God i norsk-Tekstbok(1) B1-2018

«Hva vil folk si» er Marias første filmrolle, men hun fikk sin første Maria Mozhdah skuespillerjobb etter bare litt over ett år i Norge. 11 år gammel spilte hun en stor rolle i den populære tv-serien om Kaptein Sabeltann. - Jeg lærte mye norsk av å lese manus, smiler Maria. I dag er det umulig å høre at hun ikke er født i Norge. Om hun skal bli skuespiller i framtida, vet hun ikke ennå. Det er så mange muligheter. Heldigvis kan hun bestemme over framtida si selv. - Jeg skulle ønske at alle kunne ha muligheten til å bestemme selv når det gjelder utdanning, ektefelle og venner. Vi er født frie mennesker og har rett til å velge selv, sier Maria. Hun vet at ikke alle ungdommer får muligheten til å følge drømmene sine. Derfor er hun glad for at foreldrene alltid har støttet henne. Foreldrene hennes er enige om at man må lære mer enn bare språket når man kommer til et nytt land. - Språk er det første steget og en nøkkel til integrering, utdanning, jobb og kultur, men man er ikke automatisk integrert bare ved å kunne språket. Man må også få seg norske venner og skape et nettverk, for det er da man virkelig blir en del av samfunnet. Selv om familien har tilpasset seg norsk kultur, har de beholdt religionen sin, to språk og mye av kulturen fra hjemlandet. - Det er ikke nødvendig å velge det ene eller det andre, mener de. - Vi må plukke det beste fra begge kulturer! Ordforklaringer Muntlige oppgaver en hovedrolle = den viktigste personen i en film • Er det noe som er likt mellom Maria og rollen hun spiller i filmen? et dobbeltliv - to helt forskjellige liv samtidig • Hva er ulikt? å snike seg ut = å gå ut når ingen ser det • Når fikk Maria sin første skuespillerjobb? • Hva tenker hun om framtida? å lyve = å ikke snakke sant • Hva tenker familien om å vokse opp i to kulturer? et manus = en tekst til film eller teater • Hvordan synes du det er å leve i to kulturer? • Hva kan være vanskelig med å leve i to kulturer? en ektefelle = en mann eller ei kone • Hva vil du beholde fra din kultur? • Hva vil du ta med deg fra norsk kultur? å støtte = å stå sammen med, å oppmuntre Kapittel 3 - Barn og ungdom 45

Eiendomsord Eiendomsord forandrer seg etter kjonn og tall. 1 ieg min/mi/mitt/mine du han din/di/ditt/dine hun vi hans sin/si/sitt/sine dere hennes sin/si/sitt/sine de vår/vårt/våre deres deres sin/si/sitt/sine Det vanligste er å ha eiendomsordet etter substantivet, og da må substantivet være i bestemt form: mannen min, dattera mi. huset mitt, sønnene mine Du kan ogsa ha eiendomsordet foran substantivet, og da må substantivet være i ubestemt form: min mann, mi datter, mitt hus, mine sønner Refleksivt eiendomsord viser til subjektet i setningen. Vti Vi bruker refleksivt eiendomsord når: eieren er han, hun, den, det, de E + eieren er subjekt i setningen oE>ti- Øyvind er fornøyd med bilen sin + sin ikke er en del av subjektet (Øyvinds bil) Øyvind vil kjøpe Martms bil Han vil kjøpe bilen hans. (Martins bil. ikke Øyvinds bil) Øyvind og Mona elsker barna sine (Øyvinds og Monas barn) De passer naboens barn. De passer barna deres. (Naboens barn, ikke Øyvinds og Monas barn) Øyvind og kona hans skal reise på ferie. (Øyvind og kona er subjektet.) Øyvind skal reise på ferie med kona si. (Øyvind er subjektet, og Øyvinds kone er ikke en del av subjektet.) 46 Kaoittni n o-—

Imperativ Vi bruker imperativ når vi skal gi en kommando eller gi en klar og tydelig beskjed Ta opp boka på side 23. Legg bert mobilen! Husk foreldremøtet på mandag! Skynd deg! Kjør forsiktig. Imperativ er infinitiv minus e. Jo Vi svarer med jo i stedet for ja hvis vi spør med ikke. Gram m atikX. Skal vi ikke på dugnad? Jo, vi skal selge vafler i kiosken. Skal vi på dugnad i morgen? Nei, vi skal ikke på dugnad. Har vi ikke lekser til i morgen? Ja, vi skal selge vafler i kiosken. Har vi lekser til i morgen? Nei, vi skal ikke på dugnad. Jo. vi har fem oppgaver i arbeidsboka Nei, vi har ikke lekser. Ja, vi har fem oppgaver i arbeidsboka Nei, vi har ikke lekser. Vi bruker ofte ikke i spørsmålet når vi tror at vi vet svaret. Vi spør likevel for å bli helt sikker eller for å være høflig. Kapittel 3 - Barn og ungdom 47

Ordliste 3.1 oppdra - oppdro - har skuffet lei seg fordi melde seg ut av: slutte ektefelle/n: en mann ta mig tid hl bruke tid oppdratt noe ble annerledes å være med i enn man håpet eller ei kone på noe mMv om man liaiokk M, veldig øvelseskjøre (-te): lølge drømmene sine har mye å gjøre overrasket ctMe (-et) slappe av øve på å kjøre bil oppdragelse/n det sammen med noen gjøre det som man tom foreldre tærer krangle t-et) diskutere Faitalekst drømmer om barna påen«nt måte- Fritidsaktiviteter plikt/en: noe følge - fulgte - har vokse (te) ooo gi fr» obligatorisk fulgt stotel-telpå bopå. drive med holde på støtte (-et): stå th* at W eie områder her ale bestemme «dv lengre tid 3.4 oppmuntre dete> «v livet drive - drev - vokse opp i to kulturer: det førsto steget: Gode råd om t*be mukg U mange barneoppdragelse har drevet leve med to kulturer første skritt på ■om mukg korps/et: et stort band. samtidig veien, det første modetl/en et lorbade. hovedrolle/n: den man må gjøro ■oaieæ merker et godt eksempel orkester viktigste personen i Instagram. speider/en en/ei en film Snapchat F acebook ro«/en skryt/et dobbeltliv/et: to helt OJ positive Irituttsgruppe for forskjellige liv Ubakemeidnger barn og ungdom samtidig deprimert tnat, motte» forvente (-et): regne be»temt. gjør det 33 med.ønske nå bl dag» ni for tida. man «er at man skal rettighet/en noe du miste (-et) ære: miste < disse t«Jw f*re respekt fra andre har rett ti reagere sterkt: bli •ar l-Oei *ke 12 vedta - vedtok - har veldig sint eller lei oppdragets rmleverng/a el -en en seg opptarer «eg dårig vedtatt, godkjenne snike seg ut: gå ut når oppgave som man sk/r/e under pi signere ingen ser det ■ette granter «hva «kal levere 6krr/e - skrev - har snike - snek - barna Kan gøre og det er klart har sneket iktegøre ■efvføfgekg skrevet lyve - løy - har løyet: atandpure.tkarakter/srv beskyltelse/rt et vern ikke snakke sant ■ene - tane - har tatt en «tuttkarakter vM/en-, det å bruke ha en god dialog hy«« l-et) på noerr be «nap/en enmefdng med: ha god påSnapchat lypsk makt kommunikasjon med noen være «Me «tie pi (med noen) li forbudt: *ke lov ha tillit til: stole på. p opp reegnere *ke ptaa» t bien U noen gå ut over: her: bo på «ne - «att - har sittet unngå - unngikk - har prøwe mer det er hans tur det er ødelegge (or, være unngått: passe på at tå rljen pn. tå det «om han tom tka) g>we skadekg for noe ikke skjer det denne gangen bryte loven: gjøre noe avstand/en: en mar. >4 detauten i tøegg kriminelt. noe som distanse let v» fcke gjere no». tore (-et) noe « at det ikeertov manus/et: en tekst til er hett tadert bryte - brøt - har brutt film eller teater v« bare Mappe ar barett mye i gtøre bot/en en økonomisk trekk, trakt tiwtkg sbaff ha reapekl lor melde (-te) seg mn r bk medlem, akaeptare opptare registrere seg ■eg ora mo tytkg «rdeHom lorektrene «er oppdra fare barna om ren og gatt 40 Kapittel 3 - Barn og ungdom

Kapittel 4 Livets gang

4.1 Livsfaser - Ola Nordmanns liv Nyttige uttrykk Ola, 22 år på tide Jeg har endelig fått fast jobb som elektriker, så nå kan jeg é Gromme om begynne å lete etter leilighet. Det er på tide at Kari og jeg flytter A klare seg på én inntekt sammen. Nå har vi vært kjærester i fire år, og vi drømmer om et t ha glede av hverandre liv sammen. Med fast jobb kan jeg kanskje få lån i banken så vi A glede seg kan kjøpe en leilighet. A stilte opp for å onve med Ola, 24 år Jeg er så lykkelig. I dag fridde jeg til 50 Kari, og hun sa ja! Vi skal gifte oss neste sommer. Da blir hun ferdig med lærerutdanningen, og vi vil få bedre økonomi med to inntekter. Det er vanskelig å klare seg på bare én inntekt. Selv om Kari jobber ved siden av studiene, blir det ikke det samme som å ha to fulle inntekter. Ola, 31 år Vi har valgt å få barn ganske tett, slik at de kan leke sammen og ha glede av hverandre når de blir større. Andreas går i barnehagen. Lille Oline er bare fire måneder og er hjemme med Kari nå. Til våren er det jeg som skal ha permisjon. Det gleder jeg meg til, men det er travelt å være hjemme med små barn. Oline er mye våken om natta, og Kari er veldig sliten. Ordforklaringer hektisk = travel uvant « litt rart, det føles nytt et anneks • en sidebygning eller et tilbygg A ha bruk for • A trenge siekJen • ikke ofte Kapittel 4 - Livet, gang

Ola, 45 år Muntlige oppgaver Jeg trodde at hverdagen skulle bli mindre hektisk når barna ble eldre, men slik er det ikke. Vi stiller opp for barna våre. • Prøv å fortelle om dette Det betyr at vi ikke har så mye tid til å slappe av. Det er paret uten å se på teksten: kjøring til fritidsaktiviteter flere ganger i uka. Det er Hvordan var livet deres dugnader både til skoletur, idrett og andre aktiviteter. som unge og nygifte, som I tillegg hjelper vi barna med leksene hver dag. småbarnsforeldre, som tenåringsforeldre. etter at Ola, 52 år barna flyttet ut. og som Dette er uvant. Tenk, nå pensjonister? har begge barna våre flyttet hjemmefra. Huset har plutselig blitt så tomt og stille, men nå har vi tid til å slappe av og drive med egne interesser. Jeg har begynt å bygge et anneks på hytta. Når barna får egne familier, trenger vi større plass. Vi gleder , oss til å være sammen med dem i feriene. Ola, 75 år For ti år siden ble vi pensjonister, og vi har flyttet inn i en liten leilighet. Det var litt trist å selge huset der barna vokste opp. men vi hadde ikke bruk for så mye plass. Barn og barnebarn bor langt unna og kommer sjelden på besøk, men heldigvis møtes vi på hytta i feriene. Tidsadverbial Vi kan sette tidsadverbialet først eller sist i setningen. Verbet skal være på plass nummer to. Vi skal gifte oss neste sommer. For ti år siden ble vi pensionister Når barna får egne familier. trenger vi større plass Kapittel 4 - Livets gang 51

4.2 Livet som skilt Jeg heter Beate og er 46 år. For to år siden ble jeg og mannen min skilt. Det var en tøff tid for oss begge. Da vi sa «ja» til hverandre for femten år siden, trodde vi virkelig at det skulle bli oss for resten av livet, men slik ble det ikke. Vi gled fra hverandre, rett og slett. Etter hven irriterte vi oss over småting og kranglet hele tiden. Det var slitsomt både for oss og barna, og til slutt bestemte vi oss for å gå fra hverandre. Jeg foler meg sikker på at vi gjorde det rette, men det var likevel vanskelig å starte et nytt liv. Vi måtte finne gode løsninger både praktisk og økonomisk, og først og fremst måtte vi tenke på det beste for barna. Eksmannen min og jeg har delt omsorg for barna, så vi har dem annenhver uke. Heldigvis samarbeider vi godt. Det er vi helt nødt til når vi har barna 50/50. Noen skilte par snakker stygt om hverandre og prøver å få barna til å velge side i konflikten. Det ønsker vi ikke, og vi har snakket mye om det helt fra vi gikk fra hverandre. Vi vil at barna skal ha et godt forhold til oss begge to. Vi vil også vise at det er mulig å samarbeide og ha respekt for hverandre selv om vi er uenige. Jeg synes det er viktig at foreldre er gode forbilder. Det hjelper ikke å si til barna at de ikke må mobbe eller snakke stygt om andre hvis vi gjør det selv. 52 Kapittel 4 - Livets anno

Jeg går ikke så ofte ut, men via nettet har jeg truffet en mann som Muntlige oppgaver jeg trives veldig godt sammen med. Vi har vært mye sammen de siste månedene, men foreløpig har ikke bama truffet ham. Han • Hvorfor ble Beate og er også skilt og har en sønn. Det er ikke alltid så lett å få en ny mannen skilt? bonusmamma eller bonuspappa, så vi har ikke planer om å flytte sammen. Jeg har flere venner som er skilt og har flyttet sammen • Hva forteller hun om med en ny partner. Jeg ser at det kan være vanskelig med «mine, skilsmissen? dine og våre barn». Derfor har vi bestemt oss for å ta det veldig rolig. • Hvordan har de fordelt Ordforklaringer omsorgen for barna? en tøff tid = en vanskelig tid • Hva forteller Beate om samarbeidet med å irritere seg over = å bli sur for eksmannen? slitsomt = noe man blir sliten av • Hvor vanlig er det å skille seg i hjemlandet ditt? delt omsorg = barna bor både hos far og hos mor • Hvor pleier barna å bo etter en skilsmisse? er nødt til = må et forbilde = et godt eksempel en bonusmamma/bonuspappa = en stemor/stefar Fakta Samlivsformer i Norge I 2017 ble det inngått litt over 22 000 ekteskap i Norge 333 av disse ble inngått mellom to menn eller to kvinner Det ble tatt ut litt over 9800 skilsmisser. • Nesten 20 % av voksne i Norge bor alene. • 11990 var 10 % av alle par samboere I dag er nesten 30 % samboere Flertallet av samboerne har barn. ■ I gjennomsnitt var mor 29,3 år og far 31,7 år ved første fødsel i 2017, og hver kvinne fikk i gjennomsnitt 1,62 barn. • Siden 2009 har homofile hatt lov til å inngå ekteskap, og siden 1. februar 2017 kan de også gifte seg i kirken. Kilde: SSB. 2018 Kapitlet 4 - Livets gang 53

4,3 Med mor på sykehjem UyXtige uttrykk ? • Johannes: Nå skal det jammen bli godt med helg. Hva skal du åktare seg \\ gjøre i helga, da? • Morten-. Jegskalbesøke mora mi i morgen, men jeg må kk\\enne ig^en • innrømme at det er vanskelig og trist hver gang jeg å hajiå dårtig samvittighet • besøker henne. Hun er på sykehjem, skjønner du, for : hun har blitt dement. å stikke innom • Johannes-, k, det visste jeg ikke, men mora di er da ikke så k ta tida tit & strekke tit • gammel? khotde seg trisk Morten-. Hun er bare 76 år, og hun klarte seg fint hjemme i 54 : mange år etter at pappa døde, men så begynte hun • å glemme mer og mer. En gang glemte hun å skru av kokeplata. Det begynte å brenne, og naboen hennes \\ hjalp henne med å slukke brannen. Like etterpå fikk hun plass på et sykehjem. Det ble for farlig å la henne • bo alene. Johannes-. Så leit. Hvordan reagerer barna dine på dette? Kapittel 4 - Livets gang

Morten: De synes det er veldig rart. Forrige gang vi besøkte Ordforklaringer henne, kjente hun ikke igjen barnebarna sine. Særlig Mina var veldig stille i bilen på vei hjem etterpå. Hun å innrømme = å tilstå er jo så glad i farmora si. å være dement = å ha demens Johannes: Jeg skjønner godt at det er vondt både for barna og for deg. Mora di var jo så sprek tidligere. Jeg husker sprek = i god form henne godt. en samvittighet = en indre følelse Morten: Noen ganger får jeg dårlig samvittighet. Både kona mi og jeg jobber fulltid, og vi har det travelt i hverdagen, av rett og galt så vi klarer ikke å besøke henne så ofte som vi ønsker. Søstera mi bor heldigvis litt nærmere og kan stikke å slippe = å unngå innom henne litt oftere. Muntlige oppgaver Johannes: Det er ikke lett å få tida til å strekke til. La oss håpe at vi holder oss friske når vi blir gamle! Da slipper vi å gi Hva skal Morten gjøre i helga? barna våre dårlig samvittighet. Hvorfor bor mora hans på sykehjem? Fakta Hva synes barna hans om det? Levealder i Norge Hvordan var mora hans tidligere? I 2017 var forventet levealder 80,9 år for menn og 84,3 år for Hvorfor har Morten dårlig kvinner. De siste tjue årene har levealderen økt ca. fem år for samvittighet? menn og tre år for kvinner. I dag er drøyt 11 % av innbyggerne i Norge over 70 år. Dette tallet Kjenner du noen som har kommer til å øke i framtida. demens? Fire av fem eldre klarer seg i eget hjem uten hjelp fra kommunen. Hvilken hjelp får eldre som Bare en tredjedel av eldre over 90 år bor på institusjon. er syke eller demente i hjemlandet ditt? Kilde: SSB «Ein gong heldt du meg Jast i handa Ordforklaringer då eg tok mine første steg heldt = holdt (å holde) No støttar eg deg eg = jeg der me går over golvet me = vi Eg kjenner at du har gått langt» 55 Odveig Klyve, fra Det andre blikket Kapittel 4 - Livets gang

Nyttige uttrykk 4.4 En historie fra virkeligheten å bli forelsket å slå seg til ro med Reidun forteller: tross alt Da jeg var 39 år, ble jeg skilt fra mannen min. Noen år senere å gi opp håpet dro jeg på sydentur sammen med ei god venninne. Den første ingen tid å miste kvelden traff vi noen svensker, og jeg fikk veldig god kontakt nesten ikke til å tro med en mann som het Sven. Jeg var sammen med Sven hver dag hele den uka, og vi ble veldig forelsket i hverandre. Men det store 56 problemet var at han allerede var gift og hadde kone og barn i Sverige. Vi hadde litt kontakt også etter at vi hadde reist hjem fra ferie, men etter en stund bestemte Sven seg for å satse på ekteskapet sitt. Jeg støttet ham i det valget og slo meg til ro med det. Det var tross alt en fin opplevelse og gode minner som jeg aldri ville glemme. Vi holdt ikke kontakten etter dette, og jeg fant aldri noen ny mann i livet mitt. Jeg hadde rett og slett gitt opp håpet om å finne noen å dele livet med. Kapittel 4 - Livets gang

For ett år siden ringte plutselig telefonen min. Det var Sven som Ordforklaringer ringte, etter mer enn tretti år! Han hadde blitt enkemann. Han sa at han aldri hadde glemt meg og gjerne ville trefle meg igjen. et minne = noe spesielt som man Jeg ble både overrasket og glad, for jeg hadde jo aldri glemt ham heller. Først var jeg litt skeptisk til at vi skulle møtes, men Sven husker i lang tid overtalte meg til å reise til Sverige for å besøke ham. Vi har jo ingen tid å miste, sa han. skeptisk = negativ, usikker, i tvil De gamle følelsene våre var der fremdeles, og vi fant fort tilbake å overtale = å få noen til å skifte til hverandre. Tenk at vi skulle bli kjærester i en alder av 72 år! Vi besøker hverandre så ofte vi kan, og nå har vi akkurat vært mening på en lang ferie sammen. Siden vi begge er pensjonister, har vi god tid til å finne på ting sammen så lenge helsa holder. Det er så lenge helsa så hyggelig å oppleve kjærlighet i vår alder. Det er nesten ikke til å tro. holder = så lenge vi er friske å oppleve = å erfare Muntlige oppgaver • Hvordan traff Reidun Sven? • Hvorfor ble de ikke kjærester da? • Hva skjedde etter mange år? • Hvordan har de det nå? \"Hvordan staver man kjærlighet?» spurte Nasse Nøff. »Man staver ikke kjærlighet, man føler den», svarte Ole Brumm. Kapittel 4 - Livets gang 57

58 4.5 En moderne familie 1 1 romanen En modernefamilie forteller Helga Flatland om en familie som går i oppløsning når foreldrene skiller seg. Faren, Sverre, fyller 70 år, og han og kona, Torill, har invitert de voksne barna med på ferie i Italia for å feire dagen. Barna deres. Liv, Ellen og Håkon, merker at noe er annerledes med foreldrene. Den eldste dattera, forteller: «Det går opp for meg at det selvsagt ikke bare er jeg som har reagert på stemningen mellom mamma og pappa, at Ellen også har følt på det. Det har ikke slått meg at hun også kan ha fanget opp blikkene, ordene, det uforklarlige som er annerledes ved dem. Jeg blir nesten litt skuffet, samtidig lettet, over at jeg ikke er alene om det. Kapittel 4 - L*»*rv —

Mamma tar sats for å si noe flere ganger. Hun snur seg til slutt Muntlige oppgaver mot pappa. Hvorfor er familien i Italia? - Vil du kanskje si noe om dette, Sverre? sier hun. Hvordan merker barna at noe De stirrer på hverandre i noen lange sekunder. Jeg klarer er annerledes? ikke å tolke ansiktsuttrykket hos noen av dem. Pappa viker med Hvordan reagerer mora når blikket først, ser på Ellen, Håkon og meg, retter litt på duken på faren forteller barna nyheten? hver side av tallerkenen foran ham, nøler en stund før han legger Hvorfor reagerer barna så begge hendene flatt på bordet, senker skuldrene. sterkt, tror du? - Vi har bestemt oss for å skilles, sier pappa. Hvorfor kan det være Mamma rykker til, som om han dro til henne, det var åpenbart vanskelig for voksne ikke det hun hadde tenkt at han skulle si. barn også når foreldrene Først reagerer jeg mer på mammas reaksjon enn på det han skiller seg? sier, hun ser plutselig så liten og redd ut. Jeg ser på Ellen og Håkon, får umiddelbart behov for å beskytte dem, vil at de skal gå fra bordet, fra samtalen, vil si at jeg skal ordne opp i dette. Men jeg blir sittende helt stille. Mamma setter seg ned igjen. - Ja, det er sikkert like greit at du fortalte det, sier hun til pappa. - Men det er ikke så dramatisk som det høres ut, sier hun og ser på meg.» Utdrag fra En modernefamilie, 2017 Ordforklaringer å gå i oppløsning = å bli ødelagt det går opp for meg = jeg forstår plutselig en stemning = en følelse det har ikke slått meg = jeg har ikke tenkt pi å fange opp = å legge merke til å vike med blikket = å se bort å nøle = å vente litt å skilles = å skille seg å rykke til = å gjøre en plutselig å dra til noen = å slå noen åpenbart = tydelig umiddelbart = med en gang å beskytte = å passe på Kapittel 4 - Livets gang 59

Ride ranke Aldri ride ranke og vuggesang Mitt barn kom til verden pd en klinikk, det var Aldn Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam en liten gutt vi fikk Men jeg reiser sd mye og rakk ikke hjem, da Ndr kommer du hjem far, jeg vet ikke, men han laerte d gd var jeg ute igjen Og sist jeg kom hjem kunne han snakke med Da skal vi fd det fint igjen, sønn, da skal vi fd meg det fint igjen Han sa far jeg vil bli som deg, far. jeg vil bh som deg Han kom fra forelesning i gdr kveld, jeg sa hvordan gdr det, sett deg ned og fortell Aldri ride ranke og vuggesang Jeg er sd stolt av deg. kom og sett deg da. men Aldri Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam han ristet pd hodet, smilte og sa Ndr kommer du hjem far, jeg vet ikke, men Jeg skal en tur pd kino og trcnqer rn bil Da skal vifd det fint igjen, sønn, da skal vifd Kan jeg Idne din, far, vær sd snill det fint igjen Aldri nde ranke og vuggesang I fomge uke fylte han ti, han sa takk for ballen, Aldn Mikkel Rev og bæ, bæ lille lam kom sd leker vi Ndr kommer du hjem far, jeg vet ikke, men Kan du lære meg d sparke, jeg sa ikke nd, jeg Da skal vi fd det fint igjen, sønn, da skal vi fd har for mye d gjøre og tenke pd det fint igjen Men han var like blid da han gikk sin vei Han sa far jeg vil bli slik som deg, far, jeg vil bli Jeg er for lengst pensjonert og min sønn er gift som deg Ringte ham i gdr og sa hei. takk for sist Det er sd sjelden jeg ser deg, kan vi treffes en r dag Dessverre, far, det er bare mas og jag Jeg har for mye d gjøre i jobben min Men det var fint d høre stemmen din, far Og da han la pd røret skjønte jeg At han var blitt slik som meg Min sønn var slik som meg Finn KaMfc

Setninger En setning begynner med stor bokstav og slutter med punktum. spørsmAlslogn eller utropstegn Mellom setninger kan vi ha komma Alle setninger |>A norsk mA ha et subtekl og el verb i presens eller preteritum Fortellende helsetninger hnr alltid vorhot pA andreplass Det kallei vi V2 rogolon subfekl/ verb subjekt setnlngs- verb oblekt adverbial adverbial/ (protona, adverblnl (Infinitiv, frisk (tid, stod, sporroord preteritum) l»« Ikkn partisipp) frisk mAte) Jog or han ikko buss i dag Idag or ta middag skal du knnskjo spist III skolon. 1 morgen har Pottor ogsA g|øro loksor? Hun A gjøro l morgen? Hva - Pkywyf SporsmAI uten aperreord slarter med vorbot, sA SporsmAI med sporroord hnr spørroordet pA plass nummer én er tom pluss nummer On og vorbot |>A pluss nummer to Pleier Petter A gioro lekser? NAr plolor Pottor A gjøro loksor? Skal du giore noe hyggelig i helga? Hva skal du gjøro I holga? Konjunksjoner og. eller, men. lor. sA Vi brukor kooiunks»oær mellom to helsetninger lor A binde dom sammon. VI bruker og mellom to like setninger Jeg er gift, og tog har to barn VI brukor e/tor nAr vi har et valg: Vil du være hjemme, oller skal vi roiso til Svorige? VI bruker men nAr det er motsetning oller kontrast: Bostomor or 86 Ar. men hun or voldig sprok VI brukor for nAr vi skal forklare hvorfor For botyr tordl VI har barna annonhver uke. for vi er skilt Vi brukor sA nAr vi skal lorklaro konsekvons ollor resultat SA botyr derfor nAr vl brukor dot pA donno mAten. VI er skilt. sA vi har barna annenhver uke. Kapittel 4 - Livets gang 01

Ordliste 4.1 K* hrw - tant - Mr hroel 43 44 4.5 nnromme t-et) htsti bh forelsket: bli glad i. gå i oppløsning: bh *(0WX«< tarstogbemst rxmrw dement person med pi h* r <*'9 en. det e< t*vKJS» (A Welser tor ødelagt demens slå seg til ro med: annerledes forskjeflig. «vrtrkt Kw» » 1* delt omsorg barna bor klare ( te) seg fungere bade hos tar og hos akseptere noe har forandret ipnr mor ' hverdagen slå - slo - har slått seg feit tnst tross alt: likevel det går opp for meg *-UWb *' er nødt ti må henne l-te) tgjert opptevelse/rt jeg forstår plutselig velge side «Igehvem stemning/en. en følelse barn som ør nær huske en erfaring det har ikke slått meg man vil støtte saertg spesielt minne/t: noe spesielt jeg har ikke tenkt på ha Q* Kc velge - valgt» - har sprek i god form fange (-et) opp; legge arr glad lor a««<» samvitbghet/en en som man husker i merke til sammen walgt lang tid uforklarlig: noe vi ikke ha et godt forhold t* rdre følelse av rett gi opp håpet: slutte å kan forklare pKOet-et) w>9 * og galt håpe lettet: litt glad for at tram W ha god reusion ti dårtg samvittighet en gi - ga - har gitt noe ikke var så ille være renner med følelse av at man har skeptisk negativ. som man trodde >wtm t*rav fcxtxkfeA et godt gjort noe geit usikker, i tvil stirre (-et): se intenst SM» (•»> OOP eksemoel stikke innom: komme overtale (-te); få noen pA mobbe t-et) plaga. på et kort besøk til å skifte mening tolke (et): tyde, prøve å mnr og hukte være slem mot stkke - stakk - har ingen tid å miste: lite forstå hva noe betyr vanrvaktwl med forekxxg til nå stukket tid vike med blikket se uvant kri rart act I^bs bonusmamma/en. få bda til å strekke til: så lenge helsa holder: bort nytt b*/eonrupaco få tid tri å gjøre det så lenge vi er friske vike - vek - har veket annekset et tibygg. ei stemor en steler man ønsker oppleve ( de): erfare nøle (-te): vente litt, •n udebygnmg ta det mbg truke bd. holde seg frisk: nesten ikke til å tro: være usikker tabnA for trenge *ke stresse fortsette å være nesten utrolig skilles - skiltes - har ■moen «w otte fnsk skiltes, skille seg holde - holdt - har rykke (-et) til: giore en <1 Fakta SamAvsformer i holdt plutselig bevegelse anwn td an varartK) Norge sktpe - slapo - har dra til noen: slå noen sluppet: unngå dra - dro - har dratt W retgå ekteskap grfte åpenbart: tydelig gt fra IweranOe M Fakta.LeveaHef i umiddelbart, med en s*9 Norge nvnOre og mindre inngå - mgikk - har gang rw hver endre forventet levealder så beskytte (-et): passe 01 - gtad - her gk» inngått lenge man antar at •ntar» (-K) aeg OV» UutskMamoae a*ek noen skal leve på bh aur hx ordne (-et) opp fikse •Mteomt noe mer bår ••8 <e* (te) sbge. gl opp •Menæ g»nnomanrtVrt drøyt btt over noe g^re det rette Qøre dat tom ar baal et nsddettaf g^a - g^ - »orøa - her gprt fwme gode iøenmger *Irr gode måter A «ara dal på Kaprttai 4 - luvets gang

Kapittel 5 Bolig og privatøkonomi

Nyttige uttrykk 5.1 Hvordan bor du? A holde på A bk gal Johanne, 22 år A Ikke' he god rAd Jeg studerer på universitetet og bor på en knøttliten A ha rM til studenthybel. Det er bare ett rom på 15 kvadratmeter, og jeg delet A vatre pA utkikk etter kjøkken og bad med tre andre studenter i samme etasje. Nå har A bo sentralt jeg bodd her i to år, og jeg holder på å bli gal. Kjøkkenet er alltid i nyTTv nfernmeira fullt av oppvask og matrester, og ingen kaster mat som har blitt A komme inn pA boligmarkedet for gammel. 1 går fant jeg en grønn ost i kjøleskapet. Æsj! OnShxklaringar Det som er bra med å bo på studenthybel, er at husleien er ganste lav. Det er ofte kjempedyrt å leie privat, og studenter har ikke krwttliten • veldig Man god råd. Mange studenter bor i kollektiv, men det passer ikke for meg. for jeg trenger litt privatliv. Nå sjekker jeg hnn.no hverdag en hybel • en Men ettroms for å se etter en leilighet jeg har råd til. Jeg haren deltidsjobb ie» klesbutikk i sentrum, så jeg kan klare å betale litt høyere husleie leøghet enn jeg har nå. Når jeg er ferdig med studiene, satser jeg på å fåa fulltidsjobb med god lønn. Da vil jeg kjøpe en liten leilighet. A bo ■ kollektiv • tdeiebobg - Bo4g og DnvatnL. med menge endre romsbg • med god plass egenkapital • sparepenger M

Eivind, 29 år Jeg bor i en treromsleilighet sammen med samboeren min, Lina, og dattera vår, Nora. Lina ble gravid før hun var ferdig med studiene, og det var bare jeg som jobbet. Vi hadde ikke mulighet til å kjøpe leilighet med bare én inntekt. Derfor har vi leid helt til nå. Leiligheten vår er trivelig og ligger veldig sentralt, men nå er Lina gravid igjen, og vi er på utkikk etter en litt større leilighet med et soverom til. Både Lina og jeg har fått fast jobb, så vi kan endelig kjøpe noe eget. Drømmen er å kjøpe en enebolig en dag, men da må vi flytte ut av byen, og det vil vi ikke. Vi vil heller bo sentralt. Dessuten er mange eneboliger gamle og trenger oppussing. Foreldrene mine bor i en gammel enebolig, og der må de snart pusse opp både badet og kjøkkenet. Lina og jeg har verken tid eller penger til det akkurat nå, så vi håper å finne en koselig leilighet som vi kan flytte inn i uten å pusse opp. Både - og Muntlige oppgaver De må pusse opp badet De må pusse opp kjøkkenet også. De må pusse opp både badet og kjøkkenet Hvordan bor Johanne nå? Verken - eller Hva er positivt, og Vi har ikke tid, og vi har ikke penger. hva er negativt med Vi har verken tid eller penger boligen hennes? Hva håper hun for Adjektiv framtida? Adiektiv forandrer seg etter substantivets torm. Hvordan bor Eivind? Vi setter på -t i mtetkjonn. og -e i flertall og i bestemt form. Hvorfor leter Eivind og Lina etter ny leilighet? en dyr leilighet - den dyre leiligheten - dyre leiligheter - de dyre leilighetene et dyrt hus - det dyre huset - dyre hus - de dyre husene 65 Kapittel 5 - Bolig 09 privatokonomi

Gunnhild, 52 og Steinar, 54 Nyoppusset leilighet til leie Vi bor i en romslig enebolig utenfor 40 m2. Ett soverom, bad fra 2017. sentrum. Her har vi bodd i 25 år og trives Åpen kjokkenlosning. kjempegodt. Nå er de to barna våre voksne Sentralt. 5 minutters gangavstand fra og har flyttet hjemmefra. Johanne studerer universitetet. i en annen by og bor på studenthybel der. Kjellerbod med god plass. Eivind bor et par kilometer fra oss sammen Ikke-røyk. Ikke husdyr. med samboeren Lina og dattera deres. De Husleie: 8500 kr per md. venter snart barn nummer to. Depositum: 17 000 kr. For visning, ta kontakt på Huset vårt er egentlig altfor stort for bare tlf.: 08 990 233 e. kl. 17.00 oss to. Vi har tenkt litt på å selge det og kjøpe en moderne leilighet i sentrum, men det er godt å ha plass til barna og barnebarna når de kommer hjem på besøk. Johanne elsker å komme hjem i feriene, og Eivind kommer ofte på søndagsmiddag med familien sin. Av og til kommer barnebarnet vårt, Nora, på overnatting. Det er så koselig, derfor venter vi med å kjøpe leilighet til vi blir pensjonister. Dessuten er leilighetene i sentrum dyre, og vi vil prioritere å hjelpe Johanne og Eivind med egenkapital når de skal kjøpe egne leiligheter. Det er ikke lett for de unge å komme inn på boligmarkedet i dag! Muntlige oppgaver • Hvordan bor Gunnhild og Steinar? • Hvorfor har de tenkt på å flytte? • Hvorfor vil de vente med å flytte? • Hvordan bor du nå? • Eier eller leier du? • Hvordan drømmer du om å bo i framtida? 66 Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi

lEiendonx. Nyoppusset og innholdsrik Adresse: Paradisveien 20A leilighet med tre soverom Prisant.: 3 290 000 Felleskostn.: 1200 per md. Meget innholdsrik leilighet med stor veranda, stue, åpen P-rom/BRA: 83/87 m2 kjøkkenløsning og tre soverom. Bad og kjøkken ble renovert i Byggeår: 1994 2016. Leiligheten ligger i rolige omgivelser i et populært område Antall soverom: 3 sentralt ved Bymarka. Kort vei til skoler, barnehage og lekeplass. Etasje: 3 Kun 15 minutters gange til sentrum. Det er busstopp like ved Boligtype: Selveier boligen med hyppige avganger. Velkommen til visning! Visning: Mandag 20. november kl. 18.00-19.00 Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi 67

5.2 Leie eller eie? pNyttige uttrykk Johanne: Jeg misunner dere denne leiligheten, Eivind. Det er så koselig her. å kaste penger ut av vinduet A være pa iakt etter Eivind: Joda, det er veldig greit her, men vi eier den jo ikke, så å krysse fingrene tenk på alle de pengene vi kaster ut av vinduet! Vi har Vi får se jo betalt mange tusen hver måned i nesten fire år. Ordforklaringer Johanne: Ja, men dere har hatt det bra her, så noe har dere fått igjen for pengene. A leie • é låne Eivind: Det er sant, men nå som både Lina og jeg har fått fast A eie • A kjøpe jobb, har vi lyst til å kjøpe noe. Hvorfor leie når vi kan eie? å misunne • å ønske at man Johanne: Jeg skulle ønske at jeg også kunne kjøpe leilighet, men har noe selv jeg må vente til jeg er ferdig med studiene og har fått jobb. Nå er jeg på jakt etter en leilighet jeg kan leie, for å tippe • å gjette jeg orker ikke å bo på den studenthybelen lenger. en kausjonist • en person som Eivind: Nei, det skjønner jeg. Det eneste positive med hybelen din, er at den er billig! Har du begynt å lete etter noe stiller garanti annet? grattis • gratulerer Johanne: Ja, jeg skal på en visning i morgen, men jeg tipper at det kommer veldig mange som er interessert. Alle vil en god del « ganske mye M Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi

Eivind: jo helst ha en leilighet som ligger litt sentralt og ikke Muntlige oppgaver Johanne: er altfor dyr. Hvorfor har Eivind og Eivind: Du klarer sikkert å gjøre et godt inntrykk på Lina lyst til å kjøpe huseieren. Jeg krysser fingrene for deg. leilighet? Johanne: Takk! Hva med dere, da? Har dere vært på noen Hvorfor har de ikke kjøpt Eivind: visninger? Nei, ikke ennå. Først må vi finne ut hvor mye vi kan leilighet før? låne. Vi har avtale i banken i morgen. Mamma og Hvorfor har Eivind og pappa har sagt at de kan være kausjonister for lånet, Lina en avtale i banken? for vi har ikke så mye egenkapital. Hvordan går det med Det blir spennende! Jeg håper dere finner noe dere Johanne på visning? blir fornøyd med. Ellers kan dere gjerne overta min Hva er positivt og negativt hybel, altså. med de to leilighetene de Haha. Veldig morsomt. Lykke til på visning i morgen. skal se på9 da! 69 To dager senere: Aldri mer grønn ost og to uker gammel oppvask på kjøkkenbenken!! £5 Wow, fikk du leiligheten\" Grattis!1 Takk! Du er herved invitert ... til å hjelpe meg med å flytte, v Hvordan gikk det i banken? Det gikk fint! Vi skal faktisk se oå to leiligheter neste uke Den ene ser perfekt ut, men jeg er redd den blir litt for dyr. Den andre har vi råd til. men den trenger en god del oppussing Vi får se! Lykke tilløp* Gjerne - heller - helst Vi vil gjerne finne en ny leilighet. Vi vil heller betale renter til banken enn å betale husleie. (Vi sammenligner.) Vi vil helst bo sentralt og billig (Mest av alt) Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi

Nyttige uttrykk 5.3 Boligkjøp å ta opp lån å legge inn bud Det er vanlig å ta opp lån i banken når man kjøper bolig. Hver å ombestemme seg måned betaler man avdrag og renter. Avdrag er en fast del av lånet som man betaler hver måned. Når man betaler avdrag, 70 betaler man ned på lånet. Renter er en avgift som man betaler til banken i tillegg til avdraget på lånet. Når banken skal se hvor mye du kan låne, ser de på inntektene og utgiftene dine. Hvor mye tjener du, og hvor mye betaler du hver måned? På den måten ser banken om du har råd til å betale lånet. Hvis du har spart noen penger til å bruke på bolig, har du egenkapital. Det er veldig positivt. Når man kjøper bolig for første gang, har man ikke alltid så mye egenkapital. Da er av og til foreldre eller andre kausjonist for lånet. Det betyr at de Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi

garanterer for at banken skal få pengene sine hvis du ikke klarer Muntlige oppgaver å betale lånet selv. Prøv å forklare disse ordene Når en bolig er til salgs, kan du finne salgsoppgave eller med dine egne ord: prospekt på nett. Der er bilder av boligen og viktig informasjon lån, avdrag, renter, inntektene, om boligen, for eksempel når den ble bygd, størrelse, nabolag utgiftene, egenkapital, kausjonist, og om det trengs oppussing. I boligannonsen står det også salgsoppgave/prospekt, prisantydning på boligen. Prisantydningen sier noe om prisantydning, takst, visning, forventet pris. Noen ganger blir prisen høyere, og noen ganger legge inn bud, bindende blir den lavere. Alle salgsoppgaver har også en takst. Den forteller hvor mye boligen er verdt. Når det er visning, viser eiendomsmegleren boligen til alle som er interessert. De som er ekstra interessert, skriver navnet sitt på en liste. Hvis man ønsker å kjøpe boligen, kan man legge inn bud. Det betyr å si hvor mye man vil betale for boligen. Når noen har lagt inn bud, får alle de interesserte på listen beskjed og mulighet til å legge inn et høyere bud. Hvis mange er interessert og legger inn bud, blir prisen høy. Et bud er bindende. Det vil si at man ikke kan ombestemme seg. Derfor er det veldig viktig å ha en klar avtale med banken før man legger inn bud. Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi 71

Det eneste penger gir deg, er friheten Hl fcke å bekymre deg for penger. Johnny Canon Pengene betyr ingenting, bare vi har nok. Ulenohe Foss Den som for penger for han for forstand, beholder dem ikke lenge. Thomas Fuller Det dummesteJeg vet, er rike folk som sier at penger ikke betyr noe. Lene Nystrtm Den som ikke etterlater seg annet enn penger, dar fattig. LUganf 5.4 Få orden på økonomien! Nyttige uttrykk Tonje og Geir er kollegaer og jobber i samme avdeling. I dag er det lønningsdag, og Tonje har lyst til å gå ut og kose seg. å ta seg råd til å betale ned gjeld Tonje: Skal vi gå ut og spise senere i kveld? å sjekke opp noen Geir: Det hadde vært veldig hyggelig, men det har jeg dessverre ikke råd til. Jeg er helt blakk. Ordforklaringer Tonje: Hva? Det er jo bare to timer siden vi fikk lønn! Geir: Det stemmer, men jeg bruker hele lønna mi på å betale å være blakk « å ikke ha kredittkortgjeld. Jeg gjorde noen dumme valg for et par Tonje: år siden, skjønner du. penger Geir: Oi, brukte du penger som du ikke hadde? Ikke bare det, men jeg bestilte nye kredittkort for å det stemmer « det er riktig betale for det forrige kredittkortet, og gjelda bare vokste. Etter hven orket jeg ikke å åpne regningene når de kom i ei gjeld « penger som postkassa, så jeg kastet dem bare i søpla. man har lånt 72 Kapittel 5 - *»Bgo og privatøkonomi

Tonje: Tuller du? Har du virkelig vært så dum? Geir: Tydeligvis, men nå begynner jeg endelig å få litt kontroll over økonomien igjen. Hver Tonje: måned går mesteparten av lønna mi rett inn Geir: på en regningskonto. Da vet jeg at jeg klarer å Tonje: betale alle regningene, og jeg vet hvor mye jeg Geir: kan bruke på andre ting. Hvis jeg klarer å følge Tonje: budsjettet, er gjelda nedbetalt om to år. Geir: Da skjønner jeg at du ikke kan ta deg råd til å gå ut og spise. Har du lyst til å spise middag hos meg i stedet, kanskje? Selvfølgelig! Det er jo enda hyggeligere enn å spise ute. Hvis du spiser hos meg en gang i uka, klarer du kanskje å betale ned gjelda enda fortere? Prøver du å sjekke meg opp, eller? Tja, jeg vil helst ikke ha en mann som er blakk, da! Men du skal få lov til å invitere meg ut når du har betalt ned gjelda di... Avtale! Muntlige oppgaver • Hvordan fikk Geir pengeproblemer? • Hva har han gjort for å løse problemene? • Hva foreslår Tonje i stedet for å spise ute? • Hva synes Geir om forslaget? Leddsetninger Leddsetninger er ledd i en helsetning. De innledes vanligvis med en subjunksjon. Noen subjunksjoner: når, hvis, at, tør Etter en subjunksjon kommer alltid et subjekt: Hvis jeg klarer å følge budsjettet, er gjelda nedbetalt om to år. Du skal få lov til å invitere meg ut når du har betalt ned gjelda di Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi 73

5.5 Slik kan du spare mer enn 100 000 kroner i året h En norsk familie med gjennomsnittlig årslønn For familien var det et sjokk å se hvor store kan spare 13 000 til 14 000 kroner i måneden, beløp de faktisk bruker på ting som mat og klær. bare ved hjelp av litt mer planlegging. Dette - Vi har blitt flinkere til å planlegge mer. mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl. Matinnkjøp gjør vi én gang i uka, vi tar med Sammen med en småbarnsfamilie i Oslo har matpakke på jobben og niste når vi drar ut, hun sett nærmere på hvilke utgifter de har hatt forteller de. i året som gikk - og hvor de kan kutte kraftig på Sandmæl bekrefter at mat og småinnkjøp i utgiftene. dagligvarebutikken er verstingen. 74 Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi

- Mange nordmenn handler helt planløst. De stikker innom Nyttige uttrykk butikken etter jobben og slenger det ene og det andre oppi handlekurven, mener Sandmæl. å se nærmere på Hun understreker at denne familiens forbruk er helt normalt, og å være bevisst på at det er små forandringer som skal til. - Storhandle mat én gang i uka. Det store pengesluket er å spise ute. Selvfølgelig skal man kose seg, men vær bevisst på det. Lag budsjett, og følg det, er hennes beste tips. Forenklet og bearbeidetfra Gjennomsnittlig forbruk for en husholdning Mat og drikke 12% Ordforklaring Tobakk og alkohol 3% Klær og sko 5% å kutte utgifter = å bruke mindre penger Hus og bolig 36% Transport 19% kraftig = her: mye Kultur og fritid 10% Restaurant og hotell 4% et sjokk = en negativ overraskelse Helse 3% Andre tjenester 8% å bekrefte = å si at noe er riktig Kilde: SSB, 2017 en versting = det verste, det største problemet planløst = uten planlegging et pengesluk = noe man bruker mye penger på Muntlige oppgaver • Hvem er Silje Sandmæl? • Hva gjør du for å spare penger? • Hva brukte familien mye penger på? • Hva kan du gjøre for å kutte utgifter? • Hvilke forandringer har de gjort? • Hva er ditt store pengesluk? • Hva mener Silje Sandmæl at man kan spare mest penger på? • Hvilke råd har hun? Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi 75

G ram m atih^ Adjektiv Vi boyer adjektivet etter substantivet som det står til. Hvis substantivet står i bestemt form, får adjektivet -e. og det må være bestemt artikkel foran adjektivet. den fine leiligheten, det store huset, de dyre boligene Adjektivet bøyes bare i bestemt form når det står sammen med substantivet. Vi bruker ubestemt form hvis de ikke står sammen Leiligheten er fin Huset er stort. Boligene er dyre Når et eiendomsord står etter substantivet, må substantivet være i bestemt form. Derfor må også adjektivet være i bestemt form og ha artikkel. Jeg liker den nye sykkelen min Når eiendomsordet står foran substantivet, må substantivet være i ubestemt form. Adjektivet står i bestemt form, men uten artikkel i denne strukturen. Jeg liker min nye sykkel Leddsetninger Leddsetninger er ledd i en helsetning De innledes vanligvis med en subjunksjon. Vanlige subiunksioner er blant annet når. hvis. om. da, for Det kommer alltid et subjekt etter subjunksjonen Jeg drammer om å kjope leilighet når ieg har fått fast jobb. Leddsetningen kan også stå forst i helsetningen Da står hele leddsetningen på plass nummer én i helsetningen, og verbet står på plass nummer to. Da må vi ha komma foran verbet. Hvi» jeg får råd, skal ieg kjope en enebolig. Ordstillingen i leddsetningen er den samme om leddsetningen står først eller sist i helsetningen. Setningsadverbialer som for eksempel ikke, også, ofte, aldri står alltid etter verbet i helsetninger, men i leddsetninger står de foran verbet Du har ikke tast inntekt Det er vanskelig å få lån. Hvis du ikke har fast inntekt, er det vanskelig å få lån. Du har tast inntekt Det er ikke vanskelig å få lån Hvis du har fast inntekt, er det ikke vanskelig å få lån. 76 Kapittel 5 - Botig og privatøkonomi

Leddsetningsskjema subjunksjon subjekt setnings- verb verb objekt adverbial når elevene adverbial (presens/ (infinitiv/ (tid/sted) da han preteritum) partisipp) ikke kommer for sent. alltid begynte komme. ofte på kan norskkurs. spiser hvis jeg besøker middag ute. fordi hun i helgene. som jeg G ram m atikk Khalid fikk mange venner da han begynte på norskkurs. Jeg ringer til skolen hvis jeg ikke kan komme. Hun har dårlig råd fordi hun alltid spiser middag ute. Jeg har en nabo som jeg ofte besøker i helgene. Læreren blir irritert når elevene kommer for sent. Kapittel 5 - Bolig og privatøkonomi 77

Ordliste 5.1 Bohgannonse 5.2 salgsoppgave/n, sjekke opp noen: knøttllten: veldig liter» Nyoppusset leilighet lete (-de): låne prospekt/et: flørte, prøve å hybel/en en liten til leie eie (-de) kjøpe informasjon om få noen til å bli misunne (-te): ønske at boligen med bilder interessert ettroms leilighet nyoppusset pusset holde på å bli gal her: opp for kort tid man har noe selv nabolag/et: området 5.5 siden kaste ( et) penger ut rundt gjennomsnittlig: vanlig, være veldig lei av noe åpen kjøkkenløsning/en. av vinduet: bruke forventet pris: prisen middels ha god råd ha penger kjøkkenet er ikke penger uten å få man tror man skal få se nærmere på: til é kjøpe alt man vil separat noe igjen bo (-dde) i kollektiv/et være på jakt etter: takst/en: en vurdering undersøke dele bolig med gangavstand/en; prøve å skaffe av hvor mye boligen se - så - har sett mange andre man kan gå til fots, orke (-et): klare er verdt kutte utgifter: bruke prrvatliv/et: her: en det er ikke langt tippe (-et): gjette mulighet til å være krysse ( et) fingrene: legge inn bud: si hvor mindre penger alene depositum/et en sum håpe at noe går bra mye man vil betale kraftig: mye ha råd til: ha nok man betaler som kausjonist/en: en beløp/et: en pengesum penger til sikkerhet person som stiller legge - la - har lagt bekrefte: si at noe er tnvelig koselig, garanti bindende: fast, ikke hyggelig vismng/en det å overta - overtok - har riktig bo sentralt: bo nær komme og se overtatt: få noe som mulig å endre en versting: det sentrum boligen noen andre har ombestemme ( te) være på utkikk etter: hatt før verste, det største lete etter, se etter Bohgannonse. grattis: gratulerer seg: skifte mening problemet være - er - var - har Nyoppusset og en god del ganske planløst uten vært innholdsrik leilighet mye 5.4 planlegging kjøpe noe eget kjøpe med tre soverom vi får se: jeg vet ikke, være blakk: ikke ha understreke (-te): si noe som man eier tida vil vise noe veldig tydelig setv innholdsrik: inneholder penger forbruk/et: det man romshg med god plass mye 5.3 det stemmer: det er bruker komme på overnatting: lån/et penger som storhandle (-et): besøke noen og prisant. prisantydning, riktig handle mye på en sove der prisen som selger man må betale gjøre dumme valg: gang komme - kom - har og megler håper tilbake pengesluk/et: noe man kommet å få avdrag/et: en fast del velge å gjøre noe bruker mye penger prioritere (-te) velge av lånet som man som ikke er smart På noe loran noe annet felleskostn.. betaler hver måned gjeld/a el. -en: penger være bevisst på: tenke egenkapital/en felleskostnader, en rente/a el. -en: som man har lånt over sparepenger sum som alle betaler prosenter som man tydeligvis, det er lett komme mn på hver måned betaler til banken i å se boligmarkedet, tillegg til avdraget mesteparten: det kjøpe sm tørste P-rom primære rom. inntekt/a el. -en: det meste, den største bolig oppholdsrom som som man tjener delen stue. bad. kjøkken utgift/en: det man budsjett/et: en plan for og soverom måbetaJe hvordan man kan bruke pengene BRA bruksareal, totalt nedbetalt: ferdig betalt areal av boligen ta seg råd til: prioritere å bruke penger på byggeår/et det året betale (-te) ned gjeld: bobgen ble bygd betale tilbake renovert pusset opp rolige omgivelser stilte område hyppig ofte 78 Kapittel 5 - Botig og privatøkonomi

Kapittel 6 Kunnskap, skole og utdanning Hva ser du på bildene? Hva vet du om skolen i Norge? Hvilket av sitatene under liker du best? Alle barn har en gnist i seg. Du lærer så lenge du lever. Lær de unge hvordan de skal lær som om du skulle leve Alt vi trenger, er å tenne den. (G. Gelli) tenke, ikke hva de skal tenke. bestandig, lev som om du (Roald Dahl) (S. Sugarman) skulle de i morgen. (Gandhi) 79

6.1 Skole før og nå Andreas: Hei, oldemor! Beklager at jeg er l itt sei n. Jeg glemte matteboka på skolen, så jeg måtte gå tilbake og hente den. Mattelæreren vår er skikkelig streng, skjønner du. Oldemor: Helt i orden, vennen min. Du er grei som kommer og hjelper meg. Men at lærerne i dag er veldig strenge, tror jeg ikke stemmer helt. Det var annerledes da jeg var ung! Andreas: Hva var forskjellig da, oldemor? Oldemor: Vi måtte stå ved pulten hver gang vi svarte på et spørsmål. Hvis vi snakket når vi ikke skulle, eller hvis vi ikke kunne leksene utenat, fikk vi brev med hjem. På den tida var det veldig viktig å pugge, men ikke like viktig å forstå. Noen ganger fikk vi straffelekse, og av og til måtte noen stå i skammekroken. Andreas: Jeg trodde skammekroken bare var et uttrykk, jeg. Hadde lærerne lov til å slå også? Oldemor: Det var heldigvis forbudt da jeg begynte på skolen, men da mine foreldre gikk på skolen i 1920- og 1930- åra, var det ikke uvanlig at læreren slo elever. Jeg husker godt at faren min viste meg et arr han hadde fått i sjette klasse da læreren slo ham. Andreas: Oi! Kunne de slå på ungdomsskolen og videregående også? Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdannina 80

Oldemor: Du vet, det var litt annerledes system på den tida, Andreas: het ikke ungdomsskole og videregående skole da. Oldemor: Jeg gikk bare sju år på skole, jeg. Bare sju år? Tenk hvis jeg skulle sluttet på skolen Andreas: nå! Jeg føler meg ikke akkurat klar for å begynne Oldemor: å jobbe. Da jeg var ung, jobbet mange hjemme på gården Andreas: hos foreldrene når de sluttet på skolen, og en del gutter dro på sjøen etter at de var konfirmert. Det var noen få som fortsatte på skolen, men ikke mange jenter. Stemmer det at gutter og jenter ikke hadde gym sammen? Å ja. Jenter og gutter gikk til og med i forskjellige klasser, og de hadde ikke alltid samme fag. Da jeg gikk på skolen, hadde guttene sløyd og jentene håndarbeid. Og vet du hva, i noen mattebøker sto det at jentene kunne hoppe over de vanskeligste oppgavene! Haha, er det sant? Det må jeg si til jentene i klassen. I min klasse er det jentene som er flinkest i matte, så det burde heller stått at guttene kunne hoppe over de vanskeligste oppgavene! Muntlige oppgaver Ordforklaringer Hva forteller oldemor om straff da hun gikk å kunne utenat å huske uten å se på teksten på skolen? å pugge å lese så mange ganger at man Hva slags straff kunne foreldrene hennes få på skolen? å stå i skammekroken husker alt Hvilke forskjeller var det mellom gutter og et arr å stå et sted som straff jenter på skolen før? sløyd et merke etter et sår Hva tenker Andreas om det? skolefag der man lager ting av håndarbeid Har det vært vanlig å slå barn på skolen i å hoppe over blant annet tre hjemlandet ditt? skolefag der man syr og strikker Hva synes du om fysisk straff? her: å ikke gjøre Har skolen i hjemlandet ditt forandret seg mye på hundre år? Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning 81

Nyttige uttrykk 6.2 Skole for alle å gå om igjen Et viktig ord i norsk skolepolitikk er enhetsskolen ellerfellesskolen. å fungere godt Det betyr at alle barn og ungdommer skal ha samme rettigheter å tenke kntisk og muligheter uansett hvor i landet de bor, hva slags økonomi foreldrene har, og hvilken bakgrunn de har. Skolen skal åpne Ordforklaringer dører til verden og framtida for elevene. De skal også få opplæring i menneskerettigheter, respekt for naturen, ytringsfrihet, å tilpasse ' å tilrettelegge likestilling og solidaritet. en utfordring « et problem Tilpasset opplæring På skolen skal barna lære mye både faglig og sosialt. Lærere må å ha utbytte av * å lære av tilpasse opplæringen til den enkelte eleven. Noen elever trenger noe ekstra å jobbe med fordi de lærer raskt, mens andre har å vurdere • å bedomme handikap, lese- og skrivevansker, et annet morsmål eller andre utfordringer som gjør det vanskelig å lære. Skolen og lærerne må selvstendig « på egen hånd, passe på at alle får en undervisning som passer til dem. Tilpassing er ekstra viktig i norsk skole fordi ingen må gå en klasse om igjen. uten hjelp av Det er heller ikke vanlig med spesialskoler i Norge. Alle barn går andre Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning 82

i samme klasse selv om de har spesielle utfordringer. Derfor kan Muntlige oppgaver det være stor faglig forskjell mellom elever i samme klasse. • Er det obligatorisk grunn­ Skole-hjem-samarbeid skole i hjemlandet ditt? For at barna skal ha best mulig utbytte av skolen, er det viktig at samarbeidet mellom skolen og foreldrene fungerer godt. • Hvor mange år er det Det er foreldrene som har ansvaret for oppdragelsen og barnas vanlig å gå på skole i utvikling, men skolen og lærerne er avhengige av å samarbeide hjemlandet ditt? tett med hjemmet. Det er viktig at foreldrene snakker positivt om skolen, hjelper til med leksene og kommer på foreldremøter • Er det noe med skolen og samtaler. På den måten viser foreldrene barna sine at skole er i hjemlandet ditt som viktig. du synes er bedre enn i Norge? Å lære å lære I dagens samfunn er det nødvendig å lære å lære. Dette er • Er det noe du synes er en av skolens viktigste oppgaver. I dag finner vi det meste av bedre i norsk skole? informasjon på internett, og denne informasjonen må barna også lære å vurdere. Er det som de leser, korrekt? Hvem har skrevet • Fra hvilken alder synes denne teksten? Kan de finne den samme informasjonen andre du at barna bor få steder? Helt fra barna er små, lærer de å tenke kritisk. Vi ønsker at karakterer på skolen? både jenter og gutter skal tenke selvstendig fra tidlig alder. • Hvordan skal en god Gradbøying skole være, synes du? Adjektiv har tre former: positiv, komparativ og superlativ. flink - flinkere - flinkest 83 Vi lager komparativ med -ere. Vi bruker komparativ sammen med enn for å sammenligne. Det er viktigere å lære norsk enn engelsk Vi lager superlativ med -est. Vi bruker superlativ når vi snakker om et maksimum. Ola er flinkest i klassen. Noen adjektiv får ikke -ere eller -est. Da bruker vi mer eller mest. De som har best karakter, får de mest populære studieplassene. Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning

6-3 Skoletur Til alle elever og foresatte i klasse 9e I begynnelsen av 10. klasse reiser vi til Oslo for å lære mer om Stortinget og Nobels fredspris. Vi kommer også til å besøke flere museer i hovedstaden. Turen er en del av undervisningen, og dugnader kommer til å dekke utgiftene. Vi er to lærere og en fra foreldregruppa som skal reise sammen med ungdommene. Vi vil gjerne ha med to foreldre til. Ta kontakt med Knut hvis du har anledning til å bli med. Vi tar tog til Oslo S den 28. september og kommer tilbake 1. oktober. Vi bor på firemannsrom på et koselig hotell i nærheten av Slottet. Elevene får oppleve steder som Holmenkollen, Vikingskipmuseet og Operaen. Det blir også tid til en tur til Tusenfryd. Vi gleder oss til å reise på tur med flotte ungdommer. Kontaktlærer for foreldregruppa Knut Pedersen NinaSkåtøy Det er bindende påmelding til turen. Navn:________________ _ □ blir med på turen □ blir ikke med på turen Signatur foreldre:_______ 84 Kapittel 6

I dag har Iman med et brev hjem fra skolen med informasjon om Nyttige uttrykk klassetur til Oslo neste år. Hun gleder seg veldig til turen, men er samtidig litt bekymret, for Suzan i klassen får ikke lov til å A f A lov til være med. Faren til Suzan vil ikke la henne reise bort så mange A gA glipp av dager uten foreldre. Iman blir plutselig redd for at pappa tenker Stakkars! det samme som faren til Suzan. Tenk om hun også går glipp av klasseturen? Klassen har hatt dugnader siden de begynte på ungdomsskolen, og nå er det under ett år til alle skal reise på tur, men uten henne? Skal hun sitte igjen på skolen mens alle andre reiser? Iman leverer arket om turen til pappa og forteller at hun gleder seg til å reise på tur sammen med alle klassekameratene. Pappa leser brevet, ser alvorlig på henne og sier: «Da må du huske å ta mange bilder fra Oslo!» Iman blir kjempeglad! Men samtidig tenker hun på Suzan som ikke får lov til å dra. Stakkars Suzan! Kanskje pappa kan snakke med faren hennes? Muntlige oppgaver Ordforklaringer • Hvorfor får ikke Suzan lov til A dra pA klassetur? foresatte = foreldre eller andre som • Hva kan hun gjøre? • Hva kan læreren til Suzan gjøre? har ansvar for barna ■ Tror du faren til Iman snakker med faren til Suzan? • Hva tror du faren til Iman sier til faren til Suzan? A dekke utgifter - A betale for A ha anledning til = A kunne, A ha mulighet til Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning 85

Nyttige uttrykk 6.4 Hvordan bør skolen være? å gjøre sitt beste Stian: Fy Søren, det er sykt mange prøver denne uka! Vi typisk deg har altfor mye lekser, jeg kommer ikke til å få gjort halvparten. Ordforklaringer Pemille: Ja, men jeg vil heller ha prøver enn gruppearbeid. sykt mange « veldig mange Prøver kan man i hvert fall pugge til. i gidde • å orke Stian: Hva er vitsen med å pugge? Vi glemmer jo det vi har lest rett etter prøven. dødskjedelig • veldig kjedelig Pemille: Kanskje det, men jeg hater gruppearbeid i hvert fall. Jeg kommer alltid på gruppe med noen som ikke gidder å jobbe, og så får hele gruppa samme karakter selv om jeg har gjort nesten hele jobben. Stiam Synes du det er bedre at læreren bare står og prater, da? Det er jo dødskjedelig! Det er mye morsommere når vi diskuterer. Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning

Pernille: Nei, det er mye viktigere at lærerne er flinke til Muntlige oppgaver å forklare. For å diskutere må vi jo først vite noe om temaet vi diskuterer. Hvorfor liker ikke Pernille gruppearbeid? Stian: Jeg liker best gruppearbeid, jeg, for da kan jeg Hva liker Stian best å gjøre på få hjelp av de andre i gruppa. Det er viktig å skolen? lære å samarbeide også. Du er altfor opptatt av Hva synes Stian og Pernille karakterer. Er det så farlig om du får en dårlig om karakterer i skolen? karakter en gang iblant? Hvordan skal en god lærer Pernille: Jeg må jo ha gode karakterer for å komme inn på være, synes du? den skolen jeg vil, og jeg liker å gjøre mitt beste. Synes du at det er bra med karakterer i skolen? Hvorfor? Stian: Karakterer er noe tull, synes jeg. Til forrige Hvorfor ikke? spanskprøve leste jeg hele helga, men fikk bare Hva synes du om lekser? 2+. Hvorfor skal jeg gidde å jobbe når jeg ikke får bedre karakter? Pernille: Hvis du ikke hadde lest, hadde du fått enda dårligere karakter, og helt ærlig: Ville du lest hvis vi ikke fikk karakterer på prøven? Forresten, jeg leste også hele helga, og jeg fikk 6! Stian: Typisk deg. Neste gang vi skal ha gruppearbeid, vil jeg være på gruppe med deg! Fakta 87 Karakterer og lekser I Norge får barna karakterer på ungdomstrinnet (8-10. klasse) og på videregående skole. Karakterene går fra 1 til 6, og 6 er best. På barneskolen får ikke barna karakterer, men de har prøver og tår tilbakemeldinger og vurderinger fra lærerne sine. Alle elever i grunnskolen har rett til gratis leksehjelp. Kommunene bestemmer hvordan de vil organisere leksehjelpen, og hvilke klassetrinn som skal få mest leksehjelp. Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning

6.5 Livslang læring Nyttige uttrykk Aina, 16 år Jeg har alltid vært nysgjerrig og likt å finne ut av ting. å gå sine egne veier Da jeg var liten, likte jeg å finne ut hva som var inni det viste seg maskiner. Jeg pleide å skru fra hverandre elektriske å få seg jobb apparater som var ødelagt. Nå skal jeg endelig lære mer om dette på skolen. I dag hadde jeg min første Ordforklaringer skoledag på Vgl elektrofag. Venninnene mine har valgt andre programfag, og i klassen min er det bare gutter. Det en eksem = en hudsykdom er litt rart at så få jenter velger elektrikeryrket. men jeg likerå gå mine egne veier og trives sammen med guttene. kjemikalier = sterke midler Sindre, 27 år å omskolere = å bytte yrke, Da jeg begynte på ungdomsskolen, drømte jeg om å bli arkitekt. Jeg seg å ta en ny tegnet bare hus, og jeg elsket å tegne hustegninger med linjal i utdanning skolebøkene mine. Det likte ikke lærerne. På ungdomsskolen mistet påbygging = ekstra skoleår jeg motivasjonen og fikk ikke så gode karakterer. Jeg skjønte at jeg neppe kom for å få til å klare arkitektstudier. Derfor søkte jeg på utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk på videregående studie­ skole. Nå har jeg fagbrev som snekker. Det er ikke det samme som kompetanse arkitekt, men jeg trives i jobben. Nå drømmer jeg om å tegne og bygge mitt eget hus. en utfordring = noe som er Ingrid, 32 år vanskelig Etter mer enn ti år som frisør begynte jeg å få eksem på fingrene. Det klødde å snakke å snakke mye, og jeg gikk til legen for å finne ut hva det kunne være. Det viste seg at jeg flytende perfekt hadde allergi mot kjemikalier som vi brukte på jobb. Derfor måtte jeg omskolere meg. 88 Nå har jeg tatt påbygging og skal begynne på barnehagelærerutdanning, for jeg elsker barn. Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning

Mark, 40 år Det å komme til Norge var en stor utfordring. Jeg har utdanning som bedriftsøkonom og har jobbet mange år som regnskapsfører i hjemlandet mitt. Jeg snakker flytende engelsk og trodde at det skulle bli lett å få seg jobb her i Norge, men det ble det ikke. Bare deler av utdanningen min ble godkjent, så jeg må ta to år til på høyskole. Heldigvis har jeg nettopp bestått B2 både muntlig og skriftlig, så til høsten blir jeg student igjen. Muntlige oppgaver Om & investere Hvis dine planer gjelder i dr, • Hva slags utdanning tar Aina, Sindre, Ingrid og Mark? skal du så kom. • Hvilke utfordringer har de hatt? Hvis de gjelder i ti dr, skal du plante et tre. • Hva slags utdanning har du? Hvis de gjelder hundre dr, • Kan du bruke utdanningen din i Norge, eller må du ta skal du undervise menneskene. Sdr du kom én gang, mer utdanning? høster du én gang. • Hvilke framtidsplaner har du? Planter du et tre, høster du ti ganger. Fakta Underviser du menneskene, høster du hundre ganger. NOKUT Hvis du gir en mann en fisk, NOKUT er en forkortelse for Nasjonalt organ for har han mat den ene dagen. kvalitet i utdanningen. NOKUT har blant annet Hvis du lærer ham å fiske, ansvar for å godkjenne utdanning fra utenlandske har han mat hele livet. læresteder. Når man søker om å få godkjent høyere utdanning fra andre land, sammenligner NOKUT Kuan-Tzu (skrevet 600 årf.Kr) utdanningssystemene og vurderer den utenlandske utdanningen opp mot det norske utdanningssystemet. \\/ Hvis utdanningen kan godkjennes som en høyere utdanning i Norge, får man en vurdering fra NOKUT. Den beskriver hvor lang utdanningen er. hvor mange studiepoeng utdanningen gir, og hvilken akademisk grad utdanningen eventuelt tilsvarer i Norge. Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning 89

Fakta Videregående skole Yrkesfaglig Studieforberedende Dagens skolesystem • 96 % av grunnskoleelevene i Norge går på offentlig skole • Loven sier at skolen skal være gratis • Alle som har fullført grunnskole, har rett til plass på videregående skole. • Videregående skole fører til studiekompetanse eller yrkeskompetanse • Mange yrker krever høyere utdanning Det betyr universitet eller høyskole. • Karakterene på videregående skole har stor betydning for hvor man får studieplass. Lånekassen Skolesystemet Statens lånekasse for utdanning. Lånekassen. gir stipend og lån til utdanning Dette er blant annet for å sikre at Alder alle har like muligheter til utdanning Støtten blir utbetalt som et lån. men inntil 40 % av lånet blir stipend hvis man 22 (eventuelt) Fagskole gjennomfører utdanningen og består eksamen 21 Høyskole eller Fagbrev/praksis/ Fordelen med studielån sammenlignet med andre lån 20 universitet ut i jobb er at lånet er rentefritt under utdanningen. Rentene begynner å løpe når man ikke studerer lenger Det er htafau- Yrkesfaglige vanlig a bruke ca tjue år på å betale ned studielåneL 19 utdanningsprogram (2 år) 18 Studieforberedende 17 utdanningsprogram (3 år) 16 15 Ungdomsskole 14 13 co ø o— 12 o 11 co W \"0 10 Barneskole 5 9 O CD 8 7 6 5 4 Barnehage 3 2 1 0 90 Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning

Gradbøying av adjektiv positiv komparativ superlativ superlativ bestemt form / flink flinkere flinkest den/det/de flinkeste / høy høyere høyest den/det/de høyeste / dårlig dårligere dårligst / viktig viktigere viktigst den/det/de dårligste den/det/de viktigste / god bedre best / mange flere flest den/det/de beste de fleste populær mer populær j mest populær j den/det/de mest populære bedre best god Jon Harald Øyvind Nummer tre er en flink skiløper. Jon er like høy som Harald. Nummer to er en flinkere skiløper. Harald er like høy som Jon. Nummer en er den flinkeste skiløperen. Jon og Harald er like høye. Jon er ikke så høy som Øyvind. Harald er ikke så høy som Øyvind. Harald er ikke like høy som Øyvind. Jon er ikke like høy som Øyvind. Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning 91

Ordliste 6.1 6.2 6.3 6.5 Fakta Dagens oldemor/a el -en: mor uansett uavhengig av foresatte foreldre nysgjerrig: opptatt av A skolesystem solidaritet/en: det til bestefar eller eller andre som har vite og finne ut ting offentlig: ikke privat bestemor å støtte andre, et ansvar for barna programfag: en linje fullføre (-te); gjøre i orden ok fellesskap dekke utgifter: betale det stemmer ikke: det tilpasse (-et): for i videregAende ferdig er ikke riktig tilrettelegge ha anledning til: kunne. opplæring studiekompetanse/n? kunne utenat: huske utfordnng/en: (her): et ha mulighet til gå sine egne veier: uten A se på tekst problem som gjør bindende påmelding: velge noe som ikke en kompetanse kunne - kan - kunne - det vanskelig å lære man kan ikke mange andre velger til å studere på har kunnet faglig forskjell: forskjell ombestemme seg motivasjon/en: en lyst universitet eller pugge (-et): lese så på nivå i faget bekymret: nervøs, litt og energi til å gjøre høyskole mange ganger at best mulig så godt redd noe yrkeskompetanse/n man husker alt som mulig gå glipp av: miste eksem/en: en et fagbrev, en stå i skammekroken ha utbytte av lære av samtidig: på samme tid hudsykdom kompetanse til et stå et sted som fungere (-te): gå bra. få lov til: få tillatelse til. det viste seg: noen bestemt yrke stratt virke bra få positivt svar fant ut kreve ( de): si at man arr/et et merke etler utvikling/en: noe som Stakkars! Det er så kjemikalier; sterke må ha eller gjøre et sår forandrer seg. går trist. midler noe en del her: noen, framover omskolere (-te) seg: ha stor betydning ganske mange være avhengig av 6.4 bytte yrke, ta en ny være veldig viktig dra på sjøen: dra for å må ha sykt mange veldig utdanning jobbe på en båt samarbeide (-et) tett: påbygging/en: et Lånekassen sløyd/en et skolefag ha godt samarbeid mange ekstra skoleår for A stipend/et der man lager ting det er nødvendig man Hva er vitsen?-. Hva få studiekompetanse med av tre må regnskapsfører/en: pengestøtte til håndarbeid/et: et vurdere (-te): er poenget, hvorfor en som jobber med utdanning skolefag der man bedømme skal vi gjøre det? økonomi sikre (-et): giøre noe syr. strikker o.l. korrekt, riktig gidde - gadd - har snakke (-et) flytende: sikkert, passe på hoppe (-et) over: ikke tenke kritisk; vurdere giddet orke snakke perfekt rentefritt uten renter gjore om noe er riktig eller dødskjedehg veldig feil kjedelig Fakta: NOKUT selvstendig på egen Er det så farlig?: Gjør lærested/et: en skole, hånd, uten hjelp av det så mye? andre gjøre sitt beste: gjøre et universitet fra tidlig alder: fra man så godt man kan vurdere (-te) opp mot er ung Fakta Karakterer og noe: sammenligne lekser studiepoeng/et: et tilbakemeldmg/en: poeng man får for en respons utdanning akademisk grad/en: en bachelor, en mastergrad eventuelt: hvis det er aktuelt tilsvare (-te): være lik noe annet 92 Kapittel 6 - Kunnskap, skole og utdanning

Kapittel 7 Jobbsøking Hva ser du på bildene? Svar på spørsmålene. øyekontakt smil fast håndtrykk Hvilken arbeidserfaring har du? Hva kan du? Hva er du flink til? Hvor kan du finne ledigejobber? Hvilke positive og negative egenskaper har du? HvilkeJobber passer til dine egenskaper?

7.1 Gustavo skriver cv Nyttige uttrykk begynne å søke jobber, for han trenger en inntekt. I dag har han å nærme seg jobbet med cv-en sin. Vennene hans synes at han er god i norsk. det er på tide å .. Han lurer på om det er mulig å få seg en butikkjobb, og gjerne i å få seg en sportsbutikk. Han vil levere cv-en sin til forskjellige butikker, å legge inn og han vil også legge den inn digitalt i forskjellige cv-baserpå å passe til internett. 94 Cv er en forkortelse for Curriculum Vitae som betyr livsløp. Cv- en din skal fortelle kort om deg. Du må skrive hvilke erfaringer du har, og hvilken kompetanse du har. En cv bør være ryddig og maksimalt to A4-sider. Du kan ha en generell cv som passer til flere ulike typer jobber, men det er smart å tilpasse den til jobben du søker på. I dag er det veldig vanlig at arbeidsgivere ønsker å få cv-en digitalt når du søker jobb, og du kan legge inn cv-en din i ulike databaser. Du kan også registrere cv-en på nav.no eller jobbnorge.no. Mange bruker også linkedin.com som er et sosialt nettverk for jobbsøkere og arbeidsgivere. Ordforklaringer å lure på = å tenke på, å være usikker på en kompetanse = en kvalifikasjon, en evne, noe som du kan gjøre en arbeidsgiver = en leder, en sjef en referanse = en person som kan gi informasjon om deg ved behov = hvis du trenger det et vitnemål = et diplom fra utdanning ved forespørsel = hvis du spør Kapittel 7 - ■■