Norsk på en to tre-Tekstbok 2003(1)

Universitetet i Trondheim t* Or Wil ■MM *<•« Universitetet i Oslo ■■■■■■■■■I i» •*!! 11. . .j H ▼ < F* 1 *1' • 104

UNIVERSITETENE Ordforklaringer college/ høyskole (en) regional Norge har fire universiteter og mange regionale høy­ university skoler der man kan studere etter videregående skole. videregående skole upper secondary De fire universitetene ligger i Tromsø, Trondheim, school, high Bergen og Oslo. stor (større - størst) school Universitetet i Oslo (UiO) er størst. Det er også eldst. gammel (eldre - eldst big Det har 32 000 studenter og 4 800 ansatte. Oslo fikk ansatte old universitet i 1811. Bergen fikk sitt universitet i 1946. sentral employees Det ligger ganske sentralt i byen og har cirka 18 000 teknisk central studenter og 2500 ansatte. naturvitenskapelig basis technical foundation in Universitetet i Trondheim heter NTNU. Det betyr fag (et) the natural Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og uni­ åpne (-et) sciences versitetet har en teknisk og naturvitenskapelig basis, spesiell subject men har også mange andre fag. Tromsø universitet emne (et) open (UiTø) åpnet i 1972. Universitetet har mange fag, hav (et) special men noen spesielle emner er havforskning (oceano- forskning (en) subject, topic grafi) og forskning om samiske forhold. forhold (et) ocean grad (en) research Fra 2003 har universitetene innført en bachelor- informasjon (en) affair grad etter tre års studier og mastergrad etter fem års søknad (en) degree studier. innføre (-te) information år (et) application Informasjon om søknad til alle universiteter og introduce høyskoler finner du på www.so.uio.no. year Slik sier vi årstall: •. ■ ' . . .S.- . . ,,y„n . /.r -■ ' - > ■ ;• .■ 1811 atten elleve 930 ni hundre og tredve 1946 nitten førtiseks 1066 tusen og sekstiseks 1972 nitten syttito 2003 to tusen og tre 105

UNIVERSITETET OPPGAVER 1 Sett inn komparativ av ordene til venstre. gjerne Laura begynte å studere økonomi, men hun vil studere kunsthistorie. morsom Kunsthistorie er enn økonomi, sier hun. Det er for henne å gjøre noe interessant. lett Jon tror at det er å få jobb etter et økonomistudium. god Laura tror at Jon får en jobb enn henne. 2 Sett inn adjektiv i riktig form. stor Er universitetet i Tromsø............................................. ? Hvilket universitet er..............................................? Er universitetet i Bergen............................................. enn universitetet i Trondheim? gammel Universitetet i Bergen er............................................. enn universitetet i Tromsø. Jeg trodde universitetet i Trondheim var............................................... Nei, det er ikke så...............................................som universitetet i Bergen. 106

><■■■ PÅ UNIVERSITETET 3 Sett inn ikke. ............................................................................................. ............................................................................................. 1 Han studerer. ............................................................................................. 2 Hun har jobb. 3 Han har bodd i Bergen. 4 De vil flytte. 4 Sett inn ikke i leddsetningen. 1 jeg vet at han studerer. ............................................................................... 2 Hun sier at hun har jobb. ............................................................................... 3 Jeg vet at han har bodd i Bergen....................................................................................... 4 De sier at de vil flytte. ............................................................................... CD2f ^ 5 Hør på samtalen mellom Laura og Jon. Spor 1 SCpoDr 22Z^\\>-6-------S---n---a---k--k-----m----e---d-----c---d-----e---n---.- Du: Jeg er interessert i mange ting. Cd: Det må være veldig interessant. Hva er du interessert i? Jeg tar biologi og kjemi. Jeg studerer historie. Jeg vet ikke, men jeg er sikker på Hva slags fag tar du? at jeg får noe. Hva slags jobb kan du få? 107

UNIVERSITETET CD2f^ 7 Gjenta ordene. Spor 3 VE/ ------- ----------- fysikk, matematikk, musikk, biologi, odontologi, sosiologi, økonomi, filosofi, medisin, administrasjon, historie CD 2 8 Årstall. Spor 4 Les tallene. Du: Cd: Du: Cd: nitten nitti d (1 760) a (1990) b (1814) ...... e (1066) c (1945) f (2004) CD2f(^ 9 Lag leddsetning som i eksempelet. Spor 5 Jeg reiser aldri til Oslo. Hun sier at hun aldri reiser til Oslo. Jeg liker ikke kaffe. Hun sier at.............................................................................. Vi spiser alltid norsk mat. De sier at de........................................................................... Vi bor ikke i sentrum. De sier at................................................................................ Jeg vil aldri flytte. Han sier at han...................................................................... Jeg har ikke spist middag. Han sier.................................................................................. 108

PÅ UNIVERSITETET CD2fWi ™ Lytt og svar. . Ola studerte fra Spor 6 \\ Anna studerer ............................. Han studerte Etter studiene fikk han jobb som................................................... Nyttige uttrykk I am interested in people. History of art is interesting. Jeg er interessert i mennesker. Det er interessant med kunsthistorie. What kind of work do you do? no longer Jeg er sikker på at jeg får en jobb. Det er sikkert lett å få jobb. I am sure I will find a job. Du får sikkert en god jobb. I am sure that it will be easy to get a job Det er nok ikke lett å få jobb You will certainly get a good job. i mediene. It will probably not be easy to get a job Jeg tjener nok. in media. I make enough money. God fornøyelse! Enjoy yourself! iI '1r7.j!4SI||l q '4' ’ -1 ■ i _______________________ 109

13 PÅ RESTAURANT Rita går på kino for å se en film Rita goes to the movies to see a film som hun har hørt mye om. which she has heard a lot about. Hun treffer en venn She meets a friend som hun ikke har sett på lenge. who she has not seen in a long time Han bestiller en vin He orders a wine som passer til fisken. that goes with the fish. 110

PÅ RESTAURANT ET BORD FOR TO En dag går Rita på kino og ser en film som hun har Ordforklaringer hear hørt mye om. Etterpå treffer hun en gammel venn, høre (-te) who, that, which Ron, som hun ikke har sett på lenge. De jobbet som see sammen tidligere. se (så - har sett) afterwards etterpå for a long time Ron: Hei, Rita! på lenge early Rita: Hei, Ron. Lenge siden sist. Hvordan går tidlig me too samme her talk det på jobben? prate (-et) old times Ron: Ikke så verst. Har du vært på kino? gamle dager table Rita: ja, jeg har sett Drama i Nordsjøen. bord (et) waiter Ron: Samme her. Du, skal vi ikke gå et sted og kelner (en) menu meny (en) at once spise? Så kan vi prate litt - om filmen og med det samme cod om gamle dager. torsk (en) fresh Rita: Jo, gjerne. fersk praise skryte av spinach * spinat (en) lemon sitron (en) sauce Ron: Vi vil gjerne ha et bord for to. saus (en) meat Kelneren: Vær så god! Er dette bra? kjøtt (et) elk Ron: Det er fint, takk. elg (en) roast Kelneren: Her er menyen. Vil dere bestille med det stek (en) mushroom sopp (en) cream samme? fløte (en) boiled Rita: Jeg synes det er best med fisk. Hva vil du kokt potato potet (en) wine anbefale? vin (en) white Kelneren: Torsken er fin og fersk. Og mange skryter hvit go with passe til red av laksen med spinat og sitronsaus. rød wonderful Rita: Da tar jeg laks, takk. deilig dessert Ron: Jeg tror jeg heller vil ha kjøtt. Hm. Elg dessert (en) drive kjøre (-te) bill med sopp og fløtesaus for meg, takk. Og regning (ei/en) forget kokte poteter. glemme (-mte) nearly Kelneren: Hva vil dere ha å drikke? nesten bottle Ron: Vann, takk, og så en hvitvin som passer til flaske (en) let fisken og en rødvin til elgsteken. la (lot) stand Kelneren: Et øyeblikk! stå (sto) don't drive la bilen stå mean * mene (-te) walk spasertur (en) Ron: Dette var god mat! Hvordan var laksen Du må ikke kjøre bil med mer Rita: din? enn 0,2 promille alkohol Jeg synes den var veldig god. Det er så Kelneren: deilig med mat som jeg ikke har laget Rita: selv. Skal det være noe dessert? Ikke for meg, takk. Bare en kopp kaffe. 111

PÅ RESTAURANT Ron: To kaffe, takk. - Og så vil jeg gjerne ha regningen. * Ron: Rita: Takk for en hyggelig kveld. Nå skal jeg kjøre deg hjem. Ron: Nei takk! Rita: Hva! Unnskyld, hvorfor...? Du glemmer at du er i Norge, og at du har drukket nesten en flaske vin. Ron: Det er best å la bilen stå. Rita: Mener du det? Absolutt! Men det er en fin kveld for en spasertur! fisk kjøtt grønnsaker dessert ørret biff erter jordbær med fløte laks lammestek brokkoli frukt reker svinekoteletter blomkål is torsk elgstek rosenkål eplekake makrell kylling gulrøtter sjokolademousse Ordforklaringer trout blomkål (en) cauliflower ørret (en) shrimp, prawn rosenkål (en) Brussels sprouts reke (ei/en) mackerel gulrøtter carrots makrell (en) beefsteak jordbær (et) strawberry biff (en) roast lamb frukt (en) fruit lammestek (ei/en) pork chops eplekake (ei/en) apple tart svinekotelett (en) chicken kylling (en) pea ert (ei/en) 112

PÅ RESTAURANT synes - tro ~ -z: • -' .■' • ® ■ ■■- synes jeg synes det er godt med fisk. think, find Jeg synes dette var hyggelig. tro jeg tror jeg tar elgstek med sopp. think, believe jeg tror det går bra. Jeg synes laksen er god. 1 think the salmon is good. (1 have tasted it, and it is my opinion.) Jeg tror laksen er god. 1 think (believe, suppose) the salmon is good. (1 have not tried it yet, but 1 will find out later.) OPPGAVER 1 At eller som? Rita treffer en venn............................... hun jobbet sammen med tidligere. Ron forteller................................. han har vært på kino. De har sett en film................................. heter Dramo i Nordsjøen. De går til en restaurant................................. har god mat. Kelneren sier.................................de har torsk.................................er fin og fersk. Ron spiser en elgstek............................... er veldig god. De drikker vin............................... passer til maten. Rita sier................................. Ron må la bilen stå. 113

2 Som-setninger Lag som-setninger. Eksempel: De har sett en film som alle snakker om. ( Alle snakker om den.) a Rita treffer en gammel venn . (Han heter Ron.) b Hun treffer en venn.......................................................................................................... (Hun har jobbet sammen med ham.) c De går til en restaurant . (Rita liker den.) d Han drikker rødvin........................................................................................................... (Den passer til steken.) e Hun liker å få mat.......................................................................................................... (Hun har ikke laget den selv.) 3 Synes eller tror? den ikke a jeg skal se en film som heter Drama i Nordsjøen, og jeg det. er god. b Jeg har sett en film som heter Drama i Nordsjøen, men jeg den var så god. c Er Bergen større enn Trondheim? Jeg er ikke sikker, men jeg d Du har bodd både i Oslo og Bergen. Hvilken by du er hyggeligst? 114

e Studerer Jon i Bergen? Jeg vet ikke sikkert, men jeg..................................det. f Liker du jobben din? Ja, jeg..................................den er ganske interessant. g Smaker vin bedre enn øl? Jeg..................................det, jeg drikker vanligvis vin. 4 Hør på samtalen mellom Rita og Ron. Spor 7 \\ $ Gjenta ordene og setningene. Spor 8 kino - kjøpe - kjøre - kjøtt - kylling De har vært på kino. De vil kjøpe vin. Hun kan ikke kjøre. Hun bestiller kjøtt. Jeg vil ha kylling. CD2f Som-setninger Spor 9 ) Gjør om til som-setninger etter mønsteret. a) jeg har en venn som heter Per. Jeg har en venn. Han heter Per. De bor i en by. Den heter Bodø. »i Hun kommer fra et sted. Det heter Gol. De så en film. Den var fransk.

PÅ RESTAURANT T'-'* De bestilte en god vin. De smakte på den. De bestilte en god vin som de smakte på. Vi så en film. Alle snakket om *7 Jeg har en venn. Du må hilse på harh. Dette er Ron. Jeg jobbet sammen med ham. c) De så en film som de ikke likte. De så en film. De likte den ikke. Det kom ei dame. Hun hadde ikke billett. Jeg fikk ei bok. Jeg hadde ikke lest den. Det er et problem. Vi snakker ikke om det. CD 2 7 Sett inn synes eller tror og les setningene. Spor 10 Cd: Du: det er veldig pent der. a Jeg har aldri vært i Nord-Norge, men jeg b Jeg bor i Trondheim, og jeg......Z.Z..Z............. det er hyggelig der. v c Jeg.......... ...................... fisk smaker bedre enn kjøtt, men jeg spiser kjøtt også. d Jeg.......... ......................jobben min er interessant. i. e Men jeg...... ...i.... i.... _........... jeg vil begynne å studere. 116

S ■■i':.-: - Skal vi gå et sted og spise? Shall we eat out? iU r. JHK We'd like a table for two. Vi vil gjerne ha et bord for to ' 11 4* ■Hi Hva vil du anbefale? What do you recommend? ?■ -1 w Jeg vil gjerne ha fisk. I'd like fish. Jeg tror jeg heller vil ha kjøtt. I think I'd rather have meat. . jfe ftlW Hva vil dere ha å drikke? What would you like to drink? fc f l IJ L I y | *□ I •' Jeg vil gjerne ha regningen. Could I have the bill/check, please? Takk for en hyggelig kveld. Thanks for a lovely evening. ' | II Det er best å la bilen stå. You'd better not drive. H 117

14 PÅ HANDLETUR Dette skal vi lære: Clothes Colours Klær Adjectives, definite form Farger Adjektiv i bestemt form Den gamle dressen er så umoderne. The old suit is out of fashion. Det røde slipset er fint. The red tie is nice. De sorte skoene dine er ganske gamle. Your black shoes are rather old. 118

LØRDAG FORMIDDAG Familien Utsi har nettopp spist frokost. Lise har planlagt å gå til sentrum og handle, og hun vil at Ivar skal bli med. Lise: Du trenger en ny dress til 1 7. mai. Den gamle dressen din er så umoderne. De sorte skoene dine er også ganske gamle. Ivar: Synes du det? De er fine nok for meg. Lise: Det er salg på Stormagasinet, og jeg har sett mange fine dresser, som ikke er så dyre. Kom da. La oss ta en tur til byen. Ivar: Ja vel. Jeg kommer. * Lise: Du trenger vel et nytt slips også? Ivar: Det grå slipset mitt er fint nok. Men se her. Her har de fine jakker. 119

PÅ HANDLETUR Lise: Men det er sportsjakker! Du trenger Ordforklaringer just Ivar: noe mer formelt. nettopp Ekspeditøren: Den grønne jakka der liker jeg. planlegge plan Ivar: Kan jeg hjelpe? (planla - har planlagt) shop Ekspeditøren: Har dere denne jakka i min størrelse? handle (-et) need Ivar: Hvilken størrelse er det, 54? trenge (-te) new Ekspeditøren: Ja, jeg tror det. ny (nytt - nye) suit Ivar: Skal vi se. Passer denne? dress (en) out of fashion Lise: Den er fin. Jeg tar den. umoderne black Den er veldig dyr. Vil du ikke se på sort sale Ivar: andre jakker? Kanskje de har noe salg (et) let us ... billigere? la oss ... probably Ekspeditøren: Denne er helt fin. Jeg tar den på vel tie Lise: meg. Kan du legge den gamle jakka slips (et) jacket Ivar: mi i en pose? jakke (ei/en) Så gjerne. hjelpe help Lise: Det var rask handel! (hjalp—har hjulpet) size Ivar: Det er én av forskjellene mellom størrelse (en) which menn og kvinner. hvilken fit Lise Kanskje det går like lett å finne en passe (-et) this Ivar: dress og et slips også. Og sorte sko. denne 1 put it on Nei, nå har vi brukt så mange penger Jeg tar den på meg bag Lise: på den nye jakka mi. Jeg trenger ikke pose (en) quick Ivar: mer. rask shopping Se her. Det røde slipset er veldig fint, handel (en) difference og det passer til 1 7. mai. forskjell (en) money Et rødt slips! Nei takk. Jeg har så penger coat (woman's) mange slips som jeg aldri bruker. Vi kåpe (ei/en) joke kan heller kjøpe ei ny kåpe til deg. spøk (en) Den gamle kåpa di er så umoderne. Hva sier du! Er kåpa mi umoderne! Det er den ikke! Nei da. Det var en spøk, Lise. Kåpa di er veldig fin. Men det synes jeg at dressen min også er. La oss gå og ta en kopp kaffe. 120

1 en kjole 2 en frakk 3 en hatt 4 ei skjorte 5 et slips 6 ei jakke 7 bukser 8 sko 9 sokker 10 en genser 11 et skjerf 12 ei lue 1 3 ei kåpe 14 et skjørt 15 strømper 16 støvler 1 7 en dress 18 ei draktjakke M/F N Fl. og bestemt form rød rødt hvit hvitt røde red gul gult grønn grønt hvite white brun brunt sort sort gule yellow Hvilken bøyes i forhold til substan­ blå blått tivet. grå grått grønne green Hvilken (which) takes various forms, according to brune brown the gender and number of the noun. sorte black M Hvilken størrelse? F Hvilken jakke? blå (e) blue N Hvilket nummer? Fl. Hvilke farger? grå (e) grey 121

PÅ HANDLETUR Denne M denne (dressen) this F denne (jakka) this N dette (slipset) this Fl. disse (skoene) these OPPGAVER 1 Sett inn riktig ord. Lise synes at................................ gamle dressen til Ivar er umoderne, og at skoene ................................er ganske gamle. Ivar..................................ikke det. Men de drar til byen, og der finner Ivar ei................................ som han liker. Ekspeditøren finner riktig ................................ , og Ivar tar den..................................jakka på................................. Lise vil at han skal kjøpe et................................ slips, men Ivar har mange slips som han ................................bruker. Han vil................................... gå på kafé. 2 Sett inn adjektivet. Hun har en gul bil. Hun skal selge den gule bilen. Eksempel: gul Hun har en bil. ................................................................................... Hun skal selge bilen. grønn Jeg liker jakka. Jeg skal kjøpe bukser også. 122

PÅ Hva med et skjerf? ................................................................................... Og sokker? .................... .............................................................. ny Jeg trenger en hatt og et slips....................................................................................... Har du sett jakka mi? ................................................................................... De må selge huset. ................................................................................... Vi har fått mange venner. ................................................................................... Hør på samtalen mellom Lise og Ivar. CD2if i.^ 4 Gjenta ordene. Spor 12 sokker - sko - lue - kåpe - frakk - bukser siips - dress - støvler - strømper - kjole skjorte - skjørt - skjerf - skinn - sjekk Svar ekspeditøren. Eksempel: Du: Cd: jeg vil gjerne ha et varmt skjerf. Kan jeg hjelpe? (varm - skjerf) jeg vil gjerne ha noen varme støvler Kan jeg hjelpe? (varm - støvler) Kan jeg hjelpe? (varm - jakke) Kan jeg hjelpe? (sort - sokker) Kan jeg hjelpe? (grå - slips) 123

Kan jeg hjelpe? (rød - kåpe) Kan jeg hjelpe? (rød - skjørt) Kan jeg hjelpe? (brun - sko) Kan jeg hjelpe? (hvit - skjorte) 6 Svar med det motsatte. Spor 14 \\ Eksempel: Nei, den er umoderne. Er dressen moderne? Er kåpa gammel? Nei, den er.................................................................................. Er skoene gamle? Nei,.............................................................................................. Er slipset gammelt? Nei,.............................................................................................. Er kjolen billig? Nei,.............................................................................................. Er skjørtet billig? Nei,.............................................................................................. Er støvlene billige? Nei,.............................................................................................. Er dressen ny? Nei,.............................................................................................. Er støvlene nye? Nei,.............................................................................................. Er skjorta stor? Nei,.............................................................................................. 124

SpCo- 0152fl,®)\\-----7-------D---e---n--n- !e---,---d---e---t-t--e--,----d--i--s--s--e--?-- Du: 7 7 Lag spørsmål. Eksempel: Uker du denne? 7 Cd: 7 Jeg trenger en ny genser. Du: 7 Liker du................................................. 7 Cd: ? a Jeg trenger en ny genser. Liker du.................... ............. ............... b Jeg trenger ei ny kåpe. Liker du................................................. c |eg trenger en ny kjole. Liker du................................................. d Jeg trenger nye støvler. Liker du................................................. e Jeg trenger et nytt skjerf. Liker du.................................................. Liker du ....................................................... ...... f Jeg trenger nye sokker. g Jeg trenger et nytt slips. 125

PÅ HANDLETUR SE MIN KJOLE Se min kjole. Den er rød som sola. Alt det jeg eier det er rødt som den. Det er fordi jeg elsker alt det røde og fordi en brannmann er min venn. Se min kjole. Den er hvit som snøen. Alt det jeg eier det er hvitt som den. Det er fordi jeg elsker alt det hvite og fordi en baker er min venn. Se min kjole. Den er grønn som gresset. Alt det jeg eier det er grønt som den. Det er fordi jeg elsker alt det grønne og fordi en jeger er min venn. (Dansk barnesang, omarbeidet til norsk) - Har du bil? - Nei, men jeg har hatt. - Hva slags? - Stråhatt. Ei jente i telefonen: Nyttige uttrykk There's a sale. jente: Hei, bestemor. I dag har jeg 1 need ... Det er salg. Let's... fått nye sko! Jeg trenger... Does it suit you? Dame: Jeg tror du har fått feil La oss ... Of course! Passer den? nummer. Så gjerne! Jente: Nei da. De passer akkurat. 126

/ i A \\.1 k-.-.- *< vf.u j »*j

15 17. MAI 1 814 Dette skal vi lære: Some history The genitive Litt historie Adjectives in the superlative: Definite Genitiv form Adjektiv i superlativ: bestemt Adjectives: Irregular comparison form Ordinal numbers 11-30 Adjektiv: uregelmessig bøyning Names of the months Ordenstall 11-30 Navn på måneder 128

17. mai er Norges nasjonaldag. 1 7 May is Norway's national day. Det er først og fremst barnas dag. It's primarily the children's day. På de fleste stedene går barna In most places, the children march i tog på 1 7. mai. in a parade on 1 7 May. Før 1814 var Norge i union med Before 1814, Norway was united Danmark, og her var Norge den with Denmark as the weakest part svakeste parten. of the union. 129

1 7. MAI: LITT HISTORIE I over 400 år, fra 1380 til 1814, var Norge i union Ordforklaringer union med Danmark. Norge var den svakeste parten i union (en) weak unionen, både politisk og økonomisk. I årene før svak part 1814 var det krig i Europa, og en av taperne i denne part (en) political krigen var Danmark-Norge. Da freden kom, måtte politisk economic den danske kongen gi fra seg Norge til Sverige. økonomisk war Dette skjedde i 1814. krig (en) loser taper (en) peace Mange nordmenn godtok ikke at Norge skulle bli fred (en) king en del av Sverige. I april 1814 reiste 112 menn fra konge (en) give forskjellige deler av landet til Eidsvoll nord for Oslo. I gi (ga - har gitt) give up løpet av seks uker laget de en grunnlov, Norges gi fra seg happen grunnlov. Den var ferdig 17. mai 1814. skje (-dde) godta accept Norge ble ikke et fritt land i 1814, men landet (godtok - har godtatt) different fikk en grunnlov, og derfor begynte mange å feire forskjellig part of 1 7. mai som Norges nasjonaldag. del (en) av within i løpet av constitution I dag er 1 7. mai først og fremst barnas dag. grunnlov (en) completed Barna pynter seg og spiser is og pølser hele dagen. ferdig May På de fleste stedene rundt i landet går barna i tog på mai therefore 1 7. mai. derfor celebrate feire (-et) national day Barnetoget, det vil si et tog spesielt for barn, var nasjonaldag (en) first and dikteren Bjørnstjerne Bjørnsons idé. I 1870 arranger­ først og fremst foremost te han det første offisielle barnetoget gjennom Oslo. dress up I dette toget gikk det bare gutter; jentene måtte stå pynter (-et) seg hot dog og se på. De fikk ikke være med før i 1889. pølse (ei/en) most of flest (mange - flere - flest) parade tog (et) children's barnetog (et) parade that means det vil si (dvs.) especially spesielt poet dikter (en) idea idé (en) arrange arrangere (-te) official offisiell boy gutt (en) take part in være med be allowed få være med to participate 130

Bjørnstjerne Bjørnson ble født i 1832 og døde i 1910. Ordforklaringer die Han arrangerte det første barnetoget og har også dø (døde - har dødd) write skrevet nasjonalsangen «Ja, vi elsker». skrive (skrev - har skrevet) song sang (en) national nasjonalsang (en) anthem love elske (-et) 131

Noen adjektiv har en uregelmessig bøyning. Some adjectives have irregular comparative and superlative forms. positiv komparativ superlativ (young) ung yngre yngst (old) gammel eldre eldst (small) liten mindre minst (large, big) stor større størst (good) god bedre best (bad) dårlig verre verst (few) få færre færrest (many) mange flere flest (much) mye mer mest (long) lang lengre lengst (heavy) tung tyngre tyngst 11. ellevte 17. syttende 12. tolvte 18. attende 13 trettende 19. nittende 14. fjortende 20. tjuende 15. femtende 21. tjueførste 16. sekstende 30. trettiende 132

OPPGAVER 1 Spørsmål til teksten 1 Når var Norge i union med Danmark? 2 Var Norge like sterkt som Danmark i unionen? 3 Hva skjedde med Norge etter krigen i Europa? 4 Hva gjorde de 112 mennene på Eidsvoll? 5 Hva gjør barn på 1 7. mai? 6 Når gikk det første offisielle barnetoget? 7 Fikk alle barn være med i dette toget? 2 Genitiv Bruk ordene i parentes. Se på eksempelet. (nasjonaldagen i Norge) Norges nasjonaldag er 1 7. mai. (nasjonaldagen i Mexico) Når er (bilen til Ivar) Er dette (gaven fra faren) Hun ble glad for 133

(navnet på banken) Hva er var (restaurantene i byen) Han spiste ofte på (bøkene i biblioteket) Mange av svært gamle. 3 Sammenlikning (adjektiv i komparativ) svak Norge var svakere enn Danmark i unionen. sterk Danmark var..........................................enn Norge. stor Oslo er.........................................enn Trondheim. liten Stavanger er enn Bergen. mange Det bor i New York enn i Stockholm. få Det bor i Canada enn i USA. god Is er enn pølse, synes hun. gammel Den franske grunnloven er enn den norske. 4 Adjektiv i superlativ. Ubestemt og bestemt form. Vi bruker superlativ også når vi sammenlikner to ting. Unlike in English, the superlative is also used when two persons or things are compared. 134

17. MAI 1814 HVILET RTÉLL høy Hvilket fjell er høyest, Galdhøpiggen eller Glittertind? Hva heter det høyeste fjellet? dyr Hva er........................................ , en billett med tog eller med fly? Hvor mye koster den....................................... billetten? billig Hvilke sko er........................................, de brune eller de svarte? Jeg vil gjerne kjøpe de...................................... skoene. lang jeg trenger et langt bord. Hvilket bord er.........................................av disse? Det....................................... bordet står der borte. Det er 4 meter langt. gammel Hvem er....................................... , Jon eller Erik? Jon er........................................ Han er den......................................... gutten i familien. liten Jeg vil ha en liten bil. Hvilken bil er......................................... av disse? Se på den lille bilen! Det er den......................................... bilen jeg har sett! 135

cd2|^| 5 Hør på teksten om 1 7 mai. Spor 16 CD2|Ol 6 Årets måneder. Hør og gjenta. Se side 1 32. Spor 17 V, CD 2 8 Når er de født? Spor 19 Svar på spørsmålene. Hør først på eksempelet. Navn Carla Tom Nils Marianne Mette 14.04.1974 8.07.2002 Fødselsdato: 18.10.1938 7.11.1980 25.02.1997 Når er Carla født? attende i tiende, nitten trettiåtte Når er Tom født? Når er Nils født? Når er Marianne født? .............................................................................................................. Når er Mette født? .............................................................................................................. 136

CD 2 9 Når er de født? Spor 20 Svar med navn på måneden. Hør først på eksempelet. Når er Carla født? attende oktober, nitten trettiåtte Når er Tom født? ............................................................................................................ Når er Nils født? ............................................................................................................ Når er Marianne født? ............................................................................................................ Når er Mette født? ............................................................................................................ Nyttige uttrykk From 1380 to 1814 (Norway was ’,i: in a union with Denmark). Om tid: Between 1 380 and 1814 (Norway was Fra 1 380 til 1814 (var Norge in a union with Denmark). i union med Danmark). In the years before 1814 (there was Mellom 1380 og 1814 (var Norge a war in Europe) i union med Danmark). In the years after 1814 (Norway was I årene før 1814 (var det in a union with Sweden) krig i Europa). Within six weeks (they drew up I årene etter 1814 (var Norge the Constitution). i union med Sverige). / løpet av seks uker (laget de Grunnloven). ?‘ 5J

16 SPRÅKET VÅRT Dette skal vi lære: Languages and dialects Reported questions Om språk og dialekter Subordinate clauses in the past tense Spørrende leddsetninger Leddsetninger i fortid Jeg skjønte nesten ikke hva han sa! I could hardly understand what he said! Han snakket jo bare dialekten sin. Well, he was just speaking his dialect. Jeg liker at man kan høre hvor I think it's a good thing that you can folk kommer fra. hear where people come from. De bør ta hensyn til om They ought to talk in such a way that folk forstår dem. people can understand them. Spørrende leddsetninger Question words can be used as subordinating conjunctions. Spørreordene kan innlede Questions without a question word leddsetninger. can be turn into subordinate clauses Spørrende leddsetninger uten by the subordinating conjunction om. spørreord innledes med om. Jeg skjønte ikke hva han sa. (Hva sa han?) Man kan høre hvor de kommer fra. (Hvor kommer de fra?) Han spør om jeg forstår dialekten (Forstår du dialekten min?) hans. 138

Leddsetninger i fortid SPRÅKET VÅRT Når verbet i hovedsetningen står When the verb in the main clause is i preteritum, er det vanlig med in the past tense, the verb (main or verbet (eventuelt hjelpeverb) auxiliary) in the subordinate clause i preteritum også i leddsetningen. should normally also be in the past tense. Direkte tale Direct speech: Indirekte tale Indirect speech: Snakker hun dialekt? Snakker hun dialekt? Han spør om hun snakker dialekt. Hva skal du gjøre? Han spurte om hun snakket dialekt. De må snakke tydelig! Han spurte hva jeg skulle gjøre. Han sa at de måtte snakke tydelig. 139

SPRÅKET VÅRT Rolf: Huff, for et kjedelig program! Jeg skjønte nesten ikke hva han sa! Jorunn: Rolf: Han snakket jo bare dialekten sin! Ordforklaringer Jeg hadde lyst til å høre hva han sa om politikk, og Jorunn: da er det irriterende når jeg ikke skjønner hva han kjedelig boring sier. Rolf: Folk må da snakke sånn som det er naturlig for dem. skjønne (-te) understand Jeg synes det er fint at man kan høre hvor folk Jorunn: kommer fra. dialekt (en) dialect Rolf: Ikke når de er på tv eller snakker til folk fra andre Jorunn: steder. politikk (en) politics Rolf: Da skal de snakke tydelig. De bør ta hensyn til om irriterende irritating sånn som like naturlig natural tydelig clearly bør (burde) ought to hensyn (et) consideration utlending (en) foreigner folk forstår dem. Du skjønner hvis du vil skjønne. Kanskje, men tenk på utlendingene da. Det er veldig vanskelig for dem. Og hvordan synes du folk skulle snakke da? De skulle snakke sånn som meg, selvfølgelig. DIALEKTER Ordforklaringer spoken talespråk (et) language Vi har ikke et offisielt talespråk her i landet. Barna kan alltid own snakke sin egen dialekt på skolen. De lærer ikke én korrekt egen correct måte å snakke på. De som leser nyheter og liknende i radio og korrekt way på tv, skal snakke omtrent som de skriver. Men i andre måte (en) news situasjoner kan man snakke dialekten sin hvis man vil. Mange nyhet(en) the like voksne velger likevel å normalisere dialekten når de bor eller liknende approximately jobber andre steder enn der de er født. omtrent adult voksen (pl. voksne) situation situasjon (en) normalize normalisere (-te) here: where der Modale verb Preteritum Auxiliaries skulle måtte Presens ville skal kunne må burde vil kan bør 140

TO SKRIFTSPRÅK I forrige kapittel leste du at Norge var i union med Ordforklaringer last Danmark i over 400 år. I løpet av den tida ble dansk forrige Danish det eneste skriftspråket i Norge, og barna måtte dansk the only skrive dansk på skolen. Men folk snakket fremdeles det eneste written language norsk, og da unionen var slutt i 1814, ville mange at skriftspråk (et) over Norge skulle få et norsk skriftspråk. Vi fikk to: slutt build nynorsk, som bygger på de dialektene som folk bygge (-de) snakket, og bokmål, som bygger på det danske skriftspråket. Nå er det omtrent 10-15 % som skriver nynorsk. De fleste bor på Vestlandet. 141

SPRÅKET VÅRT OPPGAVER 1 Sett inn riktig ord. Rolf hører på en mann som snakker om................................ på tv. Han synes det er ................................. at mannen snakker.................................. Han sier at han nesten ................................forstår..................................mannen sier. Jorunn synes at folk må ................................. slik som det er naturlig..................................dem. Hun liker at hun kan høre................................. folk kommer fra. Rolf mener..................................folk må snakke tydelig de er på tv. Han synes også at man må tenke ................................. utlendingene. Det er ikke lett dem å forstå ................................. folk sier når snakker dialekt. 2 Hvis eller om? Hvor kan du ha hvis, og hvor må du ha om? Eksempel: Forstår han? Hun vet ikke om han forstår. Vi bruker om (if, whether) i spørresetninger. Hun må snakke tydelig. Han forstår hvis hun snakker tydelig. Vi bruker hvis (if) i betingelsessetninger. Han spør................................ vi forstår hva han sier. Alle kan snakke dialekt..................................de vil. Jeg vet ikke................................ alle forstår hva jeg sier. ..................................han snakker med folk fra andre steder, snakker han tydeligere. 142

Han er ikke sikker på SPRÅKET VÅRT 16 Han visste ikke alle forstår ham. de mente det de sa. CD2f^i Hør på samtalen. Spor 21 VL/ CD 2 4 Gjenta ordene og setningene. Spor 22 dialekt, irriterende, politikk, naturlig, skjønne, kanskje, utlending. Jeg skjønner ikke hva han sier. - Jeg vet ikke hvor han kommer fra. Jeg vet ikke om han forstår norsk. - Jeg lurer på om han forstår dialekten. CD 2 5 Leddsetninger Spor 23 Spørrende leddsetninger Cd: Du: Hvorfor er han irritert? Jeg vet ikke hvorfor han er irritert. Hva sier han? Jeg forstår ikke............................... Hva gjør de? Jeg vet ikke.................................... Hvor mye koster det? Jeg vet ikke.................................... Hva mener de? Jeg forstår ikke.............................. Hvor bor de? Jeg vet ikke.................................... 143

Studerer hun norsk? Jeg vet ikke om hun studerer norsk. Hvor bor hun? Jeg vet ikke hvor hun bor. Hvorfor kommer hun ikke? Jeg vet ikke................................................................................ Bor hun i Oslo? Jeg vet ikke................................................................................ Hva mener hun? Jeg vet ikke................................................................................ Skal hun flytte? Jeg vet ikke Spor 24 6 Fortid /----------- Eksempel: Hun sa at hun måtte gå. jeg må gå. Hun sa.......................................................................................... Hun sa.......................................................................................... Jeg skal feire 1 7. mai. Hun sa.......................................................................................... Hun sa.......................................................................................... Jeg vil ikke gå. Hun sa.......................................................................................... Jeg kan komme senere. Jeg må vente litt. Jeg kan ikke vente. 7 Hør på folk fra forskjellige deler av landet som snakker. Hvilken by tror du de kommer fra? A kommer fra................................................................... B kommer fra................................................................... C kommer fra................................................................... 144

Bokmål og nynorsk er nokså like skriftspråk, men her er noen vanlige ord som er forskjellige: eg jeg ho hun dei de nokon noen kva hva kvifor hvorfor korleis hvordan ikkje ikke berre bare ein gut en gutt ein stad et sted ei kjensle en følelse eit døme et eksempel til dømes for eksempel nærleik nærhet kjem kommer las leste Nyttige uttrykk I don't know if.. I am not sure that ... )eg vet ikke om ... They asked if... Jeg er ikke sikker på om ... De spurte om ... show consideration for somebody å ta hensyn til noen 145

17 EVENTYR About fairy tales and stories The passive Dette skal vi lære: Adjectives used as nouns Om eventyr og historier Passiv Adjektiv brukt som substantiv Etter 1814 ble mange eventyr After 1814, many fairy tales samlet inn. were collected. I gamle dager ble eventyrene In the old days, the fairy tales were fortalt både til gamle og unge. told to both old and young people. I dag blir eventyrene ofte fortalt Today, fairy tales are often told til barn. to children. 146

147

EVENTYRENE BLIR SKREVET NED Ordforklaringer in the 19th på 1800-tallet century På 1800-tallet ønsket mange at Norge skulle få sitt wish eget skriftspråk. Noen ville også ta vare på eventyr ønske (-et) take care of og historier fra forskjellige deler av landet. Hundrevis ta vare på fairy tale av eventyr ble samlet inn. De fleste eventyrene ble eventyr (et) hundreds samlet inn av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen hundrevis collect Moe. De reiste rundt i landet og skrev ned eventyr. samle (-et) inn in the old days Eventyrene ble fortalt på dialekt, men de ble ikke i gamle dager old; the old skrevet på dialekt. Asbjørnsen og Moe skrev eventy­ gammel; de gamle people rene på dansk med mange norske ord. I gamle young; the dager ble eventyrene fortalt både til gamle og unge. ung; de unge young people I dag blir eventyrene ofte fortalt til barn, og de blir often brukt i barnehagen og på skolen. ofte use bruke (-te) kindergarten barnehage (en) DE TO VENNEN OG BJØRNEN To gode venner var ute og gikk på en vei. Plutselig fikk den ene øye på en bjørn. Han ble redd og klatret opp i et tre uten å si et ord til kameraten. Heldigvis visste den andre at bjørnen ikke rører noen som ligger stille. Han la seg derfor ned og lå helt, helt stille. Bjørnen luktet på ham og pustet inn i øret hans. Men gutten lå stille. Etter en stund ble bjørnen lei og ruslet inn i skogen igjen. Da faren var over, klatret gutten i treet ned igjen. «Hva hvisket bjørnen inn i øret ditt?» spurte han nysgjerrig. «Å, jeg husker ikke alt,» sa den andre. «Men noe husker jeg: Han spurte om du var vennen min. Og så sa han: Velg aldri en venn du ikke kan stole på når du er i fare.» 148

Ordforklaringer bear rusle (-et) pad bjørn (en) road skog (en) forest vei (en) suddenly igjen again plutselig catch sight fare (en) danger, få øye på of emergency one of hviske (-et) whisper den ene them nysgjerrig curious afraid huske (-et) remember redd climb velge (valgte - har valgt) choose klatre (-et) tree stole (-te) på trust tre (et) without uten word ord (et) compani­ kamerat (en) on, friend fortunately heldigvis know vite (vet - visste - har visst) the other den andre one touch røre (-te) lie ligge (lå - har ligget) quietly, still stille lay down legge (la - har lagt) seg ned quite, helt totally sniff, smell lukte (-et) breathe puste (-et) ear øre (et) while stund (ei/en) get tired lei; bli lei 149

EVENTYR OPPGAVER 1 Gjør om til presens passiv. De leser opp nyhetene om kvelden. Nyhetene blir lest opp om kvelden. Hun vasker klærne i morgen. Klærne........................................... De betaler bilen om en måned. Han bestiller billettene i dag. Han bruker dressen hver dag. Han skriver brevet snart. 2 Gjør om til preteritum passiv. De laget Grunnloven i 1814. Grunnloven ble laget i 1814. De feiret 1 7. mai i alle byer. 17. mai...................................................................... De samlet inn eventyrene. De forandret språket. De fortalte eventyret til barna. 150

3 Sett inn ordene i parentes. (det - ble - solgt) Ble det solgt? |az............................................................................................... til slutt. Når..........................................................................................................? i oktober. Hvem...................................................................................................til? Jeg vet ikke hvem............................................................................... til. CD 2 4 Hør på historien om de to vennene og bjørnen. Spor 26 CD2fmi 5 Hva spør hun om? Spor 27 Ser han en bjørn? Hun spør om han ser en bjørn. Rører han seg? Hun spør................................................................................... Hører han noe? Hun spør................................................................................... Er han redd? Hun spør................................................................................... Ligger han stille? Hun spør................................................................................... Går bjørnen inn i skogen? Hun spør................................................................................... 151

6cd2/<\\ Hva spurte hun om? Spor 28 $er han en bjørn? Hun spurte om han så en bjørn. Rører han seg? Hun spurte............................................................................... Hører han noe? Hun spurte............................................................................... Er han redd? Hun spurte............................................................................... Ligger han stille? Hun spurte............................................................................... Går bjørnen inn i skogen? Hun spurte............................................................................... bli redd take care of stole på catch sight of i gamle dager be afraid of hundrevis av trust heldigvis in the old days hundreds of fortunately 152

18 NÅR MAN ER SYK Dette skal vi lære: Tell someone you're sick Describe the symptoms Fortelle at man er syk Call a doctor Beskrive symptomene The past perfect tense Ringe til lege Pluskvamperfektum (førfortid) Kristian våknet plutselig. Kristian woke up suddenly. Vekkerklokka hadde ikke ringtl The alarm clock hadn't gone off. Han løp ut på badet og tok He ran to the bathroom and took en dusj. a shower. Da han hadde kledd på seg, vekket When he had dressed up, he woke han sønnen sin, men han var syk. his son up, but he was sick. Kristian måtte på jobben, men Kristian had to go to work, but etter at han hadde vært i to møter, after he had been in two meetings, dro han hjem. he went home. 153