Norsk på en to tre-Tekstbok 2003(1)

GRAMMATIKK Vi bruker ofte det som subjekt når det logiske subjektet er ubestemt. Det is often used as a subject when the logical subject is indefinite. Det er en bil utenfor. There's a car outside. Det bor en amerikaner der. An American lives there. Det er mange som reiser til Bergen. Many people travel to Bergen Demonstrative pronomen Demonstrative pronouns M/F N that Flertall those dem those (objektform) den det this de these denne dette disse Demonstrative pronomen står ofte alene. Det underforståtte substantivet bestemmer tall og kjønn til pronomenet. Demonstrative pronouns can stand alone. The understood noun determines the number and gender of the pronoun. (Huset) Liker du det? Do you like that one? Dette er fint! This one is nice! (Klokka) Liker du den? Do you like that one? Denne er fin! This one is nice! (Bøkene) Liker du dem? Do you like those? Disse er fine! These are nice! Vanligvis har substantivet etter demonstrative pronomen bestemt form. Normally the noun after the demonstrative pronoun is definite. Den bilen er fin. Denne boka er god. Liker du disse klokkene? Abstrakte ord står ofte i ubestemt form i skriftlig språk. Abstract nouns are often indefinite in writing. dette problem(et), disse spørsmål(ene) this problem, these questions. Vi bruker det og dette for å introdusere noe, uavhengig av kjønn og tall. We use det og dette to introduce something, regardless of the gender and number. Det er den nye bilen min. That is my new car. Dette er foreldrene mine. These are my parents. 204

GRAMMATIKK Ubestemt pronomen Indefinite pronouns Man, en one Vi bruker man bare som subjekt. Vi bruker en i alle funksjoner. Genitiv er ens. Man is used as subject only. En can be used in all functions, and also has a possessive form ens. Man kan ikke alltid gjøre som man vil. One cannot always do as one wishes. En må gjøre det en føler er riktig. One has to do what one feels is right. Det er viktig å hjelpe ens familie. It is important to help one's famlily. Possessive pronomen Possessive pronouns De possessive pronomenene min, din og vår bøyes etter substantivet som «eies», mens hans, hennes og deres ikke bøyes. The possessive pronouns min, din and vår agree in gender and number with the noun that is «owned», while hans, hennes and deres are invariable. M: Bilen my your his her our your their F: Boka min din hans hennes vår deres deres N: Huset mi di hans hennes vår deres deres Fl: Bøkene mitt ditt hans hennes vårt deres deres mine dine hans hennes våre deres deres Vanligvis står substantivet foran pronomenet når man snakker om konkrete emner. I skrift, og når substantivet er abstrakt, kan pronomenet ofte komme først. Substantivet står i ubestemt form etter pronomenet, men i bestemt form foran. The noun normally precedes the pronoun in talking about concrete matters. In writing and talking about abstracts the pronoun can precede the noun. The noun is indefinite when placed after the pronoun, definite when in front of it. Bilen min er ny. Klokkajians er ny. Huset vårt er nytt. Det var min idé. Hans plan er å flytte. Vårt problem er ... It was my idea. His plan is to move. Our problem is ... 205

Pronomenene er de samme etter verbet. The pronouns have the same form when used after verbs. Bilen er min. Ideen var hennes. Huset er vårt. Refleksive pronomen Reflexive pronouns Seg Når objektet viser tilbake til et subjekt i 3. person (han, hun, de), bruker vi seg. When the object refers to a third person subject (han, hun, de), Norwegian uses seg. Han vasker seg. Hun vasker seg. De vasker seg. He washes himself. She washes herself. They wash themselves. Når objektet er en annen person enn subjektet, bruker vi vanlig objektpronomen, se side 203. When the object refers to another person than the subject, we use the object form, see p. 203. Han barberer seg. He shaves himself. Han barberer ham. He shaves him (another man). Også possessive pronomen (se over) har en egen refleksiv form i 3. person når subjektet «eier» objektet: sin, si, sitt, sine. Pronomenet bøyes etter substantivet det står til. Also the possessive pronouns (see above) have a special reflexive form when the subject is third person and \"owns\" the object: sin, si, sitt, sine. The form agrees with the gender and the number of the noun. subjekt liker objekt Hun liker bilen sin, klokka si, huset sitt, bøkene sine Han liker bilen sin, klokka si, huset sitt, bøkene sine De bilen sin, klokka si, huset sitt, bøkene sine Sammenlikn Compare Hun liker bilen hennes. (En annen persons bil) She likes her car. (Another person's car) She likes her car. (She owns the car) Hun liker bilen sin. (Hun eier bilen) 206

Refleksive possessive pronomen brukes også i stedet for genitiv, særlig i muntlig. Reflexive possessive pronouns are also used instead of genitives, especially in spoken Norwegian. Kari sin bil, Kari si klokke, Kari sitt hus, Kari sine bøker. Kari's car, etc. Formelt pronomen De - Dem - Deres se side 185, see page 185 VERB VERB Infinitive (å) spise (to) eat Past participle spist eaten Infinitiv: Perfektum partisipp: spiser eat/eats spiste ate Presens Present tense har spist have/has eaten Preteritum Past tense skal spise shall/will eat Perfektum Present Perfect hadde spist had eaten Futurum Future tense skulle spise should/would eat Pluskvamperfektum Past Perfect Fortidsfuturum Conditional Formene er de samme for alle subjekter. The forms are the same for all subjects. jeg spiser. Hun spiser. Vi spiser. Infinitiv De fleste verb ender på -e i infinitiv. Noen ender på andre vokaler. Most verbs have the ending -e in the infinitive. Some end in other vowels. å snakke, å lese, å leve, å kysse to speak, to read, to live, to kiss å tro, å bety, å få, å bo, å gå to believe, to mean, to get, to live, to go 207

GRAMMATIKK Presens Nesten alle verb danner presens ved å legge -r til infinitiv. Almost all verbs form the present tense by adding -r to the infinitive. Infinitiv: å snakke å lese å leve å tro å gå Presens: snakker leser lever tror går Noen vanlige verb har en spesiell form i presens. Some common verbs are a little different. Infinitiv: å være å gjøre å vite å spørre to be, to do, to know, to ask Presens: er gjør vet spør am/are/is, do/does, know/knows, ask/asks Presens forteller om det som skjer nå eller vanligvis. Vi bruker også ofte presens om framtid. The present tense describes ongoing or habitual activities in the present. It is also used to describe future actions. Hun leser. Hun leser mye. Jeg drartil Spania til høsten. She is reading. She reads a lot. I am going to Spain in the autumn. Preteritum Regelmessig bøyning Regular verbs De fleste verb får endelsen -et, -te, -de eller -dde i preteritum. Most verbs add the endings -et, -te, -de or -dde in the past tense. Gruppe 1 2 3 4 -et -te -de -dde Infinitiv: å snakke å lese å leve å tro Preteritum: snakket leste levde trodde I ordlista ser du endelsen i preteritum. In the word list you find the endings in the past tense. snakke (-et), lese (-te), leve (-de), tro (-dde) 208

GRAMMATIKK Gruppe 1 Mange verb med to konsonanter foran -e i infinitiv får -et i preteritum. Det gjør også noen verb med t, g og d. Many verbs with two consonants in front of -e in the infinitive take -et in the past tense, as do some verbs with t, g and d. (vaske, jobbe, vente) -> vasket, jobbet, ventet washed, worked, waited (hate, lage, arbeide) -► hatet, laget, arbeidet hated, made, worked 2 Mange verb med én konsonant og noen med to like konsonanter får -te. Many verbs with one consonant, and some with double consonants take -te. (kjøpe, kjøre, like) -► kjøpte, kjørte, likte bought, drove, liked (spille, begynne, kjenne) -► spilte, begynte, kjente played, began, knew 3 Noen verb med v og ei får -de. Some verbs with v and ei take -de. (prøve, leve, leie) -♦ prøvde, levde, leide tried, lived, rented 4 Mange verb som ender på annen vokal enn -e, får -dde. Many verbs ending in another vowel than -e take -dde. (tro, bo, bety) -> trodde, bodde, betydde believed, lived, meant Uregelmessige verb Irregular verbs Noen verb har andre former. Se side 210-211. Some verbs are irregular. See page 210-211. Perfektum Regelmessige verb Regular verbs Perfektum lages av har + perfektum partisipp. Perfektum partisipp er lik preteritum i gruppe 1, preteritum minus -e i gruppe 2, 3, og 4. Present Perfect is formed by har (have/has) + perfect participle. It is the same form as the past tense for group 1, and the past tense form minus -e for groups 2, 3 and 4. 209

GRAMMATIKK Preteritum: 1 2 3 4 Perfektum: snakket leste levde trodde har snakket har lest har levd har trodd Uregelmessige verb Irregular verbs se under see below Preteritum og perfektum om fortid Uses of the past and perfect tenses Vi bruker preteritum når vi er interessert i hva som skjedde, og når det skjedde, ofte sammen med tidsuttrykk som for fem minutter siden, i går, i fjor, i 1999, We use the past tense when we are focused on what happened at a specific time - often with time expressions like: for fem minutter siden (five minutes ago), i går (yesterday), i fjor (last year), i 1999 (in 1999). De kom for ti minutter siden. They came ten minutes ago. Jeg var i utlandet i forrige uke. I was abroad last week. Vi bruker perfektum når vi ikke sier når det skjedde, og når vi er interessert i konsekvensene. We use the present perfect when we do not specify the time and when we are focused on the consequences. De har kommet. (De er her nå.) They have come. (They are here now.) jeg har vært borte. (Jeg har ikke vært her.) I have been away. (I have not been here.) Uregelmessige verb Infinitiv Preteritum Perfektum be/become bli ble har blitt dra dro har dradd go drikke drakk har drukket drink dø døde har dødd die finne fant har funnet find forstå forsto har forstått understand fortelle fortalte har fortalt tell få fikk har fått get, have 210

g> ga har gitt give gjøre gjorde har gjort do gikk har gått go, walk gå hadde har hatt have ha hjalp har hjulpet help hjelpe kom har kommet come komme la har lagt lay legge lå har ligget lie ligge så har sett see se sa har sagt say si satte har satt put sette satt har sittet sit sitte skrev har skrevet write skrive spurte har spurt ask spørre sto har stått stand stå sov har sovet sleep sove tok har tatt take ta traff har truffet meet, hit treffe valgte har valgt choose velge visste har visst know vite var har vært be være Futurum Vi lager futurum med skal + infinitiv når vi kan planlegge handlingen. We use the future form with skal + infinitive when the action is intentional. Vi skal dra i morgen. Jeg skal ta eksamen til våren. We will go tomorrow. I will take my exams in the spring. Når handlingen ikke kan planlegges, bruker vi kommer til å eller vil + infinitiv. Vil er vanligst i skrift. When one cannot plan the action, one uses kommer til å or vil + infinitive. Vil is mostly used in writing. De kommer til å klare seg bra. De vil klare seg bra. They will manage well. 211

GRAMMATIKK Pluskvamperfektum Pluskvamperfektum lages av hadde + perfektum partisipp. Formen brukes om noe som skjedde før noe annet i fortida. The past perfect is formed by hadde (had) + perfect participle. It denotes an event which took place before another event in the past. Da de hadde spist, gikk de ut. When they had eaten, they went out. Fortidsfuturum Fortidsfuturum lages av skulle/ville + infinitiv. Formen kan beskrive en handling som er framtid, sett fra fortida. The conditional is skulle/ville + infinitive. It may describe a future event seen from a point in the past. De fortalte at de skulle reise. The told us that they were going to leave. Modale verb Modal verbs Modale verb brukes foran infinitiv uten å. The modal verbs are followed by an infinitive without å. Presens Preteritum skal vil skulle shall should Vi skal flytte. We plan to move. kan would leg vil gå. 1 want to go. må ville will could/might Du kan vente her. You can wait here. bør had to Vi må prøve. We have to try. kunne can/may ought to Du burde dra. You should go. måtte have to burde ought to Noen modale verb kan brukes alene. Some modal verbs can be used alone. jeg skal hjem. Jeg må ut. Hun ville til byen. I am going home. I must go out. She wanted to go to town. 212

GRAMMATIKK Passiv Passive voice Vi bruker passiv form av verbet når vi ikke er så interessert i hvem som utfører handlingen. We use the passive voice when we are not focusing on the «doer». Passiv lages med en form av verbet bli + perfektum partisipp. The passive uses a form of the verb bli + past participle. Aktiv Active voice Passiv Passive voice De vasker huset. They clean the house. Huset blir vasket. The house is cleaned. Hun solgte huset. She sold the house. Huset ble solgt. The house was sold. Vi kan også lage passiv med -s. Den formen brukes mest i presens og infinitiv etter skal, må, kan og bør. Norwegian also has a passive form ending in -s. It is mostly used in the present tense and in the infinitive following skal, må, kan og bør. Aktiv Active voice Alle leser boka. Everyone reads the book. Vi må gjøre noe. We must do something. Passiv Passive voice Boka leses av alle. The book is read by everyone. Noe må gjøres. Something must be done. Den som gjør handlingen, kan uttrykkes med preposisjonen av. The doer may be preceded by the preposition av: Boka leses av alle. S-verb Noen verb ender på s, uten å være passiv. Some verbs end in s, without being passive. Presens 1 think it is pretty. Preteritum jeg synes det er pent. There are some problems. syntes Det finnes noen problemer. Du you like it here? fantes Trives du her? See you! Lit. We see each other. trivdes Vi ses! We often meet each other. sås Vi møtes ofte. møttes 213

ADVERB Averb forteller ofte mer om handlingen, for eksempel når og hvor den skjer. Adverbs often tell more about the action, when or where it takes place, for instance. De jobber nå. De har bodd her. They are working now. They have lived here. Stedsadverd Adverbs of place Jeg kommer hjem. I am coming home. Jeg er hjemme. I am at home. Mange stedsadverb har to former: en som forteller om bevegelse til stedet, en som betyr opphold på stedet (se side 41). Many adverbs of place come in pairs, one used to express a movement to a place and one for stationary situations (see page 41): Adverb av adjektiv Adverb from adjective Adverb som beskriver en handling, er ofte laget av nøytrumsformen av adjektiv. Adjektiv beskriver subjektet, adverb beskriver verbet. Adverbs describing an action are often the neuter form of the adjective. An adjective describes the subject, an adverb describes the action. Adjektiv He is nice. Adverb He smiles nicely. Han er hyggelig. The apples are good. Han smiler pent. They taste good. Eplene er gode. The bus is late. De smaker godt. The bus came late Bussen er for sen. Bussen kom sent. Modale adverb Norsk har en del adverb som modifiserer betydningen av setningen, uten å ha en veldig presis betydning. Norwegian has a number of adverbs that modify the meaning of the sentence, without having a very exact meaning. 214

Kari er nok syk. Kari is probably ill. Kari er jo syk! Kari is ill, as you ought to know. Kari er visst syk. 1 have heard that Kari is ill (but 1 don't know). Det er nok sant. 1 suppose it's true. Du kan vel komme? 1 hope you can come? Du kan da vente litt! Surely, you can wait a little! ORDSTILLING WORD ORDER Helsetning Main clause En helsetning er en selvstendig setning. Den inneholder et subjekt (den som gjør handlingen) og et verb. Ofte er det også andre ledd som objekt og adverb i setningen. Første verb er nummer to i en fortellende setning. I spørsmål uten spørreord er verbet først. A main clause is an independent sentence which contains a subject (the person or thing that carries out the action) and a verb. Often there are other parts such as an object and an adverb. In a narrative sentence the verb is the second grammatical unit. In questions without a question word the sentence starts with the verb. subjekt verb adverb verb objekt adverb Lisa vil ikke ta eksamen •i ao r. Lisa will not take her exams this year. adverb verb adverb subjekt verb objekt adverb 1 ar vil ikke Lisa ta eksamen. Hvorfor vil ikke Lisa ta eksamen i ar? Vil ikke Lisa ta eksamen i ar? Subjektet står ofte etter adverbet (ikke, alltid, aldri og andre), men hvis subjektet er et pronomen, kommer det ofte like etter verbet. The subject may be placed after the adverbs [ikke (not), alltid (always), aldri (never) and others], but especially if the subject is a pronoun it is often placed directly after the verb. adverb verb subjekt adverb verb objekt adverb eksamen. i ar? 1 ar vil hun ikke ta eksamen Tar hun ikke 215

GRAMMATIKK Leddsetning Subordinate clause En leddsetning er en setning med subjekt og verb, men den står ikke alene. Den er en del av en helsetning. A subordinate clause does not usually stand alone, but goes together with a main clause. adverb verb subjekt They moved last winter. I vinter flyttet de. When the winter came they moved. Da det ble vinter, flyttet de. leddsetning subjekt verb objekt They told the whole story. De fortalte hele historien. They said why they moved. De fortalte hvorfor de flyttet. leddsetning Vi sa noe. Vi sa at vi ikke ville flytte. leddsetning Ordstillingen i leddsetning En leddsetning innledes som oftest av en subjunksjon. Så kommer subjektet. Ikke og liknende adverb kommer foran verbet. A subordinate clause normally starts with a conjunction, followed by the subject. Ikke and some other adverbs come before the verb. De kom subjunksjon subjekt adverb verb vinter. jeg vet ikke da det ble Vi sa hvorfor de ikke flyttet. Vi sier at vi aldri ville flytte. at vi vil flytte. leddsetning 216

Konjunksjoner og subjunksjoner Conjunctions Konjunksjoner binder sammen like setninger. Her er to helsetninger knyttet sammen med konjunksjonene og, men, for, så: Conjunctions link sentences together. Here two main clauses are linked by the conjunctions og (and), men (but), for (for, because), så (so): Han var ikke frisk, og han gikk hjem. Han var ikke frisk, men han gikk ikke hjem. He didn't feel well, and he went home. He didn't feel well, but he didn't go home. Han var ikke frisk, så han gikk hjem. Han gikk hjem, for han var ikke frisk. He didn't feel well, so he went home. He went home, for he didn't feel well. Subjunksjoner knytter en leddsetning til en helsetning. Vanlige subjunksjoner er: at, fordi, siden, hvis, om (that, because, since, if, if). Subordinating conjunctions link the subordinate clause to the main clause. Some common ones are: at, fordi, siden, hvis, om (that, because, since, if, if): Han fortalte at han ikke var frisk. Hvis han ikke er frisk, må han gå hjem. Han gikk hjem fordi han ikke var frisk. Siden han ikke var frisk, gikk han hjem. 217