prevensjonsmiddelet. Her kan du finne tips til hvordan å bruke kondom på en sikrest mulig måte. Hvis en i tillegg smører en sæddempende krem utenpå kondomet, vil sikkerheten nærme seg 100%. Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som også beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer. Andre prevensjonsmidler er for eksempel:
Spiral: En spiral består av plast og kobber og kan plasseres inne i livmoren av lege. Selv om den kalles spiral, er den formet som en T. Spiralen forhindrer et befruktet egg i å feste seg i livmorveggen, og gjør at egget forsvinner ut i stedet. En spiral kan være i livmoren i flere år, og gir ganske høy sikkerhet. Ca. 1 av 100 kvinner som bruker spiral vil bli gravide i løpet av ett år. Spiral anbefales ikke som prevensjonsmiddel for unge. Prevensjonsmidler med hormoner Man kan bruke kjønnshormoner for å gjøre kvinner ufruktbare. Hormonell prevensjon er et begrep som brukes om prevensjonsmidler som inneholder ett eller flere kjønnshormoner. Hormonene kan fås i tablettform (Ppiller) som sprøyte, plaster, vaginalring, spiral eller som en liten stav under huden. Blodet tar opp hormonene. Man må vanligvis få resept av lege for å få prevensjonsmidler med hormoner i. Ved bruk av hormonell prevensjon kan det være flere mulige bivirkninger. Hormonspiral: En hormonspiral virker på samme måte som en vanlig spiral, men gir i tillegg fra seg hormoner som hindrer eggløsningen. Dette gjør at denne typen spiral er enda sikrere enn en vanlig kobberspiral. Ppiller: Ppiller, eller prevensjonspiller, inneholder 2 forskjellige hormoner som ligner veldig på kvinnelige kjønnshormoner. Disse har flere virkninger:
● De påvirker eggstokkene og forhindrer at egg modnes og løsner. ● De hindrer sædceller i å komme inn i livmoren. ● De forandrer slimhinna i livmoren slik at egg ikke fester seg. Når man bruker Ppiller må man være svært nøye med å ta dem jevnlig. Man må ta en hver dag, helst rundt samme tid hver gang. Hvis pillene brukes riktig er det den sikreste metoden for å forhindre graviditet (utenom sterilisering). Siden ppillene inneholder hormoner, kan de gi bivirkninger i starten. Kroppen trenger tid til å venne seg til pillene. Bivirkninger kan være: ● kvalme ● humørsvingninger ● vektøkning ★ I sjeldne tilfeller kan bruk av Ppiller føre til blodpropp Psprøyte: En psprøyte er en sprøyte som gis til kvinner som prevensjonsmiddel, og inneholder ett av hormonene som finnes i ppiller. Den stikkes i setemuskelen hver 12. uke. Pstav: Pstav inneholder samme hormon som psprøyten. Den er på størrelse med en fyrstikk, en ca. 4 cm lang plaststav, og føres inn under huden på overarmen av lege. En pstav kan sitte inne i 3 år før den blir tom for hormoner. Den må fjernes og byttes ut av lege. Både pstav og psprøyte regnes som noen av de sikreste prevensjonsmidlene. Pring: Pring er en ring av plast som også inneholder samme type hormoner som ppiller, og regnes også for å være like sikker. Den plasseres i skjeden av kvinnen selv, og skal sitte i 3 uker. Da kommer en uke med menstruasjonsblødning, før en ny ring settes inn. Pplaster:
Pplaster kan limes på forskjellige steder på kroppen: ● setet ● magen ● utsiden av overarmen ● øvre del av rygg ● øvre del av bryst (ikke på brystene) Plasteret inneholder samme hormoner som pring. Pplaster kan også være like sikkert som ppiller og psprøyte, hvis det brukes riktig. Nødprevensjon Hvis man er redd for at man kan bli gravid etter samleie, er det mulig å ta en tablett som kalles “angrepillen” eller “dagenderpåpillen”. Pillen kan kjøpes reseptfritt på apotek. Den inneholder hormoner som gjør at et egg ikke løsner, eller at et befruktet egg ikke fester seg i livmorveggen. For at pillen skal ha noen effekt må den tas innen 72 timer etter samleie. Her finnes en god ressursside som man kan finne informasjon om ting en lurer på rundt prevensjon. KJØNNSSYKDOMMER KONDYLOMER Kondylomer, eller kjønnsvorter, forårsakes av virus som tilhører gruppen HPV (Humant Papillomavirus). Det finnes over 100 ulike typer HPVvirus, og rundt 40 av disse smitter ved seksuell kontakt. Symptomer Viruset gir ikke sår, men kan gi vorter på kjønnsorganene og rundt endetarmsåpningen. I de fleste tilfeller gir ikke infeksjonen noen symptomer og går over av seg selv etter 12 år. men noen får synlige vorter. Ulike typer HPV gir ulike
typer vorter, som ser forskjellige ut. Vortene vokser i grupper eller klaser, og kan forårsake kløe og sårhet. Tross at vortene kan gjøre vondt, er de ufarlige. Komplikasjoner Kjønnsvortene i seg selv er ufarlige, men noen HPVtyper kan forårsake en vårig infeksjon som på lang sikt kan føre til livmorhalskreft. Livmorhalskreft utvikler seg i løpet av ca. 1030 år. HPVvirus kan også forårsake andre kreftformer, i for eksempel endetarmskanalen hos begge kjønn. Smittemåte Kondylomer smitter gjennom direkte kontakt mellom hud eller slimhinner og virus, ved seksuell kontakt. Kondom kan gi en viss beskyttelse mot smitte, men viruset kan også befinne seg på områder som kondomet ikke dekker. Derfor kan smitte skje selv om man bruker kondom. Det er utviklet en vaksine mot de mest kreftfremkallende HPVtypene. Vaksinen beskytter også mot de typene som vanligvis gir kjønnsvorter. Vaksinen tilbys til alle jenter i 7. klasse ettersom den er forebyggende, og bør gis før seksuell debut. Hvor vanlig er sykdommen? HPVinfeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen både hos kvinner og menn. Over 70% av den norske befolkningen kommer mest sannsynlig til å få en HPVinfeksjon i løpet livet, men kun 1 av 10 får synlige vorter. Det er mange som ikke vet at de har HPVvirus, ettersom de ikke har symptomer, men de kan allikevel smitte andre. Dette kan være grunnen til at så mange får HPV. Historie Forskning viser at HPVinfeksjoner ble oppdaget så tidlig som antikkens Hellas og Roma (700 f.Kr 500 e.Kr). HEPATITT B Hepatitt B er et virus som angriper leveren, og kan gi leverbetennelse. Symptomer Det tar 16 måneder fra man er smittet av viruset til det viser seg symptomer. Hepatitt B kan gi mange litt utydelige symptomer som at man føler seg slapp, trøtt, får feber, nedsatt matlyst, vekttap, smerter i øvre høyre del av magen, smerter i muskler, leddsmerter og diarè. Etterhvert kan viruset før til avfarget avføring, mørk urin, og gulaktig hud (gulsott). Komplikasjoner
Noen få som smittes av Hepatitt B kan utvikle kronisk bærertilstand og kronisk infeksjon. Dette vil si at de alltid vil være smittebærere og alltid ha en Hepatitt Binfeksjon. Kronisk infeksjon er en svært alvorlig sykdom som krever mye behandling og oppfølging. Hos noen utvikles også skrumplever etter flere år. Dette kan føre til leversvikt. Det tar gjennomsnittlig 15 år fra smitte av viruset til utvikling av skrumplever. Smittemåte Hepatitt B finnes i blodet, i menns sæd og i kvinners skjedesekret. Viruset smitter om kroppsvæsker fra bærere kommer i kontakt med andre personer. Viruset smitter vanligvis ved seksuell kontakt, men kan også smitte ved å dele nål eller sprøyter. Gravide kan overføre viruset til barnet under svangerskapet, fødselen eller når de ammer. Man er smittefarlig fra ca. 6 uker før til ca. 12 uker etter at sykdommen viser symptomer. Å bruke kondom er den eneste effektive metoden som beskytter mot hepatitt B. Man bør også være forsiktig med å være nær blod fra smittebærere. Viruset kan overleve i tørket blod utenfor kroppen i mer enn en uke. Det finnes også vaksine mot Hepatitt B, som gis gratis til mennesker som er i en risikogruppe for smitte. Hvor vanlig er sykdommen? Rundt 35% av de som blir smittet av Hepatitt B utvikler kronisk infeksjon. I Norge finnes 1015 tusen personer med kronisk Hepatitt B. 1 av 5 personer med kronisk hepatitt B utvikler skrumplever. 30% av voksne som smittes vil ikke så symptomer, og 30% vil få noen av de lette symptomene som er nevnt over. De siste 30% vil få klarere hepatittsymptomer som avfarget avføring og mørk urin. Historie Sykdommen ble først oppdaget i 1883, men ble fram til 1952 kalt inokulasjonshepatitt eller serumhepatitt. Viruset smittet tidligere mest gjennom skittent medisinsk utstyr og blodsøl. Man fant ikke ut at viruset smittet ved seksuell kontakt og fra mor til barn før på 1970tallet. KLAMYDIA Hva er klamydia? Klamydia er den mest vanlige kjønnsykdommen i Norge og i 2013 ble det påvist 22946 tilfeller. Det vil si at 63 personer ble smittet hver dag. Klamydia skyldes bakterien Chlamydia Trachomatis. Bakterien fester seg til slimhinnen i underlivet,
endetarm og hals. Infeksjonen er mest utbredt blant seksuelt aktive under 25 år. Denne aldersgruppen utgjør 68% av tilfellene. Når en er smittet av bakterien øker man risikoen for å bli smittet av andre seksuelt overførbare sykdommer. Huden på kjønnsorganet blir sår og man blir lettere mottagelig for andre smittestoffer Symptomer 6080% av alle som er smittet får ingen plager, men dersom man får det kommer dem oftest etter 12 uker. Symptomene varier fra jenter til gutter. Jenter kan merke det på forandret utflod, blødning mellom menstruasjonene, kløe/svie i underlivet, ubehag ved samleie, svie ved vannlating og kløe/svie i endetarm. Gutter har noen av de samme symptomene, men de kan merke det på utflod fra urinrøret uten å være opphisset, kløe i urinrøret eller under forhuden og utslett/sår hud på penishodet. Tegn på alvorlige infeksjoner kan være smerter nederst i magen, hovne lynfeknuter, feber og redusert allmenntilstand. Har man disse symptomene må man kontakte lege umiddelbart. Hvordan smitter klamydia? Klamydia smitter ved direkte kontakt mellom en frisk og en smittet persons slimhinner ved samleie eller munnsex. Man kan også bli smittet indirekte med hendene ved å beføle kjønnsorganene. Behandling Klamydia behandles med en antibiotika kur. Dette er en gratis behandling, og det er viktig å fullføre kuren selvom symptomene avtar. Det annbefales også å ta en kontrollprøve etter 45 uker. Klamydiabakteriene kan nemlig være motstandsdyktige mot antibiotikaen, og det kan være nødvendig å få en annen type antibiotika. Dersom man har en fast partner er det viktig at den også blir testet og behandlet slik at en unngår å smitte hverandre igjen. Det er viktig å oppdage og behandle klamydia tidligst mulig. Klamydiabakterien kan nemlig redusere evnen til og få barn både for gutter og jenter, og kan i verste grad gjøre en steril. Historie Navnet på bakterien Clamydia Trachomatis kommer fra det greske ordet chlamy som betyr kappe. Bakterien ble først påvist i 1959, men infeksjonen i kjønnsorganer ble først kjent som egen sykdom på 1970tallet.
SVANGERSKAPET Alt begynner med at rundt 300 millioner sædceller fra pappaen kommer inn i livmoren hos jenter, men bare 1 av dem vil befrukte egget fra mor. Den raskeste sædcellen smelter sammen med eggcellen og det er begynnelsen på et nytt liv. I det øyeblikket er barnets genetiske kode satt. Det vil si at det er bestemt hvilken hudfarge, hårfarge og øyenfarge barnet vil få, og om det vil bli en jente eller gutt. Etter bare noen få timer begynner cellen og dele seg og går fra èn celle, til mange millioner celler. Uke 1: Alle de nye cellene danner hjerte, hjerne, armer bein, munn øyne og mye mer. Uke 3: Allerede 3 uker etter befruktning begynner hjertet å dunke.
Uke 5: Etter 5 uker er barnet like stor som en bønne, og indre organer er i ferd med å utvikles. Uke 7: Etter 7 uker er alle organene et barn trenger for å overleve dannet. Barnet har også små fingre og tær som barnet beveger uten at noen merker det. Nå ligger barnet inni en pose som er fylt med foster vann. Her ligger det trygt beskyttet fra ytre press. Uke 8: Barnet har begynt å produsere urin og ulike hormoner ut i fra hvilket kjønn barnet er. Nå kan også barnet åpne å lukke munnen. Uke 9: Nå kalles barnet for foster, som betyr liten. Barnet er knyttet til moren via navlestrengen hvor barnet får oksygen og næring. Uke 10: Etter de ti ukene er er det første og mest kritiske stadium av graviditeten over. Barnets finger og tånegler begynner å vokse og barnet får fingeravtrykk. Dette viser at barnet er helt unikt. Barnet begynner med svelge og pusteøvelser.
Uke 16: Etter 16 uker er det vanlig for moen å gå til ultralyd. Da kan man se at barnet strekker på seg og beveger på hodet. Hvis man er heldig kan man også se at barnet sutter på tommelen. Uke 19: Etter 19 uker har barnet lært seg å sove, men har sin egen døgnrytme. Når moren prøver å sove kan det være at barnet sparker og beveger seg masse. Uke 20: Den 20 uken kan man tydelig se barnets negler, lepper, nesebor, hake og øyenbryn. Barnet kan også nå høre morens stemme, hjerteslag og pust. Om foreldrene snakker mye til barnet kan barnet gjenkjenne stemmen etter fødselen. Uke 24: Nå begynner lungene å produsere et stoff som gjør slik at lungene ikke klapper sammen når barnet skal begynne å puste selv etter fødselen. Dette øker også sjangsen for at barnet kan overleve om det blir født for tidlig. Etter disse 24 ukene er de 2 første periodene av graviditeten over. Nå gjenstår prosessen med vekst og modning. Barnet utvikler hukommelse og får en økt vekt på 13 kg.
Når barnet har blitt større og tyngre er det ikke lenger plass til barnet i magen, og fødselen blir satt i gang. Når barnet fødes, har hjertet slått i gjennomsnittet 54 millioner ganger, og hjernen har utviklet rundt 100 milliarder hjerneceller. FØDSEL Fødsel starter vanligvis når fosteret er utviklet 270 dager, altså 9 måneder etter befruktning. Det er også normalt med fødsel 14 dager tidligere og seinere. Man vet enda ikke hva som får fødselen til å starte, men hormoner får musklene i livmoren til å trekke seg sammen. Dette blir kaldt rier eller fødselsveer. Hinnene som ligger rundt fosteret brister på grunn av de sterke riene, og fostervannet som ligger rundt fosteret renner ut. Da er fødselen i gang. Når livmoren trekker seg sammen blir fosteret presset mot åpningen i livmorhalsen. 90% av fosterene ligger med hodet ned, og dette hjelper med å utvide åpningen. Når livmorhalsen er utvidet nok til at barnet kommer gjennom, presses barnet ut av livmoren, skjeden og morens kropp. Gjennom fødselen er det små pauser hvor moren kan samle seg inn før neste økt. Ofte får hun også en form for bedøvelse mot smertene. Navlestrengen som barnet fikk næring og oksygen fra går inn til morkaken og den må klippes av. Det er ingen nerveceller i navlestrengen, og derfor kjenner hverken barn eller mor når den klippes av. Etter en stund presses også morkaken ut, og da er fødselen over. Navlestrengen
Lys og Syn
Innholdsfortegnelse: Hvordan lys beveger seg Refleksjon Speil, innfallslodd, innfallsvinkel og refleksjonsvinkel. Totalrefleksjon Optiske fibre Lyset endrer retning
Øyet Pupillen regulerer lysmengden Fargesyn Øyets funksjon Ekte lyskilde Konveks og konkav Konvekse speil Konkave speil Konvekse linse Konkave linse Solspekteret Hvordan lys beveger seg Lysstråler klarer vi ikke å se til vanlig men i morgendis hender det at du klarer å se lystråle i disen. Da kan vi lett se at lysstrålene beveger sei i en rett linje. Det er grunnen for at vi tegner linjene i en rett stråle selv om du egentlig ikke kan se strålene. Du vet jo at du kan bli blendet av sterkt lys som treffer øynene, men samtidig er det vanlig å si at du “kaster ett blikk” på noen, som om noe beveger seg fra øynene til det vi ser på.
Refleksjon Refleksjon er når lyset treffer en gjenstand og blir kastet tilbake mot øyet ditt. Lyspæra sender ut lys i alle retninger og gjør at du for eksempel kan se stolen som står i hjørnet. Du kan se stolen siden lysstrålene fra lyspæra treffer stolen og kaster det tilbake mot øye ditt. Da sier vi at lyset blir reflektert. Speil, innfallslodd, innfallsvinkel og refleksjonsvinkel. Treffer lyset en ujevn overflate, for eksempel en genser eller stol, blir lyset reflektert tilbake. Treffer lyset derimot et speil med glatt og jevn overflate, blir lyset reflektert på en spesiell måte. Når lyssrålene treffer speiloverflaten med bestemt vinkel, blir lysstrålene sendt ut igjen men en like stor vinkel. Hvis lysstrålen for eksempel traff overflaten med 30 grader, vil den også gå tilbake med 30 grader. Det gjør slik at du kan se akkurat det samme som står foran den glatte og jevne overflaten. Innfallsloddet står 90 grader på speilet og vil alltid være midt mellom innfallsvinkelen og refleksjonsvinkelen. Innfallsvinkelen er vinkelen mellom innfallsstrålen og innfallsloddet. Refleksjonsvinkelen er vinkelen mellom mellom refleksjonsstrålen og innfallsloddet.
Totalrefleksjon Totalrefleksjon er at lys som treffer grenseflaten til et stoff går ikke inn i stoffet, men blir fullstendig reflektert. Totalrefleksjon kan oppstå når lys går fra et stoff med høyere til et stoff med lavere brytningsindeks, f.eks. fra glass til luft. Optiske fibre Lyset kan bli totaletreflektert i glass, på samme måte som i vann. I overgangen mellom glass og luft blir en lystråle totalreflektert hvis innfalsvinkelen er større en 42*. Dette uttnyttes i tynne glasstråder som kalles optiskfiber eller lysledere. Lyset som senne inn i fiberen i den ene enden . slipper ikke ut igjen før i den andre enden av fiberen. I dag brukes slike fibere til å overføre blant annet datasignaler og fjernsynssignaler. Også telefonsamtaler kan overføres ved hjelp av optisk fiber. Når signalene blir overført til en laserstråle som sender inn i en optisk fiber, kan de gå uhindret over svært store avstander. I den andre enden av fiberene omdannes signalene til foreksempel lyd igjen, og mottakeren kan høre hva som blir sagt. Tidligere ble det bare brukt til kobberledninger til og overføre telefonsamtaler, men i dag skiftes stadig mer av telefonnette ut med optisk fiber. Lyset endrer retning Lysbryting er det optiske fenomen at en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik optisk tetthet. I grenseflaten mellom luft og vann brytes en lysstråle slik at den blir brattere i vannet enn i lufta, fordi vann er et optisk tettere medium (stoff) enn luft. Forklaringen på at lyset brytes slik, har med å gjøre at lyset forplanter seg raskere gjennom optisk tynnere stoffer enn gjennom optisk tettere stoffer, mens lysstrålens frekvens er den samme. Bølgelengden er kortere i vannet enn i lufta, siden forplantningshastigheten for lyset er lavere i vann enn i luft.
Øyet Pupillen regulerer lysmengden Det er pupillen som regulerer hvor mye lys som skal sleppes inn i øyet. I sollys blir pupillen liten og slipper inn minst mulig lys. For mye lys kan føre til at hornhinnen blir skadet. Når det er mørkt blir pupillen utvidet og prøver å samle opp mest mulig lys som er mulig av det lille lyset som kommer. Selve pupillen er svart for det er den fargen som samler opp lyset rundt. Pupillen reguleres automatisk av musklene rundt som en refleks, og det er ikke noe vi selv kan styre. Fargesyn Det finnes 3 typer tapper på netthinnen som er knyttet til hver sine farge. Den ene tappen er mest følsom rundt rødgult lys, den andre ovenfor grønt og den siste blått. Når alle tappene fra netthinnen blir truffet av lys samtidig, blir fargen oppfattet som Hvit. Det er forskjellige typer farger lys som treffer de ulike tappene i en variert grad som fører til at hjernen klarer å skille mellom de forskjellige fargene. Fargeblindhet kommer av hvis en av de tre typene tappene mangler på netthinnen, og det gir deg en mindre evne til å se farge. Det er det vi kaller å være fargeblind. Den mest vanlige formen for svakt fargesyn er rødgrønn fargeblindhet. Dette er arvelig og rammer mer menn enn kvinner. De som har rødgrønn fargeblindhet sliter med å se forskjellen på eks de grønne bladene og et rødt bær.
Øyets funksjon Når du ser noe, skjer følgende: ● Lys kommer inn i øyet gjennom hornhinnen, som bryter lyset. ● Pupillens størrelse tilpasser seg lysstyrken. Den utvider seg i svakt lys og trekker seg sammen i skarpt lys. ● Lyset går gjennom pupillen inn til øyelinsen. ● Øyelinsen endrer form avhengig av om det du ser på er nært eller langt borte, for å bryte lyset slik at det fokuseres på netthinnen. ● Netthinnens sanseceller, stavene og tappene, trekker til seg lyset og sender meldinger til hjernen via synsnerven. ● Hjernen tolker informasjonen og gjør den om til bilder. Øyet er et av kroppens mest komplekse organer og består av mange deler som jobber sammen. Synet gir oss rask og nøyaktig informasjon om verden rundt oss, mer informasjon enn noen annen sans. Ekte lyskilde Gjenstander som sender ut sitt eget lys, er det vi kaller for ekte lyskilder. Alt som produserer lys selv er ekte lyskilder. Den viktigste lyskilden vi har, er sola. Lyspærer, bål og flammer fra stearinlys er andre eksempler. Månen er derimot ikke en ekte lyskilde. Månen lyser bare siden en ekte lyskilde treffer den og blir reflektert. Da kaller vi månen for en uekte lyskilde. Det samme skjer med andre gjenstander som lyser. Du har kanskje opplevd å bli blendet av et speil. Du blir blendet siden speilet reflekterer lyset fra en ekte lyskilde.
Konveks og konkav Har du noen gang vært på IKEA på barneavdelingen og prøvd morospeilene. Der kan du se deg selv i forskjellige speil som gjør deg lang og tynn, eller sammenklemt og rund som en ball. Speilet kan lage et forminsket eller forstørret bilde, avhengig av hvilken vei speilet krummer. Konvekse speil Speil som har form som en ball, kalles konvekse speil. Sånne speil forminsker bildet, og du får med mer i bildet enn når speilet er plant. Konvekse speil brukes for eksempel i butikker, eller som trafikkspeil i veikryss, slik at bilførerne skal kunne få en oversikt over hele veikrysset ved å se i speilet. Konkave speil Speil som har form som innsiden av en ball, kalles konkave speil. De forstørrer, og kan for eksempel brukes som sminkespeil, fordi de gjør det lettere å se detaljer i ansiktet. Det er bare noen konkave speil som reflekterer strålene tilbake til et spesielt punkt, og de kalles for parabol speil. Konvekse linse Den konvekse linsen er tykkest på midten, og den samler lysstrålene. Så den kan også kalles for samlelinse. Lysstrålene som kommer fra sola er paralelle, og den konvekse linsen samler disse paralelle strålene til ett punkt, som vi kaller brennpunktet. Folk som er langsynte bruker konvekse linser for å samle lysstrålene på rett plass. Konvekse linse har en spesiell form på glasset. Den er tykkest på midten
Konkave linse Konkave linser er tynnest på midten, altså det omvendte av konvekse linser. De kan også kalles for sprederlinser, fordi de sprer lysstrålene. Når vi ser gjennom en konkav linse, blir det vi ser forminsket. Da kan vi se mer av det rundt oss. Konkave linser kan for eksempel brukes til kikkehull i inngangsdøra, eller så blir de brukt for de som er nærsynte. Solspekteret Når vi ser hvitt lys er det egentlig alle fargene som blir reflektert. Vi kan si at hvit består av alle farger. Vi får frem alle fargene i solspekteret ved hjelp av ett glassprisme og vann, hvor vannet blit brutt med glassprisme. Mange kaller fargene i solspekteret for ROGGBIFF. Det er fordi det er den første bokstaven fra alle fargene satt sammen til ett ord. Fargene du finner i solspekteret og regnbuen er rød, oransje, gul, grønt, blå, indigo og fiolet. Det var hvertfall disse 7 Isac Newton mente regnbuen bestod av. Andre mener det bare er 4 farger med forskjellige overganger, mens andre mener det er enda flere. Det kommer helt ann på hvor nøye vi er til å skille nyansene fra hverandre. En regnbue oppstår når det er en blanding av regn og sol. Det hele skjer når solstrålene treffer de små regndråpene som er i lufta, og lyset blir brutt inni dråpene. Solen sender ut lys i alle bølgelengder. Lyset passerer ytre lag med gasser. Fotoner med en frekvens som svarer til gassens energidifferanser, blir absorbert. I sollyspekteret kan man derfor se mørke linjer i det sammenhengende fargemønsteret. Fargene på regnbuen oppstår på samme måte som når sollyset blir brutt i et glassprisme. Vi ser vanligvis regnbuen når været skifter mellom sol og regn. Når solstrålene treffer de små vanndråpene i lufta, blir lyset brutt inni dråpene. Hvis vi vender oss mot regnbuen, er sola alltid bak oss.
Search