God i norsk-Tekstbok(1) B1-2018

Kapittel 11 Velferd ‘Gi etter evne - «Fra vugge til grav.» •Arbeid er velferdsstatens •Sammen er vi sterke!’ få etter behov.» motor.» 145

Nyttige uttrykk 11.1 Mer eller mindre skatt? å holde seg frisk å bli utsatt for en ulykke Karl og Audun diskuterer skatt og avgifter. De er helt uenige med Takket være hverandre. 146 Karl: Jeg blir så irritert av å tenke på hvor mye skatt jeg betaler av lønna mi hver måned! I tillegg må vi betale skyhøye avgifter på både bil og drivstoff her i landet. Audun: Du må jo tenke på at det går til fellesskapet, og plutselig en dag trenger du noen av godene selv. Karl: Pøh! Jeg tror ikke at jeg får noe igjen for det. Jeg har tenkt å holde meg frisk, og jeg har en trygg jobb som jeg ikke kommer til å miste. Audun: Tenk hvis du blir utsatt for en ulykke og aldri kan jobbe mer? Takket være skattepengene kan vi få økonomisk støtte hvis vi trenger det. Karl: Jeg har da sparepenger på konto, og dessuten er det minimale sjanser for at jeg skal bli syk eller arbeidsledig. Kapittel 11 - Velferd

Audun: Så du har ikke tenkt å få barn heller, da? Ordforklaringer Jeg er så glad for at kona og jeg kunne være hjemme i ti måneder med dattera skyhøy = veldig høy vår med full lønn. Det er jo delvis på grunn av skattepengene at det er mulig et drivstoff = bensin, diesel å ha så lang foreldrepermisjon. en støtte = her: en hjelp Karl: Norge har jo flere tusen milliarder kroner i Oljefondet, så vi kan godt minimal = veldig liten/lite bruke litt mer av det. Da slipper vi å betale så mye skatt. delvis - noe av Audun: Vi vet ganske sikkert at oljen tar slutt en konsekvens = et resultat en gang, og da er det viktig at staten Norge har mange sparepenger. Det kan å investere = å plassere penger komme dårligere økonomiske tider her i landet også. maksimal = øverste grense Karl: Når oljen tar slutt, lever sikkert ikke en avkastning = et utbytte, det en t jeg lenger, så det kommer ikke jeg til å merke konsekvensene av. å minke = å bli mindre Audun: Huff, det er jammen bra at ikke Muntlige oppgaver alle tenker som deg. Det kommer generasjoner etter oss som skal ha et Hvorfor er det viktig at staten har en stor godt liv også. Jeg betaler skatten min sparekonto? med glede! Har du noen gang vært avhengig av hjelp fra staten? Karl: Hvis du blir så glad av å betale skatt, Hva slags avgifter betaler man i hjemlandet ditt? kan du gjerne betale min også! Hvor mye betaler man i skatt av inntekten der? Hva bruker man skattepengene til i hjemlandet ditt? Hvem er du mest enig med. Karl eller Audun? Begrunn svaret ditt. Fakta 147 Oljefondet Oljefondet er Norges sparepenger. Staten investerer penger som landet tjener på oljevirksomhet. Politikerne har bestemt at maksimalt 3 % av Oljefondet skal brukes årlig, og at bare avkastningen av fondet skal brukes. Avkastning er det som staten tjener på investeringene. Det betyr at Oljefondet ikke minker. Derfor kan mange generasjoner etter oss nyte godt av at vi har en stor sparekonto her i landet Kapittel 11 - Velferd

Nyttige uttrykk 11.2 Norge er en velferdsstat å ha ansvar for å klare seg Her i Norge har staten og det offentlige ansvaret for at alle å spleise på innbyggerne har økonomisk og sosial trygghet. Dette kalles en (å betale) etter evne velferdsstat. Vi blir tatt vare på av staten når vi trenger det. Hvis å bidra til du i en periode ikke kan forsørge deg selv og familien din, får du å ha tillit til hjelp fra staten til du kan klare deg selv. å stole på Velferd for alle 148 Alle som bor i Norge, skal ha de samme mulighetene til utdanning og til å benytte seg av nødvendige helsetjenester. Offentlige skoler og helsetjenester skal være like gode som private, slik at det ikke er lommeboka som bestemmer om man får gå på en god skole eller får behandling av en dyktig lege. Gratis sykehus Det er gratis å få behandling og medisiner når vi er innlagt på sykehus i Norge. Når vi har time hos fastlegen eller får resept på medisiner, må vi betale en liten egenandel, men en stor del av disse utgiftene dekkes av staten. Skatteplikt Velferdsgodene finansieres blant annet av skattepengene vi betaler. Alle innbyggerne i Norge har plikt til å betale skatt. På denne måten spleiser vi på utgiftene. Vi har et felles ansvar for at velferdsstaten skal fungere, men vi betaler skatt etter evne. Det betyr at de som tjener mest, må betale mer skatt enn de som tjener mindre. Dette bidrar til at det blir større økonomisk likhet mellom folk enn det ellers ville vært. Kapittel 11 - Velferd

Tillit Muntlige oppgaver Tillit er viktig i en velferdsstat. Staten og kommunene må kunne stole på at innbyggerne gir riktig informasjon Hvorfor sier vi at Norge er en om seg selv, betaler skatt, og at ingen misbruker velferdsstat? velferdsgodene. Vi som er innbyggere i Norge, må Hvem har ansvar for at kunne stole på at ordningene i velferdsstaten fungerer velferdsstaten skal fungere? når vi trenger dem. Derfor er det viktig at systemet Hvorfor er tillit viktig i en ikke utnyttes. velferdsstat? Hva kan de politiske partiene Finansiering av velferdsstaten være uenige om? De politiske partiene i Norge er enige om at vi skal ha en velferdsstat, men de er ikke alltid enige om hvordan Kjenner du til andre velferdsstaten skal finansieres, og hvordan tilbudene velferdsstater? skal organiseres. Partiene kan ha ulike meninger om Hva synes du er positivt med hvilke oppgaver staten skal ha ansvar for, og hvilke velferdssystemet i Norge? tilbud som kan være private. De kan også være uenige Begrunn svaret ditt. om hvor høye skattene og avgiftene skal være. Hva ville du forandre i velferdssystemet hvis du kunne Ordforklaringer bestemme? Hva synes du staten bør ha ansvar for, og hva synes du private kan ha ansvar for? en egenandel = en del av en utgift som man må betale selv å dekke utgifter = å betale det som noe koster å finansiere = å betale for å spleise = å betale for noe sammen med andre en tillit = det å stole på, ha en tro på noen å misbruke = å utnytte, å bruke på en dårlig måte å fungere = å virke Passiv form av verb Aktiv: Staten dekker utgiftene. S-passiv lager vi av infinitiv + s: Aktiv: Skattepengene finansierer velferdsgodene. Passiv: Utgiftene dekkes av staten. Passiv: Velferdsgodene finansieres av skattepengene. Bli-passiv lager vi med bli + perfektum partisipp: Aktiv: Staten tar vare på oss. Passiv: Vi blir tatt vare på av staten. Kapittel 11 - Velferd 149

11.3 Hvilke velferdsgoder har vi? Nyttige uttrykk Når man er bosatt i Norge, er man medlem av folketrygden og å ha rett til har rettigheter til godene i den norske velferdsstaten. En del å benytte seg av av skatten vi betaler av inntekten vår, blir automatisk overført å ha mye å si til folketrygden. Folketrygden gir økonomisk hjelp når vi trenger det. Vi kan få sykepenger hvis vi er så syke at vi ikke 150 kan jobbe en periode av livet. Når vi får barn, har vi rett til å få foreldrepenger. I tillegg får vi barnetrygd til barnet blir 18 år. Hvis vi mister jobben, kan vi få dagpenger, som er en økonomisk støtte til vi finner en ny jobb. Noen mennesker blir så syke at de aldri kan jobbe igjen, og da kan de få uførepensjon. Når vi blir pensjonister, får vi alderspensjon. All økonomisk og sosial hjelp vi kan få av staten, blir administrert av Nav. Velferdsgodene skal gi oss trygghet. Alle innbyggere i Norge har rett til velferdsgodene, men det er ikke slik at alle benytter seg av alle godene. Noen velferdsgoder benytter vi oss av i lange perioder av livet, som for eksempel gratis skole og utdanning og alderspensjon. I Norge har alle rett og plikt til ti års gratis skolegang, og de fleste tar også videregående utdanning. Når vi blir gamle, kan vi få alderspensjon og forhåpentligvis leve et godt Kapittel 11 - Velferd

liv etter at arbeidslivet er over. De som har tjent mye Ordforklaringer og jobbet i mange år, får høyere alderspensjon enn de som har tjent lite og jobbet kortere tid. Derfor er et gode = en fordel det viktig å komme raskt ut i arbeid. ufør = ikke arbeidsdyktig Andre velferdsgoder får vi kanskje bare én eller noen få ganger i livet. Eksempler på slike forhåpentligvis = vi håper det blir slik velferdsgoder kan være gratis sykehusbehandling, foreldrepermisjon, barnetrygd eller midlertidig = kortvarig, ikke fast introduksjonsstøtte for flyktninger. Muntlige oppgaver Hvis vi har vanskelige perioder i livet, kan vi få hjelp av velferdsordninger som for eksempel • Hva slags hjelp kan vi få fra folketrygden? sykepenger og dagpenger. Den økonomiske hjelpen • Hvilke velferdsgoder nevnes i teksten? vi kan få i slike perioder, skal være midlertidig og • Vet du om andre velferdsgoder enn dem du hjelpe oss til livet vårt blir lettere igjen. leste om i teksten? • Hvilke velferdsgoder har du benyttet deg av? • Hvilke velferdsgoder tror du at du kommer til å benytte deg av senere i livet? Fakta 151 Velferdsstatens historie i Norge Mange tror at Norge er en velferdsstat bare på grunn av oljen. Oljeinntektene har selvfølgelig hatt mye å si for den økonomiske utviklingen og finansieringen av velferdsstaten, men mange av trygdeordningene våre ble introdusert allerede i 1930- og 1940-åra, lenge før oljen ble funnet. Vi kan takke tidligere generasjoner for at de kjempet for å få bedre ordninger. Velferdsstaten utviklet seg raskt, og mange velferdsgoder ble innført i 1950- og 1960-åra. Politikerne i Norge har brukt mange Ar på å bli enige om den folketrygdloven som vi har i dag. En viktig forutsetning for den norske velferdsstaten er at alle jobber store deler av livet. Derfor er likestilling en viktig grunn til at vi kan ha det velferdssystemet som vi har i Norge i dag. Vi er helt avhengig av at kvinner også er i arbeid og betaler skatt på lik linje med menn. Kapittel 11 - Velferd

&Q) W -C p,ikterskatt t velferd HllifforeKpeSjS1 velferdsstats arbeid i rJr-P NXe £ egenandel dagpenger £ trygghet 11.4 Utfordringer for velferdsstaten Nyttige uttrykk Den største inntekten til staten er skatter og avgifter. Jo flere å stå utenfor arbeidslivet som jobber, desto høyere blir skatteinntektene. Derfor er en av å være i arbeid de største utfordringene for velferdsstaten at mange står utenfor å bidra til fellesskapet arbeidslivet i Norge i dag. Det kan for eksempel være på grunn av å jobbe svart sykdom. Det er også mange kvinner som velger å jobbe deltid, og det betyr reduserte skatteinntekter for staten. 152 En annen utfordring for velferdsstaten er at antallet pensjonister øker. Nordmenn lever stadig lenger og får dermed flere år som pensjonister. Det blir dyrt for Norge å ha mange pensjonister hvis mange samtidig ikke er i arbeid. Da øker utgiftene mer enn skatteinntektene. Hvis vi skal beholde velferdssystemet slik det er i dag, blir det enda viktigere at folk er i arbeid, og vi må jobbe lenger før vi kan bli pensjonister. Kapittel 11 - Velferd

Trygder og økonomisk støtte kan også føre til passivitet. Derfor har det kommet mange nye krav de siste årene. De som får økonomisk støtte, må aktivt prøve å skaffe seg jobb. Hvis man blir sykemeldt over lang tid, skal også arbeidsgiver prøve å tilrettelegge slik at man kan gjøre andre oppgaver i jobben sin. Det er et mål å få folk raskest mulig tilbake i jobb, slik at de kan bidra til fellesskapet igjen. Svart arbeid er også en utfordring for velferdsstaten. Svart arbeid betyr at man ikke betaler skatt av det man tjener, og at arbeidsgiver ikke betaler arbeidsgiveravgift og trygdeavgift til staten. Når noen jobber svart, mister staten viktige inntekter, og det blir mindre penger til velferdsgoder. Den som jobber svart, mister også viktige goder, som for eksempel feriepenger, lønn ved sykdom, pensjonsopptjening eller trygd ved arbeidsledighet. Det er ulovlig å utføre svart arbeid, og det er også ulovlig å betale noen for svart arbeid. Når du jobber, bidrar du til fellesskapet. Ordforklaringer reduserte = mindre å øke = å gå opp, å vokse, å bli større å tilrettelegge = å tilpasse å utføre = å gjøre Muntlige oppgaver 153 • Nevn noen utfordringer som velferdsstaten Norge har. • Hva skjer med skatteinntektene når få er i arbeid? • Hva betyr svart arbeid? • Hva kan være årsaken til at noen velger å jobbe svart? • Hvorfor er svart arbeid så negativt for velferdsstaten? • Hva kan være løsningen på disse utfordringene? Kapittel 11 - Velferd

11.5 Meninger om velferdsstaten Tommy Det er altfor dyrt å ha bil i Norge! Hvert år må jeg betale trafikkforsikringsavgift i tillegg til forsikring. Jeg betaler også flere tusen kroner i bompenger hvert år, nten likevel er standarden på veiene skikkelig dårlig. Det burde ikke være nødvendig i et rikt land som Norge. Kjersti Naboen min trenger en operasjon, men hun må vente i flere måneder. I det offentlige helsevesenet er det lang ventetid. Jeg kjenner en som reiste til utlandet for å ta en operasjon. Jeg synes at det bør bli flere private helsetilbud her i landet slik at folk som står i helsekø, kan betale seg ut av den. Maria Da jeg var gravid, viste det seg at barnet hadde en fysisk sykdom. Jeg fikk vite at barnet kanskje ikke ville overleve fødselen. Jeg ble sendt til landets beste gynekologer, og både jeg og fosteret ble undersøkt etter alle kunstens regler. Da fødselen nærmet seg, ble jeg sendt til et sykehus med flinke spesialister. Fødselen ble vellykket, og etter en måned på sykehuset kunne vi reise hjem. Hvis vi ikke hadde bodd i Norge, hadde det kostet oss en formue. Sigurd Det er trygt og godt å ha et velferdssystem som tar vare på oss, men det finnes noen som utnytter systemet. Det er for lett å bli gående hjemme hvis ingen stiller krav til at vi må ut i jobb. Jeg har hørt unge mennesker snakke om at de skal «nave» etter videregående fordi de ikke gidder å jobbe. Jeg synes at Nav skal slå hardt ned på svindel og forsøk på svindel. Heldigvis er folk flest interessert i å jobbe og gjøre sin plikt. Joseph Hjemlandet mitt er ikke en velferdsstat. Det innebærer blant annet at man må betale for å ta høyere utdanning, og at man må betale mye for å få god helsehjelp. Dette er ikke noe problem hvis man har god råd, men det er et urettferdig system som skaper store forskjeller mellom folk. Det er fint at det ikke er slik i Norge. 154 Kapittel 11 - Velferd

Nyttige uttrykk Ordforklaringer «etter alle kunstens regler» bompenger = avgift for A kjøre pA en vei A koste en formue A stille krav til en standard = her: en kvalitet, en tilstand å slA hardt ned pA A overleve - å ikke dø vellykket = bra en formue = veldig mye penger A utnytte systemet - A misbruke systemet A nave • A få penger fra Nav en svindel = lureri, bløff, juks Muntlige oppgaver Hvem er du mest enig med her? Hvorfor? Hvilke negative synspunkter pA velferdsstaten har Hvem er du mest uenig med her? disse personene? Hvorfor? Hvilke positive synspunkter pA velferdsstaten har disse personene? Passiv form Vi bruker passiv form av verbet når det ikke er interessant hvem som utfører en handling. Passiv form kan lages på to måter. s-passiv = infinitiv + s Denne formen brukes bare i presens og etter modalverb. Gulvene vaskes hver morgen. Aktiv: Vi vasker gulvene hver morgen. Huset må males. Aktiv: Vi må male huset. bli-passiv = bli + perfektum partisipp Denne formen kan brukes i alle tider. Gulvene må bli vasket nå! Aktiv: Vi må vaske gulvene nå! Gulvene blir vasket hver morgen. Aktiv: Vi vasker gulvene hver morgen. Gulvene ble vasket i går. Aktiv: Vi vasket gulvene i går. Gulvene har blitt vasket. Aktiv: Vi har vasket gulvene. Man kan bruke passiv form og likevel fortelle hvem som utfører handlingen. Da bruker vi preposisjonen av. Pasienten ble undersøkt av legen. Aktiv: Legen undersøkte pasienten. Kapittel 11 - Velferd 155

Ordliste 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 avgift/en: en indirekte helsetjeneste/n: et være bosatt: bo fast stå utenfor trafikkforsikrings- skatt, for eksempel helsetilbud et sted arbeidslivet: det å avgift/en: en merverdiavgift lommebok/a el. -en. overføre (-te): gi videre ikke jobbe veiavgift for alle som skyhøy: veldig høy folketrygden: en redusert: mindre, har bil drivstoff/et: bensin, en pung, noe du har lavere bompenger: avgift for diesel kontanter i trygdeordning for beholde (-t): ha, ta å kjøre bil på en vei gode/t: en fordel være innlagt på innbyggere i Norge vare på standard/en: her: en holde seg frisk: ikke sykehus: ligge på ufør: ikke passivitet: det å være kvalitet, en tilstand bli syk sykehus over natta arbeidsdyktig, kan passiv, her: ikke det viste seg at...: de bli utsatt for: bli resept/en: en ikke være i arbeid jobbe fant ut. det var slik rammet av, når noe bekreftelse fra lege forhåpentligvis: vi bli sykemeldt: få overleve (-de): det å skjer med deg til å hente medisiner håper det blir slik sykemelding av ikke dø ulykke/n: et uhell egenandel/en: en del det er over: det er slutt legen gynekolog/en: en lege takket være: på grunn av en utgift som midlertidig: kortvarig. tilrettelegge - tilrettela som er spesialist på av man må betale selv ikke fast - har tilrettelagt. kvinnesykdommer minimal: veldig liten/ dekke (-et) utgifter: tilpasse, justere og fødsel lite betale det som noe Fakta: Velferdsstatens jobbe (-et) svart: det foster/et: barnet i delvis: noe av koster historie i Norge å ikke betale skatt magen, det ufødte finansiere (-te): betale av lønn barnet Fakta: Oljefondet. for ha mye å si: være opptjening/en: en etter alle kunstens investere (-te): spleise (-et) på: dele viktig sparing regler: på alle mulige på utgiftene, betale utføre (-te): gjøre, drive måter plassere penger for noe sammen bli introdusert: her: med vellykket: bra maksimal øvre grense med andre starte opp, bli innført koste ( et) en formue: avkastning/en: etter evne: så mye du være veldig dyrt, har mulighet til protestere (-te): si koste mye penger et utbytte bidra til: hjelpe, gi imot, si hva du stille (-te) krav til: kreve minke (-et): bli mindre noe til mener slå hardt ned på: bidra - bidro - har straffe bidratt kjempe (-et): jobbe svindel/en: lureri, bløff, likhet/en: det at noe hardt juks er likt innebære - innebar - ha tillit til: stole på, tro forutsetning/en: har innebåret: bety på noen noe nødvendig, et misbruke (-te): utnytte, premiss bruke på en dårlig måte på lik linje: på samme utnytte (-et): misbruke måte, likestilt organisere (-te): administrere, koordinere fungere (-te): virke 156 Kapittel 11 - Velferd

Kapittel 12 M ennesXerettigheter og likeverdHva ser du på bildene? Hva betyr menneskerettigheter? Hvilke menneskerettigheter er viktige for deg? VOLDTEKT ER SEX UTEN SAMTYKKE -NNYI LLUOVV INWÅ.1 AINTMERNNAETISONTAYL Pulin

Ordliste 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 avgift/en en Indirekte helsetjeneste/n: et være bosatt: bo fast stå utenfor trafikkforsikrings- skatt, for eksempel helsetilbud et sted arbeidslivet: det å avgift/en: en merverdiavgift lommebok/a el. -en: overføre (-te): gi videre veiavgift for alle som skyhøy veldig høy folketrygden: en ikke jobbe har bil drivstoff/et bensin. en pung, noe du har redusert: mindre, bompenger: avgift for diesel kontanter i trygdeordning for å kjøre bil på en vei gode/t en fordel være innlagt på innbyggere i Norge lavere standard/en: her: en holde seg frisk: ikke sykehus: ligge på ufør: ikke beholde (-t): ha, ta kvalitet, en tilstand bli syk sykehus over natta arbeidsdyktig, kan det viste seg at...: de bli utsatt for bli resept/en: en ikke være i arbeid vare på fant ut. det var slik rammet av. når noe bekreftelse fra lege forhåpentligvis; vi passivitet: det å være overleve (-de): det å skjer med deg til å hente medisiner håper det blir slik ikke dø ulykke/n: et uhell egenandel/en. en del det er over: det er slutt passiv, her: ikke gynekolog/en: en lege takket være på grunn av en utgitt som midlertidig: kortvarig, jobbe som er spesialist på av man må betale selv ikke fast bli sykemeldt: få kvinnesykdommer minimal: veldig liten/ dekke (-et) utgifter: sykemelding av og fødsel Ilte betale det som noe Fakta: Velferdsstatens legen foster/et: barnet i delvis: noe av koster historie i Norge tilrettelegge - tilrettela magen, det ufødte finansiere (-te): betale - har tilrettelagt: barnet Fakta Oljefondet for ha mye å si: være tilpasse, justere etter alle kunstens investere (-te); spleise (-et) på: dele viktig jobbe (-et) svart: det regler: på alle mulige på utgiftene, betale å ikke betale skatt måter plassere penger for noe sammen bli introdusert: her: av lønn vellykket: bra maksimal øvre grense med andre starte opp, bli innført opptjening/en: en koste (-et) en formue: avkastning/en. etter evne: så mye du sparing være veldig dyrt, har mulighet til protestere (-te): si utføre (-te): gjøre, drive koste mye penger et utbytte bidra til: hjelpe, gi imot, si hva du med stille (-te) krav til: kreve minke (-et): bli mindre noe til mener slå hardt ned på: bidra - bidro - har straffe bidratt kjempe (-et): jobbe svindel/en: lureri, bløff, likhet/en: det at noe hardt juks er likt innebære - innebar - ha tillit til. stole på. tro forutsetning/en: har innebåret: bety på noen noe nødvendig, et misbruke (-te): utnytte. premiss bruke på en dårlig måte på lik linje: på samme utnytte (-et), misbruke måte, likestilt organisere (-te). administrere, koordinere fungere (-te). virke 156 Kapittel 11 - Velferd

Kapittel 12 M ennes\\erettigheter og likeverdHva ser du på bildene? Hva betyr menneskerettigheter? Hvilke menneskerettigheter er viktige for deg? VOLDTEKT ER SEX UTEN SAMTYKKE -NY LOV NÅ! AMNESTY & INTERNATIONAL fp

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland 12.1 Demokrati og menneskerettigheter Ferst kom de for å ta kommunistene, Demokrati menJeg protesterte ikke, Demokrati er et gresk ord som betyr folkestyre. Den enkleste forJeg var ikke kommunist. forklaringen på ordet demokrati er at flertallet bestemmer. Samtidig er det et viktig prinsipp at flertallet skal ta hensyn til Så kom de for å ta mindretallet. Frihet og likliet er sentrale ord når vi snakker om et fagforeningsmedlemmene, demokratisk samfunn. Innbyggerne skal være frie og ha lik rett til menJeg protesterte ikke, å delta i de politiske beslutningene. forJeg var ikke fagforeningsmedlem. Menneskerettigheter Så kom de for å tajødene og I et demokrati er det noen rettigheter som er helt grunnleggende. sigeynerne, Menneskerettigheter er rettigheter som er universelle. Det menjeg protesterte ikke, betyr at de gjelder for alle mennesker, uavhengig av for forJeg var ikkeJøde eller sigeyner. eksempel nasjonalitet, religion, kjønn eller økonomi. FN vedtok verdenserklæringen om menneskerettigheter i 1948, og alle land i Så kom de for å ta de homofile, verden har plikt til å følge den. Menneskerettighetserklæringen menjeg protesterte ikke, sier blant annet at forJeg var ikke homofil. • alle mennesker er født frie med samme menneskeverd • alle skal ha rett til personlig sikkerhet Da de kom for å ta meg, • alle skal ha mulighet til å påvirke den politiske situasjonen i var det Ingen igjen som kunne protestere. landet sitt. Martin Nlemoller 158 Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

Ytringsfrihet Nyttige uttrykk Ytringsfrihet betyr at alle har rett til å si og skrive sin mening. I diktaturer er det ofte streng sensur, og man kan bli straffet for A A ta hensyn til kritisere landets leder. I demokratiske land er trykkefrihet, eller A ha rett til pressefrihet, en viktig del av ytringsfriheten. Aviser og andre å ha frihet til medier har rett til A trykke og publisere all informasjon uten at myndighetene har kontrollert den først, og de har rett til A Ordforklaringer kritisere myndighetene. et prinsipp = en grunnregel eller Religionsfrihet og organisasjonsfrihet En annen viktig menneskerettighet er religionsfrihet. Det vil si leveregel at mennesker har frihet til A velge hva de vil tro pA. Ingen skal bli forfulgt eller diskriminert pA grunn av sin tro. Samtidig har sentral = viktig, vesentlig ntan frihet til A velge A ikke tilhøre en religion. Fra man er 15 Ar. har man rett til A melde seg inn i eller ut av kirker og religiøse en beslutning = en bestemmelse, samfunn. PA samme mAte er det en menneskerettighet A kunne velge hvilke organisasjoner man vil være medlem av - for et vedtak eksempel politiske partier, eller fagforeninger, som du leste om i kapittel 8. Dette kalles organisasjonsfrihet. grunnleggende = viktig, basis for alt Rettssikkerhet å vedta = å bestemme, 1 menneskerettighetserklæringen stAr det at alle har samme menneskeverd, og at alle skal ha rett til personlig sikkerhet. godkjenne Derfor er rettssikkerhet sentralt i alle demokratier. Man kan ikke fA fengselsstraff uten en rettssak, og alle skal behandles rettferdig å påvirke = her: å være med på etter loven. å bestemme eller Alle - all - alt Vi bruker alle sammen med substantiv i flertall og når vi snakker om forandre noe personer myndigheter = de som styrer Alle mennesker er født frie Alle har rett til å si sin mening landet Vi bruker all sammen med substantiv i hankjønn og hunkjønn som ikke kan telles. Substantivet står i entall. å diskriminere = å behandle Medier har rett til å trykke all informasjon forskjellig All straff skal være rettferdig Muntlige oppgaver Vi bruker alt sammen med substantiv i intetkjønn som ikke kan telles. Jeg har drukket opp alt vannet Hva betyr ordet demokrati? Kan du gi eksempler på viktige prinsipper i et demokratisk samfunn? Hva er ytringsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet? Er det mulig å ha et demokrati uten disse rettighetene, tror du? Hvorfor / hvorfor ikke? Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd 159

12.2 Meninger om religion Irritertfar Nå synes jeg skolen har blitt altfor redd for alt som har med religion å gjøre. På skolen til dattera mi har de sluttet å gå i kirken før jul, og jeg har til og med hørt om en skole der foreldrene skulle krysse av for hvilke julesanger det var greit å synge! Julefeiring er jo en del av norsk kultur, og det må da være lov til å beholde noen tradisjoner? @teisten Jeg er helt uenig. Hvorfor skal vi dra religion inn i skolen? Hold skolen nøytral, så kan foreldrene bestemme om de vil gå i kirken på julaften, og om de vil lære barna om religion. a Prakaidaw@78 Dere er så heldige som kan gå i kirken når dere vil. I hjemlandet mitt gikk jeg i tempelet minst en gang i uka, men nå må jeg kjøre i to timer for å besøke et tempel. Cathrine@91 Selvfølgelig bør vi ha religion på skolen! Jeg synes det er helt greit å gå i kirken før jul, men det er viktig å lære om alle religioner og livssyn. Klassen min har besøkt både en moské, et buddhistisk tempel og en katolsk kirke. Det var kjempeinteressant. Alle bør vite noe om ulike religioner. Det er viktig for å forstå og akseptere hverandre. Jens Kristiansen Det er vel og bra å lære om religion, Cathrine@91, men det er ikke alle religiøse som er like flinke til å akseptere andre. Det finnes mange eksempler på religiøse organisasjoner og menigheter som ikke ansetter homofile, skilte eller samboere, for eksempel. Det provoserer meg! Hvorfor skal religiøse ha lov til å diskriminere? 160 Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

n Jamal@69 Jens Kristiansen, hver menighet må da få lov til å bestemme selv hvilke regler de vil følge uten at staten blander seg inn. Hvis alle kan leve akkurat som de vil, blir det jo ikke noe igjen av religionen. For meg er det viktig at barna velger en ektefelle som har samme religion. Jeg kommer ikke til å akseptere det hvis de vil gifte seg med en som ikke deler vår tro. Like barn leker best. Anonym Religion skaper bare problemer. Tenk på alle terroraksjonene som har skjedd på grunn av ekstreme religiøse! Jeg synes det er vanvittig at staten finansierer religiøse samfunn og organisasjoner. Det bør bli en slutt på det. Muntlige oppgaver Hvem er du enig med? Hvorfor? Hvem er du uenig med? Hvorfor? • Diskuter påstandene til disse personene. • Hva mener de? • Hva mener du? Nyttige uttrykk Ordforklaringer Det er vel og bra et livssyn = en ideologi, en moral Det provoserer meg! å akseptere = å godta å blande seg inn en menighet = et kirkesamfunn eller en religiøs gruppe Like barn leker best. ekstrem = her: radikal, utenfor det normale Det bør bli en slutt på det. vanvittig = helt galt, idiotisk å finansiere = å betale for Noen - noe Vi bruker noen når vi snakker om substantiv i flertall eller om mennesker. Vi må beholde noen tradisjoner. Noen synes det er vanskelig å praktisere religionen sin. Vi bruker noe når vi snakker om noe vi ikke kan telle, intetkjønn i entall og når det er snakk om noe ukjent. Det er ikke noe problem Alle bør vite noe om andre religioner. Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd 161

12.3 Likestilling og diskriminering Nyttige uttrykk Likeverd å ha en verdi Likeverd betyr at alle mennesker har like stor verdi og er å være verdifull like verdifulle. I Norge har vi en egen lov som sier at alle på lik linje med mennesker er like mye verdt og har de samme rettighetene. Likestillings- ogdiskrimineringsloven skal fremme likestilling og 162 hindre diskriminering i alle deler av samfunnet. Den forbyr diskriminering på grunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion og livssyn. Arbeidsgivere og andre som bryter denne loven, kan bli dømt til å betale erstatning. Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

Likestilling Likestilling betyr at alle ska) ha samme rettigheter og samme muligheter i samfunnet. Når vi snakker om likestilling, tenker vi som oftest på likestilling mellom menn og kvinner. Norge er kjent for å være et av verdens mest likestilte land. Blant annet er det nå flere kvinner enn menn i Norge som tar høyere utdanning. Det er rart å tenke på at det bare er litt over hundre år siden kvinner i Norge fikk stemmerett på lik linje med menn. 11913 var Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner og mulighet for kvinner til å bli valgt inn på Stortinget. Likestilling har ikke kommet av seg selv. Norsk kvinnesaksforening ble stiftet allerede i 1884, og kvinner kjempet i mange år før den første likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Samme år fikk vi vårt første likestillingsombud. I dag er tittelen Likestillings- ogdiskrimineringsombudet, og ombudet hjelper mennesker som opplever diskriminering. Ordforklaringer å fremme = å bidra til at det blir mer av noe å hindre - å stoppe å forby - å ikke tillate Fakta (en) nedsatt funksjonsevne = et handikap Likestillingshistorie Viktige årstall fra historien om (en) etnisitet kulturell og geografisk bakgrunn likestilling i Norge: • 1882: Første kvinnelige student en erstatning = en økonomisk kompensasjon på Universitetet allmenn = alminnelig, for alle • 1913: Kvinner fikk allmenn å stifte = å opprette, å starte stemmerett • 1922: Første kvinnelige Muntlige oppgaver representant på Stortinget • Hva mener vi med ordene likeverd og likestilling? • 1945: Første kvinnelige statsråd • Hvordan opplever du likestilling i arbeidslivet og ellers i Norge? • 1961: Første kvinnelige prest • Hva jobber Likestillings- og diskrimineringsombudet med? • 1968: Første kvinnelige Se på årstallene i norsk likestillingshistorie: høyesterettsdommer • Er det noe du er overrasket over? • 1978: Første likestillingsombud • Hvordan er dette i ditt hjemland? • 1981: Første kvinnelige statsminister Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd 163

12.4 Noe å kjempe for? Nyttige uttrykk Sofie: Skal du gå i 8. mars-tog i morgen, da, Ingrid? å ha fokus på noe Ingrid: Nei, vet du hva. Det der synes jeg bare er noe tull. å stå på krava Norge er verdens mest likestilte land, så hvorfor skal å (ikke) finne seg i Sofie: vi demonstrere for rettigheter som vi allerede har? Det å gjøre karriere var viktig for hundre år siden, men nå synes jeg det er å brette opp ermene Ingrid: unødvendig å ha så mye fokus på dette. å stå på Sofie: Jeg er ikke helt enig med deg der, altså. Tenk bare i solidaritet med på lønnsnivået til kvinner og menn. Menn tjener jo i Det er ingen selvfølge. Ingrid: gjennomsnitt mye mer enn kvinner, og det er ikke på grunn av utdanning. Det er faktisk flere kvinner enn 164 menn som tar høyere utdanning i Norge. Ja, det har du kanskje rett i, men kvinner velger jo selv hvilke jobber de vil søke på. Men hvorfor er det slik at de yrkene som er kvinnedominert, har mye lavere lønn enn de yrkene som er mannsdominert? En sykepleier og en ingeniør har like lang utdanning, men sykepleierne tjener mye mindre. Hvorfor skal deres jobb bli mindre verdsatt? Akkurat det er jeg enig i, men kvinner må bli mye flinkere til å stå på krava. Mannsdominerte yrker har høyere lønn fordi menn ikke finner seg i å få mindre betalt enn de fortjener. Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

Sofie: Det er jo akkurat det jeg mener! Derfor synes jeg det er Muntlige oppgaver viktig å markere kvinnedagen. Dessuten er det mange Ingrid: andre områder der vi ikke er likestilt. Det er færre • Hva mener Sofie? Sofie: kvinner i topplederstillinger og viktige styrejobber, for • Hva mener Ingrid? Ingrid: eksempel. • Hva er de enige om? Sofie: Jeg har jo en lederjobb selv, og den har jeg ikke fått fordi noen har gått i tog. Jeg har jobbet hardt for å komme så • Hva mener du? Ingrid: langt, dobbelt så hardt som mine mannlige kollegaer. • Hvem er du mest enig med? Der ser du! Det er mye vanskeligere for kvinner enn for menn å gjøre karriere. Hvorfor? Ja, du har kanskje rett, men jeg mener likevel ikke at • Bør vi markere kvinnedagen, løsningen er å gå i tog. Da får vi heller brette opp ermene og stå på selv. Så du får nok ikke overtalt meg til å bli eller er det unødvendig? med deg i 8. mars-toget, dessverre. • Har vi full likestilling i Norge? Vi er i hvert fall heldige som har hatt mange kvinner før • Fortell om likestilling i oss som har gått i tog og kjempet for våre rettigheter. Jeg markerer også kvinnedagen i solidaritet med kvinner i hjemlandet ditt. andre land som ikke har samme rettigheter som du og jeg har. Det er ingen selvfølge at vi har de rettighetene vi har. Det er jeg enig i. God kvinnedag i morgen, da! Ordforklaringer kvinnedominert/ = med flest kvinner / flest menn mannsdominert å verdsette = å sette pris på Mange - mye Vi bruker mange sammen å markere = å feire eller gjøre noe spesielt på en merkedag med substantiv vi kan telle. Substantivet står i flertall. en løsning = et svar på et problem eller en oppgave Mange kvinner før oss har gått i tog. å kjempe = å slåss, å arbeide for å oppnå noe Vi bruker mye sammen med Fakta substantiv vi ikke kan telle. Substantivet står vanligvis i Kvinners og menns inntekt entall. Gjennomsnittlig bruttoinntekt 2016. Det er unødvendig å ha så mye fokus på dette. 359 000 kr 522 900 kr 165 Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

Nyttige uttrykk 12.5 tfmetoo å bli utsatt for I oktober 2017 la den amerikanske skuespilleren Alyssa Milano ut å trekke seg (fra) en melding på Twitter. Der oppfordret hun personer som hadde å være kritisk til blitt utsatt for seksuell trakassering, til å svare på hennes tweet med emneknaggen «Me too». Dette er engelsk og betyr «jeg også». 3 Bakgrunnen var at flere kvinnelige skuespillere hadde anklaget I en kjent Hollywood-filmprodusent for voldtekt og trakassering. Et av målene med ømetoo var å vise hvor vanlig seksuell i trakassering er. 166 Mange berømte personer støttet kampanjen og delte sine historier. Kampanjen spredte seg raskt til mange land. Også i Norge kom det fram at det skjedde trakassering på mange arbeidsplasser innen for eksempel politikk, helsevesen, tv, film og teater. Flere kjente personer trakk seg fra stillingene sine fordi det ble kjent at de hadde trakassert kvinner. Mange ledere fikk også kritikk for å gjøre for lite når de ble varslet om slike saker. Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

Ifølge likestillings- ogdiskrimineringsloven er seksuell METOO HAR ENDRET trakassering forbudt, og arbeidsgivere har plikt til å forhindre HVORDAN VI SNAKKER trakassering og sexovergrep på arbeidsplassen. Mange mener TIL HVERANDRE. at tfmetoo-kampanjen har vært et viktig bidrag til å endre holdninger i mange miljøer. De mener også at kampanjen har Dagbladet no ført til økt likestilling mellom menn og kvinner. Noen er likevel kritiske til kampanjen. De mener at enkeltpersoner kan bli hengt Kvinner ut og anklaget for noe de kanskje ikke har gjort, med liten eller over hele ingen mulighet til å forklare seg. verden skriver Ordforklaringer #metoo. å oppfordre til = å si at noen bør gjøre noe P4.no (en) seksuell trakassering = ubehagelig og uønsket seksuell oppmerksomhet Kan vi ikke klemme en tweet = en melding på Twitter kvinner nå? en emneknagg = en hashtag (#) Dagsavisen no å anklage = å beskylde, å si at noen har gjort noe galt en voldtekt = ikke frivillig sex berømt = kjent å spre seg • å nå ut til flere å varsle = å si fra om noe som har skjedd å forhindre = å stoppe et bidrag = en hjelp å endre holdninger = å forandre tenkemåte å bli hengt ut = å bli snakket negativt om. for eksempel i medier Muntlige oppgaver PROFESSOR SPARKET ETTER PÅSTANDER • Når og hvordan startet ttmetoo-kampanjen? OM SEKSUELL • Hva var et viktig mål med kampanjen? TRAKASSERING. • Hvilke ulike meninger hadde folk om ffmetoo? Dagbladet.no • Hva mener du om denne kampanjen? • Har du lest om den eller sett noe om den på tv? Fortell! Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd 167

Nyttige uttrykk 12.6 Malalas tale i FN å skrive kritisk om Malala Yousafzai (f. 1997) vokste opp nordvest i Pakistan. Hun er å engasjere seg i noe internasjonalt kjent for sitt arbeid for jenters rett til utdanning. å jobbe mot noe Malala ble kjent som blogger i 2009 da hun skrev kritisk om det å å heve stemmen leve under Taliban. å oppfordre til I oktober 2012 angrep Taliban-medlemmer skolebussen som 168 Malala brukte, og hun og flere av skolevenninnene ble skutt. Hun ble alvorlig skadet og fikk behandling i England, hvor hun også fikk oppholdstillatelse. Etter angrepet fortsatte hun å engasjere seg i jenters rett til utdanning og å jobbe mot vold. 12014 ble Malala som 17-åring tildelt Nobels fredspris. Hun er tidenes yngste nobelprisvinner. Dette er et utdrag av en tale Malala holdt i FN 12. juli 2013. Talen ble holdt på hennes 16-årsdag, og 12. juli har fått navnet «Malala-dagen». «Kjære brødre og søstre, dere må huske på en ting. ‘Malala-dagen’» er ikke min dag. Det er dagen til enhver kvinne, enhver gutt og enhver jente som har hevet stemmen for sine rettigheter. [...] 9. oktober 2012 skjøt Taliban meg i venstre side av pannen. De skjøt vennene mine også. De trodde at kulene kunne bringe oss til taushet. Men de tok feil. Og ut av den stillheten steg tusenvis av stemmer. Terroristene trodde de kunne få meg til å gi opp, men ingenting endret seg utenom dette: Svakhet, frykt og håpløshet døde. Styrke, kraft og mot ble født. [...] I mange deler av verden, særlig i Pakistan og Afghanistan, gjør terrorisme, krig og konflikter at barn ikke kan gå på skolen. Vi er så lei av disse krigene. [...] 1 India er uskyldige og fattige barn ofre for barnearbeid. Mange skoler har blitt ødelagt i Nigeria. Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

I Afghanistan har folk lidd under ekstremismen i flere tiår. Unge Muntlige oppgaver jenter tvinges til å gjøre husarbeid og til å gifte seg tidlig. [...] Hva skjedde med Malala? Kjære publikum, jeg retter her søkelyset mot kvinners og jenters Hva engasjerer hun seg i? skolegang, for det er de som lider mest. Det fantes en tid da Hva gjorde Malala på kvinnerettsforkjempere ba menn om å føre saken for seg. Men nå 16-årsdagen sin, og vil vi gjøre det selv. [...] hvilket navn har denne dagen fått? Derfor oppfordrer vi alle verdens statsledere til å endre strategien Hva er det viktigste sin, og satse på fred og velstand. Vi oppfordrer dem til å la alle budskapet i talen fredsforhandlinger ta hensyn til kvinners og barns rettigheter. hennes? [...]. Vi oppfordrer dem til å sørge for gratis obligatorisk skolegang Velg noen setninger for alle barn over hele verden. [...] du liker godt i talen, og forklar hva de betyr. Så la oss føre en verdensomspennende kamp mot analfabetisme, fattigdom og terrorisme, og la oss gripe til pennen og boka. Det er våre mest slagkraftige våpen. Ett barn, én lærer, én penn og éi bok kan forandre verden. Skolegang er den eneste løsningen. Skolegang foran alt!» Ordforklaringer tidenes yngste = den yngste i historien enhver = hver og en, alle å bringe noen til taushet = å få noen til å tie stille å være et offer for barnearbeid = å være nødt til å jobbe som barn å lide = å ha det vondt en strategi - en plan å rette søkelyset mot = å fokusere på verdensomspennende = internasjonal, for hele verden analfabetisme det å ikke kunne lese og skrive å gripe til = å bruke slagkraftig = sterk Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd 169

Fakta FN Den internasjonale organisasjonen FN (De forente nasjoner) ble grunnlagt 24. oktober 1945, bare få måneder etter andre verdenskrig. Organisasjonens oppgaver er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet. Andre arbeidsområder for FN er internasjonal rett, utvikling og menneskerettigheter. Det er i dag nesten to hundre medlemsland i FN. Norge har vært med i FN siden organisasjonen ble opprettet, og FNs første generalsekretær var norsk. Helt fra starten har Norge engasjert seg mye i FN og internasjonale spørsmål. Ordforklaringer å grunnlegge = å danne, å etablere å opprette = å starte å engasjere seg = å være aktiv og interessert Alle - all - alt Vi bruker alle sammen med substantiv i flertall og når vi snakker om personer. Etter alle bruker vi bestemt form av substantivet. Alle oppgavene er vanskelige. Når det er snakk om noe generelt, bruker vi ubestemt form av substantivet etter alle. Alle mennesker har rett til frihet. Vi kan også bruke alle uten substantiv. Alle synes at dette er viktig. Vi bruker all sammen med substantiv i hankjønn eller hunkjønn som ikke kan telles. Substantivet må stå i entall. De spiste opp all maten. Vi trenger all hjelp vi kan få. Vi bruker alt sammen med substantiv i intetkjønn som ikke kan telles. Substantivet må stå i entall. Hvem skal rydde opp alt rotet? Har du spist opp alt godteriet? Alt bruker vi også ofte alene. Jeg forstår alt. Vi har spist opp alt. f7O Kapittel f2 - Menneskerettigheter og likeverd

G ram m atikX. Noen - noe Vi bruker noen om personer i flertall. Det er unødvendig med substantiv bak. Noen er kritiske til kampanjen. Noen må rydde opp! Vi bruker noen foran substantiv i flertall. Vi må beholde noen tradisjoner. Vi bruker noe når vi mangler referanse, snakker generelt, eller når vi snakker om ting som vi ikke kan telle. Alle bør vite noe om andre religioner. Det der er bare noe tull! Vi bruker også noe sammen med intetkjønn når vi nekter. Det er ikke noe problem. Jeg har ikke noe sted å være. Mange - mye Vi bruker mange sammen med substantiv vi kan telle. Substantivet står i flertall. Mange kvinner før oss har gått i tog. Jeg drikker mange kopper kaffe hver dag. Vi bruker ofte mange alene når vi snakker om personer. Mange mener at Smetoo-kampanjen har vært viktig. Vi bruker mye sammen med substantiv vi ikke kan telle. Substantivet står i entall. Det har vært mye snø i vinter. Jeg drikker mye kaffe. Mye kan forsterke adjektiv i komparativ: mye bedre liv, mye vanskeligere oppgaver, mye lavere lønn Vi kan også bruke mye sammen med verb: Han jobber mye. Vi lærer mye. Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd 171

Ordliste 12.1 Like barn leker best.: 12.4 12.5 12.6 prinsipp/et: en Det er best å være demonstrere ( te): gå i oppfordre (-te) til: si at engasjere (-te) seg i sammen med noen grunnregel med lik bakgrunn. tog, protestere noen bør gjøre noe noe. jobbe for noe ta hensyn til: bry seg ha fokus på: være seksuell trakassering/en: bli tildelt: få ekstrem: radikal, tidenes yngste: den om, passe på utenfor det normale opptatt av en ubehagelig og sentral: viktig kvinnedominert/ uønsket seksuell yngste i historien beslutning/en: en vanvittig: helt galt, oppmerksomhet enhver: hver og en, alle idiotisk mannsdominert: tweet/en: en melding heve (-et) stemmen: bestemmelse, en med flest kvinner / på Twitter avgjørelse, et vedtak finansiere (-te): betale flest menn emneknagg/en: en snakke ut, snakke grunnleggende: viktig, for verdsette - verdsatte hashtag (#) høyt basis for alt - har verdsatt: sette anklage (-et): beskylde, bringe noen til taushet: uavhengig av: uten 12.3 pris på si at noen har gjort få noen til å tie stille tanke på fremme (-et): bidra til stå på krava: være noe galt bringe - brakte - har vedta - vedtok - bestemt, kreve sin voldtekt/en: ikke frivillig brakt vedtatt: godkjenne, at det blir mer av rett sex være et offer for fastslå noe stå - sto - har stått berømt: kjent barnearbeid være menneskeverd/et: hindre (-et): stoppe finne seg i: godta spre seg: nå ut til flere nodt til å jobbe som verdi som menneske noe markere (-te): feire spre - spredde - har barn diktatur/et: et forby - forbød - har eller gjøre noe spredt lide - led - har lidd: enevelde, ikke forbudt: ikke tillate spesielt på en trekke seg: slutte ha det vondt demokrati nedsatt merkedag trekke - trakk - har tvinges til: må myndighet/en: de som funksjonsevne/n: et gjøre karriere: klatre trukket kvinnerettsforkjemper/ei styrer landet handikap på jobbstigen varsle (-et): si fra om en som jobber for sensur/en: kontroll av etnisitet/en: en løsning/en: et svar på noe som har skjedd kvinners rettigheter informasjon kulturell og et problem eller en forhindre (-et): stoppe føre (-te) saken diskriminere (-te): geografisk bakgrunn oppgave bidrag/et: en hjelp for: snakke for, forskjellsbehandle erstatning/en: brette (-et) opp endre (-et) holdninger: representere tilhøre (-te): være en en økonomisk ermene: gjøre seg forandre tenkemåte strategi/en: en plan del av kompensasjon klar til å jobbe være kritisk til: ha velstand/en: en rikdom stemmerett/en: en rett stå på: jobbe hardt innvendinger mot, rette (-et) søkelyset 12.2 til å stemme ved solidaritet/en. et være negativ til mot: fokusere på livssyn/et: en ideologi, politisk valg samhold bli hengt ut: bli snakket føre (-te) en kamp mot på lik linje med: på negativt om, for slåss mot, kjempe en moral samme måte som eksempel i medier mot akseptere (-te): godta allmenn: alminnelig, verdensomspennende: Det er vel og bra.: for alle internasjonal, for stifte (-et): opprette. hele verden Det er sikkert bra. starte analfabetisme/n: det å menighet/en: et ikke kunne lese og skrive kirkesamfunn eller slagkraftig: sterk en religiøs gruppe Det provoserer meg!: Det gjør meg sint! blande (-et) seg inn: involvere seg 172 Kapittel 12 - Menneskerettigheter og likeverd

Kapittel 13 Medier Hvilke medier bruker du? Hva Hvordan holder du kontakt m familie og venner?

a gjør du for å hoide deg oppdatert på det som skjer? med

13.1 Hvordan holder du deg oppdatert? Nyttige uttrykk Arvid: Hei, kan jeg sette meg her, eller er du opptatt? Hilde: Bare sitt, jeg blar bare gjennom avisa siden jeg ikke har å holde seg oppdatert å være opptatt den hjemme lenger. å bla gjennom Arvid: Leser du ikke nyheter på nettet, da? å være oppdatert Hilde: Joda, men det er deilig å sitte med kaffekoppen og lese å ha tilgang til Gammel vane er vond å vende, papiravisa når jeg har god tid. Har du sluttet helt å lese å forholde seg til papiravisa, du da? Arvid: Ja, eller det vil si, jeg blar ofte gjennom avisa her på jobb, v da. Hilde: Mange har spådd papiravisenes død, men jeg har ikke A helt troa på det. Arvid: Jeg foretrekker å lese nyheter på nett, for nettavisene Rontcrik'^/^* VrøttMPBU er jo alltid oppdatert. Det eneste som kan være litt ? Vant»- irriterende, er artikler som er låst for alle som ikke har abonnement. Jeg abonnerer på Aftenposten, så der har ^airrhnknmnn jeg tilgang til alt. Hilde: Jeg pleier å bla gjennom nettavisene på mobilen på vei §£2-\" _^<Natiosln til jobb. Det er veldig greit å bruke tida på bussen til å >\"• „ T'~n,r*a holde seg oppdatert, men det blir fort litt overfladisk når jeg sitter sånn og scroller gjennom overskriftene. Ordforklaringer Arvid: Jeg kjører som regel til jobb, og da hører jeg ofte nyheter på radioen. å spå = å si noe om framtida Hilde: Ja, radio liker jeg også. Det er både underholdning, å foretrekke = å like bedre musikk og nyheter i en pakke. Ser du nyheter på tv? overfladisk - her: ikke grundig, Arvid: Ja, jeg ser minst én nyhetssending på tv hver dag. Innimellom ser jeg på debattprogrammer også. Da får på overflaten jeg høre hva ulike personer mener om aktuelle saker. å scrolle = å bla på skjerm Hilde: Jeg liker å se nyhetene når det passer meg, og ikke til innimellom = av og til faste tider. På nett-tv ser jeg det jeg vil, når jeg vil. en lisensavgift = en avgift for Arvid: Jeg følger med på noen serier på nett-tv, men nyhetene vil jeg helst se direkte på tv til faste tider. å ha tv Hilde: Så du er litt gammeldags, du også, altså? Foreldrene et fjernsynsapparat = en tv mine ser på Dagsrevyen hver kveld, men jeg trodde den tida var forbi for vår generasjon. 174 Arvid: Gammel vane er vond å vende, vet du! Kapittel 13 - Medier

Muntlige oppgaver Hvorfor blar Hilde gjennom avisa på jobb? Hvordan foretrekker Arvid å holde seg oppdatert? Hva synes Hilde om radio? Hva ser Arvid på nett-tv? Hva ser han daglig på tv? Hva tror du? Kommer vi til å ha papiraviser i framtida? Hvilke nettaviser pleier du å lese? Hva gjør du i pausene på skole eller jobb? Når hører du på radio? Hvilke radiokanaler hører du på? Har du vanlig tv? Hva pleier du å se der? Pleier du å se på nett-tv? Hva ser du der? Er det viktig å se på norsk tv, synes du? Hvorfor / hvorfor ikke? Fakta 2 Medier i Norge SlbreéfeaVifcn Avis, radio og tv er tradisjonelle medier som de fleste i Norge forholder seg til på en eller annen måte. De største avisene i Norge i 2017 var nric Aftenposten og VG etterfulgt av Adresseavisen og Bergens Tidende. Dagbladet var femte størst. Når det gjelder tv-kanaler. er det NRK og TV 2 som hadde de høyeste seertallene i 2017. NRK eies av det offentlige og er finansiert gjennom en lisensavgift som innbyggerne i Norge betaler hvert år. Stortinget har bestemt at alle som eier et fjernsynsapparat, må betale denne lisensen. TV 2 eies av et privat medieselskap og finansieres hovedsakelig giennom reklameinntekter. Kapittel 13 - Medier 175

13.2 Medier, nyheter og informasjon Nyttige uttrykk f 1 et demokrati som Norge er fri flyt av informasjon nødvendig, og mediene har et viktig samfunnsoppdrag. De skal formidle hvem som helst informasjon og nyheter, åpne opp for debatt og oppdage i god tro maktmisbruk. Det mediene skriver om, har mye å si for falske nyheter samfunnsdebatten. i forbindelse med å være obs Nyhetsredaksjonene i radio, tv og aviser bestemmer hvilke : nyheter de vil formidle til oss, og hvordan de vil presentere • nyhetene. Redaksjonene følger etiske regler som de har blitt enige ; om. Disse reglene er samlet i «Vær varsom-plakaten». Der står det blant annet om hvordan mediene skal behandle menneskene i reportasjene. De skal for eksempel være forsiktig med å publisere navn eller bilder i straffesaker som ikke er avgjort, og de skal vise respekt for menneskers privatliv. Selv om mediene skal være objektive og politisk nøytrale, blir nyhetssaker ofte framstilt kun fra én side. Derfor bør vi bruke ulike nyhetskilder for å se flere sider av en sak. 176 Kapittel 13 - Medier

Hvis vi ser eller leser bare det som stotter vAre egne meninger, Ordforklaringer kan vi tro at bare det vi selv tenker og mener, er riktig, og at alle som mener noe annet. tar feil. Derfor er det viktig at vi ogsA et samfunns- en viktig oppgave oppsøker og leser informasjon som vi ikke nødvendigvis er enig i. PA den m Aten utvider vi kunnskapen vAr om verden, og vi fAr en oppdrag i samfunnet mer nyansert forstAelse av samfunnet. å stolte = å være enig En utfordring med digital informasjon er at hvem som helst kan publisere hva som helst pA nettet. Et innlegg som scr ut som en kilde = et grunnlag for en nyhetssak, er ikke alltid basert pA fakta. Derfor mA vi være kritiske til alt vi leser. Det som blir publisert, kan være skrevet i kunnskap god tro. men trenger ikke være sant. Det kan ogsA være snakk om falske nyheter. å oppsøke å henvende seg til Det er viktig A skille seriøse informasjonskilder fra useriøse. å utvide ■ å bygge ut Kildekritikk betyr at vi vurderer informasjon og stiller spørsmAl til det vi leser. Følgende fire verdier nevnes ofte i forbindelse med nyansert • variert kildekritikk: • Troverdighet: Er kilden til A stole pA? seriøs • pålitelig, alvorlig • Objektivitet: Er kilden nøytral? • Nøyaktighet: Finner du spor etter juks eller slurv? ment • Egnethet: Finner du svarene du trenger? NAr man finner noe pA internett, kan det være lurt A granske en troverdighet = det å være pålitelig internettsiden grundig. Er det en faktaside, skal den selge noe, eller er det bare underholdning? Vær obs. Noen sider er laget for en objektivitet = det å være A feilinformere. objektiv, noytral en nøyaktighet = det å være nøyaktig, en presisjon en egnethet = det å være praktisk eller passende Muntlige oppgaver • Hvordan kan vi finne ut om informasjon som vi leser på nettet, er sann? • Hva er «Vær varsom-plakaten»? • Hvorfor bør vi oppsøke flere kilder? • Hvilke nettsider bruker du til å lese nyheter? • Hvordan kan vi vite om en nettside er seriøs? • Har du lest eller sett falske nyheter? • Hvorfor er fri flyt av informasjon viktig, tror du? Kapittel 13 - Medier 177

13.3 Hvilke sosiale medier bruker du? Maja Jeg er selvsagt på sosiale medier, men ikke like mye på alle. Jeg legger nesten aldri ut noe på Facebook lenger, men det er veldig praktisk med lukkede grupper når vi har prosjekter på skolen. Jeg får også informasjon om forskjellige arrangementer på Facebook, for eksempel russetreff. Snapchat bruker jeg hele tida, for det er der jeg har kontakt med vennene mine. Jeg har over to tusen følgere på Instagram, og jeg følger også mange kjente personer på Twitter, nien det er mest for gøy. Inga Jeg begynte å bruke Facebook for bare noen få år siden. Det er en effektiv måte å følge opp barnas aktiviteter på. Jeg får informasjon hvis det blir forandring i treningstider eller oppmøtested når de skal reise på kamp. Ungene har også fått Facebook nå. Derfor har det blitt viktigere for meg å være litt aktiv på sosiale medier. Jeg kan jo ikke falle helt av lasset i den digitale verden. I tillegg har jeg tatt opp igjen kontakten med venner fra studietida, men i går fikk jeg en venneforespørsel fra en ukjent, så den slettet jeg. Hamed Sosiale medier er utrolig viktig for oss som ikke bor i hjemlandet vårt. Jeg kan ha kontakt med både familie og venner på en enkel måte, og det er mye billigere enn å ringe. Vi snakker sammen på WhatsApp, Skype eller Viber. Vi deler bilder, og på den måten kan vi vise hverandre hvordan vi har det i hverdagen. Takket være internett og sosiale medier holder vi kontakten selv om vi bor langt fra hverandre. Øystein Sosiale medier? Nei, det bruker jeg ikke. Jeg skal aldri på Facebook! For det første vil jeg ikke at folk skal vite alt om meg. For det andre bryr jeg meg ikke om hva folk spiser til middag, og hvor mye de trener. Jeg skjønner ikke hvorfor folk er så opptatt av å skryte av seg selv på Facebook. Dessuten mener jeg at folk bør møtes ansikt til ansikt. Det er ikke det samme å ha kontakt med folk på nettet. Jeg er ikke interessert i å kaste bort tida mi på slikt. 178 Kapittel 13 - Medier

Fakta Sosiale medier og tidsbruk I alle land tilbringer alle grupper i samfunnet stadig mer av tida si på nettet. Derfor har forskere undersøkt hvor mye tid folk med tilgang til internett bruker på sosiale medier. Det er forventet at disse tallene kommer til å stige i årene som kommer. Tallene nedenfor viser gjennomsnittlig bruk per dag i minutter: YouTube 40 Instagram 15 Facebook 35 Snapchat 25 Twitter 1 Kilde: forskning.no, 2017 Katte i sola med Før sola står opp på den beste <3 Høgkubben 27.12. Muntlige oppgaver • Hvor mye tid bruker du på de ulike sosiale mediene? • Hvilke sosiale medier bruker du ikke? • Hvilke sosiale medier bruker du? • Hva bruker du dem til? Sammenbindende adverb Vi bruker derfor når det er et årsaksforhold mellom setningene. Jeg liker best å møte folk ansikt til ansikt Derfor er jeg ikke på sosiale medier. Vi bruker dessuten når vi ønsker å legge til mer informasjon om et emne. Jeg bruker Snapchat hver dag. Dessuten følger jeg kjendiser på Instagram. Vi bruker likevel når det vi sier, er en motsetning til det vi nettopp har sagt. Oskar kommer seg sjelden ut. Likevel holder han kontakten med gamle klassekamerater og arbeidskollegaer. Vi bruker slik og på den måten for å slippe å gjenta det som er sagt i forrige setning. Jeg er aktiv på sosiale medier. På den måten kan jeg holde kontakt med familien i hjemlandet. Kapittel 13 - Medier 179

13.4 Kontaktgrupper på sosiale medier • Solsletta Åse Stakkeland foreldregruppe 5b 10. juni kl. 16:52 ■ Lukket gruppe Una har så lyst til å laste ned Snapchat på telefonen sin. Hva mener dere? Kan tiåringene våre begynne å bruke Snapchat nå, eller er de for unge? Om Diskusjon Liker (33 Kommenter Medlemmer ✓ Sett av 37 Arrangementer Bilder Lars Nordby Mads har akkurat fått lov til å laste det ned. Anne og jeg synes at det er greit, for vi ser hvor mye storesøsknene © Ohans bruker det. De sender nesten ikke SMS til vennene sine lenger. Nå er nesten all kommunikasjon på snap, som de sier. Anne Nordby Til og med mormor har Snapchat nå :) Edvard Vik Tobias vil også ha fordi storesøsteren har, men Hedda er jo mye eldre. Tiåringene våre er jo ikke gamle nok med tanke på regelverket. De skal være 13 år, står det. Jeg mener at de er altfor unge. Muntlige oppgaver Åse Stakkeland Ja, det var akkurat det jeg tenkte. Kan vi Hva synes dere: Bør tillate at de skal kommunisere på denne måten når de ikke foreldrene la barna få er gamle nok? Vi har jo ingen kontroll med hva de sender Snapchat før de fyller 13 hverandre. Jeg tenker på nettmobbing og litt av hvert. Tiåringer er ikke så modne som de tror. år? Hvorfor / hvorfor ikke? Er dere medlemmer i noen © Henrik Andersen Vi har jo nettopp flyttet hit. Der vi bodde før, lukkede grupper? hadde alle i klassen til Aleksander Snapchat. Derfor har han det allerede. Han bruker det til å holde kontakt med de gamle 180 vennene sine. Vi følger med, og han får bare lov til å bruke det med venner. Kapittel 13 - Medier

Fakta Vis respekt for hverandre på nett Mobbing på nett Redd Barnas nettvettregler for barn og unge er minst like alvorlig • Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like som annen mobbing. alvorlig som annen mobbing. • Tenk deg om før du deler personlige bilder og opplysninger om deg selv og andre på åpne nettsteder. • Passordet ditt er privat. • Husk at det er lett å lyve på nettet, ikke tro på alt som andre skriver. • Ta med noen du stoler på, hvis du skal møte noen du har blitt kjent med på nettet, og møt dem på et offentlig sted. • Avslutt kontakten hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig. Blokker kontakten og meld fra til dem som har ansvaret for nettstedet • Fortell det til en voksen eller en annen du stoler på, hvis du opplever noe ubehagelig. Det er ikke din skyld om noen andre gjør noe ubehagelig mot deg på nett. • Meld fra til politiet om alvorlige saker. Kilde: reddbarna.no Sett på nett Statsråder bør være statsråder - også på Facebook aftenposten.no Bruker mer tid på mobilen enn med familien aftenposten.no Skråsikre folk gjør meg usikker aftenposten.no Instagram endrer reisevaner vg.no 85 prosent av oss leser nyheter daglig medier24.no Ikke selg barnet ditt for «likes» aftenposten.no Digitale medier endrer journalistrollen forskning.no Digital mobbing - baksiden av sosiale medier itpro.no Kapittel 13 - Medier 181

Ungdommer og barn som begynner å bruke sosiale medier i ung alder, vil bli Barn bor ikke bruke mer utsatt for kroppspress. De får flere inntrykk av hvordan kroppen deres bør sosiaie medier være, og hvordan livet deres bør være, sammenlignet med hvordan det var for □Q noen få år siden. Det kan være vanskelig for et barn å vite hva som er ekte eller uekte, og dette kan skape en større risiko for å få en spiseforstyrrelse. Unge jenter blir opplært av sosiale medier til at de skal ha en tynn mage, og guttene skal være sterke og ha en six-pack. Dette kroppspresset kan gjøre at unge føler seg dårlige i sin egen kropp, og at de vil endre kroppen sin. (...) Muntlige oppgaver Et annet problem med sosiale medier er likes og følgere. På sosiale medier er det dette som viser hvor populær du er, hvor • Hva mener Maria Moen mange venner du har, og hvem som liker deg. Barn og unge som at barn og unge blir ikke vet nok om internett, kan legge ut bilder som de kommer utsatt for på sosiale til å angre på i framtida. Likes kan gjøre at man kan tenke stygt medier? om seg selv, hvis et bilde ikke får like mange likerklikk som det forrige bildet du la ut. Kommentarfeltet kan også være et sted der • Hvilke argumenter har ungdom får mye hat hvis de blir mislikt, og dette bør de ikke bli hun? utsatt for i en ung alder. Alle foreldre bør prate med barna sine om sosiale medier før de får tilgang til det. • Hvilke av argumentene hennes er du enig i? Jeg synes ikke at barn bør begynne å bruke sosiale medier før de har nådd aldersgrensen på 13 år og er modne nok til å ta ansvar. • Når synes du at barn Det er også viktig at barnet kan nettvettreglene og vet nok om og unge bør begynne å reglene til nettsiden. bruke sosiale medier? Maria Moen (14) Ordforklaringer Nyttige uttrykk et kroppspress = et Press om å ha en ..perfekt» kropp å bli utsatt for å få inntrykk av en risiko = en ,are en spiseforstyrrelse = en sykelig holdning til mat å angre = 4 ønske u9i°rt å mislike - 'kke llke moden - her: voksen Kilde: Aftenposten 182 Kapittel 13 - Medier

13.5 Ytringsfrihet - rett til å si hva du mener Frihet til å si og skrive hva man mener, er en av de viktigste Nyttige uttrykk p menneskerettighetene. Mediene skal legge til rette for og støtte opp om denne friheten. Ytringsfrihet er grunnmuren i et trygt og å legge til rette for fritt samfunn og en forutsetning for demokratiet. Noen ganger kan A stotte opp om ytringsfrihet føles ubehagelig fordi det blant annet innebærer at vi A oppfordre til må tolerere kritikk av grupper i samfunnet, religion eller kultur. å være kritisk til Det finnes grenser for ytringsfriheten. Det er ikke lov å true andre mennesker eller oppfordre til straffbare handlinger. Det er heller ikke tillatt A spre diskriminerende eller hatefulle ytringer. Enkelte samfunnsdebattanter har fått kraftige reaksjoner nAr de har brukt ytringsfriheten sin. En av dem er Amal Aden. Hun er en norsk-somalisk forfatter og foredragsholder som blant annet har vært kritisk til innvandrergrupper som ikke ønsker A bli integrert. Ordforklaringer en forutsetning = en betingelse, hatefull - full av hat et grunnlag en ytring = et innlegg, en uttalelse å tolerere enkelte = noen å true = å akseptere en debattant = en deltaker i en debatt straffbar = A skremme en foredragsholder = en som holder foredrag = ulovlig, kan straffes Kaolttel 13 - Medier 183

Skrev om innvandrere som ikke vil jobbe på grunn av religion: - Jeg har fått mange trusler (Dagbladet): Spaltisten Amal Aden fikk sterke Siden innlegget ble lagt ut, forteller Aden at reaksjoner etter at hun skrev et innlegg i hun har fått mange drapstrusler og mye sjikane. Dagbladet om innvandrere som ikke vil jobbe av religiøse grunner. Til slutt måtte - Jeg har fått så mange trusler. Jeg har sluttet Aden skru av mobilen. å sjekke og å lese dem. jeg har ikke tid til dette. Det blir latterlig, rett og slett, jeg har ikke ord. Av Cornelia Kristiansen Hun sier meldingene ikke kommer fra I innlegget skriver hun blant annet: «Heldigvis flyktninger og asylsøkere, men fra «folk som har vil og klarer de fleste å integrere seg, men hva bodd altfor lenge i Norge, som burde integrere med de som ikke fungerer i samfunnet, som står seg». i Nav-kø og som ikke vil jobbe på grunn av sin religiøse overbevisning? Hvem skal ta ansvaret - Blant annet mener noen at jeg ikke for å integrere dem?» respekterer religion, og at jeg bare er ute etter innvandrere. Vi skal respektere religiøse, det Hun skriver også om en konkret kvinne hun er ikke det det handler om. Men hvem skal har møtt, som nekter å jobbe der det selges forsørge dem hvis de ikke vil jobbe av religiøse alkohol eller svin. Denne kvinnen har fått tilbud grunner? om jobb på sykehjem, men hun vil ikke pleie menn. Hun mener det bør finnes egne jobber for Hun synes det er synd at folk reagerer så muslimer, jobber der menn og kvinner ikke må voldsomt. jobbe sammen. - Engasjement er viktig, og målet mitt var å Ordforklaringer starte debatt, men det blir ikke debatt av trusler. Jeg skjønner at folk er uenige, men trusler og en spaltist en som skriver i aviser sjikane er noe helt annet. en overbevisning et synspunkt, en mening Aden er opptatt av at flere må stå opp for ytringsfriheten også i lukkede miljøer. Her må en sjikane en krenkelse både politikere og innvandrerorganisasjoner ta ansvar, mener hun. latterlig dumt, tåpelig Artikkelen erforenklet og bearbeidet å være ute etter her: å ville skade et engasjement = en interesse 184 Kapittel 13 - Medier

Muntlige oppgaver • Hva ønsker Amal Aden å debattere? Hvorfor har Amal Aden fått trusler? • Hvorfor skrudde hun av mobiltelefonen? Synes du at hun gikk for langt i sine uttalelser? • Hva mener hun er grunnen til at noen innvandrere Hvorfor / hvorfor ikke? ikke vil jobbe? G ram m atikk Tekstbinding Sammenbindende adverb Vi bruker både konjunksjoner, subjunksjoner og Vi bruker derfor når det er et årsaksforhold adverb til å skape sammenheng i tekster. Etter mellom setningene. konjunksjoner og subjunksjoner skal det være subjekt. Etter adverb skal det være verb. Han er bare ni år. Derfor får han ikke bruke sosiale medier ennå. Begrunnelse: for - fordi - for å Jeg er på Facebook, for jeg har kontakt med VI bruker dessuten når vi ønsker å legge til mer informasjon om et emne. venner der. Barna mine har Snapchat fordi alle vennene Jeg chatter med vennene mine på nettet. Dessuten deler vi bilder med hverandre. deres har det. Jeg er på Instagram for å følge kjendiser. Vi bruker likevel når det vi sier, er en motsetning til det vi nettopp har sagt. Forklaring: så - derfor - dermed Jeg liker å møte mennesker, så jeg er ikke på Alle vet at Facebook har 13-årsgrense. Likevel får noen barn lov til å bruke det. sosiale medier. Vi kan ikke stole på alt vi leser. Derfor må vi Vi bruker slik og på den måten for å slippe å gjenta det som er sagt i forrige setning. sjekke kilder. Jeg legger ut bilder på nettet. På den måten Motsetning: selv om - likevel - men - derimot - kan vennene mine se hva jeg driver med. imidlertid Tekstbinding ved hjelp av pekeord Ytringsfrihet er viktig selv om den kan være Vi bruker ofte dette for å lage sammenheng i en ubehagelig. tekst. Da peker vi på noe som står foran i teksten. Det er oppdaterte nyheter på nett. Likevel er det mange som foretrekker aviser. Mange blir mobbet eller trakassert på nettet. Dette kan være vanskelig å oppdage. Tillegg: og - i tillegg - dessuten - også Dette viser tilbake til Mange blir mobbet eller Jeg leser mange nettaviser. trakassert på nettet. 1 tillegg er jeg aktiv på mange sosiale medier. Kapittel 13 - Medier 1S5

Ordliste 13.1 13.2 13.3 13.4 13.5 holde seg oppdatert: oppdrag/et: en oppgave selvsagt: så klart, tillate - tillot - har legge til rette: gjøre formidle (-et): overføre, vite hva som skjer, selvfølgelig tillatt: gi lov til forholdene gode kjenne til siste nytt fortelle om følge opp: her: være moden: her: voksen støtte opp om: bidra. være opptatt med noe: etisk: moralsk bruke tid på noe avgjøre - avgjør - opptatt med. hjelpe Redd Barnas hjelpe spå (-dde): si noe om falle av lasset det nettvettregler for grunnmur/en: en basis. framtida avgjorde - har barn og unge foretrekke - foretrakk avgjort: bestemme å ikke klare å et fundament - har foretrukket: framstille (-te): her: følge med, bli nettvett/et: det å være forutsetning/en: like noe bedre uttrykke gammeldags fornuftig når du være oppdatert: her: kilde/n: grunnlag for bruker internett en betingelse, et ha ferske nyheter kunnskap grunnlag abonnement/et: en støtte (-et); være enig tenke seg om: tolerere (-te): tilgang på nettet, en oppsøke (-te): reflektere over. akseptere regelmessig levering henvende seg til. vurdere true (-et): skremme abonnere (-te): kjope her: lese og se på straffbar: ulovlig, kan tilgang, kjope utvide (-et): bygge ut opplysning/en: en straffes levering på døra nyansert: variert informasjon hatefull: full av hat ha tilgang til: ha hvem som helst: alle ytring/en: et innlegg. adgang, kunne i god tro: med gode blokkere (-te): stenge en uttalelse bruke hensikter, med et ute. slette debattant/en: en overfladisk: her: positivt mål deltaker i en debatt ikke grundig, på falske nyheter: nyheter ubehagelig: foredragsholder/en: en overflaten som ikke er riktige ukomfortabel som holder foredrag scrolle (-et): bla på seriøs; pålitelig, alvorlig skjerm ment Si;D-tekst: Barn bør Jeg har fått mange innimellom av og til i forbindelse med: ikke bruke sosiale trusler: Dagsrevyen nyhetene i sammenheng med medier på NRK troverdighet/en: det å spaltist/en: en som være forbi: være slutt være pålitelig bli utsatt for: det at skriver i aviser Gammel vane er vond objektivitet/en: det å noe skjer med noen å vende: Det er være objektiv, nøytral overbevisnmg/en: vanskelig å endre nøyaktighet/en: det å kroppspress/et: et et synspunkt, en vanene sine være nøyaktig, en press om å ha en mening presisjon «perfekt» kropp Fakta: Medier i Norge egnethet/en det å sjikane/n: en krenkelse forholde (-t) seg til; være praktisk eller få inntrykk av: her: latterlig: dumt, tåpelig passende føle, tro være ute etter: her: å her: ha kjennskap til, granske (-et): se nøye bruke på, studere risiko/en: en fare ville skade seertall/et: et antall være obs: være spiseforstyrrelse/n: engasjement/et: en som ser på tv observant, lisensavgift/en en oppmerksom en sykelig holdning interesse avgitt for å ha tv feilinformere (-te): gi til mat hovedsakelig: mest feil informasjon six-pack/en; en mage med synlige muskler angre (-et): ønske ugjort kommentarfelt/et; et område på nett hvor du kan kommentere mislike (-te): ikke like 186 Kapittel 13 - Medier

Kapittel 14 Norges historie

14.1 Fra vikingtid til et kristent land Nyttige uttrykk Vikingene levde i Danmark, Sverige og Norge fra omkring år 800 til omtrent 1050. Denne perioden kaller vi vikingtida. Vikingene å være kjent for er mest kjent for at de var brutale krigere. De plyndret og drepte, å møte motstand og de tok fanger som de hadde som slaver eller solgte videre. Men å ha mye til felles med vikingene var slett ikke bare krigere, de var også kjent for å være å bli erstattet av veldig gode handelsmenn, bønder og håndverkere. Dessuten var de svært gode skipsbyggere, og de fant sjøveien til nye land Fakta både østover, sørover og vestover. Arkeologer har faktisk funnet Harald Hårfagre arabiske mynter i vikinggraver i Norden. Vikingene koloniserte Fram til slutten av store områder rundt om i Europa og grunnla nye byer. De tok med 800-tallet besto Norge av seg både varer og kunnskap hjem, og i utlandet ble de også kjent mange små riker. Rundt med kristendommen. Flere av vikingkongene forsøkte å innføre 880 samlet vikingkongen kristendommen med tvang, men de møtte mye motstand. Harald Halvdanson store deler av Norge til ett 1 slaget ved Stiklestad i år 1030 ble rike. Det sies at han fikk vikingkongen Olav Haraldsson drept. Kirken navnet Harald Hårfagre gjorde ham til helgen etterat han døde, fordi han ikke ville klippe og han fikk navnet Olav den hellige. Slaget eller gre håret før han ble ved Stiklestad og Olavs død representerer konge over hele Norge innføringen av kristendommen i Norge. Da han endelig ble konge, klipte han håret Harald Mot slutten av vikingtida ble Norge, Sverige og Hårfagre blir regnet som Danmark egne stater. Noe av grunnen til dette den første norske kongen. var trolig at vikingene hadde lært mye om andre folk og kulturer på reisene sine, og de hadde sett 188 Kapittel 14 - Norges historie

Fakta Tor med hammeren Norrøn mytologi I vikingtida trodde man på mange ulike guder. Gudene bodde i Åsgård, som lå i midten av verden. Rundt gudenes rike lå Midgard, hvor menneskene bodde. Helt ytterst lå Utgard, og der levde de farlige jotnene, som både guder og mennesker måtte kjempe mot. I Åsgård levde det mange guder, og de viktigste var Odin, Tor og Frøya Ukedagene onsdag, torsdag og fredag kommer fra navnene til disse tre gudene. Guden Tor kjempet mot iotnene med hammeren sin, og når det lynte og tordnet, trodde folk at det var Tor som var ute og kriget. Odin var guden for høvdinger og krigere og var den viktigste guden for vikingene. Han hadde en hest med åtte bein som het Sleipner, og to ravner som het Hugin og Munin. Frøya var kjærlighets- og fruktbarhetsgudinnen. Fortellinger om guder og hvordan verden har blitt til, kalles myter, og de nordiske mytene kalles norrøn mytologi. Mytene om vikingenes guder har mye til felles med myter fra Iran, India, Hellas og Roma. Etter slaget på Stiklestad i 1030 ble vikingenes religion erstattet av kristendommen. Ordforklaringer brutal = rå, barbarisk Muntlige oppgaver å plyndre = å stjele og ødelegge på en brutal måte • Når var vikingtida? • Hva er vikingene kjent for? å kolonisere = å ta makt over andre land • Hvor reiste vikingene? • Hva skjedde i 1030? å forsøke = å prøve • Hva trodde vikingene på? • Hva er en myte? en motstand = en protest, en kamp et slag = en kamp en helgen = en død person som er blitt gjort hellig en innføring = en introduksjon, en begynnelse norrøn = fra Norden en mytologi = en gudelære å erstatte = å bytte ut Kapittel 14 - Norges historie 189

Theodor Kittelsen illustrerte svartedauen i Norge 14.2 Svartedauden, unionstid og selvstendighet Nyttige uttrykk 1 perioden etter at Norge ble et kristent land, fikk kirken og kongen mer og mer makt. Folk måtte betale skatt til kirken i form å bli rammet av av korn, smør, skinn eller fisk. Kongen og kirken eide mye jord, og å bringe med seg bøndene måtte betale leie til dem for å kunne dyrke jorda. 11349 ble Norge rammet av en alvorlig pest som kom til Europa fra Asia. Det var handelsskip som brakte med seg denne sykdommen. Pesten fikk navnet svartedauden. Fram til år 1400 døde omtrent halvparten av befolkningen i landet av svartedauden og andre pestsykdommer. Siden folketallet gikk så kraftig ned, fikk kongen inn mindre skatt, og det førte også til at 190 Kapittel!4 - Norgeshistorie

det ble vanskeligere for kongen å styre landet. Fra 1380 var Norge Muntlige oppgaver i union med Danmark og ble styrt av danskekongen. • Hva slags inntekter hadde På begynnelsen av 1800-tallet var det mange kriger i Europa. Vi kongen og kirken? kaller dem Napoleons-krigene fordi de ble startet av den franske keiseren Napoleon Bonaparte. Danmark-Norge var på Napoleons • Hva skjedde 11349? side. Høsten 1813 tapte Napoleon og hans allierte. Derfor måtte • Hvordan ble kongens Danmark gi fra seg Norge til Sverige, som var en av seierherrene i krigen. 17. mai 1814 ble Grunnloven signert på Eidsvoll. Da situasjon etter svartedauden? erklærte Norge seg som et selvstendig land, men Sverige ville ikke • Hvorfor måtte Danmark gi fra godta dette. Etter en kort krig ble det i november 1814 bestemt at Norge skulle være i union med Sverige. seg Norge til Sverige? • Hva skjedde 17. mai 1814? Ordforklaringer en pest = en smittsom sykdom med høy dødelighet en alliert - en som er på samme side i en konflikt en grunnlov = en konstitusjon å erklære seg = å si, å uttale offentlig Modalverb Vi bruker modalverb i presens og preteritum, men hovedverbet må alltid være i infinitiv. presens preteritum må betale måtte betale kan dyrke kunne dyrke vil godta ville godta skal være skulle være «Eidsvoll 1814». Kapittel 14 - Norges historie 191