Norsk på 123-Tekstbok 2017(1)

Grammatikk Verb: Passiv med bli PASSIV AKTIV Hotellet blir stengt. Han blir spurt om kurset. Presens: De stenger hotellet. Hotellet ble stengt. Preteritum: De spør ham om kurset. Han ble spurt om kurset. De stengte hotellet. De spurte ham om kurset. Vi bruker passiv når vi er opptatt av handlingen, av We use the passive when it is the action that is hva som skjer, ikke hvem som utfører handlingen. important, not the person who performs it. S-passiv AKTIV PASSIV Infinitiv: Man kan sende søknaden til... Søknaden kan sendes til... Presens: Man søker instruktør til... Instruktør søkes til... I infinitiv og presens kan vi også bruke s-passiv. Vi The passive in -s can be used in the infinitive and lager s-passiv ved å føye -s til aktiv form av infinitiv in the present tense. We form it by adding -s to the (å søke - søkes, å sende - sendes). S-passiv er van­ active form of the infinitive (å søke - søkes, å sende lig etter modalverb (kan sendes, skal åpnes). - sendes). The passive in -s is common after modal auxiliaries (kan sendes, skal åpnes). Se side 186. Substantiv med Og Uten artikkel (nouns with and without articles Vi sier: Jeg kjenner en trener. Han snakker med en trener. Men når vi forteller hva en person er, eller vil bli, But when we say what a person is, or wants to bruker vi ikke artikkel: be, we omit the article: Han vil gjerne bli trener. Han søker jobb som trener. Se side 189. Uttale VERB SOM SLUTTER MED -ERE (verbs ending in -ere) studere - registrere - inspirere - arrangere - interessere - mow. ere - instruere - vurdere SUBSTANTIV SOM SLUTTER MED -SJON (nouns ending in -s.-?n) tradisjon - motivasjon - instruksjon - organisasjon - inspiffisjon - situasjon - resepsjon - autorisasjon NG-LYD lang - ung - mange - lenge - ringe - stenge - tango - tremng NB! Ng-lyd også i: en annonse å annonsere Flere oppgaver og eksempler Han er interessant. Det er interessant. norskl23.cdu.no Drømmejobben 149

OPPGAVER 1 Muntlig Hvilke yrker ser dere her? Hva gjør de i jobben? Er det noen av jobbene dere ønsket dere da dere var barn? Er det noen av jobbene dere har lyst på nå? 2 Uttrykk Jeg har ingen penger. Jeg er________________________ . Restauranten klarte seg ikke. Den________________________konkurs. Hun hadde gjort en god jobb, og sjefen ga henne en god________________________ Martin mistet jobben. Han________________________oppsagt. Nå er han innkalt til ________________________ for en ny jobb. 3 Vokabular Fyll ut med tilsvarende ord. VERB SUBSTANTIV å jobbe jobb/en_____ ________________________________ trening/a el. en å intervjue__________________________ ______________ å motivere ______________ annonse/n ________________________________ arbeid/et ________________________________ instruktør/en å erfare_____________________________ ______________ ________________________________ søknad/en å organisere ______________ ________________________________ hjelp/en ________________________________ inspirasjon/en 150 NORSK PÅ 1-2-3

4 Vokabular Hva er det motsatte? godt Han er i humør. funnet Han har telefonen sin. få Jeg har ikke hatt så obligatorisk Kurset er jobber. lite Hun har smart Er det erfaring. aldri Jeg har å pynte seg for mye? teoretisk Hun ønsket seg en dårlig Intervjuet gikk likt å trene. utdanning. • 5 Spørrende leddsetninger Hva heter du? Fortell hva du heter________________________________ ____________ _______ Hvor bor du? Fortell _ _____________________________ _________ ________________________ Hvem er du? Fortell__________________________ _____________________________________ Hva har du studert? Fortell______________ ______ ______________________ ___________ _________ Hvor kommer du fra? Fortell_________________________ _________________________________ Hva slags erfaring har du? Fortell____ _____ ______ ___________________ Hvorfor har du søkt på denne jobben? Fortell ______ ________________________________________ _________________ Når kan du begynne? Fortell _____ _____________________ ______ _______________________ kapittel 12 | Drømmejobben 151

6 Substantiv med eller uten artikkel (en) trener _______ _________________________________ . Han er_______ _______ Han har utdannet seg til_____________________ __ ________________ . Jeg har snakket med_______________________ ______ ____________________ . (en) lege Hun vil gjerne bli_______________ ________________ ____________________ . Mora hennes jobber også som_________________________________________ . Dattera mi er gift med ________ _____________________________________ . (en) ingeniør Firmaet vårt trenger ______ ___________________________________________ . Dattera mi er_______ ________________________________________________ . ______ _____________________har mange muligheter. (en) sykepleier Han drømmer om å bli ______ _______ ______________ ________ ________. _______________________________jobber ofte turnus. Hva slags utdanning trenger man for å bli ____________________________ ? 7 B//-passiv Nei, det blir sendt i morgen. a) Presens: Nei, den blir solgt i morgen. Svar med nei og pronomen. Se på eksempelet og dekk over: Nei, den blir betalt i morgen. Har de sendt svaret? Nei, den blir registrert i morgen. Nei, den blir vurdert i morgen. Har de solgt bilen? Nei, hun blir ansatt i morgen. Har de betalt regningen? Nei, det blir arrangert i morgen. Har de registrert søknaden? Nei, det blir organisert i morgen. Har de vurdert søknaden? Nei, den blir stengt i morgen. Har de ansatt Anne? Nei, den blir lagt inn i morgen. Har de arrangert møtet? Har de organisert møtet? Har de stengt restauranten? Har de lagt inn CV-en på nettet? 152 NORSK PÅ 1-2-3

b) Preteritum: Ja, det ble sendt i går. Svar medja og pronomen. Se på eksempelet og dekk over: Har de sendt svaret? Ja, den ble solgt i går. Ja, den ble betalt i går. Har de solgt bilen? Ja, den ble registrert i går. Har de betalt regningen? Ja, den ble vurdert i går. Har de registrert søknaden? Ja, hun ble ansatt i går. Har de vurdert søknaden? Ja, det ble arrangert i går. Har de ansatt Anne? Ja, det ble organisert i går. Har de arrangert møtet? Ja, den ble stengt i går. Har de organisert møtet? Ja, den ble lagt inn i går. Har de stengt restauranten? Har de lagt inn CV-en på nettet? 8 B/Lpassiv a) Presens: Han rydder leiligheten. Leiligheten blir rijddet Han vasker gulvene.______________________ Han pynter juletreet. ______________________ Han inviterer familien.______________________ Han bestiller maten. __________________ Han baker julekakene.___________ __________ Han lager desserten._____________________ Han setter maten på bordet._____________________ Han tenner lysene._____________________ b) Preteritum: Han ryddet leiligheten. Han vasket gulvene. Han pyntet juletreet. Han inviterte familien. Han bestilte maten. kapittel 12 | Drømmejobben 153

Han bakte julekakene. __________________ _________________ _________ Han laget desserten._______________________________________ __________ Han satte maten på bordet.__________________________________________________ Han tente lysene.__________________________________________________ 9 B//-passiv • a) Fyll ut med presens passiv. • registrere Alle arbeidssøkere på nettet. si opp Mange i neste uke. ansette Ingen nye vi ikke betale Regningen CV-en________________________________ inn i registeret? stenge Kafeen spørre Hvorfor for sent. ut på nettet? legge på nettet. b) Fyll ut med preteritum passiv. betale Regningen til intervju? registrere Alle søkerne noen selge Veska søknaden spørre Alle elevene bildene innkalle Hvor mange si opp Hvorfor sende Når legge Hvorfor 10 S-passiv levere Søknaden leveres på nett. sende Informasjonen digitalt. 154 NORSK PÅ 1-2-3

feire Hvordan nasjonaldagen? åpne Dørene klokka sju. stenge Butikken lørdag. gjøre Noe må selge Huset skal digitalt. levere Søknaden skal legge ned Kafeen skal snart. bestille Billettene kan før i. mai. betale Regningene må 11 Skriv a) Hva var drømmejobben din da du var liten? b) Hva er drømmejobben din nå? c) Fortell om erfaringene dine med arbeidslivet. d) Fortell om bildet. cmmejobben 155

REPETISJON ETTER KAPITTEL 11 OG 12 1 Vokabular - Hvordan kommerjeg dit? - Først gå r du rett_______________________, og så ta r d u_______________________ venstre. - Må alle gå på skolen? - Ja, den er_________________________ . - Fikk hun gode eller dårlige_________________________ på skolen? - Gode. Hun var veldig flink. 2 Preteritum perfektum TEST begynne Timen____________________hadde beqqnt____________________ da hun kom inn. DEG spise De____________________________________________ opp maten før gjestene kom. SELV skrive Hun______________________________________ ferdig oppgaven før ferien begynte. rydde Han__________________________________________ i leiligheten før hun kom hjem. slutte Det___________________________________________________ å snø da de gikk ut. 3 Preteritum futurum Skal du søke nyjobb? Han lurte på om hun____________ skulle søke nq jobb____________ Skal du studere? Han spurte om hun__________________________________________. Kan du hjelpe meg? Hanlurtepåom hun________________________________________ . Vil du bli med meg hjem? Hanspurteom hun_________________________________________ . Må du si opp alle? Han lurte på om hun________________________________________ . 4 B//-passiv De blir postet i morgen a) Presens: svar med /morgen Den Når poster de bildene? Når sender de e-posten? 156

KAPITTEL 13 Litt om Norge TEMA TOPICS Fakta om Norge Facts about Norway Landsdeler og fylker Regions and counties Geografi Geography GRAMMATIKK GRAMMAR Sammenbinding av setninger Joining clauses Setningsadverb Sentence adverbs UTTALE PRONUNCIATION Trykk accent UTTRYKK EXPRESSIONS når det gjelder regarding nest lengst second longest ifølge x... according to x... tur-retur round trip i våre dager these days kapittel 13 | Litt om Norge

158 Noen tall og fakta Norge er langt og smalt. Fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord er det 1699 kilometer i luftlinje. Norge er et ganske stort land i areal, men et lite land når det gjelder innbyggertall. Når Svalbard er inkludert, er Norge 385 186 km2. Det er noe over 5 millioner innbyggere i landet, så det bor omtrent 14 men­ nesker per km2. Det er lite dyrket jord i Norge, faktisk bare ca. 3 % av arealet, men det er mye fjell, skog og vann. Omtrent halvparten av arealet er fjell. Det høyeste fjellet heter Galdhøpiggen, og det er 2469 meter høyt. Den lengste fjorden er Sog­ nefjorden på Vestlandet. Den er 204 kilometer lang og 1308 meter dyp på det dypeste. Med alle fjordene har Norge verdens nest lengste kystlinje, og nesten 75 % av befolkningen bor langs kysten. Langs kysten ligger det mengder av øyer: 239 057, ifølge Store norske leksikon (snl.no). Byene i Norge er ikke så store og heller ikke så gamle. De eldste byene er noe over tusen år gamle. Vi har ingen millionbyer, og det er bare Oslo som har over en halv million innbyggere. Finn fakta fra andre land. Fortell hverandre om landene og sammenlikn. Hurtigruta Den som vil se noe av den fineste naturen i Norge, kan ta en tur med hurtigruta. «Verdens vakreste sjøreise» blir turen kalt. Reisen går fra Bergen og nordover langs kysten helt til Kirkenes i Finnmark. Denne båtruta startet på 1800-tallet for å frakte folk og varer til mange store og små steder langs kysten. Mange av stedene hadde ikke vei, så hurtigruta var deres kontakt med verden. Båten stop­ per 34 steder underveis, og reisen fra Bergen til Kirkenes tur-retur tar elleve dager. Fremdeles er hurtigruta viktig for lokalbefolkningen, men i våre dager dominerer turistene. Om sommeren kan de oppleve fjorder og fjell i midnattssol. Om vinteren håper de å få se nordlyset. NORSK PÅ 1-2-3

OVardø Honning* XjlORD- ;NORGE / Trtjndhelifr Brønnøysuni lanisos. Kristianstfi ØSTLANDET .Oslo/ ? /KongsbéfQQ arasborg NaioddenovA Xckikstad tv Porsg/unn itfSandefjc TTarvik rkragerø ’Kristiansand HaugesundcLv'* fvedestrand indalQ Stavanger? Sandnl OGrlmstad Lilléawid Egersum skefjord Kristiansand -^'Mandal Landsdelene Byer i Norge Norge er delt inn i fem landsdeler: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. På side 170 er det et kart med fylkene i Norge. > Se på kartene. > Finn ut hvor Hurtigruta går. Hvilke byer passerer den? > Hvor har dere vært? > Hvordan var det der? > Hvor hardere lyst til å dra? > Hva bør turister se i andre land dere kjenner? kapittel 13 } Litt om Norge 159

» ekstra: skikkelser i norske eventyr Askeladden og trollet. Troll Theodor Kittelsen (1857-1914) I mange norske eventyr møter vi troll. Trollene bor gjerne i huler langt inne i skogen eller i fjellet. De kan være veldig rike og eie både gull og sølv. Noen ganger røver de ei prinsesse som de tar med seg inn i hulen sin. De er store og sterke og farlige. Likevel klarer ofte menneskene å lure dem, for trollene er også nokså dumme. Hvis man kan lure et troll til å være ute når sola står opp, blir trollet til stein. Askeladden Askeladden er den yngste av tre brødre. De to eldste, Per og Pål, tror de kan klare alt, mens Askeladden bare sitter hjemme ved peisen. I eventyrene får brødrene vanskelige oppgaver. Noen ganger må de vinne over et troll. Andre ganger kommer kongen med en nesten umulig opp­ gave. Den som klarer oppgaven, kan gifte seg med prinsessa og få halve kongeriket. Det går alltid galt for brødrene, og til slutt får Askeladden prøve seg. Ingen tror at han kan klare noe som helst, men eventyret ender alltid med at han lykkes, og han er helten i mange norske eventyr. Nissen Nissen er en gammel figur i norsk overtro. Han er en ganske liten mann med skjegg, grå klær og rød lue. I gamle dager bodde han i fjøset på gården. Hvis folkene var snille med ham, ville han hjelpe til med arbeidet på gården. Hvis han ble behandlet dår­ lig, ble han sint, og da kunne han gjøre mye skade. Helt opp til 1800-tallet var det vanlig på landet å sette ut julegrøt til nissen for å gjøre ham fornøyd. I våre dager er fortellingen om nissen blandet med den internasjonale, rød- kledde julenissen. Fortell om eventyrskikkelser i andre land. 160 NORSK PÅ 1-2-3

Grammatikk (grammar) Sammenbinding avsetninger (joining clauses) ADVERB (adverbs) 1 2 (verb) De ville se midnattssola. Derfor dro de til Nord-Norge. Norge ligger langt nord. Likevel er det ikke så kaldt langs kysten. Først kom de til Bergen. Så/Etterpå dro de til Trondheim. De fikk se nordlyset. Da ble de glade. KONJUNKSJONER (conjunctions) Norge ligger langt nord, men 1 2 (verb) det ikke så kaldt langs kysten. Norge ligger langt nord, men ikke så kaldt langs kysten. De dro til Nord-Norge, for det er de midnattssola. De ville se midnattssola, så likevel er de til Nord-Norge. De ville se midnattssola, de ville se til Nord-Norge. Først kom de til Bergen, og de dro til Trondheim. °g derfor dro så dro SUBJUNKSJONER (subjunctions) Selv om Norge ligger langt nord, er det ikke så kaldt langs kysten. De dro til Nord-Norge fordi de ville se midnattssola. De dro til Trondheim etter at de hadde vært i Bergen. Da de fikk se nordlyset, ble de glade. Setningsadverb (sentence adverbs) Adverbene modifiserer setningens betydning: These adverbs modify the meaning of a whole sentence: Norge er faktisk et ganske stort land. (overraskende, men sant) (surprising but true) Halvparten av landet er visst fjell. (Jeg har hørt at det er slik.) (I have heard that this is so.) Halvparten av landet er jo fjell. (som kjent) (as is well known) Vi får vel se midnattssola? (jeg håper...) (I hope) Vi får nok se midnattssola. (jeg regner med det) (I am counting on it) kapittel 13 | Litt om Norge 161

Uttale (pronunciation) Trykk i ord (word accent) TRYKK PÅ 1. STAVELSE (accent on the first syllable) kilometer - halvparten - mennesker - hurtigruta - eventyr - julenisse - arbeidet - midnattssola - innbyggere - nordover - nordlyset - oppleve - oppgave - internasjonal TRYKK PÅ 2. STAVELSE (accent on the second syllable) behandle - turist - kontakt - prinsesse - befolkning - lokal - lokalbefolkning - fortelling TRYKK PÅ 3. STAVELSE (accent on the third syllable) nasjonal - inkludert - underveis - dominert - areal - millioner - millionby SETNINGER (sentences) Disse setningsadverbene er trykklette (these sentence adverbs are not stressed): Vi får se midnattssola. I Vi får vel se midnattssola? I Vi får nok se midnattssola. I Vi får visst se midnattssola. I Vi fikk jo se midnattssola. Flere oppgaver og eksempler norskl23.cdu.no Deltakere på Trænafestivalen i Nordland fikk oppleve midnattssola.

OPPGAVER 1 Hva ser dere her? Sitt sammen i grupper. Se på bildene her og foran i kapitlet. X Diskuter hvilke landsdeler dere tror bildene kommer fra. Hva slags natur ser dere? 2 Adjektiv Sett inn adjektivene i riktig form. / iang smal stor liten stor gammel gammel Norge er og______________________________ . Fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord er det 1699 kilometer i luftlinje. Landet er blant______________________________ landene i Europa når det gjelder areal, men blant______________________________ når det gjelder befolkning. Byene i Norge er ikke så ______________________________ og ikke så ______________________________ . ______________________________ byene er noe over tusen år gamle. kapittel 13 | Litt om Norge 163

3 Adjektiv Sett inn adjektivene i riktig form. høy lang lang dyp dyp lanq 204 kilometer fjellet er Galdhøpiggen som er 2469 meter høyt. på fjorden er Sognefjorden på Vestlandet. Den er og 1308 meter . Med alle sine fjorder har Norge verdens nest kystlinje, og nesten 75 % av befolkningen bor langs kysten. 4 Kvantorer Sett inn ordene i rammen i riktig rekkefølge. mange få mye lite mye få alle __ J Det er dyrket jord i Norge, faktisk bare ca. 3 % av arealet. Det er imidlertid _________________ skog. Over en tredjedel av landet er dekket av skog. Det er særlig__________________ gran og furu. Vi har_________________ lange fjorder, men det er__________________store byer. Bare Oslo har over en halv million innbyggere. Landet er ikke tett befolket; det bor altså nokså_________________ mennesker per km2. Omtrent 75 % av_________________ innbyggerne i landet bor nær kysten. 5 Preposisjoner __________ sommeren kommer det mange turister____________Norge. De fleste kommer___________ å se naturen. De fleste vil se fjordene og fjellene___________Vestlandet og____________Nord-Norge. Mange har lyst__________ å oppleve de lange, lyse nettene___________ nord. Også___________ vinteren kommer det turister hit__________ mange land. Mange kommer___________ å se nordlyset. Mange nordmenn har hytte__________ Sørlandet, og der er de ofte___________ sommeren. Men mange drar også__________ utlandet___________ å få mer sol og varme, og ______å se interessante steder. 164 NORSK PÅ 1-2-3

6 Fyll ut likevel - derfor De vil gjerne ha sol og varme.______________________drar de til Tyrkia på ferie. Han liker ikke sol og varme._____________________ drar han til Tyrkia på ferie. for - så De liker seg i Spania,_____________________ der er det god mat. De er interessert i mat._____________________ de liker å dra til Spania. 7 Sett inn riktig ord etter - etter at - etterpå _____________________ de hadde vært i Bergen i ei uke, dro de videre til Trondheim. Først var de i Bergen i ei uke, og_____________________ dro de videre til Trondheim. _____________________ ei uke i Bergen dro de videre til Trondheim. likevel - men - selv om Været var ikke så bra,_____________________ de likte seg godt i Bergen. _____________________ været ikke var så bra, likte de seg godt i Bergen. Været var ikke så bra._____________________ likte de seg godt i Bergen. derfor - fordi -for - så De ble litt skuffet_____________________ de ikke fikk se midnattssola. De ble litt skuffet,_____________________ de fikk ikke se midnattssola. De fikk ikke se midnattssola,_____________________ de ble litt skuffet. De fikk ikke se midnattssola, og_____________________ ble de litt skuffet. 8 Knytt sammen setningene Været var ikke bra. De tok en båttur. selv om_______________________________________________________________________________________ . likevel_______________________________________________________________________________________ • men iPITTEL 13 Litt om Norge 165

Hun bor i Norge. Hun har ikke vært i Oslo. selv om_________ likevel _____________________________ men 9 Knytt sammen setningene De var interessert i historie. De dro til Hellas. Været var ikke bra. De ville være hjemme. for ___________________________________________________________________________________ . så _____ _______________________________________________ derfor ________________________ fordi_________________________________ __________________ 10 Skriv a) Hva har du sett i Norge? Hva vil du gjerne se? b) Hva bør turister se i et annet land du kjenner? c) Fortell om en eventyrskikkelse. 166 NORSK PÅ 1-2-3

REPETISJON ETTER KAPITTEL 1-13 1 Pronomen - kommersnart. Jeg så_______________ i kantina. a) Fyll ut - Hvor er Maria? - Hvor er Pablo og Eva? - Jeg snakket med________________ for en time siden. _______________ kommer ikke i dag. - Hvor er boka mi? - Jeg har ikke sett_______________ . - Hvordan er det nye kjøkkenet? -_______________ er stort og fint. 2 Pronomen og possessiver TEST DEG -1 dag får jeg besøk av Sonja.____________________skal bli her i ei uke. SELV - Deter lenge siden jeg har sett___________________ . Hvordan har____________________ det? -Ganske bra. Hun savner sønnen______________ . Sønnen_______________jobber i Nordsjøen. 167 3 Pronomen og possessiver Tor forteller: Jeg skal flytte, og nå har jeg solgt huset_____________ , bilen______________ og alle bøkene_____________ . Men hytta______________ er viktig for_____________ , så_____________ vil______________ ikke selge. Fortell om ham: Torskal flytte, og nå har han solgt huset_____________ , bilen______________og alle bøkene_____________ . Men hytta______________erviktig for______________ , så_____________ vil______________ ikke selge. 4 Substantiv Sett inn ordene i riktig form. (en) bil Det er for mange___________________________ i gata vår. Naboens___________________________ er kjempestor. ___________________________ vå re få r i kke plass. (et) glass Vi trenger noen___________________________ . Hvor er___________________________ dine? Jeg har bare dette___________________________ . (ei)jakke De har noen fine____________________________ på tilbud. __________________________ er veldig billige. Den gamle___________________________ mi er for liten.

5 Substantiv Sett inn (en) lege i riktig form. Jeg liker fa miliens___________________________ . Jeg har tenkt å bli___________________________ når jeg er ferdig med^skoien. Er det mange___________________________ her i dag? De fleste___________________________ er på et møte. Hva heter_______________ _ din? TEST 6 Adjektiv DEG SELV a) Sett inn fin i riktig form. Nå har vi kjøpt et__________________ bord og noen___________________ stoler til stua vår. Nå er stua blitt mye___________________ enn den var. Vi må kjøpe noen___________________ blomster som passer til____________________ stua. b) Sett inn//ten i riktig form. Nå har vi fått oss en_____________________ leilighet. Det er ikke mange_____________________ leiligheter til salgs nå. Vi har kjøpt_____________________ leiligheten i huset. Før bodde vi i et_____________________ hus på landet. 7 Substantiv og adjektiv Sett inn (en) stor by i riktig form. - Det er ikke mange___________________________ i Norge. Er Bergen den___________________________ i Norge? - Nei, Oslo er___________________________ enn Bergen. - Jeg vil ikke bo i___________________________ . 8 Verb Ja,jeg det i går. den senere i dag. Fyll ut med samme verb. Har du lest dette kapittelet? kaffe. kaffe for en time siden. Vasket du bilen i går? Nei, men jeg den i kveld. Skal vi drikke kaffe? Nei takk. Jeg svar i forrige uke. Jeg Har dere sett den nye filmen? Nei, men vi Har du fått svar på søknaden? Ja, jeg 168

9 Verb Fyll ut med verbet i riktig form. invitere Har du___________________________ tante og onkel? Ja, de blir alltid___________________________ Jeg___________________________dem for to uker siden. Vi må også___________________________ naboene. De___________________________ alltid oss. 10 Helsetninger Skriv samme setning, men begynn med ordene til høyre. Kari bori Trondheim. Nå Tom har flyttet til Bergen. Nå______________ TEST DEG De var ikke på skolen. I går____________ SELV Jeg bodde på landet. Da jeg var liten,____ Devil ikke komme. Hvis det blir kaldt,__ Devil ikke kjøpe bilen. Selv om den er billig, 11 Leddsetninger Gjør om setningene på venstre side til leddsetninger. Det blir pent vær. Vi kommer hvis_____________________________________________ . Hun forstår ikke norsk. Hun sier at________________________________________________ . Går de på norskkurs? Jeg vet ikke om____________________________________________ . Likte han ikke filmen? Han spør om_______________________________________________. De forsto ikke alt. De likte boka selv om________________________________________ . Hun får ikke jobb. Hun vil flytte hvis___________________________________________ Hvorfor kommer de ikke? Jeg vet ikke hvorfor_________________________________________ 12 Helsetning med leddsetning hun -jobbe - ville - som - lege Sett sammen ordene til setning. tatt - eksamen - hun - hadde Etter at________________________ blir - innkalt - til - intervju -jeg - ikke blir- skuffet-jeg Hvis 169

170 Norges fylker Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfolk, Østfold, Oslo, Akershus, Hedmork, Oppland. NORSK PÅ 1-2-3

Minigrammatikk (GrammarSurvey) 172 » SETNINGER SENTENCES Setningsledd The parts of a sentence Ordstilling i helsetninger ■ -Word order in main clauses Ordstilling i leddsetninger Konjunksjoner og subjunksjoner Word order in subordinate clauses Conjunctions and subjunctions 175 » SUBSTANTIV NOUNS Kjønn Gender Bøyning av substantiv Inflections of nouns 178 » PRONOMEN PRONOUNS Personlige pronomen Personal pronouns Refleksive pronomen Reflexive pronouns Ubestemt pronomen Indefinite pronouns 179 » ADJEKTIV ADJECTIVES Bøyning Inflections Komparativ og superlativ Comparatives and superlatives 181 » VERB VERBS Infinitiv Infinitive Presens Present Preteritum og presens perfektum Past and present perfect Presens futurum Future Preteritum perfektum og preteritum futurum Past perfect and past future Modalverb Modal verbs Passiv Passive 187 » DETERMINATIVER DETERMINATIVES Demonstrativer Demonstratives Possessiver Possessives Kvantorer Quantifiers Ubestemt artikkel Indefinite articles 190 » ADVERB ADVERBS 190 » PREPOSISJONER PREPOSITIONS I ogpå om sted /and på with places Preposisjon for genitiv Prepositions instead of genitives Uttrykk for tid Expressions of time Minigrammatikk 171

Setninger (Sentences) Setningsledd (The parts of a sentence) Subjekt (Subject) Jeg bor i Oslo. De nye elevene har lært mye norsk. De er flinke. De nye elevene har lært mye norsk. De er flinke. Verbal (Verb) Jeg bor i Oslo. De nye elevene har lært mye norsk. De liker å lese. De nye elevene er flinke. Objekt (Object) Jeg har ikke bil. Jeg har ikke bil. De snakker langsomt. Predikativ (Predicative) Jeg vil bli lærer. Adverbial (Adverbial) Jeg bor i Oslo. Ordstilling i helsetninger (Word order in main clauses) HOVEDMØNSTER (General pattern) Helsetninger har en nokså fast struktur i norsk. Sentences in Norwegian have a fairly rigid I fortellende setninger og spørsmål med spørre- structure. In declarative sentences and questions ord står (første del av) verbalet på plass 2. I spørs­ introduced by interrogatives, the (first part of the) mål uten spørreord begynner vi med verbalet: verb is in second position. In questions without interrogatives the verb comes first: PLASSERING I HELSETNINGER 12 3 4 5 6 7 Subjekt Adverbial Verbal Objekt/predikativ Adverbial Subjekt/adverbial Verbal ikke ta flinke. i Oslo. Hvor bor du? ikke ta eksamen Nå bor jeg ikke ta eksamen. i høst. Elevene er jo fått eksamen Han vil han aldri lese jobb. nå? I høst vil han Hvorfor vil i år. Han har vi på besøk? Denne boka skal de Kommer Kommentarer til plasseringen Comments on positions Plass 1 Her finner vi subjekt (c, d, g), spørreord Position 1 Here we find the subject (c, d, g), interroga Plass 2 (a, f), adverbial (b, e), objekt (h). Position 2 tive (a, f), adverbial (b, e), object (h). I spørsmål uten spørreord er plassen In questions without interrogatives the tom (i). position is not occupied (i). Her finner vi verbalet i alle eksemplene. Here, in all the examples, Hvis verbalet er sammensatt, står we find the verb. første del av verbalet her (d, e, f, g, h). If the verb consists of more than one word, the first part is here (d, e, f, g, h). 172 Minigrammatikk

Kommentarer til plasseringen Comments on positions Plass 3 Her står subjektet når det ikke står på Position 3 The subject is here when it is not in posi­ plass i (a, b, e, f, h, i). tion 1 (a, b, e, f, h, i). Plass 4 Her står adverbialer som ikke, alltid, Position 4 Here we find adverbials like ikke, alltid, Plass 5 aldri, nok, jo (d, e, f, g, i). aldri, nok, jo (d, e, f, g, i). Infinitiv eller perfektum partisipp av verbet står på plass 5 (d, e, f, g, h). Position 5 The infinitive or the past participle of the verb occupies position 5 (d, e, f, g, h). Plass 6 Dette er plassen til objekt (d, e, f, g) og predikativ (c) Position 6 This is where we find the object (d, e, f, g) and the predicative (c). Plass 7 Her finner vi adverbialer for tid og sted (b, d, f, h, i). Position 7 This is occupied by adverbials of time and place (b, d, f, h, i). ANDRE MØNSTRE (Other patterns) 1 Ikke often comes before the subject when the Ikke kommer ofte foran subjektet når subjektet er subject is a noun or is stressed: et substantiv eller har trykk: I dag kan ikke læreren komme. Hvorfor har ikke Laila tatt eksamen? Kan ikke du gjøre det? 2 When the object is an unstressed pronoun and Når objektet er et pronomen uten trykk og the verb consists of one word only, the object verbalet bare er ett ord, kommer objektet comes before ikke: foran ikke: De liker seg ikke her. Hvorfor liker de seg ikke her? Jeg ser henne aldri. Kjenner du dem ikke? MER OM SPØRSMÅL (More on questions) Spørsmål uten spørreord kan ha samme struktur Questions without interrogatives can have the same som fortellende helsetninger. Setningene kan structure as declarative sentences. They can be uttales med et spørrende tonefall. Ofte vil vi legge spoken with interrogative intonation. We often add til et spørrende element som vel eller ikke sant: a questioning element such as vel or ikke sant: Dere kommer i morgen? Dere kommer vel i morgen? Dere kommer i morgen, ikke sant? Dere kommer i morgen, gjør dere ikke? Minigrammatikk 173

Ordstilling i leddsetninger (Word order in subordinate clauses) Leddsetninger innledes vanligvis av en subjunk­ Subordinate clauses normally start with a subjunction. sjon. Så følger subjektet og adverbialer som ikke. Then come the subject and adverbials like ikke. Then Deretter kommer verbalet. Resten av setningen er comes the verb. The word order in the rest of the lik i helsetninger og leddsetninger: subordinate clause is the same as in a main clause: (Han sier) Subjunksjon Subjekt Adverbial Verb eksamen nå. (Hun spør) (Subjunction) (Subject) (Adverbial) (Verb) eksamen i år. (Hun spør) han vil ta (De vil flytte) at han ikke skal ta seg her. om familien ikke bor. hvor barna liker fordi ikke Konjunksjoner Og subjunksjoner (Conjunctions and subjunctions) Helsetninger kan bindes sammen av Main clauses can be linked together by the konjunksjonene og, men, for og så: conjunctions og, men, for and så: Han var ikke frisk, og han gikk hjem. Han var ikke frisk, men han gikk ikke hjem. Han gikk hjem, for han var ikke frisk. Han var ikke frisk, så han gikk hjem. Subjunksjoner knytter en leddsetning Subj unctions link a subordinate clause til en helsetning. Vanlige subjunksjoner er to a main clause. Common subjunctions are at, om, fordi, hvis, når, da, selv om, som. at, om, fordi, hvis, når, da, selv om, som. Også spørreord som hva, hvor, hvorfor Interrogatives such as hva, hvor, hvorfor kan være subjunksjon: can also function as subjunctions: Han fortalte at han ikke var frisk. Jeg spurte om han ikke var frisk. Han gikk hjem fordi han ikke var frisk. Hvis han ikke er frisk, må han gå hjem. Jeg har en kollega som ikke er frisk. Han gikk hjem da han ble syk. Jeg vet ikke hvorfor de ikke kommer. Jeg lurer på hva hun mener. Se også side 92. SLØYFING AV SUBJUNKSJON (Omitting subjunctions) Når subjunksjonen som ikke er subjekt i ledd- When the subjunction som is not the subject of a setningen, kan den sløyfes: subordinate clause, it can be omitted: Han har kjøpt noen joggesko (som) han ikke liker. Hun fikk den jobben (som) hun drømte om. Subjunksjonen at sløyfes ofte etter verb The subjunction at is often omitted after verbs som si, tenke, tro, vite, synes: such as si, tenke, tro, vite, synes: Hun sier (at) det er for dyrt. Jeg vet (at) det er sant. Jeg synes (at) den er fin. 174 Minigrammatikk

Substantiv (Nouns) Kjønn (Gender) Nouns have three genders in Norwegian: masculine (hankjønn), feminine (hunkjønn) and neuter (intet­ Substantivene har tre kjønn på norsk: kjønn). Most nouns can be preceded by an indefinite maskulinum (hankjønn), femininum (hunkjønn) article, and it is the article which shows the gender og nøytrum (intetkjønn). De fleste substantiv kan of the noun. The article is en for masculine nouns, ha ubestemt artikkel foran, og artikkelen viser ei or en for feminine and et for neuter ones. substantivets kjønn. Artikkelen er en i masku­ linum, ei eller en i femininum og et i nøytrum. Kjønn (Gender) en en mann, en gutt, en bil, en lærer, en student Maskulinum (M): ei/en ei/en dame, ei/en klokke, ei/en uke, ei/en mor Femininum (F): et et barn, et fjell, et glass, et eple, et vindu Nøytrum (N): Bøyning av substantiv (Inflections of nouns) We inflect most nouns in the plural and in the definite form. Both definite and plural forms have Vi bøyer de fleste substantivene i flertall og i certain endings. bestemt form. Både bestemt form og flertall markeres med en endelse. HOVEDMØNSTER (Main pattern) De fleste substantiv følger dette mønsteret: (Most nouns follow this pattern:) Entall (singular) Flertall (plural) Ubestemt (indefinite) Bestemt (definite) Ubestemt (indefinite) Bestemt (definite) M en bil bilen biler bilene F ei klokke klokka/klokken klokker klokkene N et vindu vinduet vinduer vinduene BESTEMT FORM ENTALL DEFINITE FORM SINGULAR Maskuline ord får endelsen -en: Masculine nouns take the ending -en: mannen mannen (= the man). I femininum får ordene endelsen -a eller -en: Feminine nouns take the endings -a or -en: dama/damen dama/damen (= the woman). Endelsen -a er vanlig i muntlig språk i The -a ending is common in spoken Norwegian dagligdagse ord med konkret betydning. with everyday words with concrete meanings. Endelsen -en er vanlig når substantivene har The -en ending is common in the written form of the abstrakt betydning, og i skriftlig språk. language and with nouns with abstract meanings. Nøytrumsord får endelsen -et i bestemt form Neuter nouns take the ending -et in their definite entall: barnet singular form: barnet (= the child). Minigrammatikk 175

FLERTALL PLURAL FORM I ubestemt form flertall er endelsen -er: In the indefinite plural form the ending is -er: biler biler (= cars). I bestemt form flertall er endelsen -ene: In the definite plural form the ending is -ene: bilene bilene (= the cars). ANDRE MØNSTRE (Other patterns) Entall (singular) Flertall (plural) Ubestemt (indefinite) Bestemt (definite) Ubestemt (indefinite) Bestemt (definite) et hus huset hus husene et barn barnet barn barna en ting tingen ting tingene en dollar dollaren dollar dollarene en lærer læreren lærere lærerne en samboer samboeren samboere samboerne et kapittel kapittelet kapitler kapitlene ei søster søstera søstre søstrene ei bok boka/en bøker bøkene en mann mannen menn mennene Kommentarer Comments 1 Ingen endelse i ubestemt form flertall 1 No ending in the indefinite plural form Nøytrumsord med én stavelse i ubestemt Neuter nouns consisting of one syllable in their form entall får normalt ingen endelse i ube­ indefinite singular form do not usually take stemt form flertall. endings in the indefinite plural. Barn skal ha -a i bestemt form flertall, andre Barn takes -a in its definite plural form, and other nøytrumsord kan få -a. neuter nouns can take -a. Noen maskuline og feminine enstavelses- There are also some masculine and feminine ord får heller ikke endelse i ubestemt form nouns consisting of one syllable which do not flertall. take endings in their indefinite plural form. Mange ord for mål og valuta har ingen The same applies to a large number of words endelse i ubestemt form flertall. denoting measurements and currencies. 2 -e og -ne i flertall 2 -e og-ne in the plural Ord som ender på -er og betegner perso­ Words ending in -er and denoting persons take ner, får -e i ubestemt form flertall og -ne i -e in their indefinite plural form and -ne in the bestemt form. definite form. 176 Minigrammatikk

3 Sammentrukket form i flertall 3 Contracted plural forms Substantiv som ender på -el, og noen som Nouns ending in -el, and some ending in -er, lose ender på -er, mister en -e i flertall. Dobbel an -e in the plural. A double consonant becomes konsonant blir forenklet. a single one. 4 Uregelmessig bøyning 4 Irregular inflection En del vanlige substantiv har uregelmessig A number of common nouns have irregular bøyning. Denne bøyningen finner vi i ordlis­ inflections. We find these in glossaries. See also ter. Se også side 114. page 114. BESTEMT FORM (Definite forms) Substantivet står i bestemt formforan possessiver, Nouns have their definite forms before possessi- i ubestemt form etter possessiver: ves, and their indefinite forms after possessives: mannen min / min mann foreldrene våre / våre foreldre NB! Norsk bruker ofte bestemt form uten NB Norwegian often uses definite forms without possessiv der engelsk bruker possessiv: possessives when English uses possessives: Jeg har brukket beinet. I have broken my leg. Armen er vond. My arm hurts. Hvor er nøkkelen? Where is my key? Norsk har vanligvis bestemt form etter Norwegian normally uses definite forms after demonstrativer: demonstratives: den bilen that car dette stedet this place disse ukene these weeks Vi bruker ubestemt form når vi forteller We use the indefinite form when talking about noe nytt: something previously unknown: Jeg har kjøpt ei jakke. We use the definite form when talking about something which is already known: Vi bruker bestemt form når vi forteller om noe som er kjent: Jakka var på salg. GENITIV (Genitive) We add -s to a noun to indicate that it has or owns something. There is no apostrophe before the -s: Vi setter -s til et substantiv for å uttrykke at det Tom’s car har eller eier noe. Det er ingen apostrof foran -s: Marie’s family Toms bil the teacher s plans Maries familie Norway’s history lærernes planer Norges historie <-• grammatikk 177

Vi har apostrof etter -s, -x og -z i slutten av et ord: We put an apostrophe after -s, -x and -z at the Tomas' kone Perez' butikk end of a word: I stedet for genitiv bruker vi ofte We often use prepositional phrases instead preposisjonsfraser: of genitives: Bilen til Tom familien til Marie planene til lærerne NB! Substantivet står i ubestemt form NB Nouns have their indefinite forms after etter genitiv, i bestemt form foran genitives, and their definite forms before preposisjonsuttrykk: prepositional phrases: Toms bil / bilen til Tom Pablos kone / kona til Pablo Pronomen (Pronouns) Personlige pronomen (Personal pronouns) Personal pronouns have one form when they are the subject of a sentence, and a different form when Personlige pronomen har én form når de er they are the object or have some other function: subjekt i setningen, en annen når de er objekt eller har andre funksjoner: Hun er lærer. Jeg kjenner henne. Jeg snakker med henne. SUBJEKTSFORM (subject form) OBJEKTSFORM (object form) jeg meg du deg hun henne han ham/han vi oss dere dere de dem Se side 13. Refleksive pronomen (Reflexive pronouns) Et refleksivt pronomen viser tilbake til subjektet. A reflexive pronoun refers back to the subject. So Subjektet og objektet refererer altså til samme the subject and the object (the reflexive pronoun) person. Når subjektet er i 3. person (hun, hun, de), refer to the same person. When the subject is in bruker vi seg som refleksivt pronomen: the third person (hun, han, de), we use seg as the reflexive pronoun: 178 Minigrammatikk

Jeg vasker meg. Han vasker seg. Vi vasker oss. Du vasker deg. Hun vasker seg. Dere vasker dere. De vasker seg. A large number of Norwegian verbs have Norsk har mange verb med refleksivt reflexive pronouns. pronomen. Se side 67. Ubestemt pronomen (Indefinite pronouns) We use indefinite pronouns when talking generally about people without referring to specific persons. Vi bruker ubestemt pronomen når vi snakker The indefinite pronouns are man and en. Man can generelt om folk uten å henvise til bestemte be used only as the subject of a sentence. En can be personer. Ubestemt pronomen er man og en. used in any function. Man brukes bare som subjekt. En bruker vi i alle funksjoner. Man må forstå ham. En må forstå ham. Folk snakker ikke til en. Adjektiv (Adiectives) Bøyning (inflections) UBESTEMT FORM (Indefinite forms) Adjektiv bøyes i kjønn og tall i forhold til substan­ Adjectives are inflected for gender and number in tivet de beskriver. accordance with the nouns they modify. De fleste adjektiv er like i maskulinum og Most adjectives are the same in their masculine femininum. and feminine forms. I nøytrum får de fleste adjektiv endelsen -t og i In their neuter singular form most take the flertall endelsen -e: ending -t, and in the plural the ending -e: Hovedmønster (General pattern) M ___________ F N Flertall et fint hus fine biler en fin bil ei fin bok Huset er fint. Bilene er fine. Bilen er fin. Boka er fin. Andre mønstre (Other patterns) N Flertall M/F et billig hus billige biler en billig bil et spansk hus spanske biler en spansk bil et praktisk hus praktiske biler en praktisk bil et moderne hus moderne biler en moderne bil Minigrammatikk 179

M/F N Flertall 2 en ny bil et nytt hus nye kopper et grått hus grå(e) jakker ei grå jakke et åpent hus åpne biler en åpen bil et lekkert hus lekre biler 3 en lekker bil et gammelt hus gamle biler en gammel bil et lite hus små biler et annet hus andre biler en liten bil en annen bil Kommentarer Comments 1 Ingen-ti nøytrum 1 No-tin the neuter singular Adjektiv som slutter på -ig, nasjonalitetsord Adjectives ending in -ig, adjectives of nationality som ender på -sk, adjektiv med to eller flere ending in -sk, adjectives of two or more syllables stavelser som ender på -isk og ord som ender and ending in -isk, and words ending in -e, do not på -e, får ikke -t i nøytrum. take -t in the neuter form. 2 -tt i nøytrum 2 -tt in neuter adjectives Mange enstavelsesord som ender på vokal, A number of monosyllabic words ending in får -tt i nøytrum. Blå og grå har valgfri -e i vowels take -tt in the neuter form. It is optional flertall. for blå and grå to add -e in the plural. 3 Sammentrukket form i flertall 3 Contracted plural forms Ord som slutter på -en, -er og -el, mister -e-en Words ending in -en, -er og -el lose the -e- and have og får sammentrukket form i flertall. Dobbel contracted forms in the plural. Double consonants konsonant forenkles foran en ny konsonant. become single ones before a new consonant. 4 Spesiell bøyning 4 Special inflections Liten og annen har spesiell bøyning. Liten (small) and annen (other, different) have special inflections. BESTEMT FORM (Definite forms) Adjektiv foran et substantiv i bestemt form ender When an adjective precedes a noun with a defi­ på -e og er lik flertallsformen. Liten har en egen nite form, it ends in -e and so is the same as its bestemt form, lille, i entall. Vanligvis har adjek­ plural form. Liten has its own definite form, lille, tivet også en bestemt artikkel foran. Artikkelen in the singular. Normally in these cases the adjec­ bøyes i kjønn og tall: tive is preceded by a definite article. The article is inflected for number and gender: M/F N Flertall bilen huset bilene den fine bilen det fine huset de fine bilene den lille bilen det lille huset de små bilene den andre bilen det andre huset de andre bilene 180 Minigrammatikk

Komparativ Og superlativ (Comparatives and superlatives) Adjektiv bøyes i komparativ og superlativ. Adjectives are inflected to form their comparative (Se side 79.) and superlative forms. Komparativ er ubøyelig og følges The comparative is not inflected, vanligvis av enn: and is usually followed by enn: Bergen er større enn Trondheim. Våren er finere enn høsten. Hvis ikke sammenlikning med enn er uttrykt, Ifthe comparison using enn is not expressed, vil det vanligvis være mulig å tenke seg it will usually be implied: et slikt ledd: Er Trondheim større enn Bergen? Nei, Bergen er større (enn Trondheim). Det er varmere her om sommeren (enn nå). Superlativ i ubestemt form er ubøyelig: Superlatives in their indefinite forms are not inflected: Denne bilen er finest. Dette huset er finest. Disse bilene er finest. Superlativ kan bøyes i bestemt form. Superlatives can be inflected in their definite forms. M/F N Flertall den fineste bilen det fineste huset de fineste bilene Jeg snakket med den eldste av de to guttene. De kjøpte det største huset. Denne bilen er den fineste. Disse bilene er de fineste. Verb (Verbs) (å) spise spist Infinitiv (Infinitive) spiser Perfektum partisipp (Past participle) spiste Presens (Present) har spist Preteritum (Past) skal spise Presens perfektum (Present perfect) hadde spist Presens futurum (Future) skulle spise Preteritum perfektum (Past perfect) Preteritum futurum (Past future) Infinitiv (Infinitive) The infinitive of most verbs ends in -e: De fleste verb ender på -e i infinitiv: å snakke, å lese, å leve Minigrammatikk 181

Noen ender på andre vokaler: Some infinitives end in other vowels: å dra, å tro, å bety, å bo, å gå Vi bruker infinitiv uten å etter modalverbene. We use the infinitive without å after modal verbs Se side 186. kan, skal, vil, må, bør: Jeg skal/vil/må/kan/bør dra. Vi bruker infinitiv med å etter mange andre verb We use the infinitive with å after a large number og preposisjonsfraser: of other verbs and prepositional phrases: Jeg ønsker å dra. Jeg har lyst til å dra. NB! Norsk bruker ofte infinitiv med å hvor NB Norwegian often uses the infinitive with å engelsk kan ha en -ing-form. where English can have an -ing form. De liker å svømme. They like swimming. Jeg foretrekker å reise med tog. I prefer going by train. Hun hørte på dem uten å forstå. She listened to them without understanding. Presens (Present) Almost all verbs form their present tense by adding -r to the infinitive. The forms of the present are the Nesten alle verb danner presens ved å legge en -r same regardless of the subject of the sentence. til infinitiv. Formen er den samme uavhengig av subjektet i setningen. Infinitiv å snakke å lese å leve å tro å gå Presens snakker leser lever tror går Noen vanlige verb har en spesiell form Some common verbs have special i presens: present-tense forms: Infinitiv å være å gjøre å vite å spørre å si Presens er gjør vet spør sier NB! Norsk har ingen egen progressiv form. NB Norwegian does not have a separate progressive Jeg leser betyr både I read og I am reading. form. Jeg leser means both I read and I am reading. 182 Minigrammatikk

Preteritum Og presens perfektum (The past tense and the present perfect tense) SVAKE VERB (Regular verbs) Svake verb slutter på -et, -te, -de eller -dde Regular verbs end in -et, -te, -de or -dde in the i preteritum. past tense. 1: -et* Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum 2:-te vente venter ventet har ventet jobbe jobber jobbet har jobbet kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt spille spiller spilte har spilt leve lever levde har levd greie greier greide har greid tro tror trodde har trodd bo bor bodde har bodd Kommentarer Comments 1 Slik bøyer vi mange verb med to konsonan­ 1 This is how we conjugate a large number of verbs ter foran -e i infinitiv: with two consonants before the final -e in the infi­ vaske, koste, snakke, åpne, pusse, handle, flytte nitive: vaske, koste, snakke, åpne, pusse, handle, flytte * Verbene i denne gruppen kan ha -a i stedet for -et: * Verbs in this group can have -a instead of -et: venta, jobba. venta,jobba. Formen med -a er vanligere i muntlig The -a ending is more common in the spoken language språk enn i skriftspråk. than in writing. 2 Slik bøyer vi mange verb med én konsonant 2 This is how we conjugate a large number of verbs foran -e og noen verb med to like konsonanter: with a single consonant before final -e and some kjøre, lese, studere, stole på, reise, like, invitere, verbs with double consonants: barbere seg, føle seg, leke, begynne, bestille, kjøre, lese, studere, stole på, reise, like, invitere, drømme barbere seg, føle seg, leke, begynne, bestille, drømme 3 Slik bøyer vi noen verb med v, g eller ei 3 This is how we conjugate some verbs with foran -e i infinitiv: prøve, pleie. v, g or ei before the final -e in the infinitive: prøve, pleie 4 Slik bøyer vi mange korte verb. Ofte ender 4 This is how we conjugate a number of short de på andre vokaler enn -e: verbs. They often end in vowels other than -e: snø, nå, bety, skje, sy snø, nå, bety, skje, sy Noen verb følger mønsteret over med -te i preteri­ Some verbs follow the pattern above with -te in the tum, men skifter vokal eller har andre forandringer. past, but change vowels or undergo other changes. Minigrammatikk 183

Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum fortelle forteller fortalte sette setter satte har fortalt spørre spør spurte har satt velge velger valgte har spurt vite vet visste har valgt har visst Noen verb har blandet bøyning: Some verbs have mixed conjugation: Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum ha har hadde har hatt gjøre gjør gjorde har gjort dø dør døde har dødd Noen verb kan bøyes på mer enn én måte: Some verbs can be conjugated in more than one way: Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum lager lagde/laget har lagd/laget lage skader skadde/skadet har skadd/skadet skade bygger bygde/bygget har bygd/bygget bygge STERKE VERB (Irregular verbs) Sterke verb har ingen endelse i preteritum. De Irregular verbs do not take endings in the past tense. fleste verbene endrer også vokal: Most of them change vowels to form their past tense: Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum bli blir ble har blitt dra drar dro har dratt finne finner fant har funnet forstå forstår forsto har forstått få får fikk har fått gi gir har gitt holde holder ga har holdt legge seg legger seg holdt har lagt seg ligge ligger la seg har ligget se ser lå har sett si sier så har sagt sitte sitter sa har sittet slå slår satt har slått stå opp står opp slo har stått opp sto opp Se side 52. 184 Minigrammatikk

S-VERB (Verbs in -s) Some verbs end in -s in all their forms. They s used mostly in their present and past tenses: Noen verb ender på -s i alle former. De brukes mest i presens og preteritum. Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum synes syntes har syntes synes finnes fantes har funnes finnes trives trivdes har trivdes trives ses sås - ses møtes møttes har møttes møtes Presens futurum (Future) Skal + infinitive indicates a planned activity: Skal + infinitiv uttrykker en planlagt handling: Hun skal reise i morgen. Han skal ta eksamen. Vil + infinitiv kan vi bruke om en handling som Vil + infinitive can be used for an action that ikke kan planlegges: cannot be planned: Situasjonen vil snart bli bedre. Det vil bli varmere. Vil er vanligst i skrift. I muntlig språk bruker vi Vil is most common in writing. In spoken mest kommer til å + infinitiv om handlinger som Norwegian it is more common to use kommer til å ikke kan planlegges: + infinitive for actions which cannot be planned: Jeg kommer til å savne deg. I’ll miss you. Han kommer nok til å klare eksamen. He will probably pass his exams. Preteritum perfektum ogpreteritum futurum (Past perfect and past future) Preteritum perfektum danner vi med hjelpeverbet We form the past perfect tense with the auxiliary hadde + perfektum partisipp: hadde + the past participle of the main verb: Da de hadde spist, gikk de ut. Preteritum futurum danner vi med et modalverb i We form the future in the past with a modal verb in preteritum + infinitiv: the past + infinitive of the main verb: De sa at de skulle gå på kino. Jeg trodde de ville komme hit. Se også side 138 og 186. Minigrammatikk 185

Modalverb (Modal verbs) Modalverbene er mest brukt i presens og i preteri- Modal verbs are used mostly in the present and past turn. De følges vanligvis av infinitiv uten å: tenses. Usually they are followed by the infinitive without å: Infinitiv Presens Preteritum De skal flytte. skal Hun vil hjelpe. skulle vil skulle Jeg kan hjelpe. ville kan ville De måtte dra. kunne må kunne Du burde gå. måtte bør måtte burde burde Modalverb kan også være det eneste verbet It is also possible to construct sentences with i setningen: modal as the only verb: Jeg vil hjem! Se side 27. Passiv (Passive) The passive is formed with a form of bli + the past participle of the main verb: PASSIV MED BLI (Passive with bli) Passiv dannes av en form av verbet bli + perfektum partisipp: Infinitiv (å) bli lest Presens blir lest Preteritum ble lest Presens perfektum har blitt lest / er blitt lest / er lest Presens futurum skal bli lest / vil bli lest Preteritum perfektum hadde blitt lest / var blitt lest / var lest Preteritum futurum skulle bli lest / ville bli lest Den aktive setningen i presens perfektum «Hun So the active sentence in the present perfect “Hun har solgt bilen» har altså tre muligheter i passiv: har solgt bilen” (She has sold the car) can be turned into the passive in any one of three ways: Bilen har blitt solgt. Bilen er blitt solgt. Bilen er solgt. PASSIV MED S (Passive with s) We can also form the passive with -s. This form is used mostly in the present and in the infinitive Vi kan også danne passiv med -s. Den formen after the modal verbs skal, kan, må and bør: brukes mest i presens og i infinitiv etter modal­ verbene skal, kan, må og bør: Infinitiv leses Denne boka bør leses. Presens leses Denne boka leses av alle. 186 Minigrammatikk

Den som utfører handlingen, kan nevnes i en The person or persons performing the action can preposisjonsfrase, innledet av preposisjonen av: be mentioned in a prepositional phrase introduced by the preposition av: Denne boka blir lest av alle. Boka er skrevet av Hamsun. Determinativer (Determinatives) Determinativer er bestemmelser til substantivet. Determinatives modify nouns. There are various Vi har ulike typer bestemmelser: types of determinatives: Demonstrativer (Demonstratives) Demonstratives are inflected in accordance with the noun’s gender and number. Demonstrativene bøyes i samsvar med substantivets kjønn og tall. M/F N Flertall dette (huset) this (house) disse (bilene) these (cars) Nær (Nearby) denne (bilen) this (car) det (huset) that (house) de (bilene) those (cars) Fjernere (Further away) den (bilen) that (car) Possessiver (Possessives) The possessives min, din and vår are inflected in accordance with the number and gender of the Possessivene min, din og vår bøyes etter nouns they modify. substantivet de står til. Hans, hennes and deres are not inflected: Hans, hennes og deres er ubøyelige: jeg du vi hun han dere de M min din vår hennes hans deres deres F mi di vår hennes hans deres deres N mitt ditt vårt hennes hans deres deres Fl mine dine våre hennes hans deres deres NB! Possessivene har samme form når de står NB The possessives have the same forms when etter et verb som når de står til et substantiv: they follow a verb as when they modify a noun: Her er bøkene mine. Bøkene er mine. NB! Substantiv står i bestemt form foran NBA noun has its definite form before a possessive possessiver, i ubestemt form etter: and its indefinite form when it follows one: foreldrene mine mine foreldre Se side 114-115. kona hans hans kone Minigrammatikk 187

REFLEKSIV FORM (Reflexive forms) The possessives have their own reflexive forms when the subject is in the third person and owns Possessivene har en egen refleksiv form når the object. The reflexive forms are inflected for subjektet er i 3. person og «eier» objektet. Den gender and number like min and din above: refleksive formen bøyes i kjønn og tall slik som min og din over: Han liker M F N Flertall Hun liker bilen sin klokka si huset sitt bøkene sine De liker bilen sin klokka si huset sitt bøkene sine bilen sin klokka si huset sitt bøkene sine NB! Den engelske setningen «He likes his car.» NB The English sentence \"He likes his car.” can har to mulige former på norsk, avhengig av hvem be rendered in two possible ways in Norwegian, som eier bilen: depending on who owns the car: Han liker bilen sin. (He owns the car.) (Han eier bilen.) Han liker bilen hans. (He likes a car belonging to another man.) (Han liker en annen manns bil.) Kvantorer (Quantifiers) Some quantifiers modify nouns which have plural forms (countable nouns), while others modify Noen kvantorer står til substantiv som har uncountable nouns (those which do not have plurals): flertallsform (tellelige), andre står foran ord som ikke har flertall (utellelige): Tellelig (Countable) Utellelig (Uncountable) få (dager) lite (tid) noen få litt noen noe mange mye ingen ikke noe alle dager/dagene all (vinen) (M/F alt (vannet) (N) Se også side 126. All, alt, alle kan følges av substantiv i ubestemt All, alt and alle can be followed by a noun in its eller bestemt form: indefinite or definite form: All mat er god mat! Alle studenter er kloke, (generelt) All maten er god. Alle studentene er kloke, (spesifikt) 188 Minigrammatikk

De andre ordene følges av substantivet i The other quantifiers are followed by nouns in ubestemt form: their indefinite forms: noen venner, mange timer Få, mange, lite and mye are inflected in the comparative and superlative: Få, mange, lite og mye bøyes i komparativ og superlativ: Superlativ (Superlative) færrest Positiv (Positive) Komparativ (Comparative) flest få færre minst mange flere mest lite mindre mye mer NB! Også i komparativ og superlativ skiller vi NB We also distinguish between countable and mellom tellelig og utellelig: uncountable in the comparative and superlative: Tellelig (Countable) Utellelig (Uncountable) more Vi trenger flere kopper. Vi trenger mer mat. most De fleste (elevene) liker seg her. Vi har spist opp det meste. Ubestemt artikkel (Indefinite articles) An indefinite article comes before a noun in its indefinite singular form and shows the noun’s gen­ Ubestemt artikkel står foran substantiv i der. Masculine nouns have the article en, feminine ubestemt form entall og viser ordets kjønn. nouns en or ei, and neuter nouns et. The feminine Maskulinum har artikkelen en, femininum en ei is common in everyday speech. The feminine en eller ei og nøytrum et. I femininum er ei vanlig is used more than ei in written Norwegian. i dagligdagse ord i muntlig språk. En dominerer i skriftspråk. Noen substantiv kan ikke ha ubestemt artikkel There are some nouns which cannot be preceded by foran. Det gjelder ord for stoff og masse an indefinite article. These are mass nouns - words - altså noe utellelig: sukker, kaffe, olje. which denote something uncountable - such as Ved slike ord ser vi ordets genus i bestemt form: sukker (sugar), kaffe (coffee), olje (oil). In these cases sukker/et, kaffe/n, olje/-a el. -en the gender is seen in the definite forms: sukker/et, kaffe/n, olje/-a el. -en Når et predikativ forteller hva en person er, When a predicative states what a person is, we do bruker vi ikke artikkel: not use an article: Hun er ingeniør. Han er amerikaner. Hun er fotballspiller. Han er buddhist. Når predikativet uttrykker noens mening om When a predicative shows the speaker’s opinion, subjektet, bruker vi artikkel: we do include an article: Han er en sjarmør. Hun er et geni. Hun er en flink fotballspiller. Minigrammatikk 189

Når verbet og objektet henger tett sammen, When there is a close relationship between verb dropper vi ofte ubestemt artikkel: and object, we often omit the indefinite article: Jeg tar buss til skolen. Hun kjører bil til jobben. Jeg har ikke tv. Adverb (Adverbs) Adverb kan fortelle om tid og sted: Adverbs can indicate time and place: Hun kom tidlig. Han vil ikke være hjemme. Noen adverb forteller om måten noe er, eller Some adverbs tell us the way something is or the skjer, på. Disse adverbene kan ha samme way something happens. These adverbs have the form som adjektiv i nøytrum: same form as adjectives in the neuter singular. De snakker så langsomt. Maten smaker godt. Han synger fint. Stedsadverb har to parallelle former, en som Adverbs of place have two parallel forms: one which forteller om bevegelse til et sted, en som refers to movement and another which tells us that forteller at man er på et sted: someone or something is at or in a place: De vil gå inn. Vi vil være inne. Se side 40. Adverb kan binde sammen setninger: Adverbs can link sentences together: Vi skal på kino. Etterpå kommer vi hjem. Noen adverb modifiserer betydningen Some adverbs modify the meaning of av setningen: a whole sentence: De kan ikke komme. Hun er dessverre syk. Jeg vil gjerne komme. Se også side 161. Noen adverb kan bøyes i komparativ Some adverbs can be inflected in the comparative og superlativ: and superlative: Maten smaker godt/bedre/best. Se side 138. Jeg vil gjerne/heller/helst bo i byen. Preposisjoner (Prepositions) I og på om Sted (/ and på with places) We use i with most place names, that is to say with continents, countries, towns, cities and counties: Vi bruker i ved de aller fleste stedsnavn. Det gjelder både verdensdeler, land, byer og fylker: i Asia, i Brasil, i London, i Drammen, i Bergen, i Finnmark, i Telemark, i Nord-Norge 190 Minigrammatikk

Vi bruker imidlertid på ved de fleste øyer: However, we use på with most islands: på Filippinene, på Sri Lanka, på Sicilia, på Cuba, på Malta, på Rhodos, på Mallorca, på Island Unntak (Exceptions): i Japan, i Irland, i Indonesia, i Storbritannia, i Lofoten Mange steder i Norge har også på: We also use på with a large number of places in Norway: på Bryne, på Geilo, på Helgeland, på Rjukan, på Voss, på Sørlandet Det gjelder også navn på mange bydeler: På is also used with the names of a lot of urban areas: på Blindern, på Tøyen, på Kringsjå, på Majorstua, på Lade, på Møhlenpris, på Våland Legg merke til at vi sier: Note that we say: på Vestlandet, på Sørlandet, på Østlandet, men i Nord-Norge Når det gjelder bruken av i og på i norske steds- As far as i and på with Norwegian place names are navn, må man lære den i det enkelte tilfellet. concerned, each individual usage has to be learned. Preposisjon for genitiv (Prepositions instead of genitives) I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjon. Vi We often use prepositions instead of genitives. In bruker oftest til, men også andre preposisjoner most cases we use til, but other prepositions can kan brukes: also be used: Pedros familie > familien til Pedro Norges hovedstad > hovedstaden i Norge Filippinenes president > presidenten på Filippinene Uttrykk for tid (Expressions of time) We use i for periods. This applies to periods in the past, present and future: Vi bruker i om perioder enten det er fortid, nåtid eller framtid: i juni, i to uker, i 2018 Vi bruker om om et tidspunkt i framtida: We use om for a point in time in the future: Vi kommer om to uker. Vi bruker også om om det som gjentar seg: We also use om for repeated actions: Jeg går på skolen om formiddagen. Minigrammatikk 191

Vi bruker for - siden om et tidspunkt i fortida: We use for - siden for a point in time in the past: De kom for to uker siden. På bruker vi sammen med navn på dager, men på We use på with the days of the week, but it can be kan sløyfes: omitted: De kommer (på) lørdag. 192 Minigrammatikk

Ordliste 1 (Glossary 1) Ordliste til kapitlene (Translation of words in all chapters) Ordliste i inneholder oversettelse til engelsk av Glossary i consists of English translations of words ord og uttrykk som er brukt i tekstene. Ordene and phrases used in the text. These are listed in the oppgis i den rekkefølgen de forekommer i teksten, ‘order in which they appear. Ordliste 2 (fra side 216) er en alfabetisk ordliste Glossary 2 (beginning on page 216) contains som inneholder de fleste ordene som er brukt most of the vocabulary used in the book. The words i boka. Ordene er satt opp alfabetisk, og det er and phrases are listed in alphabetical order, with markert hva slags bøyning ordene har. their inflections. kapittel 1 Hyggelig å treffe deg! hyggelig nice å treffe to meet deg you Hva heter du? fra from Hvor kommer du fra? Where are you from? Hei! Hi i in jeg I å hilse på to meet, to say hello to Jeg heter ... My name’s ... hyggelig å hilse på deg nice meeting you du you I like måte you too hva what en skole school hva heter du? What’s your name? å treffe to meet å gå to go og and å gå på norskkurs to take a norwegian course henne her på on,at han he et norskkurs Norwegian course hun she Går du på norskkurs? Are you taking a de they å snakke to speak Norwegian course? litt a little ja yes norsk Norwegian også too hvor where å komme to come Ordliste til kapitlene 193

I klassen nei no Sør-Amerika South America klassen the class å gjøre to do læreren the teacher Hva gjør dere? What are you doing? alle everybody vi we alle sammen everybody Fint! Good velkommen welcome å tro to think dere you Jeg tror det I thinlc so språk language(s) elevene the students hvilke språk which languages mange a lot of å snakke to speak land countries unnskyld excuse me ulike different å forstå to understand verdensdeler continents ikke not til to Unnskyld, jeg forstår ikke I’m sorry, I don’t dem them Det går ganske bra It’s going quite well understand et spørsmål question å bety to mean teksten the text Hva betyr språk? What does språk mean? hverandre each other arabisk Arabic noen some eller or offisielle språk official languages nå now Estland Estonia engelsk English estisk Estonian ikke så mye not very much Hellas Greece bare only gresk Greek lift a little Litauen Lithuania fransk French litauisk Lithuanian Jeg er gift med I’m marrried to Russland Russia en nordmann a Norwegian russisk Russian med with Sverige Sweden ham him svensk Swedish det that, it Tyrkia Turkey er is tyrkisk Turkish bra good Tyskland Germany Det er bra That’s good tysk German på norsk in Norwegian Hva heter espanol på norsk? What’s espanol in Kommer ikke du fra Argentina? Don’t you come from Argentina? Norwegian? Det heter spansk It’s spansk jo yes der there I pausen den it pausen the break Hvordan går det? How are you? takk thank you hovedstaden the capital Hva med deg? How about you? 194 Ordliste til kapitlene

å bo to live å begynne to begin Hvor bor du nå? Where do you live now? Nå begynner timen Now the lesson is beginning Hvordan staver du...? etternavn family name fornavn first name, given name å stave to spell Takk skal du ha Thank you Hvordan staver du det? How do you spell it? å skrive to write alle all navn name både - og both - and dansk Danish » ekstra: språk i norge_____ familie family tysk German har have offisielt talespråk official spoken language to two dialekt dialect norske Norwegian vanlig common skriftspråk written language på jobben at work bokmål one of the two official languages å skrive to write of Norway finn riktig svar find the right answer nynorsk one of the two official languages et spørreord interrogative et ord word of Norway lag setninger make sentences ca. about OPPGAVER en oppgave exercise muntlig oral å fortelle to tell en samtale conversation å fylle ut to fill in I kapittel 2 En tur til byen en by town en tur trip å få to receive, have å få besøk to have visitors Hvordan går det? Så hyggelig! How nice! hjem home Hvordan går det? How are you? å rydde to tidy up Ikke så verst Not bad å lage mat to cook mye a lot å lage to make mye å gjøre a lot to do mat food en eksamen examination, exam snart soon Ordliste til kapitlene ei/en helg weekend i kveld this evening 195

kan can å dra to go Det går sikkert bra I’m sure it will be fine Ha det bra See you Lykke til! Good luck! god good Takk Thank you God helg! Have a good weekend skal am/are/is going to, will en student student på kino to the cinema, to the movies derfor so må has to, must i helga at the weekend Hvor skal du? å slappe av to relax å ta en øl to have a beer Hvor skal du? Where are you going? etterpå afterwards lørdag Saturday en kafé café en by town å spise to eat Blir du med? Are you coming? en lunsj lunch Ja, gjerne Yes, I’d like to en god idé a good idea en butikk shop genial brilliant å trenge to need Jeg vet det I know solbriller sunglasses å like to like ei/en jakke jacket å kjøpe to buy ny new vil want et smørbrød sandwich en salat salad / byen jeg har lyst på I feel like med skinke with ham å prøve klær to try on clothes der there ni nine en servitør waiter en topp top Kan jeg hjelpe dere? Can I help you? mange a lot of Jeg vil gjerne ha ... I’d like... et skjørt skirt Jeg tar det samme I’ll have the same grå grey noe å drikke something to drink fin nice et glass jus a glass of juice klær clothes en kopp kaffe a cup of coffee Det er ikke sol The sun isn’t shining vann water å legge to put Da blir det... Then that’s ... ei/en veske bag Jeg kommer snart I’ll be right back å sitte to sit Det er hyggelig It’s nice her here å vente to wait Endelig! At last! vente lenge to wait a long time hvor where å bestille to order å ligge to be ei/en uke week Går det bra med deg? Are you OK? ei/en helg weekend sulten hungry en meny menu en omelett omelette et rundstykke roll 196 Ordliste til kapitlene

Se på tegningen Look at the picture et uttrykk expression å bruke to use ei/en ramme frame » EKSTRA: LUNSJ I NORGE varm hot ei/en suppe soup mellom ... og between... and en kylling chicken noen some et barn child å ha med seg to bring ofte often ei/en matpakke packed lunch en skole school en arbeidsplass workplace ei/en brødskive a slice of bread ei/en kantine canteen ost cheese å selge to sell et sted place der borte over there å åpne to open OPPGAVER Lag en dialog Make a dialogue et vindu window ei/en avis newspaper kapittel 3 Til Tromsø med varme klær varme klær warm clothes Er det kaldt der? Ja, det gjør jeg Yes, I do varm warm kaldt cold nesten almost å være ferdig med to have finished en varmegrad degree above zero å besøke to visit en badeshorts swimming shorts en venn friend å pakke klær to pack clothes et tog train en koffert suitcase en flybillett plane ticket stor large Den koster ... kroner It costs ... kroner rød red billig cheap hvit white å glede seg to look forward ei/en skjorte shirt hvilke klær what clothes tynn thin å ta med seg to bring / take along en genser pullover, sweater der there to par sko two pairs of shoes å fryse to be cold svart black Kommer han til å fryse? Will he be cold? ei/en bukse a pair of trousers, a pair of pants å ringe til to call tykk thick Hallo? Hello? Yes? (when answering the phone) et skjerf scarf i morgen tomorrow å gjøre to do Ordliste til kapitlene 197

På flyet å danse to dance tango the tango et fly plane fordi because å ta fly til to fly to et tangokurs a tango course ved siden av beside litt vanskelig a little difficult ung young å hjelpe to help søt cute å le to laugh ei/en jente girl kanskje perhaps han vil gjerne he would like to igjen again Unnskyld Excuse me å studere to study Sola skinner i Tromsø ei/en sol sun Ja, det er det Yes, there are å skinne to shine en konsert concert å vente på noen to wait for someone når when en flyplass airport først first å smile to smile hjemme at home i nærheten av near hos Hugo at Hugo' s å ta en taxi to take a taxi å henge to hang dyr expensive Han henger jakka i skapet He hangs his jacket in en bygning building der borte over there the closet et universitet university å ta på seg to put on Hvordan liker du deg der? How do you like it here? Nå er han klar Now he is ready veldig very å tenke på noen to think about someone Hva har de på seg? What are they wearing? EKSTRA: VELKOMMEN TIL TROMSØ grønn green lilla purple Her bor det over ... mennesker More than ... en farge colour people live here å ta bilde to take a picture av of en turist tourist ofte often om vinteren in winter ei/en kirke church nordlyset the northern lights om natta at night mørkt dark et lys light GRAMMATIKK OG OPPGAVER •• liten small et helikopter helicopter foran before Hva koster det? How much does it cost? Hva ser dere på bildet? What do you see in the en reise journey picture? 198 Ordliste til kapitlene