Norsk på 123-Tekstbok 2017(1)

Hvilket kapittel skal vi lese? Jeg vet ikke ____________ ______________ ___________ ___________________________________• Er boka vanskelig? Jeg vet ikke____________________________________ __________________ _________________________ ■ Var huset dyrt? Jeg vet ikke_________________________________________________________________________________ ■ Er hun ofte syk? Jeg vet ikke ____________ __________________ _______________________________________ _______ . Kommer han alltid for sent? Jeg vet ikke______ ____________ __________________________________________________________ Kommer bussen snart? Jeg vet ikke_____________________________________________ _________________________________ 10 Som-setninger Jeg har en venn som bor i Tromsø_____________________________________________________________ . (Han bor i Tromsø.) Jeg har en venn som_______________________________ ____________________________________________ . (Han er veldig hyggelig.) Jeg har en venn som____________________________ _______________________________________________ . (Han liker ikke å trene.) Jeg har en venn som______________ __________ ______________ ______________________________ . (Han er opptatt av musikk.) Jeg har en venn som___________________________________________ _________________ ______________. (Han spiller gitar.) Jeg har en venn som___________________ __________ ____________________________________________ . (Jeg liker ham.) Jeg har en venn som_____________________ _________ __________________________________________. (Jeg spiller sammen med ham.) Jeg har en venn som_______________________________ _________ __ ______________________ . (Jeg liker å høre på ham.) kapittel 7 | Fritidsaktiviteter 99

Jeg har en venn som________________________________________________________ ______________ . (Jeg tenker otte på ham.) Jeg har en venn som_______________ ____________________________________________________ • (Jeg har alltid kjent ham.) Fyll ut 12 Subjunksjoner a) Sett inn om eller hvis. (Bruk hvis når det er mulig.) Hun spør_________________ jeg vil komme. Hun vil lage fest_________________ jeg kommer. Jeg vet ikke jeg har tid. Jeg kommer jeg får tid. Jeg lurer på jeg får tid. b) Sett inn hvem, som eller at. jeg liker godt. Jeg går på en skole Jeg har en venn hjelper meg. Han spør jeg elsker. Han sier vi må lage en fest. Jeg vet jeg vil invitere. Jeg vil lage mat alle liker. 13 Skriv a) Hvilken årstid liker du best? Hvorfor? b) Er du opptatt av helsa? 100 NORSK PÅ 1-2-3

KAPITTEL 8 Gjør det vondt? TEMA TOPICS Presentere seg i telefonen Introducing yourself on the telephone Fortelle om sykdom og skader Talking about illness and injuries Gi beskjed til arbeidsgiver Informing your employer GRAMMATIKK GRAMMAR Sammensatte substantiv Compound nouns UTTALE PRONUNCIATION Sammensatte ord Compounds Parord: kort og lang vokal Pairs: long and short vowels UTTRYKK EXPRESSIONS Det gjør vondt. It hurts. Jeg gjør vel det. I suppose I do. se .... ut: se frisk ut to look healthy to look sober se edru ut to look tired se sliten ut to take it easy å ta det med ro What a pity! Så synd! to inform someone å gi beskjed til noen kapittel 8 | Gjør det vondt? 101

Telefon til legevakten Det er lørdag, og Lukas har ikke blitt bedre. Det gjør veldig vondt i den ene foten. Ankelen er hoven, og det er vanskelig å gå. Hva gjør han nå? Han kan ikke ringe til fastlegen, for hun har bare kontortid fra mandag til fredag. Derfor ringer han til legevakten. En kvinne tar telefonen. Kvinnen: Det er legevakten. Lukas: Hei. Jeg heter Lukas Baltakis. Jeg tror at jeg har brukket ankelen. Kvinnen: Hvordan skjedde det? Lukas: Jeg var ute og syklet for et par dager siden. Det var glatt på veien, og plutselig lå jeg bare der. Kvinnen: Gjør det vondt? Lukas: Ja, det gjør veldig vondt, og det er vanskelig å gå. Kvinnen: Er ankelen hoven? Lukas: Ja, det er den, og jeg synes også at huden er litt blå. Kvinnen: Hm. Det er vanskelig å si om det er et ankelbrudd eller en forstuing. Du får komme hit, slik at vi kan se på deg. Lukas: Hvordan skal jeg komme til dere? Jeg kan jo ikke gå. Kvinnen: Greier du ikke å hinke ut til en taxi? Lukas: Jo, jeg gjør vel det. > Hvilken dag er det? > Hvor har Lukas vondt? > Hva har han gjort? > Hvor ringer han? > Hvorfor ringer han ikke til fastlegen? På venteværelset Lukas tar en drosje til legevakten. På venteværelset sitter det mange pasien­ ter. Noen har store smerter. Andre ser friske ut. Noen ser ikke edru ut, og en av dem blør fra et sår i hodet. Han hører også barnegråt, og han ser ei ung mor som prøver å trøste et lite barn. Hun ser sliten ut. Lukas må vente lenge, men til slutt får han hjelp. En sykepleier og en medisinstudent undersøker ankelen. De tar røntgenbilde, men heldigvis har han ikke brukket noe. Like­ vel må han ta det med ro i noen uker. Nå er det slutt på sykkelturer og å gå på treningssenteret. Dette blir kjedelig! 102 NORSK PÅ 1-2-3

Jeg er sykmeldt panne øre nese kinn Lukas ble sykmeldt i ei uke og fikk beskjed om å munn ta det med ro. Han fikk også resept på smertestil­ mage skulder lende tabletter. Han dro til apoteket for å hente hake medisinen. Han ringte til hotellet, der han jobber som nattevakt: olbue Resepsjonist: Sørvågen hotell, vær så god! hånd Lukas: Hei, det er Lukas Baltakis. Jeg har forstuet ankelen og kan dessverre ikke komme på jobb i kveld. Jeg er sykmeldt i ei uke. Resepsjonist: Å, så synd. Kommer du tilbake neste lørdag, tror du? Lukas: Ja, det håper jeg, men akkurat nå er det vanskelig å gå. Kan du gi beskjed til sjefen? Resepsjonist: Selvfølgelig. Du må ha god bedring! Lukas: Takk skal du ha. Ha det bra. Resepsjonist: Ha det. > Sitt sammen og lag en samtale. En av dere harvondt. Hvor? Hva har skjedd? Har han eller hun vært hos lege? På apoteket? Kan dere hjelpe ham eller henne? Hardere noen gode råd? ekstra: a være syk i norge Alle som bor fast i en kommune, har rett til fastlege. Du går til fast- legen når du er syk. Han eller hun undersøker deg, skriver ut resept på medisiner og kan også sykmelde deg. Fastlegen har som regel ikke kontortid om kvelden eller i helga. Hvordan får man fastlege? Du finner mer informasjon på helsenorge.no. Hvis du blir syk eller får en skade som ikke kan vente til neste dag, kan du dra til legevakten. Legevakten har åpent hele døgnet. Du betaler bare en viss sum, en egenandel, når du drar til fastlegen eller til legevakten. Resten betaler staten. Må du ha behandling på sykehus? Det er gratis å ligge på sykehus i Norge. kapittel 8 | Gjør det vondt? 103

Grammatikk Sammensatte substantiv (compound nouns) Vi skriver ofte ord sammen på norsk, for In Norwegian we often join words together, as in eksempel legevakt. Ordet kan være: legevakt (emergency ward). A compound word may consist of: substantiv + substantiv: legevakt verb + substantiv: venteværelse adjektiv + substantiv: blåbær SUBSTANTIV + SUBSTANTIV Ordene skrives slik: This is how compounds are written: direkte sammensetning: kontor + tid kontortid (combination with no change) ankel + brudd ankelbrudd (s after the first element) s etter det første ordet: trening + senter treningssenter deltid + jobb deltidsjobb e etter det første ordet: barn + gråt barnegråt (e after the first element) natt + vakt nattevakt Det siste ordet er hovedordet og bestemmer hva The last element is the main part of the compound slags artikkel det sammensatte ordet skal ha: and determines which article the compound has: en ankel + et brudd et ankelbrudd Uttale I sammensatte ord er hovedtrykket nesten alltid In compounds the accent almost always falls on på det første ordet: the first element: kontortid - legevakt - fastlege - sykepleier - venteværelse - barnegråt PARORD (pairs) legen pen fine hvit dit møte rød kåpen våt leggen penn finne hvitt ditt møtte rødt koppen vått Flere oppgaver og eksempler = lang trykksterk vokal (long accented vowel) norskl23.cdu.no (short accented vowel) = kort vokal med trykk <_______________________________ 104 NORSK PÅ 1-2-3

OPPGAVER 1 Kroppen Se på bildet. Snakk sammen. Hvor mange ord kan dere plassere? øre øye kne albue hode ankel hånd arm 2 Hvilke svar passer her? Du kan bruke setningene i rammen. Jeg har snart eksamen. ________________________________________ Jeg har blitt syk. ________________________________________ Hva kan jeg hjelpe deg med? ________________________________________ - Bare litt. - Beklager, de er Hyggelig å hilse på deg.________________________________________ utsolgt. Forstår du spansk?________________________________________ - Det kan jeg. - Forto årsiden. Går det bra? ________________________________________ - God bedring! -1 like måte. Skal vi danse? ________________________________________ -1 to år. - Ikke så verst. Hvor lenge har du vært her? ________________________________________ - Ja, gjerne. - Jeg vil bare titte Når kom du? ________________________________________ litt først. Kan du gi beskjed? ________________________________________ - Lykke til! Har dere tynne skjerf? ________________________________________ X_______________________________ > kapittel 8 | Gjør det vondt? 105

3 Sett inn er og ikke Hun___________________________________veldig syk, men hun ringer til legen. Selv om hun___________________________________veldig syk, ringer hun til legen. Hun vil fortelle at hun___________________________________i form. Dessverre___________________________________legen på kontoret. Hun___________________________________sykmeldt, men likevel går hun ikke på jobb. Selvfølgelig___________________________________sjefen fornøyd. Han sier at hun må komme på jobb når hun___________________________________sykmeldt. 4 Hva skjedde i går? Lukas tar en taxi til legevakten. På venteværelset sitter det mange pasienter. Noen har store smerter. Andre ser friske ut. En mann blør fra et sår i hodet. Lukas hører også barnegråt. Ei ung mor prøver å trøste et lite barn. Lukas må vente lenge, men til slutt får han hjelp. Dette skjedde i går. Fortell: Lukas tok en taxi... 5 Denne, dette eller disse? Jeg vil gjerne ha nye sko. - Hva med_____________________ ? Har du skap til en liten leilighet? - Ja,_____________________ er ikke så stort. Hvem eier_____________________ leiligheten? - Det vet jeg ikke. Jeg trenger ei varm jakke. - _____________________ er god og varm. Her har du et fint skjerf. - Synes du det? Jeg har lyst på små kaffekopper. Jeg synes_____________________ er finere er ikke så store. 6 Sammensatte ord Disse ordene finner du i kapittel i-8. Hvordan skrives de? Gråt fra et barn kaller vi barnegråt__________________________________ . 106 NORSK PÅ 1-2-3

En tur på ski er en____________________________________________________ . Ski til å gå langrenn med kaller vi______________________________________ . En student som studerer medisin, er en________________________________ . En pakke med mat er en_______________________________________________ . Når vi jobber deltid, har vi en___________________________________________. En ferie om sommeren er en__________________________________________ . Et utstyr til å fiske med er et___________________________________________ . En plass med mange fly er en__________________________________________ . Ei skive med brød er ei______________________ __________________________ . 7 Se trøtt ut Sett inn ord som passer. Har du ikke sovet? Du ser___________________________________________ ut. Har du smerter? Det ser_____________________________________________ut. Har hun drukket alkohol? Hun ser ikke_______________________________ut. Har han mye penger? Han ser_______________________________________ ut. Koster denne veldig mye? Den ser____________________________________ut. Koster disse veldig lite? De ser_______________________________________ ut. Er hun lei seg? Hun ser_____________________________________________ ut. Gikk det bra til eksamen? Du ser så ut. 8 Ad iktiv liten Sett inn rett form av ordene i margen. VELKOMMEN TIL SØRVÅGEN HOTELL Sørvågen hotell er et ganske___________________ hotell, selv om det er mange___________________ hoteller enn dette her i byen. Rommene er , men delikate. kapittel 8 | Gjør det vondt? 107

god Vi serverer___________________ frokost med____________________ rundstykker og den___________________ kaffen i hele byen! Du opplever ikke en___________________ frokost andre steder. hyggelig Sørvågen hotell er et veldig___________________ hotell. Det ligger i en___________________ gate, og mange mener at det er det ___________________ hotellet i byen. gammel Sørvågen hotell er også et veldig___________________ hotell, faktisk det___________________ hotellet i byen. Hotellet har mange ___________________ møbler. De____________________ møblene har stått her helt siden 1890. 9 Hvis Lag setninger med hvis. Se på eksempelet: Du er syk. Du må ringe til legen. Hvis du er gqk, må du ringe fil legen___________________________________________________________ . Du kommer ikke. Du må gi beskjed. Hvis_________________________________________________________________________________________ . Du har tid. Jeg vil gjerne ha litt hjelp. Hvis_________________________________________________________________________________________ . Du har ikke lyst. Vi kan gjøre noe annet. Hvis_________________________________________________________________________________________ . Du har ikke vondt. Vi kan dra i morgen. Hvis_________________________________________________________________________________________ , Du sier alltid nei. Vi vil ikke invitere deg mer. Hvis_________________________________________________________________________________________ Du hjelper aldri oss. Vi vil ikke hjelpe deg. Hvis_________________________________________________________________________________________ 108 NORSK PÅ 1-2-3

10 Selvom Lag setninger med selv om. Se på eksempelet: Det var glatt. Han skadet seg ikke. Selv om det var glatt, skadet han seg ikke______________________________________________________ . Det gjorde vondt. Han ringte ikke til legen. Selv om__________________________________ ____________________________________________________ Han var ikke frisk. Han dro på jobben. Selv om_______________________________________ ________________________ ______________________ De har ikke råd. De kjøper ny bil. ______________ _______ _______ ____________________________ Selv om________ _____ ____ Hun liker ham ikke. Hun besøker ham ofte. Selv om De har ikke plass. De kjøper et stort skap. Selv om_______________________________________ _______________________________________________ 11 Skriv a) Dajeg var syk Har du vært syk? Fortell. Hva skjedde? Ringte du til legen? Var du på sykehus? b) Dette gjørjeg ifritida Hva liker du å gjøre når du har fri? Liker du å være ute? Driver du med sport? Går du på treningssenter? kapittel 8 | Gjør det vondt? 109

REPETISJON ETTER KAPITTEL 7 OG 8 1 Vokabular Deter lørdag, og Lukas___________________________ en taxi til legevakten. Han har i foten. Det sitter mange pasienter på . En av dem blør fra et___________________________ 1 hodet. En sykepleier___________________________ foten til Lukas. Heldigvis har han ikke beinet, men han må ta det med ___________________________ . Han blir____________________________i ei uke. TEST 2 Sett inn riktig preposisjon DEG SELV Hun liker å slappe av___________________ sommeren, men____________________ sommer 110 må hun finne en jobb, for___________________ høst begynner hun å studere. Deter mye snø vinteren, men___________________ vinter vor det lite snø. ___________________ vår hc r det vært godt og varmt. 3 Som-setninger Hun haren svigerfar som liker å gå på ski____________________________ . (Han liker å gå på ski.) Hun haren svigerfar___________________________________________. (Han er alltid i godthumør.) Hun har en svigerfar_________________________________________________ . (Hun er glad i ham.) Hun haren svigerfar_______________________________________________ . (Hun har lært mye av.) 4 Spørrende leddsetninger Hvorfor gråter han? Jeg vet ikke hvorfor Hvor gjør det vondt? Jeg vet ikke hvor Hvem ringer han til? Jeg vet ikke hvem Hvorfor blir han ikke hjemme? Jeg vet ikke hvorfor 5 Sammensatte substantiv En tur på ski er en_____________________________________________________________________ . Sko til å jogge med kaller vi________________________________________ _____________________ . Et senter der du kan trene er et__________________________________________________________ . En aktivitet i fritida er en ________________________________________________________________ .

KAPITTEL 9 Familie TEMA TOPICS Forelskelse Being in love Kjærlighet og familieliv Love and family Norge og oljen Norway and oil GRAMMATIKK GRAMMAR Familieord Family words Possessiver Possessives Genitiv Genitive case UTTALE PRONUNCIATION kj-lyd sound: kj Trykk på 2. og 3. stavelse Accent on the second and third syllable UTTRYKK EXPRESSIONS Jeg ble forelsket. I fell in love. Vi holder kontakten. We keep in touch, i tillegg in addition Utviklingen vil snu. Trends will reverse. Det har du rett i. You’re right there. å skille seg to get divorced å være samboer to live with a partner •*** • • • • • • I • I kapittel 9 I Familie 111

Kjærlighet ved første blikk Anne jobber på sykehuset i Tromsø. Nå er det lunsjpause, og hun spiser mat­ pakka si på pauserommet. Der treffer hun en kollega, James, fra USA. Han har nettopp begynt som sykepleier på avdelingen hennes, og Anne har ikke snakket med ham før. James skyper med faren sin. Anne: Hvor lenge har du bodd i Tromsø, James? James: Bare et halvt år, men jeg har vært i Norge i over tre år. Anne: Har du jobbet på andre sykehus i Norge? James: Nei. Jeg jobbet som sykepleier i USA, men først nå har jeg fått autorisasjon her i landet. Anne: Hvorfor dro du til Norge? James: Fordi jeg ble forelsket. Anne: Oi, fortell! James: Jeg traff ei norsk jente i San Diego, og det var kjærlighet ved første blikk. Anne: Så romantisk. Bor hun også her? James: Ja, selvfølgelig. Vi bor sammen med familien hennes. Det vil si, vi bor i kjellerleiligheten deres, men vi treffer dem jo hver dag. Anne: Går det bra? James: Ja, det går fint. Svigermor og jeg har det veldig hyggelig sammen. Anne: Og svigerfar? James: Vel, han er ganske stille. Faren min i San Diego prater hele tida. Anne: Savner du familien din? James: Det gjør jeg. Jeg har tre søsken, to brødre og ei søster, i USA. Men Anne: vi holder kontakten via Skype. James: Hvordan trives du på jobben? Bra. Men det er ikke alltid så lett å forstå norsk, selv om jeg har Anne: vært lenge her i landet. James: Det kan jeg tenke meg, og i tillegg er det jo så mange dialekter. Nettopp. Du bor i Tromsø, men jeg kan høre at du ikke har vokst Anne: opp her. Det er riktig. Jeg kommer fra Vestlandet, fra Stavanger. Ct? > Lag spørsmål til dialogen og spør hverandre. Rita trives i Stavanger. Her er jeg født, og her vil jeg bo 112 Annes mor heter Rita og bor i Stavanger. Hun forteller: Stavanger er «min» by. Her er jeg født, og her vil jeg bo. Byen er ganske stor, men ikke for stor. Jeg kjenner mange, og naboene mine er veldig hyggelige. På lørdagene går jeg ofte ned til torget. Da går jeg gjennom smale gater med hvite, gamle trehus. Huset mitt er også gammelt og hvitt. Besteforeldrene og foreldrene mine bodde her før meg. NORSK PÅ 1-2-3

Helt siden 1970-tallet har Stavanger Smale gater med hvite trehus i Stavanger. vært «oljebyen» i Norge. Mange olje­ selskaper etablerte seg i byen, og det var lett å få jobb. For noen år siden jobbet jeg som sykepleier på en oljeplattform. Det var spennende, men slitsomt, og jeg likte ikke å være borte fra mannen min og barna mine. Jeg sluttet og fikk en jobb i byen. I 2014 begynte oljeprisene å falle, og folk mistet jobbene sine. I dag er mange på jakt etter ny jobb. Noen er pessimis­ tiske, men andre er optimistiske. Utvik­ lingen vil snu, sier de. Det vil komme nye bedrifter og flere jobber. Barna mine har blitt voksne. Dattera mi, Anne, bor sammen med samboeren sin i Tromsø og er sykepleier, akkurat som jeg. Eplet faller ikke langt fra stam­ men, sier mannen min. Det har han rett i. > Hvem er Rita? > Hvor bor hun? > Hvordan er naboene hennes? > Hvordan ser huset hennes ut? > Hvor jobbet Rita før? > Hvor bor dattera hennes? > Hva jobber dattera med? > Spør hverandre om familien. Eksempel: Har du mange søsken? Hvor gamle er de? Hva heter søstera di? Broren din? Hvor bor de? Er du gift? Har du samboer? en liten historie: Hjem til jul En mann hadde to voksne barn. Begge bodde i en by langt borte og kom sjelden hjem. To dagerførjul ringte mannen til sønnen sin: «Jeg beklager, men jeg og din mor skal skilles.» «Hva snakker du om», ropte sønnen i telefonen. «Dere har vært gift i 45 år.» «Jeg vet det, men nå skal vi skilles. Kan du ringe til søstera di ogfortelle det?» Sønnen ringte til søstera si, som ble rasende. Hun ringte tilfaren sin og sa bestemt: «Dere må ikke skille dere. Ikke gjør noefør vi kommer.» Faren smilte, snudde seg til kona si og sa: «Det er i orden, kjære. Jeg har snakket med begge to. De kommer hjem tiljul, og de betaler reisen selv.» KAPITTEL 9 Familie 113

» ekstra: familielivet har forandret seg For 50-60 år siden var det ikke vanlig å bo sammen og få barn uten å være gift. Og de fleste mødrene var hjemme med barna mens fedrene var på jobb. Dette forandret seg på 1970-tallet. Flere kvinner gikk ut i arbeid. Fedrene gjorde mer husarbeid og ble mer opptatt av å være sammen med barna sine. Likestilling mellom menn og kvinner ble viktig, og menn og kvinner skulle ha de samme mulighetene til utdanning og arbeid. Samtidig var det flere som valgte å bo sammen uten å gifte seg, også etter at de fikk barn. I dag er samboerskap vanlig. Mange velger å bo sammen ganske lenge før de eventuelt gifter seg. Skilsmisser er også blitt vanlig. Nesten 40 % av alle gifte par går fra hverandre. Noen flytter senere sammen med en ny kjæreste. Familiene kan derfor bli ganske store, med «mine barn, dine barn og våre barn». Familielivet har altså forandret seg, men frem­ deles bor over 70 % av barn mellom o og 17 år sammen med begge foreldrene sine. Grammatikk Familieord (family words) Some terms for family members have irregular plurals: Noen familieord har en spesiell bøyning i flertall: ei/en datter (daughter) dattera/datteren døtre døtrene en bror (brother) broren brødre brødrene ei/en søster (sister) søstera/søsteren søstre søstrene ei/en mor (mother) mora/moren mødre mødrene en far (father) faren fedre fedrene en onkel (uncle) onkelen onkler onklene et barn (child) barnet barn barna Possessiver (possesses) (jeg) familien min (my) dattera mi huset mitt barna mine (du) familien din (your) dattera di huset ditt barna dine (han) familien hans (his) dattera hans huset hans barna hans (hun) familien hennes (her) dattera hennes huset hennes barna hennes familien vår (our) dattera vår huset vårt barna våre (vi) familien deres (your) dattera deres huset deres barna deres (dere) familien deres (their) dattera deres huset deres barna deres (de) 114 NORSK PÅ 1-2-3

Vanligvis sier vi: (mer formell og høytidelig stil) (normal expression) familien min og huset vårt (når possessivet har trykk) (more formal) Men vi kan også si: (when possessive is accented) min familie og vårt hus Dette er min familie, ikke din. SIN, SI, SITT, SINE Han leser i dagboka hennes. Hun vil ha tilbake dagboka si. (Hun eier dagboka.) He’s reading her diary. She wants her diary back. (It is her diary.) (han) Familien hans bor i Australia. Han savner familien sin. (hun) Dattera hennes bor i Tromsø. Hun savner dattera si. (hun) Huset hennes er hvitt. Hun liker huset sitt. Naboene deres er snille. De snakker med naboene sine. (de) Se side 188. Genitiv (genitive) Kollegaen til Anne heter James. Annes kollega heter James. Mora til Anne heter Rita. Annes mor heter Rita. (Se side 177-178) BÅDE - OG / BEGGE (TO) both - and both Både brødrene og søstera hans bor i Australia. Både sønnen og dattera ble bekymret. Begge (barna) ringte. De kommer hjem begge to. Uttale kj-lyd kjære - kjærlighet - kjæreste - kjenne - kjedelig Trykk (accent) TRYKK PÅ 2. STAVELSE (accent on the second syllable) kollega - avdeling - forelsket - familie - foreldre - romantisk - bedrift TRYKK PÅ 3. STAVELSE (accent on the third syllable) etablere seg - dialekt - pessimist - optimist FLERE SAMMENSATTE ORD (some more compounds) Flere oppgaver og eksempler norskl23.cdu.no samboer - pauserom - matpakke - svigerfar - trehus - besteforeldre kapittel 9 ] Familie 115

OPPGAVER 1 Familietre Rita er gift med Peder. De har tre barn: ei datter og to sønner. Dattera heter Anne. Hun er samboer med Hugo. Sønnene heter Finn og Vidar. Vidar er singel, men Finn er gift med Jorunn. De har ei lita datter som heter Nora. a) Les fortellingen over og sett inn navnene på riktig plass i familietreet. b) Se på familieordene i rammen og sett inn riktig ord under. besteforeldrene søstera barnebarnet farfar onkelen svigerinna farmor broren svigerdatter tanta Vidar er________________________________ til Anne og Finn. Vidar er til Nora. Jorunn er Rita og Peders Jorunn er til Anne. Rita og Peder er________________ ___ ____________ til Nora. Rita er Noras________________________________ , og Peder er Noras________ __ _____________ . Nora er________________________________ til Rita og Peder. Anne er________________________________ til Vidar og Finn. Anne er________________________________ til lille Nora. 116 NORSK PÅ 1-2-3

2 Familieord: svar med motsatt kjønn Snakket du med bestemora di? Nei, jeg snakket ffled bestefaren min______________________________ . Snakket du med onkelen din? Nei,____________________________________________________________ . Snakket du med broren din? Nei,__ _____________________________________________________________. Snakket du med dattera di? Nei,_______________________________________________________________ . 3 Hvilket verb vil du bruke? føle seg - gifte seg - glede seg - grue seg - legge seg like seg - skynde seg - ha på seg - vaske seg De er samboere, men snart skal de_______________________________________ . Det er varmt, og jeg____________ ______________ _____ tynne klær. Vi har ikke studert mye, og derfor________________________ vi_________________________ til eksamen. Klokka er mange, og han_______________________________________ til bussen. De har det bra. De_______________________________________ her og vil ikke flytte. Er du trøtt? Da må du_______________________________________ . Hun_______________________________________ til sommeren, for da skal hun på ferie. Jeg må gå til legen, for jeg_______________________________________ ikke frisk. Dere er så skitne. Dere bør_______________________________________før dere spiser middag. 4 Hva heter det i flertall? et torg mange_______________________________________________ et rom mange_______________________________________________ et eple mange_______________________________________________ en kollega mange_______________________________________________ en sykepleier mange_______________________________________________ en far mange_______________________________________________ en bror mange_______________________________________________ kapittel 9 | Familie 117

ei mor mange______________________________________________ ei søster mange______________________________________________ 5 Adjektiv Les teksten «Her er jeg født, og her vil jeg bo» på side 112-113 °g svar- Hvordan er naboene til Rita? De er ______ _______ ___________________________ ____________ Hvordan er gatene i byen? Hvordan er trehusene? Hvordan er huset til Rita? Hvordan var jobben hennes på plattformen? 6 Possessiver a) min Hei. Du må hilse på kona_________________. Jeg treffer vennene __________ __ i sentrum. Har du telefonnummeret_________________ ? b) din Går barna_________________ på skole? Er sønnen_________________ hjemme? Her er skjerfet_________________ . 118 NORSK PÅ 1-2-3

7 Rita forteller 119 Skriv ned eller les Ritas fortelling for hverandre, men bruk hun i stedet forjeg: «Stavanger er «min» by. Her er jeg født, og her vil jeg bo. Byen er ganske stor, men ikke for stor. Jeg kjenner mange, og naboene mine er veldig hyggelige. Om lørdagen går jeg ofte ned til torget. Da går jeg gjennom smale gater med hvite, gamle trehus. Huset mitt er også gammelt og hvitt. Besteforeldrene og foreldrene mine bodde der før meg.» Eksempel: Stavanger er «hennes» by. Her er... Les samme historie for hverandre med andre personer, som vi og de. 8 Possessiver Hun har ei datter. Dattera_________________ er 25 år gammel. Hun snakker ofte med dattera_________________ . Han har en leilighet. Leiligheten_________________ er 44 m2. Han trives i leiligheten_________________ . Vi bor i et gammelt hus. Huset_________________ ligger utenfor byen. Vi har tenkt å selge huset_________________ . Har dere ei datter? Hva heter dattera_________________ ? De har solgt huset_________________ , for huset _________________ var for lite. Han tenker ofte på familien_________________ . Familien_________________ bor i U SA. 9 Sin, si, sitt, sine, hennes eller hans? James er fra USA, men han bor sammen med kjæresten___ ______________ og foreldrene___________________ i Tromsø. Han liker svigerforeldrene ___________________ . Han snakker mye med svigermora___________________ men svigerfaren___________________ er veldig stille. kapittel 9 | Familie

Noen ganger savner han familien___________________ i USA, men han snakker ofte med brødrene___________________ og søstera____________________ via Skype. James er sykepleier. Han liker arbeidet___________________ , men det er ikke alltid så lett å forstå hva folk sier. 10 Sin, si, sitt, sine, hennes eller hans? Anne har to brødre og ei lita niese. Niesa____ ____________ heter Nora og er bare to år. Hun er veldig glad i niesa_________________ og kjøper ofte klær til henne. Anne er sykepleier og glad i arbeidet_________________ . Hun snakker med en kollega, James, i pausen. James er fra USA, men kjæresten_________________ kommer fra Tromsø. James forteller om familien_________________ , og Anne forteller om foreldrene_________________ , som bor i Stavanger. Mora_________________ heter Rita og har også vært sykepleier. 11 Skriv a) Fortell Fortell om noen i familien din eller andre du kjenner. Hvor bor de? Hvor gamle er de? Hva gjør de nå? Snakker du ofte med dem? Hva forteller du? b) Hva sier han? Skriv og fortell hva James sier om seg selv og familien på side 112. c) Hvor vil du helst bo? James trives i Tromsø, men savner USA noen ganger. Skriv om dine egne erfaringer. Trives du der du bor nå? Hva savner du? Hvor vil du helst bo? d) «Der erjegfødt.» Rita forteller om byen sin, Stavanger. Hvor vokste du opp? Hvordan var det der? 120 NORSK PÅ 1-2-3

KAPITTEL 10 TEMA TOPICS Matvarer Groceries Priser Prices På besøk Visiting Høytider Special occasions GRAMMATIKK GRAMMAR Kvantorer Quantifiers Intetkjønnsform av adjektiv Neuter forms of adjectives Ordenstall Ordinal numbers UTTALE PRONUNCIATION Ordenstall Ordinal numbers kort og lang y short and long y kj-lyd, skj-lyd sounds: kj, skj UTTRYKK EXPRESSIONS Ha det hyggelig! Have a nice time! Lenge siden sist. Long time no see. å være glad i to like å være vant til to be used to Vær så god! Here you are. Vil du ha litt til? Would you like a little more? Ja takk. / Nei takk. Yes please. / No thank you. Jeg er forsynt. Thank you, I’m fine. Takk for maten. That was a lovely meal. Thank you. Vel bekomme! You’re welcome. kapittel io | Hverdag og fest 121

Hva koster det? God helg! 59,90 Fisk 69,90 Se våre tilbud! 39,90 makrell 160,50 78,50 fersk torsk 99,00 Kjøtt laks pølser kjøttdeig 400 g svinekoteletter (------------------------------ \\ Grønnsaker 12,50 Frukt 22,50 blomkål pr. stk. 10,50 epler 18,90 g et g ra m løk pr. kg 39,00 appelsiner 24,50 kg en/et kilo tomater fra jordbær 1/2 kilo pr. stk. per stykk (=forl) Hva ser dere på bildet? Se på tilbudene. Les prisene for hverandre. I butikken Lukas: Maten er veldig dyr her i landet. Sana: Ja, særlig kjøtt og fisk. Lukas: Jeg skjønner ikke hvorfor fisken koster så mye. Det er jo mye fisk rett utenfor kysten. Og det er veldig sunt med fisk! Sana: Jeg bruker mye ris og grønnsaker. Grønnsaker er ikke så dyrt. Jeg har funnet en innvandrerbutikk der de har mange av de grønn­ sakene som jeg bruker. 122 NORSK PÅ 1-2-3

Lukas: Se, her har de kjøttdeig på tilbud til 39,90. Det er ganske rimelig. Sana: Jeg kan lage spagetti med kjøttsaus. Her har de løk. Lukas: Lager du mat selv? Ja, jeg pleier å lage middag hver dag. Jeg har ikke råd til å Sana: spise ute. Lager ikke du mat? Lukas: Jo da. Jeg lager ofte middag. Sana: Men nå skal jeg bare kjøpe noen blomster. Jeg skal spise middag Lukas: hos ei norsk venninne i dag, og da vil jeg ta med blomster. Jeg Sana: gleder meg til å spise norsk mat. Hva er egentlig norsk mat? Jeg vet ikke. Fisk, kanskje. Men jeg gleder meg iallfall til å smake. Ha det hyggelig. Takk skal du ha. > Hva slags mat kjøper dere? > Hva slags mat liker dere? > Hvor handler dere? > Hva er billig? Hva er dyrt? > Er dere opptatt av å spise sunn mat? Sana besøker Grete og Svein Grete: Hei, Sana. Velkommen. Sana: Tusen takk. Grete: Kom inn. Lenge siden sist. Hyggelig å se deg. Sana: I like måte. Takk for invitasjonen. Her er noen blomster til dere. Grete: Å, tusen takk. Så fine de er. Svein: Svein, du må hilse på Sana. Sana: Hei, Sana, hyggelig å treffe deg. Svein: Grete har snakket så mye om deg. Hyggelig å treffe deg også. Grete: Så fin leilighet dere har. Den er nokså liten, men vi liker Sana: den godt. Det er heldigvis god plass på kjøkkenet. Jeg er glad i å lage mat. Det er Svein som lager maten her i huset. Middagen er snart ferdig. Sett deg her. Vil du se feriebildene våre fra Thailand mens vi venter? Ja-a, gjerne. Svein er glad i å lage mat. kapittel io | Hverdag og fest 123

Svein: Nå er maten klar. Sana: Jeg har prøvd å lage arabisk mat til deg, Sana. Jeg fant en spen­ nende oppskrift på nettet, og nå håper jeg du liker det. Å-å. Det var hyggelig av deg! Svein: Håper det smaker. Sana: Det er veldig godt, takk. Det likner litt på maten jeg er vant til hjemmefra. Svein: Vær så god. Ta en porsjon til. Sana: Takk, men nå er jeg forsynt. Svein: Grete, tar du en porsjon til? Grete: Nei takk. Nå er jeg mett. Jeg må ha litt plass til desserten. Svein: Desserten? Oi, jeg har glemt å lage dessert! Jeg var så opptatt av middagen. Beklager så mye, Sana! Sana: Det går bra. Jeg er veldig mett. Grete: Da setter vi oss i sofaen og tar en kopp kaffe. Vi kan ta litt sjokolade til kaffen. Sana: Takk for maten, Svein. Det smakte godt. Svein: Vel bekomme! Men det var dumt med desserten. Håper du liker sjokolade. Snakk om å gå på besøk i forskjellige land. Når går man på besøk? Må man ha invitasjon? Tar man med seg noe? Hva gjør man? Hva snakker man om? Hva serverer man? Hvor lenge blir man? Norges nasjonaldag 17. mai er Norges nasjonaldag. Da feirer vi at landet fikk sin egen grunnlov i 1814. Før dette var Norge i union med Danmark i ca. fire hundre år. Fra 1814 til 1905 var Norge i union med Sverige, men da hadde landet en stor grad av selvstendighet. Voksne og barn pynter seg i fine klær på nasjonaldagen. På små og store steder går folk i tog. Det største barnetoget går forbi Slottet i Oslo. Kongefami­ lien står på balkongen hele formiddagen og hilser, mens alle i toget vifter med flagg og roper «Hurra»! 17. mai er også en dag for lange taler og for lek og moro. Det er mange lokale arrangementer, og for barn er det en tradisjon å spise masse pølser og is. 17. mai kaller vi gjerne for «barnas dag». I > Snakk om nasjonaldager og festdager i andre land. NORSK PÅ 1-2-3

På 17. mai er det mange som bruker bunad. Tre av fem norske kvinner har egen bunad, og mer enn en av fem menn. » ekstra:jul og påske De viktigste religiøse høytidene her i landet er jul og påske. Jula merker man mange uker før julaften. Da har butikkene store juleutstillinger, og det er fullt av folk som kjøper julegaver. I skoler og barnehager lærer de julesanger og lager julepynt. Mange baker også spesielle julekaker før jul. I huset henger man opp julepynt, og de fleste har juletre i stua. Julaften, den 24. desember, er det vanlig å feire sammen med familien. Noen går i kirka om ettermiddagen før de går hjem for å spise sammen med familien. Mat og drikke er en viktig del av jula for mange. Om kvelden er det tid for gaver. I noen fami­ lier kommer julenissen med gavene. Andre Matbutikken på hjørnet steder ligger gavene under juletreet. Påsken kommer i mars eller april. Det er Åpningstider i påsken: mange helligdager og mange gudstjenester i løpet av påsken. Her i landet er det helligdag Palmesøndag Stengt både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag. På skoler og en del arbeids­ Mandag Åpent 9-20 plasser er det i tillegg fri mellom palmesøn­ dag og skjærtorsdag, og mange har en lang Tirsdag Åpent 9-20 påskeferie. Noen drar på ferie, men de fleste er hjemme i påsken og håper på noen fine, Onsdag Åpent 9-14 varme vårdager. Skjærtorsdag Stengt Langfredag Stengt Påskeaften Åpent 9-14 1. påskedag Stengt 2. påskedag Stengt kapittel. 10 | Hverdag og fest 125

Grammatikk Kvantorer (quantifiers) ENTALL, UTELLELIG FLERTALL, TELLELIG SINGULAR, UNCOUNTABLE PLURAL, COUNTABLE mye ris mange dager much rice many days mer frukt flere venner more fruit more friends noe mat noen pølser some food some sausages all maten alle studentene all the food all the students alt kjøttet all the meat POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV POSITIVE COMPARATIVE SUPERLATIVE mange flere flest many more most mye mer mest much more most Jeg har spist mye. Jeg har spist mange epler. Jeg kan ikke spise mer. Jeg kan ikke spise flere epler. Se også side 188-189. HEL Hvem har spist hele kaka? whole Hvem har spist hele brødet? ei hel kake et helt brød Adjektiv i intetkjønn (adjectives in their neuter forms) Når vi uttrykker vår generelle vurdering av noe, When we express a general opinion of something, kan vi bruke uttrykk med adjektivet i nøytrum: we can use expressions with adjectives in their neuter forms: Det er sunt med rødvin. Rødvin er sunt. Det er dyrt med mat. Mat er dyrt. Det er godt med grønnsaker. Grønnsaker er godt. Det er ikke så dyrt med epler. Epler er ikke så dyrt. Det er morsomt med grammatikk. Grammatikk er morsomt. Men vi har vanlig bøyning (side 179-180) But we decline adjectives in the usual way (page når substantivet har bestemt form: 179-180) when the noun is in its definite form: Maten er dyr. Grønnsakene er gode. Eplene er ikke så dyre. Grammatikken er morsom. 126 NORSK PÅ 1-2-3

Ordenstall (ordinal numbers) 1. første 9. niende 17. syttende 25. tjuefemte 2. andre 10. tiende 18. attende 26. tjuesjette 3. tredje 11. ellevte 19. nittende 27. tjuesjuende 4. fjerde 12. tolvte 20. tjuende 28. tjueåttende 5. femte 13. trettende 21. tjueførste 29. tjueniende 6. sjette 14. fjortende 22. tjueandre 30. trettiende 7. sjuende 15. femtende 23. tjuetredje 31. trettiførste 8. åttende 16. sekstende 24. tjuefjerde Ordenstall forteller om plassering i en Ordinal numbers indicate the place of a person or rekkefølge. thing in a sequence. Vi skriver ordenstall med punktum etter. Ordinal numbers are written with a full stop. Vi bruker ordenstall i datoer: 20.05.2017. We use ordinal numbers in dates: 20.05.2017. Uttale ORDENSTALL (ordinal numbers) 5. (femte) - 6. (sjette) - 7. (sjuende) - 8. (åttende) - 9. (niende) - 11. (ellevte) - 12. (tolvte) - 15. (femtende) - 16. (sekstende) - 17. (syttende) - 18. (attende) - 19. (nittende) - 20. (tjuende) - 24. (tjuefjerde) - 28. (tjueåttende) UTTALE AV Y Langy: ny - dyr - mye - forsynt - byen Kort y: hyggelig - uttrykk - begynne - bryllup - kyst - pynt - stykke KJ- LYD kjøpe - kjøtt - kjøre - kjøkken - kjønn - kirke - kinn - kyst SKJ- LYD skjærtorsdag - skjønne - skinn - ski - unnskyld - skje - kanskje - forskjellig - sju - tradisjon Ftere oppgaver og eksempler norskl23.cdu.no kapittel 10 | Hverdag og fest 127

OPPGAVER 1 Matvarer Sitt sammen i gruppe og skriv så mange ord som mulig. Skriv ordene på tavla etterpå. Frukt: appelsin,______________________________________________________ Grønnsaker: kål,_______ _______ _____ _____________________ Fisk: sardin,_________________________ ________ _____________ Kjøtt: kylling,________________________________________________________ Bakervarer: brød, Meieriprodukter: melk,________________ ______ ______ ___________ 2 Uttrykk - Hei, hyggelig å se deg. - I like_________________ . Nå er det lenge siden_________________ . - Kom inn og sett_________________ . - Takk skal du_________________ . - Jeg har laget fiskesuppe_____ ___________ oss. - Så fint. Jeg er veldig glad_________________ fiskesuppe. Jeg er blitt vant_________________ å spise mye fisk her i byen. Mm. Dette smaker veldig godt. - Vær_________________ god. Ta en porsjon__________________ . - Nei_________________ . Nå_________________ jeg forsynt. Tusen takk_________________ maten. - _________________ bekomme! 3 Datoer Skriv datoen og måneden med bokstaver. (04.06.) De kommer (den) fjerde juni____________________________. (12.11.) Fødselsdagen er_______________________________ _________ . 128 NORSK PÅ 1-2-3

(08.07.) Hun begynner i ny jobb__________________________________________________________ . (18.10.) Bryllupet er_____________________________________________________________________ . (21.08.-15.09.) Jeg har ferie fra_______________________________ til_______________________________ . (O5.O3.-13.O3.) Vi skal være i Paris fra____________________________ til____________________________ . (20.02.) Pål kommer på besøk_______________ . (02.04.) Vi har fått konsertbilletter til______________________________________________________ . (07.05.) Foreldrene mine kommer________________________________________________________ . 4 Preposisj'oner Det er dyrt_________________ mat her__________________landet. Jeg kjøper ofte det som er_________________ tilbud. Jeg har ikke råd_________________ å kjøpe det jeg vil. I dag skal jeg_________________ besøk. Jeg skal spise middag_________________ en venn. Det gleder jeg meg_________________ . Jeg skal ta_________________ meg en flaske vin, tenker jeg. Jeg er ikke vant_________________ å drikke vin, men vennen min er glad_________________ vin. 5 Sett inn noe eller noen Jeg får besøk av_________________ venner. Jeg må lage mat. Kan du kjøpe frukt? Vi har bare epler. Vi har ikke vin i huset. Har vi flasker øl? 6 Sett inn mye eller mange Har dere sett________________________av Norge? Jeg har ikke sett så________________________steder ennå. kapittel io | Hverdag og fest 129

Jeg vet at det er________________________skog og________________________ fjorder. Landet er ganske stort, men det bor ikke så____________________ her. Derfor er det________________________plass. 7 Kvantorer a) Sett inn mer ellerflere. Jeg vil gjerne ha____________________________ ferie. Jeg trenger____________________________ fridager. Jeg vil se____________________________ av Europa. Jeg vil også se____________________________ norske byer. b) Sett inn det meste eller defleste. Har du gjort oppgavene? Jeg har gjort________________________________ . Forsto du hva læreren sa? Jeg skjønte________________________________ . __________________________ vennene hans kommer fra Afrika. Han må jobbe______________________________ av helga. 8 All, alt, alle, hele ________________________elevene var på skolen. De jobbet hardt________________________dagen. De gjorde________________________oppgavene. De hørte på________________________forklaringene. De forsto________________________. De var trøtte etter________________________jobbingen. 9 Sett inn et substantiv som passer Det er mange______________________________ i butikken. Det er mye_______________________________her. 130 NORSK PÅ 1-2-3

Barna har spist alle er borte. i butikken. De har solgt ut alt All her i landet, Jeg har ikke sett mange her. Om vinteren er det mye Jeg skal ha ferie hele 10 Adjektiv Sett inn adjektivene i riktig form. god Disse kakene er veldig Det er med sjokoladekake. Bløtkake er også • dyr Ost er Denne svenske osten er ikke så Det er med franske oster. sunn Det er med frisk frukt. Trening er også • Disse bærene er morsom Dette bildet er Det er å danse tango. Den nye boka er______________________________ . 11 Skriv a) Min 17. mai b) Fortell om nasjonaldagen i et annet land du kjenner. c) Fortell om en religiøs fest i et land du kjenner. kapittel 10 | Hverdag og fest 131

TEST REPETISJON ETTER KAPITTEL 9 OG 10 DEG SELV 1 Datoer Skriv dato og måned med bokstaver. 17.05.____________sqtfende mai____________ 09.07._________________________________ 03.06.__________________________________ 21.10._________________________________ 18.09.__________________________________ 15.08._________________________________ 2 Familie Tor og Amanda har to barn: Susanna og Emil. Faren til Tor heter Bjørn. Amanda er_________________________ til Tor. Susanna er__________________________ til Tor og Amanda, og hun er_________________________ til Emil. Emil er til Susanna, og han er_________________________ til Amanda og Tor. Bjørn er_________________________ til Susanna og Emil, og de er_________________________ hans. 3 Possessiver a) Anne-Marieskal selge huset sitt. Hun bor der sammen med sønnen sin og hundene sine. Hva sierAnne-Marie? Anne Marie sier: Jeg skal________________________________________________________ b) Fortell om Stein-lvar. «I mai skal jeg besøke foreldrene mine. Mora mi bor i Tromsø, og faren min bori Bergen. Når jeg besøker mora mi, har jeg med meg fiskeutstyret mitt. Mora mi er glad i å fiske. Når jeg besøker faren min, ser vi mange filmer.» I mai skal 2fein-lvar 4 Kvantorer mye - mange - mer - flere Jeg har søsken. Jeg har_______________ søstre og brødre enn mannen min. Men jeg harikke kontakt med dem. Mannen min har________________ 132 venner her, og han har_______________ kontakt med dem enn med familien.

KAPITTEL 11 Skole og universitet 1 TEMA TOPICS Spørre om veien Asking the way Studere på universitetet Studying at university Skolesystemet i Norge The Norwegian system of education Årstall Years/date GRAMMATIKK GRAMMAR Preteritum perfektum The past perfect tense Preteritum futurum The past future tense LUTTALE PRONUNCIATION Årstall Navn på fag Years/dates Names of subjects L UTTRYKK EXPRESSIONS Hvoi ligger...? Where is ...? Gå rett fram. Walk straight ahead. Ta til venstre/høyre. Turn left/right. Huset ligger på venstre/høyre side. The house is on the left-hand/right-hand side. Først går du rett fram, og så tar du til venstre. First you walk straight ahead, then you turn left. Takk for hjelpen. Bare hyggelig. Thank you. You’re welcome. Av samme grunn som deg. For the same reason as you. å dreie seg om to deal with, to be about 133

Hvor ligger Helga Engs hus? Vanessa har lenge hatt lyst til å studere spesialpedagogikk, og nå har hun kommet inn på universitetet i Oslo. Den første dagen på campus visste hun ikke helt hvor hun skulle gå for å finne instituttet, så hun spurte en mann hun møtte, om veien: Vanessa studerer Vanessa: Unnskyld, men vet du hvor Helga Engs hus er? spesialpedagogikk. Mannen: La meg se. Jo, gå rett fram til den store, åpne plassen. Der finner du bokhandelen. Ta til venstre, og følg deretter veien til høyre forbi 134 Vanessa: det store biblioteket på venstre side. Så krysser du Blindernveien, Mannen: og da ligger Helga Engs hus på høyre side. Va n essa: Først går jeg rett fram. Så tar jeg til venstre og etterpå til høyre. Mannen: Og så krysser jeg Blindernveien? Ja, det er ikke langt dit. Det tar bare fem-seks minutter. Takk for hj elpen. Bare hyggelig. Hvorfor har du valgt dette faget? På universitetet følger Vanessa både forelesninger og seminarer. På foreles­ ningene sitter hun sammen med nesten hundre andre studenter i et stort auditorium. Hun føler seg litt alene og liker seg bedre på seminarene. Der er det færre studenter, og de snakker ofte sammen i små grupper. I går satt hun ved siden av en student som het Jon-Arne. De snakket om hvorfor de hadde valgt å studere spesialpedagogikk. Jon-Arne: Hvorfor har du valgt dette faget, Vanessa? Vanessa: Jeg vil gjerne arbeide med barn som har det vanskelig, og som trenger ekstra hjelp. Jon-Arne: Tenker du på barn i barnehagen, eller? Vanessa: Ja, eller i grunnskolen. Alle har rett til å gå på skolen, men noen har det ikke bra der og sliter ganske mye. Og du? Hvorfor har du valgt dette faget? Jon-Arne: Av samme grunn som deg, faktisk. Og jeg har erfaring. Jeg vet hva det dreier seg om. Vanessa: Gjør du? Jon-Arne: Ja. Da jeg begynte på skolen, lærte jeg ikke å lese og skrive. Jeg strevde mye. Det var så lett for de andre, og jeg ville være like flink som dem. Men jeg fikk det ikke til. Det var tøft, og jeg var ofte lei meg og sint. Og så ble jo det et problem. Men da jeg hadde gått tre år på skolen, fant de ut at jeg hadde lese- og skrivevansker, eller dysleksi, som det også heter. Vanessa: Kunne skolen hjelpe deg? Jon-Arne: Ja, absolutt. Da de hadde funnet årsaken til problemene, fikk jeg god hjelp. Av en spesialpedagog. NORSK PÅ 1-2-3

> Hva studerer Vanessa? > Hvorfor har hun valgt dette faget? > Hva har hun lyst til å gjøre etter studiene? > Hvilke problemer hadde Jon-Arne da han begynte på skolen? > Hva har du studert? Hva har du lyst til å studere? Skolen på Filippinene Vanessa tenker tilbake på skoletida på Filippinene. Hun begynte på skolen da hun var seks år, og alle hick karakterer. På hennes skole måtte barna ha skole­ uniform. Mellom klokka 12 og 13 var det pause. Da kunne de dra hjem og spise lunsj, og det likte hun. Etter at de hadde spist, dro de tilbake til skolen igjen. Men hvordan gikk det med barna med lese- og skrivevansker, slik som Jon-Arne? Hun husker at noen av vennene hennes fikk dårlige karakterer og måtte ta et år om igjen. Det var trist, for da kom de i en annen klasse, og hun mistet kontakten med dem. Lag spørsmål til teksten og spør hverandre. Fortell om din egen skoletid. > Når begynte du på skolen? > Fikk du karakterer? > Hadde dere uniform? > Var læreren streng? > Hvilke fag likte du best? > Var det noen fag du ikke likte? > Se på timeplanen under. Er den veldig annerledes enn den du hadde? Timeplan for 6. trinn Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag samfunnsfag matte matte matte Mandag norsk engelsk matte norsk 1. time KRLE norsk naturfag samfunnsfag norsk 2. time matte matte naturfag norsk K&H 3. time matte musikk norsk gymnastikk K&H 4. time naturfag engelsk gymnastikk KRLE K&H 5. time engelsk 6. time gymnastikk KRLE: kristendom, religion, livssyn og etikk K&H: kunst og håndverk kapittel 11 | Skole og universitet 135

136 TRE VITSER OM BARN OG SKOLE Far hjelper lille Lise med matteoppgaven. Pappa: Hvisjeg har sju appelsiner i den ene hånda og seks i den andre, hva harjeg da? Lise: Store hender, pappa. * Ola: Kan du hjelpe meg med leksene, pappa? Pappa: Ikke nå, Ola. Jeg leser avisen. Mamma: Hjelp gutten med leksene mens du kan. Til høsten skal han opp i andre klasse, vet du. * Eleven ringer til skolen: - Jeg tror det er best at sønnen min blir hjemme i dag. Han er ikke heltfrisk. - Ja vel, og hvem er det som ringer? - Det erfaren min. » EKSTRA: UTDANNING I NORGE Noen årstall 1739 Obligatorisk og gratis skolegang for alle barn. 1811 Norge får sitt første universitet. Det ligger i Oslo. 1882 Cecilie Krog blir første kvinnelige student i Norge. 1946 Bergen får universitet. 1968 Tromsø får universitet. 2003 Bachelorgraden og mastergraden blir innført på norske universitet og høgskoler. 2016 NTNU i Trondheim blir Norges største universitet. Grunnskolen i Norge er gratis og obligatorisk. Det betyr at alle har rett og plikt til å gå på skolen, også elever som har behov for mye hjelp og støtte. Elevene går ti år i grunnskolen. Videregående skole er også gratis, men ikke obligatorisk. Elevene går tre eller fire år i videregående skole. Norge har åtte universiteter og mange regionale høgskoler der man kan studere etter videregående skole. Studenter fra land utenfor EU/EØS må søke om oppholdstillatelse for å studere i Norge. Det kalles også studietillatelse. NORSK PÅ 1-2-3

Alle som vil studere ved universiteter og høgskoler, må ha generell stu­ diekompetanse. For norske studenter betyr det at de må ha eksamen fra videregående skole. Også utenlandske studenter må ha en utdanning som gir generell studiekompetanse. Du kan sjekke kravene ved å se på GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere) på hjemmesiden til NOKUT. Universitetet i Trondheim er ett ov åtte universiteter i Norge. kapittel u | Skole og universitet 137

Grammatikk Preteritum perfektum (the past perfect tense) Preteritum Først spiste de lunsj. Så dro de tilbake til skolen. Preteritum perfektum Etter at de hadde spist lunsj, dro de tilbake til skolen. Preteritum Først/ant de årsakene til problemet. Så fikk han hjelp. Preteritum perfektum Da de hadde funnet årsakene til problemet, fikk han hjelp. Preteritum perfektum forteller at noe skjedde før The past perfect tense refers to something which noe annet i fortida. Vi bruker gjerne preteritum happened before something else in the past. We perfektum etter subjunksjonene da og etter at. often use the past perfect after the subjunctions da (when) and etter at (after). Preteritum futurum (the past future tense) Nå: Hun spør hvor hun skal gå. Tidligere: Hun spurte hvor hun skulle gå. Nå: Hun sier at barna må ha skoleuniform. Før: Hun sa at barna måtte ha skoleuniform. Gjerne KOMPARATIV SUPERLATIV heller (would prefer) helst (would like most of all) POSITIV gjerne (would like) Uttale Årstall (years/dates) 930 ni hundre og tretti 1997 nitten nittisju 1066 tusen og sekstiseks 2003 to tusen og tre 1811 atten elleve 2018 to tusen og atten eller tjue atten 1882 atten åttito 2030 to tusen og tretti eller tjue tretti NOEN FAG fysikk - matematikk - musikk - lingvistikk - pedagogikk - biologi - økonomi - sosiologi - odontologi - psykologi - kjemi - medisin Flere oppgaver og eksempler norskl23.cdu.no 138 NORSK PÅ 1-2-3

OPPGAVER 1 Hvor skal jeg dra? Snakk sammen. For eksempel: A skal til kinoen og spør B om veien. B forklarer. C kjører bil og leter etter en bensinstasjon. Hun spør D om veien. D forklarer. Lag flere samtaler. Posten Apotek Rema 1000 Vinmonopolet | Helsekost Statoil Cubus r~~r JL fl 11 1 Bank Narvesen s Brilleland —!---- I— -----------------------------------1----- r kol—f | 11 - --------------------------1—h ---------------------- —1t—L Kafe Frisør Bibliotek Jernia Libris 'fl 2 Tidsuttrykk Svar med: i en måned - om en måned -for en måned siden Når kommer hun?________________ ______ ___ _________ _______ ______ Hvor lenge kan hun bli her?___________ ___________ ___________ _________________________ Når snakket du med henne?_____________ ___________ _______________________________ Når kom de hit? _______ ________ __________ _________ ___ ______________________ _____ Hvor lenge skal de studere? ______________________ _______ _________ Når må de dra hjem igjen?______________________________________________________________________ kapittel 11 | Skole og universitet 139

3 Gjerne - heller - helst A: Hva skal vi ha til middag i dag, kjære? Fisk eller kylling? B: Vi kan____________________________ ta kylling, men fisk er også godt. Hva vil du____________________________ ha? A: Jeg vil____________________________ ha fisk enn kylling, tror jeg. B: Ok. Da blir det fisk. Lager du maten? A: Er det ikke din tur i dag? 4 Sett inn komparativ av ordene gjeme Hugo studerer økonomi, men han vil__________________________ studere kunsthistorie. morsom Kunsthistorie er________________________enn økonomi, mener han. mye Anne mener at han må tenke________________________på framtida. lett Hun tror at det er________________________å få jobb som økonom enn som kunsthistoriker. få Hun tror det finnes________________________jobber for en kunsthistoriker. 5 Les årstallene to tusen og ti o 2010 1814 atten fjorten 1945 nitten førtifem 1760 sytten (les: søtten) seksti 1066 tusen og sekstiseks 1989 nitten åttini 2016 to tusen og seksten (les: sæistn) eller tjue seksten 140 NORSK PÅ 1-2-3

6 Ordstilling og tall Gjenta den samme setningen, men begynn med årstallet. Les høyt. Eksempel: Det var 300 studenter på universitetet i 1820. 11820 var det 300 studenter på universitetet. Det var cirka 9600 studenter i i960. 11960 ... Det var cirka 30 000 studenter i 1970. 11970 ... Det var cirka 40 700 studenter i 1975. 11975 ... Norge fikk sitt første universitet i 1811. 11811... Det var litt mer enn 283 100 studenter i Norge i 2015. I 2015 ... 7 Spørsmål Du har blitt kjent med en ny student og vil vite mer om ham. Lag spørsmål. a) Spørsmål med spørreord Du vil vite hvilke skoler han har gått på. Hvilke skoler har du gått på___________________________ i Du vil vite hva han studerer. Du vil vite hvilke fag han liker best. Du vil vite hva læreren heter. Du vil vite hvor mange studenter det er i gruppa. Du vil vite når det er eksamen. Du vil vite hva han gjør i fritida. b) Spørsmål uten spørreord Du vil vite om han liker faget sitt. Liker du faget ditt Du vil vite om han ofte sitter på lesesalen. Du vil vite om han studerer hver dag. Du vil vite om du kan låne en av bøkene hans. Du vil vite om familien hans bor her. Du vil vite om han vil komme på besøk til deg. kapittel 11 | Skole og universitet 141

8 Adjektiv Fyll ut med ord som passer. I rammen står noen ord du kan bruke. f få kjedelig lat lett lite mange mye ofte streng Er det spennende eller å studere? Er det for mye eller for å gjøre? Er denne boka vanskelig eller å forstå? Er det mange eller i gruppa di? Snakker du sjelden eller med de andre studentene? Arbeider du mye, eller er du litt Har du få eller____________________________________________ eksamener? Hvordan var skoletida di? Var læreren snill eller________________________ ? Hadde du lite eller_____________________________________ hjemmearbeid? 9 Sett inn adjektiv i riktig form stor Universitetet i Tromsø er ganske______________________________ . Hvilket universitet er______________________________ her i landet? Er universitetet i Bergen______________________________ enn universitetet i Trondheim? Hvor ligger det______________________________ universitetet i Norge? gammel - Universitetet i Bergen er______________________________ enn universitetet i Trondheim. - Er det sant? Jeg trodde universitetet i Trondheim var______________________________ . - Nei. Det er ikke så____________ _____ ________ som universitetet i Bergen. - Er universitetet i Bergen______________________________ i Norge? - Nei. Det______________________________ universitetet ligger i Oslo. 142 NORSK PÅ 1-2-3

10 Preteritum perfektum 143 Eksempel: Først sto jeg opp. Så dusjet jeg. Da jeg hadde stått opp, dusjetjeg. Først dusjet jeg. Så kledde jeg på meg. Da____________________________________ Først kledde jeg på meg. Så spiste jeg frokost. Da___________ Først spiste jeg frokost. Så leste jeg nettavisene. Etter at______________ ______________________ Først leste jeg nettavisene. Så gikk jeg ut. Etter at____________________ ________________ 11 Preteritum perfektum Eksempel: Han studerte i fem år. Etterpå begynte han å jobbe. Da han hadde studert ifem år, begynte han åjobbe. Han jobbet i mange år. Han giftet seg. Etter at____________________________ De lånte penger i banken. Etterpå kjøpte de en liten leilighet. Da De bodde der i to år. Etterpå flyttet de. Etter at De flyttet. Etterpå ble de skilt. Da Han bodde alene i noen år. Han giftet seg igjen. Etter at kapittel 11 | Skole og universitet

12 Preteritum futurum Hva sa han? Eksempel: «Jeg skal slutte på skolen.» Han sa at han skulle slutte på skolen. «Jeg må finne meg en jobb.» _______ ________ ____ Han sa at___ ________ _________ «Jeg må hjelpe foreldrene mine.» Han sa at__________________ ______________ _______ __________ «Foreldrene mine må ha hjelp.» _________ Han sa at ________ _______________________ _______ «De kan ikke klare seg alene.» Han sa at__ ________ _________ _____________________________ «Jeg vil gjerne fortsette å studere.» __________ ___ Han sa at______________ ____________ 13 Skriv a) Da jeg gikk på skolen Fortell om skoletida di. For eksempel: Når begynte barna på skolen? Var skolen gratis? Hvilke fag hadde du? Hvordan var lærerne? b) Hva har du studert? Hva har du lyst til å studere? 144 NORSK PÅ 1-2-3

KAPITTEL 12 Drømmejobben TEMA TOPICS Søke jobb Applying for a job Skrive søknad Writing an application Gå på intervju Going for an interview GRAMMATIKK GRAMMAR Passiv med bli Passive with bli S-passiv Passive in -s Substantiv med og uten artikkel Nouns with and without articles UTTALE PRONUNCIATION Ord på -ere og -sjon Words ending in -ere and -sjon ng-lyd sound: ng UTTRYKK EXPRESSIONS å være blakk to be broke å gå konkurs to go bankrupt å bli oppsagt to lose your job å bli innkalt til intervju to be called in to an interview å være motivert to be motivated å ha erfaring to have experience å bytte skjorte to change your shirt 145

Jeg må finne en jobb Lukas er i dårlig humør, for han har mistet deltidsjobben sin. Han snakker med Lili, som sitter og leser nyheter på nettet. Lukas: Hei Lili. Finner du noe interessant? Lili: Ikke så mye, men hva har hendt? Du ser så trist ut. Lukas: Jeg er i dårlig humør. Jeg er nesten blakk og uten jobb. Lili: Men jobbet ikke du som nattevakt på et hotell? Lukas: Jo, men så gikk hotellet konkurs. Det ble stengt, og alle ansatte ble Lili: sagt opp. Nå må jeg finne en ny jobb og tjene litt penger snart. Lukas: Så synd, da. Har du søkt på noen jobber? Ja, mange. Jeg fikk heldigvis en god attest fra hotelljobben. Nå har Lili: jeg vært på Nav. Der ble jeg registrert som arbeidssøker. Jeg fikk også hjelp til å skrive CV. Men hvor finner jeg en bra jobb? Har du noen Lukas: gode tips? Lili: Godt spørsmål, men jeg vet ikke. Men hvis du ser etter «drømmejob­ ben», er det en morsom historie her. Hør her: I fjor sommer ble en Lukas: student betalt for å bo på ulike luksushoteller i USA i to uker. Oppga­ Lili: ven hans var å poste fine bilder på Instagram. Og vet du hva lønna var? Lukas: Nei? Lili: 20 ooo kroner! Og vent litt: Her er en annonse fra et firma. Firmaet Lukas: annonserer etter en person som vil sitte i sola og passe på en selv­ Lili: gående gressklipper. En hva for noe? En gressklipper som går av seg selv og klipper gress. Er ikke det en jobb for deg? Nei, jeg er for rastløs. Jeg liker å trene og holde meg i form. Jeg kan ikke sitte stille en hel dag. Men da er denne annonsen noe for deg: «Treningssenteret Kom i Form. Instruktør søkes til deltidsjobb.» Der har vi drømmejobben! Da kan jeg både trene og få lønn samtidig. Ja. Det må jo være perfekt for deg. Søk på den, da! Treningssenteret Kom i Form Instruktør søkes til deltidsjobb Liker du mennesker? Liker du å trene? Vi søker instruktør, to til tre dager i uka. Du må være: - glad i trening - glad i ansvar - glad i mennesker CV og søknad sendes til [email protected]. Emne: Jobbsøknad. 146 NORSK PÅ 1-2-3

Denne jobben viljeg ha! 147 «Ja», tenker Lukas. «Jeg er glad i både trening, ansvar og mennesker. Og nå er beinet mitt blitt bra igjen. Denne jobben vil jeg ha!» Han arbeider lenge med søknaden, og på nettet finner han gode råd om hva han bør skrive. Der står det blant annet: Hva er din motivasjon for å søke? Fortell kort hvem du er, og hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Arbeids­ giveren ønsker motiverte ansatte som er interessert i arbeidet. Har du relevant erfaring? Fortell hvordan du kan bruke erfaringene dine i denne jobben. Husk at all erfaring kan være nyttig, selv om du ikke har hatt så mange jobber før. Kanskje du har deltatt i frivillig arbeid? Eller vært medlem av en organisasjon? Lukas skriver først litt om motivasjon: Søknad på stilling som instruktør Hei. Jeg så stillingen på hjemmesiden til Kom i Form. Jeg heter Lukas Baltakis og er en 23 år gammel student med godt humør og mye energi. Jeg er svært glad i å trene og vil gjerne inspirere andre til å komme i form. Så forteller han om erfaringene sine og hvordan de kan være viktige i jobben: Jeg har alltid vært opptatt av fysisk aktivitet og helse. Jeg hor tatt et instruktørkurs i Litauen, og der lærtejeg mye om anatomi og praktiske øvelser. Jeg lærte også hvordan man snakker med kunder og hvordan man kan motivere dem. Lukas skriver også litt om jobben som nattevakt på hotellet. Han forteller at han jobbet alene og hadde mye ansvar. Til slutt skriver han: Jeg håper å bli vurdert til stillingen som instruktør. Ta gjerne kontakt på telefon 45612 345 eller send e-post til [email protected]. Vennlig hilsen Lukas Baltakis kapittel 12 | Drømmejobben

Hva skal jeg ha på meg på På intervju jobbintervjuet? Lukas er heldig og blir innkalt til intervju. Han er nervøs, og prøver tre for­ skjellige gensere før han går. Han bytter også skjorte flere ganger. Han vil kle seg pent, men ikke for stivt. Førsteinntrykket er viktig, tenker han. Intervjuer: Hei, det var hyggelig at du kunne komme til intervju. Lukas: Takk for at jeg ble innkalt. Intervjuer: Vi ser av CV-en din at du har jobbet som instruktør før. Lukas: Ja, i Litauen. Jeg var med på et instruktørkurs der. Men så flyttet jeg til Norge. Intervjuer: Hvorfor søkte du på akkurat denne jobben? Lukas: Jeg er glad i å trene, og jeg vil gjerne hjelpe andre, slik at de kan komme i form. Nå kan jeg trene og samtidig få lønn. Det er en perfekt situasjon. Intervjuer: Hm. Ja, det har du kanskje rett i. Å, nei, tenker Lukas. Å snakke om lønn er kanskje dumt. Heldigvis går resten av intervjuet bra. Han blir spurt om sine sterke og svake sider, og han blir spurt om instruktørkurset. Han forteller om kurset og om ulike måter å trene på. Det liker de, tror han. Nå er han spent på om han får jobben. » ekstra: leter du etter en jobb? Det første du bør gjøre, er å registrere deg som arbeidssøker hos Nav. Nav er et offentlig kontor for arbeid og velferd. Det finnes Nav-kontorer over hele landet. Hos Nav kan du få oversikt over ledige jobber, og det blir arrangert kurs for dem som leter etter en jobb. Sjekk nav.no. Mange arbeidsgivere bruker sosiale medier som Linkedln når de søker etter folk. Der kan du også registrere deg og legge inn CV-en din. Siden er gratis, og det tar ikke lang tid å registrere seg. Men det er kanskje ikke nok. På nettet ligger det mange tips til jobbsøkere: 1. Søk mange jobber. Ikke mist motet. 2. Ikke alle stillinger blir utlyst. Bruk venner og fortell at du er på jakt etter jobb. Send e-post. Bruk sosiale medier. Spør folk du møter. Folk liker å hjelpe til. 148 NORSK PÅ 1-2-3