Stud.Jur. nr. 6 2016

NR. 6/2016 81.ÅRGANG UTGITT AV JURISTFORENINGEN, UIOLIKESTILLING- OG DISKRIMINERINGSNUMMERET STUD.JUR. 3

B-BLAD I POSTABONNEMENT Returadresse: Stud.Jur. Karl Johans gate 47 0162 Oslo Bli med i ett av Norges ledende fagmiljøSTOLT HOVEDSPONSOR– advokatfullmektiger søkesAV JURISTFORENINGENI Haavind tar vi vare på fullmektigene, Vi kan tilby:vi utfordrer dem og involverer dem. Vi er − et sterkt fagmiljøsvært stolte av å ha ett av landets fremste − utfordringer og gode muligheterfagmiljø, og advokatfullmektigene utgjøren viktig del av dette miljøet.Hos oss blir for utviklingdu ikke bare utfordret på faglige spørsmål − god oppfølgingi det daglige, men involveres i bransje- − tett samarbeid med engasjertediskusjoner og markedstiltak. og dyktige kollegaerDu vil inkluderes i teamet, få ansvar og − et spennende firma i vekst og utviklingta ansvar. Advokatfirmaet Haavind er i − konkurransedyktige betingelserstadig vekst og vi opplever økendeoppdragsmengde. Derfor søker vi nå etter Kontakt Christine Stray, seniormotiverte fullmektiger som vil være med HR-konsulent, mob. 92602389 /oss og gjøre en forskjell. Er dette deg? [email protected] for spørsmål omTa kontakt så blir vi litt bedre kjent. stillingen. Søknad og CV registreres på www.haavind.no/karriere.Vi søker deg som: Følg oss på Facebook, LinkedIn− er faglig sterk og har og Youtube god kommersiell forståelse− har stor arbeidskapasitet− er lagspiller med gode samarbeids- og kommunikasjonsevner− har godt humørfacebook.com/wikborgrein wr.no

DETTE NUMMER7 Forværelset Innhold9 Formannens ord11 Dekani ord Side 3113 Trandum utlendingsinternat: Er det Norge verdig? Side 6918 Offentligheten som rettsstatens vokter22 Muslimske kvinner og «haltende» ekteskap24 Brazilian President Impeachment28 Sexkjøp31 Asyl på grunnlag av legning35 Endringene i likestillingsloven38 Vi må fortsette å jobbe for likestilling40 Veldedighetsarbeid eller veldedighetsturisme43 Gjøre internasjonal privatrett obligatorisk?44 Manglende rettssikkerhet på Vestbredden46 Midtsidejuristen: Anders Løvlie55 Mønsterbesvarelse68 Bokanmeldelse: Fast eiendoms rettsforhold69 Perler for jusstudenter: Fuglen70 Kjønnskvotering på vorspiel73 Åpent hus hos JURM74 MAN-UP-gruppa Broddvar78 L'etudiant terrible81 Chorus Mixtus og Knauskoret82 Juss i skjønnlitteraturen: Jerry Was a Man84 Innarbeidelser: Hva er lov?88 Rettskilder til fots i khalifatet90 Ti bud til en student som vil opp og frem91 JF-kalenderen92 Baksidestudenten:Trine Hvammen Nicholson Side 1894 Bildecollager96 Sett og hørt97 Vi noterer98 Bakværelset Side 46 STUD.JUR. 3

STEDETå utfordreså læreå leve Stavanger Oslo Bergen Hamar Les om våre studenttilbud på kluge.no/karriere. kluge.no

Redaktører: REDAKSJONEN Redaksjonen og bidragsytere:Emilie Læret Øyvind Sørensen Axel Hodnefjeld Emilie Læret Frida Mariann AasTlf: 938 01 483 Tlf: 941 85 024 Tlf: 450 90 050 Tlf: 938 01 483 Stine Bjørnstad Jan Eirik ArvesenTakk til Oda, Kristine J., Andrea, Gjertrud, Emilie W., Dharsika og Olaus BergstrømSofie L. for hjelp og selskap i settehelgen Ella V. Brenden Knut Olav BydalEn stor takk til Anita, Sarmad, Emil, Knut Olav, Sindre, Mads, Alex, Sindre ChristensenFredrik, Arne, Eili og Elisabeth for omfattende hjelp med bilder og Dharshika Christopherkorrekturlesing. Nina Egeland Mads EriksenEn spesiell takk til Knut Hallvard og Kristine K. for meget god hjelp Eirik Hasselmed forsiden. Mari G. Haus Paul Christian CappelenForslag sendes til: [email protected] Joachim Haaland Jan-Petter JensenStud.Jur. Postadresse: Karl Johans gate 47, 0162 Oslo Besøksadresse: Bua i Universitetshagen Tlf: 22 Kristoffer Roheim Justad85 98 25 E-post: [email protected] Annonsesalg: Mari G. Haus, 416 83 325, Alexander Kind Caroline KjennerudPetersen, 957 53 424. Sneilispor. Sats: Adobe InDesign, Mac Trykkeri: Mamma og Pappa ISSN: 033- Eili Kragset2712 Opplag: 6000 eksemplarer Forside: Axel Hodnefjeld. www.studjur.no Håvard KristiansenStud.Jur. bruker universitetets adresselister, sjekk den registrerte semesteradressen din om du ikke Ina Krugefår Stud.Jur. til riktig adresse. Stud.Jur. ble levert til trykking 17. oktober. Marit Loe Helene Cecilia Finsrud Gry Løvlien Kaja Reneflot Moe Linda M. Olszewski Alexander Kind Petersen Sofie K. Krogsæther Gjertrud Sanderød Bjørn Sigurdsøn Oda Skarstad Bjarki Þór Steinarsson Eirik Stensland Elisabeth Taugbøl Kristine Koch Åste Haukvik Traen Emilie Winther Andrea Nygaard Woll Emil Hulleberg Østvang Arne Lothe Fredrik H. Rød Nathan Erik Blikstad Maria G. Røysamb Anita Gholami Sarmad Ahmed Veronica Edland Sofie L. Lindfelt Morten H. Mæhle Marc H. Olivares Håkon C. Toms Årstad Marte Svendsen STUD.JUR. 5

Vi har lagånd Dette er oss. Hvem er du? www.adeb.no/karriere

FORVÆRELSETVelkommen til et nytt nummer av Stud.Jur. Nummeret du holder i hånden er et temanummer, med fokus på likestillings- og diskrimineringsproblematikk. Grunnen til dette er dels at vi igjen har lurt en kvinne inn i redaktørkollegiet,som i tillegg er relativt feministisk anlagt. Herr Hodnefjeld og Herr Sørensen protes-terte heller ikke på ideen.Til tross for at likestillingen ellers i verden ikke er helt i mål, har i alle fall vi i Stud.Jur.tatt et steg vekk fra den tidligere kjønnsubalansen i redaktørkollegiet. Dette fremgårklart av redaktørbildet på forrige side, hvor kollegiet på tre personer har klart å få til etstyre med 50% kvinner.Det er tydelig at ideen om likestillingsnummer falt i god jord hos vår stadig økenderedaksjon. Vi har fått inn en rekke solide bidrag som vi i skrivende stund gleder oss tilå dele med dere alle. I dette nummeret kan du lese om asyl på grunnlag av legning,muslimske kvinners rett til skilsmisse, og internering av barn på Trandum. Du finnerogså artikler om Hemsedalssaken, sexkjøpsloven og rettssikkerhet på Vestbredden.Vi har også tatt oss frihet til å harselere med det som harseleres kan i bladets andredel. Vi har anmeldt alt fra lærebøker til konserter og kaffebarer. Du finner også lyriskeinnslag om å mestre livet som jusstudent, samt en tragikomedie i tre akter som duikke vil gå glipp av.Høsten er atter et faktum. Eksamen nærmer seg med stormskritt. I bladets del II har vilaget en oversikt over hva som er tillatt av innarbeidelser i lov- og domsamlinger vedfakultetet. Vi håper dette er til hjelp for de av dere som fortsatt er litt usikre på hvorgrensen går, og for dere som trenger en liten oppfriskning. Vi ønsker alle lykke til iinnspurten. Vi sees på eksamensfesten etter at høstens mareritt er over. STUD.JUR. 7

Bli studentmedlemi Juristforbundet Gratis studentmedlemskap med tilgang til alle medlemsfordeler Gratis kurs og foredrag på ditt studiested Gode betingelser på bank- og forsikringsprodukter Medlemsbladet Juristkontakt Tilgang til Juristforbundets lønnskalkulatorFlere fordeler finner du på www.juristforbundet.no

FORMANNENS ORDRikke C. S. Klafstad Eksamenstiden er kommet og nok en gang er lesesalene fulle og stres- sfaktoren et par hakk høyere enn vanlig. Men det er viktig å huske at inni- mellom trenger hjernen en pause og kroppen et pust i bakken. Ta litt fri fra bøkene og gjør noe hyggelig, selv om du føler at du ikke har tid til det. Heldigvis er det plenty med tilbud til de som ønsker å la bøkene hvile litt mellom slagene! Det juridiske fakultet er som sin egen lille landsby, med aktiviteter og idretter, kafeer og konserter. Det er alltid noe som skjer, om det er håndballtrening, spillkveld eller hytteturer. Ved å bli med på disse arrange- mentene gjør man mer enn bare å stille opp akkurat der og da – man bidrar faktisk til felleskapet i vår egen lille jusslandsby. Juristforeningen gjør sitt beste for å sørge for at det er alltid er et bredt tilbud av aktiviteter til jusstudentene. Semesteret ble sparket i gang med fadderuke og HumAk, mens i oktobermåned fortsatte stemningen med førsteavdelings- tur, ball og nordisk uke. For noen heldige få var det mulig å være med på tre nordiske uker på rad, et såkalt «hattrick», og de fikk en skinnende medalje å flotte seg med på neste ball. På årets hoppeball var det flust av finkledde og feststemte jusstudenter som danset seg gjennom kvelden. Posthallen var kledd i sin fineste prakt, og stem- ningen var upåklagelig! Juristforeningens Storesøster, Professor Trine-Lise Wilhelmsen, holdt som alltid en herlig tale hvor hun loset oss gjennom året som har gått, til stor jubel. Oktober rundes av på best tenkelig måte med dugnad på Hoppeseter og Generalforsamling på Domus Media. Vi er svært fornøyde med å ha valgt inn så mange nye, flinke studenter, og vi håper alle sammen vil stortrives, som sedvanlig. Å spe på med litt ekstra erfaringer i studenttilværelsen samt en god dose sosiale avbrekk, er uvurderlig uansett hvor man velger å engasjere seg! Jeg ønsker med det alle der ute i høstmørket god lesning. Stud.Jur. er alltid et egnet avbrekk en sen kveld, midt i eksamenslesingen, i kantinen eller et stjålent øyeblikk i huset med hjerte på døren. Henner leve! STUD.JUR. 9

SMALL TEAMSFOR BIG MATTERSHvem trives best hos oss? Du er nok over gjennomsnittet dedikert, nysgjerrig på å lære og vant til at det skalfokusert innsats til for å oppnå gode resultater. Du trives som lagspiller, søker utvikling i samspill med andreog inspireres av muligheten til å arbeide med mer erfarne advokater i profilerte og ofte vanskelige saker. Du erinteressert i samfunn og næringsliv i tillegg til jussen. Du er ikke redd for å ta ansvar. Og du synes det er moroå yte det lille ekstra for å løse en sak best mulig. Velkommen til BA-HR!Les mer om vår traineeordning og seminarer på www.bahr.no

DEKANI ORD FOTO:Terje Heiestad Studiekvalitet på rettsstudiet i Oslo – høsten 2016Dag Michaelsen Det juridiske fakultet legger nå så mye ressurser det har tilgjengelig forDekan å forbedre studiekvaliteten på fakultetet. Men fakultetets økonomi og antall stillinger setter klare grenser for hva vi kan gjøre. Og grunnen er historisk: Arven fra den tid da det ennå var mulig å si at jusstudiet bare trengte et bibliotek og eksamensordning. Dermed har vi historisk betinget langt lavere budsjett enn mange andre enheter ved universitetet. Men denne fortiden er som vi vet helt avleggs: Samfunnets veldige rettsgjøringsprosesser har endret rettens rolle i samfunnet. I en særstilling står det nye rettighetssamfunnet der så mange av samfunnets spørsmål også blir et spørsmål om juss. I samme retning trekker den pågående rettslige internasjonalisering som forflerer rettskildestrukturer og rettens mange sjikt. Endelig opplever alle jurister nå på en ny måte en langt skarpere tendens til rettslig spesialisering enn tidligere. Disse store utfordringene kan vi ikke møte som vi gjerne ville. Vi skulle gjerne ha fått til en tettere oppfølging av studenter; mange sentrale fag har langt fra de lærerkreftene de burde ha. Men fakultetet må selvsagt gjøre alt det det kan med de ressursene som finnes og det søker stadig å forbedre undervisnings- kvaliteten: Fakultetet vil utvide bruken av digitale læringsmidler i undervisningen med mer aktiv bruk av digitale plattformer, og da også for å bedre kommunikasjon mellom lærere og studenter. Fakultetet arbeider for å få til nye vurderingsformer og vi har planer om å bruke viderekomne studenter mer i undervisningen. Økonomien dikterer oss å optimalisere ressursbruk i for- hold til kursundervisning og studentdeltakelse. Følgelig må vi nå se nærmere på ulike muligheter for kursgodkjennelse for å øke tilstedeværelse, studentdeltakelse og studentaktivitet. Og jeg er overbevist om at det vil være til det beste for alle parter. I høst har fakultetet for første gang ved rettsstudiet også gjennomført hjemme- eksamen (Rettshistorie 3320) med svært gode erfaringer – både for fakultet og sett i lys av eksamensresultater. Og dette er bare ett eksempel på at fakultetet vil gå nye veier for stadig å forbedre studiet. Dag Michalsen STUD.JUR. 11

Gratis kundeprogram!Oppdag mulighetenesom akademikerstudentSom studentmedlem i en Akademikerforening har du tilgangtil en av Norges beste bankavtaler i Danske Bank. Du får sværtlav rente på boliglån, gratis PC/Mac-forsikring, reise- ogavbestillingsforsikring og en rekke andre fordeler. Ta i brukdin beste medlemsfordel!danskebank.no/akademikerstudent

STUD.JUR.Trandumutlendingsinternat–er det Norge verdig?De berøves friheten uten klar hjemmel i lov. Det er tilfeller avsultestreik, selvmordsforsøk og selvskading. Barn plasseres bakpiggtråd med den begrunnelse at det er til deres eget beste å ikkevære adskilt fra mor og far. Er vi virkelig i Norge?TEKST:Anita GholamiFOTO: Sofie LindfeltNorge har lenge vært en forkjemper for «New York-erklæringen om flyktninger og migran- menneskerettigheter og særlig barns ter» til å tillate internering av barn. rettigheter. På regjeringens nettsider kanman stolt lese at å «fremme menneskerettigheter Trandum huser Politiets utlendingsinternat og erog demokratiprinsipper ligger i hjertet av norsk drevet av Politiets utlendingsenhet (PU). Brukenutenrikspolitikk». På hjemmebane har vi gått er hjemlet i utlendingsloven § 107. De internerteforan som et godt eksempel, og menneskerettig- på Trandum er der i hovedsak på grunn avhetene har relativt god beskyttelse i Norge, sam- mistanke om uriktig identitet eller for å hindre atmenlignet med de fleste andre land. I 1981 var vi vedkommende unndrar seg et endelig vedtak omdet første landet til å få et eget barneombud. Noen å forlate Norge. I praksis blir personer plassert påår senere fikk vi også verdens første barneminister. Trandum etter pågripelse ved arrestasjon, ellerDen siste tiden har vi imidlertid sett en uheldig etter fengslingsvedtak fra tingretten med hjem-utvikling. Norge fengsler personer med avslått mel i utlendingsloven § 106. Tirsdag 6. septemberasylsøknad i påvente av utsendelse med det som i år åpnet innvandrings- og asylminister Sylviomtales som svært uklare hjemler. Senest i sep- Listhaug 90 nye plasser og en ny sikkerhetsavde-tember i år kunne Aftenposten melde om hvordan ling på Trandum. Etter utvidelsen har internatetNorge aktivt hadde jobbet for å endre lovteksten i nå 220 plasser, hvorav 198 er for enslige menn, STUD.JUR. 13

STUD.JUR.fire er for kvinner, tre for enslige mindreårige og Dersom det skal gjøres inngrep i denne retten,15 for familier. I løpet av 2015 var det til sammen må det være «strengt nødvendig» av hensyn til3103 internerte på Trandum. ro, orden og sikkerhet, jf. utlendingsloven § 107 femte ledd, jf. forskriftens § 10.Praksisen ved Trandum har vært utsatt for mye Adgangen til innlåsing på nattestid er derimotkritikk siden PU tok over i 2004. Det var et ønske ikke regulert i verken lov eller forskrift. Utval-fra den daværende regjeringen om å skille de get peker på at i sammenlignbare sektorer harfengslede etter utlendingsloven fra varetekts- Stortinget tatt stilling til hva slags innlåsing somfengslede etter straffeloven. Jens Johan Hjorth, er tillat, ved å vedta lovhjemmel for unntak.leder for Advokatforeningen, sier at Utlendings- Dette er frihetsberøvelse av mennesker somloven hjemler pågripelse av asylantene, men at å ikke har begått noen kriminell handling. Derforfengsle dem skal være siste utvei. Myndighetene er det god grunn til å foreta en ny gjennom-mener at denne frihetsberøvelsen har forankring i gang av hjemmelsspørsmålet for innlåsing påutlendingsloven. utlendingsinternatet.Selv om brudd på utlendingsloven kan sies å ha Et forhold som særlig har blitt trukket frem av destraffbare konsekvenser, er det flere som påpeker internerte, deres advokater og andre besø-at dette ikke er noen straff i seg selv. Flere av de kende, er visitasjonsrutinene. Hovedregelen vedinternerte på Trandum sier de opplever å bli internatet er at de internerte skal kroppsvisiteresbehandlet som kriminelle, selv om de ikke er ved innkomst, i forbindelse med overføring tilidømt noen straff. De som er idømt straff har sikkerhetsavdeling, etter besøk og enhver fysiskallerede sonet denne før de ankommer Trandum. kontakt med omverden, og når de befinner seg påKonsekvensen av en slik praksis blir dermed at cellen på tidspunkt for romundersøkelse. Kropps-det gjøres alvorlige inngrep i utlendingers frihet visitasjonen innebærer full avkledning og atuten at de har begått noen kriminell handling. man må sette seg naken på huk over et gulvspeil.Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er Dette oppleves som svært inngripende blant deblant flere som mener at dette strider i mot men- internerte, og flere beskriver det som ydmykende.neskerettighetene og Grunnloven § 94. Som begrunnelse for denne praksisen har PU vist til sikkerhetsgrunner ved utlendingsinternatet ogSivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tidligere funn av farlige gjenstander.tortur og umenneskelig behandling kunne ettersitt besøk på Trandum i 2015 rapportere om flere Sivilombudsmannen med flere har på sin sideuverdige forhold ved utlendingsinternatet. kritisert praksisen og anser det som tvilsomt omBesøket avdekket at hensynet til kontroll og sik- visitasjonsrutinene er i samsvar med lovverket.kerhet samlet sett gis for stort gjennomslag på Flere peker på at det oppleves som mer inn-bekostning av hensynet til den enkeltes integritet. gripende enn ved andre høysikkerhetsfengsler i Norge. Rutinemessig kroppsvisitasjon med fullRapporten reiser blant annet spørsmål om det avkledning er et alvorlig inngrep, og kan være etforeligger tilstrekkelig hjemmel for innlåsing av brudd på de internertes menneskerettigheter ide internerte på Trandum. I hovedinstruks for følge EMD (se for eksempel Lorse and others v.Politiets utlendingsinternat punkt 7.2, står det the Netherlands, 4.februar 2003). Den europeiskeat de internerte normalt skal være innlåst alle komité for forebygging av tortur og umenneskeligdager i forbindelse med vaktskift og om natten. eller nedverdigende behandling eller straff (CPT)Det følger av utlendingsloven § 107 tredje ledd, har uttalt det samme. Det kan derfor stilles sterkjf. utlendingsinternatforskriften § 4 første ledd tvil ved om hvorvidt det er nødvendig å drivebokstav a, at de internerte har rett til fellesskap visitasjonsrutinene på denne måten.med de internerte på samme avdeling på dagtid.14 STUD.JUR.

STUD.JUR.“Kroppsvisitasjonen innebærer full avkledningog at man må sette seg naken på huk over etgulvspeil “I rapporten fra Sivilombudsmannen slås det fast internerte blir plassert på sikkerhetsceller dersomat helsetilbudet for de internerte ikke er tilstrek- det er strengt nødvendig for å opprettholde ro,kelig. Til tross for CPTs anbefalinger til Norge om orden og sikkerhet, eller for å sikre iverksetting aven helsevurdering ved innkomst, er dette ikke andre tiltak etter utlendingsloven § 90. Her blirblitt fulgt opp i tilfredsstillende grad på Trandum. de fratatt retten til fellesskap, og har ikke mulig-Hensynet bak en slik helsevurdering er å gi en het til å bevege seg fritt på avdelingen. Inne påoversikt over påtrengende helsebehov, doku- sikkerhetscellene blir de innsatte videoovervåket.mentere eventuelle fysiske skader og avdekke Lyset står på døgnet rundt, til tross for at det kansmittsomme sykdommer og selvmordsfare. Det er forsterke søvnproblemer og ha negative helse-derfor urovekkende at dette ikke blir fulgt opp av messige effekter. I tillegg kommer det frem avPU. Det er kjent i medisinske miljøer at irregulære rapporten at tilsyn på sikkerhetscellene blir utførtmigranter er spesielt utsatt for dårlig somatisk og med minimum 15 minutters intervaller, også påpsykisk helse, særlig fordi uvissheten om frem- nattestid. En slik praksis er mer inngripende enntiden både skaper og forsterker helseproblemer. ellers i norske fengsler og ligner dessuten på prak-Rutiner for systematisk oppfølging av personer sis i land som Norge ikke vil sammenlignes med.som er ekstra sårbare på grunn av langvarig inter-nering er også fraværende. Det kan synes som at kravet til forholdsmessighet og nødvendighet ikke er blitt vurdert godt nokDet er blitt rapportert om flere tilfeller der suici- i dette tilfellet. Flere organisasjoner har advartdale personer er blitt plassert på sikkerhetscelle mot at en så inngripende praksis med tilsyn kani flere timer, i stedet for å få tilbud om tilrettelagt virke mot sin hensikt. Dette kan illustreres ved atpsykisk helsehjelp utover akutthjelp. De en ung, somalisk mann klarte å ta livet sitt inne STUD.JUR. 15

STUD.JUR.på sikkerhetsavdelingen i 2007. 6. september i år v. France, R.M. and M.M. v France, A.M. andble den gamle sikkerhetsavdelingen på Trandum Others v. France, R.K. v. France). Dette til trosserstattet med en ny sikkerhetsavdeling, som i for at de var fengslet i «barnevennlige internater».tillegg til tre sikkerhetsceller, har åtte forsterkede I dommene legger EMD blant annet vekt på atplasser med eget bad. Kanskje vil dette forbedre utlendingsinternatene lå nær lufthavner medtilstanden noe for de internerte på sikkerhetsavde- støy fra trafikk, politifolkene ved internatene varlingen. Men de fleste som er blitt utsatt for denne uniformert, man hørte støy fra innsatte i voksen-uretten ved den gamle sikkerhetsavdelingen, har avdelinger nær familieavdelingene, at barna varuansett forlatt landet. innlåst med fortvilte foreldre, samt deres egen uro. Videre hadde franske myndigheter ikke sett nokI fjor satt 109 barn internert på Trandum. Selv om på mindre inngripende tiltak, som å bo påde fleste bare var internert i ett til to døgn, ble ordinære asylmottak. EMD konkluderte derfornoen sittende i ukesvis på utlendingsinternatet. med at fengsling var brudd på EMK art. 5 omUavhengig av lengde på oppholdet, er det mange vilkårlig frihetsberøvelse og art. 8 om uforholds-som mener at barn uansett ikke har noe på messige inngrep i retten til familieliv.Trandum å gjøre. Fremfor å fengsle barn, bør mani stedet se på mindre inngripende alternativer som Menneskerettighetsekspert og professor Madså pålegge familien meldeplikt, eller et bestemt Andenæs ved Det juridiske fakultet i Oslo, meneroppholdssted, slik det følger av utlendingsloven § at praksisen med internering av barn er i strid105 (se LB-2016-126719). med menneskerettighetene, og viser blant annet til dommene fra EMD over. Sammen med flereFem prinsippdommer fra Den europeiske men- andre skriver han i Aftenposten at det er spesieltneskerettsdomstolen (EMD) mot Frankrike fra problematisk at barna følger med foreldrenejuli i år slår fast at det er ulovlig å fengsle barn, (se inn på utlendingsinternatet uten å få en egenEuropean Court of Human Rights: A.B. and Others avgjørelse fra retten som godkjenner at de kan16 STUD.JUR.

STUD.JUR.interneres. På denne måten fratas de utenlandske nå får handlerom hva angår fengsling av barn. Ibarna retten til å anke, samt retten til å behandles etterkant har dessuten talspersoner for Norgessom individer, som de skal ifølge barnekonven- regjering sagt at slutterklæringen ikke er gjel-sjonen. Sammen med menneskerettighetsekspert dende for internering på Trandum, ettersom detved Universitetet i Oxford, Eirik Bjørge, fører er snakk om retur etter avslag.Andenæs en sak for en familie med små barn somsatt inne på Trandum i tre uker. Dette er første Etter så mange år som ledende eksempel på etgang en sak om Trandum kommer opp for EMD, land som ivaretar menneskerettigheter og barnsog vil trolig få samme utfall som i dommene mot rettigheter, kan det se ut som kursen er snudd forFrankrike. Norge. Flere vil si at tilstandene ligner på land som Norge ikke vil sammenlignes med. Det erSylvi Listhaug svarer kritikken med å si at lite som tyder på at den nåværende regjeringenalternativet kunne vært at barn og foreldre ble vil snu, med tanke på deres stadig nye mål omadskilt, noe som for mange barn vil være uheldig. flere uttransporteringer. At forholdene i stor gradAt barn skal følge foreldrene inn på utlendingsin- er en videreføring av den forrige regjeringensternat er imidlertid stikk i strid med anbefalinger praksis på utlendingsinternatet, rettferdiggjørfra FNs spesialrapportør mot tortur, FNs barneko- ikke den uhensiktsmessige frihetsberøvelsen sommité og Europarådets parlamentarikerkomité om blir utført mot utlendinger på Trandum. Somhva som er «barnets beste». flere til nå har brukt for å beskrive forholdene på Trandum: Det er ikke Norge verdig.Sivilombudsmannen anser Trandum som «ueg-net for barn». I sin rapport peker Sivilombuds- Kilder:mannen på at miljøet på utlendingsinternatetfremstår som preget av stress og uro. Mellom 2014 Besøksrapport fra Sivilombudsmannens forebyg-og 2015 ble det rapportert om minst 18 tilfeller av gingsenhet mot tortur og umenneskelig behandlingselvmordsforsøk og tilfeller av selvskading. Det er ved frihetsberøvelserapportert om to tilfeller der barn har vært vitnetil at deres mødre har begått selvskading. Et slikt Aftenposten,Andenæs, Mads. m.fl.: http://www.bomiljø fremstår dermed ikke som et tilfredsstil- aftenposten.no/meninger/debatt/Samme-ar-som-lende psykososialt miljø for barn, og kan heller Norge-i-Europaradet-stemte-for-a-forby-interne-ikke være til «barnets beste». ring-av-barn_-internerte-Norge-330-barn-45161b. htmlEtter gjentatt kritikk fra ulike organisasjoner ogforeninger skulle man tro at myndighetene i Aftenposten 18.september 2016, Bakke Foss,Norge ville ta grep for å vise at Norge er et land Andreassom setter barns rettigheter høyt. Tvert i motkunne Aftenposten melde om at de gjorde det European Court of Human Rights:A.B. and Othersstikk motsatte under New York-erklæringen om v. France, R.M. and M.M. v France,A.M. and Othersflyktninger og migranter hos FN i september i år. v. France, R.K. v. France.Det ble avdekket at Norge hadde en svært sentralrolle i å endre FN-teksten til å tillate fengsling av Valasinas v. Lithuania 24. juli 2001, klagenr.barn. Det som opprinnelig skulle hete «Further- 44558/98; Lorse and others v. the Netherlands, 4.more, we commit never to detain children for februar 2003, klagenr. 52750/99;Van der Ven v. thethis purpose» endte opp med å legge til rette for Netherlands, 4. Februar 2003, klagenr. 50901/99.slikt inngrep, som siste utvei («as a measure oflast resort»). Norge har altså bidratt til at stater STUD.JUR. 17

STUD.JUR.Kommentar:Offentligheten somrettsstatens vokterHemsedalsaken har satt sinnene i kok blant mange og det medrette. Det er vanskelig å forstå hvordan et slikt tilsynelatende klarthendelsesforhold, lite troverdige forklaringer fra de tiltalte – og etganske åpenbart modus hos disse – kunne lede til de tilstrekkeligestemmer for frifinnelse.TEKST: Mads Eriksen imot domfellelse har skapt reaksjoner, igjen prin-FOTO: Emilie Læret og Øyvind Sørensen sipielt sett forkastelig, men emosjonelt forståelig – kanskje først og fremst om de førstnevnte.Etter at de første utbruddene hadde gitt Jeg kan langt på vei slutte meg til de fleste av seg, dukket det opp prinsipielle forsvar til disse prinsipielle uttalelsene, så vel som å forstå dommen, som at systemet heller skal sikre de følelsesutbruddene de forsøker å balansere.for mange feilaktige frifinnelser enn domfellelser, Denne saken har brakt en rekke utfordringer vedat man ikke bør konkludere i en sak der man ikke strafferettspleien til overflaten, forklart offentlig-selv har sett alle bevisene og parts-/vitne- heten hvorfor man har valgt forskjellige løsningerforklaringene, og at lekdommerne må få være på disse utfordringene, og tvunget nyetrygge på at de kan stemme etter egen samvittig- diskusjoner om pro et contra med de enkeltehet om deres rolle i rettsvesenet skal fungere. løsninger frem. Det er likevel en side av saken der jeg savner en prinsipiell diskusjon: Det vi iVidere har vi sett prinsipielle uttalelser andre straffeprosessen kaller offentlighetsprinsippet.veien, som at den burde ha vært påanket for ikkeå ha vurdert andre sider av straffebestemmelsen Andrea Voll Voldum brøt ingen lover da hun(grovt uaktsom voldtekt), at påtalemyndigheten offentliggjorde navnene på de frikjente men-har et ansvar for at dette ikke ble gjort, og sist (og nene på Facebook for at andre ikke skulle måttekanskje mest konstruktivt), at kanskje lek- oppleve det samme som henne. Riktignokdommerordningen ikke fungerer etter hensikten, anonymiseres navnene alltid i dommer om straff.da den ikke sikrer at et godt utvalg av Men hvem som helst kan møte i retten (såfremtbefolkningen blir representert. det ikke er besluttet å føre saken for lukket rett, etOffentliggjøringen av navnet på både de frikjentemennene og de tre lekdommerne som stemte18 STUD.JUR.

STUD.JUR.svært snevert unntak i norsk straffeprosess) og få går ut med navnene på meddommerne for åhøre navnene på de tiltalte. Ja, sågar er navnene «holde disse til ansvar» er langt mer betenkeligklistret på døren til rettslokalet og kan leses av all den tid det måtte være åpenbart at dette bareinformasjonsskjermen i de fleste domstolers ville gjøre vondt verre. Men offentlig var navnenevestibyle – som om man var i avgangshallen på en lenge før noen bredte dem ut med navn og bildeflyplass. på sosiale medier. Jeg mistenker at jeg var langt fra den eneste som nysgjerrig brukte dommen forNavnene på både fagdommere og lekdommere vil å lete frem hvem disse meddommerne var – for åfremkomme tydelig av dommen (i tillegg til deres sette mindretallsvotumet i et perspektiv.oppgitte yrke), som for ankesaker av siste par tiårsvedkommende alltid vil være å finne på Lovdata. Dette systemet er utslaget avTingrettsdommer vil også ofte være å finne der. offentlighetsprinsippet: Hovedforhandlinger skalAlle avgjørelser er uansett tilgjengelig for være offentlige, og dommene som følger likeså.offentligheten ved forespørsel til den domstolen Slik må domstolene alltid sørge for at proses-der saken har gått. sen er ryddig og dommene velbegrunnet – deres virksomhet skal voktes med argusøyne.Man kan kanskje føle at Voldum «brøt spille-reglene» da hun offentliggjorde navnene og gikk På tross av hvordan offentlighetsprinsippet – ioffentliggjøringen over i ærekrenkende adferd, manges øyne – slo feil ut da jaget motkunne det kanskje slått tilbake på henne. meddommerne startet, vil jeg likevel tillate megHeldigvis står ytringsfriheten så sterkt i Norge at å komme med et forsvar for prinsippet. Etter minden terskelen ligger en god del høyere. At noen mening viste svakhetene i dommen nettopp STUD.JUR. 19

STUD.JUR.“Det vi trenger er lekdommere som er seg sittansvar bevisst, og fagdommere som bådeminner lekdommerne om deres ansvar, oghjelper dem å oppfylle dette ansvaret. “hvorfor offentlighetsprinsippet er så viktig som i saken, vitneforklaringene og antatt handlings-det er. Et par viktige lærdommer av Hemsedal- forløp, bør man spørre seg: Hvordan fremstårsaken er nemlig at kravet til begrunnelse blir enda mindretallets domsgrunner til sammenlikning?tydeligere i dissensavgjørelser, og at ikke lek- Ikke minst når mindretallet med én stemme førtedommere står fri til å felle dom ut av løse luften. til frifinnelse.Det er viktig å minne om skillet mellom lagrette Hva skjedde egentlig på domskonferansen? Vi er(jury) og lekdommere. Førstnevnte svarer ja nok mange som har lurt på det. Fagdommerne ogeller nei på skyldspørsmålene etter en kortfattet én av lekdommerne stemte for domfellelse medrettsbelæring av dommeren. Denne ordningen er svært gjennomarbeidede domsgrunner. Var detpå vei ut av norsk straffeprosess (og godt er det, tilstrekkelig for mindretallet å si «nei, det holdervil mange si). Sistnevnte deltar i domskonferan- ikke for oss»? I en jury ville det værtsen sammen med fagdommerne, og kan – med tilstrekkelig. Hensikten med lekdommere er atfagdommernes veiledning – utforme egne svar de skal få hjelp til å uttrykke noe mer. De fantpå skyldspørsmålet, egne begrunnelser og egen det ikke bevist at de tiltalte forsto at offeret varstraffutmåling. Fagdommerens rolle er å forene bevisstløst, på tross av taxisjåførens vitne-lekdommerens syn på saken med jussen, og etter forklaring, de enorme mengdene narkotika hunbeste evne få frem dette synet i doms form – selv hadde fått i seg, de sakkyndiges uttalelser omnår dette er et syn på saken denne overhodet ikke påvirkningen, de tiltaltes omgang med slikedeler. Fagdommeren må nemlig sørge for at den stoffer eller vitneforklaringene om en utvetydigoffentligheten som leser dommen forstår hvordan modus hos godt voksne menn og sterkt rus-et votum har blitt til som det ble. En utakknemlig påvirkede yngre jenter. Ikke tilstrekkelig bevist.jobb vil man kanskje si, men ikke desto viktigere. La gå. Om det ifølge lekdommerne ikke varMindretallsvotumet i Hemsedalssaken er så kort- tilstrekkelig bevist, hvorfor var det ikke det? Syntesfattet og intetsigende at det grenser til det (tragi) for øvrig mindretallet at det som skjedde dennekomiske. La meg understreke med en gang at natten bar preg av frivillighet? Resten av Norgeuskyldspresumsjonen og prinsippet om at tvilen syntes ikke det, så hva er det vi har gått glipp av?skal komme den tiltalte til gode er grunnleggende Det skulle mindretallsvotumet ha vist oss.i norsk strafferett, og at det i seg selv både kan ogskal føre til frifinnelse. Men når man fra flertallet Fagdommerne burde stilt disse spørsmålene ihar en svært grundig gjennomgang av bevisene domskonferansen og vært tydeligere på at der20 STUD.JUR.

STUD.JUR.mindretallet var uenige i flertallets vurderinger, utilstrekkelige begrunnelser. Dommerkollegietburde dette begrunnes. Deres domspremisser bør bestrebe seg for at både flertallets og mindre-skulle forklart offentligheten hvorfor de ikke fant tallets begrunnelser er like grundige, uansett hvorat bevisene kunne føre til domfellelse. Og om de uenige man måtte være. Er det et sted jegegentlige grunnene til at man ikke fant å kunne forventer harde diskusjoner, så er det en doms-domfelle var, slik mange nå tror, at mindre- konferanse. Retten trekker seg tilbake, og skal blitallet antok at Voldum ikke burde ha dratt på det enig med seg selv. Da må den også sette tydeligenachspielet, ikke burde tatt stoff hun ikke visste krav til hvordan den kommer til en slik enighet.hva var, ikke burde vært slikt et «lett offer» – ja, såburde fagdommerne fått dette ut av lekdommerne Det finnes mange anekdoter av fagdommereog (hvis de fremdeles sto for det) ned i dommen. som nærmest forteller lekdommere hva de bør mene. Det strider åpenbart mot hensikten. På denOg hvis ikke dette kom frem i domskonferansen, annen side ønsker vi ikke lekdommere som ikkeog alt fagdommerne satt med på blokka hva gjaldt tør å gjøre jobben sin, eller anonyme dommeremindretallet var «utvist forsett ikke tilstrekkelig (sist sett i Escobars Colombia). Det vi trenger erbevist» – skulle de da kanskje minnet lek- lekdommere som er seg sitt ansvar bevisst, ogdommerne om at dommen blir offentlig? Og at fagdommere som både minner lekdommernedet ikke bare for partene i saken, men for om deres ansvar, og hjelper dem å oppfylleoffentligheten kan være av interesse nettopp dette ansvaret. Det er enda en viktig lærdom frahvorfor de kom til den avgjørelsen de gjorde? Hemsedalsaken.Tvilsrisikoen kan ikke være en sovepute for STUD.JUR. 21

STUD.JUR.Muslimske kvinner og«haltende» ekteskapNorsk lovgivning gir begge ektefeller en lik rett til å skille seg.Likevel viser det seg at likhetsprinsippet ikke omfatter allekvinner med innvandrerbakgrunn. Denne artikkelen vil ta for segproblematikken knyttet til «haltende ekteskap» – der ektefellene erskilt i henhold til norsk rett, men likevel anses som gift etter islamskrett.TEKST: Sarmad AhmedSom en følge av den økte innvandringen, I islam er retten til å inngå ekteskap forbeholdt regnes Norge i dag som å være et plura- personer av motsatt kjønn. Videre er det en sentral listisk samfunn. Innbyggerne har ulike tanke at mannen og kvinnen er skapt likeverdigeståsteder når det gjelder tradisjoner, normer og med lik rett til frelse, men at de er forskjellige.levesett. Dette er blant annet tydelig i muslimske Forskjellene gjør at de innehar ulike rettsligemiljøer, for eksempel i forhold som omhandler posisjoner, og dermed har ulike plikter knyttetekteskap og skilsmisse. Til tross for at ekteska- til ekteskapet og familielivet. Følgelig er veien tilpet har en sentral plass i islam, anses ikke selve skilsmisse også ulik. Ektefellene kan komme tilinngåelsen som hellig, men som en rent juridisk en felles beslutning om oppløsning, eller de kanhandling. Den reguleres av en sivil kontrakt som initiere det på egenhånd. Det er i tilfellene der kunkommer til etter tilbud og aksept, og en verdi- den ene part ønsker å skilles at kjønnsforskjelleneoverføring i form av en brudegave. Hvis ekte- gjør seg synlige.skapet ikke fungerer etter de aksepterte retnings-linjer, er det tillatt å avslutte eller bryte denne Mannens rett til skilsmissekontrakten. Skilsmisse forstås i religionen som Mannen har en absolutt og ensidig rett til å skillenoe Gud aksepterer, men misliker sterkt. Sentrale seg, og han trenger ikke å oppgi noen årsak. Denspørsmål blir altså: På hvilke måter kan man enkleste og raskeste skilsmissevarianten er vedskille seg, og hvem kan benytte seg av hvilke å repetere et skilsmisseformular: «Talaq, talaq,rettigheter? talaq». Oversatt er dette: «Jeg skiller meg, jeg skiller meg, jeg skiller meg», og etter at dette er22 STUD.JUR.

STUD.JUR.sagt er ekteskapet oppløst. Denne metoden er i Norge har gjennom FNs kvinnekonvensjon,noen grad omstridt blant lærde. Flere muslim- som har blitt inkorporert i menneskerettslovenske land har i nyere tid innført reguleringer med av 1999, forpliktet seg til å sikre kvinners rett tilblant annet en obligatorisk separasjonsperiode, ikke-diskriminering ved ekteskapets opphør. Dettemen hovedregelen er den samme: Mannen kan skal sikres både formelt og reelt. Likevel viser detpå bakgrunn av tre ord oppløse ekteskapet. seg at mange innvandrerkvinner ikke nyter denne retten. Tone Wærstad omtaler dette i sin doktor-Kvinnens rett til skilsmisse gradsavhandling. Hun skriver blant annet omKvinner kan også benytte seg av formular- lovendringen i 2003, da Stortinget vedtok å innføremetoden, men denne retten må være delegert fra et nytt vilkår i ekteskapsloven om at ektefelleneektemannen i ekteskapskontrakten. Delegering- må anerkjenne hverandres like rett til skilsmisseen kan være betingelsesløs, slik mannens rett er, (ekteskapsloven § 7 litra l). Med dette skulle inn-eller den kan være tilknyttet vilkår. Ektemannen vandrerkvinner ha en lovfestet rett til å skille segkan dessuten når som helst trekke retten tilbake. etter formularmetoden. Det har derimot i senereOm denne retten ikke foreligger, og mannen tid blitt hevdet at det ville være et brudd pånekter å gi samtykke til skilsmissen, er eneste religionsfriheten å tvinge de som tilhørerutvei for kvinnen gjennom en sharia-domstol. religioner som ikke anerkjenner en lik skilsmisse-For å få medhold i domstolen må hun bevise at rett til å underskrive på slike kontraktsvilkår. Norsken av flere gyldige grunner er oppfylt. Eksem- lovgivning har således ikke vært problemenespler på gyldige grunner kan være at mannen løsning.har mishandlet henne, at han ikke kan få barneller at han har blitt ilagt en straff på mer enn Lignende problemstillinger har blitt løst i andresju års frihetsberøvelse. Felles for betingelsene vestlige land på ulike måter. I Storbritannia har deter at de regulerer situasjoner av særlig karakter. blitt opprettet egne shariaråd. Wærstad anslår atKvinnens vilje vil ikke alene utgjøre en gyldig så mange som 95 prosent av sakene som havnerskilsmissegrunn. for britisk shariaråd handler om at mannen nekter kvinnen skilsmisse. I slike tilfeller vil ofte kvinnenDe «haltende» ekteskapene kan oppstå i ulike være den svake part, der hun må ty til å forhandlevarianter. For det første kan ektemannen nekte vekk lovfestede rettigheter for å få anerkjent enå annerkjenne skilsmissen og påstå at paret religiøs skilsmisse. I Canada ble det i 2004 oppret-fortsatt er gift religiøst sett. Konsekvensene av tet et shariatribunal gjennom landets voldgiftslov.dette vil først og fremst være sosiale, der familien På denne måten har det blitt snikinnført religiøseller miljøet til kvinnen ikke vil anerkjenne at familierett som i veldig stor grad er til ulempe forekteskapet er oppløst. For det andre kan kvinnen kvinnen.være utenlandsk statsborger. Det er særlig i slikesituasjoner at problemet kommer på spissen. Mye taler for at problemet må løses innad iHvis kvinnen for eksempel er iransk statsborger, muslimske miljøer. Det islamske forbundet i Oslo,vil hun ikke kunne inngå et nytt ekteskap. Dette kjent som Rabita-moskeen, har gitt uttrykk for enfølger av iransk rett, som krever at muslimske mer liberal holdning. I nylige saker har kvinneriranske borgere skal registrere ekteskap og skils- som har fått skilsmissebevis fra myndighetene, fåttmisser i Iran. I slike muslimske land går landets utsendt en bekreftelse fra moskeen om at de ogsålover og de islamske lovene hånd i hånd. Skils- anser dette som en islamsk skilsmisse. Faktum ermissen er kun et faktum dersom den gjennom- likevel at problemstillingen som her er beskrevetføres på det religiøse planet. Er ikke skilsmissen fortsatt oppfattes som aktuell for mange kvinner.registrert i kvinnens hjemland, risikerer hun Det vil være behov for videre oppfølgning av fleredermed å bli dømt for bigami dersom hun gifter sider ved denne tematikken.seg på nytt. STUD.JUR. 23

STUD.JUR.Brazilian PresidentImpeachment – coup ordemocracy?The impeachment that led to Dilma Rousseff’s removal fromoffice was appearantly in accordance with applicable law ofprocess. However, some argue that the whole process was a wellorchistrated coup by the oppostition.TEKST: Nathan Erik Blikstad For instance, in the specific case of Rousseff, sheFOTO: Flickr, Louiz Paulo Marquez de Souza was convicted under Article 36, of Supplemen- tary Law n. 101/2000, which explicitly prohibitsOn the 31st of August the Brazilian Senate the government from taking loans from publicly removed Dilma Rousseff permanently controlled financial institutions, like public banks. from the presidency after she was tried The million-dollar question in this case is whetherand convicted for the crime of not following the Rousseff actually did engage in a conduct thatfederal laws of fiscal responsibility. The impeach- would constitute a breach of these provisions.ment process was marked both by massive publicprotests and endorsements, and even though the As with any interesting legal case, the answer isdue process of law was respected, a reasonable not always clear. If we consider her actions underfraction of experts in the legal and political area the formal perspective, then she may not havestill argues that in reality the whole process was a committed an offence - because she did not takecoup orchestrated by the opposition. a loan from the public institutions. What she did was delay the transfer of federal resources to theUnder the Brazilian Constitution and legislation, public banks, which then had to pay the publica president can be subjected to an impeachment services, public investments and social programstrial when he or she commits a crime. Besides using their own savings. Only after more taxesthe crimes any individual can perpetrate, the were collected and the public treasury had morepresident is also subjected to what is labeled funds, would the federal government pay all the«crimes of responsibility» which are directly con- delayed resources to the public banks. Obviously,nected to the governing position that he or she since the government had not paid the publicholds. The problem about the so called «crimes of expenditures at the time of the financial report,responsibility» is that the provisions themselves the market had the misleading impression thatare incredibly vague, leaving a great margin ofinterpretation.24 STUD.JUR.

STUD.JUR.the government had more money than it actually Rousseff's accusers claimed that even thoughdid. the former governments had engaged in the same practices, the amount of money involvedIt is important to note here that the public banks was never as high as in from Rousseff's secondalways applied interest to the payments delays. government, which have reached billions of reaisEven though there was no loan agreement in on payment delays - or «loans», as the accusersexistence, there is no doubt that, under a material label it.point of view, it was a credit transaction betweenthe federal government and the public banks. Let’s picture this in a simplified metaphor. Imagine that your parents establish a rule thatDilma Rousseff did not at any point deny that her children who go out must come home beforegovernment had delayed the payments over the midnight. Fail to comply with the rule, and youlast years in order to boost the public treasury. will be kicked out of the house. Your older brotherBut she pointed out that this practice had been and sister always came back home around one orgoing on for more than a decade, and the first two o’clock in the morning. Your parents alwayspresident that did so was no less than Fernando regarded it as something normal or at leastHenrique Cardoso, a former president from the acceptable. But then it is your time to go partying.opposition party. Thus, it could be argued that On the first night out, you come back home theshe has followed an established financial practice. same time as your siblings, around two o’clock.In addition, all the previous financial reports in But in your second time going out, you findwhich the same maneuver occurred were judged yourself in a bad state, you have been drinkingand accepted by the Federal Audit Court. So why too much of your friend’s tequila, and are onlywould the same court all of a sudden consider this able to get back home at four. Your parents havefinancial practice to be a crime? a strong reaction: unfortunately, rules are rules. STUD.JUR. 25

VIRKELIGHETEN PÅ NÆRT HOLDEt traineeopphold er en gyllen anledning til å utvikle seg fagligsamtidig som man får oppleve i praksis hvordan det er å jobbe somadvokatfullmektig. Trainee i Wiersholm? Som trainee i Wiersholm får du: Interessante, varierte og utfordrende oppgaver Innblikk i spennende og komplekse saker Jobbe i team med dyktige advokater En dedikert fadder som følger deg opp Løpende konstruktive tilbakemeldinger Delta på alle faglige og sosiale arrangementerHR: OLE KRISTIAN JONSRUD OG PIA-MARIA SJØLIE ØNSKER NYE TRAINEER VELKOMMEN!Justis- ogberedskapsdepartementetLovavdelingen inviterer tilManuduksjon i sivilprosessOnsdag 23. november 2016 kl. 10 - 12 i Akersgata 59Foreleser: avdelingsdirektør Fredrik Bøckman FinstadTemaer:· Rettens forhold til partenes prosesshandlinger· BevisForelesningen er tilpasset studenter på fjerde studieår.Påmelding:[email protected] innen 18. november 2016.Vel møtt!

STUD.JUR.It is beyond discussion that you came back after the congressmen justified their vote in favor of themidnight, so there is nothing they can do except impeachment with quite interesting statementsban you from home. that had little relevance for the case: «for the peace in Jerusalem», «for God», «for my wifeI suppose we could agree that in this example and kids» and «so that six years old kids cannotyour parents were in their full right to ban you change their sex». One congressman even made afrom home, but we could as well agree that their tribute to a former Brazilian general that had arre-reaction was too harsh and somewhat disregar- sted and tortured Rousseff for her involvementded precedent. That is why it is always a necessary with the insurgents during the country’s dictator-condition for justice to have reasonable judges. ship. Can we consider these men to be reasonableRousseff’s impeachment was judged by the and unbiased judges? Hardly.Brazilian congress. Then it becomes crucial to askwhether these «judges» had a reasonable, Finally, the former vice-president but now actingimpartial, and, most of all, spotless reputation, president, Michel Temer, has been recentlyright? The answer to this question, unfortunately, convicted for electoral offense, for which theis no, no, and most definitely, no. penalty is eight years of ineligibility. He can, however, continue with his current office. In addi-The Brazilian Chamber of Representatives is tion, he is also being investigated in the Petrobrasconstituted by 512 deputies, of which 303 are Scandal for fraud on fuel selling agreements.currently being criminally investigated, mostlyfor corruption and public embezzlement. The As we can see, the Brazilian presidential impeach-House’s chairman, Eduardo Cunha, often refer- ment has been quite turbulent and in some waysred to as House of Cards main character Francis bizarre. The legal aspect of the case is dubiousUnderwood by other Brazilian parties, was the and open to interpretation. One can easily argueone responsible for starting the impeachment for both sides of the matter. But what one cannotprocess. He is himself on trial on the Supreme do is state that the judges of the impeachment –Court for several crimes and had his mandate the congressmen – had the moral legitimacy to dosuspended by the same court briefly after the so. It was a political trial that completelyimpeachment started. Pressured by the Brazilian disregarded any sense of reason. And even thoughsociety, the Congress recently evoked his it cannot be legally deemed as coup, it was mostmandate this month. certainly harmful to Brazilian democracy.The Senate does not improve the picture. Out of Lastly, the impeachment of Dilma Rousseff81 senators, 49 are under investigation for corrup- should be seen as an indication of somethingtion, money laundering, and conspiracy, among deeply entrenched within the Brazilian society.several other crimes, largely in connection with In the last 100 years of its history, Brazil has beenthe Petrobras Scandal, one of the biggest under two military coups and has had six differentcorruption schemes in the world. constitutions. Since the last one, established in 1988, two presidents have already been removedThese two parties, the Chamber of Representa- from their offices. As we can see, although Braziltives and the Senate, were the ones responsible is persistently in pursuit of a republican State, itfor the decision to terminate Dilma Rousseff’s has always stumbled and continues to do so whenpresidential mandate. On the voting day, which it comes to respecting democratic values.was broadcasted widely on national television, STUD.JUR. 27

STUD.JUR.SexkjøpI forbindelse med Kvinnedagen, blusset debatten om sexkjøpslovenopp på nytt. I de feministiske organisasjonene og på den politiskevenstresiden er det et sterkt ønske om at loven skal bli håndhevetog beholdt som den er, mens høyresiden og representanter for deprostituerte ønsker loven opphevet.Vi har tatt en prat med parterfra begge sider for å belyse fordeler og ulemper ved lovgivningenslik den er utformet i dag.TEKST: Elisabeth Taugbøl og Eili Kragset må huske at disse organisasjonene ikke direkteFOTO: Øyvind Sørensen representerer prostituerte – de er ikke medlems- organisasjoner. Astrid Renland er ikke prostituertLeder av Kvinnegruppa Ottar, Ane Stø, fortel- og representerer ingen. Det som gjør det utrygt ler at den viktigste fordelen med loven er å være prostituert er at politiet har fått pålegg at den plasserer ansvaret hos kundene. Det om å bruke utlendingsloven mer aktivt, slik ater de som opprettholder industrien, og gjør men- de går etter prostituerte og prøver å kaste dem utneskehandel og prostitusjon til en innbringende av landet. Dette undergraver ideen med loven. Igevinst. Videre sier hun at loven forhåpentligvis stedet burde politiet håndheve sexkjøpsloven ogfører til at færre menn ønsker å kjøpe sex. gå etter kundene.Kriminolog og ansatt ved Prostituertes Interes- Renland: Mange kunder har et problematiskseorganisasjon i Norge (PION), Astrid Renland, forhold til eget sexkjøp. Kriminaliseringen forver-argumenterer for at når sexkjøp er ulovlig blir det rer situasjonen. Dette kan føre til at de gjerneogså mer skambelagt å være sexarbeider. Dette lar frustrasjonen gå utover sexarbeiderne. Etfører til at sexarbeidere kvier seg mer enn tidligere eksempel her er at menn som kjøper seksuellefor å oppsøke politi og hjelpetiltak. tjenester av transseksuelle, skammer seg over det i etterkant og rettferdiggjør kjøpet overfor seg selvGjorde loven det enda verre for mennesker i en ved å utøve vold mot transpersonen. I tillegg harallerede vanskelig situasjon? det blitt et kjøpers marked. Kundene er i enStø: Dette er et vanlig argument fra pro-prostitu-sjonsorganisasjoner, og det holder ikke vann. Man28 STUD.JUR.

STUD.JUR.“Etter innføring av sexkjøpsloven harsexarbeidere blitt et middel for å nå frem tilkunder, halliker og bakmenn. “posisjon hvor de kan prute på det meste, for lenge før de er 18, og har ikke noe annet valg enneksempel pris og bruk av kondom, og på gatemar- å være illegale prostituerte. Å legge til rette forkedet gjør tidspresset at viktige vilkår for kjøpet bordellvirksomhet gjør ikke situasjonen bedre.ikke blir diskutert før avtalen er inngått. Renland: Det er problematisk å ha et lovverk somEt typisk argument mot legalisering er at det bidrar bygger på moral. Samfunnsmoralen retter segtil et forvrengt syn på seksualitet, og særlig kvinner. negativt mot sexarbeidere, og dette gjenspeilerEr det betenkelig å ha et lovverk som bygger på seg i sexkjøpsloven som bygger på et verdigrunn-slike moralske normer? lag. Prostitusjon har vært en moralpolitisk slag- mark i mange år, og det gjenspeiler seg i debattenStø: Hele lovverket bygger på moralske normer. om avkriminalisering der tidligere motstandereIdeen om privateiendom, som at det ikke er lov mot loven finner det problematisk å avkriminali-til å stjele, er en moralsk holdning. Sexkjøpsloven sere prostitusjon.handler om å sanksjonere handlinger som ikkeer ønskelig i samfunnet. Vi ønsker ikke at menn Holdninger til sexarbeidere blir nå tatt opp iutnytter kvinner i en håpløs situasjon. PION argu- forbindelse med sexkjøpsloven, fordi disse stadigmenterer som om det å prostituere seg er ulovlig forverres. Det å gi en samfunnsgruppe et negativt– det er det ikke. Det som ikke er lov er å tjene stempel kan være uheldig både for menneskenepenger på andres prostitusjon, drive hallikvirk- innen gruppen og samfunnet rundt. Videre økersomhet og å kjøpe sex. PION ønsker å regulere og stigmaet med kriminaliseringen. Etter innføringinstitusjonalisere – så de prostituerte for eksempel av sexkjøpsloven har sexarbeidere blitt et middelkan betale skatt. Med erfaringer fra Tyskland og for å nå frem til kunder, halliker og bakmenn.New Zealand vet vi at dette ikke fungerer. I disse Politiet orienterer seg på lavt gatenivå og sexar-landene er storparten av prostitusjonsvirksomhe- beidere er den synlige parten. Dette har ført tilten fremdeles illegal. For å få rettigheter i en svekket tillit til politiet blant sexarbeidere, ogTyskland må du være over 18 år og registrere deg terskelen for å anmelde kriminelle forhold harhos myndighetene. De fleste prostituerer seg blitt høyere. STUD.JUR. 29

STUD.JUR.Den anstrengte kontakten mellom sexarbeidere Det vi trenger er mer langsiktige tiltak, som ogsåog politiet fører til at kundene blir gitt større frihet kan hjelpe med sosiale problemer, psykisk ogtil å behandle sexarbeidere som de vil. De kvier fysisk helse og rus i tillegg til en inntektssikring.seg for politiets innblanding, ettersom dette kan Den aller største utfordringen er manglendeføre til tap av kunder. I verste fall kan det bety helsetilbud.at de avslører seg selv. Det har blitt en størreforekomst av hatkriminalitet, voldtekt og ran etter Det er helt klart at dette er et tema med mangeat loven kom. Folk vet at sexarbeidere unngår og ulike meninger. Loven har nå blitt testet enå oppsøke politi for å holde seg under radaren. periode, og har vært gjennom en omfattendeDersom de anmelder, blir de møtt av politiet med evaluering i 2014. Resultatene av denne sier atspørsmål om hvor de bor, hvor de jobber og om sexkjøpsforbudet har fungert etter intensjonen,de har oppholdstillatelse. men fremdeles er mange skeptiske til hvordan mye av statistikken skal tolkes. For eksempel«Håndhev sexkjøpsloven – flere og bedre hjelpe- fortalte evalueringen at prostitusjonen hadde gåtttiltak» var parolen Kvinnegruppa Ottar støttet opp ned med 20-25 %. Mange slår tilbake ved å hevdeom under 8. mars-toget i år. Vi avslutter samtalen at dette gjelder den synlige prostitusjonen, og atved å spørre om Stø har noen forslag til hva disse loven kun har åpnet for et større svart marked.hjelpetiltakene kunne vært? Dette er et område som er vanskelig å tallfesteStø: Norge mangler exit-programmer. De fleste eller ha noen slags oversikt over. Partiene på Stor-land har denne type programmer for folk som tinget er splittet, og dette ser ut til å være tilfelleønsker seg ut av prostitusjon. Norges prostitu- blant folk flest også. Det er ingen tvil om at dettesjonstiltak er bygget som et lavterskeltilbud – er en viktig sak som omhandler en gruppe somspesielt rettet mot prostituerte i en akutt situasjon. gjerne blir glemt og stigmatisert.30 STUD.JUR.

STUD.JUR.Asyl på grunnlag avlegningI enkelte land forekommer det at lesbiske, homofile, bifile ogtranspersoner (LHBT) forfølges for sin seksuelle legning. Det finnesmange grunner til å innvilges beskyttelse (asyl) i Norge. Blant dissevil seksuell legning være et grunnlag som kan oppfylle vilkårene.TEKST: Eirik Stensland Når det gjelder hva som omfattes av selveFOTO: Emilie Læret begrepet «forfølgelse» gir utl. § 29 god veiledning om dette. Det må dreie seg om handlinger somHovedvilkårene for å innvilges beskyt- enkeltvis eller på grunn av gjentakelse utgjør telse i Norge finner vi i utlendingsloven en alvorlig krenkelse av grunnleggende men- (2008) § 28. I første ledd slås det fast at en neskerettigheter, særlig de som ikke kan fravikesutlending som befinner seg på norsk grense eller i som nevnt i EMK art. 15. Forfølgelse kan væreNorge kan søke beskyttelse her. Det kreves således fysisk eller psykisk, herunder seksualisert vold,at man har flyktet fra hjemlandet for at man skal lovgivning eller administrative tiltak og straffe-kunne innvilges beskyttelse i Norge. I § 28 finnes forfølgning eller straffegjennomføring, fravær avdet to grunnlag for å innvilges beskyttelse: det retten til overprøving av offentlige beslutninger,første i litra a gjelder individuelle forfølgelses- straffeforfølgelse for å nekte militærtjeneste dergrunner, det andre, i litra b gjelder generelle hvor denne inkluderer forbrytelser mot mennes-forfølgelsesgrunner. keheten. Det kan også dreie seg om handlinger rettet spesielt mot et kjønn eller mot barn.For å kunne innvilges beskyttelse i Norge etterutlendingsloven § 28 første ledd bokstav a kreves Den som forfølger kan være statlige aktører idet at det foreligger en «velbegrunnet frykt for utlendingens hjemland, organisasjoner ellerforfølgelse» i vedkommende utlendings hjem- grupper som kontrollerer staten og dens maktap-land. Når det gjelder kriteriet om at frykten for parat, eller private ikke-statlige aktører dersomforfølgelse må være «velbegrunnet», legges det til staten er ute av stand eller uvillige til å gi utlen-grunn av utlendingsforvaltningen en bevisterskel dingen beskyttelse mot forfølgelse fra disse.som ligger et godt stykke under det som i sivil-prosessen omtales som sannsynlighetsovervekt. Det kreves videre at den anførte forfølgelsen kanI praksis sies det at forklaringen ikke må fremståsom usannsynlig. Det skal således veldig lite til forat forklaringen legges til grunn. STUD.JUR. 31

STUD.JUR.knyttes til de forfølgelsesgrunnene som listes forfølgelse subsumeres inn under kriterietopp i utlendingsloven § 28 første ledd bokstav «spesiell sosial gruppe». Hva som menes meda. Forfølgelsen må skyldes personens etnisitet, dette utdypes i utl. § 30 første ledd bokstav c.avstamming, hudfarge, religion, nasjonalitet, Ordlyden er forholdsvis «romslig» og burdemedlemskap i en spesiell sosial gruppe, eller således lett omfatte seksuell legning. Det må dreiepolitiske oppfatning som gjør at den er ute av seg om en gruppe mennesker som har et fellesstand, eller ikke ønsker å søke beskyttelse fra sitt kjennetegn som medfører fare for å bli forfulgt,hjemlands myndigheter. og som oppfattes som en bestemt gruppe av samfunnet for øvrig. Det stilles videre vilkår omOgså beskyttelsesbestemmelsen i utlendings- at kjennetegnet som er felles for gruppa må væreloven § 28 har en subsidiær regel som fanger iboende, eller uforanderlig. Det kan og dreie segopp generelle grunnlag som taler for at det om et kjennetegn som ligger i en væremåte ellerinnvilges beskyttelse. Denne omtales ofte som overbevisning som er så grunnleggende fordet utvidede flyktningbegrepet, og går lengre søkerens identitet eller samvittighet at vedkom-i å gi rett til beskyttelse enn det som følger av mende ikke kan forventes å oppgi denne.FN-konvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningersstilling. Regelen finner vi i § 28 første ledd bokstav Seksuell legning vil således kunne subsumeresb. Det stilles opp som vilkår at dersom en søker inn under begge de foregående vilkårene. På deikke oppfyller vilkårene i bokstav a, har søkeren fleste steder der LHBT-personer forfølges vil delikevel rett på beskyttelse dersom vedkommende bli oppfattet som en gruppe av samfunnet, hvorved retur risikerer dødsstraff, tortur eller annen deres seksuelle legning utgjør et kjennetegn somumenneskelig eller nedverdigende behandling er iboende og uforanderlig. Det vil være urimeligeller straff. Vurderingen er fremtidsrettet og går å forvente at en søker skal oppgi sin legning for åut på om sikkerhetssituasjonen på hjemstedet er kunne returnere trygt til sitt hjemsted.slik at søkeren risikerer behandling som nevntdersom han eller hun returnerer til sitt hjemland. Etter utlendingsloven § 28 fjerde ledd kan søkeren også søke beskyttelse selv om grunnlaget har opp-Når det gjelder forfølgelse på bakgrunn av stått etter at søkeren har forlatt hjemlandet. Hvisseksuell legning vil dette omfattes av forfølgelses- det for eksempel har blitt innført et forbud motgrunnene i § 28 første ledd bokstav a. Den typen seksuelle forhold mellom to personer av sammeNedre Voll gate 3

STUD.JUR.kjønn etter at søkeren har forlatt hjemlandet sitt, tilfeller hvor det hovedsakelige formålet med søk-og dette forbudet medfører at søkeren vil risikere naden var å få oppholdstillatelse i Norge. I praksisforfølgelse ved retur, vil det kunne danne grunn- vil det være en rekke forhold som medfører atlag for å innvilge beskyttelse. UDI, og klageorganet, UNE, vil bli skeptiske til en forklaring. De typiske tilfellene der forvaltningenPraktiseringen av bestemmelsen og blir skeptiske er hvis det anføres en seksuellbegrensninger legning etter at søkeren først har fått avslag, eller iFra forvaltningspraksis finnes det flere eksempler forbindelse med en omgjøringsanmodning etterpå at seksuell legning har dannet grunnlag for endelig avslag i UNE.å innvilges beskyttelse i Norge. Felles for dissesakene er at søkeren har risikert forfølgelse i sitt Når det tilføyes nye anførsler underveis i saksbe-hjemland dersom søkerens legning hadde blitt handlingskjeden vil dette typisk være forhold somkjent for allmennheten på det aktuelle hjemste- vesentlig svekker en søknads troverdighet. Forutdet. I flere land er andre seksuelle relasjoner enn for at det fattes vedtak etter utlendingsloven § 28mellom en mann og en kvinne fortsatt forbudt, og vil det være gjennomført to intervjuer. Det førstebeheftet med en ganske betydelig straff. I flere til- intervjuet er ankomstintervjuet som gjennom-feller kan et seksuelt forhold mellom to personer føres av Politiets Utlendingsenhet (PU) samtidigav samme kjønn til og med medføre dødsstraff. som registrering. Her blir søkerens anførsler kartlagt, og det spørres da gjentatte ganger omI praksis vil det medføre en ganske betydelig det finnes andre forhold søkeren ønsker å anføre.begrensning i adgangen til å søke beskyttelse på Etter ankomstintervjuet gjennomføres det etgrunn av etterfølgende forhold. Hovedregelen asylintervju av UDI. Dette er veldig detaljert oghar et ganske betydelig unntak som rammer de det søker å få frem alle potensielle grunnlag en STUD.JUR. 33

STUD.JUR.“Misbruk er skadelig for systemet, da det kan fånegative følger for legitime søknader “søker kan innvilges beskyttelse på. Også her blir handlere lett kan bli skeptiske når de kommerdet flere ganger spurt om det er andre forhold over et slikt «modus». Saksbehandler vil da letteresøkeren ønsker å tilføye. Dersom en søker anfører avslå om det foreligger tvil. Det bør også tilføyes atseksuell legning i klageomgangen vil dette sjelden saksbehandlerne i utlendingsforvaltningen somvære forhold som legges til grunn, da det behandler slike saker er godt skolerte i hva de skalforutsettes at en søker som ønsker beskyttelse i se etter i en forklaring og hvilke spørsmål de skalNorge anfører alle relevante grunnlag for beskyt- stille under et intervju. Her har Landsforeningentelse. Søkerne informeres også tydelig om dette. for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) blant annet vært inne og hjulpet til med åEn svakhet ved dette systemet er at enkelte søkere utforme intervjuguider.av forskjellige årsaker vil ha vanskeligheter medå snakke med offentlige myndigheter om dette i Når en søker anfører et beskyttelsesbehov ved-første omgang, spesielt hvis de tidligere har blitt kommende reelt sett ikke har, kan det også med-utsatt for forfølgelse av myndighetspersoner i sitt føre mer enn at søkeren får sin søknad avslått. Nårhjemland, eller at disse har ignorert forfølgelsen. den lave bevisterskelen tas i betraktning, kan enDette til tross for at de uttrykkelig informeres om forklaring som er så lite troverdig at den ikke kanat asylsøknader er strengt fortrolige og at legges til grunn, kan det gjøre at det fremstår somutlendingsforvaltningen ikke utleverer opplys- som overveiende sannsynlig at det anførte grunn-ninger til andre enn personer som har fullmakt i laget ikke er reelt. Å oppgi uriktige opplysningersaken. av betydning for søknaden til norske utlen- dingsmyndigheter i forbindelse med en søknadLikevel finnes det også eksempler på at dette om oppholdstillatelse etter utlendingsloven er ensystemet misbrukes, eller at det gjøres forsøk på overtredelse av § 83 første ledd. En slik overtre-dette. I forbindelse med internasjonale idretts- delse vil danne grunnlag for å vurdere utvisningarrangementer har det ved flere tilfeller hendt at etter § 66 første ledd bokstav a. Gjeldende praksismange deltakere etter turneringens slutt har søkt taler her for at det vurderes et innreiseforbudbeskyttelse i Norge, hvor et påfallende stort antall på 5 år, jf. UDIs rundskriv RS 2010-024. Søkerenhar anført at de risikerte forfølgelse i sitt hjemland vil også bli meldt inn i Schengen informasjons-på grunn av sin seksuelle legning. Slikt misbruk er system (SIS) hvilket betyr at søkeren i tillegg til åskadelig for systemet, da det kan få negative følger være utvist fra Norge også vil bli utelukket fra åfor legitime søknader. Dette i form av at saksbe- reise inn i Schengen-området så lenge innreise-34 STUD.JUR.

STUD.JUR.Endringene ilikestillingsloven– Forenkling eller svekket vern?Da likestillingsloven ble endret i 2013, var formålet å gjøreloven mer tilgjengelig, samt å skape likhet mellom de ulikediskrimineringslovene. Det materielle innholdet i loven skulleimidlertid bevares. Det er likevel mye som kan tyde på at noenendringer har virket mot sin hensikt, og at deler av vernet har blittsvekket.TEKST: Emilie Læret lover for ulike diskrimineringsgrunnlag. I 2008 forelå det fire lover som ga vern mot diskrimi-Den første januar 2014 trådte deten ny nering. Vi hadde den gamle likestillingsloven av likestillingslov i kraft: Likestillingsloven av 1978 om kjønnsdiskriminering; diskriminerings- 2013. Bakgrunnen for dette var et ønske loven av 2005 som regulerer spørsmål om diskri-om å etablere større grad av likhet mellom de fire minering på grunn av etnisitet, nasjonal opprin-likestillings- og diskrimineringslovene. Mer likhet nelse, avstamning, hudfarge, språk og religion ogi lovtekstene skulle gjøre de mer tilgjengelige for livssyn; diskriminering- og tilgjengelighetslovenfolk og innebære et styrket diskrimineringsvern. av 2008 som omhandler diskriminering på grunnVibeke Blaker Strand ved Institutt for offentlig rett av nedsatt funksjonsevne, og arbeidsmiljølovenved UiO har skrevet artikkelen Likestillingsloven av 2005 som inneholdt et eget kapittel om diskri-2013 og forenklingsjuss – en trussel mot individ- minering på grunn av politisk syn, medlemskapvernet?. Hun argumenterer for at endringene i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orienteringsom er gjort tvert imot kan medføre en trussel for eller alder på arbeidslivets område. At diskrimi-individvernet. neringsfeltet er regulert forskjellig i flere ulike lover har vært gjenstand for kritikk lenge. MangeNorge har gjennom de siste ti årene styrket vernetmot diskriminering ved at det er etablert flere nye STUD.JUR. 35

STUD.JUR.mener dette systemet er både uoversiktlig og lite lover var at man ville sikre at de særegne hensyn,tilgjengelig. I 2007 ble det nedsatt et diskrimine- først og fremt i tilknytning til diskriminerings-ringsutvalg for å utrede et forslag til en helhetlig grunnlaget kjønn, ble ivaretatt tilstrekkelig. Dettelov om diskrimineringsvern i Norge. I 2013 ble viste seg særlig da det ble snakk om å fjernedet vedtatt å se bort ifra utvalgets forslag om likestillingslovens formålsbestemmelse der detsamskriving av lovene, og en rekke lovendringer het at loven «tar særlig sikte på å bedre kvinnensble foretatt i de eksisterende diskrimineringslo- stilling» på alle samfunnsområder – inkludert ivene. Lovendringene skulle videreføre gjeldende familieliv og andre rent personlige forhold. Deregler på diskrimineringsfeltet, men fremmes andre diskrimineringslovene gjelder ikke privat-som nye lover fordi det hadde blitt gjennomført livets område. Å beholde en egen lov om likestil-omfattende lovtekniske og språklige endringer. ling mellom kjønnene gjorde det mulig å beholdeFormålet med endringene var å fremme likestil- denne formuleringen.ling og styrke diskrimineringsvernet. Dette skullegjøres ved å skape størst mulig harmoni mellom Som tidligere nevnt, var intensjonen med å opp-de eksisterende lovene. rettholde de ulike diskrimineringslovene å v idereføre gjeldende rett på området. Samtidig bleBegrunnelsen for å beholde systemet med flere det gjennomført omfattende lovtekniske og språk- Unike enkeltmennesker - ledende sammen Dette er oss. Hvem er du? 36 STUD.JUR.www.adeb.no/karriere

STUD.JUR.lige endringer i lovene. I likestillingsloven var en del av selve definisjonen på direkte forskjells-det særlig to endringer som var av betydning for behandling i den tidligere loven, ble vernet motvernets innhold: Unntaksbestemmelsen hadde diskriminering på grunn av graviditet nå kobletfått en vag og vid formulering, og det absolutte opp mot diskrimineringsgrunnlaget kjønn.vernet mot graviditetsdiskriminering ble i storgrad fjernet fra lovteksten. I lovproposisjonen uttalte departementet at endringen ikke skulle endre det gjeldende vernetKjernebestemmelsen i både likestillingsloven av mot graviditetsdiskriminering. Dette er imidlertid1978 og 2013 er forbudet mot direkte og indirekte ikke reflektert i lovens ordlyd. Med den lov-diskriminering på grunn av kjønn. Forbudet tekniske løsningen som er valgt i den nye lovenbegrenser adgangen til å opprettholde er forskjellsbehandling av gravide inkludert i denreguleringer og praksiser som fører til at et kjønn alminnelige lovstrukturen, hvor det er gitt enstilles dårligere enn det annet. Både formelle og svært vidt utformet unntaksadgang. Det absoluttefaktiske tilfeller rammes av forbudet: Målet er forbudet mot diskriminering av gravide fremstårreell likhet. altså som fjernet i den nye loven.Tre vilkår må være oppfylt for at man skal kunne Det andre problemet som blir pekt på av Blakersi det foreligger diskriminering i rettslig forstand. Strand i hennes artikkel, er at unntaksadgangenDet må eksistere en situasjon med forskjellsbe- for forskjellsbehandling er gjort videre i denhandling. Videre må situasjonen ha sammenheng nyeste av likestillingslovene. Tidligere haddemed kjønn: Det må være årsakssammenheng det ikke vært adgang til noen direkte forskjells-mellom diskrimineringsgrunnlaget og den dårlige behandling, men det ble innfortolket en sneversituasjonen personen befinner seg i. Til slutt må unntaksadgang.forskjellsbehandlingen ikke kunne begrunnes påen måte som gjør at den er lovlig: Unntaksadgan- Nå er adgangen til lovlig forskjellsbehandlinggen må ikke komme til anvendelse. inntatt i likestillingsloven 2013 § 6. Her står det at forskjellsbehandling ikke er i strid med forbudet iI likestillingsloven av 1978 fant vi hovedregelen § 5 når tre vilkår er oppfylt: Forskjellsbehandlin-om kjønnsdiskrimineringsforbud i § 3. Denne gen må ha et saklig formål, være nødvendig, oghadde gjennomgått en rekke endringer, utvidelser det er et rimelig forhold mellom det man ønskerog presiseringer gjennom mange år. Definisjonen å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehand-av direkte diskriminering i paragrafens annet ledd lingen er for den eller de som stilles dårligere. Tiluttrykte et særlig sterkt vern mot diskriminering tross for at det ikke har vært et politisk ønske omav gravide. Her ble det presisert at direkte en reell endring i reguleringen av lovområdet,forskjellsbehandling omfatter handlinger som er formuleringene både vage og vide. Dette vil kunne gjøre flere tilfeller av forskjellsbehandling «setter en kvinne i en dårligere stilling enn hun enn hva tilfellet var tidligere. ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne eller en mann i en Problemet med disse to endringene i likestil- dårligere stilling enn vedkommende ellers ville lingsloven er at de kan føre til det motsatte av hva ha vært på grunn av utnyttelse av permisjons- som var ønsket. Lovverk som tar sikte på å verne rettigheter som er forbeholdt det ene kjønn.» enkeltindivider mot overgrep bør være utformet på en måte som i størst mulig grad bidrar til reelltI dag er regelen om graviditetsdiskriminerings- vern. Til tross for enklere utforming, og større gradforbud å finne i likestillingsloven § 5, hvor det av harmoni mellom de ulike diskriminerings-står at «diskriminering på grunn av graviditet og lovene, kan endringene i praksis føre til et svekketpermisjon ved fødsel eller adopsjon regnes som vern fordi lovteksten ikke i tilstrekkelig grad girdiskriminering på grunn av kjønn.» Fra å ha vært uttrykk for det reelle innholdet av vernet. STUD.JUR. 37

STUD.JUR.Vi må fortsette å jobbe forlikestillingInnsendt av JURK – Juridisk rådgivning for kvinner.TEKST: Karen Grinvoll, saksbehandler i JURKINorge har vi formell likestilling. Juridisk som talte for at denne kvinnen ikke fikk jobben rådgivning for kvinner (JURK) ser imidlertid fordi hun var gravid. Andre kvinner har under gjennom vår saksbehandling at dette ikke foreldrepermisjon blitt innkalt til møte medalltid er tilfelle i praksis. Av denne grunn er JURK arbeidsgiver. Der har de blitt informert om atet nødvendig rettshjelptiltak med høy pågang fra virksomheten må kutte ned på stillinger. Tilbudetkvinner med juridiske problemer. Mange av disse de får i møtet med arbeidsgiver er ofte enten enproblemene likestilling, eller mangel på likestil- dårligere stilling enn den de hadde før de gikkling, enten direkte eller indirekte. ut i permisjon eller en oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold. Mange av disse kvinneneJURK har fått flere henvendelser fra klienter som føler seg urettferdig behandlet, da det i flere tilfel-føler seg urettferdig behandlet. Vi har jobbet med ler kun er hun som er i foreldrepermisjon som blirmange saker der vi mener at kvinner har blitt offer for nedbemanningen.usaklig forskjellsbehandlet eller diskriminert. Idet følgende vil jeg komme med noen eksempler. Andre eksempler JURK kjenner til er kvinnelige innsatte i norske fengsler. Disse er en klar mino-Flere kvinner har kommet til JURK og beskrevet ritet blant antall fengslede i Norge. Kvinnene somen situasjon som tyder på at de er diskriminert soner sammen med menn blir ofte ikke tilbudtpå grunnlag av sin graviditet . Et eksempel er der rusmestringskurs på lik linje med sine mannligeen klient hadde søkt på en jobb, fått jobben, men innsatte. Få kvinnelige innsatte i fengselet føreretter at arbeidsgiver ble kjent med at hun var også ofte til at ressurser først og fremst blir bruktgravid, mottok en e-post der ansettelsen ble på de mannlige innsatte. Dette kan blant annettrukket tilbake. Etter JURKs vurdering var det mye medføre at de kvinnelige innsatte sitter innelåst38 STUD.JUR.

STUD.JUR.unødvendig lenge på sine celler, fordi all beman- søke om opphold på selvstendig grunnlag. Dettening må gå til å passe på de mannlige innsatte. er fordi kvinnene frykter for å miste oppholdstil- latelsen sin dersom de går fra sine voldeligeGjennom vår saksbehandling ser JURK ofte at ektemenn. Mishandlingsbestemmelsen ikvinner kommer svært skjevt ut etter et sam- utlendingsloven sier at kvinner som er utsatt forlivsbrudd. Kvinnen har tilsynelatende vært i et vold kan få opphold på selvstendig grunnlag. Utlikestilt samliv, men når hun bryter ut av samlivet i fra ordlyden synes terskelen å være oppnåe-sitter hun igjen med tilnærmet ingen verdier. lig, men JURK erfarer at dette ikke er tilfellet.Dette blant annet fordi kvinner ofte bruker sine JURK mener at kvinner i denne situasjonen blirinntekter på løpende utgifter, mens menn dek- utsatt for urettferdig behandling til tross for atker de større verdiskapende utgiftene. Av denne loven synes å være i tråd med likestillings- oggrunn jobber vi med rettighetsinformasjon diskrimineringslovene.opp mot samboere for å synliggjøre at hvordanman bruker penger under samlivet, kan få store Så lenge kvinner blir utsatt for urettferdig behand-konsekvenser ved eventuelt brudd. JURK har i ling og diskriminering vil JURK jobbe forsamarbeid med professor Tone Sverdrup laget et likestilling i Norge. Likestilling er et svært viktigutkast til en samboerlov som vi mener vil styrke tema, og vi mener det er utrolig bra at Stud.Jur.kvinners rettsstilling som samboer. velger å sette fokus på nettopp dette!JURK har jobbet med flere saker der kvinner somhar kommet til Norge på familiegjenforening står ikonflikt mellom å forbli i et voldelig ekteskap eller STUD.JUR. 39

MENINGERVeldedighetsarbeid ellerveldedighetsturisme?Vil du drive med veldedig arbeid i Asia, Afrika eller Sør-Amerika?Stadig flere reiseoperatører tilbyr veldedige reiser fra syv dager tilflere måneder, og flere av reisene krever kun viljen til å hjelpe.Touker kan du ofre der nede, jobbe gratis og redde verden, eller?TEKST: Dharsika Christopher Hva er så faren ved denne typen veldedig arbeid?FOTO: Flickr, Monica Rossi Veldedig arbeid er lik gratis arbeid. Økonomiske hensyn tilsier, i hvert fall ved første øyekast, atMed et par tastetrykk kan vi lese om alle man bør ansette en som jobber gratis framfor en verdens problemer, så det er ikke rart man er nødt til å betale. Dermed kan den frivillige at vi ønsker å hjelpe. Jeg har ingen studenten i verste fall ta arbeidsplassen fra enmistanke om at intensjonen bak veldedighets- utdannet lærer. En liten skole i Samraong kanreiser til andre land er noe annet enn god. Jeg vil ende opp med å ha flere frivillige lærere i løpet avbare bemerke at ved visse typer veldedig arbeid et år, flere titalls frivillige lærere som kun arbeiderbør varsellampene begynne å lyse i tilfeller hvor i to uker. Hvor gunstig er det for elevene å byttedet veldedige arbeidet er kort, anslagsvis under lærer så ofte? Får elevene den oppfølgingen og detto måneder, eller hvor man ikke har erfaring eller læringsutbyttet de trenger og fortjener hvis hverkompetanse til å utføre arbeidet. Beklageligvis er nye lærer må bruke tid på å kartlegge klassen ellervi studenter i faresonen. Er det noe vi mangler er hvis hver lærer har forskjellige undervisnings-det nettopp tid og kompetanse. metoder? Kan elevene ende opp med å lære det samme av et dusin forskjellige frivillige?For å presisere: Det er ikke galt at man ønsker åhjelpe. Et av reisebyråene som tilbyr veldighets- Når det kommer til kompetanse er det sjeldentreiser skriver på sine nettsider: et krav om at den frivillige må snakke khmer for å undervise i Kambodsja. Vi har vel alle hatt og «Du kan ikke forandre verden på noen få uker, men ergret oss over den ene vikaren i fremmedspråk din innsats er en del av et større puslespill der hver som ikke snakket norsk og kun litt gebrok- eneste brikke er viktig uansett hvor stor eller liten den kent engelsk. Forskjellen på «passé composé et måtte være… De frivillige gir avlastning, motiverer, imparfait» var bare noe vi måtte skjønne. Hva i all inspirerer og fungerer som positive rollemodeller. Den positive effekten av de frivilliges innsats skal virkelig ikke undervurderes».40 STUD.JUR.

Har du noe på hjertet? Send inn ditt bidrag til oss! [email protected] tenker elevene om de frivillige arbeiderne en vestlig og frivillig student gjør dette arbeideti sitt stille sinn? gratis, når hvem som helst annen kan gjøre det? Jeg vil driste meg til å svare ja. Hvis naboen tilDe fleste organisasjoner som tilbyr veldedighets- et barnehjem i Sri Lanka kan male det sammereiser tar selvfølgelig også betalt for dette. Beløpet rommet, uten å fly i 16 timer og uten behov fordekker flyreise, kost og losji for den frivillige. avklimatisering, hvorfor skal du? Ved å male detteMange organisasjoner fremmer også at en del av barnehjemmet kan du stolt fortelle og skrive påbeløpet er en donasjon til prosjektet eller til utvik- CVen din om denne opplevelsen og hvor givendelingen av andre veldedige prosjekter arrangert dette var for deg. I realiteten kan du ende oppav organisasjonen i lokalsamfunnet. Kan man med å frata en person muligheten til å bidra ivære helt sikker på at disse pengene går til lokal- eget lokalsamfunn. Naboen får ikke mulighet tilsamfunnet? Kan pengene forsvinne i organisasjo- å skrive dette på CVen sin. Naboen kan ikke dranens administrative kostnader? Hvis man bruker til Norge i to uker for å gjøre den samme jobben.pengene på en restaurant, i en matbutikk eller på Her nærmer jeg meg kjernen av min kritikk,en bar kan man være sikrere på at pengene vil gå og den knytter seg verken til økonomiske ellertil inntekt for lokalsamfunnet, enn man kan med administrative forhold. Hva gjør denne formenorganisasjonen som mellomledd. for veldedig arbeid med selvbildet og stoltheten til den som mottar den?Det finnes veldedig arbeid som verken kreverkompetanse eller særlig bruk av tid for å gi Hvis folk til stadighet ser at enkelt og veldedigutbytte. Arbeid som å male et rom i et barnehjem, arbeid blir utført av vestlige arbeidere, kan mangi et glass vann til lokale arbeidere som bygger en lett miste troen på at en selv eller andre rundtbrønn eller observere menneskerettsadvokater seg kan gjøre det samme. Kan en vestlig, frivilliggi fri rettshjelp. Kan et samfunn ta skade av at student bli en hverdagshelt å se opp til? De reiser STUD.JUR. 41

MENINGER“Hvis du virkelig vil hjelpe, betal hellerpengene til en person med tiden ogkompetansen til å utføre arbeidet, i stedet forå reise ned dit selv. “jo alltid tilbake. «Hjelp til selvhjelp» bør være innsamlingsaksjoner til seg selv. Ikke bare skalmottoet i alt av veldedig arbeid, eller så står man i man reise til et eksotisk sted med påskudd om åfare for å gjøre lokalsamfunnet avhengig av velde- gjøre noe nyttig, man skal gjøre det tilnærmet likdighet. Det er i så fall en gedigen bjørnetjenest gratis. Selvfølgelig er det lettere å få finansiert enEt annet essensielt spørsmål man må stille seg veldedighetsreise enn en ferietur. For sånn serr,selv er: Hvorfor skal nettopp jeg gjøre akkurat ikke engang morra di gidder å sponse turen tildenne jobben? Hvis du ikke har kompetansen «Granca».eller tiden til å utføre arbeidet, hvis det enestedu i realiteten bidrar med er din tilstedeværelse Du kan jo miste motet når du får servert argument– hvorfor trenger lokalsamfunnet deg? Er ikke etter argument som knuser ønsket om å hjelpe.nettopp poenget med veldedig arbeid å hjelpe Poenget mitt er som følger: Du trenger ikke kryssefolk? Selv om kulturutveksling er viktig for å fjerne landegrenser for å hjelpe. Søk jobb i JussBuss ellerfordommer, hva får deg til å tro at du kan gjøre JURK, begge er fri rettshjelp som oppfyller mineen jobb du verken har tid eller kompetanse til å kriterier for godt veldedig arbeid. Man må hautføre? Dette er i mine øyne en form for arroganse bestått minst to år med rettsvitenskap (kompe-som avler flere fordommer enn den avkrefter, en tanse) og arbeidet varer i 12 til 18 måneder (tid).form for overlegenhet hvor selvrealiseringen til Du kan også bekjempe fordommer ved å engasjereden frivillige arbeideren blir viktigere enn hjelpen deg i SAIHs Radi-Aid kampanje, en kampanjedenne faktisk kan gi. Fortjener ikke forskjellige som jobber med å sette fokus på hvordan vestligelokalsamfunn utdannede lærere og kompetente midler, bistandsorganisasjoner og akademia oftebyggmestere? Det gjør de, men så ender de opp gir et unyansert bilde av krig, fattigdom og konflikt.med deg. Engasjer deg i studentforeningen til Amnesty, skriv rettspolitisk og kritisk i Stud.Jur., gå med bøsseHvis du virkelig vil hjelpe, betal heller pengene til for TV-aksjonen eller bli frivillig for lokale tiltak ien person med tiden og kompetansen til å utføre regi av Røde Kors. Hvis du virkelig ønsker å reisearbeidet, i stedet for å reise ned dit selv. For deg er verden rundt og drive med veldedig arbeid, sørgreisen sikkert en fantastisk kulturutveksling, men for at du får den kompetansen du trenger for atkall nå en spade for en spade. Det er ikke nettopp du skal gjøre akkurat den jobben. For detveldedighetsarbeid, det er veldedighetsturisme. er slik du kan gi mest til flest, hvem vet, kanskje det er slik du redder verden.Toppen av kransekaka er at flere og flere studenterfinansierer veldedighetsreiser ved å arrangere42 STUD.JUR.

Har du noe på hjertet? Send inn ditt bidrag til oss! [email protected]øre internasjonalprivatrett obligatorisk?Jussen blir stadig mer internasjonal og spesialisert. Dette børinnebære at fag som kan brukes på flere rettsområder, og som erinternasjonale, får økt plass i utdannelsen.Vi mener derfor at fagetinternasjonal privatrett bør bli obligatorisk.TEKST: Trygve G. Harlem Losnedahl og Katarina Lægreid Buzatu ved Advokatfirmaet HjortHer er noen typiske situasjoner der man blematisk av flere grunner: Verden blir stadig mer behøver internasjonal privatrett for å internasjonal, og denne typen problemstillinger kunne løse saken. blir vanligere for hvert år.Norsk pensjonist bosatt i Andalucia gifter seg med Jussen blir mer spesialisert, og det blir derforen 40 år yngre lokal, sydspansk kvinne. Har barn viktigere at studenter får undervisning i fag medfra tidligere ekteskap i Norge. Dør av leversvikt på generell anvendelse. Internasjonal privatrett erferie i Hellas. Har skrevet testament i Norge, men nettopp det: Et prosessfag som gir svar på hvilketogså et nytt testament i Spania. Barna reiser søks- lands lover og hvilket lands domstol som skal løsemål for Inntrøndelag tingrett om at det spanske privatrettslige tvister.testamentet er ugyldig. Enken møter opp i retteni Norge, men hevder at domstolen må anvende Det er et problem om studenter ikke lærer å løsespansk arverett fra delstaten Catalunya, ikke fra vanskelige og tilbakevennende problemstil-Andalucia. linger som de aller fleste vil måtte klare å løse i arbeidslivet.Londons bymyndigheter saksøker Oslo kommuneog krever erstatning. Juletreet de årlig får i gave Å foreslå en prioritering, uten også å foreslå enveltet og knuste et trafikklys, en rød buss og to nedprioritering, kan oppfattes lite konstruktivt.drosjer. Londons bymyndigheter bygger kravet på Noen alternativer kan derfor være å reduserebritisk rettspraksis. velferdsrett og miljørett, som delvis kan bakes inn i generell forvaltningsrett og folkerett, ellerFlyvertinne i Ryanair som jobber fra Rygge fly- å fjerne valgemnet på enten bachelornivå ellerplass hevder hun er blitt ulovlig oppsagt. Ryanair åttende semester.krever at hun må saksøke dem i Irland. Vi mener obligatorisk internasjonal privatrett vilSom jurist og advokat vil du stadig vekk komme styrke jussutdannelsen. Inntil videre oppfordrermøte slike privatrettslige tvister som har tilknyt- vi alle som kan, å velge valgemnet. Du vil neppening til flere land. Men hvordan man løser slike angre.tvister, lærer man ikke på jusstudiet. Det er pro- STUD.JUR. 43

MENINGERManglende rettssikkerhetpå VestbreddenI månedsskiftet august/september var vi, ICJ – Norgesstudentnettverk ved Det juridiske fakultet ved UiO, på studietur tilIsrael og Vestbredden.TEKST: Synne Marie Berge og Juni Solbrække ved ICJ studentnettverkFOTO: Flickr, ScottmontrealI Ofer Military Court overvar vi en rettssak der to Mange er redde for ytterligere mishandling oggutter på 14 og 15 år sto tiltalt for å ha kastet små- skriver under avhørspapirene i frykt. Dette førerstein. Tolken i saken oversatte bare sporadisk hva igjen til mange uriktige tilståelser.som ble sagt av dommeren eller aktoratet, og vir-ket i det hele tatt til å ha tankene på noe helt annet Det bør være en selvfølge at domstoler er rettfer-enn det som foregikk i rettssalen. Han satt opptatt dige og uavhengige. Dette følger blant annet avmed Facebook på mobilen sin, med beina hen- FNs verdenserklæring om menneskerettigheterslengt på en stol, og oversatte så lite av det som ble artikkel 10. Å bli tvunget til å tilstå, fordi du er reddsagt på hebraisk at vår arabiske tolk hadde for ytterligere represalier mot deg selv eller dinproblemer med å forklare oss hva saken handlet familie, hører ingen steds hjemme i en rettstat. Atom. du ikke forstår det som blir sagt i saken mot deg, er heller ikke en rettsstat verdig. At militærdom-Under rettssaken gikk folk inn og ut av rettssalen stolene i praksis er blitt et maskineri som trykkersom de ville, dørene smalt, flere pratet samtidig og avgjørelser i stedet for å være et reelt rettssystem,det hele framstod som svært uoversiktlig, for oss underbygges av at 99,74% av de tiltalte blir funnetpå grensen til komisk og som et spill for galleriet. skyldige.Etter Military Court Watch sine undersøkelser Det avgjørende momentet mot at militærdom-rapporterer cirka halvparten av de arresterte pale- stolene kan regnes som rettferdige og uavhengigestinske barna at de blir arrestert midt på natten, og domstoler, er den åpenbare koblingen mellomat de opplever både psykisk og fysisk mishandling de kriminelle handlingene som straffes, og denunder arrestasjonen og i avhør. Mange opplyser 70 år lange pågående konflikten mellom israelereat de verken vet hva de er tiltalt for eller forstår og palestinere. De aller fleste som blir dømt ihva de skriver under på etter endt avhør, ettersom militærdomstolene blir dømt for handlinger medisraelere snakker hebraisk og palestinere arabisk. koblinger til den palestinske motstandskampen44 STUD.JUR.

Har du noe på hjertet? Send inn ditt bidrag til oss! [email protected] okkupasjonen av Vestbredden. Og da kan noen tall på om israelske bosettere påvi stille oss spørsmålet; hvordan kan en jødisk Vestbredden i det hele tatt har blitt dømt i noen avdommer, omringet av det israelske militæret, i et disse militærdomstolene. Dette vil si at palesti-rettslokale utsmykket med en syvarmet lysestake, nerne i praksis lever under et annet system ennregnes som uavhengig i rettssaken mot en 14 sine israelske naboer, utelukkende basert påår gammel palestinsk gutt som gjør opprør mot deres tilhørighet til en folkegruppe, religion ogokkupasjonen? hudfarge. Igjen ser vi at praksis på Vestbredden bryter med en av de mest sentrale spillereglene iDette paradokset utspiller seg også i forskjells- rettsstaten – likhet for loven.behandlingen av hvem som blir tiltalt for dissemilitærdomstolene og hvem som får saken Israel-Palestina-konflikten på Vestbredden erbehandlet i sivile domstoler i Israel. Hovedregelen veldig sammensatt. Ved å peke på utfordringeneer at alle som bor på Vestbredden skal tiltales for knyttet til palestinernes mangel på rettsikkerhetmilitærdomstolen, uavhengig av om du er pale- og en fungerende rettsstat har vi bare pekt på enstiner eller israeler. I praksis er det annerledes. av mange utfordringer som må løses i konflikten.Det ligger nemlig innenfor aktors skjønn å velge Etter en uke på tur, der vi hadde mange sterkeå tiltale den mistenkte i sivile domstoler i Israel møter med ulike mennesker, satt vi igjen med énistedenfor i militærdomstoler på Vestbredden. tanke: Det handler ikke om å være for Palestina,Ettersom aktor er en del av det israelske militæret, eller for Israel, men å være for rettsstat. Dersomvil en israeler bare i svært sjeldne tilfeller bli stilt man er for rettsstat, må man fordømme Israelsforan militærdomstolen. bruk av militærdomstoler på Vestbredden – som i realiteten fratar palestinerne deres rettssikkerhet.I overkant av 750 000 palestinere har siden 1967blitt dømt i militærdomstoler på Vestbredden. Idet samme tidsrommet er det vanskelig å finne STUD.JUR. 45

Fra DJ Løv til lov og rettStud.Jur. droppet planer, avtaler og satt seg ned med Anders Løvlie,også kjent som DJ Løv.Anders har jobbet som advokat, prosedertflere saker for landets høyeste rettsinstans, vært sekretær i flereutvalg og skrevet en doktoravhandling om rettslige faktabegreper. Pånyåret fortsetter han der det hele startet, nå som førsteamanuensisved Institutt for Offentlig rett.Tekst: Håvard Kristiansen, Fredrik Rød og Eili KragsetFoto: Kristine Koch46 STUD.JUR.

STUD.JUR. 47

MIDTSIDEJURISTENUnder Spellemannsprisen 2005 var han Supermann med to platespillere nominert til tre spellemannspriser. Som ung var Anders veldig interessert i musikk. Samme år ble han oppnevnt som med- Han skildrer en svunnen tid der konseptetforsvarer for den tiltalte NOKAS-raneren Ikmet «sommerkassetter» var en greie. Musikkinteres-Kodzadziku. Bare operatenoren Andrea Bocelli sen tok han med seg inn i studiene.kan skilte med en tilsvarende kombinasjon avjusutdanning og musikalsk kometkarriere. – På den tiden var jeg en de av mange som drømte om å bli DJ. Jeg solgte alt jeg hadde, og kjøpteStudietid meg to platespillere. Med alt jeg hadde mener jegAnders Løvlie begynte på jussen på tampen av alt jeg hadde, slik at jeg kunne kjøpe virkelig fete90-tallet. Selv beskriver Anders studievalget som platespillere.et opprør mot realfagsfamilien. Det å begynnepå jussen beskriver han som spennende. Anders Slik begynte en innholdsrik musikkarriere forkommer fra Oslo og hadde en vennekrets i Oslo Anders Løvlie, som senere ble kjent landet rundtfra før av. Han fant seg fort en kollokviegruppe, som den ene halvdelen av duoen Ravi og DJ Løv.men var ikke veldig aktiv i studentmiljøet før han Sammen står de bak listetoppere som «Tsjeriåuetter hvert havnet i Jussbuss. Lidenskapen for lov Me De Månråus» og «E-ore». Dette resulterte i toog rett fant den påtroppende førsteamanuensisen Norgesturneer og store spillejobber.først da han prøvde ut jussen i praksis der. Før den kommersielle suksessen var Anders hus-– Jeg var ikke interessert i jus før jeg begynte i DJ på utestedet Blå, og programleder på RadioJussbuss. Jeg var i fengselsgruppa, og syntes det Nova. Han forteller at det gikk fint å kombinerevar veldig spennende. Jeg skrev veldig få oppgaver musikkarrieren med studiene. Som jusstudentpå studiet, og foretrakk heller å utrede uten opplevde han stor frihet og fleksibilitet til å velgebegrensninger rundt problemstillinger jeg møtte når han ønsket å gjøre det som måtte gjøres.under min tid i Jussbuss. – Det er verre når du jobber. Jeg jobbet som advo-Overgangen fra student til praktiserende jurist, katfullmektig mens det der (musikk-karrieren red.beskriver Anders som uproblematisk. Den største anm.) stod på som verst, og det vil jeg ikke anbe-forskjellen var at han som advokatfullmektig, og fale noen andre å gjøre uten å tenke seg om.senere som advokat, selv fikk føre saker for retten. Arbeidshest– Prosedyre er en rendyrket form for argumenta- Anders innrømmer at han i en periode troddesjonsteknikk som jeg liker veldig godt. han fikk til alt, når han i virkeligheten «brant lyset i begge ender». Det var ikke alltid like enkelt åAnders er tydelig en akademiker. Flere av kombinere sene konsertoppdrag med tidligespørsmålene blir først besvart etter en lengre arbeidsdager, og han måtte til slutt legge DJ-tankepause. Ved spesielt vanskelige spørsmål ber utstyret på hylla for å slippe å møte veggen.han om litt betenkningstid før han kommer medfyldige svar. – Du føler deg som verdensmester, supermann og det ene og det andre, så det er jo ikke noe48 STUD.JUR.

MIDTSIDEJURISTENproblem i det hele tatt. Det er bare å sove lite og gjelder for studenten så vel som for den ferdig-jobbe mye og være konsentrert. Det var ikke noe utdannede juristen. Etter hans mening vil dybde-problem å få det til å gå, men det ble nok litt for forståelse for enkelte juridiske mekanismer bidramye arbeid i perioder. til økt forståelse for juridiske problemstillinger generelt. Slik dybdeforståelse kommer imidlertidHan understreker imidlertid at han aldri har vært ikke gratis. Prisen er utallig mange arbeidstimer.redd for å jobbe. Uavhengig av om han jobbet Videre gjør han et poeng av at nettopp det åsom butikkmedarbeider, radiovert eller advokat, komme i dybden av stoffet man arbeider med. Dahar han alltid syntes at det har vært ålreit å jobbe. han skrev sin doktoravhandling om rettslige fakta-Å jobbe hardt er noe han har god erfaring med begreper, hadde han et mål om å «bånne» emnet:både før, under og etter jusstudiene. Utforske og forstå alle kildene fullt ut.– Jeg mener det er viktig å gjøre ting. – Du kan ikke bånne alle områder i verden, men du kan bånne et felt. Hvis du klarer det på etDen sterke arbeidsviljen har resultert i en rekke område, tror jeg du får bedre forståelse for etjussmeritter. At Stud.Jur.s utsendte sitter ovenfor annet.en rastløs person som liker å ha mange balleri luften, synes åpenbart. Flere ganger i løpet av Samtidig med jusbånningen og listetoppingen bleintervjuet fremhever han viktigheten av å bruke Anders oppnevnt som medforsvarer for en av detid på arbeidet for å komme i dybden. Dette tiltalte i NOKAS-saken. STUD.JUR. 49

MIDTSIDEJURISTEN– Jeg var veldig heldig som fikk være med på den hvilket faktumtidspunkt som skulle legges tilsaken. Men det var selvfølgelig tøft. Jeg måtte grunn. Den var også viktig fordi den handlet omjobbe mye, både med musikken og med saken. en ung jente som hadde bodd i Norge hele livetEn ekstra utfordring var den økte skulle få bli værende her. Vi vant ikke frem: Hunmedieoppmerksomheten rundt meg. En dag sto ble sendt til Bosnia.TV2 utenfor advokatfirmaet der jeg jobbet, medjournalister og TV-kamera. Jeg ble også tilbudt å Det er et gjennomgående trekk ved måten Andersvære med på diverse talkshow, men valgte å avslå. opptrer og har opptrådt; både i musikkbransjenDet ble vel et par oppslag i avisen, men så ble det og i advokatbransjen at han bevisst holder segmed det. utenfor rampelyset. Særlig da han jobbet med Ravi var han klar på at han skulle holde seg iI dag er Anders advokat med møterett for bakgrunnen.Høyesterett, som vil si at høyesterettsdommernehan har prosedert for anser ham som skikket til å – Jeg har aldri vært noen sucker for å ha ansiktetføre saker for Høyesterett. mitt overalt. Pluss at Ivar (Ravi) var det store talentet, ikke jeg. Sånn sett var det naturlig for– Den første saken jeg hadde for Høyesterett meg å ta avstand fra rampelyset. Men jeg har aldrivar den første krigsforbytersaken siden krigen vært spesielt interessert i det i noen sammen-(«Krigsforbrytersaken» red. anm.). Jeg hadde heng. Der er jeg arvelig belastet.litt nerver – og det er bra, man må ta det seriøst.Til slutt vant vi frem. Flertallet kom til at det Fra DJ til doktoravhandlingville stride mot grunnlovens § 97 (om tilbake- Etter 2005 begynte måtte musikken gradvis vikevirkende kraft red.anm.) å kjenne vår klient som plassen for det juridiske arbeidet. Det begyn-krigsforbryter. En annen sak var en plenumssak ner nå å bli noen år siden DJ Løv sluttet å taom gyldighetskontroll av forvaltningsvedtak og spillejobber.50 STUD.JUR.