Ta et tak

Ta et takVERN GJENNOM BRUK

NORSK KULTURARV Ta et takinnholdInnledning I Vardø har ekteparet Stormo tatt vare på en av de få bygningene i4-5 Innledning fra direktør Finnmark som ikke ble brent under Erik Lillebråten i Norsk andre verdenskrig. Side 18-21 Kulturarv.Begynnelsen6-7 Historien om hvordan “Ta et tak”- aksjonene ble til dagens lands- omfattende ordning.Storløa Den staselige Framgardsløa i Valldal fikk tett tak og tette veg-8-10 ger.Skolestua Tre søskens kjærlighet til gamle Martina Bergh Svedahl fikk seg en over- bygg reddet skolestua på Udland raskelse — og en hobby — da huset hun11 fra totalt forfall. kjøpte i Drammen viste seg å være 200 år eldre enn hun trodde. Side 22-25Seterbua Et par år til, så hadde seterbua på Kyrkseterøra vært hinsides12-13 redning.Klokkestøperi Jaktkoie med rik historie14-15 På småbruket Fjeldberg i Østre 26-27 Jaktkoia Holtvollen nær Stjørdal Toten har Jan Erik Holthe et har blitt brukt til det meste. klokkestøperi å ta vare på.Stokstad Nedre Tunge tak på låven16-17 Ekteparet som eier Stokstad Ne- 28-29 Når hver takstein veier flere dre lovpriser bølgeblikk som har hundre kilo er det ikke bare å berget flere hus på eiendommen. håndlempe steinen. Mølla maler igjenVarangerhus 30-32 Sandbekk Mølle i Østfold ble mulig å bevare fordi noen hadde18-21 Bergingen av varangerhuset på slengt en presenning over taket. Smelror ved Vardø har en helt spesiell historie.Ikke bare et uthus El-kontroll22-25 Huset Martina Bergh Svedahl 33-35 “Ta et tak”’ 2015 har hatt fokus på kjøpte i Drammen var 200 år eldre el-kontroll. Svært viktig når man enn hun trodde. sitter på uerstattelige verdier.2

Ta et tak NORSK KULTURARV INNHOLD Feylingsbua 44-45 Feylingsbua i Egersund er viktig kysthistorie, kjærlig pleid av idealister og dugnadsfolk. Loftet i SetesdalFramgardsløa i Valldal har fått nytt tak og omfattende restaureringer for å sikre 46-47 To 90-åringer tar vare på et snartbygget inn i framtiden. Side 8-10 350 år gammelt stabbur, eller loft, som det heter i Setesdal. Storfjordens Venner 48-50 Storfjordens Venner er bygnings- venner i særklasse. Les rådene deres om kulturvern. Breisjøsetra Storfjordens Venner er lands- 51 På Breisjøsetra ble pengene kjente for sin innsats med å ta fra “Ta et tak” katalysator for å vare på gamle bygninger i de komme i gang. bratte fjellsidene i Storfjorden. Dette kvernhuset i Bjørne- “Besto” sitt sel vika er ett av 120 hus som er nennsomt satt i stand. 52-53 Ingebjørg Brattespe Lahus om Side 48-50 selet der moren og bestemoren, og mange før dem, drev seter. Storstua Det viktige kulturminnet Kiilgården på Andøy ble berget 54-55 ved felles anstrengelser. Stiftelsen UNILandhandelen 56 Stiftelsen UNI bidrar stort til “Ta et tak”. Hvorfor det?36-39 Billedkunstneren Line Bergseth tror hun aldri blir ferdig med å fikse på den gamle landhandelen.Middelaldergård40-42 På Rogdaberg i Hardanger har Utgiver: Norsk Kulturarv Stiftelsen Norsk Kulturarv er en det bodd folk i mange hundre år. interesseorganisasjon med formål å I Gamlastova dekkes det fortsatt Tekst: Hanne Løkås Veigård bidra til vern av kulturarven gjennom til fest. bærekraftig bruk. Foto: Erik Veigård, der ikke annet er oppgitt Edvard Stormsveg 26, 2680 Vågå Postboks 26, 2684 VågåVakre naust i fjellet Layout: Videofabrikken Tlf. 46 97 51 00 www.videofabrikken.no43 Naustene som Anders Flaten har www.kulturarv.no restaurert er fra 1700-tallet. I dag Trykk: Skipnes Kommunikasjon [email protected] ligger de som smykker i fjellhei- www.skipnes.no men. 3

NORSK KULTURARV Ta et tak Ta eit tak!4

Ta et tak NORSK KULTURARVFoto: Helene Hovden Heilt sidan Norsk Kulturarv vart oppretta i 1993, utsetjing til seinare i 2014 og nokre i 2015. Nokre har visjonen vår vore Vern gjennom bruk. Dei tre få prosjekt vart skrinlagde, men dei aller fleste har velvalde orda vart nedskrivne av grunnleggaren rapportert innan fristane dei har fått. “Ta eit tak vår, Christian Sulheim, og står seg betre i dag enn 2012” var sponsa av Stiftelsen UNI med totalt 2 nokon gong tidlegare. 500 000 kroner. Vi har heile tida hevda at aktiv bruk er ein viktig I desember 2014 lanserte vi “Ta eit tak 2014–15”, premiss for ein levande og mangfaldig kultur- nok ein gong med Stiftelsen UNI på laget, som har arv. Vi bidreg på denne måten til verdiskaping. gjeve totalt kr 1 500 000 til denne runden. Kulturminne som blir brukte aktivt, skaper tilhøyre og identitet. “Ta eit tak 2014–15” er den 10. aksjonen sidan byrjinga i 1998, og i høve jubileet har vi valt å Norsk Kulturarv er ein interesseorganisasjon med introdusere eit nytt satsingsområde. I tillegg til formål å sikre kulturarven vår for komande gene- tradisjonelt skadeførebyggande tiltak vil vi denne rasjonar gjennom berekraftig bruk langs kysten, gongen også løyve tilskot til gjennomføring av el- i innlandet og i bystrøk. Haldningsskapande kontroll. Som ein reaksjon på blant anna brannen verksemd, informasjon og formidling av verdiar i Lærdal i 2014 ynskjer Norsk Kulturarv med dette som inspirasjon, kunnskap og identitet er viktige å bidra til brannførebygging i tett trehusbusetnad. stikkord. Denne gong, som i 2012, er målgruppa vånings- Aksjonen “Ta eit tak” hus og driftsbygg. Aksjonen frå 2012 vart avslutta i 2014 med sluttrapport til alle samarbeidspartnarar den Erik Lillebråten 15.05.2014. “Ta eit tak 2012” retta seg mot vån- direktør ingshus og driftsbygg, og det var totalt 141 søk- jarar som fekk tilsegn. Ved rapporteringsdato var 99 prosjekt gjennomførte, og 36 hadde søkt om 5

DET STARTET MED BØLGEBLIKKKjetil Aarstrand forteller at ideen om bølgeblikk ogenkle tiltak dukket opp ved lunsjbordet.

Ta et tak NORSK KULTURARV“ Aksjonen er risikovillig og krever ingen garanti for at byggene blir stående til evig tid. ““Ta et tak” startet i 1998 som Ringvirkninger fall ikke i en slik utstrekning, Risikovilligen folkebevegelse med ham- Som tenkt, nesten så gjort. sier han. Norsk Kulturarvs motto er “Vernmer, spiker og bølgeblikkplater. - Med penger fra blant andre gjennom bruk”. Det er derfor etBeskjedne summer ble fordelt Landbruksdepartementet Idé-eksport kriterium at det skal være entil bygninger truet av nedråt- etablerte vi aksjonen. Vi fordelte Det har hele tiden vært langt plan om bruk av de bygningenening på grunn av utette tak. beskjedne summer til hvert flere søknader enn potten rekker som får førstehjelp.- En midlertidig takreparasjon prosjekt, men nok til at eierne til. Gjennom årene har ulike innsat-kjøper flere ekstra tiår, sier kunne tette takene og få tid til å - Vi fikk god uttelling i media, sområder vært løftet fram:Kjetil Aarstrand. områ seg. Vi tonet ganske raskt spesielt de første årene, slik skogbruk, jakt og fiske, støls- ned det med bølgeblikk. Det at begrepet “Ta et tak” spredte og setermiljøer, kystmiljøer,6.000 bygninger går til grunne hørtes ikke så bra ut i bygnings- seg. Det første året hadde vi våningshus og driftsbygninger.hvert år i Norge. vernkretser, sier han. 5-6 millioner kroner til fordeling, I 2015 gjennomføres den tiende Aarstrand er overbevist om at og var svært optimistiske med landsomfattende “Ta et tak”-Tverrsnitt Norge ville sett annerledes uten tanke på fortsettelsen. Senere aksjonen, denne gang også med- Med det forsvinner også et “Ta et tak”. opplevde vi at andre “adopterte” el-kontroll.tverrsnitt av historien, bit for - For bygdene har dette hatt idéene våre, og tok finansier- - Aksjonen er risikovillig ogbit. Dårlige og utette tak er betydning. Mange små hus, ingen med seg. Landbruksde- krever ingen garanti for athovedutfordringen, med øde- som ikke lenger har økono- partementet, som var hovedfi- byggene blir stående til evig tid.lagte grunnmurer som en god misk betydning for eierne, har nansiør i 1997, skjønte at idéen Kanskje er de likevel borte etternummer to, sier Kjetil Aarstrand. blitt tatt vare på, i stedet for å var god og dro den inn i sin ti år. Men om ett av ti prosjekterI dag er han prestegårdsinspek- forsvinne. SMIL-ordning. De siste årene lykkes, er mye utrettet. Og éntør i Opplysningsvesenets Fond; har vi også opplevd at Norsk ting vet vi: Vi slipper aldri oppi Kulturminneåret 1997 var han Mangedobbel effekt Kulturminnefond på Røros har for forfallstruede bygninger, sierfagsjef i Norsk Kulturarv. Det ble kalkulert hvilken verdi- etablert støtteordninger som Kjetil Aarstrand.- Vi kunne jo ikke sitte stille og skaping støtten genererte: Hver til forveksling ligner på “Ta etse på dette. Idéen om “Ta et tak” krone fra “Ta et tak” genererte tak”. Det er selvsagt hyggeligdukket opp ved lunsjbordet: Vi seks til ti kroner, i form av dug- at idéene blir anerkjent, og detkjøper noen tusen kvadratmeter nadsarbeid og utløsing av andre viktigste er at bygningsvernetbølgeblikk og fordeler dem på midler. blir utført, uansett av hvem.forfallstruede bygg landet over. Mange tok skikkelig tak når Men arbeidet ville blitt styrketMed det kunne bygningene få aksjonen vår hadde “premiert” om man samlet kreftene, kom-noen ekstra tiår, mens eierne deres initiativ og tiltakslyst. Det menterer Aarstrand.summet seg, forteller Aarstrand. hadde vi ikke forutsett, i hvert“Ta et tak”-aksjonen 2014/15 er den tiende i rekken. Fra Finansiering har gjennom årene også kommet fra (i alfabetiskoppstarten har aksjonen vært med på å berge mer enn 3.000 rekkefølge) Elopak, Fokus Bank, Forbrukersamvirket, If, Land-bevaringsverdige og forfallstruede bygninger. bruksdepartementet, Miljøverndepartementet, NordenfjeldskeNorsk Kulturarv går inn i aksjonen med egne midler. I de Bykredittforenings Stiftelse, Norges Bondelag, Norges Skogei-fem siste aksjonene har Stiftelsen UNI vært viktigste samar- erforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk seterkultur,beidspartner. Stiftelsen UNI har også finansiert utgivelse av Norsk Skogmuseum, Riksantikvaren, Sigvald Bergesen d.y. ogdette jubileumsmagasinet. hustru Nankis almennyttige fond, Skogbrand, Statens land- bruksforvaltning, Storebrand, flere legater o.l. 7

Framgardsløa var en av de største som blebygget på Sunnmøre rundt 1885.Tett tak, og en av de mest imponerende låve-bruene i mils omkrets.

Ta et tak NORSK KULTURARV Tett takog tørr løe- Å vite at taket er tett og løa tørr er en deilig følelse. Det sier Randi Flø, som sammen med mannen har satt istand Framgardsløa i Valldal. - Om du har viljen og noen- lunde finansiering på plass er det bare å sette i gang! er hennes råd til andre som eier forfallstruede bygninger.Randi Flø og Jon Karsten Gjerde overtok Framgarden i Valldal i forteller han om arbeidet med å skaffe stein til både løemurene ogMøre og Romsdal i 2010. På gården driver de med bringebær og den særegne låvebrua:litt potet, i tillegg til full jobb ved siden av.Løa på gården var ferdig bygd i 1885. Det vet man, fordi datidens “Eg fór i alle Valldals- og Myklebustmarker og leita etter steinar.eier, Framgards-Lars Petter, har skrevet på innsiden av den ene Eg køyrde år etter år, mura det som var kome, og køyrde igjen, oglåvedøra at her kjørte han sitt første høylass i juli dette året. mura. Ja, eg rys i holdet når eg tenkjer på det,” sa han til avisen.- Løa var nok en av de største som ble bygd på Sunnmøre i dentiden, sier Randi Flø. Åtte år tok det ham å samle de store steinmengdene som gikk med.Tidens tann - Man blir betatt av dette synet. Her kan man stoppe opp og tenkeI 2010 bar løa tydelig preg av tidens tann. Skifertaket lekket, med på alt arbeidet som ble gjort uten maskiner i 1880. Hvordan klartebegynnende råteskader som resultat. Råteskadene hadde i sin tur han å holde på motivasjonen? sier Randi Flø, og legger til at deresført til sig i nedre langvegg. egne bestrebelser på å holde løa i hevd blir småtterier i sammen-- Noe måtte gjøres, sier Flø. ligning.Istandsetting av Framgardsløa ble gjennomført med innleidehåndverkere og entusiastisk dugnad fra naboer, eierne og andre. Bare gjør det!Takskiferen ble tatt ned, rengjort og sortert. Noe av skiferen måtte Gården fikk 20.000 kroner i støtte fra «Ta et tak»skiftes ut, og det lyktes å få tak i samme type skifer fra gårder i - Arbeidene med å sette løa i stand hadde et kostnadsoverslag pånærheten. 1,3 millioner kroner, inkludert verdien av dugnadsinnsats. Vi fikkEt av de store spenningsmomentene i arbeidet var da langveggen drøyt 500.000 kroner fra Norsk Kulturminnefond og 100.000 kronerskulle jekkes opp ti-tolv centimeter. Det var snakk om 100 tonn i i SMIL-midler. Sammen med pengene fra “Ta et tak” var vi halvveisløftekraft, og fire jekker var i bruk samtidig - med prima resultat. i mål, og hver krone var kjærkommen, sier hun. I ettertid viser det seg at egeninnsatsen ble større enn regnet med,Møysommelig sanking slik at ikke alle tilskuddene kommer til utbetaling i sin helhet.Noe av det mest iøynefallende med løa er den forseggjorte låve-brua av stein, der kjørebanen går nesten i sirkel. - Til andre som eier gamle, forfallstruede bygg vil jeg bare si: SettFramgards-Lars Petter ble intervjuet i Sunnmørsposten i 1924. Der i gang! Forutsatt at du har finansieringen i orden og virkelig vil det, er det ikke noe å vente med. Vi hadde viljen, men å la løa forfalle 9

NORSK KULTURARV Ta et tak Tungt og nitid arbeid med å ta rede på de gamle taksteinene.“..tar mer tidenn man Råteskader på grunn av utett tak fantes fleretror.” steder på bygget. Høyt jobber de, og blide er de. føltes uansett ikke som et alternativ, sier Randi Flø. Jammen var det lurt Hun er veldig glad for at arbeidet er gjennomført. - Den viktigste lærdommen er at slikt tar mer tid enn man tror. Det dukker gjerne opp ting du ikke var forberedt på. Men jeg kjenner først og fremst på at jammen var det lurt å gjøre det. Å vite at bygget er tett er en utrolig god følelse, sier hun. Byggets førsteetasje brukes hovedsakelig til lager. I andre etasje er planen å innrede et gårdsmuseum. - Vi har en del eldre redskaper som har hørt til på gården. I tillegg har vi fått gamle saker fra andre. Etter at løa var med i praktboka “Norges låver” er den jo blitt litt kjent, og folk har lyst til å ta en tur inn for å se, sier Randi Flø. Foto: privat10

Ta et tak NORSK KULTURARVNYTT LIV FOR SKOLESTUASlik så skolestua ut mens den var i bruk. Før restaureringen. Som det var Skolehuset har et såkalt åstak,Tett tak var første prioritet kom i konflikt med en gytebekk. å ta vare på skolehuset. med bukker og åser, underbordda Bernt Jarl Fardal på eget Traséen ble lagt om, og skole- At Norleiv eier en båndsag og overtak. Taksteinene bleinitiativ begynte å restaurere huset ble stående, dessverre bidrar til å holde kostnadene demontert og tatt ned mensdet forfalne Udland skolehus. helt uten tilsyn og vedlikehold. nede. utskifting av takåser og tettingSnart står interiøret for tur. - Det var trist å se hvordan det - Det er gull verdt å kunne sage av tak pågikk, og deretter lagtKanskje kan vi blåse liv i gamle forfalt, sier Bernt Jarl Fardal. sitt eget tømmer. I et hus fra på plass igjen.dagers basarer og juletre- Han er snekker av yrke, og tok 1875 er det ingenting som er på - Vi prøver å holde huset mestfester? sier han. hammeren i egen hånd. standardmål, sier Fardal. mulig slik det var. Vi har også - Jeg begynte rett og slett Likevel er istandsetting av tatt ut de opprinnelige vindu-Udland skolehus står i Vestbyg- å sette det i stand. Det som skolehuset en kostbar hobby for ene for å sette dem i stand, ogda i Lindesnes, ei lita grend med hastet mest var å få taket tett. søsknene. skiftet deler av bordkledningen,rundt 100 innbyggere. Det var elendig. Det var et svært - Det var landbrukskontoret sier han.Da E39 skulle legges om, så hull tvers gjennom taket, be- som tipset oss om muligheten Bernt Jarl Fardal bor selv idet lenge ut til at skolehuset tydelige vann- og råteskader, og for å søke støtte fra “Ta et tak”. enkesetet til den gamle preste-måtte bort. Norleiv Fardal, Bernt mye som måtte gjøres, sier han. Vi var veldig lykkelige over å få gården i Lyngdal, som han res-Jarls bror, fikk overta huset mot så mye som 30.000 kroner. Det taurerer. Like fullt har han altsåriving. Kjærkomne kroner er naturligvis ikke nok til å dekke overskudd til flere restaurer- Både han, broren Norleiv og alle utgiftene, men kommer ingsprosjekter på fritiden.Et trist syn søsteren Bente Marie har lagt godt med! sier han. - Jeg må jo ha noe å henge fin-- Så viste det seg at veiplanene ned mange dugnadstimer med grene i. Og jeg synes det er litt Det flotte, gamle artig å ha et gammelt skolehus skolehuset er ferdig stående i bygda, sier han. utendørs, og snart er det kanskje både jule- Juletrefest? trefest og foreningsak- Etter iherdig innsats fra de tre tivitet her igjen. søsknene er huset nå stort sett ferdig utendørs. - Skolehuset var i bruk til oppunder krigen. Da ble de tre små grendeskolene slått sam- men til én. Alt ser likedan ut innvendig som det gjorde den gang. Sambygdinger etterlyser stadig juletrefester i det gamle skolehuset. - Vi har selv vokst opp med basar og juletrefest og annen foreningsaktivitet her. Kanskje vi får det til igjen. Uten innlagt strøm og med bare utedo, riktignok - men det kan vel bli koselig? sier Fardal. Foto: privat 11

NORSK KULTURARV Ta et tak Dagens skolestue.12I dag er den like fin som da den var ny, og Redningsaksjonen for de to buene ble Fra den gang seterbua fortsatt var i drift.med litt av den gamle bua synlig. satt i gang i siste liten. Foto fra 1993.REDDET ISISTE LITEN

Ta et tak NORSK KULTURARV Seterbua mens restaureringsarbeidet pågikk. Foto: privat- Et par år til, så hadde det vært bare råtne igjen. Denne måten å gjøre det på tok slutt - Jeg fikk 10.000 kroner, og det er kjempe-stokker og gode minner igjen av seterbua. da nytt meieri ble åpnet, forklarer han. messig. Det dekker en tredel av de totaleJeg ville ikke at den skulle ramle ned i min kostnadene. Det er jo ei lita bu. Jeg haddegenerasjon. Nå er den berget for flere gene- Berger to av ti tilgang på billig tømmer, og gjorde arbeidetrasjoner, sier Willy Merkesnes fra Kyrk- I sin tid lå det fem seterfjøs med tilhørende selv. Jeg brukte noen kveldsstunder oversæterøra. seterbuer på Karlsnes. Nå er det kun to en tre-fire måneders periode, så det er ikke buer igjen. Den andre bua har ildsjeler snakk om noen voldsom innsats, sier hanKyrksæterøra ligger i Hemne kommune i sporadisk utført redningsaksjoner på, slik nøkternt.Sør-Trøndelag. Seterbua på Karlsnes ligger at også den fortsatt står. Også Hemne kommune har støttet pros-en liten halvtimes vandring fra kjøkkentrap- - Det går en mye brukt tursti like forbi jektet, med 7.000 kroner.pa til Willy Merkesnes. buene. Både jeg og mange andre har sett med vemod på at buene forfalt mer og HverdagsminneFør meieriet mer. De har jo stått der i mange gene- Fra tid til annen legger han turen oppom- Fram til 1953 ble den brukt av besteforel- rasjoner og gjort nytte for seg. Jeg syntes seterbua, for å sjekke at alt står bra til. Handrene mine, som drev gård. Sannsynligvis det var “førr gæli” om de skulle dette ned har også prøvd å overnatte der.ble bua bygd av oldefaren min rundt 1880, i min tid, så jeg bestemte meg for å sette - Men det er jo ikke mye plass å områ segsier han. familiens seterbu i stand, sier han. på, kommenterer han.Seterbua er rundt 12 kvadratmeter, og Merkesnes har fått mye positiv responssvært enkelt utrustet. Glad for støtte fra turfolk, som er glade for at bua er satt- Det foregikk ingen ysting, kjerning eller Merkesnes tok tak i siste liten. i stand.annen produksjon her. Bua, som er delt i - Taket var helt ødelagt og hadde falt - Men hva er poenget med å ta vare på eito små rom, ble bare brukt til overnatting, ned, og to av veggene var halvråtne. Jeg seterbu som ingen egentlig har bruk forsier han. tok ned alt. De stokkene som fortsatt var lenger?Det var damenes arbeid å gå til seters om brukbare bar jeg og gode hjelpere ned for - Bua står der som en dokumentasjon påsommerkveldene. å kunne felle inn nytt tømmer. Jeg la vekt tiden som har vært. Den viser på en grei- Jeg har hørt bestemor fortelle fra den på å utføre det så autentisk som mulig. og levende måte hvordan det var på dentiden, og tror nok kvinnene opplevde denne Nå er bua slik den var da oldefar bygde norske landsbygda temmelig tett opp motdelen av gårdsarbeidet litt som “ferie”. De den, og nå kan den stå i flere generasjoner vår tid. Dette var hverdagen, og det kostertok kveldsmelkingen, sov i bua og gjorde framover, sier han. lite å ta vare på denne fliken av historien,unna morgenmelkingen, før de tok melke- Prosjektet hadde støtte fra “Ta et tak” i sier han.spannene med seg og gikk ned til gården 2005. 13

NORSK KULTURARV Ta et takNødhjelp forklokkestøperietHer ble det støpt både kirkeklokker, matklokker verksteder flest fra den tiden. Men det er neppe “..en tradisjonog kuhornknapper. Nå har Jan Erik Holthe, med noe makent støperi i Norge som fortsatt er intakt, blir borte hvisstøtte fra «Ta et tak», fått lagt nytt tak på klok- tror Holthe. klokkestøperietkestøperiet. - Med så mye utstyr intakt tror jeg forsvinner.”vi sitter på noe helt unikt, sier han. Øvelse gjør mester Historien om gammelt håndverk kommer tett påVi møter Jan Erik Holthe sammen med hans mor oss i den lavloftede bygningen. Dagslyset siverAnna Margrethe Holthe. Sola skinner på små- inn gjennom smårutete vinduer, og vi er omgitt avbruket Fjeldberg i Østre Toten, og vi baner oss vei støpekasser, former, smeltedigler og annet utstyrgjennom høyt gress, smørblomster og brennesle som Jan Erik Holthes forfedre har brukt.for å ta klokkestøperiet i øyesyn. Den største aktiviteten i klokkestøping pågikk i årene 1860 til 1880.Tid til å områ seg - Smia har ikke vært drevet som klokkestøperi- Opprinnelig stod klokkestøperiet litt lenger ned etter at den ble flyttet hit, men mye av utstyreti bygda, på gården Midt-Holte, men ble flyttet hit kan fortsatt brukes for å støpe på gammelmåten,rundt 1920, da oldefar kjøpte Fjeldberg, Dessverre sier Holthe.bærer bygningen preg av vanskjøtsel. Museet Både han og broren Knut Arne har fått prøve segtipset oss om aksjonen “Ta et tak”, og vi er glade på støpekunsten.for støtten. Nå som taket er tett bremser vi videre - Farfar visste godt hvordan støpingen skulleforfall og har tid til å områ oss, forklarer Jan Erik. gjøres, og vi guttene fikk prøve, med vekslendeHan åpner døra inn til produksjonslokalet, hvor hell. Det skulle års erfaring til for å unngå sprekkerdet meste er uendret siden støperiet var i drift. og bobler i metallet, sier han, og viser fram noen- Bygningen i seg selv ser jo ut som uthus og mislykkede arbeider som fortsatt står i støperiet.14

Ta et tak NORSK KULTURARVJan Erik Holthe og moren Kasserte klokker vitner om at klok-Anna Margrethe Holthe kestøping var et krevende håndverk.foran det gamle klok-kestøperiet. Det står mye utstyr igjen i det gamle støperiet. Industrispionasje Den som etablerte støperiet var Anders Olsen På ingen måter et “tidsriktg” tak, men det Holte, Jan Erik Holthes tippoldefar. Han levde fra sikrer huset i mange år framover. 1816 til 1897, og livnærte seg som gårdbruker, klokkestøper og gjørtler. Han startet med støping av kuhornknapper og produksjon av bjeller og matklokker, men rundt 1860 lærte han seg også kunsten å støpe kirkeklokker. Historien forteller at tippoldefaren dro til den store klokkeprodusenten Nauen i Tønsberg og utførte det vi i dag ville kalt industrispionasje, for å lære seg å bygge masovnen. - Det er morsomt å tenke på at det har vært støpt så store og varige ting her. Ei kirkeklokke kunne veie et halvt tonn, og krevde to måneders arbeid, forteller Jan-Erik Holthe. Anders Olsen Holthes sønn Johannes (1854- 1938) ble etter hvert med på produksjonen. Sammen støpte de minst 25 kirkeklokker fram til omkring 1880. Føler ansvar Arvingene skulle ønske at et museum ble interes- sert i å bevare klokkestøperiet. - Alle vi snakker med er enige om at dette er et veldig interessant objekt, men ingen har penger til å ta vare på det. Ideelt sett burde det vært flyttet til et sted der publikum kunne slippe til. Vi føler et ansvar for å ta vare på dette. Det er en tradisjon som blir borte hvis klokkestøperiet forsvinner, sier Jan Erik og Anna Margrethe Holthe. 15

NORSK KULTURARV Ta et tak Berget av bølgeblikk - Uten nødhjelp i form av platetak hadde det nok vært for seint. Det sier Dag Lind- vig om flere av husene på gården Stokstad Nedre. Nå gjenoppstår gården som gårdshotell.Dag Lindvig fra Vågå har tidligere vært da- uten tak i 15-20 år, og er gamle fra før, er svoltne hest”, gårdsbutikk og Vågås andreglig leder for Norsk Kulturarv, som fordeler gjerne forbi berging. brenneri. Lindvig har sikret seg varemerket“Ta et tak”-pengene. Han har ikke selv hatt - Tømmerhus konserverer riktignok seg “Heimebrent”.støtte fra aksjonen, men det hadde i sin tid selv, men på et gitt tidspunkt akselererer - Vi vil få opp produksjonen på gården.tidligere eier av Stokstad Nedre. forfallet. Det vi ikke får tatt innen den tid, Den har 50 mål beite og vi har dyrket opp ti blir ikke relevant lenger. Med tett tak kan mål tiltenkt både korn, potet, bær og frukt,Summe seg eierne få summet seg inntil engasjement, samt honningproduksjon, sier Lindvig.- Da vi kjøpte gården i 2010 hadde det glød og penger er på plass, sier han. Ambisjonen er å være i gang med gårds-ikke bodd noen her på flere år. Tidens hotelldrift i løpet av et par år.tann hadde gjort sin jobb, men tidligere Heimebrenteier hadde hatt støtte fra “Ta et tak”. For Sammen med kona Ingunn Munch Lindvig Ubegrenset holdbarhetdisse og egne midler hadde han spadd eier han fra før Gammel-Kleppe gård. Over Dag Lindvig forteller om bygningene påbort torvtak og lagt på bølgeblikkplater på år har de restaurert praktgården så bra at tunet, og later til å være et arbeidsjernflere av gårdens bygninger. Ikke i tråd med de i 2015 fikk Anders Sandvigs museums- med mange prosjekter. Han forklarer denantikvariske prinsipper, men nok til å berge pris for innsatsen. Gammel-Kleppe, med økonomiske handlekraften slik:husene. Blant annet stabburet som vi har bygninger fra 1600- og 1700-tallet, brukes - Når du kommer i en investeringslooptenkt å innrede til gårdsbutikk. Uten plate- i dag til gårdshotell og arena for kulturar- er det bare å fortsette. Hvert år pløyer vitak hadde det nok vært for seint å berge rangementer. Planene for Stokstad Nedre 300.000-400.000 kroner fra gårdshotelletbua, mener Lindvig. Hus som har stått er gårdshotell, restaurant, baren “Den inn i driften igjen, sier han. Bevaring av gamle hus er ikke noe som kaster av seg på kort sikt. - Vi opererer med et ti-femtens års perspektiv. Til gjengjeld skaper vi opplev- elsesprodukter med tilnærmet ubegrenset holdbarhet. Det hele er basert på å fortelle gårdens og områdets historie, og den skal ikke fornyes. Det er morsomt å tjene penger, og det håper vi jo selvsagt å gjøre etter hvert, sier han.16

Ta et tak NORSK KULTURARV 17

Varangerhuset så ut som dette da ekteparetStormo begynte redningsaksjonen.Foto: privat Først kom nye vinduer på plass. Foto: privat

Ta et tak NORSK KULTURARVSlett ikke håpløst- Varangerhusene forteller en spesiell historie. Vi kan ikkela dem forfalle og forsvinne. Det sier Helge og Astrid Stor- mo, som har restaurert et slikt hus. Prosjektet har støtte fra “Ta et tak”, med flere.Sommerdagen er vakker, men sval. Vi befinner oss på 70 andre verdenskrig, sier konservator Tove Kristiansen vedgrader nord, nærmere bestemt på Smelror få kilometer fra Varanger museum avdeling Vadsø.Vardø sentrum. Ekteparet Stormo ønsker varmt velkommen Varanger museum registrerer nå de gjenværende varanger-til feriehuset sitt, som de har brukt fire år på å sette i stand. husene, og regner med at det er maks noen få hundre igjen av dem i sin opprinnelige form.FørkrigshusEn lykkemynt ble, etter datidens skikk, slått inn i treverket Penger fra flere holdpå loftet da huset ble bygd. Inskripsjon ved siden av mynten Støtten fra “Ta et tak” var ikke stor, men likevel viktig.daterer huset til 1928. Som kjent er det sparsomt med - Den ga oss et kick til å sette i gang. At Norsk Kulturarv såførkrigsbebyggelse i Finnmark etter tyskernes nedbrenning verdien i huset fikk oss til å ta prosjektet på alvor, sier Helgeunder andre verdenskrig, men helt øst i Finnmark ble en del Stormo.bygninger bevart. Paret har fått 140.000 kroner fra kulturminnefondet, 50.000Varangerhusene er også spesielle på en annen måte: De er kroner fra Finnmark fylkeskommune og 5.000 kroner frakombinasjonshus med bolighus og fjøs bygget sammen SMIL, i tillegg til de 20.000 fra “Ta et tak”.med en indre midtgang. - Så kan vi vel plusse på en million kroner fra egne midler,Dette er en byggeskikk som man mener ble utviklet i samt egeninnsats og dugnad. For det meste har arbeidetVaranger, med sterk inspirasjon fra Kvitsjø-området. Man vært lystbetont, sier de.sparte bygningsmateriale, noe som var viktig i et trefat- - Pengestøtten har vært veldig viktig. Med offentlige pengertig område. Man fikk også utnyttet varmen fra husdyrene, følger kravet om rapportering. Dermed ble vi nødt til å semen viktigst av alt: Man behøvde ikke å gå ut for å få tatt hele prosjektet under ett og planlegge framdriften. Detfjøsstellet. var nyttig. Prosjektet ble nok også betydelig større på den måten, erkjenner de.Tøft klima- Dette er en klimatilpasset byggeskikk. Vi snakker om et Sterk historieværhardt område der det vinterstid faktisk kunne være Ekteparet Stormos tilknytning til huset på Smelror er heltvanskelig å finne veien til sin egen fjøs på grunn av uvær. spesiell.Byggeskikken var hyppigst brukt på 1800-tallet, men det ble - Den ene av våre to sønner, Ståle, var på 1990-tallet aktiv iogså bygd varangerhus på 1900-tallet og så sent som etter MC-klubben Delta i Vardø. Vi fulgte med i klubbens anstren- 19

NORSK KULTURARV Ta et tak 1. Spesiell stige fra andre etasje og opp til loftet.gelser for å skaffe seg et lokale, men ingenønsket å leie ut til dem. Da Ståle i novem- 2. Utsikten fra entréen viser detber 1997 tok livet sitt, valgte vi å bruke værharde landskapet, hvor vinterk-forsikringsoppgjøret til å gi MC-klubben etrente- og avdragsfritt lån. Da kjøpte Delta 1 limaet gjorde det fornuftig å byggedette huset på Smelror, som fram til dahadde hatt en rekke eiere, forteller de. hus og fjøs sammen.Fra 1998 og ti år framover var husetklubblokale for Delta. Etter hvert ble MC-gutta etablert med familier og fikk andreinteresser, behovet for klubbhus opphørteog Delta skulle legges ned.- En klausul i kontrakten sa at pengeneskulle tilbakebetales dersom klubben bleoppløst. Dermed ble det aktuelt å selgehuset. Delta hadde flere interessenter, menkontaktet oss for å høre hvordan vi ønsketå gjøre det. Når vi visste at andre kjøpereville benytte eiendommen til verksted oglagring av snøscootere var ikke valget såvanskelig. Dette huset burde tas vare påog settes tilbake til opprinnelig stand. Såda slo vi en strek over lånet og overtokhuset, sier Helge Stormo.Inspirerer andreMed huset fulgte haugevis med ar-beid for paret, som nå er pensjonister.Helge har yrkesfortid i Forsvaret, men ersjøllært handymann fra oppveksten på entrøndersk bondegård.Han har ført dagbok for hver eneste dug-nadstime som har gått med. Da huset varferdig, kunne paret summere 2.500 timer.Etter det gikk de i gang med låven, som erblitt et flott selskapslokale (med låvebru!),og de teller ikke timer lengre.- Når folk ser resultatene her blir de inspi-rert til å ta vare på egne bygninger. Vi vetom flere som, etter å ha sett dette huset,har søkt støtte til å sette i stand bevar-ingsverdige og forfallstruede bygg, sierHelge og Astrid Stormo.Og røper at Helge faktisk ikke har fått heltnok av snekring.- Jeg ser flere varangerhus jeg kunnetenke meg å restaurere, sier han og ler.20

Ta et tak NORSK KULTURARVHelge og Astrid Stormo foran varangerhuset sitt på Smelror. 3 2 4 3. Den gamle vindusomrammingen er kopiert for å bevare 5 Varanger-husets opprinnelige preg. 21 4. Fra badevinduet sitt ser ekteparet Stormo rett på et annet varangerhus. 5. Høylåven er blitt et flott selskapslokale, med utgang via låvetrappa.

NORSK KULTURARV Ta et tak EN PERLEUthuset kom med på kjøpetda Martina Bergh Svedahlog familien kjøpte hus i Reb-bansbakken i Drammen. Nåer uthuset nennsomt restau-rert og fyller eieren med dypglede. - Det fyller meg med dyp glede å se uthuset satt i stand, sier Martina Bergh Svedahl i Drammen.22

Ta et tak NORSK KULTURARVE AV ET UTHUS Det tok Martina Bergh Svedahl ett kvarter å bestemme seg for at Rebbansbakken 12 skulle bli det nye hjemmet for henne og familien. Praktisk bonus - Ja, det var skikkelig kjærlighet ved første blikk. Vi trodde vi kjøpte et hus fra 1850. Nå har vi nettopp fått vite at huset er bygd i perioden 1650 til 1710, og er et av de eldste husene i Rebbansbakken. Gjett om det var stas å få vite! Fra gammelt av var dette et litt fattigslig strøk, men heldigvis er mange av de gamle husene bevart, sier hun. Hun og ektemannen Martin Haugmo festet seg ikke spesielt ved uthuset da de var på visning. - Jeg så ikke annet monn i det enn at det var praktisk å ha en utebod på 60 kvadrat- meter når huset har stue på stue, men nesten ingen bodplass. Uthuset var mer å betrakte som en bonus, sier hun. 1879 Vel installert i sitt nye hjem for tre-fire år siden begynte paret likevel å interessere seg mer for uthuset. - Jeg har funnet ut at toetasjes uthus av denne typen, som er inndelt i flere boder, var ganske vanlige. Men nå vet jeg bare om dette ene her i Drammen, sier hun. Nøyaktig alder på uthuset er det ingen som vet, men det finnes på kart fra 1879. Uthuset har trolig vært brukt til både bryg- gerhus, kokslager og forskjellig dyrehold, samt utedo. Et dypdykk i arkivet hos Drammen kom- mune viser også at en tidligere eier søkte 23

NORSK KULTURARV Ta et takom å få rive uthuset og i stedet byggeleiligheter.- Det ble heldigvis avvist etter nabopro-tester, sier hun.OppmuntringHun beskriver søknadsprosessen til “Ta ettak” som svært overkommelig.- Det var et enkelt og greit søknadsskjema,og de ba om tre bilder. Vi skulle ikke greieut i det vide og det brede, sier hun.- 20.000 kroner rekker kanskje ikke sålangt?- Vet du, for vår del betydde det kjempe-mye. For det første ble vi glad for pengene.Klart de kommer godt med. Men minstlike viktig er det å få en oppmuntring ogen bekreftelse på at det er flere som bryrseg om uthuset og ser verdien i det. Og såble jo pengene fra “Ta et tak” et spark bakfor å komme i gang med å søke penger fraandre, sier den entusiastiske damen.For fremtidenI tillegg til pengene fra “Ta et tak” har fami-lien fått støtte fra Norsk Kulturminnefondog Buskerud fylkeskommune, totalt inntil190.000 kroner. Hun sier at familien villerestaurert uthuset selv om de ikke haddefått støtte.- Akkurat nå er det vi som har denneeiendommen, men vi vil ta vare på denogså for kommende generasjoner. Vi leverrelativt nøkternt, og det føles meningsfyltå bruke tid og penger på å ta vare på etstykke lokalhistorie, sier hun.GjenbrukDe har brukt to år på å sette uthuset istand. Mesteparten av arbeidet er gjortav tømrer Tor Einar Skogesdal, som harsørget for å beholde så mye som mulig avde originale materialene, og dermed ogsåbevart uthusets særegne sjarm.Martina selv har gått på kurs for å læreseg å restaurere vinduer, og skal sette istand seks 100-250 år gamle vinduer.- Uthuset bærer preg av gjenbruk. Nesteningenting er likt. Jeg tipper at de har bruktvinduer, beslag og hengsler som er blittskiftet ut i bolighuset. Jeg legger selv vekt24

Ta et tak NORSK KULTURARVpå gjenbruk, og har for eksempel fått gra-tis teglstein fra Råde i Østfold, sier hun.Drøm i oppfyllelsePengene fra “Ta et tak” ble brukt til åutbedre husets grunnmur, skifte ut råttenttreverk og tilpasse terrenget rundt husetfor å hindre framtidig råte.- Når huset er tett i toppen og tørt i bun-nen kan det fint stå i 150 år til. Her har viypperlig lagringsplass for alt fra turutstyrog julepynt til sykler og bildekk. Ungenehar fått lekestue i den ene boden, og denstørste boden er brukt til å oppfylle mingamle drøm: En helt egen snekkerbod! sierhun. Et ordentlig restaurert vindu i uthuset kommer til å vare like lenge som et kjøpt nytt i dag. For et helt autentisk preg er det brukt håndsmidde spiker, maken til de opprin- nelige.Mattis (4) og Marte (6) har fått lekestue i «fjøset»,men det er ikke mye som minner om fjøs nå. Dekoser seg og byr mamma Martina på kaffe. 25

NORSK KULTURARV Ta et takJAKTKOIE MED RIDet stod dårlig til med koia på til den stadig mer forfalne koia av, pluss at jeg fikk tilgang på jeg hadde lagt i vei… Men bådeHoltvollen da Gunnleif Bidtnes på mine mange turer rundt andre materialer for gjenbruk. jeg og min 81 år gamle far harforbarmet seg over den i 2003. Flaksjøen og oppunder Strætes- Det ble noen turer med scooter fortsatt stor glede av å være uteGjennom møysommelig arbeid fjellet. Da jeg spurte grunn- og tømmerdoning inn til koia, og i naturen. Jeg overnatter ikke såer koia satt tilbake til sin opp- eier Daniel Øfsti om å få sette i utallige turer til fots. Koia ligger mye i koia, men det blir mangerinnelige stand. - Dette er en stand Holtvollen fikk jeg ja med uveisomt til. Uten oppakning dagsturer. Dette er en fredensfantastisk plass, sier Bidtnes. en gang, forteller han. tar turen en time. Med tung bør, plett hvor jeg kan trekke meg Da var taket på den 16 kvadrat- som det gjerne blir i en restau- tilbake. Heldigvis ligger den littHoltvollen ligger i Holtsæter- meter store koia sammenrast. reringsfase, tar den enda lengre innestengt i en dal, så til og meddalen i Nord-Trøndelag, ikke Golvet og to av veggene var tid, forteller Gunnleif. mobiltelefonen er stille, sier hanlangt fra Stjørdal. oppråtnet. muntert. - Alt ble plukket ned, stokk for Fredens plett Gunnleif Bidtnes fikk 4.000 kro-Tung bør stokk. Jeg tok vare på det som Han har hatt god hjelp av sin far, ner fra “Ta et tak” i 2003.Gunnleif Bidtnes er ivrig frilufts- kunne berges, og fikk også lov Johan Bidtnes. - Det ble jo en del utgifter medmann. til å rive en låve et annet sted, - Jeg skjønte heldigvis ikke på koia, og jeg lånte ingenting.- Jeg har vandret i områdene med materialer som var like forhånd hvor stor jobb det kom Takket være pengene fra “Tafra jeg begynte med jakt som gamle som dem koia var bygd til å bli. Ellers spørs det vel om et tak” kunne jeg koste på koia16-åring. Jeg hadde lagt merke Historien sitter i veggene, og i et og annet bilde fra gamle dager.26

IK HISTORIEOver: Den stolte eieren, Gunnleif Bidtnes.Hvem skulle trodd at den gamle jaktkoia(øverst) kunne gjenoppstå som den flottekoia nederst? Foto: privaten solid industri-takpapp. Det historien. Den opprinnelige jegere og fiskere. Koia har også Linja ble bygd året etter, og gikker svære trær og en del trefall i Holt-vollen har trolig hatt drift en plass i krigs-historien, etter- via koia på Hotvollen. Det visesområdet, så det er viktig at taket i flere hundre år. Den “nye” som den ble brukt som krypinn godt hvor telefonen har hengt,tåler en støyt. Nå kan koia stå koia ble bygd av Kjelberg Øfsti og kanskje også gjemmested sier Gunnleif Bidtnes.lenge, lenge, sier han. i 1923, og var først og fremst for kurerer, folk som bar mat til Koias historie er grundig beregnet for tømmerhoggere. Hegra festning og folk på flukt. beskrevet av Hans Olav Løkken,Historie i veggene Skogsarbeiderne bodde på Det er også fascinerende å lese og kan leses i sin helhet påEtter at han overtok koia, har Holtvollen mens de skoget om hvordan grunneier Øfstis nettstedet historiefortelleren.noGunnleif interessert seg mye for rundt Flaksjøen. Etter hvert som bestefar i 1926 fikk godkjent enkoias historie. tømmerdrifta ble redusert, ble søknad om å legge en telefon-- Jeg forsøker å ta vare på koia brukt som rasteplass for linje fra Øvre Østi til Øvstivollen.

NORSK KULTURARV Ta et takTorsteinslåven ligger i UNESCO-området Nærøyf-jorden, som får tusenvis av turister på besøk hverteneste år.TOK ET REALT LEt helt spesielt låvetak ved Nærøyfjorden ble tatt vare på, Dårlig forfatningblant annet med støtte fra “Ta et tak”. Låven var i daglig bruk som driftsbygning fram til 2003.- Hver eneste krone kommer godt med. Det er dyrt å eie - Da jeg vokste opp var det både kyr, geiter, sauer og hønsog ta vare bygninger som dette, sier Torsteinslåvens eier, her. Da jeg overtok i 2006 hadde låven og fjøsen stått tomOlav Magne Dyrdal. i noen år, og var i en heller dårlig forfatning. Festene for takhellene var begynt å bli skrøpelige. Vi opplevde at hellerDyrdal gard ligger på Bakka i Nærøyfjorden, med husene løsnet og falt ned. Jeg forsøkte å søke støtte til istandset-plassert i klyngetun. Bakka teller knappe ti fastboende, ting, blant annet fra Kulturminnefondet, men opplevde atmen i turistsesongen fra april til oktober har bygda tallrike det var et svært byråkratisk system, hvor det ikke var hjelpturistbesøk hver eneste dag. Nærøyfjorden har stått på å få, forteller han.UNESCOs verdensarvliste siden 2005. Legge nytt tak?Markant person Til slutt inviterte Dyrdal representanter fra fylkeskommunenTorsteinslåven er 21 meter lang og 7 meter brei. til gården.- Den ble trolig påbegynt tidlig på 1800-tallet, men ut fra - Jeg viste dem hvilken forfatning taket var i, og sa fra atlafteteknikker og type tømmer vil jeg anta at den er satt jeg ikke lenger kunne ta ansvaret. De største takhellenesammen av flere andre bygninger, sier Dyrdal. veier flere hundre kilo, og utgjorde naturligvis stor fare etterTorstein, som ga navn til låven, var mannen som Olav hvert som festene ble dårligere.Magne Dyrdals bestefar kjøpte gården fra på slutten av Å se grenda, gården og taket ved selvsyn må ha gjort1920-tallet. - Han var etter det jeg har fått opplyst en inntrykk på fylkeskommunens representanter. Kort tid et-markant person i bygda. Eldre folk snakker fortsatt om terpå fikk Dyrdal gård 1 million kroner til Torsteinslåven.Torsteinslåven, selv om min familie har eid gården i snart Den rekordstore tildelingen ble gjort gjennom tilskuddsord-100 år, sier Dyrdal. ningen for kulturminner på verdensarvlisten, som forvaltes28

Ta et tak NORSK KULTURARV Nå er taket trygt, og på sikt er planen å innrede Foto: privat Torsteinslåven for servering og overnatting. Hver av de store takhellene veier flere hundre kilo og må leg-ÅVETAK ges på plass med kran og spesialutstyr. av fylkeskommunens kulturvernavdeling. 29 - Jeg tror taket på låven vår er ganske spesielt, sier Dyrdal. Kjærkomne kroner Totalt koster istandsetting av Torsteinslåven rundt 1,6 mil- lioner kroner, og er nå så godt som sluttført. - For at taket skulle bli et fullstendig raste- helletak måtte vi kjøpe et låvetak på Voss. Dette er lagt på en annen måte, og låven har derfor kulturhistorisk verdi ved at den viser flere måter å legge rasteheller på, sier han. I tillegg til verdensarvpengene fikk Dyrdal støtte fra “Ta et tak” i 2011. - Med et så stort budsjett skulle man kanskje tro at en støtte på 30.000 kroner fra “Ta et tak” ikke monner så mye. Men hver eneste krone kommer godt med. Det er dyrt å eie og ta vare bygninger som dette. Jeg bruker all min fritid på dette, og gjør det meste av arbeidet selv, for å få pengene til å rekke så langt som mulig, sier Dyrdal. Du kan lese mer om Dyrdal gard på gårdens hjemmeside www.dyrdalgard.no

NORSK KULTURARV Ta et takUVURDERLIGPRESENNINGTusenvis av dugnadstimer har gått med Sånn så mølla ut i 2000. Lykken var at taketfor å sette i stand Sandbekk Mølle i Rak- var dekket av en presenning.kestad. Nå kan mølla igjen male korn.- Det er viktig å kunne vise fram histo- Halvard Berg (t.h.) og Per Holt i arbeid med årien, sier ildsjel Halvard Berg. legge nytt tak på mølla.Sandbekk ligger et par mil fra Rakkestadsentrum, i retning Halden. Den første møllapå stedet var et kvernhus fra 1650. Møllasom nå er restaurert ble bygd i 1904, ogvar i drift til rundt 1932. Etter det forfaltden kraftig, til ildsjeler forbarmet seg overanlegget på slutten av 1990-tallet. Blantdem Halvard Berg.Berget av presenning- Opptakten var at jeg ble med i enhusmannsregistreringskomité i 1998. Dafattet jeg interesse for mølla. Året etterpåvar vi sju fra denne komiteen som slooss sammen i Sandbekkmøllens Venner.Organisatorisk drives vi som en utførendegruppe innunder Rakkestad Historielag,sier Berg.- Da vi begynte arbeidet stod det riktigdårlig til. Heldigvis hadde noen lagt pre-senning over taket tidlig på åttitallet. Hvisikke hadde nok ikke møllehuset latt segberge, sier han.En privatperson ga 50.000 kroner, som varavgjørende for at arbeidet kom i gang.OppløftendeDa Sandbekkmøllens Venner begynte åundersøke mølla senhøsten 1999, opp-daget de inskripsjoner i en bjelke i tredjeetasje som fortalte dem at mølla var bygdi 1904.- Det ga oss et mål å arbeide mot: Hun-dreårsjubileet! forteller han.I 2000 søkte ildsjelene om støtte fra “Taet tak”.30

Ta et tak NORSK KULTURARVI dag går det an å male korn på mølla, og denforteller mye om hvordan folk levde før. 31

NORSK KULTURARV Ta et tak Da ildsjelene begynte arbeidet var undervurderte nok hvor mye arbeid det var. mølla i elending forfatning. Men vi hadde sagt det skulle koste 50.000 kroner. Der andre kanskje ville snakket Ingen ante på forhånd hvor lang tid det skulle om budsjettsprekk, løste vi det heller med ta å lage møllehjulet på 4,3 meter. å sette ned timeprisen. Det gikk jo an et- tersom vi utførte arbeidet selv, sier han, og- Vi visste at det ikke ville bli snakk og vi har brukt dem godt. Uten offentlig legger til:om noen stor sum, men det var likevel støtte hadde dette aldri gått, sier han. - Vi har ikke jobbet gratis, men de som trorhyggelig å være med i søknadsrunden. vi har tjent gode penger på dette tar feil,Vi fikk 2.500 kroner fra aksjonen. Det var Disiplin og tillit for å si det sånn.svært oppløftende, sier han. Takket være hardt arbeid kunne Sandbekk Den flittige arbeidsgjengen har valgtSandbekkmøllens Venner viste seg raskt Mølle åpnes til jubileet. kvalitetsmaterialer fra Materialbanken, ogsom en seriøs gjeng med god framdrift. - Dette er teamarbeid. Du må ha en har etter faglige råd valgt å tjære bygnin-Dermed fikk de innvilget støtte fra flere arbeidsplan, og den må alle være inter- gene for bedre bevaring. De har hele tidenhold. Totalt har prosjektet hatt drøyt 1,8 essert i å oppfylle. Dernest må du ha hatt god dialog med tidligere fylkeskon-millioner kroner i støtte, fra kommunen, budsjettdisiplin. Vi budsjetterte så godt servator Stein Schjelle, tidligere direktør påSMIL, fylkeskommunen, NVE, Norsk Kul- det lot seg gjøre. Det er jo ingen i dag som Norsk Teknisk Museum, Torleif Lindtveitturråd og andre. vet hva det koster å produsere et vann- og den lokale mølleren Steinar Winsvoll.- Pengene har tikket jevnt inn til riktig tid, hjul med en diameter på 4,3 meter. Vi - Det er viktig å bygge tillit. Vi gikk hele tiden inn for å være seriøse, og har lagt32 fram reviderte regnskaper for å vise hvordan pengene er brukt, sier Berg. Mye besøkt Anlegget er de senere år supplert med et tørkehus. - Det som opprinnelig stod her var helt borte, men vi har gjenskapt tørka slik den var. Nå kan vi vise hele prosessen, fra rått korn hentes inn fra åkeren via tørking og til maling i mølla. På den årlige mølledagen i august maler vi korn. Dessverre blir ikke melet så reint at det kan brukes, ettersom kvernsteiner som står ubrukt hele året gjerne avgir noen partikler. Men det er populært blant publikum å følge proses- sen, sier han. Hver langfredag inviterer Sandbekk Mølle til arrangement med salg av ertesuppe, og seks søndager hver sommer en det omvis- ning. I tillegg tar anlegget imot skole- klasser og andre interesserte etter avtale. - Det er viktig å ta vare på et anlegg som dette. Vi kan vise etterslekten hvordan folk klarte seg før, med enkle midler. Å ta vare på historien er ekstra viktig i vår tid, hvor alt går så fort, sier Halvard Berg. Alle foto: Brit Lannem

EL-KONTROLL PÅ UERSTATTELIG TUNStiftelsen Sjønstå Gård sitter på uerstattelige verdier. I2015 fikk de støtte til fra Norsk Kulturarv til el-kontroll.Elektriker Thorfinn Brekkes gjennomgang ga flere aha-opplevelser.

NORSK KULTURARV Ta et takSjønstå er Nord-Norges eneste fredede klyngetun. Det ligger mellom Fauske og Sulitjelmaog er et yndet sted for utflukter, konserter og mange andre begivenheter.Sjønstå er Nord-Norges eneste fredede klyngetun. Tunet uerstattelige verdier. Skulle det begynne å brenne her kanbestår av 22 ulike bygninger og ligger midtveis mellom vi aldri få verdiene tilbake, sier Wensell.Fauske og gruvesamfunnet Sulitjelma. Jernbanesta- Hun har grunn til å tro at gården faktisk har opplevdsjonen på Sjønstå var lenge et knutepunkt for all brann.transport mellom Sulitjelma og omverdenen, og klynge- - Sjønståfolket fikk en utbetaling på 1 riksdaler fra et as-tunet er derfor tett vevd sammen med stedets industri- suranseselskap i 1770. Det var mye penger den gang, såhistorie. det kan tyde på en omfattende skade, sier hun.“Nytt” hus fra 1890 Ut med fordeleren!- Øvergården, som stiftelsen eier, har to bolighus tett i Selv om anlegget er nytt, avdekker elektrikeren ting somtett. Det “nye” huset ble bygd på 1890-tallet. Det er kun kunne vært bedre.i denne bygningen vi har innlagt strøm. Her bodde det - Jordfeilbryteren viste seg å være feilkoblet, så den haren kar fram til 1973, men på det meste kan det ha bodd ikke virket. Det har jeg nå rettet opp i, og den bør dereti-femten mennesker i disse rommene, sier Tove Wensell, selv teste minst en gang i året. Dessuten liker jeg jo ikkesom er styreleder i stiftelsen. dette her, sier han, og holder fram en fordeler med fireElektriker Thorfinn Brekke fra Indre Salten Installasjon uttak, som han finner på kjøkkenet.starter inspeksjonen med en utendørs visuell besiktigelse - En slik fordeler kan brukes til belysning og eventuelt enav inntaket på den ene røstveggen. pc. Men straks du kobler til noe med effekt, for eksem-- Huset hadde innlagt strøm, men ledningsnettet var dår- pel en vannkoker, en kaffetrakter eller en varmeovn, erlig og ble demontert under en restaurering på 1980-tallet. det fare på ferde. Du ser selv for en tynn ledning denneDeretter var huset uten strøm inntil for fire år siden, da fordeleren har. Kast den! insisterer han, og råder Wenselldet på nytt ble lagt inn strøm, sier hun. til å få montert flere faste stikkontakter i stedet. - Dessuten er det alltid et godt råd å trekke ut støpseletDen store skrekken på elektriske apparater som ikke er i bruk når man forla-- Vi søkte om midler til el-kontroll fordi vi sitter på helt ter huset for lengre tid. Det gjelder enten anlegget er nytt34

Ta et tak NORSK KULTURARVEn sånn fordeler har ingen ting å gjøre sammen med komfyr og eller gammelt, sier han.kjøleskap, er det klare budskapet fra elektrikeren. Faresignaler Trekk ut støpselet Om du eier et hus med gammelt, elektrisk anlegg bør du når apparatene ikke jevnlig sørge for el-kontroll. er i bruk. - Du får rabatt på forsikringen i fem år når du har gjen- nomført el-kontroll. I mange tilfeller kan du spare like mye som kontrollen koster, sier elektrikeren. - Hvilke farer står vi overfor? - Brannfare. El-kontroll er et sikkerhetstiltak. I et gammelt anlegg kan det oppstå varmgang, eiring og dårlig kontakt. Overbelastning er ikke uvanlig. Anlegget var kanskje dimensjonert for belysning, men moderne mennesker bruker jo mye mer strøm, sier Brekke, som også arbeider i det lokale brannvesenet og har sett hvor ille det kan gå. Følgende bør få deg til å reagere: Sikringer som ryker ofte Skrusikringer som blir ubehagelig varme å ta på Brunsvidde stikkontakter Løse/slarkete stikkontakter - Det ble en lærerik dag. Det er veldig betryggende å ha gjennomført denne kontrollen, sier Tove Wensell idet hun slår av hovedsikringen og låser seg ut av Øvergården. 35

NORSK KULTURARV Ta et takgammel stil, ny bruk - Gamle bygninger har en kvalitet og estetikk som appellerer til meg,sier billedkunstner Line Bergseth. Hun bor og jobber i den gamle land-handelen på Grensen i Bjørkebekk - opprinnelig bygd for å ta imot den omvendte svenskehandelen.Bjørkebekk ligger i Aremark i Østfold, og grenser mot svenske “Ta et tak” kom godt med. Vi måtte rive de gamle lektene og leggeDalsland i øst. Gården Grensen ligger, som navnet røper, aldeles ny fuktsperre, tjærepapp, sløyfer og lekter. Jeg var så heldig å fåinntil grensen. Her ble det bygd landhandel med bolig, bryggerhus kjøpt takstein som stammet fra den aller siste produksjonen vedog stall i slutten av 1890-årene. teglverket i Fredrikstad i 1965. Disse steinene, kombinert med andre steiner jeg hadde samlet, var nok til å dekke låvetaket. MenEvighetsarbeid ettersom steinene var ulike, var det litt av et puslearbeid, sier hun.- De som bygde landhandelen ville sikre seg at de ble første stop- Line Bergseth designer og selger eksklusive tekstiler, basert påpested for svensker på handletur. Den gang gikk nemlig svenske- egne akvareller. Nå har kunstneren atelier både i den tidligere Sundhandelen motsatt vei. Det er jo ganske nytt at nordmenn er så rike, & Co. Landhandel og i det gamle bryggerhuset. I bryggerhuset fikkkommenterer Bergseth. hun også støtte fra “Ta et tak” for å reise ny pipe.Line Bergseths far kommer fra Aremark. I oppveksten ferierte hun - Gamle bygninger har en bunnsolid kvalitet og en estetikk som ap-mye på hytte i området. pellerer til meg. Man kan merke at det ligger flid og godt tankear-- Som voksen ønsket jeg meg tilbake. Det var ikke så enkelt. Det beid bak, som det er verdt å ta vare på. Så får jeg håpe det ogsåer mange store gårder i området, som enten går i arv eller er altfor kan gagne ettertiden, sier hun.dyre for min lommebok. Da sjansen bød seg til å kjøpe Grensen i1999, slo jeg til, sier hun. Gammel stil, ny brukSiden da har det vært et sammenhengende arbeid med å reparere Landhandelen var i drift til ca. 1986. Gården ble registrert somog restaurere. kulturminne i 2008, og Line Bergseth har hatt støtte fra fylkeskon-- Og jeg blir jo aldri ferdig. I gamle bygninger oppstår det hele tiden servatoren i Østfold i flere omganger.nye behov for reparasjon. Heldigvis har jeg en flink snekkergjeng - Målet er å sette husene utvendig i samme stand som de var påsom hjelper meg med kreative løsninger. Jeg ønsker å bevare mest begynnelsen av 1900-tallet. For å kunne beholde de gamle stein-mulig av det opprinnelige, sier hun. røysene under låven har vi for eksempel murt opp en støttemur bakom, som er usynlig fra utsiden, sier hun.Estetisk appell Bruken av husene er imidlertid ganske annerledes i dag enn daI 2011 fikk Line Bergseth 20.000 kroner fra “Ta et tak” for å tette Grensen var shoppingmål for svenskene: Bryggerhuset er blitt atel-låvetaket. ier for kunstnerens arbeid med oljemaling. Garasjen er blitt vedbod.- Det var svære hull i taket; det holdt på å dette ned og gjorde Den gamle vedboden, som bare hadde jordgolv, har fått tregolv oglåvebygningen skakk. Det hastet virkelig å ta affære. Pengene fra er innredet som snekkerverksted, og det gamle hønsehuset er mø-36

Sund & Co. Landhandel rundt 1900. Samme sted, ca. 115 år senere

NORSK KULTURARV Ta et tak Den restaurerte låven. Line Bergseth har arrangert loppis i låven.bellager. Line Bergseth beskriver seg selv som “finn.no-avhengig”. side, sier hun.- Her kan man finne det utroligste, gjerne gamle ting med kvalitet. Bergseth blir ikke arbeidsledig på restaureringsfronten med detTegltaksteinene fant jeg på Finn, etter lang tids søking, sier hun. første. - Jeg skal sette i stand utedoen. Og så er det et par staller her - detGalleridrøm måtte man jo ha, når kundene kom med hester som trengte mat ogDe 16 årene hun har bodd på Grensen, har hun prøvd å ta rede på hvile mens folk handlet. Disse vil jeg også innrede og bruke til noe,stedets historie. forteller den driftige eieren.- Mye har skjedd med lokalsamfunnene på begge sider av grensen. Etter at taket på låven ble tett, har hun nå et stort, flott låverom dis-Tidlig på 1900-tallet var det flere butikker, meieri og tollstasjon her ponibelt, hvor hun har lagt nytt golv.i Bjørkebekk. Den gang bodde det 3.000 personer i den svenske na- - Drømmen er et lyst og vakkert galleri for kunstutstillinger, sierbobygda Nössemark, nå er det rundt 250 igjen. Manglende svensk hun.distriktspolitikk har satt spor. Bosettingen er mer stabil på norsk Les mer om gården og kunstneren på www.linebergseth.no38

Parciet eumque laccatus, sin nonecae et ipsum ipiet volore acearciis. Et av Line Bergseths arbeider.Den gamle landhandelen før restaurerin-gen øverst til høyre, og de samme lokaleneetter at oppussingen er ferdig til høyre.Nederst til venstre bryggerhuset innvendigfør restaureringen, og etterpå. Alle foto: privat

GAMLASTOVOKLAR TIL FEST

Ta et tak NORSK KULTURARV Denne slipesteinresten er funnet i tunet. Guttorm Rogdaberg mener den stammer fra vikingtid eller middelalder, og kan ha vært brukt til steinøkser eller våpensliping.I 320 år har Rogdaberg gård Da antar vi at de fikk jernovn doble murer. Murarbeidet var til steinøkser eller en form forvært eid av samme familie. i stua, og at ljoreåpningen ble tidkrevende, og for å holde våpensliping.Guttorm A. Rogdaberg, som bor tettet, forteller Rogdaberg. kostnadene nede gjorde jeg - Vi fant også en blå glassperle,på gården i dag, er glad for at I flere runder med ombygging mesteparten av arbeidet selv. ca. 1 cm i diameter, som vi trorslekta vil bruke gamlastovo til har det vært utstrakt gjenbruk Det foregikk etappevis, korte er like gammel. Det er funnet enfeiringer og sammenkomster. av materialer. Bjelkene i golvet strekk av gangen: Stemple av likedan perle i Agatunet. Ungene- Vi bruker stua så mye vi kan, under kovedelen viste seg å huset, grave seg ned, fjerne ytre fra Rogdaberg gikk på skolesier han. ha middelalderprofiler, og kan mur, støpe fundament og sette i Agatunet, som ligger et par tenkes å stamme fra Lag- på plass igjen de steinene som kilometer unna. Kanskje kan deRogdaberg gård i Hardanger mannsstova på Agatunet, der lot seg få på plass igjen. Noen ha funnet perlen der og tatt deni Hordaland hører til i samme blant annet kapelldelen ble revet av steinene var rett og slett for med seg hjem, gjetter Guttormgrend som det mer kjente Aga- i 1811. store. De ble da erstattet med Rogdaberg.tunet, som i sin tid var et riktig - Det blir mest en gjetning, men annen, lokal stein. Det var mermaktsentrum. Guttorm Rogda- vi vet at han som drev Rogda- komplisert enn vi hadde bereg- 200 år tilberg var i mange år daglig leder berg på den tiden var søsken- net, og litt nervepirrende, men Helletaket som ble reparert varved Agatunet. De siste ti årene barn med en av de som eide det gikk bra, sier han. trolig lagt i forbindelse medhar den entusiastiske kulturfor- Lagmansstova. Dermed kan det ombyggingen i 1820, med andremidleren vært statsstipendiat tenkes at han fikk overta mate- Riktig gammelt ord et 190 år gammelt tak.og blant annet arbeidet for å få rial derfra, sier Rogdaberg. Det er i årenes løp gjort flere - Hellene var ikke så godtetablert et jordskiftemuseum på funn i tunet på Rogdaberg som sortert. Det var brukt ujevneAgatunet. Nervepirrende antyder at det har bodd folk her tykkelser, noe som øker risikoen Da Rogdaberg søkte “Ta et tak” i mange hundre år. for at vannet trenger inn. UnderMiddelalderfunn i 2009, var det primært for å I forbindelse med murarbei- utbedring fikk vi et beinere takGamlastovo, som er bygd sam- reparere helletaket. dene fant Rogdaberg rester av enn det gamle. Vi brukte vin-men med huset han selv bor i, - Takarbeidene ble forsinket en slipestein, som han mener kelsliper for å tilpasse hellene.har han brukt egen fritid og mye fordi vi først måtte ta affære stammer fra vikingtid/middel- Vi slipte kun på undersiden, såpenger på å ta vare på. med en mur som var i ferd med alder, og som kan ha vært brukt det er ingenting som er synlig- Etter tradisjonen her på å sige ut. Gamlastova stod på fra utsiden, forteller han.gården har gamlastovo opp- Til takreparasjonene hadderinnelig vært ei rundtømret Rogdaberg uvurderlig hjelp fraårestue. Hvor gammel den kan byggmester Haakon Kvestad.være, er ikke godt å si. Men vi - Han har arbeidet mye medvet at den ble ombygd i 1820. helletak, og har investert i “ ..funn i tunet på Rogdaberg antyder at det har bodd folk her i mange hundre år. “ 41

NORSK KULTURARV Ta et takspesialtilpassede kraner for Slik ser gamalstova ut i dag,trygg håndtering av heller på med tett tak som gjør at denflere hundre kilo, sier han. kan stå i enda 200 år.De siste årene før takrepar-asjonen hadde Rogdabergbekymrede turer opp på stue-taket flere ganger hver vinter, forå se til at det holdt seg tett.- Det var begynt å bli sig i taket.Nå kan jeg slappe av. Nå burdehuset stå trygt i et par hundre årtil, sier han.Alt monner Det var betydelig sig i ta-Samtidig som taket ble tettet, ket. Reparasjonsbehovet varbenyttet Rogdaberg sjansen til påtrengende.å isolere taket, slik at stuen blirlettere å holde varm og dermed De gamle takhellene ble tilpas-blir mer anvendelig året rundt. set på undersiden med vin-- Dette er en oppgradering som kelsliper. En usynlig utbedringikke er synlig noe sted, men som gjør det nye taket tettere.som har stor betydning forbruksverdien, sier han. Gamle spikre og nagler brukt- Du fikk 20.000 kroner fra «Ta på stova, og et par nye helt tilet tak». Er det et beløp som høyre.monner?- Ja, så klart! Alle monner drar. Alle foto: privatTakreparasjonene hadde et Denne blå glassperlen funnet på tunet er troligbudsjett på 300.000, som jeg også fra middelalderen, eller enda eldre.nesten klarte å holde. Om sum-men fra “Ta et tak” ikke er såstor, så er det ei oppmuntring.Og for oss som eier gamlebygninger er det godt å vite attilskuddsordningen finnes, sierhan.Fest i gamlastovo både unge og gamle slektningerHver eneste julaften klokka tolv ønsker å legge sine minnedagermøtes storfamilien til grøt i til gamlastovo. Å bruke så myegamlastovo. Stua brukes også penger på å holde noe i standtil en rekke andre sammenkom- og så låse det av ville værtster i slekta. meningsløst, sier han.- Du har en åpen og inviterendeholdning?- Ja, det skulle da bare mangle!Gamlastovo er for stor for da-glig bruk. Den er mer et gårds-museum og selskapslokale. Jegsynes det er veldig hyggelig at42

Ta et tak NORSK KULTURARVNaustene I dag fremstår det som i sinegjenoppstod glansdager. Foto: privat Naustet var nære på å sige sammen før bergings- setre med to felles naust. jobben begynte. Foto: privat Elendig forfatning - Man må beundre at de greide å få dette til den gangen.- Så sant det går an, bør vi ta vare på husene som våre I dag er det bilvei til fiskevannene og setra, men da naus-forfedre bygde. Det mener Anders Flaten, som har tatt tene ble bygd var det helt andre forhold, sier han.vare på to naust bygd på 1700-tallet. Sameiet fikk støtte fra “Ta et tak” i 2003.Naustene ligger ved Mjovatnet og Stråsjøen i under- - Vi fikk støtte til det ene naustet, men begge ble reparert.kant av 1000 meters høyde, i området Alvdal Vestfjell i Det ene hadde tak av stein, det andre av bølgeblikk.Hedmark. Her finner vi Flatsetra sameie, som omfatter tre Begge naustene var i elendig forfatning. Vi måtte skifte ut råtne tømmerstokker og reparere takene på begge to. Taksteinen ble lagt på plass etter reparasjonen, det andre fikk tretak med jord oppå, sier han. Tilbakelagt epoke Anders Flaten har passert 70 år. Så lenge han kan huske, har han hatt et forhold til setra og båtnaustene. - Jeg har vært der fra jeg var en bitteliten gutt. Båthold sørget for at man fikk fisket mens man var på setra, sier han. Da det ble slutt på tradisjonell seterdrift fortsatte man en periode å ta imot fotturister som gikk fra seter til seter og betalte for kost og overnatting. - Seterturismen er dessverre også over. Men jeg er glad for å vite at naustene ved Mjovatnet og Stråsjøen kom- mer til å stå i mange år, nå som takene er tette. De er bygd av malmet tømmer, som er svært motstandsdyktig. Jeg tror de som bruker området ville reagert om naustene ble borte, sier Anders Flaten. 43

NORSK KULTURARV Ta et takNYTT LIV I FEYLINGI Egersund har utrettelige ildsjeler tatt vare på en unik Kystbyen Egersund i Rogaland - gjernesildesalter-eiendom. Mer enn ukentlig er lokalene utleid til kalt “sørlandsbyen på Vestlandet” - harselskaper og arrangementer, og i desember huser Feylings- rundt 15.000 innbyggere og mye gammelbua en av landets flotteste julebyer. trehusbebyggelse. Byens fasade mot sjøen bærer tydelig preg av hvor viktig fiske ogEntusiaster sørget for at bygningsmassen ble bevart, og den siste skipsfart har vært.komplett bevarte fiskehandlereiendommen i Egersund er i dag en avbyens perler. Autentisk I 1996 tok en gjeng entusiaster tak i Alle foto: privat bevaringen av en sjøbruks- og sildesal- tereiendom i en av byens tidligere hoved- gater, Strandgaten. - Bygningene på Feylings-eiendommen var tæret av tidens tann. De var dessuten i ferd med å skli ut i havet, og trengte voldsomt til restaurering. Men husene var nær- mest urørte fra da de ble bygd i perioden 1879-1890, og representerer derfor et autentisk tidsbilde, sier Jon Rasten, leder for Stiftelsen Feylingsbua. Noen ønsket å rive den forfalne eiendom- men og bygge et leilighetskompleks der i stedet. - Men dette er jo den eneste komplett bevarte fiskehandlereiendommen i Eger- sund, så vi er glad vi kunne hindre det, sier Rasten. Stiftelsen Feylingsbua ble etablert for å overta og sette i stand Feylings-eiendom- men. Eiendommen består av en treetasjes sjøbu, mellombu med verksted, vedbod, fjøs, utedoer, stall og et treetasjes våning- shus. Kongelig besøk Som en begynnelse ble alt pælet opp igjen. Siden har stiftelsens entusiaster møttes minst én dag i uka for å reparere den ene bygningen etter den andre. - Vi tar ingen snarveier. Alt blir gjort på gammelmåten, så sant det er mulig, sier Jon Rasten. Det første bygget de tok for seg, var sjøbua, som har gitt navn til stiftelsen.44

Ta et tak NORSK KULTURARVNGSBUATil byens 200-årsjubileum i 1998 var - Det ser mye riktigere ut med skifer enn “Som et smykke i solnedgang”kongeparet ventet på besøk, og stiftelsen eternitt. En nabo med utsikt til eiendom- kommenterte en av naboene.satte alle kluter til for å ha Kongesalen men sa det så fint: Taksteinen er som eti Feylingsbua klar til storfint besøk. Det smykke i solnedgangen, forteller Rasten. Våningsdelen av Feyling-klarte de. bua, sett fra bakgårdenI 2014 tok Stiftelsen over naboeiendom- Stolthet og smitteeffektmen som inneholder ei svalgangsbu som For Stiftelsen Feylingsbua handler det om Feylingsbua mener de har denvar i ferd med å falle fra hverandre. Res- å ta vare på byens kultur og identitet. flotteste julebyen i Norge.taureringsarbeidet er i full gang. - Jeg tror den jevne egersunding er ganske- Dette er en av de siste svalgangsbuer i stolt av Feylings-eiendommen. Det er 45Sør-Rogaland. En kjenner ikke nøyaktig gildt når bevaring blir gjort skikkelig, og vialder på Gundersenbua, men som den merker at lysten til å bevare smitter overstår i dag er den datert til 1846. Bua har på private huseiere, sier Jon Rasten.fått navn etter den gamle sjøkapteinen og For dugnadsgjengen er det sosiale nestenfamilien som eide eiendommen helt frem like viktig som det historiske.til stiftelsen tok over, forteller Rasten. - Vi har det veldig kjekt sammen, og har hele tiden plass for flere. Det er alle slagsSmykke i solnedgang oppgaver som skal løses, fra tungarbeidArbeidet med å ta vare på eiendommen med stein og mold via maling og fin-har så langt kostet mye penger og flere snekring til vaffelsteking. Her er det bruktusen dugnadstimer. Budsjettet på Fey- for alle med virketrang, sier Rasten.lingsbua alene var på drøye 3,8 millioner Utover høsten er det Julebyen Egersundkroner. Mye tid går med til å søke støtte fra som står i fokus.stiftelser, legater, lokalt næringsliv og det - Ikke for å skryte, men jeg mener vi haroffentlige, samt være med på inntektsbrin- den flotteste julebyen i Norge. Vi holdergende arrangementer. I 2010 fikk stiftelsen det masseproduserte i bakgrunnen. Herstøtte fra “Ta et tak”. Da var turen kommet selges håndlaget husflid, hobbyproduktertil taket på eiendommens våningshus - og småskala mat. Blant annet nedlagt sildFeylingshuset. i 17 varianter, pluss Feylingsbuas egen- Huset hadde eternittak anno 1948. Vi julebysild, sier Rasten.hadde avventet å gjøre noe med dettetaket, fordi vi mente det holdt noen år til,mens vi restaurerte sjøbua fra topp til tå.Men i 2010 hastet det også for vånings-huset. Eternitt-taket var selvsagt ikke pent,men nå hadde det også begynt å lekke ikraftig regnvær. Vi fikk oss en forskrek-kelse da vi fjernet lekter og papp. Det bleavdekket flere hull i takpappen, og stedvispill råttent sutak, så det var på høy tid vitok affære, forteller han.Stiftelsen overtok 40 år gammel fasett-skåret altaskifer fra et skolebygg somkommunen skulle bygge om.

NORSK KULTURARV Ta et tak 1 1. Birgit Rike Lund og mannen Jon foran loftet som de er opptatt av å ta vare på. 2.Man finner litt av hvert på et så gammelt loft, hestetruger blant annet. 3. Det er 337 år siden noen risset inn dette tallet, 1678, over bursdøra. 4. Loftet er gammelt, og det er mye av inn- holdet i den flotte bygningen også. 5. Loftet har vært så skjevt at Birgit har 2 3kviet seg for å gå inn, så hun ser fram at det gamle huset skal stå støtt igjen. 4546

Ta et tak NORSK KULTURARVEt minne omen annen tid 1678 er risset inn over bursdøra på Birgit Rike Lund sitt loft på Valle i Setesdal. Nå skal det skakke stabburet rettes opp, takket være penger fra “Ta et tak”.Birgit Rike Lund og mannen Jon tar imot øyeblikk i tvil om at jeg ville gjøre det jeg - Det gir unektelig et ekstra spenningsmo-oss i tunet på gården Søribakken. De har kunne for å hindre at gården forfaller. Støt- ment når vi begynner å røre på det, sier hun.nylig feiret krondiamantbryllup (65 års bryl- ten fra Norsk Kulturarv og “Ta et tak” kom- Birgit serverer kaffe og vafler i “nystua”,lupsdag), og nærmer seg 90 år. Begge er mer veldig godt med! sier hun. som ble bygd på slutten av 1700-tallet.svært vitale og opptatt av å ta vare på vår Ekteparet har også fått støtte fra Norsk Dette huset har hun og mannen nennsomtfelles kulturarv. Kulturminnefond og Aust-Agder fylkeskom- restaurert og bygd ut, slik at det nå har nye mune. De har god kontakt med Setes- vinduer, innlagt vann og kloakk, samt badI vigør dalsmuseet og Bygningsvernsenteret i og kjøkken som svarer til dagens standard.- Jeg arvet gården fra en barnløs slektning, Aust-Agder. En lokal håndverker skal utføre Like fullt er husets sjel og gammeldagseog har jo strengt tatt ikke bruk for den. jobben med å jekke opp stabburet, få pilar- preg bevart.Men det er et vakkert tun og et godt sted ene ned på frostfri grunn, rette opp stabbu-å komme til. Vi drar opp hit fra Farsund så ret og få gjort de nødvendige utskiftningene Løa raste sammenofte vi kan, i hvert fall i sommerhalvåret, sier av ødelagte stokker. Materialer ligger til tørk, - Vi søkte støtte til å berge ei løe i 2000. DaBirgit, som for mange vil være kjent som og målet er å være ferdig med restaurerin- var nok reglene annerledes, for vi fikk avslagkveder. Hun har i en årrekke undervist i kve- gen høsten 2016. på grunn av at vi ikke bodde på gården.ding og salmesang på Ole Bull Akademiet, Til slutt raste løa sammen. Jeg må si jegog har gitt ut platen “Med rosur raude”. Hun Spenning savner den, sier Birgit Rike Lund.er også aktiv med husflid, mållag og andre Stabburet - eller loftet, som det kalles Birgit og Jon synes det er koselig at loftetforeninger, og har mottatt kulturprisen både i Setesdal - måler cirka fire ganger fire blir gjenstand for oppmerksomhet fra forbi-i Farsund og Valle kommune meter. Det står på 1,7 meter høye pilarer, er passerende.- Det gjelder å holde seg i gang, sier hun. laftet av mageteljet tømmer og har kraftige - Vi må ta vare på disse bygningene for golvbord som er 60 cm brede. At tømmeret ettertiden. Når de er borte, er de borteKjærkommen støtte er mageteljet betyr at det er hogd til en oval for godt. Det er mange, mange år sidenSøribakken på Åkre er en av de eldste form, med “rund mage” på midten. loftet gikk ut av sin opprinnelige bruk, medgårdene i bygda. Fram til 1905 lå bygnin- - Loftet har stått skjevt så lenge jeg kan oppbevaring av mat i første etasjen oggene litt lenger opp i terrenget, men ble da huske, men nå heller det slik at jeg nesten kirkeklær og andre verdifulle ting på loftet.flyttet nedenfor bakken, til der de står nå. ikke tør å bevege meg rundt i andre etasjen. Men det er fint å bli minnet om en annen tid.- Når man arver en slik eiendom følger Det blir fint å få det satt i stand; da blir det Det er kjekt at vi får støtte til å restaureredet jo mye arbeid og mange utgifter med. også lettere å bruke, sier Birgit Rike Lund. noe som ligger så lett tilgjengelig for skole-Jeg er minstepensjonist, men da jeg arvet Loftet er bygd sammen med våningshuset, klasser og andre interesserte, sier Birgit ogSøribakken i 1996 var jeg likevel ikke et noe som er vanlig byggetradisjon i regionen. Jon Lund. 47

NORSK KULTURARV Ta et takÅkneset er en av de mest spesielle boplassene i Storfjorden. Det sies at Henrik Ibsen her fant inspirasjon tilprestegården i “Brand”. Restaureringsarbeidet har vært omfattende på denne gården.Venner gjørvei i vellingaVeiløse, fraflyttede gårder på Sunnmøre har venner i Dugnadsgjeng har ferdigstilt storeløa på Ytste Skotet.særklasse. Vi snakker om Storfjordens Venner. Siden Foto: Asgeir Kvernbergoppstarten i 1975 har den hardt arbeidende foreningengjennomført 120 restaureringsprosjekter, og flere skaldet bli.Det var hotellmannen Karl Mjelva i Geiranger som på1970-tallet begynte å bekymre seg for forfallet på degamle gårdene langs Storfjorden.Tomme hjem- Mjelva mente denne viktige kulturarven ville forsvinnei løpet av får år dersom ingen gjorde noe. Det hadde hannok rett i. I 1975 ble Storfjordens Venner grunnlagt. Deførste par årene ble brukt til å registrere bevaringsverdigeobjekter langs fjorden. Ildsjelene var selvsagt utålmodigeetter å komme i gang med praktisk arbeid, men i dag er viveldig glade for at en slik registrering ble gjort, sier Asgeir48

Ta et tak NORSK KULTURARV Foto: Per EideKvernberg i prosjektgruppen til Storfjordens Venner. opp grunnmurer og tette taklekkasjer. Sprøyting motI tur og orden ble strand- og hyllegårdene langs Stor- skadedyret mott, som spiser seg inn i treverket og svek-fjorden forlatt utover 1900-tallet. Da bevaringsarbeidet ker det, var også en prioritert oppgave. Til å begynne medstartet var noen ytterst få gårder fremdeles i drift. var det snakk om strakstiltak, og ikke så mye fokus på det- Det fine er at gårdene er svært autentiske. De ligger håndverksmessige, sier Kvernberg.uveisomt til og har ikke blitt utsatt for moderniseringer.Forfallet var trusselen, mens det uforanderlige var hoved- Oppmuntringverdien. Gårdene var hjemmene til barnerike familier, og Med årene har Storfjordens Venner vokst til en avanserthusene forteller oss om en levemåte som er forbi. Dette forening, med en omsetning på mellom 1,5 og 2 millionerer sterke kulturminner fra vår nære historie. Verdien øker kroner.etter hvert som samfunnsutviklingen går stadig raskere, Foreningens frie midler kommer fra medlemskontingent,sier han. lotteri og utgivelse av Storfjordkalenderen med annon- ser, samt gaver fra privatpersoner. Økonomien for øvrigMer enn imponerende baserer seg på prosjektstøtte.I jubileumsåret 2015 har Storfjordens Venner gitt ut Storfjorden ligger i verdensarvområdet “Vestnorsk fjord-praktbok om sitt arbeid, med Kvernberg som redaktør. landskap”. Møre og Romsdal fylkeskommune fordeler- Før opptelling anslo vi at vi hadde gjennomført 60-70 riksantikvarens verdensarvmidler, og har i flere år gittprosjekter og syntes i grunnen det var imponerende. Men støtte til Storfjordens Venner. Den andre hovedkilden eren fintelling viste at riktig antall var 120. Rundt 20 mil- Norsk Kulturminnefond. Sparebanken Møre har også gittlioner kroner er investert, og verdien av dugnadsarbeidet støtte i flere omganger. Det samme har Norsk Kulturarver trolig like stor. Det er en god illustrasjon på verdiskap- gjennom “Ta et tak”.ingen som kan utløses med pengestøtte til frivilligheten, - Beløpene fra “Ta et tak” er ikke så store. Likevel er desier Kvernberg. betydningsfulle. Det er en oppmuntring og inspirasjon åDe første årene foregikk alt arbeidet på dugnad. bli kjent verdig til å få støtte. Dessuten er det positivt at- Unge, ivrige mennesker brukte sommerferiene til å rette ordningen er tillitsbasert og krever lite innsats i søknad 49

NORSK KULTURARV Ta et tak og foreningen kan ikke basere seg kun på dugnad og ildsjeler.og rapportering. Hver krone er viktig for en forening der - Det er viktig å samarbeide med fylkeskonservator, ogdugnad og egeninnsats er en viktig ressurs. Du skal selge bruke håndverkere med kunnskap om gamle dagersganske mange kalendere eller lodd for å tjene inn 10.000 materialer, verktøybruk og byggeteknikker. Også ungekroner, sier Kvernberg, som også har hjulpet andre å søke håndverkere viser interesse for dette feltet, og det er brastøtte fra “Ta et tak”. med tanke på å holde tradisjon og kompetanse ved like, sier Kvernberg.Håndverksfokus Foreningen er viden kjent og nyter stor tillit.Initiativ til bevaring kommer som regel fra eierne. Pros- - Vi merker at arbeidet blir verdsatt. Ikke sjelden girjekter kan fort ha budsjett på flere hundre tusen kroner, næringslivet veldig god pris på det vi har behov for - eller rett og slett ingen faktura. Foreningen er som et felleseie Asgeir Kvernberg i Storfjordens Venner under restaurering av på Sunnmøre. Mange vil gi et bidrag i den store, felles dugnaden, konstaterer Asgeir Kvernberg, som lover at løa på Langskipsøya. foreningen fortsetter i samme spor. Foto: Kjell Runar Stige - Det er definitivt objekter igjen som trenger assistanse. Forslag om et nytt prosjekt til et par millioner kroner skal Løa før restaureringsarbeidet begynte. legges fram for styret i 2016. Foto: Asgeir Kvernberg Gode råd fra Sommeren 2015 begynte arbeidet virkelig å Storfjordens Venner bære frukter. • Enkel, men tydelig administrasjon - et styre med overordnet ansvar og en prosjektgruppe som arbeider selvstendig med finansiering og gjen- nomføring. • Klar ansvars- og oppgavefordeling mellom alle involverte. • Synfaring med fylkeskonservator før arbeidsstart - rapport og anbefalinger herfra er en god kvalitetssikring og til hjelp i søknadsprosessen. • Realistisk kostnadsoverslag fra håndverkere før oppstart. • Knytt til deg lokale håndverkere med riktig kompetanse. • Søk tilskudd! • Klare avtaler med eier om egeninnsats, dugnad, evt. økonomiske bidrag, framtidig vedlikehold samt nødvendige fullmakter til å lede prosjektet. • Gjenbruk material så langt det går - brenn aldri noe før prosjektet er gjennomført. • Loggfør all dugnad. • Før regnskap underveis, ta kopi av alle fakturaer. • Vær klar over at det er mye arbeid. Men mye inter- essant arbeid! Foto: Asgeir Kvernberg50