Important Announcement
PubHTML5 Scheduled Server Maintenance on (GMT) Sunday, June 26th, 2:00 am - 8:00 am.
PubHTML5 site will be inoperative during the times indicated!

Home Explore Naturfag 9 trinn

Naturfag 9 trinn

Published by kjetil Knudsen, 2015-08-27 06:08:54

Description: En bok i Naturfag laget av elever på 9 trinn, Grødem skole

Search

Read the Text Version

Naturfag 9 trinn En bok laget av 9a,2014-2015, Grødem skole

Innholdsfortegnelse: ● Grunnleggende kjemi -Stoffer og reaksjoner ● Kroppen -Samspill og styring ● Elektrisitet -Ladningenes rundreise ● Tobakk og rusmidler

  GRUNNLEGGENDE KJEMI -stoffer og reaksjoner               

   Innholdsfortegnelse:   ● Historien om menneskets studier av hvordan stoffene er oppbygd  ● Skallmodell​ og ​skymodell  ○ Likheter mellom skallmodell og skymodell  ○ Ulikheter mellom skallmodell og skymodell  ● Atomer  ○ Isotoper​, a​tomkjerne​, ​atomnummer​, ​atommasse ​og a​tomskall  ○ Hvordan er atomet bygd opp?  ○ Elektronparbinding   ○ Måten atomer er bundet sammen på gir stoffet ulike egenskaper  ○ Forskjellen på elektronparbinding og ionebinding     ● Det periodiske system   ● Grunnstoffer   ● Metaller ​og I​kke­Metaller  ● Hva kjennetegner oppbygningen til metaller?   ● Grunnstoff­familiene:  ○ Edelgassene   ○ Halogenene   ○ Alkalimetallene    ● Åtteregelen   ● Positive og negative ioner   ● Ionebinding   ● Saltenes egenskaper   ● Kjemiske formler   ● Kjemisk reaksjon   ● Reaksjonlikninger   

       Historien om studier av hvordan stoffene er oppbygd.  Det er vanskelig å skaffe seg kunnskap om partikler vi ikke kan se med det nakne øyet,  men vi har fått mye kunnskap ved å studere hvordan stoffer reagerer med hverandre.    Filosofen ​Demokrit​ hevdet at stoffer ikke  kunne deles opp i det uendelige, og denne  partikkelen kalte han atom som betyr udelelig.     En utbredt idé var at alle stoffer er ulike  blandinger av fire elementer: ild, luft, jord og  vann. A​lkymistene ​ledet naturvitenskapen inn i  et blindspor i jakten på “ de vises stein”.  Med  vitenskapelige eksperimenter kom  vitenskapen framover, kjemikeren John Dalton  gjenopplevet ideen om atomer etter 2000 år.  Demokrit utviklet atomteorien videre. Han  mente ikke bare atomets form, men at også størrelse kunne variere.  Atomet består av tre partikler: protoner, elektroner og nøytroner. Protonene er positivt  ladde, elektronene er negativt ladde og nøytronene er nøytralt ladde. I et atom finnes  det en kjerne med protoner og nøytroner med elektroner rundt.     Skallmodell  Skallmodellen:​ Elektronene kan bare være i  bestemte elektronskall. ​Niels Bohr l​anserte en  atommodell som liknet på ​Rutherfords modell.​ Bohr  tenkte at elektronene beveger rundt atomkjernen i  bestemt avstand, kalt nivåer eller skall.  Skallmodellen er en modell for beskrivelse av  atomet. Det skal forestille at n​ukleonene​ i kjernen og  elektronene som beveger seg i baner rundt.  Skallmodellen er en nyttig atommodell i  kjemiundervisningen. I en slik modell tenker vi oss at elektronene beveger seg i skall  omkring atomkjernen. I en skall modell tenker vi oss at det er mulig å ha 2 elektroner i  innerste skall, 8 elektroner i skall nr. 2. Og 18 i skall nr 3. Vi tenker oss at atomene kan  ha mange flere skall, men at atomet alltid ønsker seg 8 elektroner i ytterste skall. 

  Skymodell    Skymodellen:​ er atomet hvor vi tenker oss elektronene som en  sky rundt atomkjernen. D.v.s ett elektron kan være flere steder  samtidig, som vanndråper i en vanlig sky.. Elektronene kan  være overalt, flere steder samtidig, men er oftest i bestemt  nivåer i skymodellen.     Likheter mellom skallmodell og skymodell  Begge kan beskrives på to forskjellige måter. På samme måte  er begge modellene av atomet like riktige. Noen ganger er det lurt å bruke  skallmodellen til å beskrive atomet, mens det i andre tilfeller er mest fornuftig å bruke  skymodellen.     Ulikheter  mellom skallmodell og skymodell  Forskjellen er at skymodellen har mange elektroner som en sky hvor ett elektron er flere  steder samtidig, og skallmodellen har elektroner der de går i bestemte baner, og  beskrives som en “ball” som går i bane rundt.     Atomer   Isotop ​av et grunnstoff er ​atomkjerner​ som har likt ​atomnummer​, men har ulik masse,  altså ulik atomvekt. Vi kan si at det er ulike versjoner av samme grunnstoff. På grunn av  ulik masse har isotoper andre egenskaper. Isotoper er da ikke et grunnstoff, men et  uttrykk for når et grunnstoff har ulikt antall n​øytroner​.                          På denne illustrasjonen ser man lettere hva uttrykket isotop innebærer. “H” står for  hydrogen og tallet ovenfor viser massen til grunnstoffet. Tallet nedenfor viser  atomnummeret. Inni sirkelen vises hvor mange protoner og nøytroner hydrogen 

inneholder.  Og vi ser her hvordan antall nøytroner i Hydrogenatomet kan varierer. Vi  har da altså isotoper av samme grunnstoff.     En a​tomkjerne ​e​r den sentrale kjernen i et atom. Kjernen til atomet består av  kjernepartikler eller ​nukleoner​. I hovedsak en eller flere positiv ladde protoner. Nukelon  er samle navnet til Nøytron og proton.  Her kan du se hvordan kjernen til et atom ser ut  inni. De røde er nøytroner og de blå kulene er  protoner.           Et A​tomnummer​ e​r lik antall p​rotoner i​ en a​tomkjerne.​ Er det 4 protoner i en kjerne er  atomnummeret 4, er det 3 protoner er atomnummeret 3. Se alle grunnstoffene ​her.​ På  bilde under ser du at det er tre røde p’er som står for de  ​antall protonene ​og de blå som  nøytroner.​        En ​atommasse​ er den gjennomsnittlige massen av  isotoper i​ et grunnstoff. D​en relative atommassen​ for  hvert grunnstoff er gitt i grunnstoffenes ​Periodesystemet​.  D.v.s at dersom isotopene av et grunnstoff har massen  1U, 2U og 3U, blir den relative massen på dette da  1+2+3/3=2U. Relativ atommasse ble tidligere kalt  atomvekt. Ulike isotoper har ulike atommasser.       Et A​tomskall​ er flere baner som går rundt  atomkjernen. (Se lenger opp i dokumentet for å se hva  en atomkjerne er). I det ytre skallet er det åtte  elektroner. “Åtteregelen: Atomer med åtte elektroner i  det ytre skallet er særlig stabile. Edelgassene har fulle  ytterskall fra naturens side. Andre grunnstoffers  atomer oppnår fulle ytterskall gjennom kjemiske  reaksjoner” hentet fra Tellus 9. Dette betyr at hvis et  atom har 7 elektroner i ytre skall, “Prøver det å ta”  elektroner fra andre (som altså skjer i en kjemisk  reaksjon.) 

  Hvordan er atomet bygd opp? Et atom er bygd opp av ​protoner ​(p+), n​øytroner​ (n)og elektroner(​e­). Protoner og nøytroner kan deles opp i mindre biter som kalles k​varker ​som kan deles opp igjen. Elektronene kan ikke deles opp i mindre biter. Derfor kalles elektroner elementærpartikkel.​   For å kunne måle massen til atomene bruker du en m​assetetthet som kalles atommasseenhet som også forkortes til u.  1u er omtrent det samme som 1,67*10 opphøyd i ­27kg, som er det samme som 0,00000000000000000000000000167kg. Et proton har f.eks en masse på 1u.  Nøytronet ligger også i kjernen til atomet. Elekronet ligger utenfor kjernen og har en masse på 1/2000 u. Det vil si at protonet er 2000 ganger større enn nøytronet. Elektronet og protonet har like stor elektrisk lading, mens elekronet har negativ ladning.  Hydrogenatom Heliumatom ­​Et proton i kjernen ­To protoner i kjernen ­Et elektron i ytterste skall ­To nøytroner i kjernen  ­To elektroner i ytterste skall              Natriumatom Oksygenatom ­Elleve protoner i kjernen ­Åtte protoner i kjernen ­To elektroner i innerste skall ­To elektroner  ­Åtte elektroner i det neste skallet ­Seks elektroner i ytterste skall ­Et elektron i ytterste skallet       Her er en ​video​ som viser  hvordan disse fire ulike  atomer er bygd opp. 

    Elektronparbinding  Alle atomene untatt ​Hydrogen​ og H​elium ​vil ha åtte  elektroner i det ytterste skallet slik at det blir stabilt. Dette  bygger på en regel kalt o​ktettregelen.​    Neon,​ a​rgon​, k​rypton,​ ​xenon ​og ​radon​ har allerede åtte  elektroner i det ytterste skallet. Det har ikke de andre  atomene, og derfor vil de gå sammen med andre atomer  slik at de også får åtte elektroner i det ytterste skallet. For  eksempel kan et karbonatom som har fire elektroner i det  ytterste skallet gå sammen med et annet karbonatom slik at  de til sammen får åtte elektroner i det ytterste skallet. Når  atomene deler elektroner kalles dette elektronparbinding.                     Måten atomer er bundet sammen på gir stoffet ulike egenskaper  Måten atomet er bygget opp på, bestemmer atomets egenskaper: Om det er stabilt eller  ustabilt, nøytralt, negativt eller positivt. Et atom med like mange protoner og elektroner  er nøytralt, et med flere elektroner enn protoner blir negativt, og et med flere protoner  enn elektroner blir positivt. Når et atom ikke er nøytralt blir det kalt i​on​.    For at et atom skal være stabilt må det ha åtte elektroner i det ytterste skallet. Dersom  ikke har det, kan det gå sammen med andre atomer slik at de sammen får åtte  elektroner i ytterste skall slik at de blir stabile.      Natrium​ for eksempel har kun et elektron i det ytterste skallet, og er derfor veldig  ustabilt. Men i skallet innenfor er det åtte elektroner. Derfor vil natrium gi bort det ene  elektronet i det ytterste skallet slik at det får åtte elektroner. Natrium kan for eksempel gi 

det ene elektronet sitt til k​lor​ som har syv elektroner i det ytterste skallet slik at begge  får åtte elektroner. Når natrium gir fra seg et elektron får det et mindre elektron enn  protonene. Da blir atomet et positivt ion, men siden klor får et elektron for mye blir det  negativt. Det er altså slik at noe som er negativt og noe som er positivt  blir trukket  sammen som en magnet. Sammen blir disse nøytrale. Dette kalles en ​ionebinding.                           Forskjellen på elektronparbinding og ionebinding  Elektronparbinding er når to atomer deler på elektroner slik at de blir stabile.  Ionebinding er når atomene tiltrekkes av hverandre for den ene er negativ og den andre  positiv, slik at de sammen blir nøytrale.       Det periodiske system  Periodesystemet er en kjemisk  tabell. ​Periodesystemet​ er satt  opp etter grupper og perioder.  Periodene går vannrett og  gruppene går loddrett.  Periodesystemet er satt opp i  loddrett rekkefølge etter hvor  mange elektroner de har i det ytterste skallet. Hvis det er mer eller mindre enn 8  elektroner i ytterste skall,  er ikke stoffet stabilt.        

  Grunnstoffer  Et grunnstoff er et naturlig stoff. Noen grunnstoffer spiller en viktig rolle i naturens  prosesser som hydrogen, oksygen og nitrogen. Andre grunnstoffer er materialer som  jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er sjeldne.    ● Gull​ var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. På grunn  av at det kom i en ren og naturlig form var lett å arbeide med og hadde et vakkert  og holdbart utseende. Forkortes, A​u ​og har ​atomnummer 7​9.  ● Kvikksølv​ er et kjemisk grunnstoff med symbol H​g o​g har ​atomnummer ​80.  ● Jern​ er et grunnstoff med kjemisk symbol F​e o​g har ​atomnummer ​26.  ● Platina ​er et grunnstoff med kjemisk symbol ​Pt ​og ​atomnummer ​78.  ● Natrium​ er et grunnstoff med kjemisk symbol N​a ​og a​tomnummer​ 11.  ● Titan ​er et grunnstoff med kjemisk​ ​symbol ​Ti ​og ​atomnummer​ 22.  ● Hydrogen​, eller vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H​ ​og  atomnummer ​1.  ● Kobber ​eller kopper er et grunnstoff med kjemisk symbol C​u​ og har a​tomnummer  29.  ● Klor​ er et grunnstoff med kjemisk symbol C​l​ og ​atomnummer ​17.  ● Nitrogen​ eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N​ ​og ​atomnummer​ 7.  ● Magnesium​ er et grunnstoff med kjemisk symbol M​g​ og ​atomnummer 1​2.  ● Kalsium ​er et grunnstoff med kjemisk symbol ​Ca ​og a​tomnummer ​20.       Metaller  Det er metaller vi har mest av blant grunnstoffene. ​Metallet  Wolfram​ består av 5 ​isotoper,​ av de er 3 stabile og 2  ustabile. Det er et hardt stålgrått tinn­hvitt middel som kan  kuttes med skjærfil. Av grunnstoffene har wolfram det  høyeste smeltepunktet og det laveste damptrykket og den høyeste strekkfastheten.    Kalium består av 3 i​sotoper​, av de er 2 stabile og 1 ustabil. ​Kalium  er også  et svært mykt materiale som lett kan skjæres med kniv.  Med luft oksideres det raskt, og det oppbevares derfor ofte i  parafin. Hvis du putter kalium i vann vil det begynne å brenne, slik  du ser i d​enne videoen.​        

  Ikke­metaller  Ikke­metallet H​ydrogen ​er det enkleste av alle grunnstoffer. Hydrogengass  består av molekyler med kjemisk form H2(g). Ved lave totaltrykk som i  verdensrommet og ved svært høy temperatur (f.eks 3000 grader celsius) er  molekylene presset i atomer.     Karbon består av 2 stabile ​isotoper​. I tillegg finnes det små mengder  av den ustabile. Karbon er det fjerde mest utbredte grunnstoffet i  universet målt i masse, etter hydrogen, helium og oksygen. Man finner  karbon i solen, stjerner, kometer og i de fleste planeters atmosfære.      Fosfor ​består av en stabil isotop. I tillegg finnes 22 kunstig ustabile.  Fosfor er et grunnstoff som opptrer i mange  forskjellige former med  forskjellige egenskaper. De vanlige er hvit og rød fosfor. Men det  finnes flere andre. Fosfor kan i tillegg puttes inn i ​glowstick.​ Slik at de  begynner å gløde.    Oksygen​ består av 3 stabile isotoper. Og 14 ustabile.   Oksygen ligger i gruppe 16 i det periodiske system. Rent oksygen  opptrer som gass ute i naturen. Og er noe vi her på jorda må ha.     Svovel ​består av fire stabile isotoper og 20 ustabile. Ved  romtemperatur er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel er  bare en duft, litt lik fyrstikker. Mange blander lukten av svovel med  råtne egg, men denne lukten kommer av h​ydrogensulfid ​og andre  organiske svovelbindinger.       Hva kjennetegner oppbygningen til  metaller?  En m​etallbinding ​er en kjemisk binding  mellom metallatomer. Det oppstår med  atomer ​som har lav e​lektronegativitet,​ og  beskrives som en elektronsky som ligger  mellom positivt ladde atomer.  Metallatomene deler alle elektroner mellom  seg  og de egenskapene de har. 

Metallatomene ligger  lagvis og er pakket som kuler. Det var forskeren Frederick Louise  som oppdaget metallbindingen 1922.       Grunnstoff­familiene:  ­Edelgassene  ­Halogenene  ­Alkalimetallene    Det er flere grupper i periodesystemet, de blir også  kalt grunnstoff­familier. Mange av gruppene har egne  familienavn, som for eksempel edelgasser,  halogenene og alkalimetallene. Disse gruppene skal vi se mer på. Gruppene er de som  står loddrett i periodesystemet.     Edelgassene:   Til høyre i periodesystemet finner vi ​edelgassen​ som har en spesiell plass blant  grunnstoffene. Hvis du ser nøye på atom oppbygningen, kan du se at atomene til alle  edelgassene har fulle elektronskall. Edelgassene har  imidlertid 8 elektroner i ytterste skall. Noe som gjør dem  svært stabile.  På grunn av at edelgassene har 8  elektroner i ytterste skall reagerer de verken på hverandre  eller med andre grunnstoffer. Navnet ​edelgass k​ommer  av at grunnstoffene i gruppen er gasser, og at de er veldig  stabile eller “trege”. Det blir forklart at reaksjonen til andre  grunnstoffer med atomene enten er på jakt etter  elektroner for å fulle opp ytterskallene sine, eller vil kvitte  seg med elektroner for å få fulle ytterskall.     Halogenene:  Halogenene ​er grunnstoffene i 17. gruppe i grunnstoffenes  periodesystem. De står nest sist i hver periode og mangler  ett elektroner for å ha ett fullt elektronskall, slik et  edelgassatom har.  Navnet halogen betyr s​altdanner​, det  vil si en som danner salt. Halogenene er fluor, klor, brom,  jod og astat. Ved romtemperatur og a​tmosfæretrykk ​er  fluor og klor gasser, brom en væske og jod og astat faste  stoffer. Halogenene er svært giftige og har en stikkene lukt.  

   Alkalimetallene:  Alikalimentalene ​er den gruppen som er helt til venstre i periodesystemet.  Alkalimetallene er så myke at det er mulig å skjære dem med kniv. Alkalimetallene  reagerer svært lett med andre stoffer fordi de har bare ett elektron i ytterste skall som  de svært gjerne vil bli kvitt for å oppfylle åtteregel. P.g.a at de reagerer så lett med  andre stoffer, finner vi dem heller ikke i naturen. Alkaliemetallene reagerer svært kraftig  med vann, og lager her en såkalt b​asisk løsning i​ vannet. Alkalie er også arabisk ord for  basisk.       Åtteregelen  Alle reaksjonene der atomene lager elektroner, er typisk for grunnstoffer som er  periodesystemet til høyre og til venstre.  Åtteregelen ​mener at alle atomer “ønsker seg” 8 elektroner i ytterste skall. Det er mulig  for dem å skaffe seg dette på flere måter. I metallene har atomene felles ytterelektroner  som beveger seg fritt mellom atomene. Det er på denne måten metallene oppfyller  åtteregelen.  Åtteregelen er en enkel regel som sier at atomene har en tendens til å knytte seg  sammen slik at de har åtte elektroner i sine ytterste elektronskall.     

  Positive og negative ioner:  Det finnes både positive og negative ioner. Positive ioner blir også kalt for kation, og  negative blir kalt for anion. Ett positivt i​on​ oppstår når det er flere protoner enn  elektroner i atomet, det vil si at et atom har underskudd på elektroner.  Mens ett negativt ion oppstår når det er overskudd på elektroner, altså når det er flere  elektroner enn protoner i kjernen.     Ionebinding  Ionene som dannes har motsatt ladning og holder de tett sammen. Dette kalles en  ionebinding. ​Bindingene bygger opp et ionekrystall, der  alle ionene har bestemte plasser og danner et fint  mønster. Det som skjer når to atomer inngår en  ionebinding er at ett av atomene tar til seg ett eller flere  elektroner fra det motsatte atom, slik begge atomene får  oppfylt åtteregelen.  NaCl (koksalt) og AgNO3 (sølvnitrat) er noen kjente  ionebindinger. Her gir f.eks Natrium fra seg ett elektron, og blir dermed positiv ladd. Klor  tar til seg dette elektronet og blir negativt ladd. Det positive Natrium atomet tiltrekkes  seg til det negative Klor­atomet, og sammen danner de da en ionebinding. Molekyler  som danner forbindelser på denne måten med ionebinding kalles salter.     Saltenes egenskaper  Natriumklorid ​er det s​altet​ vi bruker i maten, og derfor kalles stoffet ofte bare koksalt  eller bordsalt. Men det finnes også mange andre salter. Reaksjoner mellom ulike  positive og negative ioner gir muligheten for for utallige kombinasjoner. Den sterke  ionebindingen gjør at alle salter er faste stoffer.  Noen  ligner på vanlige koksalt, mens andre har en annen form  på krystallene eller sterke farger. De fleste salter løser  seg i vann. En viktig egenskap ved s​altløsninger e​r at de  leder elektrisk strøm, mens salt i fast form ikke gjør det.  For å transportere strøm gjennom en strømkrets er det  nemlig nødvendig med ladde partikler som beveger seg i kretsen. Så lenge saltet er i  fast form, sitter ionene fast i ione gitteret, og saltet er derfor ikke strømleder. Når saltet  løser seg i vannmolekylene inn i ​ionekrystallene ​og river den fra hva hverandre. Et salt  er egentlig et molekyl med ionebinding. Dersom et molekyl holdes sammen av en  ionebinding​ er det altså et salt.     

  Kjemiske formler  Kjemiske formler er ord som i kjemispråket brukes til å forklare hvilke atomer som  bygger opp et stoff. Hvert ​grunnstoff ​har et kjemisk symbol som brukes i kjemiske  formler. Disse symbolene forteller hvilke grunnstoffer som finnes i et stoff. Alle de  kjemiske symbolene til grunnstoffene finner du i ​det periodiske systemet.​       Alle tallene og bokstavene i en kjemisk formel har en betydning. De forklarer hva stoffet  består av. H2​O​  er den kjemiske formelen for vann. Den forklarer at et v​annmolekyl  består av 2 hydrogenatomer (H2​​) og et oksygenatom (O). Det er ganske vanskelig å  forstå forskjellen på alle bokstavene, tallene og måten de er satt opp på, men i  illustrasjonen under forklares forskjellen på O, 2O, O2​ ​og 3O2​.​  Natriumklorid, NaCl, er en annen kjemisk formel. Det er  et annet navn for vanlig salt. Natriumklorid består av et  natriumatom (Na) og ett kloratom (Cl). Natriumklorid er  en ionebinding fordi natrium gir fra seg det ene  elektronet i det ytterste skallet sitt til kloratomet. Slik får  begge atomene åtte elektroner i det ytterste skallet.  Natrium og klor henger da sammen fordi natrium blir 

positivt og klor blir negativt. Når de da henger sammen blir de nøytrale. Dette kalles en  ionebinding.           Kjemisk reaksjon    Hensikt:  Hensikten med dette forsøket var å demonstrere hva en K​jemisk reaksjon​ er.     Utstyr:   ­ sink  ­ saltsyre (15%)  ­ 3 reagensglass  ­ et sammensatt rør  ­ klype  ­ en liten glasskål  ­ kork     Fremgangsmåte:  Først tok vi noen sinkbiter oppi et reagensglass. Når man heller  saltsyre oppi er det viktig at man holder glasset med en klype  fordi syre er etsende og derfor er det viktig å vite hvordan vi  oppfører oss rundt farlige stoffer. Deretter fylles glasskålen og et  reagensglass med vann. Reagensglasset snus på hodet oppi  skålen. Korken med røret settes inn i glasset med sink og  saltsyre. Den andre enden skal inn i røret med vann. Hydrogenet  som dannes presser vannet ut.             Resultat:  Når alt vannet er presset ut skal det tredje reagensglasset  holdes med åpningen inntil det med hydrogenet. Det skal  blandes, tennes en fyrstikk og den som holder reagensglassene  skal lage en liten åpning. Når hydrogenatomene og 

oksygenatomene blandes dannes det en ​eksplosiv blanding​. Videoen viser en ballong  fyllt med hydrogengass fra 1937. Det skulle brukes som et transportsmiddel, men et lite  gnist og hydrogengass passet tydeligvis ikke så bra sammen...  Reaksjonlikningen er: Zn + 2 HCI = H2​ ​ (​Sink+Saltsyre=Hydrogen)    Konklusjon:  En kjemisk reaksjon​ ​er en prosess hvor ett eller flere stoffer reagerer og danner en eller  flere nye stoffer. Når to atomer kobles sammen danner det et nytt stoff. De stoffene som  kobles sammen, kalles r​eakanter​, og det som blir dannet kalles reaksjonsprodukt       Reaksjonlikninger  I en ​balansert ​reaksjonlikning er det like mange atomer på hver side, for eksempel:  2H2​ ​+ O2​ =​2H​2O​     En u​balansert r​eaksjonlikning betyr at det er ujevnt med atomer, som for eksempel  vann(H2​O​ )  I en H2​O​  ligninger er det 1 helium atom og 2 oksygen atomer  H2​ +​ O​2 ​= H​2O​     Eksempel på balanserte reaksjonligninger:  Ligningen for vann+karbondioksid ser slik ut: CH​4​ + 2 O2​​ = CO​2​ + 2 H2​O​   Likningen for Hydrogen ser slik ut: Zn + 2 HCI = H​2​  (​Sink+Saltsyre=Hydrogen)      Eksempel på ubalanserte reaksjonligninger:  Ligningen for vann ser slik ut: H2​ ​ +  O2​​ = H​2O​                            

  KROPPEN  ­Samspill og styring              

● Hjernene ​(her) ● Øyet (​her)  ○ Hvordan fungerer synet ditt? (​her) ● Øret (​her)  ○ Det ytre øret ​(her)  ○ Mellomøret (​her)  ○ Det indre øret ​(her)  ○ Hvordan fungerer hørselen (​her) ● Livvektsansen (​her)  ○ Hva er likevektssansen? ​(her)  ○  Hvordan virker likevektssansen? ​(her) ● Hvordan foregår en refleksbevegelse? ​(her)  ○ Elevforsøk: Innlærte reflekser (​her) ● Sansene ​(her)  ○ Smak (​her)  ○ Lukt ​(her)  ○ Syn ​(her)  ○ Hørsel (​her)  ○ Følelse ​(her) ● Hormoner (​her)  ○ Hypofysen ​(her)  ○ Hormonsystemet (​her)  ○ Hvordan styrer hormonene ulike prosesser i kroppen?​(her) ● Hvordan fungerer nervesystemet og sansene sammen? ​(Her) ● Hvordan en nervecelle er oppbygd (​Her) ● Hvordan er nervesystemet oppbygd? ​(Her) ● Diabetes (​Her)  ○ Diabetes 1 ​(Her)  ○ Diabetes 2 ​(Her) 

○ Forskjeller på diabetes type 1 og type 2 ​(Her)     Hjernene   Vi har to hjerner og de heter ​storehjernen,​  lillehjernen.​ I storehjernen er det to deler og de heter  mellomhjernen ​og m​idthjernen.​ Hver av hjernene har  sin funksjon, som for eksempel storehjernen. Den tar  initiativ til muskelbevegelsen, men trenger hjelp av  lillehjernen for å koordinere seg frem. Vi har også  høyre side av hjernen og venstre side av hjernen.​  Venstrehjernen styrer høyredelen av kroppen og  høyredelen styrer venstredelen. På bildet på siden  kan du se hva de to hjernehalvdelene gjør  og hvilke egenskaper de har. Mange sier  at venstrehalvdelen er den logiske delen  og høyredelen er den kunstneriske delen.  I en voksenhjerne som veier ca 1,5 kg så  er det 100 000 000 000 (1 milliard)  nerveceller ​og hver av dem har kontakt med tusenvis av andre celler.                      

  Øye                       Senehinnen:​ ​er det hvite området vi ser utenfra.  Regnbuehinnen:​ ​​ e​r den fargede delen av øyet. Regnbuehinnen har et hull, pupillen, i  midten og muskler som gjør at pupillens størrelse kan justeres etter lyset.  Hornhinnen:​ ​​er den fremste delen av øyet når øyelokkene er åpne. Hornhinnen er  blank og klart gjennomsiktig.  Pupillen:​​ er hullet midt i regnbuehinnen. Pupillens størrelse justeres med muskler i  regnbuehinnen. Den endrer størrelse i forhold til lyset mot øyet. Det er gjennom pupillen  at lyset slippes inn i det indre av øyet.   Linsen:​​ ​ligger like bak pupillen. Her blir lyset det systemet i øyet oppfatter (altså det  bildet vi ser) snudd.  Konjunktiva:​ ​er en​ ​slimhinnemembran​ s​om dekker den hvite delen av øyet og innsiden  av øyelokkene.  Glasslegemet​: ​er den geleaktige væsken som fyller området mellom linsen og  netthinnen.  Årehinnen​: ​ e​r en tynn blodrik hinne som ligger mellom senehinnen og netthinnen i  øyet.  Synsnerven​:​ ​ e​r en ​nerve ​som overfører synsinformasjon fra øyets netthinne til  hjernen. 

Den gule flekken​: ​D​en gule flekk tar vare på menneskets​ ​synsskarphet,​ altså den som  gjør at vi klarer å fokusere på ting.  Netthinnen​:​ e​r den delen av øyet som «leser bildet» vi ser.      Hvordan fungerer synet ditt?  Alle dine synsinntrykk oppstår gjennom lysstråler fra dine omgivelser som går inn  gjennom ​pupillen​ ​i øyet. Lyset går gjennom ​hornhinnen​ o​g inn i øyet gjennom pupillen  og ​linsen.​  ​Linsen l​igger bak pupillen. Her blir lyset det systemet i øyet oppfattet (altså  det bildet vi ser) snudd. L​ysstrålene når frem til ​n​etthinnen,​ ​der et klart bilde lages.  Allerede på netthinnen jobbes bildene med, innen de sendes videre til synssentret i  hjernen for full bearbeidelse og tolkning. ​​Her kan du se en video som forklarer mer  forståelig.  Netthinnen består av to typer synssceller, t​apper ​og s​taver​. Tappene er konsentrert til  \"den gule flekken\", et lite sted på netthinnen, og gjør at du ser skarpt og skiller farger fra  hverandre. Stavene ligger utenfor dette området og gjør at du blant annet kan se i  mørket.     Øret  Øret​ er delt inn i tre ulike hoveddeler: Det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Disse  delene inneholder flere ulike mindre deler o​g har ulike oppgaver.​ Delene er avhengig av  hverandre for at hørselen skal  fungere. I hver hoveddel er  det også andre små deler  som har ulike oppgaver i  hørselen. 

  siden”. Det ytre øret består av  øremuslingen,​ ​øregangen ​og  trommehinnen​. Øremuslingen sitter ytterst  på kanten av øret som stikker ut av  kroppen vår. Den har i oppgave å ta i mot  lydbølgene​. Deretter kommer øregangen  som er en ca 2 centimeter lang gang som  lydbølgene ledes gjennom. Innerst inne i øregangen ligger trommehinnen som settes i bevegelse når lydbølgene treffer den. Den består av et ytre hudlag og har en slimhinne innerst.      Det ytre øret Delene i det ytre øret er de ytterste delene av øret og de delene vi kan se fra “utsiden”      Mellomøret Mellomøret ligger mellom ​trommehinnen​ og det indre øret, og skal danne en forbindelse mellom disse delene. I mellomøret ligger noe som vi kaller ørebeinskjeden. Ørebeinskjeden består av ​hammeren,​ ambolten ​og ​stigbøylen.​ Hammeren er festet  til trommehinnen, mens stigbøylen er festet til det ovale vinduet (åpningen til det indre øret). Trommehinnen gjør at hammeren slår på ambolten, da oppstår det vibrasjon som går via stigbøylen til det indre øret. ​Fra mellomøret går det en kanal som blir kalt 

øretrompeten. Den går ned til den indre delen av nesen. Denne kanalen gjør at det kan  komme trykk både på innsiden og utsiden av trommehinnen.     Det indre øret  I det indre øret ligger en del som blir kalt ​labyrinten​. Denne  delen består av to deler som representerer to ulike sanser:  Likevektssansen ​og h​ørselen​. Delen for hørselen blir kalt  sneglehuset.​ Sneglehuset inneholder h​årceller ​som gjør  svingningene om til elektriske signaler som føres videre til  hjernen via hørselnerven. Delen for likevektsansen blir kalt  ulike ting, men et navn som blir mye brukt er ​buegangene.​       Hvordan fungerer hørselen?  Hørselen​ ​fungerer ​slik som dette: L​ydbølger ​føres inn i ørekanalen og setter  trommehinnen i bevegelse. Trommehinnen vibrerer til lyden, og ​hammeren​ som er  festet til trommehinnen slår på ​ambolten.​ Da vibrerer det inn i skjellettet og videre til  ørekjeden til ​sneglehuset.​ Vibreringen gjør slik at væsken i sneglhuset kommer i  bevegelse. Væskebevegelsen gjør slik at h​årcellene bøyes​. H​årcellenes​ bevegelse blir  omgjort til nervesignaler som registreres av hørselsnerven. Hårcellene i den ene enden  sender ut informasjon med lav frekvens, mens hårcellene på den andre siden sender ut  med høy ​frekvens​. Høy frekvens er lyse skarpe lyder, mens lav frekvens er en mørk  dunkende lyder. Det er det som er lyden vi hører, mens hørselsnerven sender signaler  til hjernen, og da registreres det som lyd.            

  Likevektssansen  Likevektssansen ​blir også kalt for balansesansen, og er det som gjør at vi ikke faller  over ende når vi reiser oss opp. Likevektssansen, sammen med blant annet øyet, gjør  at vi kan holde balansen. Den registrerer hodets bevegelser og stilling, og hjelper oss til  å holde balansen.                         Hvordan virker likevektssansen?    Likevektsorganet ​finner du i det indre øret. Det  består av tre halvsirkelformede b​ueganger ​som  inneholder nerver som regulerer likevektssansen.    Bildet til høyre viser et snitt av en buegang. I  væsken i buegangene finnes det en haug med  små geléaktige blærer. Disse blærene beveger seg  etter hodets bevegelser. Små krystaller inni i  blærene påvirker små hår på nervecellene i  buegangene, og gjør at sansecellene kan sende signaler via balansenerven til hjernen  om hodets bevegelse.  

  Balanse skapes hovedsaklig av tre av sansene våre. Likevektssansen, ​synet ​og  trykksansen på fotbladet.  Hjernen tolker og sammenligner signalene fra likevektssansen, synet og trykket mot  fotbladene, og finner ut om kroppen står ustødig eller i balanse.     Hvis du snurrer rundt deg selv veldig fort, beveger væsken i buegangene seg så fort at  væsken fortsetter å bevege seg når du slutter å snurre rundt. Siden væsken fortsatt er i  bevegelse, kan det føles som om du fortsatt går rundt. Det er dette som gjør at vi av og  til kan føle oss svimle etter å ha snurret rundt.    Av og til kan hjernens tolkning av signalene fra sansene ikke stemme med hverandre.  Et eksempel på dette er når du sitter i bil og leser en bok. Synet opplever at vi sitter i ro  fordi den ser ned i boken, mens likevektssansen opplever bevegelse fordi bilen kjører  framover. Hjernen blir forvirret og tenker at hvis det ikke stemmer mellom sansene, er  en av dem ødelagt. Sanseødeleggelse kan forårsakes av gift, derfor sender hjernen  signaler om å kaste opp giften som den tror har ødelagt en av sansene. Grunnen til at vi  blir ​kvalme​ i bil er at vi forvirrer hjernen ved å sende motstridende signaler om at vi sitter  i ro og er i bevegelse samtidig. Derfor kan det hjelpe å se framover på veien slik at både  synet og likevektssansen sender signaler om at en er i bevegelse.     Hvordan foregår en refleksbevegelse?  Refleksbevegelse er en bevegelse vi ikke bevisst kan styre.  Hvis vi bruker et eksempel hvor du blir dyttet bakover. Da klarer du ofte å reise deg opp  igjen slik at du ikke faller. Det som egentlig skjer er at når du blir dyttet, sendes  elektriske signaler fra musklene i foten opp til ​ryggmargen ​, som har kontakt med  hjernen. Ryggmargen skal derfor bestemme hva som skal skje. De e​lektriske signalene  har ikke tid til å gå opp til hjernen, og det er derfor de sendes til ryggmargen. 

Ryggmargen gjør da slik at vi strammer musklene i beinet, og strekker oss opp igjen slik  at vi derfor ikke faller.  Det samme er det som skjer hvis du brenner deg. Hvis du tar på noe som er varmt,  sendes elektriske signaler til ryggmargen fra n​ervecellene ​i armen, og da strammer du  noen muskler i armen som gjør at du trekker armen tilbake.                         Elevforsøk: Innlærte reflekse\    Hensikt:  Vise at det er lett, og går raskt å lære opp refleksen. Vise hva innlærte reflekser er.  Utstyr:  Blits, alarm, en testperson, og en til å utløse alarm og blitz  Figur:               Fremgangsmåte: 

Vi satt på et rom hvor den personen som ledet forsøket satt rett foran den frivillige. En  alarm skulle utløses rett før vi utløste en blitz. Når blitzen kommer på blir pupillene  mindre på grunn av lyset. Det gjør de fordi det ikke skal bli så fryktelig mye lys rett på  øyet. Hvis det er mørkt på et rom er øynene store slik at vi skal klare å se bedre.  Alarmen følgt av blitzen, fortsatte vi med ca 15 ganger, med 15­30 sek mellomrom  mellom hver gang. Den siste gangen skrudde vi kun på alarmen, og ikke blitzen.    Resultat:  Resultatet ble ikke særlig vellykket, for vi klarte ikke helt å se riktig på øynene. Det som  skulle skje var at pupillen i øyet skulle bli mindre, for det er som en refleksbevegelse.  Hjernen har koblet alarmen som at blitz skal komme rett etterpå. Når hjernen vet at en  blitz kommer til å komme, blir da pupillene automatisk mindre.     Konklusjon:  Det går raskt å lære opp refleksen. Hvis man gjør noe gjentatte ganger, kan man trene  opp refleksen til å gjøre noe automatisk. For eksempel i dette forsøket trenes refleksen  opp til å minske pupillene etter alarmen, for å beskytte seg mot lyset. Refleksen  “kjenner igjen” alarmen og gir beskjed om å beskytte mot lyset som kommer etterpå.     Sansene  Vi har 5 sanser. Det er sansene som gir nervesystemet  informasjon om det som skjer i og utenfor kroppen, det  som er nødvendig for å kunne styre kroppens funksjoner.  Visste du at ca. 80 % av alle sanseinntrykk går gjennom  øynene?     Smak  Smaksansene ligger på tungen fordi du må ha det i munnen for å kjenne smaken. Du  må være i kontakt med smaken på tunga, men i nesen så kan du lukte det. Vi kan bare 

skille mellom fem ulike smaker: bittert, søtt, surt, umami og salt. Det er viktig å ha  smaks sansen fordi det kjenner om det er foreksempel er bittert. Giftige bær og planter  smaker oftest bittert. Ting som smaker søtt inneholder mye karbohydrater.   Karbohydrater trenger vi fordi de gir kroppen energi.         Lukt  Luktesansen er en kjemisk sans fordi den sansen registrer kjemiske stoffer rundt dem.  Du har sikkert opplevd at du lukter noe som er ganske langt i fra deg. Det er fordi du  ikke må være i kontakt med lukten. Men med smaks sansen så må du være i kontakt  med smaken. De fleste luktene vi lukter er gasser som finnes i lufta. Det som gjør at vi  kan registrere disse luktene er at vi har noen s​anseceller ​som er øverst i nesehulen. På  tuppen av disse s​ansecellene​, som kalles lukteceller, stikker det små tråder ut. Det som  skjer er når vi puster inn så passerer lufta disse trådene. Lukten påvirker trådene og det  får s​ansecellen​ til og sende en beskjed til hjernen. Den beskjeden kalles nervesignal  fordi det signalet blir sendt fra en luktecelle til ​hjernen.​ Det finnes over 1000 forskjellige  lukter.    Syn  Syns sansen er ganske viktig  for oss mennesker fordi vis vi  ikke hadde hatt syns sansen da  kunne vi ikke ha sett noen ting.  For eksempel: Hvis jeg hadde  gått i et helt mørkt rom da  hadde jeg vært redd for at jeg 

skulle falle og slå meg i en stol, slå hodet mitt i en lampe. Det er i sånne situasjoner vi  trenger syns sansen. 70% av alle sanscellene ligger i øynene.      Hørsel  Vi er omgitt av lyder hele tiden. Det er hørselssansen som gjør slik at vi oppfatter lyd.  Hørselssansen er viktig for den hjelper oss med å unngå fare, den hjelper deg med å  plassere lyder i rommet eller retning i rommet. Det hjelper deg med og oppfatte andre  mennesker. Det er hjernen som oppfatter lyd, og den gir oss viktig informasjon om hva  som skjer rundt oss.     Følelse  Følelse er en av de fem sansene. Under huden finnes det nerveceller som registrerer  temperatur, trykk og smerte. Signalene blir sendt videre til hjernen som tolker dem og vi  forstår hva som skjer rundt oss. Følelsesanser hjelper deg med og unngå smerter.   Følelsansen er en av de viktigste sanse fordi når du blir eldre så får du kanskje en  kjæreste og da er det utrolig godt å kjenne følelsene av at en annen person kysser deg  på leppene.      Hormoner  Et h​ormon​ er et stoff som produseres i kroppen. Kroppen bruker hormoner for å  signalisere at bestemte prosesser skal settes i gang. Hormoner produseres i  hormonkjertler e​ller n​erveceller,​ og transporteres til celler i blodet som tar i mot de  kjemiske stoffene. Kjente hormoner er​ Insulin, ​a​drenalin​, t​estosteron​ og ​østrogen​.     Hormoner er stoffer som lages i bestemte kjertler rundt om kring i kroppen, en k​jertel ​er  en samling av ​celler ​som kan lage eller skille ut ett eller flere stoffer, . Hormoner bringer  beskjeder som gjør at kroppens forskjellige o​rganer ​kan kommunisere med hverandre.  Samarbeidet av forskjellige deler av kroppen styres av ​nervesystemet​ og hormonene.  Når kjertlene får en beskjed sendes det ut i blodet.  

  Hypofysen  Hypofysen​ er en ​kjertel​ med en størrelse på omtrent en fingertupp. Den ligger rett under  hjernen. Og den sitter festet til hjernen med hypofysestilken. Den er også kroppens  senter for hormonproduksjon. Den regulerer kroppens vekst, utvikling og daglige  funksjoner. Hypofysen består av to deler, den fremste delen, og den bakre delen som er  litt mindre. Frigjøringen av hormoner fra fremlappen i hypofysen kontrolleres av  hypotalamus.​ Et nettverk av små blodårer knytter hypofysen til ​hypotalamus.​  Fremlappen i hypofysen er i kontakt med andre områder av hjernen via h​ypotalamus​.  På denne måten kobles nervesystemet og hormonsystemet i kroppen tett sammen.     Den fremste delen b​estår av flere ulike kjerteltyper. Hver type skiller seg ut med sitt  spesielle hormon. Alle de ulike hormonene har ulike effekter. Her er noen eksempler på  hva den fremste delen gjør: Veksthormon, Prolaktin det er det som får brystene til å  lage melk og Luteinsiserende hormon det styrer produksjon i eggstokkene og testiklene.    Den bakre delen​( bakre lapp)produserer ikke hormoner, men skiller to hormoner. De  hormonene virker på nyrene og spiller en rolle på og regulere mengden av urin som  skal skilles ut.  Et ​hormon​ er et stoff som produseres i kroppen. Kroppen bruker hormoner for å  signalisere at bestemte prosesser skal settes i gang.  Eksempler på prosesser som reguleres av hormoner er vekst  og aldring.     Hormonsystemet,  Hormonsystemet virker sammen med ​nervesystemet.​  Hormonsystemet er et sakte ​kommunikasjonssystemet ​og  nervesystemet ​er raskt. Hormonnivået i kroppen kan reguleres i hjernen via  hypothalamus​ og ​hypofysen.​ Hormoner produseres i hypofysen. Vårt blod frakter  hormoner rundt i kroppen. Det er mange forskjellige  hormoner. Hver og et fungerer på 

spesielle celler som er i stand til å motta og svare på de beskjedne som hormonene  sender.     Hormonene styrer:  ● Vekst og utvikling  ● Hvordan kroppen fungerer  ● Vårt humør  ● seksuell funksjon   ● reparerer   ● Hjernen     Hvordan styrer hormonene ulike prosesser i  kroppen?  Hormonene​ er en måte kroppen kommuniserer på.  Det er et slags transportbånd mellom hjernen og  organene som forteller hva som skal skje i kroppen.  De produseres  i h​ypofysen ​i hjernen, og sendes  rundt i kroppen via blodstrømmen. Hormonene  sendes da ut fra hjernen og rundt til de forskjellige  cellene i kroppen. Det er derfor kroppen bl.a  forandrer seg, og slike hormoner kan utløses over natten.     Adrenalin ​er et hormon som er stress eller frykt, og det utløses til musklene for at vi skal  få krefter til å løpe fra frykten. Det vil si at vi får ekstra krefter fordi dette hormonet  utløses.     To andre hormoner er ​ghrelin​ og l​eptin.​ Hovedmålet til ghrelinet er å holde vekten oppe  og hindre matmangel. Det er dette hormonet som utløses når man går ned i vekt. Enkelt  sagt er det ghrelinet som forteller kroppen at man er sulten og trenger mat. Leptinet 

virker motsatt av ghrelin, men de jobber sammen. Leptin er da hormonet som forteller  kroppen når man er mett og ikke trenger mer mat. Hos overvektige mennesker kan det  være at dette hormonet ikke fungerer. Blir man aldri mett, er det jo noe galt med  leptinet.      Hvordan fungerer nervesystemet og sansene sammen?  Det kan være vanskelig og forstå hvordan både ​sansene og nervesystemet​ fungerer.  Det er kanskje vanskeligere å tenke seg hvordan de jobber sammen, selv om det  egentlig er ganske så logisk. Ta eksempel synssansen, den ser og tyder hvordan noe  ser ut. Når den gjør det kommer nervesystemet inn og sender elektriske signaler til  hjernen om hvordan det ser ut. Da tyder hjernen signalene, og du får en anelse om  hvordan det ser ut, med farge, dybde, avstander, osv.. D.v.s. Det er nerveceller i huden  som føler trykk, kulde, varme, og smerte. Disse nervecellene er “koblet” opp mot  sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen”. Når du stikker deg i fingen sendes  nerveimpulser via nervecelle i huden til sentralnervesystemet som tolker stikket.     Hvordan en nervecelle er oppbygd   Nerveceller e​r den viktigeste celletypen i hjernen og i resten av ​nervesystemet.   Nervecellerne består av en cellekroppen og utløpere. De små utløpere fra hver celle tar  i mot og leder nerveimpulser inn i cellekroppen.    I cellekroppen bearbeider impulsene. Cellekroppen er festet til utløper som sender  impulsene videre til kroppen. F. eks til en muskel. I en nervecelle kan det være mange  dendritter​ og aksoner. Dendritter er kortere en aksonerne og aksonerne er lengre enn  dendritterne.    En nervecelle kan ha opp til 20 dendritter. Hver dendritt kan ha flere grener og hver kan  ha flere synapser som gir signaler til andre nerveceller og mottar signaler tilbake.  Gjennom dendrittene tar nervecellen imot fra andre celler.   

Nervecellene står i kontakt med hverandre og med andre celler via utløpere. De  elektriske signalene som ledes via nerveutløperne kalles nerveimpulser.    I de tykkeste nervene kan signalet gå så fort som hundre meter per sekund.  Hvis cellekroppen er ødelagt kan det ikke repareres og det kan heller ikke erstattes av  en annen nervecelle. Hvis personen har brukket nakken blir ofte nervecellen i rygg  margen ødelagt. De nervecellene som styrer bevegelsen i armene og bein kan bli  ødelagt slik at personen blir lam.        Hvordan er nervesystemet oppbygd?  Tradisjonelt deles nervesystemet inn i ​sentralnervesystemet ​og det ​perifere  nervesystemet.​ Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggraden.  Alle sansecellene som reagerer på en ytre påvirkning sender signaler til  sentralnervesystemet, ryggmargen og så videre til hjernen. Hjernen tolker signalet, og  kan sende signaler tilbake til de motoriske muskelcellene, slik at vi får en refleks.  Sentralnervesystemet fungerer derfor som den sentrale delen av nervesystemet.    Det perifere nervesystemet finner vi rundt alle celler og muskler i kroppen. Det deles inn  i to deler; det motoriske og det sensoriske. Det motoriske systemet styrer muskler og  bevegelse, mens det sensoriske består av sansecellene som reagerer på ytre  påvirkning  Det perifere nervesystemet består av en rekke av nerver som går parvis ut ifra  sentralnervesystemet, og strekker seg ut gjennom nervebaner til tynnere nerver. 

  Det motoriske nervesystemet deles i det s​omatiske nervesystem​ (viljestyrt),og det  autonome nervesystemet ​(ikke viljestyrt). Det somatiske nervesystemet sin oppgave er  å sende signaler til skjelettmuskulaturen og musklene, og det autonome nervesystemet  styrer aktiviteten i de indre organene. Det er ikke viljestyrt, og styrer blant annet ​​kjertler​,  hjertet​ o​g​ g​latt muskulatur.​ ​Det er viktig å vite at det finnes mange forskjellige koblinger  mellom systemene slik at nervesystemet arbeider totalt som en integrert enhet.     Diabetes  Diabetes​ blir også kalt sukkersyke som sikkert er ett navn man kjenner bedre til.  Kjennetegnet til diabetes er mangel på eller nedsatt effekt av hormonet insulin.  Insulin er et hormon som regulerer sukkernivået i kroppen. Sukkernivået i kroppen må  være jevnt hele veien. I diabetes type 2 blir det produsert alt for masse insulin som kan  føre til farlige sykdommer som f.eks ​blodpropp.​ Når det kommer for masse sukker i  kroppen produseres det insulin for å regulere sukkernivået. Hvis det blir produsert  masse insulin for å holde blodet jevnt slutter insulinet å gi samme effekt som den gjorde  før.   I diabetes type 1 har kroppen selv ødelagt insulinet, da må det tilføres insulin slik  sukkernivået blir jevnt. Hvis det ikke blir tilsatt insulin kan det også tilsvare farlige  sykdommer.   Diabetes deles inn i to forskjellig grupper, diabetes type 1 og type 2. Sykdommen er  kronisk det vil si livsvarig. Men i diabetes type 2 kan du få vekk s​ymptomene​ med å  spise sunt og være aktiv, men sykdommen vil alltid være der. Men hvis du slutter å  spise sunt igjen vil symptomene komme tilbake.       Diabetes 1:  Diabetes type 1 e​r også kalt insulinavhengig diabetes. Den kan oppstå i alle  aldersgrupper, men mest for barn, ungdommer og ung voksne. De insulinproduserende  cellene blir også kalt betacellene. Sykdommen skyldes at ​betacellene​ i ​bukspyttkjertelen 

er ødelagt. Man vet ikke så mye om hvorfor diabetes oppstår, men det er genetisk og  kan ligge i genene. Diabetes type 1 kan man bli født med det utvikler seg når man  kommer opp i ungdomsalderen. Sykdommen starter ofte med at man blir akutt syke i  opptil to til tre uker. Sykdommen kan merkes med store urinmengder, tørsthet, trøtthet,  vektnedgang og synsforstyrrelser.   Diabetes type 1 kan behandles med at insulin tilføres via insulinpenn eller insulin  pumpe.   Personer med denne sykdommen må holde et sunt kosthold.      Diabetes 2:  Diabetes type 2 r​ammer for det meste personer over 40 år, men det har blitt mer og mer  vanlig at det også rammer unge. De siste 50 årene har denne sykdommen blitt  firedoblet. Noen av grunnene til at det har blitt mer vanlig at også ungdommer får denne  sykdommen kan være fordi ungdommer i dag har blitt mye mindre aktive og spiser mye  mer usunn mat enn ungdommer gjorde før.     Diabetes 2 blir gradvis utviklet og skyldes at hormonet insulin ikke virker som det skal.  Insulin er lagringshormonet i kroppen.  Noen viktige årsaker til at noen får diabetes 2  kan være dårlig kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet. 60­70% av de som har  diabetes type 2 er overvektige, som ofte kommer på grunn av kostholdet.     Når du starter behandlingen blir det en livsstil endring. Du må først og fremst endre  kostholdet, bli mer fysisk aktiv og vektendringer hjelper med å holde blodsukkeret på et  normalt nivå. Selv om du har diabetes trenger du ikke å oppnå normalvekt, men gå ned  noen få kilo er en god start.    Forskjeller på diabetes type 1 og type 2 : Diabetes type 1  Diabetes type 2 Kan være arvelig   Ikke arvelig 

For det fleste barn, ungdom eller unge  For det meste personer over 40 år, men  de siste årene har denne sykdommen  voksne  også rammet yngre  Det er genetisk og kan ligge i genene  Kan komme pga feil kosthold  (arvelig)  Kroppen produsere for mye insulin, men  som virker dårlig  Kroppen klarer ikke produsere insulin  Insulinet blir  dårligere etter for mye  selv  sukker.  Det er kroppen selv som har ødelagt  insulinet                         

  ELEKTRISITET  Ladningenes rundreise               

INNHOLD   ● Hva er elektrisk strøm?  ● Hva er forskjellen på likestrøm og vekselstrøm?  ● Seriekobling og parallellkobling  ● Forskjellen på parallellkobling og seriekobling  ● Ohms lov  ● Statisk elektrisitet  ● Isolatorer og elektriske ledere  ● Sluttet strømkrets  ● Koblingsskjema  ● Kortslutning  ● Ord og uttrykk  ● Bryter  ● Elektrisk strøm  ● Strømkrets  ● Sikring  ● Elektrisk energi i Norge                  

  Hva er elektrisk strøm?  Elektrisk strøm ​er e​lektroner ​i bevegelse. Elektronene blir dyttet gjennom noe som det er lite motstand i, noe som leder strøm. Minus­siden på et ​batteri ​har flere elektroner enn det pluss­siden har. Det er det som gjør at elektronene blir presset gjennom en ​ledning​, og vil over til pluss siden i et batteri. Da blir det nøytralt for det er det det ønsker. Naturen vil jo være nøytral. For eksempel vind blåser fordi det skal være like mye luft over alt. Der det er mye luft går litt av luften over til steder hvor det er lite luft. Når det er like mange elektroner på begge sidene i et batteri, er det nøytralt og batteriet har sluttet å virke, vi sier det er tomt. Når elektronene går gjennom g​lødetråden ​blir glødetråden varm. Da begynner den å lyse.        Hva er forskjellen på likestrøm og vekselstrøm?  Likestrøm ​er strøm som går i èn retning hele tiden. Tegnet for likestrøm ​er =​​ .​  For å få elektronene til å gå i samme retning trenger de noe som dytter dem. Et batteri, for eksempel, er en s​penningskilde ​som dytter elektronene. Batteriet har en ​negativ pol ​og en ​positiv pol​, hvor den negative polen har et stort overskudd av elektroner og den positive polen har underskudd av elektroner. Den negative polen på batteriet dytter fra seg elektronene som er til overs og sender de i 

retning mot den positive polen. Når den positive polen har fått så mange elektroner at begge polene er nøytrale, blir batteriet dødt.  Vekselstrøm e​r strøm som skifter retning hele tiden. Tegnet for vekselstrøm​ er ~​​ ​. Denne typen strøm finner vi i bolighus og i mye industri.  Elektronene i veggen går fram og tilbake hele tiden. Selv om de går ekstremt fort, stopper elektronene opp i det de kommer til “endes” og skifter retning. En lyspære blinker egentlig flere ganger i sekundet. Dette er fordi i det lille øyeblikket elektronene stopper opp, er det ikke strøm. Ingen strøm, ingen lys i lyspæra. Denne blinkingen skjer så fort at det er umulig for mennesker å se. De fleste dyr derimot, kan se denne blinkingen.   Hvor mange ganger elektronene skifter retning måles i ​Hertz​ (Hz). For eksempel hvis det står 50Hz, betyr det at elektronene skifter retning 50 ganger i sekundet.   Den bevegelsen elektronene har i veggen hjemme, er den samme som blir laget av vannet i et v​annkraftverk.​ Vannet fra demningen renner gjennom en turbin ​og får den til å gå rundt. Til turbinen er det festet en magnet, med to motsatte p​oler​. Når magnetene går rundt dytter de elektronene som ligger rundt magneten​. Fordi magneten har motsatte poler, blir noen av elektronene dyttet den ene veien, og noen andre blir dyttet den andre veien. Denne bevegelsen som blir satt i gang av vannet i vannkraftverket er det som får 

elektronene i ledningene til å gå fram og tilbake. Dette er samme prinsippet som  ertemodellen viser i avsnittet over. Når du dytter på elektronene i en ende, blir  elektronene langt vekke også dyttet på.    Enkelt forklart er forskjellen på likestrøm og vekselstrøm at likestrøm går i èn retning og  vekselstrøm skifter retning.   Likestrøm har fast negativ pol og positiv pol, mens i vekselstrøm bytter den negative og  den positive polen plass et visst antall ganger i sekundet.       Seriekobling og parallellkobling    På et b​atteri​ er det to ulike sider (pluss og minus). På minussiden er det masse  elektroner​. På den andre siden derimot (plussiden) er det veldig lite elektroner.  Elektronene fra minussiden vil derfor over til plussiden.   Under er det to illustrasjoner som viser ulike koblinger med batteri og lyspærer. For å  forstå det bedre er det viktig at du også leser bildeteksten.                                        

  Forskjellen på parallellkobling og seriekobling    De ulike koblingene har også ulike egenskaper og egner seg til ulike ting. Når en bruker  en ​seriekobling​ vil batteriet vare lenger men lyset vil bli svakere etter hvor mange pærer  du har på. Med en parallellkobling vil derimot pærene lyse like godt uansett, men  batteriet vil vare mye kortere fordi det går flere elektroner ut om gangen. Med en  seriekobling vil alle lyspærene slutte å virke dersom en av dem gjør det. Det er fordi alle  pærene er i èn krets. Når en pære slutter å lyse vil ikke kretsen være en s​luttet krets  fordi pæra kutter kretsen. I en ​parallellkobling​ vil pærene fortsette å lyse selv om en blir  ødelagt eller skrudd av fordi hver lyspære går i en egen krets.     Her​ er en video som viser hvordan du kan koble parallell­ og serie­kobling med to  lyspærer.               

  Ohms lov   Ohms lov:​ Hvis vi øker ​spenningen​ i en krets, øker strømmen også. Vi sier at strømmen  er p​roporsjonal​ med spenningen. Motstand i kretsen påvirker også strømmen, men på  mottsatt måte: Dobbelt så stor motstand gir halvparten så stor strøm. Ohms lov ble  laget av den kjente fysikkeren G​eorg Simon Ohm.​ Ohms lov sier at spenningen i en  krets er lik motstanden ganger strømmen. Vi bruker symbolet U for spenning, R for  motstand  og I for strøm. Hvis du tenker deg det er et gange stykke. Du er nødt og ha  motstand og strøm for og få spenning. Hvis du har 0 på motstand og 2 strøm. Da blir  spenningen 0 fordi du må ha motstand og strøm for og få spenning.  Ohms lov skrives  slik U=R¤T.                                        Statisk elektrisitet    Statisk elektritsitet  blir også kalt “elektro statikk” eller  “g​nidningselektrisitet​”. Statisk betyr “i ro.” ​Statisk elektrisitet e​r knyttet til  positive eller negative ladde partikler som er i ro eller i bevegelse. Hva  en partikkel er kan være  er vanskelig og forstå. Men ordet partikler betyr  “liten del” og stammer fra et latinsk ord (p​erticula.)      Har du noen gang opplevd og få støt når du tar i en bildør eller hopper  på en trampoline? Det er kanskje ikke så rart, for det er statisk elekrisitet. 

Det er elektriske ladniger som forårsaker alt dette. Disse elektriske ladningene går ikke i  en krets, som for eksempel i en lampe. I lampen blir ladningene dyttet rundt av en  spenningsskilde.     Her er en video ​på svensk som forklarer og viser hva statisk  elektrisitet er.  På videoen skal de to svenskene lade opp gjenstander med  negativ statisk elektrisitet. Når de tar den negativt ladde  gjenstanden inntil noe blir det påvirket. Ta eksempel i en  brusboks. Nedsiden av boksen er negativt ladd og øvre er  positiv ladd. Når den negativt ladde gjenstanden kommer  nær nok for eksempel boksen, hopper elektronene til boksen. Så når elektronene  hopper, ruller boksen slik at begge blir nøytrale. Når begge er nøytrale slutter boksen å  rulle etter.    Hjemmelaget film:  https://drive.google.com/open?id=0B6rNQd0Xl9ZXUnB3dGZ5RUswdHM&authuser=0  Vi lader opp staven slik at elektronene hopper mellom staven og den som snurrer rundt.  Og derfor følger den etter fordi elektronene hopper og når det er like mange på begge  sider så stopper den og snurre.    Utstyr: ​ebonittstav, metall stav, ull,        Isolatorer og elektriske ledere  Isolator​ er stoff som ikke ​leder​ strøm. Materialer som glass,  gummi, keramikk (porselen), p​apir​ og mange typer plast har  dårlige egenskaper som ​ledere​, og brukes derfor som  elektriske isolatorer i forskjellige sammenhenger. Vi bruker  isolatorer rundt skøyteledninger mobilladere osv. Det er fordi  grunnstoffene som materialene består av, inneholder a​tomer  uten frie elektroner. Uten elektroner som kan bevege seg ut av atomet, kan ikke  materialet lede strøm. Dette betyr at elektronene ikke beveger på seg, og leder derfor  ikke strøm.   

En ​elektrisk leder ​kaller vi et materiale som leder elektrisk strøm godt. En elektrisk leder  og en i​solator​ er det motsatte av hverandre. Man bruker elektrisk leder til å lede strøm.  Vi bruker dem ofte i dagliglivet, for eksempel i strømgjærer, kanskje for å holde dyr inne  på markene. De beste lederne er metaller, som s​ølv,​ k​obber ​og a​liminium​. Gode ledere  er også e​lektrolytter​ som batterisyre og havvann, karbon. Ved sterk nedkjøling kan  superledning​ oppstå i noen stoffer. Da er ​resistansen ​lik null.      Sluttet strømkrets  For at det skal være sluttet strømkrets må det være  sammenkobling mellom minuspolen og plusspolen. Da har vi en  sluttet strømkrets. En elektrisk krets er hvor alle ledningene  henger sammen og eventuelle brytere er skrudd på. En sluttet  strømkrets er når strømmen går i en sirkel, og hvis du kutter  ledningen eller kobler fra slik at e​lektronene ​ikke går i sirkel, blir  kretsen ​brutt​. Elektroner har en negativ ladning. I metaller beveger elektronene seg fritt  rundt om kring, disse kaller vi l​edningselektroner.​ En sluttet krets betyr en  sammenhengende strømforbinelse. I en parallellkobling er spenningen lik gjennom hele  kretsen, men strømmen er i ulike elementer.     Her ​er et eksempel på hvordan en sluttet strømkrets fungerer.    To forskjellige muligheter å koble en sluttet strømkrets: En har forskjellige egenskaper  avhengig av hvordan vi kobler den.    Parallellkobling: p​arallellkobling av batterier er koblet av elektriske batterier slik at alle  Positive og Negative poler kobler sammen hver for seg et batteri.  Parallellkobling av  lyspærer. Alle lyspærene lyser like sterkt  uansett hvor mange lyspærer vi kobles inn.  Da blir batteriet brukt opp.   

    Seriekobling: e​r en måte å koble lyspærer og batterier på slik at strømmen går gjennom alle lyspærene. Da vil  alle lyspærene lyse like svakt.    Hvis vi vil at lyspære skal lyse sterkt kobler vi sammen batteriene i serie,  Da er plusspolen koblet sammen med minuspolen på batteriet. Det vere  lengre men det gir sterkere lys hvis vi bruker lyspærer.     Sluttet strømkrets​: strømskretsen må være sammenhengende og går i ring. Da sier vi at vi har en sluttet strømkrets.      

  Koblingsskjema Et koblingsskjema er et skjema som viser strømløpet i elektriske koblingsskjemaer.       Her ser vi lettere hva et koblingsskjema er. E​lektronene​ fra minuspolet vil til plusspolet.  Derfor må de først gjennom lyspærene, som gjør at de lyser. Hvis ledningene hadde  vært like tynne som ledningene inni lyspærene og laget av samme stoff, hadde de også  lyst. Det er viktig at ledningene som fører elektronene, har liten motstand, slik at  elektronene ikke bruker opp energien på å komme seg fram. I ​glødetråden ​må  motstanden være stor for at bevegelsesenergien til elektronene går over til varmeenergi  og lys.       Dette er en parallellkobling. Nå lurer du sikkert på hva en parallellkobling er? Da er det  viktig å følge med på tegningen imens du leser! Elektronene går fra b​atteriet​ og  oppdager at de har to veier å velge mellom. Da deler de seg og hastigheten blir  halvparten av det den var på vei ned fra batteriet (hastigheten er dobbelt så stor på vei  ned fra batteriet før den deler seg, og det er derfor batteriet blir så fort oppbrukt i en  parallellkobling). Her er fordelen at man bare trenger ett batteri for at begge lyspærene  skal lyse like sterkt. Likevel blir det egentlig ikke oppbrukt. Det er nemlig slik at det er 

flere elektroner ved minuspolet og slik skal det være! Når noen sier at et batteri er oppbrukt, betyr det at det er like mange elektroner ved minuspolet og plusspolet.   ­spenningskilde: Den lange streken som du ser på bilde er plusspolen, den korte er minuspolen. Dette har betydning når vi skal avgjøre s​trømretningen​.  ­Lyspære: er en lampe som sender ut lys ved at strømmen ledes gjennom en leder.    ­Bryter: Den korte streken kan vippe opp og ned. Når streken vippes ned, er det kontakt.  ­Ledning: Ledningen hjelper elektronene til å komme til lyspæra. Elektronene ligger inni ledningen og vil ha en enklest mulig vei å komme fram til lyspæra på. Derfor må det være et stoff inni ledningen som hjelper elektronene å komme enklest mulig til lyspæra. For eksempel kobber.​  ­Amperemeter: Amperemeter er et e​lektrisk instrument​ for måling av elektrisk strøm. Det teller elektroner.  ­Voltmeter: et voltmeter er et apparat som brukes til å måle elektrisk spenning. E​lektrisk spenning er et mål på differansen i ​elektrisk potensial ​mellom to punkter.  Slik kobles voltmeter og amperemeter  seg inn i en krets:  A=amperemeter V=voltmeter      


Like this book? You can publish your book online for free in a few minutes!
Create your own flipbook