Norsk på en to tre-Tekstbok 2003(1)

9 Hva koster det? Skriv tallene du hører. 2 4 ................. 5.................................... 6........ 53

7 HVA GJORDE DU I HELGA? 5 Dette skal vi lære: Past tense Times of day Fortid Reflexive pronouns Tidspunkter på dagen Refleksive pronomen ------------- —— - ... .................................................... .................. ■■■ •- ■ - Hadde du det hyggelig i helga? Did you have a nice weekend? - Nei, Anita kom ikke. No, Anita didn't show up. I waited for an hour. Jeg ventet i en time. I felt like a fool. Jeg følte meg helt dum. Preteritum Past tense Vi bruker preteritum for å fortelle The past tense is used to describe om noe som er slutt i fortida. completed events that occurred in the past and are not directly connected with the present. 54

Regelmessige verb Regular verbs De fleste verb får endelsen -et, Most verbs have the ending -et, -te eller -(d)de i preteritum: -te or -(d)de in the past tense: Infinitiv: -et -te -de -dde Preteritum: snakke spise leve ha snakket spiste levde hadde -et: lage, jobbe, vente, flytte, vaske, koste, glede seg -te: føle, like, studere, ringe, bestille, kjøpe, besøke, stole på -de: prøve, greie -dde: tro, bo Uregelmessige verb Irregular verbs Infinitiv: gjøre være komme gå drikke dra legge se Preteritum: gjorde var kom gikk drakk dro la så I ordlista finner du verbet i infinitiv In the word list you will find the ending med preteritumsendelsen i parentes: after the infinitive of the verb: vente (-et), like (-te), tro (-dde) (wait, like, believe, think) De uregelmessige formene står The irregular forms appears i parentes: in parentheses: være (er - var), dra (dro), (be, go, go to bed) legge seg (la seg) Se liste på side 210-211 See list on page 210-211 HVA GJORDE DU I HELGA? Kirsten: Hei John. Hvordan går det? Hadde du det hyggelig i helga? John: Ikke spesielt! Kirsten: Å, var du ikke ute sammen med Anita i går? John: Hun kom ikke! Kirsten: Kom hun ikke? Kanskje hun var syk. John: Nei, vi snakket sammen i telefonen etter frokost. Kirsten: Kan det være en misforståelse? 55

John: Jeg tror ikke det. Avtalen var klokka halv to Ordforklaringer have utenfor kinoen. ha (-dde) weekend Kirsten: Jeg kom kvart over to og ventet i over en helg (ei/en) not especially John: time. Jeg følte meg helt dum! ikke spesielt be Jeg trodde hun likte deg godt. være (er - var) together Kirsten: Det trodde jeg også. Men man kan ikke sammen yesterday stole på norske jenter! i går come John: Et øyeblikk! Sa du at du kom klokka kvart komme (kom) maybe Kirsten: over to? kanskje after John: Ja. etter breakfast Kirsten: Oq avtalen var klokka halv to? frokost (en) misunderstanding Det sa jeg misforståelse (en) think, believe John: Da må du skynde deg å ringe henne og be tro (-dde) half past one Kirsten: om unnskyldning. klokka halv to outside Hva? Hvorfor det? utenfor a quarter past Fordi du kom for sent! kvart over wait Og så må du lese kapittel 7 i norskboka en vente (-et) more than gang til! over hour time (en) feel Refleksive føle seg (-te) completely pronomen helt silly dum like like (-te) one man thrust stole på (-te) girl jente (ei) say si (sa) that at hurry skynde deg ask for be om (ba om) apology unnskyldning (en) why hvorfor too late for sent once more en gang til time gang (en) Mange norske verb trenger et refleksivt pronomen. Many Norwegian verbs need a reflexive pronoun. Eksempel: / wash (myself). Jeg gleder meg. Jeg vasker meg. He feels hungry. Gleder du deg? Han føler seg sulten. He looked forward to Hun gleder seg. Han gledet seg til helga. the weekend. Han gleder seg. Vi gleder oss. Det refleksive pronomenet er seg i 3. person. Gleder dere dere? The reflexive pronoun is seg in the third person. De gleder seg. 56

HVA GJORDE DU I HELGA? John skal ut med Anita. Han gleder seg. Han vasker seg. Han føler seg trist. Han legger seg klokka ti. utenfor kinoen. Hvor mye er klokka? halv to ti over halv to kvart på to fem på to to fem over to kvart over to ti på halv tre 57

1 t1 fl l* Elsa sover om natta. Om morgenen drikker hun te. Om formiddagen jobber hun. Om ettermiddagen tar hun bussen hjem. Om kvelden spiser hun og ser på tv. / går i går morges i går formiddag i går kveld yesterday yesterday morning yesterday morning yesterday evening i dag i dag morges i formiddag i kveld this morning this morning this evening / to night today i morgen tidlig i morgen formiddag i morgen kveld / morgen tomorrow morning tomorrow morning tomorrow evening / tomorrow tomorrow night Ordforklaringer a day and a night morgen døgn (et) around formiddag rundt morning (before 10) ettermiddag morgen (en) morning (ca. 10-1 3) kveld formiddag (en) afternoon natt ettermiddag (en) evening kveld (en) night om morgenen in the morning natt (ei/en) om kvelden in the evening / at night 58

OPPGAVER 1 Fortid Hva gjorde du i går? Jeg (besøke) ...tiU..^£z...L..U<..... vennene mine, vi (spise) ,/ Og hva gjorde du? godt. Jeg (snakke) ...,X.ZbZ.Lk£.Z...... norsk med vennene mine og (lage) ... mat til dem, men på lørdag (jobbe) .....^9.b..^.h.±..... jeg. Sett inn verbene på riktig plass: 'drakk, spiste, spiste,f la, hadde, fvar,r var, gikk, laget, så, snakket. 1ga0 r ... det søndag. Jeg................................ en god frokost sammen med familien, og jeg ....db-SLkA ........ to kopper kaffe. Om formiddagen ..^...LL^................. U Z zW vi på tur. Det........ ZLL.k. .... varmt og fint vær. Om ettermiddagen......... ......... ............ vi mat og £» z ' r' vi litt på tv og middag. Om kvelden.... ,^?...'.\\£\\.k.k:....{..... sammen, og vi det veldig hyggelig. Barna seg klokka halv ni. 59

2 Verb med refleksive pronomen T ft L '- legge seg, føle seg, skynde seg, glede seg Sett inn pronomen. a) |eg legger.......... ..................... klokka ti om kvelden. Peter legger......... klokka elleve eller tolv. Når legger du b) I går følte Kari ikke så bra, men nå føler hun fin. c) 19 Barna må skynde Jeg skynder...... til skolen. hjem om ettermiddagen. Gleder du..... .... o .........til vinteren? Nei, jeg gleder til det blir varmt. Barna gleder til snøen kommer. CD1fr.-A Hør på samtalen mellom Kirsten og John. Spor 39 ------- 60

Nå er du John. Snakk med Kirsten. Kirsten (cd): John (du): Hadde du det hyggelig i helga? Ikke spesielt! Anita kom ikke. Kanskje hun var syk? Jeg tror ikke det. Jeg trodde hun likte deg godt. Det trodde jeg også. Du må skynde deg å ringe henne. Hvorfor det? Du må be henne om unnskyldning. Du kom for sent! Gjorde jeg? 5 Preteritum. Svar på spørsmålene. Spor 41 Eksempel: Du: Cd: Hun kom i går. Når kommer Anne ? Vil dere spise nå? \\Vr.i i O-CÅ.*..i.T^..J• ...^...T..^7 .................. klokka to. Når skal du besøke Tom? Jeg ... ham i går. Når vil du drikke kaffe? Jeg ............ kaffe klokka elleve. Kan du ringe til Kari i dag? Jeg.................................. til henne i går. Vil dere snakke med legen? V \\/i med legen i går. Når skal Tom flytte? ...i går.Hanz<.v...<.:......^..t...xv................ Må du gjøre mye i dag? ri c > Når kommer barna? Jeg ......... mye i går. De .. i går. 61

i I I \\V,HW I I ^'4x |IwMsnaRw OwWiOW&SW|i?.,w i' iN■«i■HMIfcfi'I ' -i bfeife freamw WM / ! ' . X. ■— will ■fIe ifefS ■■ ■ o■ >' , < SW «- O®iB ®|| ff»IS ■ ' 1'V1' * .... . IBb ii at 8? •< v B* »S '-> X Z'fe X gffl» < M i'-'. ill <,:x..;i\" »®R

CD1 6 Når? Svar på spørsmålene. Spor 42 \\ Eksempel: 6.45 Du: Cd: Kvart på sju. Når går Per på jobben? Når går Lisa på jobben? 7.15 .......................................................... Når går bussen? 8.05 ‘T.............................................................. /’ f f Når er den i sentrum? 8.20 r Når er du på jobben? 8.30 .. hj Når drikker du kaffe? 11.40 . ........ 10 Cve-\\ kdiv' Når kommer dere tilbake? 12.45 b<3. r-éf- Når skal vi spise? 13.30 k-Æ t (/ kv Når dro barna? 15.50 4 i bC? ..................................«i...... ... r...... T Når kom Lisa? 16.25 ... mv. o.... 1 Når dro hun? 16.35 A•??r..\\........ •-v£Ur y -f : ' *' Nyttige uttrykk Hvor mye er klokka? What time is it? Hadde du det hyggelig? Did you have a nice time? å be om unnskyldning to apologize Hvorfor det? Why? jeg tror ikke det 1 don't think so Jeg sa jo det 1 told you so komme for sent be late en gang til once more døgnet rundt around the clock 62

8 RITA BOR I STAVANGER Dette skal vi lære: Tell about work and family and where you live. Fortelle om jobb og familie og Possessive pronouns hvor du bor Possessive pronomen , ,, —-------------------------------------- \" ------- ---------------------------------------- Huset mitt er gammelt og hvitt. My house is old and white. Besteforeldrene mine bodde der My grandparents lived there før meg. before me. 64

Possessive pronomen (eiendomspronomen) Possessive pronouns Huset mitt er gammelt. We can use possessive pronouns when Vi kan bruke possessivt pronomen we want to express ownership. The pos­ for å fortelle hvem som har eller eier noe. sessive pronoun is inflected according to Possessivt pronomen bøyes i samsvar the gender and number of the noun it med substantivet. occurs with. (my) (your) (his) (her) (our) (your) (their) hennes vår deres deres M: Mannen min din hans hennes vår deres deres hennes vårt deres deres F: Mora mi di hans hennes våre deres deres N: Huset z-rnitfA /ditt hans Fl: Barna < mine 7 dine^J hans I talespråket står ofte possessive In spoken Norwegian the possessive is pronomen etter substantivet. normally placed after the noun. The Substantivet står i bestemt form. noun is in the definite form. We can also Vi kan også plassere pronomenet put the possessive before the noun. The foran substantivet. Substantivet noun is then in the indefinite form: står da i ubestemt form: min sønn mi/min mor ditt hus mine barn Possessivt pronomen forandrer seg The possessive does not change - as it ikke med plasseringen i setningen: does in English - according to its posi­ tion in the sentence: Huset er mitt. Huset mitt er gammelt. 65

RITA BOR I STAVANGER Norge er et langt og smalt land. Hvis du skal kjøre fra sør til nord, må du kjøre over 250 mil. Vi deler Norge inn i fem områder: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Ordforklaringer lang long smal narrow land (et) country hvis if kjøre (-te) drive sør south nord north mil (ei/en) (10 km) Norwegian mile (6,2 statute miles) dele (-te) split, divide område (et) area vest west øst east 66

RITA BOR I STAVANGER Rita Andersen bor i Stavanger. Hun er født i Stavanger og jobber som sykepleier. Datteren hennes, Henriette, bor like i nærheten. Henriette er gift og skal ha barn. Rita forteller: Stavanger er «min» by. Her er jeg født, og her vil jeg bo. Byen er ganske stor, men ikke for s< •tor. Jeg kjenner mange, og naiboene mi•ne er veildi*ig ihyggel*iige. Om iløridagen gao r j•eg orf■ te ned til torget. Da går j‘eg gjennom smal‘e gater‘ med hvite, gqamle trehus. Huset mitt er for resten også gammelt og hvitt. Besteforeldrene og foreldrene mine bodde der før meg. 67

's?^' ’ 5 ’v •• '. RITA BOR I STAVANGER Stavanger er «oljebyen» i Norge. I 1960-årene Ordforklaringer • C/Ctv:. V-v^ -r\\ født bom som as begynte man å lete etter olje i Nordsjøen, og mange sykepleier (en) nurse M c\\ rt t V datter (ei/en) daughter hennes her oljeselskaper etablerte seg i Stavanger. Fra 1982 til like i nærheten nearby y* a v AzpT3 married gift child 1985 jobbet jeg pa en oljeplattform. Jeg jobbet som barn (et) tell fortelle (fortalte) my (7 6c min town, city by (en) quite sykepleier. Det var både spennende og slitsomt. Jeg ganske know kjenne (-te) many likte arbeidet, men jeg likte ikke å reise fra mannen mange neighbour nabo (en) very og datteren min, Henriette. veldig market torg (et) through I dag er jeg sykepleier på et sykehus her i Stavanger. gjennom narrow smal street Jeg er skilt, men jeg har god kontakt med mannen gate (ei/en) white hvit old min og med Henriette. Hun giftet segX^or to år siden, gammel wooden house trehus (et) grandparents og nå er hun gravid. Jeg gleder meg til å bli beste­ besteforeldre parents foreldre there mor! der before før oil olje in the 1950s i 1960-årene year år (et) start begynne (-te) look for lete (-te) etter the North Sea Nordsjøen oil company oljeselskap (et) establish oneself etablere (-te) seg oil platform oljeplattform (en) exciting spennende tiring, exhausting slitsom work arbeid (et) leave reise (-te) husband mann (en) hospital sykehus (et) divorced skilt contact kontakt (en) married gifte (-et) seg ago for - siden pregnant gravid look forward to glede (-et) seg til grandmother bestemor (ei/en) 68

Noen familieord har en spesiell bøyning i flertall: Some family words are declined in a special way: ei/en datter dattera/datteren døtre døtrene (daughter) en bror broren brødre brødrene (brother) ei/en søster søstera/søsteren søstre søstrene (sister) ei/en mor mora/moren mødre mødrene (mother) en far faren fedre fedrene (father) en onkel onkelen onkler onklene (uncle) et barn barnet barn barna (child) BROR JEG SØSTER c 69

RITA BOR I STAVANGER OPPGAVER 'LCCX, 1 • ' ?a f ' J; ; 1 Spørsmål til teksten f C ft KC-S r-t Hva gjør Rita i Stavanger? Hvem er Henriette? 1 Hvordan er naboene til Rita? Hvordan er huset hennes? 'ML C2 Når arbeidet Rita i Nordsjøen? ............................ G\"....&■?$■■;... e~ Er hun gift i dag? Når giftet Henriette seg? 11 vlrT 2 Pronomen min a) Hei! Du må hilse på kona ... Ai b) Jeg treffer vennene............ .................... i sentrum. c) Har du telefonnummeret ... J, ... på skole? din a) Går barna....... b) Er sønnen....... ... hjemme? c) Her er eplet.... vj1 \\ u 70

3 Familieord. Svar med motsatt kjønn. Answer with the opposite sex. Snakket du med bestemora di? Nei, men jeg snakket med bestefaren min. Snakket du med tanta di? Nei, men.................................................................. Snakket du med broren din? Snakket du med sønnen din? 4 Finn riktig ord. Hun er gift. Hun er.......... ..... .......................... ........................ Hun giftet seg i går. Han er.............................................. ........................ Hun skal ha barn. De har god.... .................................. ... med barna. Han er ikke gift lenger nå. De snakker mye med barna. Spor 43 5 Rita forteller. Hør på teksten. ~ CD 1 6 Øvelser med s. Hør og gjenta. Spor 44 sol Stavanger Vestlan*det* sliten si stor Østlandet sulten studere i *' \\ syk stå bestemor slitsomt bestefar slik '/A slutte 71

RITA BOR I STAVANGER CD1ifo^ 7 Lag setninger. Svar med substantiv og pronomen. Les hele setningen. Spor 45 fey/ Cd: Du: Hun har en onkel. Onkelen hennes bor i Bergen. De har en sønn. '< L M ... heter Olav. Vi har et hus. V <■ 4 > VV l WC .. er gammelt. Jeg har to brødre. .................. • .........&........... VK\\ .. bor hjemme. Jeg har ei bok. .. er ganske dyr. Han har mange venner. Li . De har en leilighet. ............................................ Vi har fire barn. 0) 4j. < '/ C \\-V ,wL. .. inviterer ham på middag. AM....... Jstafed>..„. .. ligger i Storgata. % OCu t i'-;L....... ................. .. går på skole. 72

9 IVAR BOR I TROMSØ Dette skal vi lære: More about family relations Subordinate clauses Mer om familierelasjoner The difference between da (when) Leddsetninger and når (when) Forskjellen mellom da og når — Ivar forteller: When I was 19 years old, I moved to Da jeg var 19 år, flyttet jeg til Tromsø. Tromsø. I like it here. I always meet a lot of jeg trives her. Jeg treffer alltid mange friends when I walk downtown. venner når jeg går i sentrum. My son says he wants to be a doctor Sønnen min sier at han vil bli in this town. lege her i byen. Leddsetninger Subordinate clauses En leddsetning er en del av eller A subordinate clause is a part or et ledd i en større setning (som vi an element of the main clause, kaller en helsetning). Sønnen min sier det. Sønnen min sier at han vil bli lege her i byen. Leddsetninger med da og når. Da jeg var 19 år, flyttet jeg til Tromsø. Vi bruker da om fortid og det We use da about a single happening som hendte en gang. in the past. 73

1 Når jeg går i sentrum, treffer jeg alltid mange venner. Vi kan bruke når både om det We use når for customery or repeated som skjer ofte og om framtid. actions and for actions in the future. Legg merke til dette: Verbet i helsetningen Note: The verb of the main clause kommer like etter leddsetningen: follows directly after the subordinate clause: Da jeg var 19 år, flyttet jeg til Tromsø. IVAR BOR I TROMSØ Ivar Utsi bor i Tromsø. Han kommer fra et lite sted i Finnmark. Da han var 19 år, flyttet han sørover til Tromsø. Han er gift og har tre barn. Døtrene hans går på skolen. Sønnen hans, Jon, studerer medisin. Ivar forteller: 74

Jeg er gift og har tre barnz en sønn og to døtre. Jeg Ordforklaringer small er same, men kona mi er norsk. Hun heter Lise. Da place jeg gikk på skolen i Finnmark, lærte jeg både norsk lite when og samisk. I dag snakker jeg bare norsk. Kona mi for­ sted (et) south står ikke samisk. da school sørover son Jeg arbeider pa en restautant i Tromsø. Det er skole (en) medicine over 100'reståurarSér og kafeer i Tromsø. Folk går sønn (en) Lapp medisin wife ofte ut for å spise, og jeg treffer alltid mange venner same (en) learn når jeg går i sentrum. Jeg trives her, men jeg savner kone (ei/en) Lappish naturen i Finnmark. Hver høst drar jeg til Finnmark lære (-te) work for å fiske lak^^ samisk people arbeide (-et) go out Da barna våre var små, var Lise hjemme og pas­ folk (in order) to set dem. I dag arbeider hun på et bibliotek. Sønnen gå (gikk) ut meet min, Jon, studerer medisin på Universitetet i Bergen, for å always men han sier at han vil bli lege her i byen. Det er jeg treffe (traff) like it glad for. alltid miss trives (trivdes) nature ------------------- c----------------------------------------------------- savne (-et) every Samene lever i Norge, Sverige, Finland og Russland. natur (en) autumn, fall Det er cirka 40 000 samer i Norqe. I qamle daqer hver go leZ>vtde mange samer av jakt og fiske, og de hadde høst (en) our reinsdyr. I dag har bare 10 % av samene reinsdyr. dra (dro - har dratt) at home vår fish hjemme take care of fiske (-et) library passe (-et) på university bibliotek (et) doctor universitet (et) happy lege (en) be happy about glad være glad for Ordforklaringer leve (-de) cirka approximately, aøout jakt (ei/en) hunting fiske (et) fishing reinsdyr (et) reindeer 75

OPPGAVER /ecu 0 7 AU 1 Spørsmål til teksten Jt/t'io Hvor er Ivar født? Hvor mange døtre har han? iI i ■ fCvtV Hva gjør Jon? L^A...C7lLoKJg........ ............................ Hvem er Lise? Hvor arbeider Ivar i Tromsø? *bC >11. ;v ;; Hva savner han? Hvor arbeider Lise? '/l CL L e-Pv ......................................... 2 Da eller når? Jeg var 19 år. Jeg flyttet til Tromsø. Da jeg var 19 år, flyttet jeg til Tromsø. Det regner. Jeg er inne. Når det regner, er jeg inne. Sola skinner. Jeg er lykkelig. Qx di fø føddg i De studerte. De bodde i sentrum. Høsten kommer. Han drar til Finnmark. /V'd’c- Hun kommer til byen. Hun skal gå i teater. Finn var 25 år. Han studerte i Australia. 76

IVAR BOR I TROMSØ 3 Sett inn rett form av liten. hus i en by på Vestlandet. X• f Familien Olsen bor i et.......... De har en ... sønn, Are. Han er fire år. Familien Olsen har også to S m LX. døtre, Siv og Tone. Siv er bare ett år. Hun er et nydelig, barn. CD 1 4 Ivar forteller. Hør på historien. Spor 46 CD 1 Du er Ivar. Svar på spørsmålene. Spor 4 7 Cd: Du: Hvor bor du, Ivar? leg bor i Tromsø. Når flyttet du dit? Ooi *TC-C VQA Tr' .......................................... Hvor gikk du på skolen? 4 >( < -Å t l «A. kcxv c-t Hva gjør kona di? ><■ km b Hvor mange barn har dere? ’ r' ..Ve... k<XrL Hva gjør du i Finnmark om høsten? • ' r“' , i s ...... <• CD,f®YÉ Øvelser med r og tr Spor 48 \\ J Hør og gjenta. tro - ro to tri ri ti ringe ris reise kommer snakker heter trives uttrykk Tromsø 77

CD 1 7 Svar. Bruk verbet i parentes. Spor 49 Hvorfor drar han dit? (fiske) Du svarer: Hvorfor er du her? (arbeide) Han drar dit for å fiske. Hvorfor ringer hun? (si hallo) «> Jeg er her... ................. >®. ] .............. ...........5.Å.... -J.£.d./.r................. Hvorfor er hun hjemme? (passe på barna) Hvorfor går de? (kjøpe mat) Hvorfor går de ut? (spise) .. b^j.....£.PL Hvorfor studerer han? (bli lege) V Nyttige uttrykk Feelings I like it here. Følelser I like it here. Jeg trives her. I like it. Jeg liker meg her. I don't like it here. Jeg liker det. I don't like it here. Jeg trives ikke her. I don't like it here. Jeg liker meg ikke her. I don't like it. Jeg mistrives her. I miss the nature there. Jeg liker det ikke. Jeg savner naturen der. Expressions with for å Why? To ... Uttrykk med for å They go out to eat. Hvorfor? For å ... I go there to fish. De går ut for å spise. He is studying medicine. Jeg drar dit for å fiske. Han studerer for å bli lege. 78

10 UNNSKYLD, HVOR LIGGER...? Dette skal vi lære: Ask for directions Explain where to go Spørre om veien The possessive pronoun sin Forklare hvor man skal dra The imperative Possessivt pronomen sin Ordinal numbers 1-10 Imperativ Ordenstall 1-10 — Lise lltsi er i Oslo og skal Lise Utsi is in Oslo and is going to på biblioteket. the library. Hun finner ikke Oslokartet i She can't find her map of Oslo in veska si og spør om veien: her purse and asks for directions: Unnskyld, er det et bibliotek i nærheten? Excuse me, is there a library nearby? Ja. Gå rett fram og ta andre gate til Yes. Go straight ahead and take the venstre. second road to the left. POSSESSIVT PRONOMEN: SIN - SI - SITT - SINE Hun finner ikke kartet i veska si. Vi bruker sin som possessivt pronomen We use sin as the possessive pronoun in i 3. person entall og flertall når det the third person, singular and plural, viser tilbake til subjektet. (Om possessivt when the pronoun refers back to the sub­ pronomen: Se side 65 og 205.) ject of the sentence. Hun ser i veska si. Hun ser i veska hennes. (Hun eier veska.) (Hun ser i veska til en annen dame.) 79

Sin bøyes som min og din. Sin follows the same pattern as min and din. M: Han snakker med sønnen sin. F: Han snakker med kona si. Note: Sin refers back to the subject of a N: Han snakker med barnet sitt. sentence, but is never part of the Fl: Han snakker med døtrene sine. subject itself. Then you have to use hennes, hans NB: Sin viser tilbake til subjektet, men or deres: kan aldri være subjektet i setningen. Da må du bruke hennes, hans eller deres. Hun snakker med sønnen sin. Sønnen hennes heter Jon. Imperativ Imperative Imperativ er infinitiv minus en The imperative is the infinitive eventuell -e. minus -e when the infinite ends in -e. (å gå): Gå rett fram! (å ta): Ta andre gate til høyre! (å svinge): Sving til høyre. Istedenfor å bruke verbet å være er det vanlig å bruke ligge når vi snakker om hus og steder: Instead of using the verb å være (to be), it's common to use å ligge (to lie) when we talk about buildings and places: Det ligger et bibliotek i Henrik Ibsens gate. 80

UNNSKYLD, HVOR LIGGE HVOR LIGGER BIBLIOTEKET? Lise Utsi er bibliotekar og trives i jobben sin. Arbeidet er interessant, og kollegaene hennes er hyggelige. Nå er hun en tur i Oslo for åtftåie andre bibliotekarer. Før hun dro fra Tromsø, snakket hun med sønnen sin, lon. Han anbefalt^ en tur til Vigelandsparken og en kveld på rockekonsert. Lise vil ikke gå på rockekonsert, men hun vil gjerne se Vigelandsparken. Men først skal hun på biblioteket. Hun kjenner ikke veien og stopper en mann. Lise: Unnskyld, kan du hjelpe meg? Mannen: Selvfølgelig. Lise: Er det et bibliotek her i nærheten? Mannen: )a, det ligger et bibliotek i Henrik Ibsens gate. Du kan også gå inn fra Akersgata. Lise: Hvor er det? Mannen: Gå rett fram og ta andre gate til venstre. Da er du i Akersgata. Biblioteket ligger ved siden av kirka. Lise: Til høyre eller til venstre for kirka? Mannen: Det ligger til høyre for kirka, mellom kirka og Henrik Ibsens gate. Lise: Tusen takk. Mannen: Ingen årsak. Ordforklaringer here: be (lit: lie) rett fram straight ahead ligge (lå) librarian andre second bibliotekar (en) colleague venstre left kollega (en) meet ved siden av next to møte (-tte) other kirke (ei/en) church andre recommend høyre right anbefale (-te) rock concert til høyre for to the right of rockekonsert (en) first, to begin with mellom between først know the way Ingen årsak You're welcome / kjenne (-te) veien stop No problem stoppe (-et) help hjelpe 81

i UNNSKYLD, HVOR LIGGER...? HVORDAN KOMMER JEG TIL VIGELANDSPARKEN? Senere vil Lise til Vigelandsparken. Hun leter etter et Ordforklaringer look for Oslokart i veska si, men det er borte. Hun spør en lete (lette) map dame om veien. kart (et) purse veske (ei/en) gone Lise: Unnskyld, hvordan kommer jeg til borte ask Vigelandsparken? spørre (spør - spurte) ask for directions Damen: Har du bil? spørre om veien car Lise: Nei, dessverre. Er det langt å gå? bil (en) far Damen: Det tar cirka 50 minutter. Men du kan ta langt both - and både trikk og buss dit. både - og tram, streetcar Lise: Buss nummer 20 går til Vigelandsparken. trikk (en) there Damen: Er det en holdeplass i nærheten? dit number ja. Gå rett fram til lyskrysset og sving til nummer (et) stop • Lise: høyre. Deretter tar du første gate til holdeplass (en) traffic lights venstre. lyskryss (et) turn Damen: Først går jeg rett fram og svinger til høyre. svinge (-te) after that Lise: Riktig? deretter first Damen: Helt riktig. Så tar du første gate til venstre. første right Takk for hjelpen. riktig quite right Bare hyggelig. helt riktig then så help hjelp (ei/en) Adverb: Ordenstall sjette Ordinal numbers sjuende (syvende) åttende første niende andre tiende tredje fjerde femte her - hit (= here) der - dit (= there) Jeg er her. Kom hit! Han er der. Gå dit! Vi bruker her og der om opphold på et sted, og hit og dit når vi forteller om bevegelse til et sted. You use her and der for stationary situations, and hit og dit when there is movement. 82

•>«in J . ■ -■ / 'fX ■ * \"'j ' ■'’ 'LD, HVOR LIGGER...7. OPPGAVER. 1 a) Hvor finner jeg ...? Se på tegningen. Bilen går ikke. Hvor finner jeg et .......? Jeg vil ha en kopp kaffe. Hvor finner jeg en...k..(3k&..£.... Jeg skal kjøpe ei klokke. Hvor finner jeg en ..C^./.;....k.kC.TL. 7 7 Jeg trenger et frimerke. Hvor finner jeg et 7 ............................................ Jeg skal kjøpe ost. Hvor finner jeg en..... ..L.1..... :J.'...\\..1.L.Z...(L..? | r D/ Jeg må ha medisin. Hvor finner jeg et......................... ..^......... ? Jeg skal kjøpe ei bok. Hvor finner jeg en... .....................................? 84

UNNSKYLD, HVOR LIGGER...? I 1 b) Hvor ligger...? Til høyre for, til venstre for, mellom - og Hvor ligger verkstedet? Det ligger fil^øyre for matbutikken. Hvor ligger apoteket? ligger .A\\..L..y?....±..\\............SÆ. matbutikken. Hvor ligger postkontoret? Pc ligger......... .........................^.^bokhandelen kafeen. Hvor ligger kafeen? Ut H ligger P5* -d.l.:.!..ZC ...S..... «.jZU... postkontoret. (i . a Hvor ligger urmakeren? ligger .±'........C.:...................... bokhandelen. Hvor ligger matbutikken? | Yf 11 I ................ verkstedet ................. ligger . apoteket. br ligger ...kli... ..’U....... /.C...L.... urmakeren. Hvor ligger apoteket? 1 c) Hvor ligger...? Sett inn riktig ord I kafé og spør en dame om.... Z.L.../....L../...;. Erik skal..... ,b.Q V E: Unnskyld, er det en kafé.... L....... 7 D: Ja, gå rett L K vx s og andre gate til høyre. Kafeen ligger siden postkontoret. < 85

UNNSKYLD, HVOR LIGGER...? 2 Verb (å) komme, kommer eller kom? Far: ..... -.i.,.1..!..................... hit, Ola! Ola: Nei, jeg kan ikke..................................nå. Jeg............. snart. (å) drikke, drikker eller drikk? melken, Tone. Den er god! Mor: Du må...... )1..*....’. Tone: Jeg..................................ikke melk, mamma. Jeg liker ikke melk. Mor: Vær så snill, Tone,.... ............................. melken nå! 3 Sin, si, sitt, sine eller hans? Ivar Utsi er fra Finnmark, men bor sammen med kona..... ............................ og de to døtrene....... ............k.L........i Tromsø. Han savner sønnen................... ................ Sønnen hiLLV............heter Jon og studerer i Bergen. Ivar arbeider på restaurant. Han liker arbeidet....... , og han liker å treffe gode venner i sentrum. Noen av er også fra Finnmark. lvennene...... r..v..£.■.<. ....... 4 Sin, sitt, sine eller hennes? Dette er Bjørg. Hun har to barn, en bil og et blått hus. 86

Barna..... ........LV...............heter Ståle og Trond. Huset....... LtClÅ..f.U... \\..... er nytt, men bilen '.i....!.... ... . er gammel. Bjørg står ved siden av bilen............L.V.V og ser på huset................................ Hun smiler og snakker med barna....?..«>............... Hvor ligger biblioteket? Hør på samtalen. CD1fX\\ 6 Hvordan kommer jeg til Vigelandsparken? Hør på samtalen. spor si ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 1--------------------------------------------- Øvelser med b, bl, p og pl Hør og gjenta. b c d a bli park plass bank blomst post plattform bibliotek blå pao eple butikk CD1fY\\ 8 Hvor går hun? Se på tegningene og svar. Spor 53 \\ Går hun til venstre? Nei, hun går til høyre. 87

rLD, HVOR LIGGER...? Går hun til høyre? . Nei, hun går.... >„■;............... Tar hun første gate til venstre? Nei, hun tar ........ f.i Tar hun andre gate til venstre? Nei, hun tar ....................... Tar hun andre gate til høyre? *• Nei, hun går...... .................................... CD1f<Ai Ordenstall 1-10. Hør og gjenta. Spor 54 V' * 88

UNNSKYLD, HVOR LIGGER../ CD 1 10 Når er de født? Hør på eksempelet. Spor 55 Når er han født? (1.10.) Første i tiende. Når er hun født? (3.4.) ....................... Når er jeg født? (7.2.) ....................... Når er Lise født? (5.8.) ....................... Når er Jon født? (6.9.) ....................... Nyttige uttrykk Unnskyld, kan du hjelpe meg? Excuse me, can you help me, please? Hvor ligger...? Hvor er...? Where is/lies..? Where is ..? Hvor finner jeg ...? Where do I find ...? Er det et/en ... i nærheten? Is there a ... in the area, nearby? Gå rett fram. Walk straight ahead. Ta første gate til høyre Take the first road to the right og andre gate til venstre. and the second to the left. Sving til venstre! Turn left! Først tar du til høyre og så til venstre. First you turn/qo riqht and then left. Biblioteket ligger mellom X og Y. The library is between X and Y. Det ligger på venstre side/høyre side. It is on the left side/right hand side. Det ligger til høyre for kirka. It is to the right of the church Det ligger ved siden av kirka. It is next to the church. Huset ligger foran/bak kafeen. The house is in front of / behind the cafe Er det langt dit? gå på bussen, gå av bussen get on the bus, get off the bus ta bussen, ta trikken 89

1 1 ET FOTOALBUM Dette skal vi lære: Tell about trips and plans for the holiday Describe what you look like Fortelle om reiser og ferieplaner Expressions of time Beskrive hvordan man ser ut The present perfect Tidsuttrykk Perfektum - Har du besøkt mange steder Have you visited many places i Norge, Susan? in Norway, Susan? No. Izve lived here in Stavanger for - Nei. Jeg har bodd her i Stavanger two years now, and I've also been i to år nå, og så har jeg vært to Oslo and Bergen. i Oslo og i Bergen. I was in Lærdal four years ago. A beautiful place. - jeg var i Lærdal for fire år siden. Et nydelig sted. LX-t-, *5^ Fortid The past To express actions or conditions in the past, we can use preteritum (the past For å uttrykke fortid kan vi bruke tense) or perfektum (the present perfect). preteritum eller perfektum. We use preteritum (the past tense) for actions at a specific point of time in the Preteritum bruker vi når vi forteller past. om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortida. Vi kan spørre med når. Når var du i Lærdal? For fire år siden. Jeg var i Lærdal for fire år siden. Når kom du hit? I 2002. Jeg kom hit i 2002. 90

Perfektum bruker vi også om noe Perfektum (the present perfect) is also som skjedde i fortida, men about the past, but the point of time is tidspunktet er ubestemt: unspecified. Jeg har vært i Bergen og Oslo. The present perfect is also used about Perfektum forteller også om actions or conditions which started in handlinger som startet i fortida, the past and which ore still in progress. og som ennå ikke er avsluttet: Jeg har bodd her i Stavanger i to år nå. The present perfect is formed with the verb å ha and the past participle of the Perfektum lager vi ved hjelp av verb. The past participle is like the past hjelpeverbet å ha og perfektum tense (minus -e in the case of verbs partisipp av verbet. whose past tense ends in -e) for most of Perfektum partisipp er lik preteritum, the verbs. eventuelt minus -e, i de fleste verb. Infinitiv jobbe reise leve bo Preteritum jobbet reiste levde bodde Perfektum hor jobbet har reist har levd har bodd Noen verb er uregelmessige og Some verbs are irregular and har en spesiell form i fortid, se s. 210: have a special form in the past Infinitiv være ha gjøre se dra Preteritum var hadde gjorde så dro Perfektum hor vært hor hatt hor gjort hor sett har drott ET FOTOALBUM Rita har besøk av Susan, en kollega fra jobben. De ser på bilder i et fotoalbum. Susan er fra USA, men hun har bodd i Norge i to år. Rita: Har du besøkt,.mange steder i Norge, Susan? Susan: ' * / •\\ —*i f— 4 Rita: Nei. JegJhår bodd/her i Stavanger i to år, og så har jeg vært i Oslo og i Bergen. 1 Susan: sommer vil jeg gjerne se litt mer. Her er et bilde fra Lærdal og stavkirken der. Den er fra cirka 1150. Jeg var der for fire år siden. Det er et nydelig sted. (Ser på et annet bilde): Men er det deg? 91

Rita: La meg se! Ja, det er meg, fra Nordsjøen. Ordforklaringer photo album Susan: Jeg jobbet på en oljeplattform i tre år. fotoalbum (et) visit, have a Rita : Du ser så ung ut! besøk, ha besøk av visit from Susan: (Ler): Ja, jeg var ung da, men nå er jeg watch, look at gammel og grå. se (så - har sett) more Rita: Nei, nei. Vi er fremdeles unge og pene, mer stave church begge to. Du, om to uker har jeg sommer­ stavkirke (ei/en) let Susan: ferie. Hvor bør jeg dra? la (lot - har latt) Let me see! Vanskelig å si. Jeg har lyst til å gå i fjellet. La meg se! young Det er veldig fint å gå fra hytte til hytte. ung You look so Kanskje vi kan dra sammen? Jeg har ferie Du ser så ung ut. young. om tre uker. grey Det høres kjempefint ut. Jeg trenger litt grå laugh mosjon. I morgen kjøper jeg gode sko - le (lo - har ledd) still og en ny film til kameraet. fremdeles pretty pen both of us begge to week uke (ei/en) summer holi­ sommerferie (en) day, summer vacation hytte (ei/en) cabin, hut ferie (en) vacation kjempefint great Det høres kjempefint ut. It sounds great. trenge (-te) need mosjon (en) exercise sko (en) shoe film (en) film kamera (et) camera Å gå fra hytte til hytte Ordforklaringer sleep I fjellet finner du mange hytter der du kan spise sove (sov - har sovet) The Norwegian og sove. Den Norske Turistforening - DNT - eier Den Norske Touring mange av hyttene, og det koster ikke så mye å Turistforening Association overnatte i dem. own eie (eide - har eid) stay overnight overnatte (-et) 92

f'/;) * Hfcnne.++&/ har ha-H~ en -fin. £erie oqjeq har b&søk+ ruanqe -£tcd~-be ste­ der på Vestlandet. I qår varjeq på Voss oq nå &r\\eq i Uerttal. S-bwlbrkon her er fantastisk. Vi ses oru. en ute. deq qleder rueq -bl å vise deq bildene. Hils alle fra ru.eq. Stor klem fra ruaruiu.a 93

‘•Hi I i?\"- ET FOTOALBUM Hvordan ser de ut? Hun har mørkt, langt hår. Hun ser glad ut. Hun smiler. Han har lyst, kort hår. Han ser alvorlig ut. Han smiler ikke. 94

FOTO OPPGAVER 1 Spørsmål til teksten 1 Hvor lenge har Susan bodd i Stavanger? 1* 1 . A 1 c< -J 1 2 Når var Rita i Lærdal? j(_a a 't , -v-L ' / 3 Når har Susan ferie? ■......’JkXLi... (. l H C 4 Hva vil Rita gjøre i sommer? t ,c r► 5 Hva skal Susan gjøre i morgen? „ L' ij 95

ET FOTOALBUM 2 Perfektum med aldri Reiste hun med fly? Nei, hun har aldri reist med fly. Var han syk? Besøkte han faren sin? Nei, Så du datteren hans? Nei, Snakket du med dem? Nei, 3 Preteritum eller perfektum? Sett inn preteritum eller perfektum av verbene til venstre. spise Er du sulten? Nei, jeg.................................. Jeg..........,.......................klokka halv åtte. være Hvor................................. du i går? Jeg............... i Vigelandsparken.................................. du ..................................der? Nei, jeg................................ aldri..................................i Vigelandsparken. se Skal vi gå på kino og se «Dans med meg»? Dessverre. Jeg........................................... «Dans med meg». Når................................. du den? den på lørdag. 96

4 Preposisjoner: tid Sett inn for - siden, i eller om Sigurd reiste til Canada..................................sju måneder.................................. Han bodde i Vancouver................................ to og en halv måned. Etterpå flyttet han til Montreal. Han ) skal være der...............i..................to år.................................. en måned reiser jeg for å besøke ham i Montreal. Jeg snakket med ham i telefonen................................ tre dager ............ :........ .........., og han gleder seg til jeg kommer. Jeg blir der..........'...................... nesten fire uker....................................to-tre dager drar jeg til byen for å kjøpe flybillett. Jeg håper at jeg finner en billig billett. Hør på samtalen mellom Rita og Susan. Øvelser med n og ng min finne mange lang din vinne lange gang sin venn ringe restaurant

CD 1 Svar med: for tre uker siden, i tre uker eller om tre uker. Spor 58 Når kommer du? Om tre uker. Når reiste du dit? XI ........ ■■■■’■ ■. .............................. ... ..... ....................................... . .... Hvor lenge blir du her? Hvor lenge bodde du Bergen? ..................... ................................................ ............................................................................................................................ ............................................................ ............................................................ .. .......... ^->1 :. - Når skal du på ferie? .*... iLL \\...... ...z<5..^......... . . ....... ...... Når hadde du besøk? 1f i............... ........................................ », x ' x .A •> •’k\" - •i * \\ ‘A. x....................... r........................... ...............\\. ..vr................ ® Lag spørsmål. Spor 59 Knut og George snakker sammen. Hva spør Knut om? Knut (du): George (cd): 1: Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Sudan. 2: Snakker.................... ................. ................? Engelsk? Ja, både engelsk og litt norsk. 3:............. ? Jeg bor i Trondheim. 4:..................................... ? Jeg har bodd der i fire år. 5:....... .? I Trondheim? Jeg studerer. 6:.. ................................................... ? Matematikk og informatikk. 7:..... ? Jeg har studert i tre og et halvt år. 8: ...... ...................... ..... ... ...............? Jeg har eksamen om seks måneder. 98

Nyttige uttrykk >4 være positiv: To be positive: Nydelig! Det er et nydelig sted. Beautiful! It's a beautiful place. Fint! Det er veldig fint å ... Nice! It is very nice to ... Fantastisk! Kirken er fantastisk, Fantastic! The church is fantastic/fabulous jeg har lyst til å ... I would like to ... Jeg gleder meg til å ... I'm looking forward to • • • Det høres kjempefint ut. It sounds great! Du ser så ung ut. You look so young. Begynne og slutte et brev: Starting and ending a letter: Kjære ... Dear... Hei! Hei Tor! Hei alle sammen! Hello! Hello Tor! Hello everybody! Hils alle fra meg. Say hello to everybody. Love from ... Kjærlig hilsen fra . Hugs from ... Very ,best wi•shi es frrom . Klem fra Best wishes from ...• • • •T Mange .hi.1lsener frra ... Hilsen fra ... 99

12 PÅ UNIVERSITETET Dette skal vi lære: Comparison Negation in subordinate clauses Sammenlikning Years Negasjon i leddsetning Årstall - Er det ikke lettere å få en god jobb Isn't it easier to get a good job med økonomi enn med kunsthistorie? with economics than with history of art? - Jo, men det er viktigere for meg å Yes, but for me it's more important gjøre noe jeg er interessert i. to do something that interests me. But what will you do if you don't - Men hva vil du gjøre hvis du ikke get a job after you leave university? får jobb etter studiene? Komparativ og superlativ Comparative and superlative De fleste adjektiv og noen adverb Most adjectives and some adverbs får komparativ med -ere og superlativ have comparative and superlative med -(e)st. forms with the endings -ere and -(e)st respectively. Positiv easy Komparativ Superlativ lett fun lettere lettest morsom important morsommere morsomst viktig good viktigere viktigst god willingly bedre best gjerne heller helst 100

PA UNIVERSITETET :IW ■ Ordstilling In a subordinate clause, ikke and some other adverbs come before the I en leddsetning kommer ikke (og verb. noen andre adverb) foran verbet. Helsetning: Laura studerer ikke økonomi lenger. Leddsetning: Du får ikke jobb etter studiene. Laura forteller at hun ikke studerer økonomi lenger. Hva vil du gjøre hvis du ikke for jobb etter studiene? HVORDAN GÅR DET MED STUDIENE? Jon studerer medisin på universitetet i Bergen. I en pause mellom en forelesning og et seminar treffer han Laura. De snakker om studiene Ordforklaringer course of og framtida. Laura forteller at hun ikke studerer øko­ studium (et) (fl. studier) study nomi lenger. Nå har hun begynt å studere kunsthis­ pause, break torie. pause (en) lecture forelesning (en) seminar Jon: Hei, Laura. Hvordan går det med økonomi- seminar (et) meet Laura: studiene? treffe (traff - har truffet) future Jon: Jeg har sluttet å studere økonomi. Nå tar framtid (ei/en) economics jeg kunsthistorie. økonomi (en) longer, more Laura: Kunsthistorie! Hvorfor det? Er det ikke let­ lenger history of art tere å få en god jobb med økonomi enn kunsthistorie history med kunsthistorie? historie (ei/en) quit Jo, det er det sikkert. Men det er viktigst slutte (-et) easy for meg å gjøre noe jeg er interessert i. Jeg lett than forsto at jeg ikke likte økonomi. For meg er enn sure det mye mer interessant med kunsthisto­ sikker to me rie. for meg interested interessert interesting interessant what kind of hva slags get få (fikk - har fått) Jon: Men hva slags jobb kan du få? Hva vil du gjøre hvis du ikke får jobb etter studiene? Laura: Jeg vil helst jobbe i mediene, men det er nok ikke lett å få jobb der. Hvis jeg ikke finner noe annet, kan jeg ta en vaskejobb eller sitte i kassa på supermarkedet. Det er ikke så viktig. Jeg er sikker på at jeg får en jobb. Jon: Er ikke lønna viktig for deg? 101

1 PÅ UNIVERSITETET Laura: Jo, litt, kanskje. Jeg må tjene nok til å beta­ Jeg vil helst ... 1 prefer ... le studielånet. Men først vil jeg ha en mor­ noe annet something Jon: som studietid. else Men du, da - valgte du å studere medisin kasse (ei/en) till Laura: fordi det er lett å få en god jobb? viktig important Jon: Nei, jeg er interessert i mennesker, og jeg lønn (ei/en) salary Laura: synes det er interessant med medisin. Men tjene (-te) earn Jon: jeg tenkte også på at det er lettere å få seg nok enough en god jobb for en lege enn for mange betale (-te) pay andre. studielån (et) student loan Du får sikkert bedre lønn enn meg. Men først first kanskje jeg har det morsommere enn deg morsom funny, enter­ mens vi studerer. Nå skal jeg ha en foreles­ taining ning om italiensk kunst. Jeg gleder meg. velge (valgte - har valgt) choose Jeg må også skynde meg. Jeg skal på et fordi because seminar om psykologi. Det er mer menneske (et) human being, interessant! person God fornøyelse. mennesker people I like måte. synes think, feel tenke (-te) på think of andre others mens while italiensk Italian kunst (en) art fornøyelse fun, pleasure Vi svarer jo istedenfor ja på et negativt spørsmål. We answer a negative question with jo instead of ja. Annen Er lønna viktig for deg? Ja, det er den. Er ikke lønna viktig for deg? jo, det er den. Er lønna viktig for deg? Nei, det er den ikke. Er ikke lønna viktig for deg? Nei, det er den ikke. M: en annen dag another day N: et annet fag another subject N: noe annet someting else Fl. andre others 102

PÅ UNIVERSITETET KUNSniSTOr,IE FilOSofi ØKONOMI BIOLOGI KJEMI SPRÅK FYSIKK medisin administrasjon ODONTOLOGI 103