God i norsk-Tekstbok(1) B1-2018

NORWAY



GYoiodrts,l^ Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 2 Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen ^SCHEHOUGn

God i norsk 2 cr en del av læreverket God I norsk. Læreverket dekker nnArt Bl i LerrøM) norsk og samfunnskunnskap for voksne Innvandrere (2012). (0 H. Aschehoug éi Co. (W. Nygaard) 2018 1. utgave /1. opplag 2018 Oet mA Ikke kopieres fra denne boka I strid med dndswrkloxvn eller I drtd med avtAkt om kopiering inngftu med Kopinor. interesscorgan for rettighetshavere til Åndsverk Koøcrtngl strid med lov eller avtale kan fore ill erstatningsansvar og inndragning, og kan uratTr» med boter eller fengsel. Redaktør: Irene Brlnch Sand Grafisk formgiving: Eredrlk Svanqvlst Omslag: Eredrlk Svanqvlst Omslagsfolo: Rolf Groven Bilderedaktør: Nina Hovda Johansen og Hege Rødaas Aspelund Eotograf: Marit Brunstad Tekniske legninger: Irene Løhre Illustrasjoner: Karine Haaland Kart innside omslag: Elisabeth Talén Grunnskrift: Tlempos og Haas Grotesk Papir: 100 g Arctic matt Trykk: 07 Media - 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS. Skien ISBN 978-82-03-40464-1 www.aschehoug.no 2

Forord 3 God t norsk 2 et et komplett læreverk I norsk lor Innvandrere som fotvlvcr mot BlnlvA. Læreverket dekker BI-nlvAet I hrreplan I norsk og samfunnskunnskapfor voksne innvandrere (2012). Målgruppa for God I norsk 2 er deltakere pA spor 2 og 3 som har i\\2 nivA I norsk, og lobber mot Bl-nivAet. Læreverket gir deltakerne oppdatert kunnskap om det norske samfunnet, og de moter sprAkct gjennom tiere ulike teksttyper. God i nonk 2 bcstAr av tekstbok arbeidsbok, gratis elcvnctt.Mcd med drilloppgavcr. notskprovetrenlng. lyd og vldcoer. dlgitalbok og læremettsted med mange ekstraoppgaver, bilder, undcrvlsningstips og spill. God I norsk 2 tekstbok har tydelig og eksplisitt fokus pA grammatikk i tillegg til repetisjon av vokabular og grammatikk i tekstene. Kapitlene inneholder dialoger, fortellende tekster, faktatekster og autentiske tekster. Grammatikkbokser og ordforklaringer i margen ved tekstene glor grammatikk og ordforrAd lettere tilgjengelig for deltakerne. Muntlige oppgaver til alle tekster bidrar til at deltakerne kan øve inn ord og uttrykk gjennom mye muntlig aktivitet. Hvert kapittel starter med førlesebilder. som kan brukes for A hente fram deltakernes bakgrunnskunnskap og øve dem i A beskrive hva de ser. Arbeidsrettingergodt ivaretatt i verket ved at tre kapitler er viet temaet arbeid, og ved at flere av de øvrige kapitlene har fokus på det å ha jobb. Forord

Hvert kapittel avsluttes med en ordliste der nye ord og uttrykk i tekstene er forklart. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og en alfabetisk ordliste. Arbeidsboka har varierte oppgaver som gir deltakerne øving i leseforståelse, vokabular, strukturer og grammatikk. Det er lytteoppgaver og norskprøvetrening til slutt i hvert kapittel i arbeidsboka. Elevnettstedet inneholder varierte oppgaver til hvert kapittel. Oppgavene gir øving i vokabular, grammatikk, lytteforståelse og leseforståelse. Her har deltakerne i tillegg gratis tilgang til videoer og lyd til tekstene i boka. En egen del av elevnettstedet omfatter norskprøvetrening, «øve til prøve», slik at deltakerne kan øve på lytting og lesing til norskprøven. Lærernettstedet har undervisningstips, tilleggsoppgaver, kapittelprøver og sjekklister, fasit til arbeidsboka, modelltekster, tekster til lytteoppgavene og lyd til alle tekstene. Her finnes også alle illustrasjonene fra tekstbok og arbeidsbok. Lærernettstedet vil være en god hjelp til differensiering og tilpassing fordi det inneholder ekstra tekster og oppgaver med ulik vanskegrad. Vi vil takke alle de dyktige fagkonsulentene vi har hatt med oss underveis, og ansatte i Aschehoug som har hjulpet oss på veien. En spesielt stor takk til vår redaktør som har drevet oss gjennom dette bokprosjektet på en særdeles stødig måte. Lena Berg Jannecke Hofset Hildegunn Klippen 4 Forord

Innhold Side Tekst Domener og temaer Grammatikk 9 1 Det flerkulturelle Norge Offentlig/arbeidsliv: Substantiv 10 1.1 Innvandring og utvandring innvandring og utvandring Substantivbøyning 12 1.2 Hvem er innvandrerne i Norge? integrering Bruk av ubestemt og 16 1.3 Det flerkulturelle Norge verdier i det norske samfunnet bestemt form 18 1.4 Samer i Norge minoritetsgrupper (samene) 20 1.5 Tale: Kongens tale kongeparet 25 2 Veien til arbeid i et nytt land Arbeidsliv: Verb 26 2.1 Hva gjør du for å skaffe deg jobb? arbeidsmarked Infinitiv med og uten å 28 2.2 Artikkel: Innvandrere lærer norsk av å finne en jobb Preteritum og presens å bruke erfaringene sine perfektum eldre hjelpetrengende å lære språket Refleksive verb 30 2.3 Gode råd fra Nav planer og drømmer Uttrykk for framtid 32 2.4 Intervju: «Det handler ikke om å få, å skaffe seg nettverk Personlig pronomen men om å få til» Personlig/offentlig: Eiendomsord 36 3 Barn og ungdom barneoppdragelse Verb: imperativ 37 3.1 Fem om barneoppdragelse fritidsaktiviteter og familieliv Jo som svar på spørsmål 40 3.2 Endelig helg? barn og unges rettigheter, aldersgrenser 42 3.3 Rettigheter for barn og ungdom å vokse opp i to kulturer med negasjon 44 3.4 Å vokse opp i to kulturer Upersonlig pronomen 49 4 Livets gang Personlig/offentlig: Ordstilling i helsetninger 50 4.1 Livsfaser - Ola Nordmanns liv samlivsformer Konjunksjoner 52 4.2 Livet som skilt kjærlighet og forelskelse 54 4.3 Med mor på sykehjem skilsmisse og delt omsorg 56 4.4 En historie fra virkeligheten levealder 58 4.5 Utdrag: En moderne familie av eldreomsorg Helga Flatland 60 Sang: «Ride ranke» Innhold 5

Side Tekst Domener og temaer Grammatikk Både - og, 63 5 Bolig og privatøkonomi Personlig/offentlig: 64 5.1 Hvordan bor du? boligforhold og bomiljø verken - eller 68 5.2 Leie eller eie? kjøpe eller leie bolig Adjektiv: 70 5.3 Boligkjøp boliglån, renter og avdrag 72 5.4 Få orden på økonomien personlig økonomi samsvarsbøyning 74 5.5 Artikkel: Slik kan du spare mer enn sparing, forbruk Leddsetninger Subjunksjoner 100 000 kroner i året Opplæring: utdanningssystemet i Norge Adjoktiv: 79 6 Kunnskap, skole og utdanning godkjenning av utenlandsk utdanning gradbøyning 80 6.1 Skole før og nå livslang læring og voksenopplæring 82 6.2 Skole for alle skole før og nå Spørrende leddsetninger 84 6.3 Skoletur karakterer og lekser 86 6.4 Hvordan bør skolen være? Lånekassen og NOKUT Adverb 88 6.5 Livslang læring tilpasset opplæring skole-hjem-samarbeid 93 7 Jobbsøking Hva er en god skole? 94 7.1 Gustavo skriver CV 96 7.2 Positive og negative egenskaper Arbeidsliv: 98 7.3 Ledig stilling jobbsøking, søknad, CV og intervju 100 7.4 På jobbintervju jobbintervjuets rolle egenskaper 105 8 1 arbeid 106 8.1 Rettigheter og plikter i arbeidslivet Arbeidsliv/offentlig: 108 8.2 Pausesnakk rettigheter og plikter i arbeidslivet 110 8.3 Fra arbeidslivet i Norge uformelle regler i arbeidslivet 112 8.4 Medarbeidersamtale kommunikasjon på jobben 114 8.5 Er du fagorganisert? tips til deg som er ny på jobben arbeidsmiljø regler for sykefravær og permisjon lønn og skatt organisasjonsbevissthet 6 Innhold

Side Tekst Domener og temaer Grammatikk 117 9 Helse og livsstil Personlig/offentllg: Det-setninger 118 9.1 Hva gjør du for å ta vare på helsa? å holde seg i form (presentering og 120 Leserinnlegg: «Unn deg en kanelbolle» livssti Issykdommer utbrytning) 121 Sang: «Nei - så tjukk du har blitt» kosthold 122 9.2 Helse i Norge slanking og kroppspress 124 9.3 I butikken psykisk helse 126 9.4 Psykisk helse 128 Sang-, «Det går over» 129 Dikt: «Smil» 131 10 Klima og miljø Personlig/offentllg: Preposisjoner: sted, tid, 132 10.1 Er du miljøvennlig? miljø og forurensning verbuttrykk 134 10 2 Hva gjør du for å ta vare på miljøet? avfallshåndtering 136 10.3: Plasthvalen reduksjon av matavfall 140 10.4 Hva er klimaendringer? å ta vare på miljøet 142 10.5 Bærekraftig utvikling klimaendringer og global oppvarming miljøorganisasjoner 145 11 Velferd Offentlig: Verb: passiv form 146 111 Mer eller mindre skatt velferdsstaten 148 11.2 Norge er en velferdsstat velferdsgoder 150 11.3 Hvilke velferdsgoder har vi? Oljefondet 152 11.4 Utfordringer for velferdsstaten finansiering av velferdsstaten 154 11.5 Meninger om velferdsstaten statens inntekter og utgifter velferdsstatens historie i Norge 157 12 Menneskerettigheter og likeverd Personlig/offentllg: Noen - noe 158 12.1 Demokrati og menneskerettigheter menneskerettigheter og FN Mange - mye 160 12.2 Meninger om religion religionsfrihet og organisasjonsfrihet Alle - all - alt 162 12.3 Likestilling og diskriminering demokrati og ytringsfrihet 164 12.4 Noe å kjempe for kjønnsroller, likestilling og likeverd 166 12.5 flmetoo ulike tros- og livssynssamfunn i Norge 168 12.6 Malalas tale i FN diskriminering og trakassering 173 13 Medier Personlig/offentlig: Tekstbinding: 174 13.1 Hvordan holder du deg oppdatert? medier i Norge konjunksjoner, 176 13.2 Medier, nyheter og informasjon sosiale medier subjunksjoner og 178 13.3 Hvilke sosiale medier bruker du? nettvett og kildekritikk adverb 180 13.4 Kontaktgrupper på sosiale medier personvern 182 Leserinnlegg: Barn bør ikke bruke ytringsfrihet sosiale medier 183 13.5 Ytringsfrihet - rett til å si hva du mener 184 Artikkel: Jeg har fått mange trusler Innhold 7

Skte Takst Domener og temaer Grammatikk 187 14 Norges historie Oflentlig/arbeidsliv: Verb: presenssystemet og 188 141 Fra vikingtid W et kristent land viktige perioder og hendelser i Norges preteritumssystemet 190 14.2 Svartedauden unionstid og histone Annerledes enn / setvstendignet nænngsveter for og nå forskjellig fra 192 14 3 17 mai Norge i krig 195 14 4 Krig i Norge 1940-45 internasjonalt samarbeid (NATO. EU) 198 14 5 Norge fra bondesamfunn til oljealder 200 14 6 Utdrag Mormor danset / regnet av Trude Tetge 205 15 Kultur Personlig/oHentlig: Verb: presens partisipp 206 151 Hort og sagt om kultur kultur og tradisioner 208 15.2 Hva er kultur’ kulturelle uttrykk 209 Dikt Sumaya Jirde Ali eventyr 210 153 Natur, folkediktning og folkemusikk kiente nordmenn 212 Eventyr De tre bukkene Bruse typisk norsk 214 15 4 Typisk norsk å være god - på ski? 216 15 5 Kjente nordmenn fra eldre og nyere tid 219 15 6 Kronikk: A stole på tolk du ikke kjenner 224 Minigrammatikk 224 Verb 228 Substantiv 231 Pronomen 232 Adjektiv 234 Adverb 235 Determinativer 238 Preposisjoner 238 Konjunksjoner 239 Subjunksjoner 239 Setningsledd 240 Setninger 242 Alfabetisk ordliste 8 Innhold

Kapittel 1 Det flerkulturelle Norge

Hvor kommer innvandrerne fra? 2018 Landene med flest innvandrere i Norge 2018 Hvorfor kommer innvandrere til Norge? Ikke-nordiske statsborgere innvandret etter 1989 Familie 39 % Arbeid 32 % Flukt 23 % Utdanning 5 % Kilde: SSB 1.1 Innvandring og utvandring Nyttige uttrykk Norge er et flerkulturelt samfunn med innvandrere fra over 200 flerkulturell ulike land. 14,1 % av Norges befolkning er innvandrere. andregenerasjons innvandrer å finne kjærligheten 3.2 % av befolkningen er norskfødte med to innvandrerforeldre, tidligere kalt andregenerasjons innvandrere. 10 Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Nordmenn har også vært innvandrere i andre Hvor mange innvandrere er det? land. Fra 1825 til 1925 utvandret omtrent 800 000 nordmenn til Amerika for å få et bedre 2018 liv. Under andre verdenskrig flyktet mange til Sverige, England eller USA. ■ 746 661 personer er innvandrere. ■ 169 964 er norskfødte med innvandrerforeldre. I dag utvandrer ingen fra Norge på grunn av dårlig økonomi eller krig. Noen tar utdanning Kilde: SSB i et annet land, andre finner kjærligheten eller en spennende jobb, og noen velger å reise fra den kalde vinteren i Norge for å bosette seg i et varmere land. I noen områder i Spania bor det mange norske pensjonister om vinteren eller hele året. Ordforklaringer Muntlige oppgaver en innvandrer = en person som kommer for å bo Se på figurene fra Statistisk sentralbyrå og svar i et annet land på spørsmålene: • Hvor mange innvandrere er det i Norge? en befolkning = innbyggere • Hvor mange prosent av Norges befolkning er å utvandre = å flytte fra hjemlandet å bosette seg = å flytte til et sted for å bo der innvandrere? • Hvilke land kommer det flest innvandrere fra? • Hva er de viktigste grunnene til innvandringen? • Hva betyr «andregenerasjons innvandrere»? • Når utvandret mange nordmenn til Amerika? Substantiv Mange hankjønnsord som slutter på -er i entall, bøyer vi litt annerledes i flertall enn andre substantiv: en innvandrer - innvandreren - innvandrere - innvandrerne en asylsøker - asylsøkeren - asylsøkere - asylsøkerne en lærer - læreren - lærere - lærerne Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 11

1.2 Hvem er innvandrerne i Norge? Nyttige uttrykk Mohaminad, 38 år Kona mi og jeg reiste fra Syria med de tre små barna å ikke ha noe valg våre for fire år siden. Vi hadde ikke noe valg, for å konsentrere seg om hjembyen vår var odelagt av bomber. å klare seg bra ting tar tid Forst bodde vi på et asylmottak i Nord-Norge i tre måneder. Vi var glade for å være trygge, men livet Ordforklaringer i Norge begynte forst da vi startet på norskkurs og introduksjonsprogram. Det er godt å komme på skolen hver dag hun har rett = hun snakker sant og treffe andre i samme situasjon. På norskkurset konsentrerer jeg meg om nåtida og framtida, ikke om det som jeg har mistet. tålmodig = utholdende Barna mine har lært norsk fort. De klarer seg bra på skolen og har å forsorge = å tjene penger til fått norske venner. Noen ganger føler jeg meg dum. for barna kan mer norsk enn meg. «Ting tar tid», sier læreren min. Jeg vet at familien alt som familien hun har rett, men det er vanskelig å være tålmodig. trenger Neste uke skal jeg begynne i praksis i en matbutikk ved siden av norskkurset. I Syria var jeg skredder. Jeg savner det normale livet mitt, og jeg gleder meg til å jobbe igjen. Hvis jeg gjør en god jobb på praksisplassen, har jeg større sjanse til å få jobb etterpå. Alt jeg vil, er å klare meg selv og forsørge familien. Substantiv, ubestemt og bestemt form Vi bruker bestemt form foran eiendomsord: foreldrene mine, faren min, vennene mine, hjembyen vår, livet vårt Vi bruker ubestemt form etter eiendomsord og etter s-genitiv (eieforhold): min alder, mitt liv, pappas jobb 12 Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Paulina, 16 år Nyttige uttrykk Jeg flyttet med foreldrene mine fra Polen for seks måneder siden fordi faren min fikk jobb her i et byggefirma. Jeg var ikke glad for å fole seg ensom å reise fra alle vennene mine, og jeg syntes det var urettferdig at å bli kjent med hele familien måtte flytte bare på grunn av pappas jobb. Nå går jeg på norskkurs, for jeg kan ikke begynne på videregående skole Ordforklaringer uten å forstå norsk. urettferdig = ikke rettferdig Det var vanskelig å bo her i starten. Jeg følte meg ensom og savnet heldigvis = jeg er glad vennene mine og fritidsaktivitetene hjemme. Nå går det heldigvis bedre. Jeg har lært mye norsk på kort tid. og jeg har begynt å for det spille håndball her. På håndballaget har jeg blitt kjent med norske på min alder = like gammel jenter på min alder. Neste år begynner jeg på videregående skole. Jeg håper at jeg får venner, og at jeg klarer meg bra på skolen. som meg Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 13

Muntlige oppgaver • Hvilke ulike grunner hadde disse tre innvandrerne til å komme til Norge? • Hvordan hadde de det i starten, og hvordan har de det nå? • Hvorfor kom du til Norge? • Hvordan trives du? • Hva var vanskelig i starten? • Hvilke planer eller drømmer har du for framtida? Nyttige uttrykk Eduardo, 30 år For åtte år siden jobbet jeg som servitør på et lite hotell i kjærlighet ved første blikk hjemlandet mitt. En dag kom det noen norske jenter for å spise å ha dårlig råd middag. Jeg serverte dem, og der satt ei lyshåret jente med å miste jobben verdens vakreste blå øyne. Det var kjærlighet ved første blikk. å gå konkurs Hun het Synnøve og var i Mexico for å studere spansk. Vi var å ha fast jobb sammen hver dag, og før hun reiste hjem til Norge, fridde jeg. å vente barn Lykken smiler til meg. Året etter giftet vi oss og flyttet til Norge. De første årene bodde vi hos foreldrene hennes, for vi hadde ganske dårlig råd. Jeg gikk Ordforklaringer på norskkurs mens hun studerte. Vi snakket bare norsk hjemme, og derfor lærte jeg norsk fort. Etter norskkurset fikk jeg jobb å fri - å spørre: «Vil du gifte på en kafé, men jeg mistet jobben fordi kaféen gikk konkurs og deg med meg?» måtte stenge. Da begynte jeg å studere. Nå er jeg snart ferdig med ingeniørutdanningen, og Synnøve har fast jobb. Om tre måneder konkurs = økonomisk venter vi vårt første barn. Jeg føler at lykken smiler til meg. sammenbrudd Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 14

Hvilke nasjonaliteter og yrker er representert her. tror du? 15 Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Nyttige uttrykk 1.3 Det flerkulturelle Norge å ha innvandrerbakgrunn å reagere på I et flerkulturelt samfunn bor mennesker fra flere ulike kulturer å være positiv/negativ til sammen. Fra 1970-tallet har innvandring forandret Norge på å fokusere på mange måter. Hvis du går gjennom sentrum i en vanlig norsk å være/bli integrert by, finner du kanskje en vietnamesisk restaurant, en tyrkisk å tilpasse seg kebabgrill ogensushirestaurant i samme gate som McDonald’s å følge lover og regler og Peppes Pizza. Det kan være vanskelig å finne en restaurant med typisk norsk mat, men hvis du finner en, er servitøren ofte 16 fra Sverige. Kanskje klipper du håret hos en arabisk frisør og kjøper grønnsaker og ris i en asiatisk matbutikk, før du tar bussen hjem med en pakistansk sjåfør. Når du kommer hjem og slår på tv, ser du en politiker med innvandrerbakgrunn i nyhetene eller debattprogrammet. Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Nordmenn reagerer forskjellig på innvandring. Noen synes at Muntlige oppgaver det er positivt med ulike kulturer, og fokuserer på det gode med mangfold. Andre er negative til innvandring. Det kan være ulike • Hva er et flerkulturelt grunner til dette. Noen er bare redde for det ukjente, mens andre samfunn? er bekymret for at innvandrerne ikke skal bli integrert. Å være integrert vil si å være en del av samfunnet, for eksempel ved å bli • Når begynte det å komme kjent med nordmenn, jobbe, betale skatt, tilpasse seg det norske mange innvandrere til Norge? samfunnet og følge lover og regler. • Hvilke yrker finner du i Viktige verdier i Norge er likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet teksten? og frihet til å velge partner. Disse verdiene må være felles for alle hvis det flerkulturelle samfunnet skal fungere godt. • Hva betyr det å være integrert? Gi eksempler • Hvilke verdier er viktige i et flerkulturelt samfunn? Ordforklaringer et debattprogram » et tv-program med diskusjon om aktuelle tema et mangfold = mange ulike sammen bekymret = redd, nervøs en verdi = noe som vi synes er viktig likestilling = like rettigheter og muligheter for alle ytringsfrihet = rett til å si det du mener religionsfrihet = rett til å tro på det du vil en partner = en ektefelle eller kjæreste felles = noe vi har sammen Substantiv som lages av verb Norge er et (lerkulturelt samfunn Noen ganger kan vi lage substantiv av verb. Disse substantivene beskriver at noe skjer: å forandre - en forandring å integrere - en integrering å innvandre - en innvandring Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 17

I Nyttige uttrykk 1.4 Samer i Norge å leve av Samene er Norges urfolk. Det bor samer i Norge, Sverige, Finland å være stolt av og Russland, men flest i Norge. Her bor det ca. 50 000. Mange av å være opptatt av dem bor i Nord-Norge, men det bor samer i hele landet. Ordforklaringer Tidligere var det vanlig at samene levde av reindrift, jakt og fiske. 1 dag er det bare cirka 3000 samer som driver med reinsdyr, og de reindrift = det å drive fleste har andre yrker i tillegg. med reinsdyr Det finnes flere samiske språk, og alle er helt forskjellige fra norsk. Nordmenn kan ikke forstå samisk hvis de ikke har lært det. å undertrykke = å holde nede Den norske staten undertrykte samisk kultur og språk i lang tid. å beholde = å ikke miste Gjennom hele 1800-tallet og store deler av 1900-tallet var det et mål at samene skulle bli så norske som mulig. De fikk ikke lov til 18 å lære samisk eller snakke samisk på skolen. Derfor er det mange samer som bare kan norsk, ikke samisk. Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Dette har forandret seg mye. Samene har rett Egen - eget - egne til å lære samisk på skolen, og de har en egen nasjonaldag og et eget flagg i tillegg til det Egen nasjonaldag (hankjønn, en nasjonaldag) norske. De har også et eget parlament som Eget flagg (intetkjønn, et flagg) heter Sametinget. De fleste samer er stolte av Egne tradisjoner (flertall, flere tradisjoner) den samiske kulturen, og de er opptatt av å beholde den. Muntlige oppgaver • Hvordan var samenes situasjon for 100-150 år siden? • Hvordan har det forandret seg? • Kjenner du til andre urfolk? Fakta Mari Boine Mari Boine er en kjent samisk sanger. Da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001, spurte de henne om å synge i bryllupet. Hun hadde på seg tradisjonell samisk festdrakt og sang på samisk i Oslo domkirke. Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 19

I Nyttige uttrykk p 1.4 Samer i Norge å leve av Samene er Norges urfolk. Det bor samer i Norge. Sverige. Finland å være stolt av og Russland, men flest i Norge. Her bor det ca. 50 000. .Mange av å være opptatt av dem bor i Nord-Norge, men det bor samer i hele landet. Ordforklaringer Tidligere var det vanlig at samene levde av reindrift, jakt og fiske. I dag er det bare cirka 3000 samer som driver med reinsdyr, og de reindrift = det å drive fleste har andre yrker i tillegg. med reinsdyr Det finnes flere samiske språk, og alle er helt forskjellige fra norsk. Nordmenn kan ikke forstå samisk hvis de ikke har lært det. å undertrykke = å holde nede Den norske staten undertrykte samisk kultur og språk i lang tid. å beholde = å ikke miste Gjennom hele 1800-tallet og store deler av 1900-tallet var det et mål at samene skulle bli så norske som mulig. De fikk ikke lov til 18 å lære samisk eller snakke samisk på skolen. Derfor er det mange samer som bare kan norsk, ikke samisk. Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Dette har forandret seg mye. Samene har rett Egen - eget - egne til å lære samisk på skolen, og de har en egen nasjonaldag og et eget flagg i tillegg til det Egen nasionaldag (hankjønn, en nasjonaldag) norske. De har også et eget parlament som Eget flagg (intetkjønn, et flagg) heter Sametinget. De fleste samer er stolte av Egne tradisjoner (flertall, flere tradisjoner) den samiske kulturen, og de er opptatt av å beholde den. Muntlige oppgaver • Hvordan var samenes situasjon for 100-150 Ar siden? • Hvordan har det forandret seg? • Kjenner du til andre urfolk? Fakta Mari Boine Mari Boine er en kjent samisk sanger Da kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit giftet seg i 2001. spurte de henne om å synge i bryllupet Hun hadde på seg tradisjonell samisk festdrakt og sang på samisk i Oslo domkirke. Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 19

1.5 Kongens tale 12016 feiret kong Harald og dronning Sonja 25 år som konge og dronning i Norge. De inviterte 1500 gjester fra hele landet til en hagefest i Slottsparken. Kong Harald holdt en tale til gjestene. Denne talen ble veldig populær, og mange land viste talen på tv. I talen spurte han: «Hva er Norge?» Han startet med å snakke om norsk natur og klima: høye fjell, dype fjorder, midnattssol, mørketid, varme og kalde somre. «Men Norge er fremfor alt mennesker», sa kongen. Her er noe av det som kong Harald sa om nordmenn i talen sin: Nordmenn er nordlendinger, trøndere, Nordmenn liker Grieg og Kygo, Heilbillies sørlendinger - og folk fra alle de og Kari Bremnes. andre regionene. Nordmenn har også 1 innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Med andre ord: Norge er dere. Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine ■ besteforeldre innvandret fra Danmark og Norge er oss. England for 110 år siden. *E Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er skal vi huske på at vi også synger om fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det hverandre. For det er vi som utgjør landet. vi kaller hjem, er der hjertet vårt er - og Derfor er nasjonalsangen vår også en det kan ikke alltid plasseres innenfor kjærlighetserklæring til det norske folk. landegrenser. Mitt største håp for Norge er at vi skal |...J Nordmenn er enslige, skilte, klare å ta vare på hverandre. barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, At vi skal bygge dette landet videre - på J gutter som er glad i gutter, og jenter og tillit, fellesskap og raushet. gutter som er glad i hverandre. At vi skal kjenne at vi - på tross av all vår Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og ulikhet - er ett folk. Ingenting. At Norge er ett.» I k I I

Muntlige oppgaver • Hvorfor ble denne talen så kjent og populær, tror du? • Hva tror du kongen ville fortelle med talen sin? • Hva synes du om talen? • Er det noe i talen du ikke liker? • Velg en setning i talen som du liker godt, og fortell hvorfor du liker den. Gjestene er på vei til hagefest i Slottsparken. Ordforklaringer fremfor alt = først og fremst en region = et område, en landsdel enslig = singel, uten kjæreste Grieg = Edvard Grieg, kjent norsk komponist og musiker (1843-1907) Kygo, Hellbillies, Kari Bremnes = norske artister og musikere en kjærlighetserklæring = å si at vi elsker noe eller noen å utgjøre = å være en del av det er vi som utgjør landet = Norge er du og jeg og alle sammen en tillit = det å stole på / tro på hverandre et fellesskap = noe som vi er eller har sammen raushet = det å gi mye til andre å ta vare på = å passe på på tross av all vår ulikhet = selv om vi er veldig forskjellige Fakta Kongeparet I 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen Før var det vanlig at kongelige giftet seg med kongelige fra andre land i Europa, men kronprinsen ble forelsket i ei vanlig norsk jente og ville gifte seg med henne. De var kjærester i mange år før kong Olav sa ja til at de kunne gifte seg. Da kong Olav døde i 1991. ble kronprins Harald konge, og kronprinsesse Sonja ble dronning. Kongeparet bruker mye tid på å reise rundt i Norge og treffe vanlige folk. Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge 21

Substantiv JO )'■ øj :K .1\\|0 I ' ubestemt lotm flertall \\ e * 'ør bestemt form entall bøfmk • :\\:øi vennene •mit er befolkningene - «en kø->ør jentene konene be'o^ - vor ubestemt foim flertall and I. mk lene spr <ikene SØt jk e--vndc.se ; ubestemt form flertall, slik hjer ter lijet lene univet silder nnivei srtetene s r - og forteller noe om en person ' é*-: ærer trønder, innvandrer. -■ -■ j:?es'7;om’ flertall, og de mister en -e i innv.indtcte innvandrerne snekkerne ■ •■■•.-f- . ’o ord for eksempel hjem+land. j'.-‘ r> s<:mmr mate som det Siste ordet •remfand hjemlandene orskkut S noiskkursene ■ Qr ;/ > • -f e språklærerne rkijlltmlh N<j(p

Substantiv, ubestemt og bestemt form Vi bruker ubestemt form nar vi presenterer ny oq uk|ent informasion. og bestemt form n.ir vi forteller om noe kjent Kongeparet arrangerte en hagefest, oq kongen holdt en tale til giestene Etter festen kunne vi se talen i alle nyhetssendinger og nettaviser V, bruker ubestemt form etter tallord, en/ei/el og alle ord som sier noe om mengde (hvor mye / hvor mange) • over 200 land, en befolkning et samfunn. 800 000 nordmenn, mange samer flere sprak Vi bruker ogsa ubestemt form etter eiendomsord og s genrliv • mitt liv. min alder, pappas |Obb. kongens tale Norges befolkning Vi bruker bestemt form foran eiendomsord og loran til nar vi snakker om eietoi hold • læreren min. landet vart, foreldrene mine norskkurset mitt talen til kongen faren til Paulm.i Vi bruker ogsa bestemt form etter den/det/de og denne/dette/disse Her kan det ogsa va.ve et adiektiv med • dette landet, den norske befolkningen den storste kommunen dette problemet de forslo innvandrerne Vær så snilll! Ta koppene og glassene dine ut av vasken og sett dem i oppvaskmaskinen pa kjokkenet i 2. etasje. p|le Ne'iie 23

Ordliste 1.1 forsørge familien: tjene 1.3 så... som mulig: maksimalt penger til alt familien forandre (-et): endre få lov til: få tillatelse til flerkulturell med forskjellige trenger vietnamesisk: fra Vietnam få - fikk - har fått kulturer sushi/en: rå fisk forandre seg; endre seg, bli Paulina: asiatisk: fra Asia innvandrer/en immigrant. være glad for: like politiker/en: person som annerledes en som kommer for å bo i være - er - var - har vært ha rett til: kunne et annet land urettferdig ikke rettferdig jobber med politikk være stolt av: være fornøyd føle (-te) seg ensom føle seg debatt/en: en diskusjon befolkning/en innbyggere. reagere (-te): få positive eller med populasion alene være opptatt av: tenke mye savne (-et): tenke på og være negative følelser på grunn andregenerasjons Innvandrer: av noe på, fokusere på en norsklodt som har litt trist ulik: forskjellig beholde (-t): ikke miste foreldre som har innvandret fritidsaktivitet/en: noe du gjør fokusere (-te) på: se spesielt på, konsentrere seg om 1.5 utvandre (-et) flytte fra i fritida mangfold/et: mange ulike feire (-t): markere, ha fest hjemlandet heldigvis jeg er glad for det sammen invitere (-te): be. spørre om på min alder: like gammel, ukjent: fremmed omtrent cirka være bekymret for: være redd noen vil komme finne kjærligheten: bli samme alder for gjest/en: en person som er på klare seg bra lykkes, gjøre integrert: en del av samfunnet forelsket i noen tilpasse (-t) seg: forandre seg besøk hos noen finne - fant - har funnet det godt for å passe inn holde (-t) en tale: snakke bosette seg Hytte til et nytt samfunn/et: her: et land. Eduardo en nasjon foran mange mennesker sted for å bo der servere ( te): å gi mat til noen verdi/en: her: noe som er viktig populær: godt likt blant bosette - bosatte - har vakker veldig pen likestilling/en: at alle skal ha kjærlighet ved første blikk: like muligheter mange mennesker bosatt ytringsfrihet/en: frihet til å si klima/et: vær og temperatur område/t en region bli forelsket første gang du hva du mener pensjomst/en en som har ser noen religionsfrihet/en: frihet til å over lang tid blikk/et: et øyekast praktisere religionen din fremfor alt: først og fremst sluttet å jobbe pga alder fri (-dde): spørre: «Vil du gifte partner/en: her. en kjæreste, region/en: et område, deg med meg?« en ektefelle U ha dårlig råd: ha lite penger fungere (-te): virke en landsdel Mohammad: mens: samtidig som enslig: singel, uten kjæreste ikke ha noe valg du kan ikke konkurs: økonomisk 1.4 kjærlighetserklæring/en: det sammenbrudd urfolk/et: de som bodde i velge, det er ingen andre vente barn: være gravid, å si at vi elsker noe/noen muligheter skulle få barn landet først utgjøre - utgjorde - har ødelagt ruinert, skadet Lykken smiler til meg: tidligere: før trygg: sikker Alt går bra i livet mitt. leve av: klare seg, få nok utgjort: å være en del av i samme situasion: med tillit/en: det å stole på og tro samme bakgrunn og mål inntekter av konsentrere (-te) seg: reindrift/en: det å drive med på hverandre fokusere på. tenke på fellesskap/et: noe som vi er tålmodig utholdende reinsdyr skredder/en: en som syr og undertrykke (-te): holde nede eller har sammen reparerer klær raushet/en: det å gi mye til sjanse/n: en mulighet klare seg selv: være selv­ andre stendig, ikke trenge hjelp ta vare på: passe på ta - tok - har tatt på tross av: selv om 24 Kapittel 1 - Det flerkulturelle Norge

Kapittel 2 Veien til arbeid i et nytt land

2.1 Hva gjør du for å skaffe deg jobb? Adam, 33 år Belal,27år Jeg går i en arbeidspraksisklasse med praksis på Jeg har sendt minst tretti jobbsøknader uten et omsorgssenter. Jeg snakker mye med de eldre å få svar, og jeg kjenner flere nordmenn som som bor der, og jeg får god kontakt med dem. forteller det samme. Det er viktig for alle å ha Det er vanskelig å få jobb uten arbeidserfaring kontakter. Derfor bruker jeg mye tid på frivillig fra Norge, men på praksisplassen får jeg arbeid, blant annet i Røde Kors. Der treffer jeg mulighet til å vise hva jeg kan. Sjefen er fornøyd nordmenn og får nettverk, og jeg føler meg med meg og har sagt at jeg kan få sommerjobb. nyttig. Gjennom Røde Kors ble jeg kjent med en Jeg trenger fagbrev for å få fast jobb. Derfor eldre mann og sønnen hans. Sønnen og jeg fikk har jeg søkt plass på videregående skole til god kontakt, og han spurte om jeg ville jobbe litt høsten. For å klare meg på videregående trenger i matbutikken hans. Det sa jeg selvfølgelig ja til. jeg Bl-nivå i norsk, og jeg må også forbedre Det er viktig å få en fot innenfor arbeidslivet, engelsken min. og med en god attest fra matbutikken får jeg kanskje positivt svar på neste søknad. Nyttige uttrykk /\"> Ordforklaringer å få god kontakt med å skaffe = å få tak i, å finne å få mulighet til et omsorgssenter = et boligtilbud for eldre som ikke kan bo hjemme å bruke tid på å forbedre = å gjøre noe bedre å få en fot innenfor et nettverk = kontakter å jobbe hardt en autorisasjon = en lisens til å praktisere yrket å få lov til foreløpig = til nå 26 Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land

Daniela, 41 år Khalid,24år Jeg er utdannet tannlege, men jeg har ikke I hjemlandet mitt jobbet jeg som frisør. Jeg autorisasjon som tannlege i Norge ennå. Først drømmer om å gjøre det i Norge også. Derfor har må jeg bestå B2 på norskprøven, og så må jeg jeg kontaktet en frisørsalong i sentrum. Jeg har ha noen ekstra kurs og tester. Jobben har alltid fått lov til å være der etter norskkurset to dager i vært en viktig del av livet mitt, og jeg savner å uka. Foreløpig rydder jeg, vasker hår og står litt i praktisere yrket mitt. Derfor vil jeg jobbe hardt kassa, for jeg har ikke utdanning som frisør. Det for å bestå B2 på kortest mulig tid. er ikke det samme å være frisør i Norge som i hjemlandet mitt. Selv om jeg har jobbet i flere år, har jeg mye å lære. Muntlige oppgaver Infinitiv mecf eller uten å: • Hva er målet til disse fire personene? Det er viktig å få en fot innenfor arbeidslivet. • Hva gjør de for å nå målene sine? Jeg savner å praktisere yrket mitt. Jeg drømmer om å jobbe som frisør. • Hva er dine mål? Jeg kan få sommerjobb. • Hva gjør du for å nå målene dine? Jeg må ha noen kurs og tester. Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land 27

2.2 inm.uidtcii

! 1 ' >' i 1 IU I. I Ot dfoi!( I.m mi |i'i Sl '1 ,l\\ ,1 > '1 II -i i I- >• Ji- 'be .ixk:iiiii'«Li|'. i | |l;i: h.ii 'hu \\ x ltif. .! i.i .... s\" .11 ..I 111 I\" lb\", -L \\ , n | 111', I |,j ■ | | i. | |i ;i ji], ] i i;, ., il j [ (ii M* untlig oppgaver In t i ni't '\" ii.ii l.i 1 i, 1 k\" i',i|l. i ’ ’‘ hi -.unn .'i '1 . il li i.1111 II'.I ■\" .'i',1 1' 1 II\"\"\". .,'k. i I i • .11 i; 11 • i■ ...................... i ' iiis.i ... . ,. .. l n <l< l .ix iioi '.kuiKli-i x i->ningen I i. i . ■ i• : 11 -il r \" l il l\"'i.i Hiiii\"i k. 'imin 111\" -.'li■ ii i ’■ -ul. : \"i i: .in |'ii 1',1 j\",, i 1111> ii ul' \"i M i 'in. i . . i J;. ni\" J si. in u : ' < II f 1 • ' 1 1 I \\ . 1 1 i ' 1 1 \" \\.l \"1 ' .!. Il.ik. me mxebe.be ii.’i--k \"■ .i\" ii.ii i’. J.i. ,T lillu 1\" I, i, .i 1. ■ :-i. '-.i\"l,i\"l 1 | \" l. kl\"> i. : \"i L . i\". . i i • i J, . 1 dm \"l ,il-i i\\ h. \".uii'ii.1 ri.\"\" i i ;■! . i .1. :l ll \" ; ll 1 111 \"1 , '■. sii.lkk, 1 s.i ill |: i. ■ I; lb\" • 11 • . •: = :i. • 11 • t x i kl i •. Itcsøk niiil sloi x< i<li i il \"I 1 >11 liti 1: \"1 i\" i - ■ i i \"1 ii ■ ‘ ■ i 1 •• • • • ■ • . 1 i ; \" i.i, 1 ■ . ' II \"1 l:’.\"l .1 .-\"I , .1 kl !'■ 1 i i, ’l ' ■ l .1 \\ i i,! i . : i 1\\ \" l\"l 1 b 1111\" \" ,i \" i ; - . . ■ Jt 1' ii 1III. 'A. 1 1\" 1, I1 -.\"ii.'ll . i il < 11 I- . -it! 1 ,i iii ,,-ti -r ■ miimi.i s,,, ,i \\-.i, |l, , u,- i. ... .1,1 II.II. I \"1 !. . i.h . J.bii.i I 'u ; ijiik. ,|i, ,i J\\ k; i . -.i : libuuui I . I k k 111 II\" III\" -X ,!l . I •>. U .! -.11\" k 11'1\" Preteritum og presens perfektum \\ t | n-i-., t p;. b • i!u:i •. ■ ■■■• lx ■: tid .tvii.i i. j • i’• tnoltt'Ir •‘i.nuh< • • jj. iHfi'iti • t |h. > ki • -runiti -ii • .1 . kunne H?-•' -r s.k i (i,-i |vnin i>.-i. • SiH 1,.‘ h.n strevd 'i:. •• I . i I |m • | •; li !'.1H -.U •••f ('•■Mbi- ■ i i, -|. . •• I ■ 1'• • 1 II.!. |1,|f tllltt ■ il nil l|iqi!'if. (} |.'| I

// Nyttige uttrykk 2.3 Gode råd fra Nav å gjøre et godt inntrykk å satse på Åshild Henriksen og Marianne Walsø-Kanstad jobber med å skaffe seg et nettverk flyktninger og innvandrere i Nav. De har flere gode råd til å være en døråpner innvandrere som vil inn i arbeidslivet i Norge. å være direkte - Før tenkte jeg alltid at språket var nøkkelen til arbeid, men 30 språket er bare en liten del, sier Åshild. Hvis du ikke passer til jobben, hjelper det lite å være god i norsk. Du må også forstå kulturen og gjøre et godt inntrykk når du møter leder og kollegaer. Sats på utdanning Marianne og Åshild mener at det er viktig å satse på utdanning. - De fleste jobber i Norge krever utdanning eller en spesiell kompetanse. Det er hard konkurranse, også om vikarjobber. En person som har utdanning eller fagbrev, går foran ufaglærte. Det ser vi ofte eksempler på, sier de. -1 Norge er det vanlig å skifte yrke og utdanne seg hele livet, og de fleste av oss skal jobbe til vi er nesten 70 år. Derfor er det lurt å bruke noen år av livet på å ta en utdanning selv om du er voksen. Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land

Yrkesfaglig utdanning - Nå er det smart å ta en yrkesfaglig utdanning, sier Åshild. - Det er behov for arbeidstakere innenfor transport, bygg og anlegg og helse. Disse yrkene er praktiske yrker som kan passe for mange. Du har også muligheter til å ta mer utdanning senere. Kontakter er viktig Åshild mener al det er en stor fordel å bli kjent med nordmenn og skaffe seg et nettverk i Norge. - Det kan være en døråpner for å finne ledige jobber. De fleste ledige jobber i Norge finner du aldri i avisa eller på internett, men gjennom bekjente. Derfor er det viktig å ha et nettverk og kontakter som kan hjelpe deg med å få en fot innenfor arbeidslivet. Du må tilpasse deg det norske arbeidslivet - Noen har litt urealistiske mål. Når du søker jobber i Norge, må du kanskje begynne på nytt, sier Marianne. - Det er vanlig å ha flere forskjellige jobber gjennom livet, og du kan ikke alltid få akkurat den jobben du vil ha, der du bor. Noen må også flytte for å finne en fast jobb. Marianne og Åshild er ganske direkte når de snakker med innvandrere om jobb. - Når du har en jobb, må du kunne gjøre alle oppgaver i jobben din. Noen ganger må du tilpasse deg på arbeidsplassen og tenke at disse oppgavene er en del av jobben din. Å skille mellom jobb og privatliv er viktig. Du får ikke jobb i en matbutikk hvis du ikke kan ta i svinekjøtt eller alkohol, og hvis du jobber på et sykehjem, må du vaske både menn og kvinner. Slik er det bare. Ordforklaringer kompetanse = kvalifikasjoner nøkkelen til = det viktigste ufaglært = uten utdanning bekjente = folk du kjenner urealistiske mål = man håper på noe som ikke er mulig å skille mellom = å ikke blande sammen Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land

2.4 «Det handler ikke om å få, men om å få til» Nyttige uttrykk Aiman Shaqura var ni år gammel da han kom til Norge fra Palestina i 1991. Han har startet opp fem selskaper i Norge med ansikt til ansikt over hundre ansatte, men nå er han leder for organisasjonen å bygge relasjoner «Give a job» på heltid. å soke trygghet å bestemme seg Hva er «Give a job»? å investere tid «Give a job» er en organisasjon som arrangerer jobbmesser der å hore til i innvandrere kan møte arbeidsgivere ansikt til ansikt. Dette å folge med på handler om at mennesker skal møtes, og her trenger de ikke å å være interessert i skrive søknader. Bedriftene som kommer på arrangementet, å få tillit til leter etter ressurser. De er ikke så opptatt av om arbeidssøkerne snakker perfekt norsk. Hvem får jobb etter en slik jobbmesse? Det kan være alt fra ingeniører til regnskapsførere eller hotellmedarbeidere som blir ansatt etter et «Give a job»- arrangement. Det gjelder å treffe de rette personene. 32 Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land

Muntlige oppgaver • Hva er «Give a job»? • Hva mener Aiman Shaqura at man bør gjøre for å skaffe seg et nettverk? • Hvilke andre råd gir han? • Hva er du flink til? • Hvilke grupper eller foreninger er du medlem av? • Hvilke hobbyer har du? • Hvilke foreninger har du lyst til å bli medlem av? • Hvordan kan du finne ut mer om disse foreningene? Hvorfor er det viktig med slike møteplasser? Ordforklaringer Jeg mener at det største problemet er at mange innvandrere ikke har kontakter og felles arenaer med nordmenn. Det å finne å få til = å klare, å greie jobb handler om å bygge relasjoner. Det gjelder alle, ikke bare innvandrere. et selskap = her: et firma, en bedrift Hvordan kan innvandrere skaffe seg et nettverk? en relasjon = et forhold Jeg ser at mange søker trygghet i fortiden og bruker tid på sosiale medier og grupper fra hjemlandet sitt. Det er forståelig, men det å oppsøke = å finne, å besøke beste tipset jeg kan gi, er at du raskest mulig oppsøker miljøer med nordmenn. Nesten uansett hvilke interesser og hobbyer du 33 har, finnes det en forening som du kan bli medlem i. Det kan være idrettslag, kor, musikkgrupper, turforeninger og frivillig arbeid av ulike slag. Når du gjør noe du er flink til, får du bedre selvtillit. Har du flere gode råd? Du må bestemme deg for hva du vil gjøre i Norge. I tillegg er det lurt å investere tid og jobbe hardt for å nå målet. Kompetanse er viktig, men du må også vise at du hører til i det samfunnet du lever i. Derfor er det viktig å følge med på nyhetene og det som skjer her i Norge. For at folk skal være interessert i deg, må du være interessert i dem. Da får de tillit til deg. Ingen gir deg jobb for å være snill. Jeg lærte et godt uttrykk av moren min da jeg var ung: «Det handler ikke om å få, men om å få til!» Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land

Presens + infinitiv med å Jeg liker å iobbe med mennesker. Hun har lyst til å iobbe med okonomi Jeg prover å finne en jobb Modalverb + infinitiv uten å Jeg må forbedre norsken min Jeg skai soke på videregående skole Jeg vil studere på universitetet Preteritum og presens perfektum Vi bruker pretentum om fortid som er avsluttet. Det er ikke alltid markert tid i setningen, men vi forstå' at handlingen er avsluttet • I hiemiandet mitt studerte ieg medisin, (Da jeg bodde i hjemlandet). G ram m atikk Vi bruker presens perfektum om en handling som ikke er avsluttet. • Jobben har alltid vært en viktig del av livet mitt. (Og er det fremdeles). • Jeg har lært mye norsk på arbeidsplassen (Og jeg lærer fremdeles). • Jeg har bodd i Norge i to år (Og ieg skal fortsette å bo her). Vi bruker presens perfektum om en handling som har konsekvenser for nåtida. Resultatet eller konsekvensen er viktigere enn tidspunktet. • Jeg har spist (sa jeg er ikke sulten) • Jeg har sokt plass på videregående skole (og nå venter jeg på svar). Refleksive verb / refleksivt pronomen å like seg - å kle pa seg - å kose seg - å skynde seg - å bestemme seg Noen verb har alltid pronomen etter seg Etter han, hun og de bruker vi seg i refleksiv form. Personlig pronomen s—uDfBKWo--r-m- nfajektiform refleksiv form meg ieg meg deg du deg seg han ham (han) seg hun henne OSS vi oss dere dere dere »«g ! de dem 34 Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land

Ordliste 2.1 drømme om: ha lyst til. for tiden: nå 2.3 2.4 omsorgssenter/et et ha planer om være avhengig av råd/et: et tips, få til: klare, greie selskap/et. her: et botilbud for eldre foreløpig: til nå ikke klare seg uten en veiledning som ikke kan bo fall/et det å falle nøkkelen til: det firma, en bedrift hjemme 2.2 kjede ( et) seg: ha det arrangere (-te): lage, få (god) kontakt slite med: streve, jobbe viktigste med: bli kjent med. kjedelig, ikke ha det gjøre et godt inntrykk: holde en samling snakke godt med med noe vanskelig morsomt messe/n her: arbeidserfaring/en: omsorg/en: pleie. det betyr mye: det er vise dine positive alle jobber du har viktig sider jobbmesse. et hatt før kjærlighet, stell dyktig: flink kollega/en: en person arrangement med mulighet/en: en sianse finne hverandre her: som du jobber mange ulike jobber være fornøyd med: sammen med representert like, være tilfreds bli gode venner satse på. legge vekt arbeidsgiver/en: med en lysere hverdag: på. jobbe hardt med en sief. leder, den du fagbrev/et diplom for kreve (-de) forlange, si er ansatt hos fullført yrkesfaglig et bedre liv, gode at du må ha noe ansikt til ansikt: møte utdanning dager kompetanse/n: noen personlig forbedre (-et): gjøre lyse opp her: smile. en kvalifikasjon være opptatt av synes noe bedre, bli være glad konkurranse/n: noe er viktig flinkere stryke - strøk - har en kamp relasjon/en et forhold minst: minimum strøket: her: ta på ufaglært: uten bygge (-et) relasjoner: frivillig arbeid: jobb med hånda utdanning få god kontakt med uten lønn enke/a el. n: ei dame lurt: smart, klokt folk nettverk/et her: som har mistet være behov for: oppsøke (-te): finne. kontakter, alle mannen sin. mannen trenge, ha bruk for besøke personer du kjenner er død arbeidstaker/en: ulike slag forskjellige nyttig: til god h|elp være til nytte; hjelpe. en ansatt typer få en fot innenfor gjøre noe som fordel/en noe positivt investere(-te) tid å komme inn på en hjelper andre skaffe seg et nettverk: bruke mye tid arbeidsplass knytte sterke bånd: bli kjent med mange høre (-te) til tilhøre, attest/en: et bevis fra bli veldig gode personer være en del av arbeidsgiver på at venner, bh avhengig døråpner/en her: noe følge med på. se på. du har jobbet der av hverandre som gir deg flere høre på autorisasjon/en en demens/en: en svikt i muligheter følge - fulgte - har lisens til å praktisere hjernen som gjør at bekjente: folk som du fulgt et yrke du glemmer ting kjenner bestå - besto - har ressurs/en: her: noen urealistisk noe som bestått klare en som kan hjelpe ikke er mulig prøve, nå et nivå selvtillit/en: tro på seg skille mellom ikke praktisere (-te): utføre, selv blande sammen gjøre noe praktisk kombinere (-te): gjøre privatliv/et: livet du på kortest mulig tid: så flere ting samtidig, lever utenfor jobben fort som mulig mikse jevnlig: ofte. regelmessig Kapittel 2 - Veien til arbeid i et nytt land 35

Kapittel 3 Barn og ungdom Hva ser du på bildene? Hva betyr sitatene? Hvordan er det å være barn og ungdom i dagens samfunn, tror du? Det er lettere å styre en FÅrjeg ble gift, hadde Gi barna kjærlighet, mer Det trengs en hel landsby *(< ’ nasjon enn å oppdra et Jeg seks teorier om kjærlighet og enda mer barn. barneoppdragelse. Nå har kjærlighet, så kommer oppdra et barn. (Ulinston Churchill) folkevettet av seg selv. (Afrikansk ordtak) Jeg seks barn og ingen (Astrid Lindgren) 36 teorier. (Lord Roohester)

3.1 Fem om barneoppdragelse Nyttige uttrykk Gro, 32 år, barnehagelærer å ta seg tid til Jeg synes det er bra at nesten alle barn i Norge går i Det er ikke rart at... barnehage. Barn lærer så mye av å være sammen å få viljen sin med andre barn. De blir flinkere til å bruke å ha respekt for språket når de leker sammen, de lærer å å være opptatt av dele med andre, og de lærer å være en god venn. Når foreldrene kommer og henter barna sine etter |obb, har barna alltid noe å fortelle dem. Noen foreldre tar seg tid til å lytte og spør hvordan dagen har vært. Andre har nesten ikke tid til å si «hei», de løper bare ut i bilen for å rekke middag og fritidsaktiviteter. Av og til er det litt trist å se hvordan mange familier stresser i hverdagen. Jeg tror det er to ting barn aldri kan få for mye av: tid og kjærlighet. Tareq, 47 år, ingeniør Det er vanskelig å gi barn en god oppdragelse, men ekstra vanskelig når barna vokser opp i to kulturer. Barna mine begynner å bli mer og mer norske. Jeg er noen ganger redd for at de skal glemme kulturen vår og hvor de kommer fra. Det er viktig for kona mi og meg at barna våre beholder språk, religion og kultur fra hjemlandet vårt. Jeg synes norske barn har altfor mye frihet, spesielt tenåringer. Jeg vil ikke at dattera mi skal gå på fest der det er både gutter og alkohol. Kapittel 3 - Bam og ungdom 37

Kapittel 3 arn og vngdom Det er lettere å styre en FfrJeg ble gift, hadde Gi barna kjærlighet, mer Det trengs en hel landsby for i nasjon enn å oppdra et Jeg seks teorier om kjærlighet og enda mer oppdra et barn. barn. barneoppdragelse. Nå har tyærlighet, sA kommer (Afrikansk ordtak) (Winston Churchill) Jeg seks barn og ingen folkevettet av seg selv. (Astrid Lindgren) 36 teorier. (Lord Rochester)

3.1 Fem om barneoppdragelse Gro, 32 år, barnehagelærer Jeg synes det er bra at nesten alle barn i Norge går i barnehage. Barn lærer så mye av å være sammen med andre barn. De blir flinkere til å bruke sprAket n A r de leker sammen, de lærer å dele med andre, og de lærer å være en god venn. NAr foreldrene kommer og henter Nyttige uttrykk barna sine etter jobb, har barna alltid noe A fortelle dem. Noen foreldre å ta seg tid til tar seg tid til å lytte og spør hvordan Det er ikke rart at... dagen har vært. Andre har nesten ikke å få viljen sin tid til å si «hei», de løper bare ut i bilen å ha respekt for for å rekke middag og fritidsaktiviteter. å være opptatt av Av og til er det litt trist å se hvordan mange familier stresser i hverdagen. Jeg tror det er to ting barn aldri kan få for mye av-, tid og kjærlighet. Tareq, 47 år, ingeniør Det er vanskelig å gi barn en god oppdragelse, men ekstra vanskelig når barna vokser opp i to kulturer. Barna mine begynner å bli mer og mer norske. Jeg er noen ganger redd for at de skal glemme kulturen vår og hvor de kommer fra. Det er viktig for kona mi og meg at barna våre beholder språk, religion og kultur fra hjemlandet vårt. Jeg synes norske barn har altfor mye frihet, spesielt tenåringer. Jeg vil ikke at dattera mi skal gå på fest der det er både gutter og alkohol. Kapittel 3 - Barn og ungdom 37

Lillian, 42 år, helsesøster Jeg jobber som helsesøster på en ungdomsskole, og der treffer jeg mange flotte ungdommer. De fleste jobber mye med leksene sine og gjør det bra på skolen. De trener og har sunne fritidsinteresser, men ikke alle har det så lett. Noen trenger en voksen å prate med. GrammatfltX. Eiendomsord Det kan være vanskelig å være ung i dag. Mange tror at de må jeg - min/mi/mitt/mine være perfekte på alle områder: ha gode karakterer på skolen, være du - din/di/ditt/dine pene og populære, trene hardt og ha en perfekt kropp. Dessuten han - hans er det viktig for dem å ha mange venner og få flest mulig «likes» hun - hennes og kommentarer på sosiale medier. Det er ikke rart at noen blir vi - vår/vårt/våre både slitne og deprimerte i ung alder. Vi voksne må huske å dere - deres fortelle ungdommene at de er bra nok som de er. de - deres Arne, 73 år, pensjonist Refleksiv form: Barn og ungdom nå til dags eier ikke han/hun/de- sin/si/sitt/sine oppdragelse. Barna er sjefen i familien, og foreldrene setter ingen grenser. Jeg så et tydelig eksempel i butikken i går. Bak meg i køen sto ei dame med en liten gutt som ville ha sjokolade. Mora sa nei to-tre ganger, og så begynte gutten hennes å skrike og sparke. Hun prøvde å hysje på ham. men til slutt ga hun opp og kjøpte sjokolade til ham likevel. Hva tror du gutten lærte av det? Neste gang kommer han til å gjøre akkurat det samme, for nå vet han at han får viljen sin! Ordforklaringer her: alle deler av livet Ungdommene er ikke bedre. De er late, så mange som mulig svarer frekt og har ikke respekt for eldre alle områder Instagram, Snapchat, Facebook mennesker. Da jeg var ung. respekterte flest mulig oppfører seg dårlig vi lærerne, var lydige mot foreldrene sosiale medier lar barna gjøre som de vil våre og snakket høflig til alle voksne. eier ikke oppdragelse å be noen være stille Jeg tror foreldre i dag er mer opptatt setter ingen grenser å få det som man vil av å være venner med barna sine enn å å hysje på noen uhøflig oppdra dem. å få viljen sin gjør det som foreldrene sier frekt å bli veldig overrasket lydig å tro på å få sjokk å bestemme selv å stole på å ta egne valg 38 Kapittel 3 - Barn og ungdom

Espen, IS år, skoleelev Mamma og pappa får kanskje sjokk hvis de horer dette, men jeg er faktisk veldig fornoyd med foreldrene mine. Selvfølgelig krangler vi noen ganger, og jeg får ikke alltid viljen min. Likevel vet jeg at jeg kan snakke med dem om alt, og at de er glad i meg selv om jeg gjor noe dumt. Det er viktigst av alt. synes jeg. Foreldrene mine stoler på meg og lar meg ta egne valg. Jeg håper at jeg husker A gjøre det samme hvis jeg får barn en gang. Muntlig» oppgaver • Hva synes disse fem personene er viktig i barneoppdragelsen\"’ • Hvem er du mest enig med\"’ Hvorfor\"’ • Er det noen du er helt uenig med9 • Ame snakker om «barn og ungdom nå til dags«. Tror du han har rett i at alt var bedre for\"’ Ordforklaringer Imperativ å være en god modell = å være et godt Vi lager imperativ av inlinitiv minus e-. Sett grenser for barna! (Du må sette grenser.) eksempel Bruk tid sammen med barna! (Det er viktig å bruke tid.) Ta på deg hjelm! (Du må ta på deg hjelm.) å gi ros og skryt = å si positive ting konsekvent = fast, skifter ikke mening Gode råd til foreldre om barneoppdragelse Muntlige oppgaver Vær en god modell for barna. Sett grenser for barna. • Hvilket råd synes du er best? La barna få være med på å bestemme. • Hvorfor er dette et godt råd? Gi barna ros og skryt. • Er du uenig i noen av rådene? Vær konsekvent, gjør det du sier at du skal gjøre. Gi barna masse kjærlighet. Hvilket/hvilke? Hvorfor? Bruk tid sammen med barna. • Har du forslag til andre råd? Gi barna korte og tydelige beskjeder. Kapittel 3 - Barn og ungdom 3a

Nyttige uttrykk 3.2 Endelig helg? å sitte pa (med noen) v Mamma: Emma! Du trenger vel ikke gjøre lekser på det er pappas tur fredagskvelden. Kom og hjelp meg med å lage taco, er du snill. Pappa og Mattias kommer snart hjem fra G ram m attNH. Jo håndballtrening. Vi svarer med jo i stedet Emma: Ja da, men jeg må gjøre ferdig denne innleveringa først for >a hvis vi spør med Ate Mamma: Kan du ikke gjøre det i morgen i stedet? Kan du ikke hjelpe meg? Emma: Mamma, da! I morgen er det fotballcup, og jeg skal Jo det er klart jeg kan spille kamper hele dagen. Husk at dere skal på dugnad hjelpe deg kiosken og selge vafler! Har vi ikke lekser til i Mamma: Oi, det hadde jeg glemt. morgen9 Emma: Etter cupen i morgen skal jeg spise pizza med laget, og Jo. vi har fem oppgaver på søndag vil jeg slappe av. Derfor må jeg bli ferdig med i arbeidsboka. innleveringa i dag. Pappa og Mattias kan vel lage taco når de kommer hjem. Kan du ikke hjelpe meg? 40 Mamma: Jo, det er klart jeg kan hjelpe deg, men først må jeg lage vaffelrøre til i morgen. Har du mye igjen? Emma: Nei, ikke så veldig mye, men jeg vil at innleveringa skal bli skikkelig bra. Hvis jeg får fem på denne oppgaven, får jeg fem i standpunktkarakter. Kapittel 3 - Bam og ungdom

Mamma: Vis meg det du har skrevet, da, men legg bon mobilen Muntlige oppgaver hvis jeg skal hjelpe deg. • Hvilke fritidsaktiviteter har Emma: Jeg måtte bare svare på en snap fra Anna. Hun vil Emma og Mattias9 gjerne sitte på til cupen i morgen. Kan hun? • Hvorfor gior Emma lekser på Mamma: Ja, det er sikkert greit. Det er pappa som skal kjøre en fredag? deg og stå i kiosken. Jeg sto i kiosken forrige helg på håndballkampen til Mattias, så det er pappas tur i • Hva må foreldrene hielpe til morgen. Dessuten har jeg lovet mormor å bake ei kake med? til bursdagen hennes på søndag. • Hvorfor skal ikke moren være Emma: Å nei, jeg glemte at hun har bursdag. Det har vært så med på fotballcupen9 travelt denne uka, kan jeg bli hjemme? • Har du eller barna dine noen Mamma: Mormor blir alltid så glad når vi kommer på besøk alle organiserte fritidsaktiviteter? sammen. Hun blir veldig skuffet hvis du ikke blir med. • Hva er dugnad9 Emma: Jeg gledet meg til å ligge på sofaen og se på Netflix på • Hvilke dugnader har du vært søndag, men jeg vil jo ikke skuffe mormor. Håper jeg får tid til å chille litt neste helg, da... med på? Ordforklaringer ei innlevering = en oppgave som man skal levere selvfølgelig det er klart = en sluttkarakter en melding på Snapchat en standpunktkarakter = å si at det er helt sikkert lei seg fordi noe ble annerledes enn man håpet en snap = å slappe av å love noe = skuffet = å chille (ungdomsspråk) = Fakta 41 Fritidsaktiviteter 73 % av alle barn mellom ni og tolv år driver med idrett på fritida. Mange av dem driver også med andre kulturaktiviteter, som korps, kulturskole, speider, teater og kor. 33 % av alle barn mellom ni og tolv år driver med kulturaktiviteter. Kilde: SSB, 2018 Kapittel 3 - Barn og ungdom

3.3 Rettigheter for barn og ungdom Nyttige uttrykk F 11989 vedtok FN en avtale om barns rettigheter. Denne avtalen kalles barnekonvensjonen, og nesten alle land i verden har å ha rett til skrevet under på avtalen. Barnekonvensjonen sier at alle barn å gå ut over har rett til skole, helsehjelp, lek og fritid. De har også rett til beskyttelse mot vold, og det er forbudt å slå barn. En annen viktig rettighet er at barn skal få si meningene sine og bli hørt. Barnekonvensjonen er en del av norsk lov. Når barna er sju år, har de rett til å si sin mening i saker som er viktige for dem, for eksempel hvor de skal bo, og hvor de skal være i ferien hvis foreldrene deres er skilt. Når de er tolv år eller mer, skal meningen deres bety mye i slike saker. Her er noen flere eksempler på rettigheter og aldersgrenser i Norge: 42 Kapittel 3 - Barn og ungdom

13 år: Ordforklaringer • Barn over 13 år kan ta lett arbeid som ikke å skrive under på = å signere går ut over skole eller helse. å bryte loven - å gjøre noe kriminelt / 15 år: • 15 år er den kriminelle lavalderen. En noe som ikke er lov 15-åring som bryter loven, kan bli straffet en bot = en økonomisk straff med fengsel eller bot, men barn under 15 år kan ikke få fengselsstraff. å melde seg inn i = å bli medlem, å registrere seg • Man kan velge utdanning selv når man er 15 år. Alle som er ferdige med grunnskolen, å melde seg ut av = å slutte å være med i har rett til plass på videregående skole. • Når man er 15 år, har man rett til å melde å øvelseskjøre = å øve på å k|øre bil sammen seg inn i og ut av foreninger og religiøse samfunn. med noen 16 Ar: en plikt = noe obligatorisk • 16 år er den seksuelle lavalderen. Det er Muntlige oppgaver ulovlig å ha sex med ungdommer under 16 år. • Hva er barnekonvensjonen? • 16-åringer trenger ikke å fortelle foreldrene • Kan du nevne noen viktige tema i at de har vært hos lege. • Man kan øvelseskjøre med bil når man er barnekonvensjonen? 16 år. Da kan man også ta mopedførerbevis. • Hva betyr «den kriminelle lavalderen» og «den 18 år: seksuelle lavalderen»? • Når man er 18 år, er man myndig. Det • Hva betyr det å være myndig? • Hva er myndighetsalderen i Norge? betyr at man er voksen og har alle plikter og rettigheter som en voksen. Man • Hva synes du om disse aldersgrensene? kan bestemme selv i alle personlige og • Er det noen du er overrasket over? økonomiske saker. • Hvilke aldersgrenser finnes i hjemlandet ditt? • Man kan stemme ved stortingsvalg og • Hva synes du om at det er forbudt å slå barn? kommunevalg det året man fyller 18 år. • Når man har fylt 18 år, kan man ta førerkort Upersonlig pronomen for bil og motorsykkel. Når vi snakker om mennesker generelt, bruker • Man må være over 18 år for å kjøpe vi upersonlig pronomen man sigaretter, øl eller vin. For å kjøpe Vi bruker man om både menn og kvinner. brennevin må man være over 20 år. Man kan øvelseskjøre med bil når man er 16 år. Kapittel 3 - Barn og ungdom 43

Nyttige uttrykk 3.4 Å vokse opp i to kulturer å vokse opp i to kulturer å følge drømmene sine I filmen «Hva vil folk si» fra 2017 spiller Maria Mozhdah hovedrollen som Nisha, ei 16 år gammel pakistansk jente. Nisha 44 lever et dobbeltliv i filmen. Hjemme følger hun pakistanske tradisjoner og oppfører seg slik som foreldrene forventer, men ute lever hun som en norsk tenåring. Det blir en stor konflikt mellom de ulike kulturene. Foreldrene er glad i dattera, men de er redde for å miste ære i miljøet sitt. Derfor reagerer faren sterkt når han plutselig ser Nisha sammen med en norsk kjæreste. Han kidnapper henne og sender henne til slektninger i Pakistan for at hun skal lære å tilpasse seg deres kultur. Som Nisha har skuespilleren Maria også vokst opp i to kulturer. Hun kom til Norge med sin afghanske familie da hun var 9 år, men Maria og søsknene hennes har alltid gått i bursdager, på svømming og fritidsaktiviteter og gjort det samme som norske barn. - Vi ønsket å gi dem de samme mulighetene som de andre barna hadde, forteller Suraya, Marias mor. Hun og mannen Abdul kjenner mange som prøver å holde barna sine borte fra norske miljøer, fordi de er redde for at barna skal miste kulturen og religionen fra hjemlandet. Resultatet blir ofte at barna sniker seg ut og lyver for foreldrene, slik som jenta i filmen. - Det er viktig at foreldre har en god dialog med barna sine og viser at de har tillit til dem. Da unngår man stor avstand mellom barn og foreldre, mener Suraya. Kapittel 3 - Barn og ungdom