Important Announcement
PubHTML5 Scheduled Server Maintenance on (GMT) Sunday, June 26th, 2:00 am - 8:00 am.
PubHTML5 site will be inoperative during the times indicated!

Home Explore قواعد لغة تامازيغت - تنوع جبل يفرن -مطبعة

قواعد لغة تامازيغت - تنوع جبل يفرن -مطبعة

Published by طه خزام, 2022-06-01 20:35:33

Description: قواعد لغة تامازيغت - تنوع جبل يفرن -مطبعة

Search

Read the Text Version

tibawt ‫أداة النفي‬ G tantala tayefrnit ver-s kraDt (3) n wallal n tibawt lli netnitat:  mi  muc  wel  mebla 1-s [Mi] Zzat yisem ven amqim nnes s yirnay n (d) Md. 2-Mi d Þek 3-Mi d argaz 1-Mi d neÞ Zzat awãil wemqim mebla irnay n (d) Md. 2-ØØ-it mi nnem 1-Mi nnes turreft ayed tikwal ittumras d umyag Md. 1-Mi çriv-t 2-Mi yella 3-mi llan 95 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

3- [mi] id-s [ kan/Ukan ] Ittased zzat yisem ven wemyag s yirnay n [d] Md. : 2-ukan mi d ssis 1-Kan mi d neÞ 4-kan mi d yessis! 3-ukan mi d ØØiv-t 4- [mi] id-s [ cra ] Addad ayed yella lemmi amyag d izri g kul imeqimen n yismawen, ittutlay f ayla n tvawsa, llan g addaden n: -tasmekta Md. : 3-Mi tuva cra 1-Mi yeØØa cra 2-Mi ÞÞen cra -tazelva I-Tanzevt [ver, dis, deffer, zzat, jar, nnej, addu] G kull imeqimen n yismawen, itutlay f ayla n tvawsa Md. : 2-Mi di-sen cra 1-Mi vres cra 4-Mi zzat-asen cra 3-Mi jar-anev cra 6-Mi deffra-sent cra 5-Mi saddw-m cra 96 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

-tasvunt (id, seg) Md. : 1-Mi id-s cra 2-Mi id-sen cra 3-Mi seg cra G addad n sent tivra ad magren, tekksen tavra tamezwar d teggen taccawt (tminnejt mi n tmaddayt) g umkan-nnes. 1-M’ id cra 2-M’ id-sen cra - Mi ….. Mi Yella addad ayed g imyagen mmxalafen mani g:  Mi yeÞÞa mi yeswa  Mi yedder mi yemmut  Mi tugur mi teqqim  Mi yewwi mi yeØØa -Mi mi Ayed g waddad n ilaw f tibawt. Teqqim tibawt s talva tedhat g tamnaÏt n At-Tuqsebt g tama n Qeloet. Md. : 2-Mi mi … 1-Mi mi ! 97 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

2-s [Muc] tibawt yisem ven umernu s [muc] Md. : 2-Muc zzat-s 3-Muc d aguzlal 1-Muc ass-a Zzat yisem ven amqim-nnes s yirnay n (d) md. : 2-Muc d Þek 3-Muc d argaz 1-Muc d neÞ Zzat awãil n wemqim melba irnay n (d) Md. : 2-ØØ-it muc nnek 1-Muc nnes taddart ayed! 4-muc nettat tenjf! 3-muc nþin nuwwa-y-as! Isem inejjem ad ikan d asemmad s tenzevt Md. : 1-Muc g taddart 2-Muc dis/disen 3-muc vr-s ven melba tanzevt, d ittsumres d id wemyag Md. : 2-Muc yella 3-muc ttun 1-Muc tiwetÞu 98 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

dis addad mani [muc] iden wemyag mi tuc tibawt maver ittuc anamek tilawt [≠ tibawt] ven tuttra: Md. : 2-Muc çren-t! 1-Muc yused! 4-muc tetcim! 3-Muc wwiv-awen-d! 3-Muc ides [ kan/Ukan ] Ittased zzat yisem ven wemyag Md. : 2-ukan muc ssis 1-Kan muc neÞ 4-s [wel] Addad ayed g tantala drus zzat [Mi] d [Muc], maver g tantala Tanfusit (timnatin n iminaj) yella d agejdan g tibawt. Waqila allal n tibawt ikan d agejdan g wawal n tayefrnit qbel, d id lwaqet tettwabeddel il [mi d muc]. Imedyaten mani anaf di-sen ag (5) waddaden s ussitef n (wel) :- md. : 2-Wel-dinc 3-Wel-yella\\c 1-Wel-yuc 5-Wel-ssinev 4-Wel-yaplic 99 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

talva n tibawt (wel-yuc) nemmal dis f tawsit. Md. : Wel-yuc Wel-yuc mi yus-d Wel-tuc Wel-tuc tameïïut turu ven wel-tuc Wel-tuc mi tuva Wel-yuc-anev Wel-yuc-anev ass–a Wel-tuc-anev Wel-tuc-anev udm Wel-ucun Wel-ucen tawalt Wel-yuc iyid Wel-yuc asen Wel-yuc anev Wel-yucn anv-d 100 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

d-tilawt d- ‫أداة الواقع‬ [d] n tilawt yemmal belli tella tvawsa (zzat yisem) ven mammek tiga (zzat werbib) 1- [d ] (ilelli) Md -------------> yella argaz d argaz -------------> yella yezvel -------------> yella yelha d azval d aãbip 1-[d ] n (tvara) Melba amyag Md  Bucil ayed d aguzlal  Zaw n tbucilt d azegrar  Netta d azewwar s umyag Md  Yella d aguzlal ,yeqqim d aguzlal  ikan d azewwar, yeqqim d azdad  ikan d 101 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

102 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

TIMEḐFARIN timeDfarin ‫الملاحــــــــق‬ Isefra d tinigin s tmazivt n weZru n Yefren\\ifran ‫اشعار واغاني امازيغية جبل يفرن‬ nanna a nanna ‫أغاني طقوس الاستمطار‬ sekker suf n zanna ‫نانّا ا نانّا‬ ‫سكّر سؤف ن زانّا‬ suf n zanna yettcur ‫سؤف ن زانّا يتشؤر‬ s tmeTcin d uzemmur ‫س تمطشين د ؤز ّمؤر‬ tavrit wuzzal ‫تاغريت ن ؤوزال‬ tazzal tazzal ‫تازّال تازّال‬ al uvasru atrar (al suf wemnar) ‫ال ؤغاسرؤ اترار‬ )‫(ال سؤف ن ومنار‬ anZar anZar ‫انـژار انـژار‬ ccbub ccbub ‫ّشبوب ّشبوب‬ slima tepSel g loarqub ‫سليما تحصل ﮔ لعرقوب‬ 103 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

a jmuta yellis n jmut ‫أغاني طقوس موسم الحصاد‬ argaz nnem yemmut ‫أ جمؤتا يليس ن جمؤت‬ d ilevman xebTen tamurt ‫ارﮔـاز ننم ي ّمؤت‬ (d ilevman ewwten tamurt) ‫د إيلغمان خبطن تامؤرت‬ d iwessaren kerrzen )‫(د إيلغمان ووتن تامؤرت‬ (d iterrasen kerrzen) ‫د إو ّسارن كرّزن‬ d iwessaren mejjren )‫(د إيتراسن كرّزن‬ d ilevman ccacalen d Sebyan sawaTen ‫د إو ّسارن مجّرن‬ d inaonac mmgaomzen ‫د إيلغمان ّشاشالن‬ d igedjan mmqaoden ‫د صبيان س اواطن‬ d isewyan mmrefden ‫د إينعناش ّمـﮕـعمزن‬ (d isewyan mmiglen) ‫د إيـﮕـدجان ّمقاعدان‬ d ivayden mmrebgen ‫د إيسويان ّمرفدن‬ )‫(د إيسوين مّـيـﮕـلن‬ ‫د إيغايدن ّمربـﮕـن‬ 104 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

a taziri wammas )Azuzen ‫أغاني الهدهدة (ازوزن‬ mmla-s i baba ad-yas ad-yaw-iyid arkas *‫أ تازيري وا ّماس‬ d amenquc d filali ‫مملاس ئ بابا اد ياس‬ tiviTaT n bel-psen yetc-iten uccen ‫اد ياوييد أركاس‬ g tlat n irden ‫د امنقؤش د افيلالي‬ ‫حسن‬-‫تيغيطن ن بل‬ ‫يتشيتن ؤ ّشن‬ ‫ﮔ تلات ن يردن‬ : ‫لطفلها‬ * ay oayyeT uccen ‫ايعييط ؤ ّشن‬ zaooi zaooi wazaren ‫زا ّعي زا ّعي وازارن‬ taoukkit wwudi ‫تاعؤكّيت ن ووؤدي‬ d aclu wwaren ‫د اشلؤ ن وارن‬ 105 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

‫أغاني واشعار المعاصرة خلال فترة الثمانينات من القرن الماضي‬ Bu patem Nekrent f yimi n tsisiwt d bu patem f tilelli yemmet ibed ssat azeglu n tmurt lli yenva gednev tameddurt d wawal lli g umerrad neswit d wegraw lli seg lquran newwit inev bucil d yitawi tbucilt tamegra n tmura yeþþi-tt d amesnad bupatem lquran yevri-t dis awal ayed mi yufi-t yekker s yimaziven tagrawla yeTri-tt yemmut f lpaq d ameqrar g tiTT ayed tsisewt a yemma ssli-tt il ayetma d setma sevri-t d bupatem ayekker gednev øøi-t anedder ven anemmet f lli yexsi-tt 106 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

tilelli kker azzel amaziv f tilelli d lli yeTTes g ddunit mi ittali ZZer akurdi d ubusni F tilelli itemmet yexs ay ali Masinisa yemmet fellas tielli d maziv deffr-as tafsut yessili d was-a mi nevri-t amezru d nettu tmazivt tawsi d lli yedder ul nnes mani itemmet f ezref d amnay tagrawla abrid n tilelli d lli yexs masinisa g yizri d wegraw lli yewwa ssis rebbi d yibucilen akud nnesen g tmusni ayed awal ssis anali abrid dis tazzla d tidi 107 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

slilu a yemma slilu a yemma slilw-tt a setma ass-a vernav tamevra d rrni-tt fellas ayeþa kkr-t a yergazen bbit-anev isvaren d kemmitin a tioezbin serv-t-anev iferna baobec-t-anev leftat d isewyen seg-d-s wetta-tt tZiwawin s weysum seqqa-tt d inig-t-anev isefra a tind batti slilw-tt d tasirt s kamur seffv-tt iZelwan utfen taddart s kemmitin d lli usn-d ass-a d tvawsiwin n uTemmin arf-t d idi-s irden ZT-t d s udi uzemmur sessr-t d seþþ-t lli qqimen aT-a s isfaren a tbucilin ddr-t zaw s tjekrin d rrni-t-as temkellin 108 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

d ma tettum-c tawenza taslet a taziri tirT-d lbelliri d am-nnsiweT il itri g tbapnuqt d tlaba uwg-itt il teslt lpanni d qqen-t-as s tnlwin iTuTan d tfednin d sawl-tt imir-a f nanna a nann lpanni uwgi-y-asen il teslet d wesli lessen d toizbin panni d mmla-sen mak tisi nanna tala asli lkaT yireT d ukemmbus f ixef yenneT d upuli amellal yessenneT d tmerwept g fus tella slilw-tt a tisednan ass-a vernav iZelwan d s ifassen imeckan a tnemmirt n tmura inig-t s tmazivt 109 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

f tfiya n titrit slilu a tbucilt d sessl-anev ajenna inig-t s tmazivt nnwen d gget s uderder n iþiwen inig-t matta yeffev s ulawen mani tifinav din n tira yuri-t: fatpi n buzaxxar adfel adfel yeþþur timura d ddunit teqqim temmlal yeqqes imi n tiddura neþ Zriv-t lemmi yodel nugur fellas tagura an irkasen din paSlen lemmi imawen tura ddunit d at-mmda nnvel neffev ammaTu neZra usman d yiøøag dis nnsel ammi yeglez g uvlad cra 110 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

matta ammi yuden s wedfel f udfel din tella tira lemmi tfuyet teffev tezvel nus-d il tira nevra nufa tira din terwel may nesse-ten imira uwwan tugur il suf n iltel yuri-t: oisa n budaya 111 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

aDris amellav\\amSeDsi – afaras n rradyu qaloet ‫ إنتاج راديو قلعة‬-‫نص كوميدي بلغة تامازيغت‬ 0662/0702 \"Lli Yella ‫مجموعة \"للي يلّا‬ meStuãef… Yad. Brahim ya brahim yadmtev ya memmi xlaS.. Brahim: ya weddi ya yemma neþ mi faDi lblasticen mi yubba aytraDo tewwa ad alli ad sawiv saTalayt labdda…. Yaø: matta lblasticen, neþ fi pala, dub lli Zerrev zdat iTar inu … xllllaS!! Brahim: ubahi muc neþ uwwiv-am iTLLin il mestuSf …!!! Yaø: ya weddi matta ign iyi-d g lmestuSf !! ucn iyi-d lkemcct n lpbub juma zemTx-ten idn baoTesnt !! tasn-d wallhi madaru paja nnsiv al Sbap neþ ttgeogev !! Brahim: wa ayd sin þem tatt-d g ddwa, d mi at-cawared! Yaø: haaaaayya hhhhaya ver ya weddi balek ver ya nuggur mooaþ vr-i juhd. Brahim: bahi haya tuwwa ad raDoev lblasticen, wa mawiv …. Yaø: wuuuuuuh ya brahim s waripi þek tlugid gdi g lkurbat iyyd yad-fsev mmalv-ak yad-fsaaaav!! Brahim: m'atgd-d memmim d adrayŸr … Yaø: matta drayŸer !! s waripi neþ belhhhun xlaS. Brahim: baaahi, ouddi ya naweT il lmuctecfa n at yefren. 112 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Yaø: þek ayed lli falep dis !! matta duggid lmustecfa menthi menthi.. kan d lfalep at-awid iyi-d il tuns xsev tuuuuns .. Brahim: tuns n matta !! Mustecfa n at yefrn ddris zzman d lmalik itoayan dis.. Yaø: ya weddi belhun iwessx xamer uwwan iyi-d … Brahim: iyyyah tuwwa beod sbeoTac n furar ukan at- zred mak iwlla ! Yaø: wellah kan taobed g iman nnek, wallah mi nefoen paja. Brahim: iyyah ukan at-zred ketta aktwayen nlacioa, ouddi d aynfSel.. Yaø: mak d aynfSl tani ! Brahim: yemZun wepds!! Yaø: wu texs-d at-itawi-d at-itrdm-d vadi…. þk nnv iyi- d.. Brahim: la la ver-sen dakatra ojibin ver-sen lbrifisurat.. Yaø: iiih iiih mendri mendri ya weddi !! Brahim: bahi nþin ddj anugur il vadi w am-noayn !! kan mi temmud ! Yaoni kan mi teplid am-awiv il tuns. Yaø: bahi berra mak ak-mmlev haya. Hhhhha ha haaay nuwwT ya brahim ! Brahim: aktwah nuwwT. Yaø: iyya Zriy-d balk, sehwa-yd axwa-d takrust mi qadda ad beddev f iTTar inu .. Brahim: la la tewwa am-dadcev s warripi swwaripi Yaø: hya berra s wammaTU s wammaTu Brahim: Zer a yemma lmustecfa mak macallah ilemmeo d atrar ..!! Yaø: ya llah s matta ad Zrev neþ mmalv-ak neþ xlllaS!! Mooaþ Zerrev jar iTarn inu!! fi palaaa ,,, Brahim: mi dis lpaq jar-as ntta d lmustecfayat n tuns!! 113 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Yaø: yawddi bahhhi ver Zranev may ad oaynev…. Brahim: aktwah lqesem n lmuoaynet …. Yaø: iiiiih yaoTik lmut ayed n lwiladet men yumah! Brahim: mak n lwiladet!! Yaø: snext aeyd mani uwiv-ak-d …. !! yaoTik lmut…. neþ tmaTunt li jayya g jrayr nnek…!! Brahim: neþ uwwiv-am-d ass-a..!! Yaø: ya weddi matta jaybni!! Zr iyi-d mant ad ioayen.. neþ belhuuuuun… Brahim: am-awiv il ddaren! Yaø: wwwuh oliyya ya weddi berra Zr iyi-d aTbib… Brahim: aktah taTbibt cekl nnes ! Hay… taTbibt hay… Brahim: iyya ayed s unglizi tutlay lakn oadi … hilu titcer (Hallo Teacher)…!! Yaø: iiiih iiih ya tetkemr-d ids…!! Brahim: mala mak ccuq n lluvat ver-i! Yaø: wallahi teffvd-d ZabT Brahim: haw al aaa oayn mani!! taTbibt: mak tutlayd s umaziv wllah ,,, utlay idi s umaziv mI at-tpcmed ..xir-k labas matta ver-k .. brahim: mak bbdiv ad ttserpev..!! brahim: ver-i yemma mu kzev matta ioTb dis jjanb nnes ioTb dis d tadis nnes… taTbibt: bahi matta jaybha il dah, ali qesm n lwiladedt!! Matta yayig dis. Brahim: uwwiv n tsednan !! taTbibt: ayed n tsednan, ayya tesnd mani ak-nkiv… 114 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

barahim: I mani..!! taTbibt: ayed tewwa at-wllid il ddur madday bahi … tewwa þek telli-d g ddur talt seg laSanSir at-hwid il ddur madday at-afed lqesm n lisoaf.. brahim: raja matta tetlaxbeTd …Matta netta lSanSir… taTBibt: ayed lASANSIr at-ruSed lbaTMEt tali-d ilennej at-ruSed lbeTmt at-hwa sged-k al iladday ..! brahim: bahi þem dewaxd iyi-d ddur madday !! taTbibt: ih ddur madday… yaø: wuuuuh þek mi tukz-d.. brahim: bahi nþin kan mi nukz ahwa seg deriwin…… 115 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

tinfas n tmura seg anasay atlay nnev . ‫قصص محلية من الموروث الشفهي‬ ADris tanfust n - Ived n tinnurt dis tlata n tibucilin, yaø nsent temmut d bab nsent yugur yuva tameTTut tiTent. Sent sisnet tidusay nsent timeqqrarin, welli at-puT tameTTut n bab nsent xugganet, d aysum d wavi d tiyyni, mi teøanet cra, d nettat mi texsitent. cwayya tameTTut n bab nsent, ttfid sisent, mammek ya-tig, tewwa-yas : il uterras-nnes (bab nsent) neč ven yess-ik g taddart ayed. yewwa-yas : mak ayed d yess-i, d mant ver-sent kan neč ,d tinaεnac. tewwa-yas: neč uwwi-v-ak neč ven netentin(netninat/nitentin) g taddart u ček waza. d teqqim ass ukkul nettat t-negrez fella-s d tus-as-ed tewwa-yas: neč ad-debra-v fella-k, barra awi-tent id-ek d srayyep-tent g SSuT d teøi-tent d trawl-ed fella- sent. d may teqqim sah tnuggu fella-s, yiga sah ass seg ussan, yewwa-yasent il yess-is: d agurmet idi d anesrep, d ad nawi isvaren, d may usned d aguren ,tbucilt taneonuct tukez belli bab nsent yexs ya ten-tisrayyep. tugur tetčur akemmus n ived 116 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

seg ufirnu d teprez-t g uceklul-nnes,d igen sah saqdnet netentin d bab nsent. d may TTfen abrid teqqim tserser g ived seg ukemmus din g webrid d qqimen gguren gguren len upelnet tibucilin, d may wwTen g SSuT yiga iman-nnes bab nsent itebbi g isvaren d tfelleq. Netentin qqiment len yidra-sent iTeS, d yugur bab nsent yestutel d yerwel d yeøi-tent din. d may yewweT taddart nnes yewwa-yas il tameTTut nnes mak yiga g yess-is, tiga sah teZger d tuwwa-yas: vers-anev aserduk, d yevers-as aserduk. Tibucilin may kkrent mi ufent ukzent belli bab nsent yerwel fellasent d maεad-c yexsi- tent. d qqiment tneffeknet tewwa-yasent weltmat-sent tanaonuct: at-agwdmet-c nejjem anaweT taddart nnev,neč serser-av ived g webrid lli nused sis. d igent sah seqqdent id webrid din, d Zerrnet g jurret n ived len wweTnet taddart. Utefnet il jaj mi Zrentent d wass nnes bab nsent iverres aserduk, d igen sis amekli d it-Taba g taydurt d wwinet sis taysumt taysumt (Tarf Tarf) d may tused tameTTut n bab nsent ya teZer taydurt, tufa aysum mi yella, tugur il uterras nnes tiga dis ass d tiga-s derglet tewwa-yas ček teskerkus-ed fella yessi-k ella-net d mi tsereyyap-tent yewwa-yas čem matta temmaled neč øiv-tent g SSuT, tagura n eøøewwass d mi 117 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

d-ad-nejjm-net ad-rawwap-net-d ,d may yekker yufi-tent ella-net. Berra berra teqqim tameTTut-nnes ass ukkul tnegrez fella-s d tewwa-yas madunc a-ten-tawi-d a-ten- tsreyyped, yiga sah ass seg ussan yewwa-y-asent il yess-is d anugur il islan d ajrut-inu d ireT-met ilalen- nnekmet. d yewwi yess-is d yugur ,d eqqim-en eggur-en len ussn-ed il wanu Saḍem d yugur yessuTa dis taceltut tazuggavt g allav n wanu, d yus-ed il yess-is yewwa- y-asent mant elli segd-kemt texs bab-nnes at-ehwa il wanu at-itenzev akemmbus-inu yuTa din. Tehwa tameqrart d tewwa-y-as a baba mi ufiv-t akemmbus-nnek. D elli at- tas d at-ehwa itekkes-as tlaba-nnes, d yewwa-y-as čem mi tessn-ed at-suggred, d yessahwa yellis tawesTiT d may tewweT allav n wanu tessuggur mi tufa akemmbus, yewwa-y-as čem am weltm-am mi tessn-ed at-suggred d yewwa-y-asent yelli tacetwit tessen at-taf akemmbus, d yus-ed d-at-isahwa tiga sah tettmaTa tilabiwin n setma- s tebleT-net g wanu, d tewwa-y-as a baba essen-v-ak mεatec texsed-anev d texs-ed at-teftuk-ed segd-nev, d tiga sah tehwa d eqqim-net din d netta irewwap il taddart, d eqqim-net rebbec-net g wallav n wanu, d tett- net g tevuri d sess-net g waman. berra berra sah len ass seg ussan tbucilt tanaεnuct trebbec din len tufa xuøøin, tufa dis aren, teqqim tjel g waren d teZZel il setma-s, maver dis tergu tella din g wallav n wanu, teZZaT g tasirt d may tergu teZZaT taf aren lli at- ZeT mi tafi-t, tewwa mak mani yugur aren, tukez dis cra itett dis, mak ya-tig tessezvul amjar d may tessitef 118 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

tbucilt fus-nnes ya-texwa aren teqt-tt tergu fus-nnes d tewwa-yas: Jens ven wens tewwa-yas tbucilt: wens xir n bab-nnem d yaø-nnem d tewwa-yas tergu: atf-id am-ig-av d yelli d tutef tbucilt id uxuøøin il tergu d teqqim ides, d teZZel il setma-s g uču seg uxuøøin mak mi tZerr- it tergu. D eqqim-net tett-net d sess-nett. tergu tefrap sis d tessikn-as tizeqwin-nnes čurr-net s lfujreT, tigergac, TimZin d waren, tivawsiwin guda, uču d iraT ,d tewwa-yas i tbucilt: čem ig-iv-am d yelli wayed lli teZrit g tizeqwin i čem. Berra berra tbucilt ass seg ussan txemmem tewwa neč olac mi neqq-ev-t tergu ,id al lemmi d aqqim-av ides sah-ya-yet d teqqim txemmem len tukez eḍbar-et d tewwa- yas il tergu neč xsa-v avrum ufirnu, d tergu teqqim texs tbucilt din guda d tugur tečur firnu s isvaren d tserv-it d yeqqim itbewwec d tewgi ariti d teqqim tbaεbec tus-as-d tbucilt s il deffer d tettduf-it g ammaS ufirnu tenTleq dis lεafyet, temmut tergu d nettat tugur il 119 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

tizeqwin n tergu d turit-net d texwa tagerrimt n tigergac d trebbec idis n tinnurt g wawwal d tenTelt din d tiga fella-s tatvevT f imi-nnes. maver tessen setma-s Tbiεt-nsnet tameεfunt tidusay-nsnet timeqrarin, d teffev il setma-s d t-seffv-asent ides uču d iraT, d čč-ent d ssw-ent d sah d qqim-net tegejm- net fella-s d tgerrj-net dis d TeS-net d wwa-net mak d a-ten-semma weltma-tnev, d wwa-net d a-ten-semma ived n tinnurt, teqqim tneffek d tewwa-y-asnet: pinna-v ged-kemt d tucva-kemt tett-mt d tsess-mt d kemmitin mi tig-mt gdi tasbipt. Wugur-nt d wwant-as maεat-c qqim-d idis-nnev čem qim g wawwal, d teqqim din tneffek idis n tinnurt d ttar g tegerrimt n tigergac, tett sis d teTTeS din d nitentin tett-entd sess-ent d ttgejm-ent fella-s. Berra berra ass seg ussan dis islan idis n taddart id n tirgu, sah setma-s timeqrarin urr-ent tizeqwin n tergu d irT-nT lfujreT d iraT mahnac. d s sekkr-ent iman nnsent weseqdent il islan d weltma-sent tacetwit øø-nt-it mi øø-nt-as atugur id-sent teqqim tεayeT d wwant-as kan texs-d at- ugured ččar tapedduqt id-s imeTTawen d tasd-d. Mak yatig teøøitent seqqdent d tiga sah tutef il tizeqwin n tergu tireT iheDrac d mpililin d lfujreT d tufa terlik tireT d tsessekker iman-nnes d tesseqqed. tewweTenT il islan, may tewweT teqqim tettkettap f yiwdan g idrimen d ttkettap f setma-s g ived, igent sah ttayaqent ufvent seg islan d mi ukzent weltma-tsent d may tteZriTenT effvent tiga sah teffev deffer-sent seg webrid iTen tazzal bac at-ntzar il taddart, d nettat g webrid tufa tanut n SSulTan afra-nnes d ameqqar yeþþur s waman tkahab 120 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

ya atessu sis yeZZelfaT Tar-nnes yuTa terlik-nnes g wafra d mi tnejjem at-nzev d tugged setma-s zarent f taddart. tugur tazzal d teøøa trellik-nnes din tazzal tazzal len tewweT taddart n tergu u tufa setma-s welyuc mi uT-enT tekkes iraT din d lfujreT din u tu-sed teqqim i dis n tinnurt g wawal u tiga iman-nnes teTTes d usent-as-d ssekkrent-tt d wwant-as: ass-a neZra islan mahi d islan tewwa-yas-ent: maver fellakmet teggemt g di sah d neþ d weltma-twent tanaonuct d seþþiva-kmet d nnviv tergu f lxaTer nnekmet d wwant-as: qim dah matta islanat li ya asent-tugur-d d qqiment TTeSenT fella-s d ggent dis guda. Ass seg ussan yus-d Mmis n SSulTan d yesseswa tagmart- nnes g tanut lli teøøa dis terlik-nnes, cwayy tagmart teqqim tetεayaf mi tuba at-tesswa, yehwa il wafra din yufa g ammaS n waman terlik, yexwat d yewwa: Neþ lal n terlik, d lamma at-avev ayed lli d ad nejfav ssis. Yugur il uvasru-nnes d yiga aberrap yuc-as terlik din d yewwa-yas: nneT g tmura d seffv iyi-d lal n terlik d yiga sah aberrap din yeqqim itenneT seg taddart il taddart d yeSSaraT g terlik il tbucilt lli at-yaf welli as-ttessireT mi itas-d f uTar-nnes len yessemda innaT f tmura. cwayya dis iøøen yewwa-y-as dis tibucilin llant g taddart n tergu, yugura-sent aberrap ffvent-as sent 121 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

tibucilin timeqrarin, d weltma-tsent tanaonuct mi øøn-as-t at-ffev, yessirT-aSenT terlik mi yus-d f iTaren-nnsent, yus-d mak d yesseqqed yessla tbucilt tkup yewwa-yasent: nnder mant id kemmet il jaj…! d wwant-as s tkerkas: mi vernav iøøen il jaj d nettat mi teslitent teffv-as-d tbucilt tanaonuct d tewwa- yas: ayed terlik-inu d yessirT-as terlik yus-d f uTar-nnes d qqimnet setmas þþatent d merjjent dis. Yiga sah yugur itazzal d lemlahed il Mmis n SSulTan d yewwa-yas: Ufiv lal n terlik yiga sah, yiga Jepfet d LbaSur d yigmaren, d yugur il tbucilt din lli mmalent-as setmas Ived n tinnurt d tiga sah tseffev lli g tizeqwin din n tergu texwwat, mi tiøøa disent cra il setmas d tugur id n Mmis n SSulTan, d setmas din ZZrent wemmunt s ulawen-nsent d mi nejjment ad igent cra. D nettat yig-as islan mahi d islan, d yenjef sis d tedder id-s g uvasru din, d setmas din qqimnet din tiZawalin yenvitent laZ. Ass seg ussan d wwant øøa anugur il weltma-tnev din at- neZZer balek at-iga gdnev taSbipt. Ufent-tt trecci g uþþu s uvenja teqqim trecci d tucasent lli d a yeqqim f uvenja d temmal-as-net tettu-mt lli tigi-mt gdi, d qqiment tnefkent din id-s nnes d wwant-as nečentin niga g dem guda sampanav wayed ukkul d tsameptent… d usived sisen s TiT-inu mi ZZrivten. 122 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Aḍris Tanfust n - Iɣed n Tinnurt Dis tlata n tibucilin, yaǧ nsent temmut d bab nsent yugur yuɣa tameṭṭut tiṭent. Sent sisnet tidusay nsent timeqqrarin, welli at- ḥuṭ tameṭṭut n bab nsent xugganet, d aysum d waɣi d tiyyni, mi teǧanet cra, d nettat mi texsitent. cwayya tameṭṭut n bab nsent, ttfid sisent, mammek ya-tig, Tewwa-yas : il uterras-nnes (bab nsent) neč ɣen yess-ik g taddart ayed. yewwa-yas : mak ayed d yess-i, d mant ɣer-sent kan neč ,d tinaεnac. Tewwa-yas: neč uwwi-ɣ-ak neč ɣen netentin(netninat/nitentin) g taddart u ček waza. D teqqim ass ukkul nettat t-negrez fella-s d tus-as-ed Tewwa-yas: neč ad-debra-ɣ fella-k, barra awi-tent id-ek d srayyeḥ-tent g ṣṣuṭ d teǧi-tent d trawl-ed fella-sent. D may teqqim sah tnuggu fella-s, yiga sah ass seg ussan, yewwa-yasent il yess-is: d agurmet idi d anesreḥ, d ad nawi isɣaren, d may usned d aguren ,tbucilt taneεnuct tukez belli bab nsent yexs ya ten-tisrayyeḥ. tugur tetčur akemmus n iɣed seg ufirnu d teḥrez-t g uceklul-nnes,d igen sah saqdnet netentin d bab nsent. 123 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

d may ṭṭfen abrid teqqim tserser g iɣed seg ukemmus din g webrid d qqimen gguren gguren len uḥelnet tibucilin, d may wwṭen g ṣṣuṭ yiga iman-nnes bab nsent itebbi g isɣaren d tfelleq. Netentin qqiment len yidra-sent iṭeṣ, d yugur bab nsent yestutel d yerwel d yeǧi-tent din. D may yewweṭ taddart nnes yewwa-yas il tameṭṭut nnes mak yiga g yess-is, tiga sah teẓger d tuwwa-yas: ɣers-aneɣ aserduk, d yeɣers-as aserduk. Tibucilin may kkrent mi ufent ukzent belli bab nsent yerwel fellasent d maεad-c yexsi-tent. d qqiment tneffeknet tewwa-yasent weltmat-sent tanaεnuct: at-agwdmet-c nejjem anaweṭ taddart nneɣ,neč serser-aɣ iɣed g webrid lli nused sis. d igent sah seqqdent id webrid din, d ẓerrnet g jurret n iɣed len wweṭnet taddart. Utefnet il jaj mi ẓrentent d wass nnes bab nsent iɣerres aserduk, d igen sis amekli d it-ṭaba g taydurt d wwinet sis taysumt taysumt (ṭarf ṭarf) d may tused tameṭṭut n bab nsent ya teẓer taydurt, tufa aysum mi yella, tugur il uterras nnes tiga dis ass d tiga-s derglet tewwa- yas ček teskerkus-ed fella yessi-k ella-net d mi tsereyyaḥ-tent yewwa-yas čem matta temmaled neč ǧiɣ-tent g ṣṣuṭ, tagura n eǧǧewwass d mi d-ad-nejjm-net ad-rawwaḥ-net-d ,d may yekker yufi-tent ella-net. Berra berra teqqim tameṭṭut-nnes ass ukkul tnegrez fella-s d tewwa-yas madunc a-ten-tawi-d a-ten- tsreyyḥed, yiga sah ass seg ussan yewwa-y-asent il yess-is d anugur il islan d ajrut-inu d ireṭ-met ilalen-nnekmet. d yewwi 124 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

yess-is d yugur ,d eqqim-en eggur-en len ussn-ed il wanu ṣaḍem d yugur yessuṭa dis taceltut tazuggaɣt g allaɣ n wanu, d yus-ed il yess-is yewwa-y-asent mant elli segd-kemt texs bab-nnes at- ehwa il wanu at-itenzeɣ akemmbus-inu yuṭa din. Tehwa tameqrart d tewwa-y-as a baba mi ufiɣ-t akemmbus-nnek. D elli at-tas d at-ehwa itekkes-as tlaba-nnes, d yewwa-y-as čem mi tessn-ed at-suggred, d yessahwa yellis tawesṭiṭ d may tewweṭ allaɣ n wanu tessuggur mi tufa akemmbus, yewwa-y-as čem am weltm-am mi tessn-ed at-suggred d yewwa-y-asent yelli tacetwit tessen at-taf akemmbus, d yus-ed d-at-isahwa tiga sah tettmaṭa tilabiwin n setma-s tebleṭ-net g wanu, d tewwa-y-as a baba essen-ɣ-ak mεatec texsed-aneɣ d texs-ed at-teftuk-ed segd-neɣ, d tiga sah tehwa d eqqim-net din d netta irewwaḥ il taddart, d eqqim-net rebbec-net g wallaɣ n wanu, d tett-net g teɣuri d sess- net g waman. berra berra sah len ass seg ussan tbucilt tanaεnuct trebbec din len tufa xuǧǧin, tufa dis aren, teqqim tjel g waren d teẓẓel il setma-s, maɣer dis tergu tella din g wallaɣ n wanu, teẓẓaṭ g tasirt d may tergu teẓẓaṭ taf aren lli at-ẓeṭ mi tafi-t, tewwa mak mani yugur aren, tukez dis cra itett dis, mak ya-tig tessezɣul amjar d may tessitef tbucilt fus-nnes ya-texwa aren teqt-tt tergu fus-nnes d tewwa-yas: Jens ɣen wens tewwa-yas tbucilt: wens xir n bab-nnem d yaǧ-nnem d tewwa-yas tergu: atf-id am-ig-aɣ d yelli 125 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

d tutef tbucilt id uxuǧǧin il tergu d teqqim ides, d teẓẓel il setma- s g uču seg uxuǧǧin mak mi tẓerr-it tergu. D eqqim-net tett-net d sess-nett. Tergu tefraḥ sis d tessikn-as tizeqwin-nnes čurr-net s lfujreṭ, tigergac, ṭimẓin d waren, tiɣawsiwin guda, uču d iraṭ ,d tewwa-yas i tbucilt: čem ig-iɣ-am d yelli wayed lli teẓrit g tizeqwin i čem. Berra berra tbucilt ass seg ussan txemmem tewwa neč εlac mi neqq-eɣ-t tergu ,id al lemmi d aqqim-aɣ ides sah-ya-yet d teqqim txemmem len tukez eḍbar-et d tewwa-yas il tergu neč xsa-ɣ aɣrum ufirnu, d tergu teqqim texs tbucilt din guda d tugur tečur firnu s isɣaren d tserɣ-it d yeqqim itbewwec d tewgi ariti d teqqim tbaεbec tus-as-d tbucilt s il deffer d tettduf-it g ammaṣ ufirnu tenṭleq dis lεafyet, temmut tergu d nettat tugur il tizeqwin n tergu d turit-net d texwa tagerrimt n tigergac d trebbec idis n tinnurt g wawwal d tenṭelt din d tiga fella-s tatɣeɣṭ f imi-nnes. maɣer tessen setma-s ṭbiεt-nsnet tameεfunt tidusay-nsnet timeqrarin, d teffeɣ il setma-s d t-seffɣ-asent ides uču d iraṭ, d čč-ent d ssw-ent d sah d qqim-net tegejm-net fella-s d tgerrj-net dis d ṭeṣ-net d wwa-net mak d a-ten-semma weltma-tneɣ, d wwa-net d a-ten-semma iɣed n tinnurt, teqqim tneffek d tewwa- y-asnet: ḥinna-ɣ ged-kemt d tucɣa-kemt tett-mt d tsess-mt d kemmitin mi tig-mt gdi tasbiḥt. Wugur-nt d wwant-as maεat-c qqim-d idis-nneɣ čem qim g wawwal, d teqqim din tneffek idis n tinnurt d ttar g tegerrimt n tigergac, tett sis d teṭṭeṣ din d nitentin tett-entd sess-ent d ttgejm- 126 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

ent fella-s. Berra berra ass seg ussan dis islan idis n taddart id n tirgu, sah setma-s timeqrarin urr-ent tizeqwin n tergu d irṭ-nṭ lfujreṭ d iraṭ mahnac. d s sekkr-ent iman nnsent weseqdent il islan d weltma-sent tacetwit ǧǧ-nt-it mi ǧǧ-nt-as atugur id-sent teqqim tεayeṭ d wwant-as kan texs-d at-ugured ččar taḥedduqt id-s imeṭṭawen d tasd-d. Mak yatig teǧǧitent seqqdent d tiga sah tutef il tizeqwin n tergu tireṭ iheḍrac d mḥililin d lfujreṭ d tufa terlik tireṭ d tsessekker iman-nnes d tesseqqed. Tewweṭenṭ il islan, may tewweṭ teqqim tettkettaḥ f yiwdan g idrimen d ttkettaḥ f setma-s g iɣed, igent sah ttayaqent ufɣent seg islan d mi ukzent weltma-tsent d may tteẓriṭenṭ effɣent tiga sah teffeɣ deffer-sent seg webrid iṭen tazzal bac at-ntzar il taddart, d nettat g webrid tufa tanut n Ṣṣulṭan afra-nnes d ameqqar yeččur s waman tkahab ya atessu sis yeẓẓelfaṭ ṭar-nnes yuṭa terlik-nnes g wafra d mi tnejjem at-nzeɣ d tugged setma-s zarent f taddart. Tugur tazzal d teǧǧa trellik-nnes din tazzal tazzal len tewweṭ taddart n tergu u tufa setma-s welyuc mi uṭ-enṭ tekkes iraṭ din d lfujreṭ din u tu-sed teqqim i dis n tinnurt g wawal u tiga iman-nnes teṭṭes d usent-as-d ssekkrent-tt d wwant-as: ass-a neẓra islan mahi d islan tewwa-yas-ent: maɣer fellakmet teggemt g di sah d neč d weltma-twent tanaεnuct d seččiɣa-kmet d nnɣiɣ tergu f lxaṭer nnekmet d wwant-as: qim dah matta islanat li ya asent-tugur-d d qqiment ṭṭeṣenṭ fella-s d ggent dis guda. Ass seg ussan yus-d Mmis n Ṣṣulṭan d yesseswa tagmart-nnes g tanut lli teǧǧa dis terlik-nnes, cwayy tagmart teqqim tetεayaf mi 127 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

tuba at-tesswa, yehwa il wafra din yufa g ammaṣ n waman terlik, yexwat d yewwa: Neč lal n terlik, d lamma at-aɣeɣ ayed lli d ad nejfaɣ ssis. Yugur il uɣasru-nnes d yiga aberraḥ yuc-as terlik din d yewwa-yas: nneṭ g tmura d seffɣ iyi-d lal n terlik d yiga sah aberraḥ din yeqqim itenneṭ seg taddart il taddart d yeṣṣaraṭ g terlik il tbucilt lli at-yaf welli as-ttessireṭ mi itas-d f uṭar- nnes len yessemda innaṭ f tmura. cwayya dis iǧǧen yewwa-y-as dis tibucilin llant g taddart n tergu, yugura-sent aberraḥ ffɣent-as sent tibucilin timeqrarin, d weltma-tsent tanaεnuct mi ǧǧn-as-t at-ffeɣ, yessirṭ-aṣenṭ terlik mi yus-d f iṭaren-nnsent, yus-d mak d yesseqqed yessla tbucilt tkuḥ yewwa-yasent: nnder mant id kemmet il jaj…! d wwant-as s tkerkas: mi ɣernaɣ iǧǧen il jaj d nettat mi teslitent teffɣ-as-d tbucilt tanaεnuct d tewwa-yas: ayed terlik-inu d yessirṭ-as terlik yus-d f uṭar-nnes d qqimnet setmas ččatent d merjjent dis. Yiga sah yugur itazzal d lemlahed il Mmis n Ṣṣulṭan d yewwa-yas: Ufiɣ lal n terlik yiga sah, yiga Jeḥfet d Lbaṣur d yigmaren, d yugur il tbucilt din lli mmalent-as setmas Iɣed n tinnurt d tiga sah tseffeɣ lli g tizeqwin din n tergu texwwat, mi tiǧǧa disent cra il setmas d tugur id n Mmis n Ṣṣulṭan, d setmas din ẓẓrent wemmunt s ulawen-nsent d mi nejjment ad igent cra. D nettat yig-as islan mahi d islan, d yenjef sis 128 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

d tedder id-s g uɣasru din, d setmas din qqimnet din tiẓawalin yenɣitent laẓ. Ass seg ussan d wwant ǧǧa anugur il weltma-tneɣ din at-neẓẓer balek at-iga gdneɣ taṣbiḥt. Ufent-tt trecci g učču s uɣenja teqqim trecci d tucasent lli d a yeqqim f uɣenja d temmal-as-net tettu-mt lli tigi-mt gdi, d qqiment tnefkent din id-s nnes d wwant-as nečentin niga g dem guda samḥanaɣ wayed ukkul d tsameḥtent… d usiɣed sisen s ṭiṭ-inu mi ẓẓriɣten. 129 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

ADris tanfust n - Nkin-tt g tyerza tus-asen-d g tmegra dis tafekrunt d guda n lpiwanat iÏa, baoed lli yewwet anZar tlaqan ass seg ussan u tlaymen wwan d anugur d anekrez g jjfart g takmut u igen sah wettan timZin d yirden u seqden il tajmut gguren len uwÏen may usn-d din ÏebÃen kerzen kerzen len temda sisen zerrioet u bedden, igen sah qimen tutlayen jar-asen u mmalen mant d ayugur d-aven-yawi timÇin seg tmura, sah tekker tafekrunt tutlay u tewway-asen d ad nejmev u tiga sah tesseq-d berra berra Qqimen netnin suggumen dis aktwa ya tas aktwa ya tas w ugguren ussan d ayyaren d netnin suggumen len ifat lwaqt n tyirza u tutef fellasen tajrest, netnin din u teffev tajrest u yutef rrbio u ouddi d ayeffev u iÏab imendi lli kerrzent netnin din suggumen g tfekrunt d asen-tawi timeÇin seg tmura u may Çern imendi nnsen iÏab ÏebÃen mejjren dis ass seg ussan d netnin mejjren len tus-asen-d tafekrunt tewwi-d timeÇin. 130 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Aḍris Tanfust n Nkin-tt g tyerza tus-asen-d g tmegra Dis tafekrunt d guda n lḥiwanat iṭa, baεed lli yewwet anẓar tlaqan ass seg ussan u tlaymen wwan d anugur d anekrez g jjfart g takmut u igen sah wettan timẓin d yirden u seqden il tajmut gguren len uwṭen may usn-d din ṭebṣen kerzen kerzen len temda sisen zerriεet u bedden, igen sah qimen tutlayen jar-asen u mmalen mant d ayugur d-aɣen-yawi timẓin seg tmura, sah tekker tafekrunt tutlay u tewway-asen d ad nejmeɣ u tiga sah tesseq-d berra berra Qqimen netnin suggumen dis aktwa ya tas aktwa ya tas w ugguren ussan d ayyaren d netnin suggumen len ifat lwaqt n tyirza u tutef fellasen tajrest, netnin din u teffeɣ tajrest u yutef rrbiε u ṣuddi d ayeffeɣ u iṭab imendi lli kerrzent netnin din suggumen g tfekrunt d asen-tawi timeẓin seg tmura u may ẓern imendi nnsen iṭab ṭebṣen mejjren dis ass seg ussan d netnin mejjren len tus-asen-d tafekrunt tewwi-d timeẓin. 131 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Aḍris Ssnayen nneɣ Aɣcir lemmi (sla ) ay-aweṭ 3 n isuggwasen ɣern-as ixef nnes d teǧǧn-as tcuca (kra n zaw ilezzat) s ezzat d teggur yaǧ-nnes tetter ṭṭuft seg tisednan n tmura d twertet d tegg-it d ulman d tegg-as sis aḥuli d abekkuc (mi dis timenkac ɣen tixriṭin) d ass elli ya- tenqet d tsemda tiẓeṭwi, sawalen f iwdan-nnes aɣcir d iṣaraṭ-as ɛammis aḥuli din ḥuric, d iteffeɣ bucil il weɣlad itirar id inaɛnac d dis tinigt (tɣunnayet) mmalen dis , g taddart teggen tarwayt s eṛṛeb ɣen tamamt , d tettent. ADris Ssnayen nnev ⴰⵖⵛⵉⵔ ⵍⵎⵎⵉ (ⵙⵍⴰ ) ⴰⵢ-ⴰⵡⵟ 3 ⵏ ⵉⵙⵓⴳⴳⵡⴰⵙⵏ ⵖⵔⵏ-ⴰⵙ ⵉⵅⴼ ⵏⵏⵙ ⴷ ⵜeⴵⴵⵏ-ⴰⵙ ⵜⵛⵓⵛⴰ (ⴽⵔⴰ ⵏ ⵣⴰⵡ ⵉⵍⵣⵣⴰⵜ) ⵙ ⵣⵣⴰⵜ ⴷ ⵜⴳⴳⵓⵔ ⵢⴰⴵ-ⵏⵏeⵙ ⵜⴻⵜⵜⵔ ⵟⵟⵓⴼⵜ ⵙeⴳ ⵜⵉⵙⴷⵏⴰⵏ ⵏ ⵜⵎⵓⵔⴰ ⴷ ⵜⵡⵔⵜⴻⵜ ⴷ ⵜeⴳⴳ-ⵉⵜ ⴷ ⵓⵍⵎⴰⵏ ⴷ ⵜeⴳⴳ-ⴰⵙ ⵙⵉⵙ ⴰⵃⵓⵍⵉ ⴷ ⴰⴱeⴽⴽⵓⵛ (ⵎⵉ ⴷⵉⵙ ⵜⵉⵎⵏⴽⴰⵛ ⵖeⵏ ⵜⵉⵅⵔⵉⵟⵉⵏ) ⴷ ⴰⵙⵙ ⵍⵍⵉ ⵢⴰ-ⵜⵏⵇⵜ ⴷ ⵜⵙⵎⴷⴰ ⵜⵉⵥⵟⵡⵉ, ⵙⴰⵡⴰⵍⵏ ⴼ ⵉⵡⴷⴰⵏ-ⵏⵏⵙ ⴰⵖⵛⵉⵔ ⴷ ⵉⵚⴰⵔⴰⵟ-ⴰⵙ ⵄⴰⵎⵎⵉⵙ ⴰⵃⵓⵍⵉ ⴷⵉⵏ ⵃⵓⵔⵉⵛ, ⴷ ⵉⵜⴼⴼⵖ ⴱⵓⵛⵉⵍ ⵉⵍ ⵡⵖⵍⴰⴷ ⵉⵜⵉⵔⴰⵔ ⵉⴷ ⵉⵏⴰⵄⵏⴰⵛ ⴷ ⴷⵉⵙ ⵜⵉⵏⵉⴳⵜ (ⵜⵖⵓⵏⵏⴰⵢeⵜ) ⵎⵎⴰⵍⵏ ⴷⵉⵙ , ⴳ ⵜⴰⴷⴷⴰⵔⵜ ⵜⴳⴳⵏ ⵜⴰⵔⵡⴰⵢⵜ ⵙ ëëⴱ ⵖⵏ ⵜⴰⵎⴰⵎⵜ , ⴷ ⵜⴻⵜⵜⵏⵜ. 132 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Inzan seg weZru n yefren ‫الأمثال والتعابير المحلية بـ جبل يفرن‬  Am buÏuÏa lli ad yas ittsekker-t  Am buwala  Am galuz  Am gimbi  Am hida  Am ikurdan  Am imeÏcan g tevrart Aw jarfiw yugur tagura n tmalla d yettu  tagura nnes  Aw usman Aw uzzu  Aw wajïïIï wuzzu  Aw wegzin n tergu  Aw wegzin n wavi  Aw verzul veddar  Aw oezri n Kabaw  Awal am awwal  Awal n imezwura d e ÇÇreb  Avyul n tirjin  Bazin n twessert  Bu mezzuv  Fus d umjer  Fus-nnes d azegrar  Udem am tsarist 133 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

 Udem areyyani  Udem nnes yemmsired g mejerda  Udem nnes am tsiffa  Udem nnes aw akennuf  Udi d ufitur tefven, d wendur yella  Ugur melwej  Ugur tagura mmagura  Ulli mebla tgersa  Ul nnes d amellal  Ul nnes d ameqrar  Ul nnes d açeÏÏaf  Ul nnes d jfaret  Ul nnes yettc-it amnic *  Ul nnes yettcur  Ul yeþþur d yimi yeqqur  Uwwet-t avyul s ulum ayettu Ïimçin  Uwwet taÏerrmit ad ffev-net tisekrin  Uzzlen aman g udem nnes  Uzzlen idammen g udem-nnes  Wed d aglim  Wed din yettc-it tqummit wuday  Wed n tinzert 134 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

Ismawen n ayyuren- tafada n usuggwass ‫أسماء الأشهر –التقويم الـﮕريـﮕـوري‬ ‫ﮔـريـﮕـوري‬ Griguri griguri Julian Gregorian 4 ‫ جنايو‬Jennayu Jnnayu Ianuarius January 6 ‫فببرايو‬/‫ففريو‬ Fefriw\\ Ffriw\\ Fbbrayu Februarius February Febbrayu 3 ‫مارسو‬ Marsu Marsu Martius March 1 ‫ابريل‬ Abril Abril Aprilis April 9 ‫ماجو‬/‫ مادجو‬Madju\\ Magu Madju\\ Magu Maius May 6 ‫جونيو‬ Junyu Junyu Iunius June 7 ‫لوليو‬ Lulyu Lulyu Quintilis (Iulius) July 3 ‫اغوستو‬/‫اغستو‬ Aɣestu Avstu Sextilis (Augustus) August 9 ‫سيتمبر‬ Sitember Sitmbr September September 40 ‫اتوبر‬ Atuber Atubr October October 44 ‫نوفمبر‬ Nufember Nufmbr November November 46 /‫دي شنمبر‬ Di cenmber\\ Di cnmbr\\ December December ‫دي شنبر‬ Di cenber Di cnbr 135 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

‫مخطوطة (كتاب البربرية)‬ ‫مخطوطة (كتاب البربرية) ‪ ،‬العالم ابي زكريا يحيى اليفرني– القرن ‪ 02-05‬م‬ ‫‪136 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit‬‬

‫مخطوطة (كتاب البربرية) ‪ ،‬للعالم ابي زكريا يحيى اليفرني– القرن ‪ 02-05‬م‬ ‫‪137 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit‬‬

‫تاريخ الدولتين الموحدية والحفصية‪ ،‬محمد الزركشي – ‪ 0200‬م‬ ‫‪138 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit‬‬

‫ م‬0005 – ‫ تاليف إبراهيم اشماخي‬،‫مخطوطة امازيغية‬ 139 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

‫ م‬0005 – ‫ تاليف إبراهيم اشماخي‬،‫مخطوطة امازيغية‬ 140 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

‫تعداد سكان مديرية يفرن(كتاب ﮔـورارا ‪) Guerara‬تأليف موتيلنسكي – ‪ 0005‬م‬ ‫‪141 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit‬‬

‫ م‬0060 – ‫ تأليف موتيلنسكي‬، ‫كتاب جبل نفوسة‬ 142 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit

‫فصل معجم المصطلحات الامازيغية النفوسية ‪ ،‬تأليف موتيلنسكي – ‪ 0006‬م‬ ‫‪143 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit‬‬

‫ م‬0067 – ‫ تأليف رني باصي‬، )‫كتاب (لقمان البربر‬ 144 tajerrumt n tmazivt-tantala tayefrnit


Like this book? You can publish your book online for free in a few minutes!
Create your own flipbook