God i norsk-Tekstbok(1) B1-2018

Nyttige uttrykk 14.3 17. mai å ha stor frihet Hva går det ut på? Rosalyn: Det blir så gøy å feire 17. mai i år! I flor så jeg 17. mai- å holde det gående feiringen fra hele landet på tv. Jeg har faktisk glemt hvorfor vi feirer 17. mai! Ble Norge selvstendig? 17. mai-frokost Karin: Nei, vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov, eller 192 konstitusjon, 17. mai 1814. Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905, men Norge hadde ganske stor frihet i unionen selv om kongen var svensk. Det norske folket fikk selv velge hvem som skulle sitte på Stortinget, og de fikk beholde Grunnloven. Norge ble ikke et helt selvstendig land før 7. juni 1905. Rosalyn: Å ja, selvsagt! 17. mai er jo grunnlovsdagen, eller Norges bursdag, som barna kaller det. Ska) du forresten på 17. mai-frokost hos Martin og Siv? Karin: Ja, det skal jeg. Jeg har vært på 17. mai-frokost de siste fire årene, og det pleier å være en lang og festlig feiring. Du blir vel med? Rosalyn: Jeg har lyst til det, men hva går det egentlig ut på? Martin ba meg ta med noe til frokosten. Har du noen tips? Kapittel 14 - Norges historie

Karin: Det er vanlig at alle tar med noe til et felles matbord. Du Ordforklaringer kan for eksempel ta med litt spekemat, røkelaks eller en en parade = en mars), et tog salat. Alle pynter seg med dress, kjole eller bunad, og du kan ta med ei flaske sjampanje hvis du vil. Rosalyn: Sjampanje til frokost? Det høres ikke så fristende ut! Karin: Nei, men det starter jo ikke så tidlig, da. Det er en sosial frokost som varer utover hele ettermiddagen, og vi spiser bløtkake og drikker kaffe også. Noen holder det gående til langt på natt hvis de ikke skal på jobb dagen etter. Rosalyn: Så det er en alternativ feiring for oss som ikke har barn som går i barnetoget, altså? Karin: Det kan du godt si. for 17. mai er jo egentlig barnas dag med is, brus og pølser etter barnetoget. Rosalyn: Ja, det er helt spesielt at det er så mye fokus på barna på nasjonaldagen i Norge. Det er i hvert fall veldig forskjellig fra feiringen i hjemlandet mitt. Der feirer vi nasjonaldagen med militærparader, men her i Norge er det barnetog over hele landet. Jeg synes det er så fint! Karin: Ja. det er en veldig annerledes feiring enn i de fleste andre land. I Norge er det rett og slett en stor folkefest. Jeg bare elsker 17. mai! Sammenligning Det er annerledes enn i hjemlandet mitt Feiringen er forskjellig fra feiringen i hjemlandet mitt. Barnetoget Muntlige oppgaver • Er hjemlandet ditt selvstendig? Når ble det selvstendig? Hvorfor feirer Norge 17. mai? Når kom Norge i union med Sverige? • Har hiemlandet ditt vært i union med andre land? Når ble Norge et selvstendig land? • Hvordan feirer man nasjonaldagen i hjemlandet ditt? Hva er spesielt med Norges feiring av • Har du feiret 17. mai i Norge? Fortell! nasjonaldagen? Kapittel 14 - Norges historie 193

Ja, vi elsker dette landet - utdrag Ja, vi elsker dette landet og den saganatt som senker som det stiger frem drømme på vår jord Furet, værbitt over vannet og den saganatt som senker med de tusen hjem. senker drømme på vår jord. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor Bjørnstjerne Bjørnson Fakta 17. mai Barnetoget i Oslo 17 mai ble feiret for første gang i 1836. og dikteren Henrik Wergeland var en viktig pådriver for dette Tradisionen med barnetog var det dikteren Bjornstieme Bjørnson som startet 11870 arrangerte han det forste barnetoget i Oslo (Christiania). Det var også han som skrev nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet» noen år tidligere, 11864. Helt siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og vinket til barnetoget på nasjonaldagen Et fritt Norge 11905 ble Sverige og Norge enige om å oppløse unionen I Norge var det en folkeavstemning om landet skulle være republikk eller monarki, og 80 % ville at Norge skulle være et kongedømme. Det fantes ikke noen norsk kongefamilie i landet vårt på den tida, og derfor ga Stortinget en dansk prins tilbud om å bli norsk konge. Den danske prinsen takket ja til tilbudet Han flyttet til Norge sammen med sønnen og kona, Maud, som kom fra det engelske kongehuset. Da han ble konge i Norge, byttet både han og sønnen navn og tok de norske kongenavnene Haakon og Olav Mottoet til kong Haakon var «Alt for Norge!» Ordforklaringer et monarki = et kongedømme en pådriver = en idealist, en ildsjel som jobber hardt for noe 194 Kapittel 14 - Norges historie

14.4 Krig i Norge 1940-45 Fra filmen Max Manus Norge ville være nøytralt da andre verdenskrig brøt ut i 1939, Nyttige uttrykk men 9. april 1940 angrep Tyskland, og Norge var i krig for første å bryte ut gang siden 1814. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi å overgi seg seg, men etter bare to måneder hadde Tyskland okkupert hele mangel på Norge. Kongen og regjeringen måtte flykte til London og fortsatte motstandskampen derfra. Fram til frigjøringen 8. mai 1945 var Ordforklaringer Norge okkupert av Tyskland. Alle politiske partier var forbudt, bortsett fra det nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS). Partiet å nekte = å si nei ble ledet av den norske nazisten Vidkun Quisling. Under krigen ble det innført streng sensur, og det ble forbudt å eie radioer. Noen å okkupere = å ta kontroll klarte likevel å gjemme unna radioer, slik at de i hemmelighet kunne høre på norske radiosendinger fra BBC i England. over et land Nazistene ville utrydde jødene, og mange norske jøder ble sendt å utrydde = å drepe alle til konsentrasjonsleirer og fangeleirer i Tyskland og Polen. Over 700 norske jøder døde i leirene. Bare noen få overlevde et fangenskap = det å være fangenskapet. Totalt var det omtrent 10 000 nordmenn som døde under andre verdenskrig. fanget Hverdagslivet var tøft under krigen. På grunn av stor mangel på en sabotasje = en ødeleggelse mat fikk familiene utdelt rasjoneringskort. De kunne ikke kjøpe mer enn det som sto på kortene. Det var også rasjonering på å kapitulere = å gi opp, å matvarer i de første årene etter krigen. overgi seg Kapittel 14 - Norges historie 195

Mange nordmenn deltok i den sivile eller militære motstandsbevegelsen. Krigsseilerne fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer over havet under ekstremt vanskelige forhold, og mange mistet livet. Noen var med i grupper som trykket og distribuerte hemmelige aviser. Dette gjorde de fordi nazistene sensurerte aviser og radio. Andre var med i den hemmelige militære organisasjonen som ble kalt Milorg. De fikk opplæring, våpen og utstyr fra Storbritannia til å drive sabotasje og motstand her i Norge. Dette var farlige oppgaver, og hvis de ble oppdaget, kunne de bli arrestert og torturert av nazistene. Mange måtte flykte over grensen til Sverige, som var nøytralt under andre verdenskrig. Etter at Norge hadde vært okkupert i fem år, kapitulerte Tyskland 8. mai 1945, og Norge var igjen et fritt land. Muntlige oppgaver • Hvorfor fikk familier rasjoneringskort? • Hva slags sivil og militær motstandskamp var det Hva skiedde 9 april 19407 Hva het det nazistiske partiet i Norge? i Norge? På hvilke måter kontrollerte Tyskland Norge? Preteritum perfektum Vi lager preteritum perfektum med hadde + perfektum partisipp: presens perfektum preteritum perfektum har okkupert hadde okkupert har vært hadde vært Vi bruker preteritum perfektum for å fortelle at noe skjedde før noe annet i fortida. Etter at Norge hadde vært okkupert i fem år, kapitulerte Tyskland 8 mai 1945. Hun gikk på kino etter at hun hadde gjort leksene. 17. mai t94^ Kapittel 14 - Norges historie 196

r Dikteren Nordahl Grieg skrev diktet «Til ungdommen» i 1936. Senere Til ungdommen - utdrag har det blitt satt melodi til diktet, og sangen har blitt brukt i mange Kringsatt av fiender, sammenhenger. Etter terrorangrepet gå inn i din tid! på Utøya 22 juli 2011 ble den Under en blodig storm - sunget i minnegudstjenesten i Oslo vi deg til strid! domkirke og under roseseremonien Kanskje du spør i angst, på Rådhusplassen i Oslo. udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med Ordforklaringer hva er mitt våpen? Her er ditt vem mot vold, AUF = Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon her er ditt sverd: troen på livet vårt, en gjerningsmann = han som gjorde det menneskets verd. For all vår fremtids skyld, en forvaring = fengsel uten en bestemt tidsbegrensning søk det og dyrk det, dø om du må - men: øk det og styrk det! Nordahl Grieg \\> Fakta 197 22. juli 22. juli 2011 opplevde Norge det største terrorangrepet i fredstid noensinne. En mann med høyreekstreme holdninger sprengte ei bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Etterpå reiste han til Utøya, der mange ungdommer fra AUF var på sommerleir Der skjøt og drepte han 66 personer, de fleste under 19 år. Til sammen ble 77 mennesker drept den dagen. Gjerningsmannen ble dømt til forvaring og sitter fengslet. I 2018 gikk det en film om terrorangrepet 22 juli 2011 på norske kinoer. Kapittel 14 - Norges historie

14.5 Norge fra bondesamfunn til oljealder Nyttige uttrykk p Fram til 1800-tallet levde de fleste nordmenn av jordbruk, skogbruk og fiske. Mennene jobbet på gården, og noen drev også å sørge tor med skogbruk. Ved kysten dro de i tillegg ut på fiske. Kvinnene a vokse tram sørget for mat og klær til familien og hadde ansvaret for stell av å ta over dyra på gården, der de dyrket alt de trengte. å gjøre noe tor hånd å bygge opp Det tok tid før industrien kom til Norge, men fra midten av å ta kontroll over 1800-tallet begynte fabrikkene å vokse fram i byene. Fabrikkene fikk energi til maskinene fra vannkraft i elvene. Derfor lå de Ordforklaringer første fabrikkene langs elver som for eksempel Akerselva i Oslo. Jordbruket ble også mer effektivt da maskiner kunne ta over å danne - å lage, å skape mye av arbeidet man før hadde gjort for hånd. Flere flyttet inn til byene for å finne arbeid på fabrikker eller i butikker. Arbeidet tjenesteytende = arbeidsområder på fabrikkene var hardt med 10-12 timers arbeidsdager og lave lønninger. Mange ble også skadet eller drept i ulykker på nærtnger som gir arbeidsplassen. Etter hvert dannet arbeiderne fagforeninger som kjempet fram høyere lønn, bedre arbeidsforhold og flere og selger rettigheter. tjenester En bedre hverdag Norge fikk økonomisk hjelp fra USA for å kunne bygge opp igjen landet etter krigen. Denne hjelpen ble kalt Marshallhjelpen. 198 Kapittel 14 - Norgeshistorie

De politiske partiene i Norge samarbeidet for å bygge opp igjen økonomien, og etter andre verdenskrig ble det innført nye trygdeordninger som reduserte fattigdommen. Økonomien gikk bedre, og det var nesten ikke arbeidsledighet. 11950-åra ble det en bedre hverdag for bøndene da traktoren Noen tørker høyet på -gamlemåten kom som et viktig hjelpemiddel på gården. Det ble også bedre for husmødrene i byene da de fikk innlagt vann og råd til å kjøpe vaskemaskiner, kjøleskap og støvsugere. De fleste kvinner hadde vært hjemmeværende i 1950-åra, men utover i 1960- og 1970-åra tok flere og flere kvinner lønnet arbeid. Utbyggingen av velferdsstaten fortsatte da folketrygden ble innført i 1967. 11969 fant et amerikansk oljeselskap olje i Muntlige oppgaver Nordsjøen. Norske myndigheter tok kontroll over oljeressursene. Snart ble Norge en av verdens største • Hva levde de fleste nordmenn av før 1850? eksportører av olje og gass. Oljeinntektene har gjort • Hva skjedde etter 1850? Norge til et av verdens rikeste land. • Hva var Marshallhjelpen? • Hva ble bedre på 1950-tallet? I dagens Norge jobber de fleste i tjenesteytende • Når fant Norge olje for første gang? næringer. I disse næringene jobber for eksempel sykepleiere, servitører, lærere • Hvordan har utviklingen vært i hjemlandet d og butikkmedarbeidere. I tillegg til olje- og • Hva jobber de fleste med der? gasseksport, gir fiskeeksport og skipsindustri viktige • Hva slags eksportinntekter har hjemlandet < eksportinntekter til Norge i dag. Fakta EU men flertallet av befolkningen stemte Ordforklaringer Internasjonalt samarbeid er viktig nei begge gangene. Derfor står Norge med tanke på handel. Norge både utenfor EU. men samarbeider med EU en handel = kjøp og salg av varer importerer og eksporterer varer. En gjennom EØS-avtalen EØS-avtalen å sikre = å garantere av de største organisasjonene som sikrer fri bevegelse av personer, en kapital = her: penger Norge har slikt samarbeid med, er EU. varer, tjenester og kapital mellom Nesten alle land i Europa er med i EU. EU-landene og Norge. Island og Norge har hatt to folkeavstemninger Liechtenstein. om EU-medlemskap, i 1972 og 1994, Kapittel 14 - Norges historie 199

14.6 Utdrag fra boka Mormor danset i regnet Nyttige uttrykk Mormor danset i regnet er en roman å få betydning for å gå bak ryggen på av Trude Teige med handling både fra å nøste opp = krigen og nåtida. Juni har arvet huset mormor å finne ut, å lete etter til besteforeldrene og drar tilbake til øya der hun vokste opp. Mens hun - nANSET l å være basert på = å bygge på rydder i huset, finner hun et bilde av taktiske hendelser = REGNET noe som virkelig har skjedd mormoren Tekla sammen med en tysk soldat å kile = å berøre så man ler og et brev Tekla skrev i 1946. Brevet har tysk poststempel. Det er visne blader - døde blader helt ukjent for Juni at mormoren var i Tyskland like etter krigen, og rasende = veldig sint, opphisset hun bestemmer seg for å nøste opp hennes historie. Etter hvert 200 forstår Juni at mormorens hemmelighet er noe mer enn at hun var tyskerjente, og oppdagelsen får betydning for hennes eget liv. Romanen er basert på sanne historier og faktiske hendelser. «To dager etter frigjøringen hadde faren vekket henne tidlig på morgenen. Han pleide alltid å stikke hodet inn før han gikk på jobb. God morgen, sola skinner for deg, kunne han si, alltid noe om været, og han brukte å kile henne under føttene hvis hun ikke svarte. Men nå sto han bare alvorlig i døråpningen og sa: - Kom ned med en gang, Tekla. Hun kastet morgenkåpen over skuldrene og fulgte etter. Nede i hallen grep han tak i armen hennes, førte henne utenfor og pekte. Tyskertøs var malt med store bokstaver på veggen ved siden av døra. Han dyttet henne foran seg inn i stua, der moren gikk fram og tilbake på gulvet, rettet på putene i sofaen og plukket noen visne blader av en plante. Broren Henrik, som var fem år eldre, satt i en stol ved vinduet, han var rasende, det så hun på ham. - Er det sant? spurte han. Tekla hadde sjelden sett ham så opphisset. - Svar! sa han da hun ikke fikk fram et ord. - Jeg... jeg har bare møtt Otto av og til, han som hjalp meg med hesten, sa hun. Det var ikke sant, det siste halvåret hadde de truffet hverandre Kapittel 14 - Norges historie

flere ganger i uken, men aldri sammen med andre, og hun hadde å heve stemmen = vært sikker på at ingen hadde sett dem. å snakke høyere - Det skal du få meg til å tro, sa Henrik. - Hvordan kunne du? ubegripelig = uforståelig Han hevet stemmen enda et hakk. - Det er ubegripelig! evneveik = dum Faren slo ut med armene, pekte på dagens avis som lå på bordet. Et øyeblikk tenkte hun at det sto noe om henne der. Hun å stotre = å stamme, gikk bort til bordet og leste overskriften. Defleste tyskertøser er å snakke hakkete evneveike, sto det. å betrakte = å studere, å se på - Du er da en skikkelig og intelligent jente, Tekla. sa faren. - Forstår du hva du har gjort? å temme = å oppdra dyr - Men ... hvordan vet... hvem... stotret hun. naiv = lettlurt, godtroende - Noen har tydeligvis sett dere. Hvordan kunne du være å skjemme seg ut så tankeløs, så ... så umoralsk og dum? Vi har gitt deg en god oppdragelse, har vi ikke? = å gjøre noe dumt - Hva kommer folk til å si om oss nå? sa moren og presset et oppbrakt = sint lommetørkle mot munnen. Tekla betraktet henne taus, hun følte seg kald helt inn til hederlig = ærlig, pålitelig beinmargen. Moren var som alltid mest opptatt av hva andre mente. Broren ville aldri forstå. Og faren hadde hun gått bak å fnyse = å puste kraftig ryggen på. hun hadde lovet ham å ikke ha noe å gjøre med Otto ut gjennom nesa etter at han hjalp henne med å temme den nervøse nye hesten. - Otto likte ikke Hitler, han ... foraktelig = nedsettende, - Likte ikke Hitler? avbrøt Henrik henne. - Du er mer naiv enn hatefullt jeg trodde. Du har skjemt deg ut, skjemt ut hele familien. Faren gikk oppbrakt fram og tilbake på gulvet. Så stilte han en fiende = en uvenn seg foran henne. - Din egen bror ble nesten drept i kampen for et fritt Norge, spak = forsiktig sa han og pekte på Henrik. - Han risikerte livet. Vi er hederlige mennesker, og så har du... 201 - Otto har ikke drept noen, avbrøt hun. Broren fnyste foraktelig. - Det kan du ikke vite. - Men han er ikke sånn. - Sånn? Han er soldat, han er en av fiendens menn, en av dem som har drept og torturert gode nordmenn til døde. Tekla svarte ikke. Hva skulle hun si? - Du må da forstå at du ikke bare kan forelske deg i hvem som helst, snufset moren. - Otto er et skikkelig menneske, sa Tekla spakt. - Han er snill. - Snill? sa moren. - Det finnes ikke snille tyskere. Kapittel 14 - Norges historie

[-] Kanskje hun kunne ri en tur, det hjalp alltid på humøret, på stiene i skogen ville hun ikke møte noen. Hun holdt stor fart hele veien, men lot hesten gå sakte og få ned pulsen da hun nærmet seg gården igjen. Noen gutter satt i det lille skogholtet bak stallen og røykte. å ranke ryggen = å rette seg opp Hun så rett fram, ranket ryggen, de skulle iallfall ikke se at hun var redd. Men da hun kom på høyde med dem, løp de fram, og før hun skjønte hva som skjedde, hadde en av dem tatt tak i tømmene = det du styrer tømmene. De andre dro henne ned på bakken. hesten med - Jaså, du våger deg ut blant skikkelige folk? sa en. Tekla prøvde å rive seg løs, men de lo og stilte seg i en ring å våge = å tørre rundt henne. - Slipp meg fram, sa hun og veivet dem unna. - Faen, tyskertøsen dyttet meg! Den høyeste gutten slo henne i brystet, hun måtte ta noen skritt tilbake for ikke å falle, hun å skubbe = å dytte skubbet inn i en annen, han grep tak i henne. - Klippe, klippe, å stemme i = å synge sammen klipp, klipp, sa han. De andre stemte i: Klippe, klippe, klipp, klipp! med En av dem tok fram en saks. Hun holdt armene rundt hodet, prøvde å beskytte seg, men de la henne i bakken, grep hver sin arm og holdt i beina hennes. Gutten med saksen dro henne i en skrustikke = et apparat som håret. Hun skrek. Det var som å ligge i en skrustikke, hun kunne holder noe fast ikke røre seg. Det nyttet ikke å gjøre motstand. Hun hikstet mens hun hørte lyden av saksen, kjente den kutte helt inntil Det nyttet ikke = det hjalp ikke hodebunnen. å hikste = her: å gråte De ropte i takt: - Tyskerhore, tyskerhore klipp, klipp, klipp! Håret falt på bakken, på skuldrene hennes, det festet seg til jakken hennes. Da de slapp henne, ble hun liggende med ansiktet skjult i hendene. - Kom, hørte hun en av dem si. - Nå kan hun ikke gå noen steder uten at folk ser hva hun er. Muntlige oppgaver Han bøyde seg over henne: - Vi kommer aldri til å glemme hva du har gjort, din tyskerhore! • Hva ser Tekla på veggen utenfor døra? Så spyttet han på henne.» • Hvorfor er familien så sint på Tekla? • Hva er moren mest opptatt av? • Hva synes du om familiens reaksjon? • Hvorfor blir Tekla angrepet av guttene i skogen? 202 Kapittel 14 - Norges historie

Presens- og preteritumssystemet Når vi skriver en tekst med utgangspunkt i nåtida, bruker vi presenssystemet: Jeg har spist. Jeg spiser nå. Jeg skal spise. presens perfektum presens presens futurum Når vi skriver en tekst med utgangspunkt i fortida, bruker vi preteritumssystemet: Jeg hadde spist. Jeg spiste Jeg skulle spise. preteritum perfektum preteritum preteritum futurum I fortid bruker vi preteritum perfektum, hadde ♦ perfektum partisipp, om noe som skjedde før noe annet Jeg hadde spist før skolen begynte. Grieg hadde skrevet diktet før krigen begynte. Vi bruker preteritum futurum, preteritum av modalverbet * infinitiv av hovedverbet, om noe som skulle skje etter noe annet i fortid Etter at krigen var slutt, skulle de feire 17. mai for første gang. Vikingene stjal gull som de skulle selge senere. G ram m atiteX. Modalverbene bøyes slik: å kunne - kan - kunne - har kunnet å måtte - må - måtte - har måttet å ville - vil - ville - har villet å skulle - skal - skulle - har skullet å burde - bør - burde - har burdet Når vi skriver tekster i fortid, bruker vi ofte spesielle adverb og subjunksjoner. Da - adverb, viser til et tidspunkt i fortid. Jeg fikk jobben! Da ble jeg veldig glad. Da - subjunksjon, innleder en leddsetning i fortid. Jeg dro innom butikken da ieg var ferdig på jobb. Da jeg hadde handlet, gikk jeg hjem. Etter at - subjunksjon, innleder en leddsetning i fortid. Jeg dro innom butikken etter at jeg var ferdig på jobb. Etter at jeg hadde spist, gikk ieg til sengs Kapittel 14 - Norges historie 203

Ordliste 14.1 hvordan verden 143 14.4 Fakta om 22.juli: brutal rå. barbarisk Me til ha stor frihet: kunne nøytral objektiv, en regjeringskvartal/et: plyndre (-et) stjele ha mye til felles med: bgnepå bestemme mye selv som ikke velger side der regjeringen har og odelegge på en erstatte (-et) bytte ut sitte på Stortinget bryte ut: begynne, kontorer brutal måte skyte - skjøt - har håndverker/en en 143 være representant starte skutt: bruke våpen som lager ting med i form av her: som på Stortinget bryte - brøt - har brutt gjerningsmann/en han hendene skinn/et en dyrehud festlig morsom, gøy angripe - angrep - har som gjorde det arkedog/en en dyrke (-et) plante, Hva går det ut på?: forvaring/en: en som jobber med å Hva er det? Hva gjør angrepet: prøve å ta fengselsstraff uten undersøke fortida produsere mat man da9 nekte ( et): si nei tidsbegrensning grav/en el. & et sted bli rammet av det at spekemat/en: overgi seg: kapitulere. der en død er kjøttvarer som 14.5 gravlagt noe plutselig skjer er saltet og noen 9' opp sørge (-et) for skaffe, kokxitsere (-te) ta pest/en en smittsom ganger tørket overgi - overga - har makt over andre røkeiaks/en: laks som finne land sykdom med høy er røkt overgitt vokse (-te) fram; bli forsøke (-te) prøve dødelighet pynte (-et) seg: å ta på okkupere (-te): ta tvwige - tvang - har bnnge med seg ta fine klær flere, øke tvunget presse med seg bunad/en Norges kontroll over et gjøre noe for hånd: noen til å gjøre noe bnnge - brakte - har nasjonaldrakt annet land de ikke vil brakt holde det gående det motstandskamp/en: bruke hendene motstand/en en kraftig her mye å ikke slutte det å kjempe mot danne (-et): lage. protest en kamp umon/en et samart»d atternativ/et her: en i hemmelighet: i skjul, slag/et her en kng. en meOom to eDer flere annen mulighet uten at noen vet det skape kamp land parade/a en marsj, utrydde (-et): drepe fjerne (-et): ta bort rmfømg/en en ketser/en en et tog alle tjenesteytende introduksjon, en statsleder jøde/n en som begynnelse albert/en en som er Fakta: 17 mai praktiserer næringer: hetgen/en en død på samme srie ien dikter/en en som jødedommen arbeidsområder person som er birtl konflikt konsentrasjonsleir/en: som gir og selger Ofort hefcg se»erherre/rt den som skriver dikt en brutal fangeleir tjenester vrmer pådriver/en en idealist, som ble brukt av Fakta om norrøn grunntov/ert en nazistene Fakta om EU. myfotogt konstitusjon en som jobber hardt være mangel på. det å handel/en: kjøp og erklære (-te) seg si, for noe ikke ha nok av noe mytoiogi/en en uttale oflentbg rasjonering/en: en salg av varer gudelære Fakta. Et fritt Norge sparing, det å ikke sikre (-et): garantere oppløse (-te): her: bruke for mye kapital/en: her: penger ytterst lengst ute miste (-et) livet: dø høvdng/en her en stoppe, avskaffe distribuere (-te): dele monarki/et et ut, spre Mel en leder for sabotasje/n: en vangene kongedømme ødeleggelse ravn/en en stor svart motto/et. et slagord torturere (-te): plage. fugl skade, pine myte/n en forteflmg kapitulere (-te): overgi om guder og seg. gi opp 204 Kapittel 14 - Norge* Mstone

Kapittel 15 Kultur

15.1 Hørt og sagt om kultur Kultur? Nei, opera, ballett og den slags Jeg tror at kultur er det som er spesielt er jeg ikke interessert i. Bruk heller for et land eller ei gruppe mennesker. Det kan være mat, klesdrakter, musikk, skattepengene våre på bedre veier og fester og tradisjoner. I Norge er det for eksempel fårikål, hallingdans og eldreomsorg i stedet for å kaste dem 17. mai-tog, og i Spania er det paella, bort på dyre konserthus, teaterscener flamenco og okseløp. og museer! Er ikke fotball, rock og påskekrim like mye kultur som Ibsen og symfoniorkestre? . Nyttige uttrykk Jeg synes religion er en viktig del av kulturen. Det skrevne og uskrevne regler å være preget av vi tror på, avgjør også å løfte noen ut av hverdagen hvordan vi lever. det har mye å gjøre med det handler om Er ikke kultur det som er felles for alle i ei gruppe? For eksempel verdier, Kultur er hvordan vi er. Nordmenn er mye mer stille og reserverte holdninger, skrevne og uskrevne regler? I Norge er samfunnet preget enn folk i hjemlandet mitt. Jeg får av tillit. Det står salgsboder utenfor alltid høre at jeg er sprudlende, utadvendt og høylytt! butikkene om sommeren uten at noen passer på, og hvis jeg er syk og skriver egenmelding, stoler sjefen på at det er riktig. pavla V 206 Kapittel 15 - Kultur

Jeg er veldig kulturinteressert. Vi bør bli flinkere til å ta vare på Jeg går på teater og konserter så kulturen vår. Da tenker jeg for ofte jeg kan, og jeg liker å gå på eksempel på folkemusikk, kunst museum. Kunst, litteratur, musikk og litteratur. Det er nesten ingen som kan de norske folkevisene og teater løfter oss litt ut av lenger, og barna kjenner ikke lenger hverdagen, synes jeg. folkeeventyrene! Kultur har mye å gjøre med t Kultur forandrer seg hele tiden. historie. Det handler om hvor \\ Hva er egentlig norsk kultur? Vi blir jo påvirket av andre kulturer, vi kommer fra, og hvordan vi og det er vel bare bra? Selv liker har blitt dem vi er i dag. Min jeg pizza taco og sushi bedre enn folkegruppe har blitt undertrykt norsk tradisjonsmat som fårikål i alle år, derfor er vi ekstra opptatt av å ta vare på det som og kjøttkaker med brun saus. Fredagstaco har jo blitt en like er spesielt for vår kultur. naturlig del av norsk kultur som Kvikk Lunsj på skitur! Ordforklaringer Muntlige oppgaver den slags = slike ting Velg tre av disse personene og fortell med dine egne ord hva de mener om kultur. en holdning = en tenkemåte Hvilke ulike definisjoner på kultur finner dere i teksten ovenfor? å avgjøre = å bestemme Er du interessert i kunst, musikk eller teater? reservert = sjenert Fortell! Hvilke kulturtilbud finnes der du bor? sprudlende = kvikk og blid Har du gått på museum, teater, konsert eller andre kulturtilbud i det siste? Fortell! en folkevise = en tradisjonell sang et folkeeventyr = en tradisjonell fortelling å bli påvirket = å forandre seg på grunn av noe Kapittel 15 - Kultur 207

Det er (rar som har retter, 15.2 Hva er kultur? mennesker har fetter. Salman Rushdie, forfatter Hva tenker du på når du horer ordet .kultur»? Tenker du på noe man kan se på. som kunst, teater eller ballett? Tenker du kanskje 208 på tradisjoner, klesdrakt og spesielle matretter? Eller tenker du pl en spesiell væremåte som er typisk for ei folkegruppe? Alt dette har noe med kultur å gjøre. Det finnes mange ulike definisjoner på begrepet kultur. Det alle er enige om, er at kultur er noe vi lærer, ikke noe vi er født med. Det kan være kunnskap, lover og regler, kunst, tradisjoner og vaner som vi overfører fra den ene generasjonen til den neste. Når vi horer ordet kultur, tenker vi ofte på det som kjennetegner en nasjon eller ei folkegruppe, men det finnes også ungdomskultur, fotballkultur og bondekultur. Det betyr at de som er med i hvert av disse miljøene, har noe felles. Det kan være holdninger og verdier, klær og symboler, eller rett og slett en egen måte å snakke på eller oppføre seg på. Kapittel 15 - Kultur

Kultur handler mye om identitet og det A hore til i ei min dyre, komfortable eller flere grupper. Noen vil heller definere seg som pelskåpe sorlending. nordlending, bergenser eller trønder enn av vestlig kultur som norsk. Andre vil definere seg som norsk-somalier Synger «Ja vi elsker» eller norsk-afghaner. Mange av etterkommerne etter framfor Soomaliycy Toos Toos nordmenn sotn utvandret til Amerika pA 1800-tallet, Jeg prater norsk ute kaller seg fremdeles norsk-amerikanere. VI hntker av norsk inne og til ordet •blndestrcksldentltet» om personer som norsk overalt har tilhørighet I to kulturer. Jeg kjøper klær fra BIK BOK Htjabfra Cubus Kultur forandrer seg over tid. og det kan være spiser brødskive med ost vanskelig A sl hva som cr typisk norsk kultur. Mye av drikker Tine melk til frokost det som vl kaller «norske verdlcr», cr felles for alle Taco på fredag moderne demokratier. Dette kan være likestilling, Klms til kos yiringsfrlhct og religionsfrihet. Likevel finnes det Jeg går når jeg sier jeg skal gå både kunst, litteratur, musikk og tradisjoner som og kommer mange forbinder med norsk kultur. når jeg sier jeg skal komme no more African-time Onfforklartnøav Hver 17. mat stirrer jeg på alle bunadene en væremåte ■ hvordan vi er Jeg går tur frivillig, naturen er ikke til pynt! Lørdagene en definisjon ■ en presre forklaring tilhører stappfulle kaféer Jeg brenner fort en 2OO-lapp et begrep • et ord en Mamma hadde ristet på hodet Jeg legger det ut på Instagram det som kjennetegner - det som er typisk for Overfladisk Slik det skal være A opplore seg • å være etler giore noe på en Sumaya Jirde Ali Jra Kvinner som hater bestemt måte menn, Minotente/Frelete/orlag (2017) en etterkommer - barnebarn, oldebarn osv. en bindestrek • streken i sammensatte ord. for eksempel norsk amerikaner å forbinde med ■ å assosiere med Muntlige oppgaver • Gi eksempler på at man kan høre til mer enn én kultur. • Hva mener vi med ordet «bindestreksidentitet\"? • Hvordan vil du definere ordet «kultur»? • Hva mener du er typisk norsk kultur? • Hva tror du sitatet til Salman Rushdie betyr? • Hva sier diktet til Sumaya Jirde Ali om kultur og identitet? Kapittel 15 - Kultur 209

15.3 Natur, folkediktning og folkemusikk Nyttige uttrykk p I kapittel 14 leste du om da Norge gikk ut av unionen med å gå i arv Danmark og fikk egen grunnlov i 1814. Nasjonalfølelsen ble sterkere etter dette, og det ble viktig å vise at Norge var en nasjon fra generasjon til generasjon med felles kultur og egen identitet som skilte seg fra den danske. Det var naturen og bondekulturen som ble sett på som «ekte den dag i dag norsk». Motivene i kunsten på denne tida var ofte norsk natur, og vanligvis den perfekte og idylliske naturen. Romantiske på samme måte som skildringer av bønder eller bunader var vanlig. Dette finner vi for eksempel i det kjente maleriet «Brudeferd i Hardanger» av å bli inspirert av kunstnerne Tidemand og Gude. våre dager Fra midten av 1830-åra begynte Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe å samle norske eventyr og skrive dem ned. Disse eventyrene har ingen forfatter, derfor kaller vi dem folkeeventyr. De har gått muntlig i arv fra generasjon til generasjon, og ingen vet hvem som fortalte dem første gang. 210 Kapittel 15 - Kultur

Asbjørnsen og Moe reiste rundt i Norge og fikk folk til å fortelle. Ordforklaringer De skrev ned det de hørte. På den måten sørget de for at disse eventyrene lever videre den dag i dag. Noen av de mest kjente en nasionalfølelse - en stolthet eventyrene handler om den fattige gutten Askeladden som er over nasjonen sin yngst av tre brødre. Brødrene får forskjellige oppgaver og møter ulike utfordringer. Askeladden er både smart og snill mot andre. et motiv - det som vises i Derfor klarer han utfordringene og vinner prinsessa og halve kunsten kongeriket. Nordmenn tenker på disse eventyrene som typisk norske, men det finnes lignende eventyr i mange andre land. å oppstå = å komme fram, å bli til På samme måte som folkeeventyrene har norsk folkemusikk oppstått i bondesamfunnet uten at noen vet hvem som lagde den. å lokke på kuene = å -synge- til Det finnes mange ulike typer folkemusikk. Noen sanger ble brukt kuene for at de skal komme som godnattsanger for små barn, andre for å lokke på kuene. Mange folkeviser forteller en historie, og mange av dem kan man en brudemarsi = bryllupsmusikk danse til. Det finnes også flere kjente brudemarsjer som fremdeles blir brukt i bryllup. Hardingfele er en spesiell type fiolin som blir brukt til folkemusikk og folkedans. Mange forfattere, musikere og kunstnere har blitt inspirert av folkediktning og folkemusikk helt til våre dager. Et eksempel fra nyere tid er Alexander Rybak som vant den internasjonale sangkonkurransen Eurovision Song Contest i 2009 med sangen «Fairytale» (eventyr). Rybak spilte hardingfele og hadde med seg dansere som danset halling, en tradisjonell norsk folkedans. Muntlige oppgaver Kan du fortelle om folkemusikk fra hjemlandet ditt? Hva var typisk for norsk kunst i årene etter at Kan du noen folkeeventyr fra hjemlandet ditt? unionen med Danmark var slutt? Finnes det en figur som ligner på Askeladden, Hva var typiske motiver i kunsten på denne tida? i noen eventyr du kjenner? Hva gjorde Asbjørnsen og Moe? Hvem er Askeladden? Hva er folkemusikk, og hva kunne folkemusikken bli brukt til? Kapittel 15 - Kultur 211

«Å, det er den minste Bukken Bruse som skal til seters og gjøre seg fet», sa bukken, den var så fin i målet. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. «Å nei! Ta ikke meg, for jeg er så liten, jeg. Vent bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.» «Ja vel, så gå da», sa trollet. De tre bukkene Bruse Etter en liten stund kom den mellomste Det var en gang tre bukker som skulle Bukken Bruse og skulle over broa. til seters og gjøre seg fete, og alle tre het Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa Bukken Bruse. På veien var det ei bro det i broa. over en foss som de skulle over. Under «Hvem er det som tripper på mi bro?» den broa bodde det et stort, fælt troll, skrek trollet. med øyne så store som tinntallerkener «Å, det er den mellomste Bukken Bruse og nese så lang som et riveskaft som skal til seters og gjøre seg fet», sa bukken. Den var ikke fin i målet, den Først kom den yngste Bukken Bruse og «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. skulle over broa. «Å nei! Ta ikke meg, men vent litt, så Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa kommer den store Bukken Bruse. Han er «Hvem er det som tripper på mi bro?» mye, mye større » skrek trollet. «Ja vel, så gå da», sa trollet. Rett som det var, så kom den store Bukken Bruse. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broa Bukken var så tung at broa både knaket og braket under ham. «Hvem er det som tramper på mi bro?» skrek trollet. «Det er den store Bukken Bruse», sa bukken, han var så grov i målet. «Nå kommer jeg og tar deg!» skrek trollet. 212 Kapittel 15 - Kultur

«Ja, kom du! Jeg har to spjut, med dem gikk også den største bukken til seters. skal jeg stikke dine øyne ut! Jeg har to Der ble bukkene så fete, så fete at de store kampestene, med dem skal jeg nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er knuse både marg og bene!» sa bukken ikke fettet gått av dem, så er de der ennå. Og så røk den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo sund både marg og Og snipp snapp snute, så var eventyret bein, og stanget ham utfor fossen, og så ute. Kilde http //folkeeventyr no/bufcltene_bruse/ <_________________________________________ Ordforklaringer til seters = til ei seter (beiteområde for dyr i fjellet) fet = tykk fin i målet = lys og lett i stemmen rett som det var = plutselig grov i målet = mørk og kraftig stemme spjut = et spyd kampestene = store steiner marg og bene = marg og bein i kroppen å ryke (røk, har røket) på = å angripe å slå sund = å slå i stykker Fakta Muntlige oppgaver Eventyr Kan du prøve å gienfortelle eventyret Eventyr starter vanligvis med «Det var en gang», om bukkene Bruse? og mange slutter med «Snipp, snapp, snute, så Kjenner du lignende eventyr fra andre var eventyret ute». Det er ofte tre gjentakelser land? i eventyrene, og de gode vinner alltid over de Hvilke typiske eventyrtrekk finner du i onde. I mange av eventyrene er det med et troll. dette eventyret9 Noen eventyr har en helt, slik som eventyrene om «Bukkene Bruse» er et eventyr som Askeladden. Andre eventyr handler om dyr, slik nesten alle norske barn kan Hva som «De tre bukkene Bruse». er det mest kjente eventyret fra hjemlandet ditt? Kapittel 15 - Kultur 213

15.4 Typisk norsk å være god - på ski? Nyttige uttrykk Laura: Hei, Samuel! Du ser så trøtt ut. Har du sovet dårlig i natt, å bli hekta eller? å sitte klistret til skjermen å være engasjert Samuel: Å, hei! Nei da, men jeg ble sittende oppe og se på OL til å være født med ski på beina klokka fire i natt. Det var så spennende. 214 Laura: Du tuller nå, ikke sant? Satt du oppe halve natta for å se på noen som går på ski? Nå har du blitt litt for norsk, altså... Samuel: Hvis noen hadde sagt for to år siden at jeg skulle bli interessert i langrenn, hadde jeg bare ledd av dem, men nå har jeg blitt litt hekta. I begynnelsen så jeg på bare for å holde kona mi med selskap. Hun sitter klistret til skjermen hver gang det er skisport på tv, og er like engasjert hver gang. Laura: Ja, hva er det med nordmenn og ski? Når det er OL og andre store mesterskap, virker det som om ingenting i verden er viktigere. Samuel: Det er jo litt gøy når lille Norge tar flest medaljer av alle. «Det er typisk norsk å være god», sa Gro Harlem Brundtland en gang. Jeg tror egentlig ikke hun snakket om ski, men det kunne hun jo ha gjort. Laura: Sa hun virkelig det? Er det ikke veldig unorsk å skryte av seg selv? Jeg trodde nordmenn var kjent for å være litt beskjedne. Kapittel 15 - Kultur

Samuel: Ikke når det gjelder vintersport! Da er nordmenn Muntlige oppgaver verdens største patrioter og sier at «vi» tok gull og «vi» slo Sverige. Og så gråter de litt når nasjonalsangen • Hvorfor er Samuel trøtt? spilles under medaljeseremonien. • «Nå har du blitt litt for norsk», Laura: Jeg gråter av nasjonalsangen på 17. mai, jeg. Det er så sier Laura. Hva mener hun fint med alle barna som går i tog, og alle som er kledd i med det? dugnad. • Hvordan er nordmenns forhold til skisport? Samuel: Dugnad? Å, du mener bunad! • Hvilke to ord blander Laura, Laura: Ja, selvfølgelig mener jeg bunad! Jeg blander alltid og hva betyr de? • Er du enig i at de to ordene er de ordene. De er så like, og det er de to norskeste ordene spesielt norske ord? jeg vet. • Er Samuel glad i å gå på ski? Samuel: Bortsett fra «ut på tur, aldri sur» og «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». • Hvilke typisk norske uttrykk Laura: Det vet vel du alt om, du som har blitt så glad i skisport! finner du i teksten? Du skal kanskje ut på skitur i helga, du? Samuel: Jeg, nei! Det er nordmenn som er født med ski på beina. • Hva synes du er typisk norsk? Jeg er født med rumpa i sofaen og beina på bordet foran tv-skjermen, jeg! Ordforklaringer OL ■ olympiske leker langrenn = skirenn å holde noen med selskap = å gjøre noe sammen med noen unorsk = ikke typisk norsk å skryte = å snakke veldig positivt om noe eller noen å være beskjeden = å være litt forsiktig eller stille en patriot = en som er veldig stolt av landet sitt bortsett fra - unntatt Presens partisipp Vi lager presens partisipp med infinitiv av verbet + -(e)nde. syngende, leende, gående, plystrende, stående Etter å bli bruker vi ofte presens partisipp av verbene stå, sitte og ligge. Denne formen viser at personen fortsetter å stå, sitte eller ligge Etter bli og presens partisipp bruker vi og foran handlingsverbet i infinitiv. Hun ble stående og snakke med naboen. Jeg ble sittende oppe og se på OL til klokka fire i natt Han ble liggende våken og tenke. Kapittel 15 - Kultur 215

15.5 Kjente nordmenn fra eldre og nyere tid Camilla Collett (1813-1895) var søstera til den kjente dikteren Henrik Wergeland. Hun var den mest betydningsfulle kvinnelige forfatteren i Norge på 1800-tallet og ble aller mest kjent for romanen Amtmannens døtre, der temaet er kjærlighetsekteskap og fornuftsekteskap. Selv giftet hun seg med Jonas Collett i 1841 og tok hans etternavn. Camilla Collett kjempet for kvinners frigjøring, og hun var en inspirasjon for kvinnebevegelsen. Da Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, fikk Camilla Collett æresmedlemskap i foreningen. Henrik Ibsen (1828-1906) er Norges mest kjente forfatter og dramatiker gjennom alle tider, og stykkene hans blir fremdeles spilt på teaterscener over hele verden. Hans mest kjente teaterstykke er Et dukkehjem. Stykket slutter med at hovedpersonen, Nora, forlater mannen sin. Dette var ikke akseptert på 1800-tallet, og da stykket ble spilt i Tyskland, måtte Ibsen skrive en alternativ slutt der Nora ble hos mannen på grunn av barna. PeerGynt er også et av Ibsens mest kjente stykker. Edvard Munch (1863-1944) er uten tvil den norske kunstneren som er mest kjent internasjonalt. Hans maleri Skrik er et av verdens mest kjente bilder. Munchs mor og søster døde av tuberkulose da han var ung. Han malte mange bilder med motiver som handlet om sykdom og død, for eksempel Den døde moren, Døden i sykeværelset og Det syke barn. Andre tema som går igjen i Munchs bilder er kjærlighet, angst og melankoli. Madonna blir av mange regnet som et av hans fineste verker. Sigrid Undset (1882-1949) er den eneste kvinnelige norske forfatteren sont har mottatt nobelprisen i litteratur. Hun fikk prisen i 1928, og ingen nordmenn har fått prisen etter henne. Undset er spesielt kjent for romanserien om Kristin Lavransdatter. Det ble laget film av bøkene om Kristin Lavransdatter i 1995. 216 Kapittel 15 - Kultur

Thor Heyerdahl (1914-2002) var mest kjent for ekspedisjonen med Kon-Tiki, en håndbygd flåte som han seilte 8000 km med over Stillehavet i 1947. Han hadde en teori om at Polynesia var befolket fra Amerika, ikke fra Sørøst-Asia. For A bevise at dette var mulig, lagde han en kopi av forhistoriske indianske flåter av balsatre og seilte fra Peru til Polynesia. Heyerdahl lagde en dokumentarfilm om ekspedisjonen i 1950 og fikk en Oscar-pris for den. 12012 kom en ny norsk spillefilm om Kon-Tiki. Cecilie Skog (f. 1974) er en eventyrer, polfarer, fjellklatrer, forfatter og tv-pcrsonlighet. Hun er den eneste kvinnen i verden som har nådd både Nordpolen, Sydpolen, Mount Everest og toppen av det høyeste fjellet på hvert kontinent. 12008 besteg hun K2, verdens nest høyeste fjell. I 2014 gikk hun over Grønland på ski sammen med tv-kjendisen Truls Svendsen mens hun var gravid. Dette ble vist i tv-serien «Tjukken og Lillemor». I 2018 laget de en ny tv-serie mens de klatret i Andesfjellene. Jo Nesbø (f. 1960) er vokalist og låtskriver i popgruppa Di Derre, men han er aller mest kjent som forfatter. Han har gitt ut en rekke kriminalromaner om privatdetektiven Harry Hoie, blant annet Snømannen. Det er også blitt laget film av denne boka. Nesbø har også skrevet barnebøkene om Doktor Proktor. Bøkene hans er solgt i over 36 millioner eksemplarer og har blitt oversatt til over femti språk. Åsne Seierstad (f. 1970) er journalist og forfatter. Hun har arbeidet for Dagsrevyen i NRK og vært reporter under kriger i Tsjetsjenia, Kosovo, Afghanistan og Irak. Hun er blant annet kjent for boka Bokhandleren i Kabal, som lå 41 uker på bestselgerlisten i The New York Times. I 2016 gav hun ut boka To søstre, som handler om hvordan to søstre fra Bærum ble radikalisert og reiste til Syria for å bli med i terrororganisasjonen IS. Ordforklaringer betydningsfull = viktig å motta = å få et fornuftsekteskap = et arrangert ekteskap en ekspedisjon = en reise for å undersøke noe en dramatiker = en forfatter som skriver for teater forhistorisk = fra gamle tider et stykke - her: et skuespill en polfarer = en som har vært på Nordpolen eller Sydpolen Kapittel 15 - Kultur 217

Marit Bjørgen (f. 1980) er tidenes mestvinnende vinterolympier. Ingen har tatt flere medaljer enn henne i vinter-OL. Hun har tatt hele femten OL-medaljer i langrenn, og åtte av dem er gullmedaljer. Den siste gullmedaljen i OL tok hun i Sør-Korea i 2018,37 år gammel. Jens Stoltenberg (f. 1959) ble valgt til generalsekretær i NATO i 2014. Han har vært politiker for Arbeiderpartiet og Norges statsminister i flere perioder (2000-2001 og 2005-2013). Da han ble valgt første gang, var han bare 41 år og Norges hittil yngste statsminister. Han vokste opp i Beograd fordi faren, Thorvald Stoltenberg, var diplomat i Jugoslavia. Cecilia Brækhus (f. 1981) er verdensmester i proffboksing. Hun debuterte som proffbokser i 2007 og tok sitt første verdensmesterskap i 2009. Brækhus er den første kvinnen i verden som har VM-beltene til alle de fem største forbundene. Hun kalles «The First Lady» - førstedamen. Ordforklaringer tidenes mestvinnende = den som har vunnet mest Muntlige oppgaver gjennom alle tider • Hvem av disse personene hadde du hørt om før? • Er noen av disse kjent i hjemlandet ditt også? en vinterolympier = en deltaker i vinter-OL • Hvem av disse har du lyst til å vite mer om? Hvorfor? • Hvem ville du fortalt om hvis du skulle velge noen en rekke = mange viktige kulturpersonligheter fra hjemlandet ditt? å debutere = å gjøre noe for første gang 218 Kapittel 15 - Kultur

15.6 Å stole på folk du ikke kjenner Iivikw ■ 1♦ Thomas Hylland Eriksen (f. 1962) er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han har gitt ut en mengde bøker og fagartikler som leses av studenter over hele verden. Hylland Eriksen er en engasjert deltaker i samfunnsdebatten og en populær foredragsholder. I 2002 fikk han Norges forskningsråds formidlingspris. Teksten •Å stole på folk du ikke kjenner» er et utdrag fra ungdomsboka Det som står på spill, som ble utgitt i 2012. For en stund siden tok jeg toget fra Oslo til Tønsberg. Jeg satt «padda» = l-Paden og jobbet på den nye iPad-en min, men så måtte jeg en tur på å glise = å smile toalettet. Jeg tok med meg «padda» for sikkerhets skyld. fra naturens side = Etterpå gikk jeg og satte meg igjen. Etter noen minutter kom naturlig, født slik konduktøren bort til meg med «padda». Han gliste. «Hvis du tar med deg iPad-en på do for at den ikke skal bli stjålet, så burde du 219 ikke glemme den igjen på vasken», sa han. Det var en dame som hadde funnet den og levert den til konduktøren. Denne lille historien sier noe om hva slags samfunn Norge er, nemlig et sted hvor vi stort sett leverer tilbake ting vi finner, selv om vi ikke kjenner eieren. Men hvorfor det? Er vi fra naturens side snillere enn andre folk? Kapittel 15 - Kultur

folkerik = med mange innbyggere Norge er ikke bare rikt, dyrt og kaldt. Det er også ganske lite - ikke i areal, men i innbyggertall. Det finnes dobbelt så overhengende fare = stor risiko mange svensker som nordmenn, og igjen fire ganger så mange spanjoler som svensker. Sjansen for at en nordmann kjenner å bli gjenkjent = statsministeren er altså dobbelt så høy som i Sverige og åtte andre ser hvem du er ganger så høy som i Spania. å begå et bankran = Fordi det er så få av oss, er de sosiale avstandene kortere enn i å rane en bank mer folkerike land. Dette er med på å skape den tilliten som gjør at du kan sitte og halvsove på bussen uten å bli ranet, og at du en kasserer = en som jobber stort sett kan bevege deg fritt overalt uten overhengende farer. i kassa i banken Det hadde ikke gått overalt. Utøya = Politisk sommerleir der Det er likevel ikke så små forhold her at alle kjenner alle, slik 69 ungdommer ble drept i en det kan være i et lite øysamfunn. Du kan gå på Karl Johan uten å terroraksjon i 2011. Se fakta bli gjenkjent. Du kan flytte til en fremmed by der ingen vet noe om s. 197 i kapittel 14. deg, selv om du blir avslørt på dialekten. Du kan til og med begå et bankran uten at kassereren kjenner deg igjen. Likevel er det å «gå rett hjem» = å treffe små nok forhold i Norge til at det er mulig å se for seg hele landet hjertet, å bli godt mottatt som en stor familie. Etter Utøya ble vi også minnet om at denne familien etter hvert hadde skaffet seg medlemmer med navn som splittet = delt Bano Rashid (som ble drept) og Prableen Kaur (som overlevde). Det var som om alle i hele landet hadde mistet et familiemedlem. et folkemord - store deler av Da kongen talte etter katastrofen, snakket han som en onkel i sorg, befolkningen blir drept og ordene og følelsene gikk rett hjem hos de aller fleste. en mistenksomhet = Det er ikke nok å være få. Libya har en befolkning som kan det å tro det verste om sammenlignes med den norske, og der finnes ingen sterk nasjonal hverandre fellesskapsfølelse. Landet er splittet mellom øst og vest, og dessuten mellom store klaner, altså slektsgrupper, som kan ha det kommer an på = tusenvis av medlemmer. Mange libyere stoler bare på folk de er i det er avhengig av slekt med. Rwanda, der det foregikk et fryktelig folkemord i 1994, har heller ikke så mange flere innbyggere enn Norge, men der søkkrik = veldig rik hadde det lenge bygget seg opp dyp mistenksomhet mellom de to lutfattig = veldig fattig største folkegruppene i landet, hutuer og tutsier. 220 Det er altså ikke bare størrelsen det kommer an på. Det finnes fattige i Norge, men de er ikke like fattige som de fattige i andre land. I Norge er det kort avstand mellom de rike og de fattige. Lønnsforskjellene i Norge er blant de minste i hele verden. Det er færre søkkrike og lutfattige her enn andre steder. Landene i sør har gjerne en rik overklasse, en liten middelklasse av kjøpmenn, lærere, tannleger, statsansatte, professorer og andre, og en stor, Kapittel 15 - Kultur

fattig klasse av arbeidere, bønder og slumboere som lever fra en slum = et veldig fattig hånd til munn. område med lav standard Få opplever trygghet i et slikt samfunn. De rike er livredde for en slumboer = de fattige, og de fattige hater de rike. En gang var jeg på besøk hos en person som bor i slummen en rik skipsmegler på Jamaica, og det tok ham nesten ti minutter bare å låse seg inn i huset. Han forklarte alle gitterportene å leve fra hånd til munn = og sikkerhetslåsene med at naboen var blitt drept av en å leve av det man klarer å innbruddstyv året i forveien. Og i Johannesburg, en sørafrikansk skaffe hver dag storby med stor rikdom og like stor fattigdom, er det mange BMW- og Mercedes-eiere som ikke engang tør å stoppe på rødt lys. å ha hjertet i halsen - Det kan nemlig ligge carjackers i buskene, biltyver som spretter å være redd frem og river deg ut av bilen, før de setter seg inn og kjører bilen over grensen til Botswana hvor de får den omregistrert. Bilen ser en tilstand = en situasion du aldri igjen. Hvis du er rik i et slikt land, lever du med hjertet i halsen. Du har iallfall ikke følelsen av å tilhøre en stor familie som på et blunk = veldig fort skal løse noen problemer i fellesskap. å være orientert om = Det skal store forandringer til før vi får slike tilstander her i å vite om, å kienne til landet. Her kan du ikke se på en person hvor mye han eller hun tjener. Og vi sover fortsatt trygt om natten. Hvis jeg hører rare lyder 221 nede om natten, regner jeg med at det er katten vår, Doffen, som har dratt en halvdød mus inn gjennom kattedøren sin. Jeg gidder ikke engang å sjekke, og sovner på et blunk igjen. Mange steder i Norge låser ikke folk husene sine engang. Det kaller jeg trygghet. Norge er også et samfunn med høyt utdannelsesnivå. Derfor er de fleste noenlunde orientert om hendelser i andre deler av landet, fordi de leser aviser og ser på tv. 1 tillegg har Norge en stor offentlig sektor, altså stat og kommune. Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte. De har det som jobb å sørge for fellesskapet, og å sette sine personlige interesser til side. Hvis du er ansvarlig for idretten i kommunen, kan du ikke prioritere barnefotball foran alt annet bare fordi du selv har barn som spiller fotball. Du må også tenke på svømmehallen og skøytebanene. Det er din plikt å sette fellesskapet foran dine egne interesser. Alt dette legger forholdene til rette for et samfunn med mye tillit, hvor vi generelt stoler på hverandre selv om vi ikke kjenner hverandre personlig. De siste årene har mange forskere forsøkt å finne ut hvorfor de nordiske landene er så konkurransedyktige, altså klarer å levere varer og tjenester til en pris som andre er villige Kapittel 15 - Kultur

å bli svindlet - å bli lurt til å betale. Det hadde jo ikke trengt å være slik. Det er dyrt å få ting gjort her, for lønningene er høye. Råvarer må ofte importeres, å bli svekket = å bli svakere og Norden ligger langt fra de største markedene. Et av svarene er det er lite som tyder på = at den høye tilliten gjør de nordiske økonomiene effektive. Det er gjerne nok å ta en telefon for å få noe gjort, og vi regner med at vi det er ingen grunn til å tro ikke blir svindlet. I mange andre land, for eksempel USA, bruker å bevare = folk enormt mye tid og krefter på ikke å stole på hverandre. De må engasjere advokater for den minste ting, skrive kompliserte å beholde, å passe på skriftlige avtaler og følge hverandre opp underveis. Her føler vi derimot at vi kjenner hverandre og derfor er nødt til å stille opp. Denne sterke fellesskapsfølelsen henger sammen med at de sosiale forskjellene ikke er så store, og at vi er så få. Et aktuelt spørsmål er om innvandrere og barna deres blir en del av dette tillitsbaserte samfunnet, hvor «hele landet» er på fornavn med statsministeren og folk flest har kontakt med mange slags mennesker. Hvis folk med minoritetsbakgrunn bare blir godt kjent med mennesker med samme bakgrunn, risikerer vi at tilliten blir svekket. Da får vi et samfunn der mange opplever at de ikke har så mye til felles lenger. Det er imidlertid lite som tyder på at vi er på vei dit. Husk at mange av dem som var på Utøya, hadde minoritetsbakgrunn. De trodde på det beste i det norske samfunnet og ville gjøre en innsats for å bevare det og gjøre det enda bedre. At de hadde en annen kulturell bakgrunn enn flertallet, betydde i denne sammenhengen ingenting. De deltok jo i det samme samfunnet som alle andre. Muntlige oppgaver Hvordan er det i mange andre land? På hvilken måte er tillit bra for landets økonomi? • Hva skjedde på togturen forfatteren skriver om? Hvilke konsekvenser kan det ha hvis innvandrere • På hvilken måte forteller denne lille historien noe bare holder seg sammen med andre med samme bakgrunn? om det norske samfunnet? Er forfatteren optimistisk eller pessimistisk til • Hvilke konsekvenser har det at vi er få innbyggere framtida? Hvorfor? i Norge? • Hvordan beskriver han forskjellen mellom fattige og rike i Norge? 222 Kapittel 15 - Kultur

Ordliste 15.1 15.2 15.3 15.4 15.5 den slags: slike ting vaeremåte/n: hvordan nasjonalfølelse/n: OL: olympiske leker betydningsfull: viktig reservert: sjenert bli hekta: bli avhengig fornuftsekteskap/et et sprudlende; kvikk og vi er en stolthet over definere ( te): gi en nasjonen sin av noe arrangert ekteskap blid skille seg fra; være holde noen med dramatiker/en: en utadvendt: ekstrovert. presis forklaring forskjellig fra kjennetegne (-et): motiv/et. det som vises selskap gjøre noe forfatter som skriver omgjengelig i kunsten sammen med noen skuespill holdning/en: on være typisk for idyllisk: vakkert. holde - holdt - stykke/t: her: et høre (-te) til i: være en perfekt har holdt skuespill tenkemåte gå i arv gå fra en sitte klistret til forlate - forlot - forlatt. uskrevne regler: noe del av generasjon til neste skjermen sitte foran gå fra etterkommer/en: barn, sørge (-et) for: passe tv hele tida uten tvil, garantert, helt -alle- vet og er på sitte - satt - har sittet sikkert enige om barnebarn, oldebarn oppstå - oppsto - har unorsk: ikke typisk motta - mottok - har være preget av noe: osv. oppstått: komme norsk mottatt, få ha som kjennetegn ha tilhørighet i. høre fram, bli til beskjeden: forsiktig, ekspedisjon/en: folkevise/a el. -en: en til i lokke (-et) på kuene: stille en reise for å tradisjonell sang forbinde med: patriot/en: en som er undersøke noe folkeeventyr/et: en assosiere med «synge» til kuene for veldig stolt av landet forhistorisk fra gamle tradisjonell fortelling forbinde - forbandt - at de skal komme sitt tider tøtte (et) noen ut av har forbundet brudemarsj/en: en bortsett fra. unntatt dokumentarfilm/en: en hverdagen: gi en bryllupsmusikk spesiell opplevelse folkediktning/en film om en virkelig bli påvirket av. hendelse forandre seg på en rekke: mange grunn av noe polfarer/en: en som har vært på De tre bukkene Bruse Nordpolen eller til seters: til ei seter Sydpolen bestige - besteg - har (beiteområde for dyr besteget: klatre i fjellet) opp på fet: tykk debutere (-te): gjøre fin i målet: lys og lett i noe for første gang stemmen bli radikalisert: få rett som det var: ekstreme holdninger plutselig kampestene: store steiner marg og bene: marg og bein i kroppen ryke på angripe ryke - røk - har røket slå sund: slå i stykker slå - slo - har slått 223 Kapittel 15 - Kultur

Minigrammatikk Ordklasser Vi kan sortere alle ord i ordklasser. Verb Verb forteller hva noen gjør, hva som skjer, eller om en tilstand. Verb har flere former. Infinitiv Infinitiv er den formen av verbet som står i ordlister og ordbøker. få) spørre, få) svare, få) søke, få) forstå Vi bruker infinitiv med å etter verb, verbuttrykk og etter uttrykk med Det er + adjektiv. Hun ønsker å søke på denne jobben. Jeg prøver å forstå norsk grammatikk. Du er flink til å svare. Det er viktig å spørre. Vi bruker infinitiv uten å sammen med modalverb. Hun kan søke på denne jobben. Jeg vil forstå Du må svare Vi skal spørre Presens Jeg prøver å snakke norsk i pausen. Presens bruker vi bm nåtid eller noe som skjer vanligvis. Hun søker på denne jobben. Jeg forstår nå. Du svarer riktig. Vi spør læreren hver dag. Preteritum Preteritum bruker vi om fortid. Vi vet når handlingen skjedde, og handlingen er avsluttet. Hun søkte på denne jobben for ei uke siden. Jeg forsto ikke den teksten vi leste før pausen. Du svarte riktig på prøven i går. Vi spurte om læreren kunne hjelpe oss. Vi bruker alltid preteritum i spørsmål med Når og Hvor lenge når vi snakker om en handling som er avsluttet i fortid. Når søkte hun på denne jobben? Når begynte du på norskkurs? Hvor lenge trente dere i går? 224 Minigrammatikk

Presens perfektum Presens perfektum bruker vi om fortid når vi ikke har bestemt tid, og når konsekvensene for nåtida er viktigere enn når det skjedde. Hun har søkt på denne jobben. (Søknaden ligger hos arbeidsgiveren.) Jeg har spurt læreren. (Nå venter jeg på svar.) Jeg har kjøpt leilighet. (Nå skal jeg snart flytte.) Vi bruker presens perfektum om handlinger som har begynt i fortida, men som ikke er slutt. Jeg har bodd i Norge i to år. (Jeg bor her fremdeles.) Vi bruker også presens perfektum hvis tida handlingen skjer i, ikke er slutt, selv om handlingen er ferdig Jeg har vasket gulvet i dag. (I dag er ikke ferdig.) Det har vært kaldt i vinter. (Vinteren er ikke slutt.) Presens futurum Neste år skal jeg ta norskprøve. Skal du ta norskprøve neste år? Presens futurum bruker vi om framtida når vi har en plan. Hun skal søke på jobben i morgen. Jeg skal spørre læreren i morgen. Jeg skal svare på spørsmålene etter skolen. Når vi snakker om framtida uten å ha en bestemt plan, bruker vi kommer til å. Dette gjelder også handlinger som vi ikke kan kontrollere. Det kommer til å gå bra. Dere kommer til å få jobb i Norge. Du kommer til å bli god i norsk. Det kommer til å regne i morgen Oversikt over verbbøyning Mange verb har -et i både preteritum og presens perfektum. De fleste av disse har to konsonanter foran -e i infinitiv. infinitiv presens preteritum presens perfektum presens futurum å forandre forandrer forandret har forandret skal forandre å tilpasse tilpasser tilpasset har tilpasset skal tilpasse å mobbe mobber mobbet har mobbet skal mobbe Mange verb har -te i preteritum og -t i presens perfektum. De fleste av disse har én konsonant foran -e i infinitiv. infinitiv presens preteritum presens perfektum presens futurum å vurdere vurderer vurderte har vurdert skal vurdere å vokse vokser vokste har vokst skal vokse å fullføre fullfører fullførte har fullført skal fullføre Noen verb har -de i preteritum og -d i presens perfektum. Dette gjelder verb som har v eller ei foran -e i infinitiv infinitiv presens preteritum presens perfektum presens futurum å streve strever strevde har strevd skal streve å kreve krever krevde har krevd skal kreve å pleie pleier pleide har pleid skal pleie Noen verb har -dde i preteritum og -dd i presens perfektum. Dette gjelder korte, regelrette verb med bare én vokal. infinitiv presens preteritum presens perfektum presens futurum å fri frir fridde har fridd skal fri | å bry seg bryr seg brydde seg har brydd seg skal bry seg Minigrammatikk 225

infinitiv presens preteritum presens perfektum presens futurum --------- har blitt skal bli å drikke drikker ble skal dra å finne finner rtro ------- har dratt skal drikke å fly flyr drakk har drukket skal finne å forstå forstår fant har funnet skal fly å fortelle forteller fløy har fløyet skal forstå å få får forsto har forstått skal fortelle å gi gir fortalte har fortalt skal få å gjøre gjør fikk har fått skal gi å gå går har gitt skal gjøre å ha har ga har gjort skal gå å hjelpe hjelper qjorde har gått skal ha å komme kommer gikk har hatt skal hjelpe å le ler hadde har hjulpet skal komme å legge (seg) legger hjalp har kommet skal le å ligge ligger kom har ledd skal legge å løpe løper lo har lagt skal ligge å møte møter la har ligget skal løpe å se ser lå har løpt skal møte å si sier løp har møtt skal se å sette (seg) setter møtte har sett skal si å sitte sitter så har sagt skal sette å skrive skriver sa har satt skal sitte å sove sover satte har sittet skal skrive å spørre spør satt har skrevet skal sove å stå står skrev har sovet skal spørre å synge synger SOV har spurt skal stå å ta tar spurte har stått skal synge å treffe treffer sto har sunget skal ta å vite vet sang har tatt skal treffe å være er tok har truffet skal vite traff har visst skal være visste har vært var Imperativ Vi bruker imperativ når vi ber noen om å gjøre noe. Vi bruker imperativ i oppskrifter, i skolesammenheng og noen ganger når vi snakker til barn eller gir en kommando. Hvis vi skal være høflige, bruker vi spørsmål med modalverb. Imperativ = infinitiv minus -e Høflig form Kan du lukke døra? Imperativ Kan du koke grønnsakene? Lukk døra! Kan du gjøre oppgave 21? Kok grønnsakene. j Gjør oppgave 21. 226 Minigrammatikk

Modalverb Vi bruker vanligvis modalverbene i presens eller preteritum. å kunne kan kunne har kunnet å skulle skal skulle har skullet å ville vil ville har villet å måtte må måtte har måttet å burde bør burde har burdet Etter modalverbene bruker vi infinitiv uten å. presens preteritum Hun vil bli god i norsk. Jeg vil bli god i norsk. Jeg ville bli god i norsk Han skal studere jus. Jeg ønsker det. Han skulle studere jus. Vi må betale skatt. Han planlegger det. Vi måtte betale skatt Jeg kan studere medisin. Det er obligatorisk. Jeg kunne studere medisin. Du bør sortere avfall. Jeg har mulighet til det. Du burde sortere avfall. Det er bra for deg (og miljøet). Passiv form Vi bruker passiv form av verbet når det ikke er interessant hvem som utfører en handling. Passiv form kan lages på to måter. S-passiv = infinitiv pluss s Denne formen brukes i presens og etter modalverb. Gulvene vaskes hver morgen. Aktiv: Vi vasker gulvene hver morgen. Gulvene må vaskes. Aktiv: Vi må vaske gulvene. Frokosten serveres mellom klokka 7 og 10. Aktiv: Vi serverer frokost mellom klokka 7 og 10. Bli-passiv - bli + perfektum partisipp Denne formen kan brukes i alle tider. Gulvene må bli vasket nå. Aktiv: Vi må vaske gulvene nå. Gulvene blir vasket hver morgen. Aktiv: Vi vasker gulvene hver morgen. Gulvene ble vasket i går Aktiv: Vi vasket gulvene i går. Gulvene har blitt vasket Aktiv: Vi har vasket gulvene. Man kan bruke passiv form og likevel fortelle hvem som utfører handlingen. Da bruker vi preposisjonen av. Gulvene vaskes av renholderne Aktiv: Renholderne vasker gulvene. Pasienten ble undersøkt av legen. Aktiv: Legen undersøkte pasienten. Gulvet vaskes av Tore. Minigrammatikk 227

Substantiv Substantiv er navn for personer, dyr, ting og begreper. Substantiv har tre kjønn. Vi bruker ofte artikkel foran substantiv. ■ hankjønn 1 en en bil. en gutt, en dag Noen dialekter bruker en i hunkjønn: en jente, en jakke, en klokke. ei jakke, ei jente, ei klokke Derfgr kan alle hunkjønnsord brukes som hankjønnsord. l hunkjønn | ei et eple, et hus, et år 1 intetkjønn j et Navn på personer, land og steder er også substantiv. De kalles egennavn og begynner alltid med stor bokstav. Europa, Nprge, Agder, Lerdal. Glomma, Glittertind, Frøya, Svartskog Substantivene kan bøyes i ubestemt og bestemt form og i entall og flertall. Bøyningsformer Noen ganger er substantiv satt sammen av to ord, f.eks. hjem + land, norsk + kurs, språk + lærer, spise + stue. Da bøyer vi det sammensatte ordet på samme måte som det siste ordet. entall bestemt form flertall bestemt form ubestemt form språklæreren ubestemt form språklærerne en språklærer spisestua språklærere spisestuene ei spisestue hjemlandet spisestuer hjemlandene et hjemland norskkurset hjemland norskkursene et norskkurs norskkurs 228 Minigrammatikk

Spesielle regler bestemt form flertall bestemt form nøkkelen nøklene entall støvelen ubestemt form støvlene ubestemt form genseren nøkler genserne -el en nøkkel sykepleieren støvler sykepleierne en støvel mekanikeren gensere mekanikerne -er en genser sykepleiere en sykepleier mekanikere bestemt form en mekaniker brødrene Uregelrette substantiv fedrene mennene entall bestemt form flertall føttene ubestemt form skoene ubestemt form broren feilene faren brødre tingene hankjønn mannen fedre en bror foten menn døtrene en far skoen føtter mødrene en mann feilen sko søstrene en fot tingen feil bøkene en sko tina hendene en feil dattera nettene en ting mora døtre tennene hunkjønn søstera mødre tærne ei datter boka søstre ei mor hånda bøker barna ei søster natta hender stedene ei bok tanna netter trærne . ei hånd tåa tenner øynene ei natt tær ei tann barnet ei tå stedet barn JjueiKjønn treet steder *<oarn ------------ øyet trær øyne _et tre ei bok et barn Minigrammatikk 229

Ubestemt eller bestemt form? bestemt form Kient informasjon: Sjefen er fornøyd med meg. [ubestemt form Noe spesifikt Arbeiderne gleder seg til ferien Noe unikt: Jobben er interessant Ny intormasion Jeg har en sjef Foran eiendomsord: Utdanningen hans er relevant. Noe generelt Arbeidere trenger ferie Etter tall + av Fem av kollegaene kjente jeg fra før En av mange Det er en drømmejobb Etter mange av, mye av, ingen av, noen av. Etter eiendomsord Hans utdanning er relevant. Etter tallord: Jeg har 20 kollegaer Jeg er medlem i noen av organisasjonene Etter mange, mye. ingen noen Etter den/denne, det/dette og de/disse: Det er mange organisasjoner Den dagen var en fin dag. Etter hver/hvert, hvilken/hvilket/hvilke: Dette språket forstår jeg ikke. Foran til leieforhold): Kona til kongen er dronning. Jeg går på skolen hver dag Faste uttrykk med bestemt form Hvilket språk snakker du? gå på skolen, gå i barnehagen Etter genitiv leieforhold): Dronningen er kongens kone en gang i timen, en gang i uka, en gang i året Faste uttrykk med ubestemt form om høsten, om vinteren, om våren, om sommeren om morgenen, om kvelden, om natta, om dagen gå på iobb, gå på norskkurs være på kino/kafé/besøk reise med, ta/kjøre buss/tog/fly/bil spille fiolin/piano/volleyball i sommer, i høst, i vinter, i vår i dag. i går, i morgen, i kveld, i natt Bjørns bil står på brygga. Mange ser på bilen til Bjørn. 230 Minigrammatikk

Pronomen Vi bruker pronomen istedenfor substantiv. Pronomen har forskjellige former. subjektsform objektsform refleksiv form meg meg ieg deg deg du ham (han) seg han henne seg hun den seg den det seg det OSS oss vi dere dere I dere dem seg i de Subjektsform Hun har en hund. Hun leker med den Subjektsform bruker vi når pronomenet er subjekt i setningen. Jeg har en liten hund Den er snill Du er lærer Vi går på norskkurs Nå går dere også på norskkurs. I dag er det fint vær. I morgen skal de reise på ferie Han har kjøpt ny telefon Nå har hun også k|øpt ny telefon. Objektsform Objektsform bruker vi når pronomenet er objekt i setningen, og når det står etter en preposision Kjenner du noen som kan hjelpe meg med en jobb? Ja. naboen min har kanskje en iobb til deg Kollegaen min heter Magne. Kjenner du ham9 Nei, men jeg har hilst på ham Svigerinna mi heter Irina. Kjenner du henne? Ja. jeg snakket med henne i går. Jeg har skrevet en søknad Vi du lese den? Hva synes du om eventyret? Jeg liker det Vil dere hjelpe oss i morgen? Ja, vi kan hjelpe dere i morgen. Der er kollegene mine. Kjenner du dem? Ja, jeg møtte dem i går Refleksiv form Hun sminker seg. Når subjekt og objekt ikke er samme person, bruker vi objektstorm. Vi bruker refleksiv form når subjekt og objekt er samme person. Hun sminker meg Jeg barberer ham Hun sminker seg Jeg sminker meg ikke Har du barbert deg i dag? De vasker seg. Minigrammatikk 231

Ved noen verb må vi bruke refleksiv form. Vi koser oss på hytta. å kose seg, å slanke seg. å holde seg i form, Hun bryr seg om vennene sine. å gifte seg, å sote seg, å skynde seg, å glede seg, Hva gjør du for å holde deg i form? å bry seg. å kjede seg. De må skynde seg på jobb. Hun soler seg. Ubestemt pronomen Når vi snakker om mennesker generelt, bruker vi ofte det upersonlige pronomenet man. Vi bruker man bare som subjekt. Man bruker vi om både menn og damer. Legg merke til at det skrives med én n. Man kan ta førerkort som 18-åring. Som innvandrer i Norge må man lære språket. Her pleier man å gå på tur i helgene. Noen ganger bruker vi en, du eller folk på samme måte som man. En kan ta lappen som 18-åring. Som innvandrer i Norge må du lære språket. Her pleier folk å gå på tur. Adjektiv Vi bruker adjektiv når vi vil beskrive et substantiv. gul, bla, grønn, stor, liten, snill, hyggelig, lett, god, høy Hvilken form adjektivet skal ha, blir bestemt av hvilket kjønn substantivet har, om det står i ubestemt eller bestemt form, og om det står i entall eller flertall. Regelrett bøyning av adjektiv I hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall ubestemt form bestemt form en rød bil ei rød bok et rødt hus to røde stoler ubestemt form den røde bilen den røde boka det røde huset de røde stolene bestemt form en dyr bil ei dyr bok et dyrt hus to dyre stoler ubestemt form den dyre bilen den dyre boka det dyre huset de dyre stolene bestemt form en ny bil ei ny bok et nytt hus to nye stoler den nye bilen den nye boka det nye huset de nye stolene Vi bruker ubestemt artikkel: en, ei, et foran adjektiv i ubestemt form. Det er en stor bil. Det er ei stor bok. Det er et stort hus. Det er to store stoler. Når vi bruker et adjektiv sammen med et substantiv i bestemt form, må vi også bruke artikkel: den, det, de. Jeg ser den store bilen. Jeg ser den store boka Jeg ser det store huset. Jeg ser de store stolene. Vi bruker adjektiv i noen setninger med er for å beskrive subjektet i setningen. Maten er god. Boka er god Livet er godt. Eplene er gode Ordenstall er også adjektiv. Han går i sjuende klasse. Hun var den første læreren min. 232 Minigrammatikk

Uregelrett bøyning av adjektiv 1 hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall en gammel bil ei gammel bok et gammelt hus to gamle stoler -el den gamle bilen den gamle boka det gamle huset de gamle stolene -en en åpen bil ei åpen bok et åpent vindu to åpne dører -er den åpne bilen den åpne boka det åpne vinduet de åpne dørene -sk en vakker mann ei vakker dame et vakkert dikt to vakre blomster -ig den vakre mannen den vakre dama det vakre diktet de vakre blomstene liten en norsk bil ei norsk bok et norsk hus to norske stoler den norske bilen den norske boka det norske huset de norske stolene en koselig mann ei koselig dame et koselig hus to koselige hytter den koselige mannen den koselige dama det koselige huset de koselige hyttene en liten mann ei lita dame et lite hus to små hytter den lille mannen den lille dama det lille huset de små hyttene Gradbøyning av adjektiv Vi bruker gradbøyning av adjektiv når vi sammenligner. Adjektivet har tre former: positiv, komparativ og superlativ. Vi setter på -ere i komparativ og -est i superlativ. I bestemt form bruker vi artikkel den, det, de foran adjektivet og setter på en ekstra -e. Et lite hus positiv komparativ superlativ superlativ bestemt form fin finere enn finest den fineste varm varmere enn varmest det varmeste snill snillere enn snillest de snilleste høy høyere enn høyest det høyeste sterk sterkere enn sterkest den sterkeste Komparativ Når vi sammenligner noe, bruker vi komparativ ( ere) * enn. Per er høyere enn Marianne. Du er flinkere enn meg. Fisk er sunnere enn hamburger. Superlativ Når vi vil snakke om et maksimum, bruker vi superlativ (-est). Per er høyest i klassen. Du er flinkest i klassen. Fisk er sunnest å spise. 233 Minigrammatikk

I superlativ kan vi også bruke bestemt form. Da får adjektivet endelsen -este, Verdens fineste kjole den høyeste gutten - det nyeste huset - de fineste byene Vi bruker superlativ bestemt form uten artikel etter genitivs-s. Norges høyeste fjell - verdens snilleste hund - Violas fineste kjole Spesielle regler Adjektiv som slutter på -ig og -som, får bare -st i superlativ. vanskelig - vanskeligere - vanskeligst - den vanskeligste koselig - koseligere - koseligst - den koseligste morsom - morsommere - morsomst - den morsomste Adjektiv som slutter på -er, -el og -en, får sammentrukket form. vakker - vakrere - vakrest - den vakreste enkel - enklere - enklest - den enkleste åpen - åpnere - åpnest - den åpneste Bøyning med mer og mest Noen adjektiv får ingen forandring i komparativ og superlativ, men vi setter mer og mest foran. moderne - mer moderne - mest moderne - den mest moderne populær - mer populær - mest populær - den mest populære Uregelrette adjektiv Noen adjektiv skifter vokal eller forandrer seg mye. god - bedre - best - den beste dårlig - verre - verst - den verste gammel - eldre - eldst - den eldste ung - yngre - yngst - den yngste stor - større - størst - den største liten - mindre - minst - den minste lang - lengre - lengst - den lengste Adverb Adverb viser til verb, adjektiv, tid eller sted. De forteller hvor, når, hvorfor eller hvordan noe skjer. Måtesadverb presiserer hvordan noe er gjort. De har ofte samme form som adjektiv har i intetkjønn. ille, vel, fort, høyt, lavt, slik, sånn, selv Noen snakker høyt, mens andre snakker lavt. Stedsadverb viser til stedet der handlingen foregår. hit, her, dit, der, fram, framme, bort, borte, inn, inne, ut, ute, ned, nede, opp, oppe Kan du komme hit? Han sitter oppe. Alle barna er ute. Tidsadverb viser til et tidspunkt eller en tidsmessig rekkefølge i teksten. nå, da, ennå, fremdeles, før, siden, samtidig, så, først, etterpå, deretter, til slutt Først snakket han med en kollega. Deretter snakket han med sjefen. Til slutt snakket han med den tillitsvalgte. Nå har jeg ikke spist siden frokost. 234 Minigrammatikk

Gradsadverb viser om det er lite eller mye av noe. veldig, svært, så, like, mye, enda Jeg er svært interessert i grammatikk, men jeg er ikke like interessert i matematikk. Noen adverb kaller vi setningsadverb. I helsetninger står setningsadverbene etter verbet, men i leddsetninger står de foran verbet. også, heller, bare, kun, selv, gjerne, ikke, neppe Du kan også søke permisjon. Hun ser bare filmer fra hjemlandet. Jeg vil gjerne ha is. Hun sier at hun gjerne vil ha is. Jeg tror at hun bare ser filmer fra hjemlandet. Noen av setningsadverbene bruker vi for å vise hva vi mener om det vi sier og hvor sikre vi er. kanskje, sikkert, nok, vel, visst, jo Det blir visst regn i kveld, for de har sagt det på værmeldingen. Det blir nok regn i kveld. Jeg tror det, men kan ikke bevise det. Det blir sikkert regn i kveld, for det er mørke skyer på himmelen. Noen setningsadverb bruker vi for å vise om vi er fornøyd eller misfornøyd med det vi sier. heldigvis, dessverre Hun er heldigvis frisk igjen. Jeg kan dessverre ikke komme på festen i morgen. Determinativer Determinativer forteller om substantivet. Vi bruker dem om eieforhold, om mengde og når vi viser til eller peker på noe. Eiendomsord (possessiver) Vi bruker eiendomsord når vi skal vise eieforhold. Hvem eier det vi snakker om? Noen eiendomsord bøyer vi i kjønn og tall. jeg hankjønn hunkjønn intetkjønn flertall du jobben min lønna mi livet mitt kollegaene mine han jobben din lønna di livet ditt kollegaene dine hun jobben hans lønna hans livet hans kollegaene hans vi jobben hennes lønna hennes livet hennes kollegaene hennes dere jobben vår lønna vår livet vårt kollegaene våre de jobben deres lønna deres livet deres kollegaene deres jobben deres lønna deres livet deres kollegaene deres Alternativ ordstilling Du kan sette eiendomsordet foran før substantivet, men da må substantivet stå i ubestemt form. Da bruker vi formelt språk, eller vi legger vekt på eiendomsordet. Mitt hus er lite. Din kjole er fin. Hans kone er snill. Hennes mann er snill. Vår hytte er rød. Deres nabo er hyggelig. Deres barn er flinke. Minigrammatikk 235

Refleksive eiendomsord Sin er et refleksivt eiendomsord. Det viser til subjektet i setningen. Vi bruker sin når eieren er han/hun/de + eieren er subiekt i setningen + sin ikke er en del av subjektet Per går tur med hunden sin (Per er subjektet, og Per eier hunden.) Per og hunden hans går tur. (Hunden er en del av subjektet, derfor kan vi ikke bruke sin.) Bjørn går tur med hunden hans (Det er Pers hund) Sin bøyes i kjønn og tall og har fire forskjellige bøyingsformer: sin/si/sitt/sine Han leter etter nøkkelen sin (Vi bruker sin med hankjønn.) Han ser på kona si. (Vi bruker si med hunkjønn.) Han rydder kontoret sitt (Vi bruker sitt med intetkjønn.) Her er hunden til Per Han vasker klærne sine (Vi bruker sine med flertall) Bjørn går tur med hunden hans. Pekeord (demonstrativer) Vi bruker pekeord når vi peker på noe. Det er forskjellig om tingen du peker på, er nær deg eller langt fra deg. Pekeordene bøyes i kjønn og tall. Substantivet som pekeordet står til. må stå i bestemt form. hankjønn/ hunkjønn nær/her: fjern/der: intetkjønn denne den flertall nær/her: fjern/der: dette det nær/her: fjern/der: disse de Har du vært på denne kafeen før? Nei. denne kafeen har jeg aldri vært på. men jeg pleier å gå på den kafeen der borte. Har du lyst til å ta denne utdanningen? Nei, denne utdanningen er ikke så interessant synes jeg, men den andre høres interessant ut. Vil du studere på dette universitetet? Nei, dette universitetet har ikke den utdanningen jeg vil ta. Det er bare det universitetet som ligger i Bergen som har den utdanningen. Liker du disse møtene? Nei. disse møtene er for lange. Jeg liker bedre de møtene vi hadde i fjor. 236 Minigrammatikk

Mengdeord (kvantorer) Vi bruker mengdeord når vi forteller om hvor mange og hvor mye. Vi kan telle: Vi kan ikke telle: Mange kvinner jobber som lærere. Det er mye å gjøre på en skole. Noen må rydde opp. Det er noe vi må lære. Alle synes at dette er viktig. Vi trenger all hjelp vi kan få. Han har gjort alt selv. Noen - noe Vi bruker noen foran substantiv i flertall. noen biler, noen jenter, noen hus Vi bruker noen om personer. Det er unødvendig med substantiv bak. Noen glemmer alltid å ta med blyant. Vi bruker noe når vi mangler referanse, snakker generelt, eller når vi snakker om ting som vi ikke kan telle. Kan vi gjøre noe med dette? Vi bruker også noe sammen med intetkjønn når vi nekter. Det er ikke noe problem Mange - mye Han trener mye Vi bruker mange sammen med substantiv vi kan telle. Substantivet står i flertall, mange kopper, mange stoler Vi bruker ofte mange alene når vi snakker om personer. Mange drømmer om å bli millionær. Vi bruker mye sammen med substantiv vi ikke kan telle Substantivet står i entall. Det er mye snø nå. Mye kan forsterke adjektiv i komparativ. Hun er mye flinkere i norsk enn jeg er. Vi kan også bruke mye sammen med verb. Han trener mye Alle - all - alt Vi bruker alle sammen med substantiv i flertall, og når vi snakker om personer. Etter alle bruker vi bestemt form av substantivet når det er snakk om noe spesifikt. Alle elevene kom presis i dag Når det er snakk om noe generelt, bruker vi ubestemt form av substantivet etter alle. Alle barn liker is. Vi kan også bruke alle uten substantiv. Alle vet at det er viktig å lære norsk. Vi bruker all sammen med substantiv i hankjønn eller hunkjønn som ikke kan telles. Substantivet må stå i entall. De spiste opp all maten. Vi bruker alt sammen med substantiv i intetkjønn som ikke kan telles. Substantivet må stå i entall De sølte ut alt vannet. Alt bruker vi også ofte alene. Jeg vet alt om dette! De spiste opp all maten. Det er ikke noe mat igjen. Minigrammatikk 237

Preposisjoner Vi lunket pi«posm|onør foran et substantiv for A lor folio noe om plnssorlnu ollor Ild. VI bmkos ogsA iwjxisisjonei for A uttiykko gomtiv Mannen sittot under ot tro Hnn ståi mellom to trær Hon flyr over Iroet. Jeg kom til Norge I 2017 Jeg skal bogynno I ny jobb om to uker. Jeg kom til Norge for tre Ar siden Han er kollegaen til naboen min. Verbuttrykk Vi bruker også preposisjoner i mange faste uttrykk Disse uttrykkene kaller vi otte verbuttrykk. Noen ganger har verbuttrykkene et adverb istedenfor en preposisjon. Disse verbuttrykkene er mye brukt i norsk. Derfor bor du lære deg å bruke dem riktig Se mer side 143 i tekstboka. å tå til. å folge med på. å folge etter, å leve av. å bryte ned Hun felger med pa nyhetene Hunden folger etter eieren. Vi kan ikke leve av luft og kjærlighet Hun får til å skifte dekk på bilen. Det tar lang tid for naturen å bryte ned plast. Konjunksjoner Vi bruker konjunksjoner mellom setninger og ord av samme type for å binde dem sammen. Husk komma foran konjunksjon mellom to helsetninger. og. eller, men, for. så Vi bruker og mellom to like setninger. Jeg er gift, og jeg har ett barn. Vi bruker eller når vi har et valg. Vil du være hjemme, eller skal vi reise til Sverige? Vi bruker men når det er motsetning. Bestemor er 86 år. men hun er veldig sprek. Vi bruker for når vi skal forklare årsak. For betyr fordi. Vi har barna annenhver uke. for vi er skilt. Vi bruker så når vi skal forklare konsekvens eller resultat. Så betyr derfor når vi bruker det på denne måten. Vi er skilt, så vi har barna annenhver uke. 238 Minigrammatikk

Subjunksjoner VI bruker subjunksioner foran leddsetninger. Det kommer et subjekt etter de fleste sub|unks|oner. Husk komma etter leddsetningen hvis den står først i helsetningen. at, om. da, når. lordi, hvis Han sier at jobben hans er interessant. Hun spør om /obben hans er interessant. Da han var syk. måtte han være hjemme fra jobben Når han er på jobb, lærer han mye. Han er flink fordi han jobber mye Hvis han glemmer å ta med matpakke, kjøper han mat i kantina. Du får ikke fast jobb før du har tått 81-nivå i norsk. Selv om han har utdanning fra hjemlandet, får han ikke fast jobb. Setningsledd Setninger består av forskjellige deler. Vi kaller delene setningsledd. Her er fire viktige setningsledd Subjekt Subjektet er den, det eller de som gjør noe i setningen. Alle setninger må ha et subjekt. Et subjekt kan bestå av ett eller flere ord. Jeg lager sjokoladekake Det regner. De hyggelige kollegaene mina har invitert meg på lønningspils. Kollegaene mine er hyggelige Den nye bilen til Harald Berg står utenfor garasjen. Verb Verb er det du gjør, eller det som skjer. Alle setninger må ha et verb i presens eller preteritum Noen kaller dette verbal. Det må alltid stå på plass nummer to i fortellende helsetninger. Jeg lager sjokoladekake. Jeg laget sjokoladekake. Objekt Jeg lager sjokoladekake Jeg kjenner deg Objektet er det du gjør noe med. Jeg gir deg ei sjokoladekake Objektet kan også være en person. En setning kan ha to objekt. Adverbial Jeg er hjemme nå. Jeg er hjemme nå Et stedsadverbial forteller hvor noe skjer. Hun går fort. Et tidsadverbial forteller når noe skjer. Han spiser ikke sjokolade. Et måtesadverbial forteller hvordan noe skjer. Han sier at han Ikke spiser sjokolade Et setningsadverbial står til hele setningen Andre setningsadverbial kan være: neppe, gjerne, også, kanskje, nok, jo, heller, visst, bare Setningsadverbialet kommer etter verbet i helsetninger og foran verbet i leddsetninger Jeg har ikke snakket med henne i det siste, men hun har neppe fått jobb siden hun bare har søkt noen få lobber. Hun må nok søke på mange jobber før hun får jobbtilbud. Selv om hun gjerne vil jobbe, må hun også vente slik som oss andre Minigrammatikk 239

Setninger En setning begynner med stor bokstav og slutter med punktum, spørsmålstegn eller utropstegn Mellom setninger kan vi ha komma. Alle setninger på norsk må ha et subjekt og et verb i presens eller preteritum. Helsetninger I fortellende helsetninger skal det verbet som står i presens eller preteritum, alltid stå på andreplass. Det kaller vi V2-regelen. Jeg liker sjokolade. Jeg spiser en sjokolade nå. Nå spiser ieg en sjokolade Jeg skal spise sjokolade. subjekt/ verb presens, subjekt setnings- verb objekt adverbial adverbial preteritum substantiv/ adverbial infinitiv, norsk måte, sted, tid Jeg snakker pronomen ikke, gjerne partisipp norsk. nå. Nå snakker meg Han vil jeg besøke meg. neste helg. Neste helg vil besøke 1 morgen kommer han ikke på skolen. Dere kan jeg gjerne komme på besøk Det regner ofte i Bergen. Spørresetninger Vi har to typer spørsmål: ja/nei-spørsmål og spørsmål med spørreord Ja/nei-spørsmål begynner med verb. Liker du sjokolade? Snakker du tigrinja? Har du søsken? Kan du sykle? Spørsmål med spørreord begynner med spørreordet og har verb på plass nummer to. Hva liker du? Hvor bor du? Hvem går på norskkurs? Når kom du til Norge? Hvordan går det? Hvorfor er du hjemme? Hvilken sjokolade liker du? Hvilket land kommer du fra? Hvilke språk snakker du? Hva slags dyr liker du? 240 Minigrammatikk

Leddsetninger Noen setninger er deler av en helsetning. De kaller vi leddsetninger. Leddsetninger kan stå først eller sist i setningen. Når leddsetningen står først i setningen, har hele leddsetningen plass nummer 1 og verbet plass nummer 2. Da skal det være komma etter leddsetningen. Hun sier at hun liker sjokolade Hun spør om jeg liker sjokolade Jeg spiser siokolade fordi jeg er sulten. Hvis du jobber hardt, blir du god i norsk. Når du blir god i norsk, kan du få fast jobb subjunksjon: subjekt: setnings- verb: verb: objekt adverbial: når, da, hvis, adverbial: presens, infinitiv, måte, sted, tid fordi, at, om, sola ikke, gjerne, preteritum partisipp kollegaene som hun kanskje etter jobb sola skinner møte sjokolade hvis hun gjerne vil norsk hver dag fordi skinner når ikke spiser at snakker som Som-setninger forteller mer om et annet ord i setningen. De har ofte samme ordstilling som andre leddsetninger. Noen ganger er som både subjunksjon og subjekt i leddsetningen. Jeg har en venn. Vennen er norsk. Jeg har en venn som er norsk. Jeg har en venn. Vennen snakker ikke engelsk. Jeg har en venn som ikke snakker engelsk Hun har en venn. Hun besøker gjerne vennen i helgene. Hun har en venn som hun gjerne besøker i helgene. Spørrende leddsetninger Noen ganger bruker vi spørreord som subjunksjon. Da har vi spørrende leddsetninger. Det er leddsetninger med spørsmål, eller setninger som uttrykker usikkerhet. Subjektet kommer rett etter spørreordet når det er brukt som subjunksjon. Hvordan skal jeg uttale vokalene? Læreren forklarer hvordan jeg skat uttale vokalene. Hvor bor du? Du vet hvor jeg bor. Hva skal du gjøre? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem bor du sammen med? Jeg vet ikke hvem du bor sammen med. Noen ganger er spørreordet sammensatt. hvor mange/hvor mye/hvilken + substantiv, hvor ofte Hvilken dag er det? Hun lurer på hvilken dag det er Hvor mye er klokka? Jeg vet ikke hvor mye klokka er. Hvilke spørsmål får man på jobbintervju? Han vet ikke hvilke spørsmål man får på jobbintervju. Hvor mange søkere er det til jobben? Hun spør hvor mange søkere det er til jobben. Vi kan også lage spørresetninger med spørreord og som. Hvem kommer på festen? Hun spør hvem som kommer på festen. Hva er riktig svar? Hun lurer på hva som er riktig svar. Minigrammatikk 241