Norsk på en to tre-Tekstbok 2003(1)

Pluskvamperfektum lager vi på samme We make the past perfect in the måte som perfektum (se side 91): same way as the present perfect ved hjelp av hjelpeverbet å ha og by using the auxiliary verb å ha and perfektum partisipp av verbet. Men i the past participle of the verb. But pluskvamperfektum står hjelpeverbet in the past perfect the auxiliary verb i preteritum (hadde'). (hadde) is in the past tense. JEC ER SYK, PAPPA! Kristian Hamnes våknet plutselig. Hva var dette? Klokka var kvart over åtte. Vekkerklokka hadde ikke ringt, og nå kom han for sent på jobben. Han løp ut på badet, tok en rask dusj og pusset tennene. Da han hadde kledd på seg, vekket han sønnen sin, Ola. Kristian: Ola, du kommer for sent på skolen. Ola: Jeg er syk, pappa. Jeg orker ikke gå på skolen. Kristian: Tull! Kom deg opp! 154

Ola: ]eg mener det. )eg har hodepine og Ordforklaringer dad Kristian: vondt i halsen. U ■ pappa Hm. Det er kanskje best at du blir hjem­ våkne (-et) wake up me. jeg må en liten tur på jobben, men vekkerklokke (ei/en) jeg kommer tilbake så fort jeg kan. løpe (løp - har løpt) alarm clock bad (et) ta en dusj run pusse (-et) tennene bathroom kle (-dde) på seg vekke (-et) shower orker (-et) brush one's tull Kristian løp til trikken. På jobben var det mye å Kom deg opp! teeth gjøre, men etter at han hadde vært i to møter, dro hodepine (en) han hjem. Ola lå fremdeles i senga. Han var kvalm vondt i halsen get dressed og hadde vondt i hodet. Kristian ringte til fastlegen tilbake sin, men ingen svarte. Han ringte derfor til legevak­ fort wake ten. møte (et) seng (ei/en) be able to, be kvalm vondt i hodet capable of fastlege (en) ingen nonsense svare (-te) legevakt (ei/en) Get up! lure (-te) på headache kvinne (ei/en) feile (-te) sore throat ha feber Kvinne: Legevakten, vær så god! back Kristian: kontor (et) Dette er Kristian Hamnes. Sønnen min er alvorlig fast Kvinne: bøye (-de) Kristian: syk, og jeg lurer på om en lege bør se på nakke(en) meeting Kvinne: Kristian: problem (et) bed Kvinne: vanlig Kristian: ham. TCt-K- C- U-C 'I influensa (en) sicKjnåusea Kvinne: akkurat Kristian: Hva feiler det ham? febernedsettende headache Kvinne: Han har hodepine, feber og føler seg tablett (en) family doctor Kristian: ille/dårlig (verre - verst) i løpet av nobody kvalm, sier han. answer Hvor gammel er han? accident and 16 år. emergency section pt - t R-u 'i wonder *t Har han vært hos fastlegen? woman Nei, ingen svarer på legekontoret. Er det be wrong with CU- \\ Ia have a high noe alvorlig, tror du? Vet du om han kan bøye nakken uten temperature office problemer? serious Ja, det går bra. bend /u&fcAa- Da tror jeg at han har en vanlig influensa. back of the head, neck Det har mange akkurat nå. Du kan prøve problem å gi ham noe å drikke og en febernedset- ordinary tende tablett. Hvis han blir verre i løpet flu av kvelden, må du ringe tilbake. just temperature Det skal jeg gjøre. reducing tablet, pill bad during 155

1 hår (et) 2 øye (et) 3 nese (en) 4 munn (en) 5 øre (et) 6 hals (en) 7 skulder (en) 8 arm (en) 9 hånd (ei/et) 10 bryst (et) 11 rygg (en) 12 mage (en) 13 lår (et) 14 kne (et) 15 legg (en) 16 ankel (en) 17 fot (en) 18 bak (en) 156

HELSE I NORGE Ordforklaringer health helse (ei/en) inhabitant De fleste innbyggere har en egen lege, en fastlege. innbygger (en) get hold of Hvis man ikke får tak i fastlegen, kan man ringe til få tak i is legevakten. Legevakten er åpen hele døgnet. Hos finnes (fantes) private fastlegen og på legevakten må man betale litt selv, privat clinic men det er gratis å ligge på sykehus. De fleste syke­ klinikk (en) dentist husene er offentlige.<* * ti r c l tannlege (en) at least X i i alle fall young people Det finnes også private legekontorer og klinikker, ungdom (en) usually men de er ikke gratis. som regel Tannlegeregningen må man betale selv, i alle fall hvis man er over 18 år. Barn og ungdom skal som regel ikke betale noe. OPPGAVER 1 Pluskvamperfektum Gjør om setningene til pluskvamperfektum. Se på eksempelet. Først tok han en dusj. Så pusset han tennene. Da han hadde tatt en dusj, pusset han tennene. Først kledde han på seg. Så vekket han sønnen. Først drakk han kaffe. Så løp han til trikken. Først var han i to møter. Så dro han hjem. Først snakket han med sønnen. Så ringte han til legen. 157

2 Hva forteller de? Vi bor i leilighet i Ålesund. De bor i en leilighet i Ålesund. Leiligheten vår ligger i sentrum. Barna våre har flyttet, og vi savner dem. Vi snakker ofte med datteren vår i telefonen. Hun ringer oss hver uke. Sønnen vår har flyttet til sentrum. Han besøker oss ofte. Han liker å låne bilen vår. 158

3 Sett inn rett pronomen. Berit våkner. Hun føler..................................trett, men hun står opp. Hun går inn på badet og vasker.................................... Etterpå går hun inn til datteren..................................og vekker henne. «Klokka er sju. Du må stå opp.» Datteren................................ heter Sofie og er fire år gammel. Sofie kan kle på ................................. selv, men hun kan ikke gre håret.................................... Berit hjelper ................................ , og så spiser................................ begge frokost. 4 Tidsuttrykk Sett inn etter, fra, før, i, i løpet av, mellom, over. Kristian våknet som regel i god tid................................ klokka åtte, men ikke i dag. Nå var klokka kvart..................................åtte. Han løp ut på badet og dusjet.................................. dusjen vekket han sønnen sin, Ola, men Ola var syk. Kristian dro på jobb og jobbet ................................ ni til halv to. Da han kom hjem, lå fremdeles Ola i senga. Han hadde ligget der..................................mange timer, og han hadde ikke blitt bedre ................................ dagen. Kristian ringte til fastlegen, men ingen svarte. Legen hadde kontortid................................ sju og ett den dagen. CD 2 5 Jeg er syk, pappa! Hør på historien. Spor 29 159

c;; CD 2 6 Gjenta uttrykkene. Spor 30 Jeg er syk. - Jeg er kvalm. - Jeg har feber. Jeg har smerter. Jeg har vondt i hodet. - Jeg har hodepine. Jeg har tannpine. CD 2 7 Hvor har han vondt? Spor 31 Se på tallene på tegningen og svar på spørsmålene. Hør på eksempelet. 1 Hvor har han vondt? / øret. 2 Hvor har han vondt? ......... 3 Hvor har han vondt? ......... 4 Hvor har han vondt? ......... 5 Hvor har han vondt? ......... 6 Hvor har han vondt? ......... 160

CD2if^ 8 Hvor har de vondt? Spor 32 K._./ ---- Hør på dialogene og svar på spørsmålene. Dialog 1: Hvor har han vondt? Hvorfor har han vondt? Dialog 2: Hvor har hun vondt? Hvorfor har hun vondt? Dialog 3: Hvor har hun vondt? Hvorfor har hun vondt? Dialog 4: Hva feiler det henne? Hvorfor er hun syk? —------- Nyttige uttrykk Når man er syk: Jeg er kvalm. Jeg har feber. Jeg er forkjølet. Jeg har influensa. Jeg har smerter i ... Jeg har hodepine. Jeg har tannpine. Jeg har vondt i hodet. Jeg har vondt i halsen. Jeg har vondt i magen. 161

19 HELSE OG MOSJON Dette skal vi lære: Leisure and sports activities Food habits Fritids- og sportsaktiviteter Both - and, neither - nor Matvaner Because and therefore Både - og, verken - eller Fordi og derfor «II • H Intervjuer: Spiser du brød eller frukt Interviewer: Do you eat bread or fruit Elev 1: på skolen? Student 1: at school? Intervjuer: Begge deler, jeg spiser både Interviewer: Both. 1 eat both bread and Elev 2: brød og litt frukt. Student 2: a little fruit. Og hva spiser du, brød And what do you eat, eller frukt? bread or fruit? Ingen av delene. Jeg spiser Neither. 1 eat neither bread verken brød eller frukt. nor fruit. BÅDE - OC jeg spiser brød, jeg spiser frukt. Jeg spiser både brød og frukt. Jeg spiser begge deler. VERKEN - ELLER jeg spiser ikke brød, jeg spiser ikke frukt. Jeg spiser verken brød eller frukt. Jeg spiser ingen av delene. 162

Olav Tangen, 17 år Hva spiser du på skolen? Hva mener du? Spiser du brød eller for eksempel frukt? Begge deler. Jeg spiser både brød og litt frukt. Hva har du i matpakken? Fire brødskiver; to med ost og to med salami. Hilde Johansen, 15 år Hva spiser du på skolen? Ingenting. Jeg spiser verken brød eller frukt. Slanker du deg? Nei, men jeg er aldri sulten på skolen. Ordforklaringer for example for eksempel slice of bread brødskive (ei/en) salami salami go on a diet slanke (-et) seg 163

KOM I FORM! SPIS SUNT! Sju av ti nordmenn trener eller LgXåc?rAXp- Cåc?tur minst én Ordforklaringer Get in shape! gang i uka. Dette viser en stor undersøkelse fra Kom i form! Eat healthily! Spis sunt! exercise 2001. Cirka åtte av ti personer har gått på tur i trene (-te) at least minst show skogen og i fjellet i løpet av de siste 12 månedene. vise (-te) survey undersøkelse (en) about ''i tvU cirka jog, run (slowly) jogge (-et) gym, fitness club Det er flere yngre enn eldre som trener. De unge helsestudio (et) go skiing gå på ski bicycle jogger mye og trener på helsestudio. Om vinteren sykle (-et) popular populær among går mange på ski, og om våren, sommeren og høs­ blant play spille (-te) soccer, football ten jogger de, sykler eller går på tur. Det er også fotball (en) still likevel kilo populært - i alle fall blant menn under 40 år - å kilo (en) reason grunn (en) weight spille fotball. vekt (ei/en) increase øke (-te) little Likevel blir nordmenn tyngre og tyngre. Voksne lite further lenger besides menn er 9,1 kilo tynqre i daq enn de var for 30 år dessuten soda brus (en) especially siden. Hva er grunnen til at vekten øker? En av grun­ særlig average gjennomsnitt (et) 1 3 year old nene er at nordmenn spiser lite frukt og grønnsaker, 1 3-åring (en) half halv liter - f ÆX Q, sp . L 'C / I [-U u l '■XC liter (en) packed lunch matpakke (ei/en) candy mye mindre enn folk i land lenger sør. Dessuten godteri (et) lunch break matpause (en) drikker de mye brus, særlig de unge. I gjennomsnitt drikker 1 3-åringene en halv liter brus hver dag. Hver fjerde elev mellom 1 3 og 15 år har ikke med seg (’ matpakke på skolen. Mange av dem kjøper godteri i X CXiX V* matpausen. Cirka 25 % spiser ikke frokost før de går på skolen. 164

HVA GJØR DU OM SOMMEREN? Spiller du tennis? Svømmer du? HVA GJØR DU OM VINTEREN? Går du på ski? Går du på skøyter? Trener du på helsestudio? Kjører du slalåm? 165

HELSE OG MOSJON Hun trener mye fordi hun vil komme i form. Hun vil komme i form. Derfor trener hun mye. Vekten øker fordi de ikke spiser sunn mat. De spiser ikke sunn mat. Derfor øker vekten. Vi kan også si: Fordi de ikke spiser sunn mat, øker vekten. Fordi er en subjunksjon og står først i en leddsetning. Derfor er et adverb og står først i en helsetning. OPPGAVER 1 Lag setninger med fordi og derfor. Se på eksemplene. Det regnet. Han tok med paraplyen. Fordi: Han tok med paraplyen fordi det regnet. Fordi det regnet, tok han med paraplyen. Derfor. Det regnet. Derfor tok han med paraplyen. 166

Hun ringte til legen. Hun var syk. Fordi: .................. ...... ....................................................................................................... Derfor. ............................... ....................................... ...................................................... De slanket seg. De spiste ikke godteri. Fordi: ........................................................................ .......................................................................... Derfor. ................................................................................................................................... Det var kaldt. Hun gikk ikke på tur. Fordi: ...................................................................... ....................................................... Derfor. ......................................................................................................................... ... Han reiste ikke. Han hadde ikke penger. Fordi: ...................................................... ................................................ ...................... Derfor. ................................................................................................................. ............ 167

2 Sett inn ordene i riktig rekkefølge. (hun - ville - ikke - gå - ut) Hun ville ikke gå ut, men hun ville gjerne se på tv. Hun ville gjerne se på tv, men......................................................................................... Hun fortalte at................................................................................................................... Jeg ble sint på henne fordi............................................................................................... Hvorfor.............................................................................................................................. ? Det var snø og minus 15 grader. Derfor........................................................................ 3 Sett inn både - og, verken - eller, begge deler, ingen av delene Spiser du grønnsaker og frukt? Ja, jeg spiser................................ grønnsaker....................................frukt. Jeg spiser Nei, jeg spiser.....................................................................Jeg spiser grønnsaker................................. frukt. Snakker du tysk eller engelsk? Jeg snakker................................ tysk..................................engelsk. Jeg snakker bare norsk. Arbeider du eller går du på skole? Jeg gjør dessverre................................................................... Jeg har vært syk i to år nå. 168

Går du på ski eller går du på skøyter om vinteren? jeg gjør . Jeg synes det er morsomt ................................. aO gaO paO s1ki• å gå på skøyter. CD 2 f(S kj-lyd e n skinke og salami sjette i andre skjære brød sjokolade Spor 33 jeg skjønner det. mosjon gå på skøyter mosjonere Gjenta ordene. Hva skjer? spise suppe med skje gå på ski en skive med ost CD2(®v Hør på telefonsamtalen og svar på spørsmålene. Spor 34 1 Når har Erik eksamen? 2 Hva skal Martin og Daniel gjøre? ................................................................................. 3 Når var Erik på helsestudio? 4 Hva gjorde han på tirsdag? 5 Hvor skal Erik og Martin dra etter eksamen? 6 Hva skal de gjøre der? 169

menn under/over 40 ar seven out of ten ■ !-J • .-<ji • ' \" — ,■ -\"j1 the last 12 months men under/over 40 13-åringer, 14-åringer 1 3 years olds, 14 years olds every 4th student/pupil¥?T /' i i\"■ L '\"j| >\" i hver fjerde elev 170

20 SLIK BOR VI About houses More about numbers Dette skal vi lære: Om boliger Mer om tall og mengder Det er mange som eier There are lots of people who own boligen sin. their homes. Det er flest eneboliger utenfor Outside the big cities, most people de store byene. live in houses, not apartments. Det er flere som bor i leilighet i de In the big cities, more people live in store byene. apartments. 171

SLIK BOR VI Tellelig countable Ikke tellelig Uncountable mange (flere - flest) boliger mye (mer - mest) plass få (færre - færrest) lite (mindre - minst) plass Mange og få står ofte alene når vi Mange (many) and få (few) are often bruker dem om mennesker. Vi bruker used alone when we talk about dem ofte i en setning med det som people, often in sentences with subjekt: the subject det: Mange leier boligen sin. De fleste eier den. Det er mange som bor i eget hus. 1 byene er det flere som bor i leilighet. Det bor færre i hver bolig nå enn før. EIE ELLER LEIE? Det er ganske vanlig her i landet å eie sin egen bolig. Ordforklaringer rent 77 % av husholdningene bor i hus eller leilighet som leie (-de) common, usual de eier. I de store byene er det annerledes. Der er vanlig home, dwelling det mange som leier boligen sin. Og hva slags boli­ bolig (en) family, house­ ger har vi? Når vi ser på hele landet, bor nesten 2/3 i husholdning (en) hold enebolig. Men slik er det ikke i de største byene. Der different bor de fleste i leilighet. Mange unge foretrekker å bo annerledes country i leilighet i sentrum av en by. land (et) single-family enebolig (en) house Det er ikke så mange store familier her i landet. like this Bare cirka 16 % av befolkningen bor i husholdninger slik prefer med fem eller flere personer, mens omtrent like foretrekke (foretrakk) the same number mange bor helt alene. Det er flest husholdninger like mange population med én person i Nord-Norge og i sentrum av de befolkning (en) family store byene. Det er spesielt de yngste og de eldste familie (en) person som bor alene. Gjennomsnittsfamilien er blitt min­ person (en) at the same dre. I 1960 var det i gjennomsnitt 3,3 personer per på samme tid time husholdning. I 2001 var det 2,3. På samme tid er so that boligene blitt større, slik at folk nå har mer plass. slik at room plass 172

kvm (m2/kvadratmeter) square meter % (prosent) percent 2,3 - to komma tre two point three V2 en halv, halvparten half 1/3 en tredjedel / en tredel one third 2/3 to tredjedeler / to tredeler two thirds one fourth, one quarter 1/4 en fjerdedel I en firedel one fifth Vs en femtedel / en femdel kjøkken 1 en komfyr 2 et kjøleskap 3 et skap 4 en benk 5 et bo rd 6 en stol soverom 1 ei seng 2 ei pute 3 ei dyne 4 et vindu 5 en rullegardin 6 ei dør 7 et bilde

SLIK BOR VI bad 1 en do 2 et badekar 3 en dusj 4 en vask 5 et speil stue 1 en sofa 2 en lenestol 3 et bord 4 ei bokhylle 5 en tv 6 ei lampe 7 et teppe 8 en potteplante 9 en duk 174

Til salgs Koselig enebolig i barnevennlig strøk, nær skole, barnehage, butikker. 1. etasje: stue, spisestue, kjøkken, WC, peis, utgang terrasse og hage. 2. etasje: fire soverom, bad, WC. Visning fredag 18-19, lørdag 13-15. Prisantydning: 2 900 000. 3-roms leilighet, sentralt. 70/62 kvm, to soverom med skap, stue med liten balkong. Stort kjøkken, entré, bad,WC. Nye vinduer. Visning lørdag/søndag 13.00-14.00. Pris: 1 650 000, Til leie til salgs for sale koselig charming Hybel barnevennlig safe for children Hyggelig hybel til leie for ikke-røker. strøk neighbourhood Nær universitetet, eget wc med vask. 1. etasje ground floor Leie: 3200 per mnd. + strøm. stue (ei/en) living room spisestue dining room kjøkken (et) kitchen peis (en) fireplace utgang (en) exit terrasse (en) terrace hage (en) garden soverom (et) bedroom visning (en) visit pris (en) price prisantydning (en) estimate skap (et) ward robe, closet, cupboard balkong (en) balcony entré (en) hall vindu (et) window til leie for rent hybel (en) bed sitting room røyker (en) smoker vask (en) basin strøm (en) electricity 175

OPPGAVER 1 Hva slags ting? Amir og Marta skal flytte inn i ny leilighet. De har med seg tre................................ , to ................................ , en................................ , ett................................ , ei................................ fire................................ , fem................................ , seks..................................og mange 176

2 Flere, mer, færre, mindre? a) Hun betalte 2800 i husleie. Nå betaler hun 3000. Hun betaler................................ nå enn før. Før betalte hun..................................enn nå. b Den gamle leiligheten har fire soverom. Den nye har tre. Det er..................................soverom i den nye leiligheten. Den gamle har..................................soverom. c) Før tjente hun 230 000 i året. Nå tjener hun 280 000. Hun tjener..................................nå enn før. Før tjente hun..................................enn nå. d) Gjennomsnittsboligen har nå 4,1 rom. I 1980 hadde den 3,6. En gjennomsnittsbolig har..................................rom nå enn i 1980. I 1980 hadde den................................ rom en nå. CD 2 3 Gjenta ordene: Spor 35 eie - leie - leilighet - bolig - enebolig - personer - alene - familie - gjennomsnitt - kjøkken - soverom - stue - entré 177

Les tallene når du hører bokstavene: a) 1,6 millioner b) 3,4 personer c) 77 % d) 20 %, e) 66 % f)V5 g)V3 h) V4 i) 2/b j) 3/4 Spor 37 5 Svar med det motsatte. ----------- Eksempel: Nei, de har mange. Har de få venner? Jobber du færre timer enn før? Nei,.................................................................................... Jobber du mindre enn før? Nei, jeg jobber..................................................... Er det flere elever nå enn før? Nei, det er........................................................................ Er det mange studenter her? Nei, ganske....................................................................... Forstår du mer nå? Nei, jeg forstår..................................................... Hadde du mindre plass før? Nei, jeg hadde.................................................................. CD26^ Svar med de fleste eller det meste. Spor 38 WW------------------------------ ----------------------------------- Kjenner du mange her? Ja, jeg kjenner.... Er du snart ferdig med jobben? Ja, jeg har gjort Forstår du hva de sier? Ja, jeg forstår.... Har du gjort alle oppgavene i boka? Jeg har gjort Har du hilst på alle naboene? Jeg har hilst på .. 178

CD 2 7 Gjør om setningene. SLIK BOR VI Spor 39 Det er mange som eier sin egen bolig. Eksempel: Det er Mange eier sin egen bolig. Det er Det er Noen foretrekker å leie. Det er Mange unge bor i leilighet. Få bor i enebolig i Oslo. 1 7 % av befolkningen bor alene. CD2f(W). ® Hør på dialogen på cd-en. Spor 40 J Britt treffer Per på gata. Hva forteller han? Hva har han kjøpt? ................................................................................. Hvor ligger den? ................................................. ............................... Hvor stor er den? ................................................................................. Hvor mange soverom har den? ................................................................................. Hvor mye kostet den? ................................................................................. Når skal Britt komme på besøk? ................................................................................. Nyttige uttrykk gjennomsnitts- average i gjennomsnitt on average Det er mange som ... Many people ... 179

21 Å SØKE ARBEID Dette skal vi lære: Apply for work Verbs ending in -s Søke jobb Formal pronoun Verb med -s Personlig pronomen, høflig form Mange ledige jobber annonseres A lot of vacancies are advertised in i avisen. the newspaper. Vikarbyråer kan også Temporary staff agencies can also be kontaktes. contacted. Det finnes mange private There are a lot of private temporary vikarbyråer. staff agencies. En cv bør legges ved A CV should be attached to the søknaden. application. S-VERB Some verbs end in an -s in the infinitive and the present tense. Noen verb slutter på -s i Some s-verbs are passive: infinitiv og presens. Noen s-verb er passiv: aktiv passiv De annonserer ledige jobber. Ledige jobber blir annonsert eller Ledige jobber annonseres. Det er vanlig med s-passiv etter The s-passive is often used after skal, kan, bør og må: skal, kan, bør og må: aktiv passiv Man kan kontakte vikarbyråer. Vikarbyråer kan kontaktes. Man skal/kan/bør/må legge ved attester. Attester skal/kan/bør/må legges ved. Det finnes Det finnes means There is/are. Det finnes betyr Det er / Det eksisterer. Det finnes noen vikarbyråer i byen. Finnes det et godt hotell der? 180

HVOR ER JOBBENE? Når man skal finne jobb, kan man kontakte Aetat, Ordforklaringer apply, search som er en offentlig arbeidsformidling. Aetat har kon­ søke (-te) contact torer over hele landet. De har også oversikt over kontakte (-et) employment ledige stillinger i hele Norge. Oversikt over ledige arbeidsformidling (en) agency stillinger kan man også finne på nettet, på overview www.aetat.no. oversikt (en) available ledig job Vikarbyråer kan også kontaktes. Det finnes stilling (en) temporary mange private vikarbyråer som formidler ulike typer vikarbyrå (et) staff agency arbeid for kort eller lang tid. Navn og adresse til offer vikarbyråene finner man på gule sider i telefonkatalo­ formidle (-et) different gen eller på www.qulesider.no. ulik type (en) type Mange ledige jobber annonseres også i avisen, kort short men mange jobber blir aldri annonsert. Derfor kan side (ei/en) page det være lurt å ta direkte kontakt med en arbeids­ avis (ei/en) newspaper plass som du synes passer godt for deg og din lurt smart erfaring. På gule sider kan man finne oversikt over direkte direct firmaer. arbeidsplass (en) workplace passe for (-et) suit erfaring (en) experience firma (et) firm JOBBSØKNAD Ordforklaringer important viktig carefully Søknaden bør være litt forskjellig for hver jobb du nøye modest søker. Du må fortelle hvorfor du er interessert i akku­ beskjeden neither rat denne jobben, og hvorfor akkurat du er bra for heller ikke boast firmaet. Da bør du vite litt om firmaet. Les annonsen skryte (skrøt) quality nøye, og les om firmaet på Internett. egenskap (en) fact faktum (et) (fl.: fakta) enclose I søknaden må du fortelle det viktigste om deg legge ved by selv. Ikke vær for beskjeden, men du må heller ikke ved skryte for mye av deg selv. Fortell hvilke egenskaper du har som passer til jobben. Skriv kort - aldri mer enn en side. Fakta om utdannelse og arbeidserfaring kommer i cv-en som legges ved. 181

,, Vikingmuseet på Nes søker guider Spennende feriejobb for språkmektige studenter. I perioden 10. mai til 5. september trenger museet guider i følgende språk: engelsk, tysk, fransk, spansk, italiensk og japansk. Erfaring fra liknende arbeid er en fordel, men ikke noe krav. Opplæring vil bli gitt på stedet. For mer informasjon kontakt personalsjef Ulv Lien. Søknad sendes til Vikingmuseet, Pb 124, 5098 Nes Ordforklaringer background bakgrunn (en) enclosure vedlegg (et) reference, testimonial attest (en) advertisement annonse (en) guide guide (en) manage klare meg fluently flytende guide guide (-et) tourist turist (en) get along komme overens employer arbeidsgiver (en) chambermaid stuepike (ei/en) reception resepsjon (en) seem virke (-et) knowlegde kunnskap (en) flexible fleksibel regarding når det gjelder confirmation bekreftelse (en) paper papir (et)

Å SØKE ARBEID ■ -ass--: ■' ■ Irene Reno Mølleveien 45 5014 Bergen telefon: 00 00 00 00 Vikingmuseet Bergen 23.04.03 ved personalsjef Ulv Lien Pb 124 5098 Nes Jeg viser til Deres annonse i Bergens Tidende 9. april, og jeg søker med dette stillingen som turistguide ved museet til sommeren. Jeg er italiensk, men flyttet til Norge for litt over ett år siden. En periode bodde jeg i Haugesund, men bor nå i Bergen. Jeg har tatt flere norskkurs og synes jeg klarer meg ganske bra på norsk nå. I Italia har jeg studert historie og språk, og jeg snakker engelsk og spansk flytende i tillegg til italiensk. I studietiden guidet jeg engelske og amerikanske turister i Firenze, og det var et arbeid jeg likte godt. Jeg kom godt overens både med turistene og med min arbeidsgiver. I Norge har jeg arbeidet på Grand hotell i Haugesund i noen måneder, først som stuepike, deretter i resepsjonen. Jeg trives med å arbeide sammen med mennesker fra mange land. Jeg er interessert i historie og synes Vikingmuseet virker som en spennende arbeidsplass for meg. Jeg har lest en del norsk historie og vil gjerne lære mer. Jeg er fleksibel når det gjelder arbeidstid, og jeg kan begynne i mai og arbeide til september, hvis det er ønskelig. Jeg er også interessert dersom det finnes andre typer arbeid som jeg kan gjøre på museet. Vennlig hilsen Irene Reno Irene Reno Vedlegg: cv bekreftelse på norsktest attest fra arbeidsgiver i Firenze attest fra Grand hotell, Haugesund eksamenspapirer fra Italia

Slik kan cv-en se ut: navnet ditt adresse telefonnummer e-postadresse Cv - oversikt over utdanning og praksis Personalia: Alder Sivilstand (f.eks. ugift, gift, samboer, skilt + antall barn) Nasjonalitet Utdanning: Hvor? Når? Hvor lenge? Begynn med den siste utdanningen. Eksamenspapirene legges ved som vedlegg. Arbeidserfaring: Type arbeid, når, hvor? Siste jobb skrives først. Attest fra arbeidsgiver legges ved som vedlegg Språk Skriv hvilke språk du kan flytende, meget godt eller godt skriftlig og muntlig. Annet Andre opplysninger som kan være av interesse for arbeidsgiveren, f.eks.: Har du førerkort, har du gode IT-kunnskaper? Er du engasjert i noe spesielt? Har du spesielle hobbyer eller interesser? Er du med i noen organisasjon? Har du bodd i flere land? Referanser: Navn, telefonnummer og stilling til personer som arbeidsgiveren kan kontakte for å få vite mer om deg. Ordforklaringer age interesse (en) interest alder (en) education førerkort (et) driver's licence utdanning (ei/en) very engasjert engaged meget written organisasjon (en) organisation skriftlig oral muntlig 184

Personlig pronomen, Upersonlig pronomen: man one høflig form Man må skrive en god søknad når man søker jobb. I formell sammenheng kan vi bruke De, Dem, Deres. In formal situations one may use De, Dem, Deres (you, you, your singular): Vanlig form Formell form (subjekt) Vil du ha hjelp? Vil De ha hjelp? (objekt) Skal jeg hjelpe deg? Skal jeg hjelpe Dem? (possessiv) Her er papirene dine. Her er papirene Deres. Her er veska di. Her er veska Deres. OPPGAVER 1 Pronomen a) Man må arbeide mye med søknaden før..................................sender den. ................................ må fortelle om................................... utdannelse og ..................................erfaringer, og..................................må fortelle litt om ..................................selv. b) Kan jeg få snakke litt med Dem? jeg vil gjerne spørre..................................om ................................har behov for vikarer i butikken...............................i sommerferien. c) Irene Reno vil gjerne ha jobb på Vikingmuseet. Der kan.................................. bruke utdannelsen..................................

Språkkunnskapene er viktige i jobben som guide. Hun håper de vil lese søknaden med interesse og gi jobben. 2 Finn riktig substantiv. verb substantiv jobbe Jeg vil gjerne ha ny.......... ....................... arbeide Jeg har ikke fått................ .................ennå. utdanne Hva slags........................... .... har du? erfare Jeg har.............................. . fra arbeid på hotell. søke Jeg skal skrive en.............. annonsere Hun fant en...................... ...........i avisen. kontakte Hun tok................................med personalsjefen formidle Aetat driver med arbeids .. Gjenta ordene. offentlig arbeidsformidling, ledige stillinger, kontorer, private byråer, vikar, kontakte et firma, erfaring og utdannelse, personlige egenskaper, interessert, beskjeden 186

CD2f^\\ 4 Pronomen, bruk høflig form. Spor 42 V ' /-----------------------------------~------------------------------------------- Eksempel: Du: Cd: Kan De hjelpe meg? Kan du hjelpe meg? Jeg så annonsen din. Vi har lest søknaden din. Skal jeg hjelpe deg? Vil du skrive navnet ditt her? CD2f7^ Passiv Spor 43 Eksempel Du: Cd: Søknaden må sendes i dag. Du må sende søknaden i dag. Aktuelle firmaer Attester Man kan kontakte aktuelle firmaer. Søknaden Annonsen Du skal legge ved attester. Man må skrive på maskin. på maskin. nøye. Du må lese annonsen nøye. 187

cd 2 f \\ 6 Hør på samtalen og svar på spørsmålene. Spor 44 Hvor skal Marta jobbe? På.................................................................................................... Hva slags jobb har hun fått? Hun skal være........................................................................... Hvordan fant hun jobben? 1........................................................................................................ Når skal hun begynne? ...................... k Hvordan er arbeidstiden? Det finnes ledige jobber. There are jobs available Det kan være lurt å ... It may be smart to ... en jobb som passer for meg a work that suits me Jeg klarer meg bra. I manage. jeg liker godt å ... I enjoy 188

189

FASIT Kapittel 5 Kapittel 1 1 Han - de - Det - den - Hun - Det 1 han - Hun - jeg - vi 2 en venn vennen venner vennene 2 heter - staver - kommer/er - Snakker/Er 3 Jeg kommer fra Tyskland. - jeg snakker litt et rundstykke rundstykket norsk. - Hvor kommer du fra? rundstykker rundstykkene 4 F.eks.: Hvor kommer du fra? - Snakker du et bilde bildet bilder bildene fransk? - Heter du Carla? - Hvordan staver du det? ei/en gate gata/gaten gater gatene Kapittel 2 et glass glasset glass glassene 1 Hvor - Hva - Hvordan - Hvem - Hvor - et bord bordet bord bordene Hva - Hvordan - Hvem 2 bor - bor - flytte - flytte - Snakker - 3 ut - ute - ute - hjem - hjem - hjemme - snakker - staver - stave - gå - -gå - går inne - inne - inn 3 De må gå snart. / De må snart gå. - Snart 4 Hva - Hvordan - Hvem - Når - Hvordan - må de gå. - Må de gå snart? / Må de snart gå? Hva - Hvor - Hvem - Hva- - Når - Hvem I morgen har han eksamen. - Har han eksamen i morgen? - Han har eksamen i 8 (Cd) a: 67 90 23 16 - b: 905 43 287 - morgen. c: 22 18 74 13 Kapittel 3 Kapittel 6 1 Per, Helena, Anna, Svein, Kari, Franco, Robert 1 syttiåtte kroner - førtini kroner - åttini kroner - tjuetre kroner - atten femti - 2 ham - Hun - Hun - dem - henne seksti kroner - femten femti - 3 Jeg kan ikke gå på kino. Du må ringe meg tjuetre kroner - sytten femti på lørdag. Han vil ikke gå på tur. 2 fin - fint - fine - dyre - dyr - dyrt - norsk - 8 Ja. Nei. Ja. norske - norsk - spansk - spanske - spansk. Kapittel 4 3 kjøpe - lage - sulten - bli/være - hjem - hos - norsk - noen. 1 B: en tallerken, C: en kopp, D: en kniv, E: ei flaske, F: en gaffel, G: en serviett, 9 1: 89,- 2: 55,50 3: 479,- 4: 610,- 5: 3050,- H: ei skje 6: 25,- 2 kopper - skjeer - glass - rundstykker - Kapittel 7 flasker - tallerkener 1 besøkte - spiste - likte - snakket - laget - 3 fra - på - med - på - til - på - i/på jobbet. 4 sulten - rundstykke - ost - tørst - et - øl - var - spiste - drakk - gikk - var - laget - spiste - så - snakket - hadde - la bestiller - kopper - et - is - ikke - vil - sjokoladesaus 2 a meg - seg - deg b seg - seg - deg - dere - oss c oss - dere - seg - meg d deg - meg - seg Kapittel 8 1 F.eks.: Hun jobber som sykepleier. - Det er datteren hennes. - De er hyggelige. - Det er gammelt og hvitt. - Hun jobbet der fra 1982 til 1985. - Nei, hun er skilt. - Hun giftet seg for to år siden. 2 mi - mine - mitt - dine - din - ditt 3 Nei, men jeg snakket med: onkelen min - søstera mi / søsteren min - dattera mi / datteren min 4 gravid - skilt - kontakt 190

<■< . - >. .<■ •■•'*? FAS IT Kapittel 9 3 Han studerer ikke. Hun har ikke jobb. Han 1 F.eks.: Han er født i Finnmark. - Han har to har ikke bodd i Bergen. De vil ikke flytte. døtre. - Han studerer medisin. - Det er 4 - at han ikke studerer. - at hun ikke har kona hans. - Han arbeider på en restaurant. jobb. - at han ikke har bodd i Bergen. - at - Han savner naturen i Finnmark. - Hun de ikke vil flytte. arbeider på et bibliotek i Tromsø. 2 Når sola skinner, er jeg lykkelig. - Da de 10 historie - 1997 (til) 2001 - kjemi (og) fysikk studerte, bodde de i sentrum. - Når - lærer høsten kommer, drar han til Finnmark. - Når hun kommer til byen, skal hun gå i Kapittel 13 teater. - Da Finn var 25 år, studerte han i Australia. 1 som - at - som - som - at - som - som - 3 lite - liten - liten - små - lite som -at Kapittel 10 2 som heter Ron - som hun har jobbet la verksted - kafé - urmaker - postkontor - sammen med - som Rita liker - som passer til steken - som hun ikke har laget selv. matbutikk - apotek - bokhandel lb Det ligger til venstre for - Det ligger 3 tror - synes - tror - tror - synes - tror - synes - synes mellom bokhandelen og kafeen - Den ligger til venstre for - Den ligger til høyre Kapittel 14 for - Den ligger mellom verkstedet og 1 den - hans - synes - jakke - størrelse - nye apoteket - Det ligger til høyre for lc på - veien - her - fram - ta - ved - av - seg - rødt/nytt - ikke - heller 2 Kom - komme - kommer - drikke - drikker 2 jeg liker den grønne jakka, jeg skal kjøpe - drikk 3 si - sine - sin - hans - sitt - hans grønne bukser også. Hva med et grønt 4 hennes - hennes - hennes - sin - sitt - sine skjerf? Og grønne sokker? jeg trenger en ny hatt og et nytt slips. Har Kapittel 11 du sett den nye jakka mi? De må selge det nye huset. Vi har fått mange nye venner. 1 F.eks.: Hun har bodd der i to år. - Hun var der for fire år siden. - Hun har ferie om to Kapittel 15 uker. - Hun har lyst til å gå i fjellet. - Hun skal kjøpe gode sko og en ny film til 1 F.eks.: Norge var i union med Danmark fra kameraet. 1 380 til 1814. - Nei, Norge var mye svakere enn Danmark i unionen. - Den 2 Nei, han har aldri vært syk. - Nei, han har danske kongen måtte gi fra seg Norge til aldri besøkt faren sin. - Nei, jeg har aldri Sverige. - De laget en grunnlov for Norge. sett datteren hans. - Nei, jeg har aldri - De pynter seg, spiser is og pølser og går i snakket med dem. tog. - Det gikk i 1870. - Nei, bare guttene fikk være med. jentene måtte stå og se på. 3 har spist - spiste - var - var - Har (du) vært - har (aldri) vært - har sett - så - så 2 Mexicos nasjonaldag - Ivars bil - farens gave - bankens navn - byens restauranter - 4 for (sju måneder) siden - i - i - Om - for bibliotekets bøker (tre dager) siden - i - Om 3 sterkere - større - mindre - flere - færre - Kapittel 12 bedre - eldre 1 heller - morsommere - viktigere - lettere - 4 dyrest - (den) dyreste - billigst - (de) bedre billigste - lengst - (Det) lengste - eldst/ den eldste - eldst/den eldste - (den) eldste 2 stort - størst - større - eldre - eldst - - minst/den minste - (den) minste gammelt 191

Kapittel 16 hadde penger. - Fordi han ikke hadde penger, reiste han ikke. - Han hadde ikke 1 politikk - irriterende - dialekt - ikke - penger. Derfor reiste han ikke. det/hva - snakke - for - hvor - at - når - 2 (Hun ville gjerne se på tv, men) hun ville på - for - hva/alt/det - de ikke gå ut. - (Hun fortalte at) hun ikke ville gå ut. - (jeg ble sint på henne fordi) hun 2 om - hvis - om - Hvis - om - om ikke ville gå ut. - (Hvorfor) ville hun ikke gå 7 a: Stavanger - b: Tromsø - c: Bergen ut? - (Det var snø og minus 15 grader. Derfor) ville hun ikke gå ut. Kapittel 17 3 både (grønnsaker) og - begge deler - ingen av delene - verken (grønnsaker) 1 Klærne blir vasket i morgen. - Bilen blir eller - verken (tysk) eller - ingen av delene betalt om en måned. - Billettene blir bestilt - begge deler - både (å gå på ski) og i dag. - Dressen blir brukt hver dag. - 5 (Cd) F.eks.: 1: Om to uker. - 2: De skal ut Brevet blir skrevet snart. og jogge. - 3: For 14 dager siden. - 4: Han var en tur på helsestudio. - 5: l/på fjellet. - 2 1 7. mai ble feiret i alle byer. - Eventyrene 6: De skal gå på ski. ble samlet inn. - Språket ble forandret. - Eventyret ble fortalt til barna. Kapittel 20 3 ja, det ble solgt til slutt. - Når ble det 1 stoler - lamper - komfyr - kjøleskap - solgt? - Det ble solgt i oktober. - Hvem ble bokhylle - kopper - glass - tallerkener - det solgt til? - Jeg vet ikke hvem det ble bøker solgt til. 2 a mer-mindre Kapittel 18 b færre - flere c mer - mindre 1 Da han hadde kledd på seg, vekket han d flere - færre sønnen. - Da han hadde drukket kaffe, løp han til trikken. - Da han hadde vært i to 8 Leilighet - I sentrum - 60 kvadratmeter - to møter, dro han hjem. - Da han hadde - 1,7 millioner - fredag klokka sju. snakket med sønnen, ringte han til legen. Kapittel 21 2 Leiligheten deres ligger i sentrum. Barna deres har flyttet, og de savner dem. De 1 a man - Man - sin - sine - man - seg snakker ofte med datteren sin i telefonen. b Dem - De - Deres Hun ringer dem hver uke. Sønnen deres har c hun - sin - hennes - hennes - henne flyttet til sentrum. Han besøker dem ofte. Han liker å låne bilen deres. 2 jobb - arbeid - utdannelse/utdanning - erfaring - søknad - annonse - kontakt - 3 seg - seg - sin - hennes - seg - sitt - formidling henne - de 6 et hotell - stuepike - avisen - 7. mai - fra 4 før - over - Etter - fra - i - i løpet av - 8-14 (to) mellom Kapittel 19 1 Hun ringte til legen fordi hun var syk. - Fordi hun var syk, ringte hun til legen. - Hun var syk. Derfor ringte hun til legen. - De spiste ikke godteri fordi de slanket seg. - Fordi de slanket seg, spiste de ikke godteri. - De slanket seg. Derfor spiste de ikke godteri. - Hun gikk ikke på tur fordi det var kaldt. - Fordi det var kaldt, gikk hun ikke på tur. Det var kaldt. Derfor gikk hun ikke på tur. - Han reiste ikke fordi han ikke 192

GRAMMATIKK SUBSTANTIV OG ARTIKKEL NOUNS AND ARTICLES Substantiv er navn på ting, steder og personer. Nouns refer to items, places and persons. ei bok (a book), et eple (an apple), en by (a town), en gutt (a boy) Foran substantivet har vi ofte artikkel. I norsk har vi tre artikler, en, ei, et. In front of the noun we often find an article. In Norwegian there are three indefinite articles: en, ei, et (while English has two: a, an). Kjønn Gender Norske substantiv har tre kjønn: maskulinum (M), femininum (F) og nøytrum (N). There are three genders in Norwegian: masculine (M), feminine (F), and neuter (N) Ubestemt artikkel The indefinite article Ubestemt artikkel viser substantivets kjønn. Maskuline substantiv i ubestemt form har artikkelen en, feminine substantiv har ei og nøytrumsord har et. The indefinite article varies according to the gender of the noun. Masculine nouns take the indefinite article en, feminine nouns the article ei and neuter nouns take the indefinite article et: M: en mann, en bil, en dag, en lærer (a man, a car, a day, a teacher) F: ei jente, ei søster, ei uke, ei b* ok (a girl, a sister, a week, a book) N: et barn, et hus, et sted, et eple (a child, a house, a place, an apple) * Artikkelen ei er mest brukt ved konkrete substantiv. De fleste feminine substantiv kan ha artikkelen en, særlig i formelt språk, og når substantivet viser til noe abstrakt. The article ei is used mostly with concrete nouns. Most feminine nouns can take the article en, especially in formal speech and when referring to abstract nouns. 193

GRAMMATIKK I ordlista står substantiv i ubestemt form med ubestemt artikkel etter ordet i parentes. In the word list you will find the nouns in their indefinite form with the article after the noun. bil (en) car bok (ei/en) book hus (et) house I visse sammenhenger bruker vi ikke ubestemt artikkel foran et substantiv i ubestemt form. In some contexts Norwegian leaves out the indefinite article. a) Når vi klassifiserer subjektet. When classifying the subject. Han er lege. Han er amerikaner. Jeg er student. Hun er muslim. He is a doctor. He is an American. I am a student. She is a Muslim. b) Når fokus er på handlingen, ikke på objektet. When the focus is on the general activity, not the object. Jeg kjører bil. Vi tar fly. Hun spiller piano. I drive a car. We take a plane. She plays the piano Flertall Plural I ubestemt form flertall ender de fleste substantiv på -(e)r. In the indefinite plural you add -(e)r to most nouns. to biler to dager to jenter to bøker to steder to epler two cars two days two girls two books two places two apples Noen ord følger andre mønstre, se side 196. Some words follow other patterns, see page 196. Bestemt form The definite form På norsk markeres bestemt form med en endelse, ikke med en separat artikkel. In Norwegian the definite article is a suffix, not a separate word, like the English the. 194

GRAMMATIKK M: bilen, læreren F: jenta, *boka N: barnet, eplet the car, the teacher the girl, the book the child, the apple I bestemt form entall får substantivet endelsen -en i maskulinum, -a i femininum og -et i nøytrum. The definite form of the singular takes the suffix -en in masculine, -a in feminine and -et in neuter nouns. *Endelsen -a er mest brukt ved konkrete substantiv. Feminine substantiv har ofte endelsen -en, særlig i formelt språk, og når substantivet viser til noe abstrakt. The suffix-a is used mostly with concrete nouns. Feminine nouns often take the suffix- en, especially in formal speech and when referring to abstracts: søstera /søsteren, boka/boken. Bestemt form, flertall Definite form, plural Bestemt form flertall har endelsen -ene i de fleste ord. The definite form of the plural has the suffix - ene in most words. dagene, mennene, jentene, bøkene, husene the days, the men, the girls, the books, the houses Hovedmønster De fleste substantiv bøyes etter følgende mønster. Most nouns follow this pattern. Entail Singular Flertall Plural ubestemt bestemt ubestemt bestemt indefinite definite indefinite definite M en bil bilen biler bilene car F ei jente jenta jenter jentene girl N et vindu vinduet vinduer vinduene window 195

GRAMMATIKK Andre mønstre Some other patterns 1 et hus huset hus husene house 1 en dollar dollaren dollar dollarene dollar 2 en lærer læreren lærere lærerne teacher 3 et kapittel kapittelet kapitler kapitlene chapter 3 ei søster søstera søstre søstrene sister Forklaringer: Explanations: 1 Noen ord har ikke endelse i ubestemt form flertall: nøytrumsord med én stavelse, noen enstavelsesord som er maskulinum, noen ord for mål og penger. Some nouns do not take a suffix in the indefinite form of the plural. These are: Neuter nouns of one syllable. Some one-syllable masculine words. Some words for measures and currency. Eksempel: meter, liter, euro, pund, yen, en feil (a mistake, an error), en ting (a thing). 2 Personer som ender på -er, får -e i ubestemt form, flertall og -ne i bestemt form. Words ending in -er and denoting persons have -e in the indefinite form of the plural and -ne in the definite form. 3 Ord som ender på -el og noen på -er, får sammentrukket form i flertall. Dobbel konsonant blir forenklet. An -e is dropped in the plural in words ending in -el and some words ending in -er. A double consonant is reduced to a single one in front of another consonant. Irregulære substantiv Irregular nouns Entall Flertall ubestemt bestemt ubestemt bestemt en mann mannen ei mor mora menn mennene man ei datter dattera mother en far faren mødre mødrene daughter en bror broren father ei bok boka døtre døtrene brother book fedre fedrene brødre brødrene bøker bøkene 196

et barn barnet barn barna child ei natt natta netter nettene night ei tann tanna tenner tennene tooth ei hånd hånda hender hendene hand en fot foten føtter føttene foot et øye øyet øyne øynene eye et kne kneet knær knærne knee et tre treet trær trærne tree Bruk av ubestemt og bestemt form Vi bruker vanligvis ubestemt form når vi forteller noe nytt, og bestemt form når substantivet refererer til noe som er kjent. The indefinite form is normally used to introduce things and persons, while the definite form refers to something already known. Per har en sønn og ei datter. Sønnen er ti år og datteren fem. Per has a son and a daughter. The son is ten years old and the daughter five. Deler av kroppen og ting knyttet til personer står ofte i bestemt form. Det er kjent hvem som eier dem. Parts of the body and items connected with a person are normally in the definite form as we know to whom they belong. Jeg har brukket benet. I have broken my leg. Ta på deg jakka. Put your jacket on. Hvor er bilen? Where is your car? Etter tall, noe, noen og mange følger normalt ubestemt form, mens vi har bestemt form etter noen ay mange av. After numbers, noe, noen (some), mange (many) we use indefinite forms of nouns. After noen av (some of) etc. we use definite forms. Ubestemt form Indefinite form Bestemt form Definite form ti venner ten friends ti av vennene ten of the friends noen steder some places noen av stedene some of the places mange uker many weeks mange av ukene many of the weeks 197

Vi har ubestemt form etter «eieren» og bestemt form foran. Placed after the «owner», the noun takes the indefinite form. Placed before the «owner» the noun takes the definite form. Ubestemt form my son Bestemt form my son min sønn our children sønnen min our children våre barn Tom's car barna våre Tom's car Toms bi I the boy's mother bilen til Tom the boy's mother guttens mor mora til gutten Etter påpekende pronomen har vi vanligvis bestemt form. After a demonstrative pronoun the definite form is normally used. den bilen that car dette stedet this place disse ukene these weeks Se også side 204. Genitiv Genitive Vi setter -s til substantivet for å uttrykke at det har eller eier noe. We add an -s to the noun to express a connection or ownership. Maries familie Lærernes planer Norges historie Marie's family the teachers' plans the history of Norway I stedet for genitiv bruker vi ofte preposisjon. In stead of the genitive we often use a preposition: Familien til Marie, Planene til lærerne. Adjektiv Adjectives Adjektiv beskriver substantiv. De kan stå foran substantivet eller etter verb som er. Adjectives describe nouns. They can be used as attributes or predicates after verbs like er (is). en fin bil (a nice car), bilen er fin (the car is nice) 198

Ubestemt form Adjektiv bøyes etter substantivets genus og tall. De fleste adjektiv får -t i nøytrum og -e i flertall, slik som fin (nice) under. Adjectives agree in gender and number with the noun they describe. Most adjectives add -t when describing neuter nouns and -e when describing nouns in the plural, like fin (nice) below. Entall, ubestemt form Flertall, ubestemt form MF N et fint hus en fin bil ei fin bok Huset er fint. fine biler fine bøker fine hus Bilen er fin. Boka er fin. Bilene/Bøkene/Husene er fine. Andre mønstre Other patterns M N Flertall (new) 1 en ny bil et nytt hus nye bøker (cheap) 2 en billig bil et billig hus billige bøker (Spanish) 3 en spansk bil et spansk hus spanske bøker (practical) 4 en praktisk bil et praktisk hus praktiske bøker (modem) 5 en moderne bil et moderne hus moderne bøker (open) 6 en åpen bil et åpent hus åpne bøker (nice) 7 en lekker bil et lekkert hus lekre bøker (old) 8 en gammel bil et gammelt hus gamle bøker (ugly) 9 en stygg bil et stygt hus stygge bøker Forklaringer: 1 -tt i nøytrum. Enstavelsesord som ender på vokal. One-syllable words ending in a stressed vowel. 2-5 Ikke -t i nøytrum. No -t in the neuter. 2 De som slutter på -ig. Adjectives ending in -ig. 3 Nasjonalitetsord på -sk. Nationalities ending in -sk. 4 Fremmede ord på -isk. Foreign words in -isk. 5 Ord som slutter på -e. Adjectives ending in -e. 6-8 Sammentrekning i flertall. Disappearance of an -e in the plural. Ord som slutter på -en, -er og -el. Words ending in -en, -er and -el. 7-9 Forenkling av dobbel konsonant foran ny konsonant. Simplification of double consonants in front of another consonant. 199

... GRAMMATIKK Bestemt form Adjektiv foran et substantiv i bestemt form ender på -e - som i flertall. Vanligvis må det også ha en bestemt artikkel. Attributive adjectives describing definite nouns end in -e like the plural form above. Normally the adjective requires in addition a definite article that agrees in gender and number with the noun. M De kjøpte bilen. De kjøpte den fine bilen. Artikkel: F De kjøpte boka. De kjøpte den fine boka. M: den N De kjøpte huset. De kjøpte det fine huset. F: den Fl De kjøpte bøkene. De kjøpte de fine bøkene. N: det Fl: de I formelt språk og ved abstrakte substantiv står substantivet noen ganger i ubestemt form når det er et adjektiv i bestemt form foran. In formal language and with abstract nouns the noun may have its indefinite form when preceded by a definite adjective: det viktige spørsmål(et) the important question. Komparativ og superlativ Comparative and superlative De fleste adjektiv danner komparativ og superlativ etter følgende mønster. Most adjectives form the comparative and superlative according to the following patterns. positiv komparativ superlativ (fine finer finest) fin finere finest (cheap cheaper cheapest) billig billigere billigst 200

Irregulære adjektiv god bedre best good dårlig verre verst bad stor større størst big liten mindre minst small ung yngre yngst young gammel eldre eldst old tung tyngre tyngst heavy lang lengre lengst long få færre færrest few mange flere flest many mye mer mest much Komparativ bøyes ikke. The comparative form is invariable. Superlativ har bestemt form foran et substantiv i bestemt form. The superlative takes the definite form in front of a definite noun. den fineste bilen, det fineste huset, de fineste bøkene. Etter verbet kan vi ha ubestemt eller bestemt form av superlativ. In a predicate we can use the indefinite or definite form of the superlative. Det nye huset er finest. De nye bøkene er finest. Det nye huset er det fineste. De nye bøkene er de fineste. Vi bruker superlativ også når vi sammenlikner to. The superlative form is also used when comparing two items. Hvem er eldst, Per eller Ola? Hvilken by er størst, Bergen eller Stavanger? 201

Tellelig eller utellelig? Countable or uncountable nouns? Noen ord for mengder står foran substantiv i flertall, andre står foran ord som ikke kan ha flertall. Some words for quantities are used in front of plural nouns and some in front of mass nouns that have no plural. Tellelig Countable Utellelig Uncountable Flertall (Vi spør Hvor mange?) Entall (Vi spør Hvor mye?) få few friends lite little noen få a few litt a little mange venner many mye mat a lot of food flere more mer more noen some noe some ingen no ikke noe no alle vennene all the friends all maten all the food (M/F) alt vannet all the water (N) de fleste most of det meste av most of Ordene brukes ofte alene uten substantiv etter. These words often stand alone without a following noun. Mange reiser til utlandet. Lit: Many go abroad. Alle drakk litt. Everybody drank a little. Ingen forsto noe. Nobody understood anything. Adjektiv brukt som substantiv Adjectives used as nouns Noen adjektiv blir ofte brukt som substantiv, særlig i bestemt form. De bøyes som adjektiv. Some adjectives are often used as nouns - especially in the definite form, keeping the adjectival form. Entail bestemt Flertall bestemt ubestemt den gamle ubestemt de gamle (en) gammel (mange) gamle 202

De unge (menneskene) liker moderne musikk. The young (people) like modern music. Den rike må hjelpe den fattige. The poor must help the rich. PRONOMEN PRONOUNS Personlige pronomen Personal pronouns Personlige pronomen har to former, én når det er subjekt (den som gjør noe) og én når det er objekt. The personal pronouns have two forms, one when the pronoun is the subject (i.e. the \"doer\") and one when it is the object. Subjekt elsker Objekt Subjekt elsker Objekt eg love henne, Hun loves meg. I her. She me. Entail Singular Flertall Plural subjekt objekt subject object subjekt objekt subject object 1. pers. jeg meg 1 me 1. pers. vi oss we us 2. pers. dere dere you you 2. pers. du deg you you 3. pers. de dem they them 3. pers. han ham he him 3. pers. hun henne she her 3. pers. den den it it 3. pers. det det it it Vi bruker den for maskuline og feminine substantiv som ikke er personer, og det for nøytrumsord. We use den for masculine and femine nouns, not denoting persons, and det for neuter nouns. MF N ...en bil. Den er fin. ... ei klokke. Den er fin. ...et hus. Det er fint. Vi bruker det som subjekt i upersonlige setninger. Det is used as an impersonal subject. Det snør. Det er kaldt ute. It's snowing. It's cold outside. 203