Norsk på en to tre-Tekstbok 2003(1)

© j.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo, 2003 «Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan med­ føre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.» Forfatterne har mottatt støtte til arbeidet fra Norsk Faglitterært Forfatterfond. Grafisk formgiver: Mette Lund Damsleth Omslagsdesign: Séan Brewer Illustrasjoner: Per Ragnar Møkleby Kart: Harald Damsleth Forlagsredaktør: Liv Veum Seljevold Sats: Ellipse a.s Trykk: Valdres Trykkeri AS, Fagernes 2008 Opplag nr. 5 ISBN 978-82-02-22572-8 Internettadresse: www.cappelen.no Foto: Cappelens arkiv: s. 1 31 Getty images: David Young-Wolff s. 20 Samfoto: s. 1, 20, 45, 64, 67, 68, 74, 75, 83, 92, 93, 94, 101, 118, 128, 140, 164, 171

FORORD Norsk på en-to-tre er ei begynnerbok for ungdom og voksne. Tekstboka inneholder både tekster, grammatiske forklaringer, lytte- og uttaleøvelser, ordliste og øvings­ oppgaver til hver leksjon. Bak i boka er det en minigrammatikk og fasit til øvings­ oppgavene. Boka er delt inn i tre hoveddeler og vil passe for kursopplegg av ulik varighet. Del 1 består av forskjellige dialoger fra hverdagslivet. Her skal elevene bli kjent med et grunnvokabular til hjelp når de skal presentere seg og gjøre avtaler. I del 2 følger vi noen personer fra ulike deler av landet, der de forteller om familie, jobb og studier. Del 3 gir informasjon om helse, boliger og arbeidsliv. I begynnelsen av hvert kapittel er det noen eksempelsetninger som viser ny grammatisk struktur. Grammatikken forklares etterpå i egen ramme. Dette kan være en hjelp når eleven begynner på selve teksten i kapittelet. I tillegg til tekstboka er det også to cd-er med uttale- og strukturøvelser til hvert kapittel. De fleste tekstene fra tekstboka er også spilt inn, slik at innlærerne kan høre språket brukt i naturlig tale. For læreren finnes det en egen lærerveiledning. I dette heftet vil du til hver lek­ sjon finne forslag til aktiviteter og oppgaver til bruk i klasserommet. Her er det også en del ekstra tekster og illustrasjoner. Norsk på en-to-tre egner seg også godt til selvstudium for alle som har kjennskap til noe engelsk. Alle nye ord i tekstene er oversatt til engelsk, og de grammatiske forklaringene i hvert kapittel finnes både på norsk og engelsk. Videre er det som nevnt en fasit til øvingsoppgavene i boka. Riktig uttale og tekstforståelse trenes inn ved hjelp av cd-ene. Norsk på en-to-tre har en klar progresjon. Hvor fort man går gjennom boka i kurssammenheng, vil avhenge av elevens bakgrunn. Dersom man ønsker rask progresjon, kan elevgrupper med kjennskap til engelsk arbeide med deler av stoffet på egen hånd. På den annen side gir tekstene og øvelsene i lærerheftet mulighet til å arbeide grundigere med stoffet og øve inn nytt vokabular og nye strukturer på flere måter. Norsk på en-to-tre kan brukes på nivå Al og A2 på Spor 3 i læreplanen i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere. Norsk på en-to-tre provides a complete introductory course in basic Norwegian. The course is designed both for use with a teacher in the classroom and for self­ study. The course contains texts, useful expressions, a Norwegian-English glossary, exercises, grammar with explanations in Norwegian and English and key to the exercises in the back of the book. Two CDs are available, which provide useful listening practice and drill exercises which will help you with your pronounciation.

Del 3 15 17. mai 1814 17 May 1814 128 History, months Historie, måneder Genitive, superlative, ordinal numbers 11-30 Genitiv, superlativ, ordenstall 11-30 16 Språket vårt Our language 138 Language and dialects Språk og dialekter Subordinate clauses in the past tense Leddsetninger i fortid 17 Eventyr Fairy tales 146 Fairy tales Eventyr The passive voice, adjectives used as nouns Passiv, adjektiv som substantiv 18 Når man er syk Being ill 153 Illness, calling the doctor Sykdom, ringe lege The past perfect tense Pluskvamperfektum 19 Helse og mosjon Health and exercise 162 Leisure and sports activities Fritid og sport because and therefore fordi og derfor 20 Slik bor vi How we live 171 Houses, advertisements Boliger, annonser More about numbers Tall og mengder 21 Å søke arbeid Applying for work 180 Write applications Skrive søknad Verbs ending in -s, formal pronoun s-verb, pronomen, høflig form Fasit Key 189 Grammatikk Grammar 193 Ordliste norsk-engelsk Glossary Norwegian-English 218 6



UTTALE PRONUNCIATION CD1 / 1 Alfabetet. Gjenta etter cd-en. Spor 1 V/\" / The alphabet. Repeat the letters as you hear them, abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå 2 Vokalene The vowels Norsk har 9 vokaler. De kan være korte eller lange. Vokalen er normalt kort når det er to eller flere konsonanter etter: takk. Ellers er vokalen vanligvis lang. Norwegian has 9 vowels. They may be short or long. The vowel is usually short before two or more consonants: takk (thank you). In other cases the vowel is normally long. Hør på cd-en og gjenta lydene og ordene. Listen to the CD and repeat the sounds and the words. lang vokal long vowel kort vokal short vowel mat food katt cat takk thanks a dag day lege doctor jente girl legge lay skrive write inn in ikke not e en one sol sun rom room ost cheese •1 ni nine hus house full full gutt boy ny new fylle fill nytt new 0 bok book pære pear færre fewer væske liquid høre hear størst biggest spørre ask u du you gå go gått gone fått got y by town æ være be ø øre ear a0 ao r year I mange ord uttales kort o som å - og kort u som o. In many words a short o is pronounced like å - and a short u is pronounced like o. 0 kom came sommer summer sopp mushroom u ung young tung heavy dum silly 8

CD1f A 3 Diftonger Diphthongs Spor 3 V* ■' /------------------------------------------------- ------------------- ---- ei vei road leie rent reise travel feire celebrate øy øy island øye eye høy tall gøy fun au sau sheep tau rope haug heap Australia CD 1 4 Konsonanter Consonants Spor 4 bok d dag f full 9 gao h hus b jente k katt 1 lege n ni j pære r rom s sol m mat V være P t takk Spesiell uttale geit goat g kan uttales som j foran ez i og y: gi give g may be pronounced like j in front of ez i and y. begynne begin og som /f/ i noen fremmedord: geni genius and like /f/ in some foreign words: generell general giro k kan uttales /$/ foran i og y: kino cinema k is often pronounced /$/ in front of i and y. kirke church kyss kiss cz qz xz zz w brukes bare i fremmedord. c, qz x, z, w are used only in foreign words. 9

CD1^®^ 5 Konsonantkombinasjoner Consonant clusters Noen kombinasjoner av konsonanter uttales vanligvis som én lyd. Some consonant clusters are usually pronounced as one sound. ng mange many synge sing England engelsk English kj kjøpe buy kjære dear kjole dress kjøtt meat skj skjorte shirt skjære cut skjørt skirt sj sjø sea sjanse chance sjekk cheque 6 Øvelse med kj og skj Exercise Gjenta ordene. Repeat the words. /g/ kino - kirke - kyss - kjøpe - kjære - kjole /f/ sjø - sjanse - sjekk - skjorte - skjære - skinne /J/ /?/ /J/ /?/ a skinn kinn skin cheek d skjøre kjøre fragile drive J(r2 dear e sjekk kjekk check handsome b skjære kjære cut c skikk kikk habit peep f sju tjue seven twenty 7 Stumme konsonanter Silent consonants h er stum foran v og j: hvem who h is silent in front of v and j: hva what hjem home hjelpe help g er stum foran j - og i endelsen -ig: gjøre do g is silent in front of j and in the suffix -ig: gjest guest vennlig friendly hyggelig nice 10

d er stum etter konsonant i slutten av et ord: land country d is silent after a consonant at the end of a word: kveld evening sand t er stum i bestemt form av substantivet: 1 t is silent in the definite form of the noun: the country sand the house landet huset cd1/mA 8 Øvelse Exercise Repeat the words. Mind the vowels: Spor 8 \\ ' / Gjenta ordene. Pass på vokalene: Afrika, Asia, Amerika, Australia, Europa, USA. Pass på -e til slutt: Mind the final -e: klasse, epoke, episode, kasse class, epoch, episode, till Pass på -v: Mind the pronunciation of v: vinne, hvile, kvinne, tvile win, rest, woman, doubt Pass på trykket: Mind the stress: problem, system, program, litteratur, temperatur, telefon, I informasjon, konklusjon, diskusjon, identitet, universitet, student 11

1 JEG HETER EVA Dette skal vi lære: What to learn: Presentere seg Introduce oneself Lage enkle spørsmål Make simple questions Verb i presens Verb in the present tense Personlig pronomen Personal pronouns Jeg heter Eva. My name's Eva. Hva heter du? What's your name? Hvor kommer du fra? Where do you come from? Snakker du spansk? Do you speak Spanish? Infinitiv (Infinitive): To form the present tense you add -r to the infinitive (d hete, å snakke): heter, å hete, å snakke snakker. Presens med -r: Jeg heter Eva. It does not matter who is carrying out Hva heter du? Snakker du norsk? the action. You add -r after /, you, he, Verbet slutter på -r både etter she, we, you and they: Jeg heter Eva. Hva jeg, du, han, hun, vi, dere og de. heter du? Veldig enkelt! Very simple! 12

Spørsmål med spørreord: Questions with question words: Hva heter du? Hvor kommer du fra? Spørsmål uten spørreord: Questions without question words: Snakker du spansk? PÅ NORSKKURS Lærer: Hei! Jeg heter Eva og kommer fra Norge. Ordforklaringer on a Norwegian Hva heter du? på norskkurs course Martin: )eg heter Martin. course Lærer: Hvor kommer du fra? kurs teacher Martin: Fra Latvia. lærer Hi! Helena: Fra Latvia? Jeg er også fra Latvia. Hei! I Martin: Hva heter du? jeg am called Helena: Laura Helena, eller bare Helena. heter (å hete) my name is Lærer: Og hva heter du? jeg heter come Sergio: Sergio. kommer (å komme) from Lærer: Er du fra Argentina? fra what Sergio: Nei, fra Chile. hva you Lærer: Hvem kommer fra Argentina? du I am Eduardo: leg er fra Argentina. Jeg heter Eduardo. jeg er (å være) am/is/are Lærer: Hvordan staver du det? er too Eduardo: E-D-U-A-R-D-O også or Lærer: Snakker du spansk? eller just, only Eduardo: Ja, spansk, engelsk og litt norsk. bare and no og who nei how hvem spell hvordan that/it staver (å stave) speak det Spanish snakker (å snakke) yes spansk ja a little litt engelsk English norsk Norwegian 13

HVA BETYR DET? Ordforklaringer mean betyr (å bety) How are you? Helena : Q-u-é-t-a-l. Hva betyr det? Hvordan går det? How do you say it Sergio: Det betyr «Hvordan går det?» Hva heter det in Latvian / in Helena: Er det spansk? på latvisk / på norsk? Norwegian? Sergio: Ja. Hva heter det på latvisk? Helena: Det heter «kas notiek». Personlig pronomen + er jeg er 1 am du er you are han er he is hun er she is vi er we are dere er you are de er they are OPPGAVER EXERCISES 1 Skriv riktig pronomen. Write the correct pronoun. Kommer Martin fra Latvia? Ja, kommer fra Latvia. Hvor kommer Helena fra? ..................................kommer også fra Latvia. Snakker du spansk, Sergio? Ja, snakker spansk. Er dere fra Norge? er fra USA. 14

I JEG HETER EVA 2 Skriv riktig verb. Write the correct verb. Hva..................................du? Hvordan...._...... ......... .......... du «Michael»? Hvor........................ du fra? ..................... „......... du norsk? 3 Skriv setningene. Write the sentences. Arne Jeg heter jeg heter Arne. kommer Tyskland fra Jeg norsk snakker Jeg litt du Hvor kommer fra 4 Lag spørsmål. Make questions. 7 Fra Corsica. 7 Ja, fransk og litt italiensk. 7 Carla? Nei, jeg heter Luisella. 7 L-U-l-S-E-L-L-A Hør på samtalen «På norskkurs». Listen to the dialogue. Hør på samtalen «Hva betyr det?» 15

lang vokal lang vokal kort vokal du heter kommer staver snakker ja lærer engelsk det CD18 Gjenta uttrykkene. Repeat the expressions. Hva heter du? - Hva heter \"teacher\" på norsk? - Hva betyr det? - Hvor kommer du fra? CD\\fSvar Pa spørsmålene. Answer the questions. Spor 1 3 \\ Du heter Richard og kommer fra Thailand. Du snakker thaiz engelsk og litt spansk. Cd: Du: Hva heter du? /eg heter Richard. Hvordan staver du det? Hvor kommer du fra? Snakker du engelsk? Snakker du spansk? Nyttige uttrykk Useful expressions Hva heter du? What's your name? Hva heter \"teacher\" How do you say på norsk? \"teacher\" in Norwegian? Hva betyr det? What does it mean? 16

2 HVORDAN GÅR DET? Dette skal vi lære: We say hello to one another We ask: How are you? Vi hilser på hverandre What are you doing? Vi spør: Hvordan har du det? Verb: Auxiliary verbs + infinitive Hva gjør du? Verb: hjelpeverb + infinitiv MÅ JOØØéR VIL 5'TUPéKé' y. \\ f1 fk. \\J k \\ I► 11 \\ - Hvordan går det? How are you? - Fint, men jeg har mye å gjøre. Fine, but I have a lot to do. - Studerer du? Are you a student? (Lit: Do you study?) - Nei, nå jobber jeg, No, I'm working right now, but I'd like to study. men jeg vil gjerne studere. Are you moving? - Skal du flytte? Yes, I'm moving downtown soon. - Ja, jeg flytter snart til sentrum. 17

18

HVORDAN GÅR DET? Panos: Hei, Sara. Hvordan går det? Ordforklaringer How are you? Sara: Bare bra. Hvordan har du det? Hvordan går det? just fine. Panos: Bra, men jeg har mye å gjøre. Bare bra. How are you? Sara: Hva gjør du? Hvordan har du det? have Panos: Jeg studerer norsk og matematikk. har (å ha) but Sara: Er det vanskelig? men a lot Panos: Ja, norsk er ganske vanskelig. mye do Hva gjør du, Sara? Studerer du? gjøre do (present tense) Sara: Nei, nå jobber jeg, men jeg vil gjerne gjør (presens) study studere. studerer (å studere) mathematics Panos: Hvor bor du? matematikk difficult Sara: I Åsveien, men jeg skal snart flytte. vanskelig quite, pretty Panos: Skal du flytte? ganske now Sara: Ja, jeg flytter snart til sentrum. naO am working Men nå må jeg gå. Ha det bra, Panos. jobber (å jobbe) would like to Panos: Ha det! vil gjerne live bor (å bo) in 1 lampe i will, am/are/is 2 PC skal going to 3 student soon 4 stol snart move 5 bord flytte to 6 bok til downtown 7 penn sentrum have to må go o Good-bye! Bye! ga Ha det bra! Ha det! i ( HAkJ MAK 5NAKT 19

HVORDAN GÅR DET? MORN, OLSEN! Petter: Morn, Olsen! Ordforklaringer Olsen: God dag, Petter! Sa hyggelig! Vil du sitte litt? Petter: )a, takk. Morn Heilo / Olsen: Har du det bra? Petter: Ikke sa verst. Good morning Olsen: Ikke sa verst? Er du syk? Petter: Nei, men jeg har eksamen i morgen. God dag! Good morning! Olsen: Har du eksamen? Huff da! Er du nervøs? Petter: ja, jeg gruer meg. Good afternoon! Olsen: Det gar sikkert bra. Petter: jeg haper det. (Lit.: Good day!) Olsen: Lykke til! Petter: Takk skal du ha! dag day hyggelig nice Så hyggelig! How nice! sitte sit takk thank you Ikke så verst. Not too bad. syk ill / sick eksamen examination i morgen tomorrow Huff da! Oh dear! nervøs nervous jeg gruer meg. I'm nervous. Det går sikkert bra! I'm sure you'll do fine! sikkert sure håper (å håpe) hope Lykke til! Good luck! Takk skal du ha. Thank you.

OPPGAVER 1 Hva, hvem, hvor eller hvordan? ..................................bor du?................. heter du?.......................... har du det?..................... skal ha eksamen?..... .......... ................. kommer du fra? ................................gjør du?........................... staver du «Laura»?................................ går på norskkurs? 2 Infinitiv eller presens? bo eller bor: Hvor................................ du? Jeg..................................i Åsveien. flytte eller flytter. Skal du ..................................? til sentrum. snakke eller snakker. ....... .-............ ............... du norsk? Ja, jeg norsk og litt engelsk. stave eller staver: Hvordan du «Kyle»? Skal jeg..................................det? Ok. Det er K-Y-L-E. gå eller går Nå må jeg..... ............................. Må du.................................? Hvor..................................du? 21

3 Ordstilling Word order Skriv ferdig setningene. Se på eksempelet. Complete the following sentences. Look at the example. norsk - studerer - nå - han Han studerer norsk nå. Nå studerer han norsk. Studerer han norsk nå? må - gå - de - snart De.... .............................................................................................. Snart.................................r..r.......................................................... Må....v........ „................................................................................... ? har - eksamen - han - i morgen I morgen.... .............................. .r....................................... Har........................................................................................ ? Han................................................................................................ Hør på samtalen mellom Sara og Panos. Listen to the dialogue between Sara and Panos. CD1lO^ Svar på spørsmålene. Answer the questions. ' J?Spor 15 Svar tør du hører svarene på cd-en. Answer before you hear the answers on the cd. Cd: Du: Hvordan har Sara det? Hun har det bra. 22

Hva gjør hun? Hvor bor hun? Hvor skal hun flytte? Hør på samtalen «Morn, Olsen!» CD1 frz Gjenta uttrykkene Spor 1 7 ----------------------------------------------------- Hvordan har du det? Bare bra! Hvordan går det? Ikke så verst! Det går sikkert bra! Jeg håper *det Lykke til! Takk skal du ha. CD1f(VA & Lang og kort vokal Spor 18 \\ / Hør og gjenta. /i/ (kort /) /y:/ (lang y) /y/ (kort y) /i:/ (lang i) vil mye flytte i til syk lykke vi litt betyr hyggelig de CD1 f 9 Hva spør Sara om? What does Sara ask about? Spor 19 Sara snakker med Vegar. Vegar har det bare bra. Han studerer ikke, han jobber. Han er lærer. Vegar bor i Tranes gate. Sara: Har du det bra? Vegar: Ja, jeg har det bare bra. Sara: Studerer.......................................................................? 23

HVORDAN GÅR DET? Vegar: Nei, jeg studerer ikke. Jeg jobber. Sara: Hva......................................................................? Vegar: Jeg er lærer. Sara: Hvor ..............................................................? Vegar: 1 Tranes gate. ......... sa ■—-—--- ---------------------------------------------------------------- Nyttige uttrykk Hi! Heilo! Good morning! (More formal way) Å hilse How are you? How's it going? Hei! Hallo! Morn! 7b respond GodJ d( ag! (Mer formelt) Hi! Heilo! Good morning! (More formal way) I I )rdan har du det? Just fine! Fine! And how are you? v Not too bad. Pretty good. Hvordan går det? To say goodbye Å svare på en hilsen Bye! Hei! Hallo! Morn! Goodbye! God dag! (Mer formelt) Goodbye! (Formal) Bare bra! Fint. Og hvordan har du det? To encourage Ikke så verst! I'm sure you'll do fine! Ganske bra! Good luck! Å oppmuntre Det går sikkert bra! Lykke til! III 24

3 VIL DU BLI MED PÅ KINO? Dette skal vi lære: Make appointments The days of the week Gjøre avtaler Negation Dagene Personal pronouns: object form Negasjon Personlig pronomen: objektform Vil du bli med meg på kino? Will you come to the movies with me? Jeg kan ikke gå på kino i dag. I can't go to the movies today. Jeg skal på jobb. I am going to work. Har du fri på søndag? Are you free on Sunday? Ja, jeg jobber ikke på søndag. Yes, I'm not working on Sunday. Negasjon In a narrative clause the negation ikke (= not) usually comes after (the first Ikke står vanligvis etter (første del av) part of) the verb: verbet i en fortellende setning: Jeg kan ikke gå på kino i dag. Jeg jobber ikke på søndag. 25

■■ ■/•■»A v» s?' - ‘HsvJJ <■< 1 week . ■, i/j-J søndag Sunday mandag Monday tirsdag Tuesday onsdag Wednesday torsdag Thursday fredag Friday lørdag Saturday Subjektform Objektform Subject form Object form jeg meg 1 me du deg you you han ham he him hun henne she her vi OSS we us dere dere you you de dem they them PÅ BUSSEN Per: Hei, Kari. Kari: Hei, Per. Hyggelig å se deg. Per. 1 like måte. Kan jeg sitte her? Kari: Selvfølgelig. Hvor skal du? Per: Jeg skal til sentrum, på kino. Vil du Jb* li med meg? Kari: Dessverre. Jeg kan ikke. Jeg skal på jobb. Per: Hvor jobber du nå? Kari: Jeg er kokk på en restaurant i Fjellgata. Per: Hva med søndag? Har du fri på søndag? Kari: Ja, jeg jobber ikke på søndag, men da har jeg en avtale med Grete. Vi skal på lang tur i fjellej. Vil du bli med oss? Per: Lang tur? Hm, nei, dessverre. Jeg kan ikke på søndag. Jeg skal ..., jeg må ... . Jeg har ikke tid på søndag. Kari: Jeg forstår. Oi! Her må jeg gå av. Ser deg sengre. Per: Men når kan vi gå på kino? Jeg ringer deg tirsdag eller onsdag. OK? Kari: Fint! Ha det. Vi ses. 26

Ordforklaringer Hva med ...? How about ...? bussen (buss) the bus fri free se see da then 1 like måte Same to you avtale (en) appointment kan can, may lang long sitte sit tur walk her here fjellet (fjell) the mountain selvfølgelig of course tid time kino cinema forstår (å forstå) understand bli be gå av get off (the bus) med with senere later dessverre unfortunately når when jobb work ringer (å ringe) ring, call kokk a cook Fint! Fine! restaurant restaurant Vi ses! See you! 27

OPPGAVER Ali er tannlege. ............... er kokk. ...r..-...^..-.... ^.... er student, .... er sjåfør. ...-.... er ingeniør. .......... ^......... er sykepleier. ...<...... --... - - er lege. ...........er lærer. Ali Anna Kari Helena Per Svein Robert Franco 2 Sett inn pronomen. Per og Kari sitter på bussen. Per skal på kino, men Kari kan ikke bli med............ ...... ... —..... skal på jobb.......... k...t..t......... og Grete skal på tur på søndag. Men Per vil ikke bli med................... Kari må gå av bussen, men Per skal ringe til j......................mandag eller tirsdag. 3 Lag setninger. gå - på kino - ikke - kan - Jeg ringe - på lørdag - må - Du - meg ikke - på tur - vil - gå - Han 28

CD1fa?l 4 Hør på samtalen mellom Per og Kari. Spor 20 CD1/^ 5 Bruk uttrykkene. Snakk med Kari. Spor 21 VLZ Cd: Du: , Hei, så hyggelig å se deg! I like måte. Hvor skal du? )eg skal på kino. Vil du bli med meg på tur på søndag? Selvfølgelig! Jeg ringer deg på lørdag! Fint! Vi ses! Ha det! CD1 Hva gjør Liv? Spor 22 \\ ‘ søndag på tur mandag jobb tirsdag jobb onsdag jobb torsdag lege fredag jobb, på kino med Sam lørdag spanskkurs Eksempel: Du: Cd: På fredag. Når skal Liv på kino med Sam? a Når skal Liv på tur? b Når skal Liv til lege? - .*... ......... c Når skal Liv gå på kinomed Sam? ....;..j.....t..t.....;....................... d Når skal Liv på spanskkurs? ....:..r..7......T....^r».r..»<^ e Når skal Liv jobbe? .<.............................. 29

CD1 (( on $var med nei- Du: Nei, jeg jobber ikke på lørdag. Spor 23 - ' *1 i 4 * ‘ Cd: Jobber du på lørdag? / c i'\\; '• r ... ... Snakker du spansk? -if ’7r 1 /c ’ 7 C. Kommer du fra Italia? f l f . ■'» t- ' |, i . i‘ f *• Xs v '' 1 11 • C Skal du flytte? Skal du studere? CD,(@V Hør på samtalen mellom Anna og Martin. Spor 24 V Har Anna fri på torsdag? Ja Nei Kan Martin gå på kino på torsdag? Skal de gå på kino på fredag? > Nyttige uttrykk Hyggelig å se deg! Good to see you! I like måte! Same to you! Hvor skal du? Where are you going? 1'y-\" ’ [MU I ’li/l ’ \"J.:/ ;.;%e Jeg skal til sentrum. I'm going downtown. Vil du bli med meg på kino? Will you come to the movies Dessverre! I'm sorry! jeg har ikke tid. I haven't got the time. Hva med mandag? How about Monday? Selvfølgelig! Of course! Ser deg senere! See you later! L II» .. • • (J fXitJ 4 •> \\ 1 »• j £ Vi ses! . / .» .'«i .1 > »» See you later! (Lit. We will see each other.) U>. ■> ;<• ’* jeg har fri på søndag■ . / I'm free on Sunday. (Lit. I have free.) >*- > to 4 30

4 SKAL VI GÅ PÅ KAFÉ? Dette skal vi lære: Ask for something To order at the café Spørre om noe Nouns. Indefinite form Bestille på kafé The numbers 1-20 Substantiv. Ubestemt form Tallene 1-20 - Vil dere bestille? Would you like to order? - Ja takk. Et glass øl, en kopp Yes, please. A glass of beer, a cup of coffee kaffe and a cheese roll. og et rundstykke med ost. No, actually, two cups of coffee, Nei forresten, to kopper kaffe, a roll and an ice-cream. et rundstykke og en is. Chocolate or vanilla? - Sjokoladeis eller vaniljeis? Chocolate. - Sjokoladeis. 31

Substantiv Nouns Norske substantiv har tre genus: Norwegian nouns have three genders: maskulinum (en kopp), femininum masculine (en), feminine (ei) and neuter (ei gate) og nøytrum (et rundstykke). (et). Feminine nouns can have the article Femininum kan ha en istedenfor ei. en instead of ei. The plural of indefinite I flertall ender de fleste substantiv nouns is formed by adding -(e)r. på -(e)r. One syllable et-words take no ending in Nøytrumsord med bare én stavelse the plural: er uten endelse i ubestemt form flertall: et glass - mange glass, et kurs - mange kurs Maskulinum: Entall Singular Flertall Plural Femininum en kopp (a cup) mange kopper (lots of cups) Nøytrum: ei/en gate (a street) mange gater (lots of streets) et rundstykke (a roll) mange rundstykker (lots of rolls) et glass (a glas) mange glass (lots of glasses) I ordlista finner du artikkelen etter substantivet: kopp (en) In the list of words you will find the article after the noun: kopp (en) Sammensatte substantiv: sjokoladeis COMPUND NOUNS: SJOKOLADEIS De to substantivene (sjokolade + is) Many nouns in Norwegian are com­ er skrevet sammen fordi den første pound nouns and consist of two (someti­ delen forteller hva slags is vi snakker om: mes more) nouns, like sjokoladeis. The is laget av sjokolade. first part of the compund describes the main word and tells us what kind of ice­ cream we are talking about: ice-cream made of chocolate. 32

SKAL VI GÅ PÅ KAFÉ? PÅ KAFÉ Lasse: Skal vi gå på kafé? Ordforklaringer Marit: Ja, gjerne. Her er en kafé. Lasse: Fint. Vi går inn her. kafé (en) café Lasse: Er du sulten? Marit: Ja, litt. Ja, gjerne. Yes, why not? / Sure. Lasse: Hva vil du ha? Marit: Jeg vet ikke. Kanskje et rundstykke med inn in ost. Lasse: Vil du ha noe å drikke? sulten hungry Marit: Bare en kopp kaffe. Og du? Lasse: Jeg er tørst. Jeg tar et glassi tror (å tro) think Unnskyld, er det lov å røyke her/ Servitør: Hva vil du ha? What would you like? Marit: /* Lasse: vet (å vite) know Servitør: Nei, dessverre. Lasse: Du må gå ut og røyke. kanskje perhaps Ut? Er du gal? Det er (o vinter. Servitør: Vil dere bestille? rundstykke (et) roll Lasse: Ja takk. Et glass øl, en kopp kaffe og et Servitør: rundstykke med ost. med with Marit: Nei forresten, jeg vil også ha kaffe. To kopper kaffe, et rundstykke og en is. ost (en) cheese Lasse: Sjokoladeis eller vaniljeis? Sjokoladeis. Har dere sjokoladesaus? kopp (en) cup Ja, de^har vi. Skal du spise sjokoladeis med sjokolade­ en kopp kaffe a cup of coffee saus? Ja, det er kjempegodt. tørst thirsty tar (å ta) take (here: have) øl beer /// servitør (en) waiter - unnskyld excuse me lov allowed røyke smoke ut outside gal crazy vinter (en) winter Det er jo vinter. It's winter, you know. bestille order forresten actually, by the way is (en) ice-cream sjokoladeis (en) chocolate ice-cream vaniljeis (en) vanilla ice-cream saus (en) sauce spise eat kjempegodt wonderful, delicious god good i LOV 'TIL Å RØYtø PÅ KAPÉ^K, RÉ'5TAURAN'TÉR 06 I oPP^kJ'TLI^^ ØY6nJIkJ6eF1i<L 33

SKAL VI GÅ PÅ KAFÉ? 1 en (ett) 11 elleve 2 to 12 tolv 3 tre 13 tretten 4 fire 14 fjorten 5 fem 15 femten 6 seks 16 seksten 7 Sju (syv) 17 sytten 8 åtte 18 atten 9 ni 19 nitten 10 ti 20 tjue (tyve) Vi bruker ett når vi refererer til ord i nøytrum. Den gamle versjonen av sju og tjue er syv og tyve, og blir fremdeles brukt av mange. We use ett with neuter words. The older versions of sju and tjue are syv and tyve, which are still used by a lot of people. OPPGAVER D: Det er....LL..... 1 Hva er det? A: Det er et glass 34

2 Flertall en kopp mange ... ... et rundstykke mange ei/en flaske ei/en skje mange en tallerken mange............................... J >r A mange mange ....^..u........ .......... ... et glass L- 3 Preposisjoner Marit kommer......X-—-— Norge. Hun er kafé og spiser et rundstykke !2k-X.d...... ost. I dag skal Marit ikke........p* .L jobb. Hun og Lasse skal....... .S.A. sentrum. Hun vil gå bcx kino, men Lasse vil teater. 35

SKAL VI GÅ PÅ KAFÉ? 4 Sett inn riktig ord. Lasse og Marit er på kafé. Marit er litt ,.-S...kk.'. med .. . Han vil ha.... glass // kc s4 ». Kelneren kommer, men Lasse ikke øl. Han bestiller vil rundstykke og en ha sjokoladeis med cd i 5 Hør på samtalen mellom Lasse og Marit. Lang og kort vokal Hør og gjenta. /å/ /o:/ /O/ norsk tro ost kopp bor fjorten jobb ord4 onsdag CD1<^ 7 Tallene 1-20. Hør og gjenta. Spor 27 36

8 Hva heter det i flertall? How do you say it in plural? Spor 28 en kopp Du leser (You read): (6) seks kopper en kniv (8) L Vl I V £' - en skje LUX (13) ett glass (11) ett rundstykker (4) r* (7) ei gate v ei flaske (17) ett fjell c JL l ^(3) Nyttige uttrykk Jeg er sulten. I am hungry. Jeg må ha noe å spise. I must have something to eat Jeg vil gjerne ha ... I would like Jeg er tørst. I am thirsty. Jeg vil ha noe å drikke. I want something to drink Hva vil du ha What would you like å spise / å drikke? Vil dere bestille? to eat I to drink? Jeg vil ha .... Jeg tar... Do you want to order? Er det lov å røyke her? I would like • • • 111 have ... Is it allowed to smoke here? Legg merke til at du ikke bruker preposisjon i disse uttrykkene: Note that you don't use of in these phrases: en kopp kaffe a cup of coffee et glass øl a glass of beer 37

5 HALLO! What to say on the phone Talk about the weather Dette skal vi lære: Nouns, definite form Numbers 21- Hva vi sier i telefonen Snakke om været Substantiv, bestemt form Tall 21- - Hei, Anne, Jeg ringer fra Australia. Hi, Anne. I'm calling from Australia. Her er det sommer og varmt. It's summer here and hot. Hi, Finn. Thank you for the pictures. - Hei, Finn. Takk for bildene. The apartment looks nice. Leiligheten ser fin ut. Yeah, it's great. Hey, is Ove there? No, but he's got a mobile. - Ja, den er super. Du, er Ove inne? Would you like the number? - Nei, men han har mobiltelefon. It's 901 78 362. Vi I du ha nummeret? Det er 901 78 362. 38

::: HALLO! 5 Substantiv Entall Flertall Ubestemt Indefinite Bestemt Definite Ubestemt Bestemt M: en leilighet leiligheten leiligheter leilighetene F: ei/en gate gato/gaten gater gatene N: et bilde bildet bilder bildene I bestemt form har vi en artikkel In the definite form we attach the defi­ etter substantivet. Maskulinum får nite article as a suffix. We attach -en at -en etter ordet, femininum får -a the end of masculine words, -a or -en at eller -en og nøytrum får -et. I bestemt the end of feminine words and -et at form flertall er endelsen som oftest the end of neuter words. In the definite -ene. Se også side 193. form of the plural, the ending is usually -ene. See page 193. Den - det Den er super. Det er 901 78 362 Leiligheten ser fin ut. Vil du ha nummeret? Den bruker vi istedenfor substantiv Den is used to replace singular masculi­ som er maskulinum og femininum entall. ne and singular feminine nouns. Det is Det bruker vi istedenfor substantiv used to replace singular neuter nouns. som er nøytrum entall. When we talk about people, we use han Om personer bruker vi han eller hun. (for a man or a boy) or hun (for a woman or a girl). 1 TELEFONEN Anne: Hallo! Finn: Hallo. Det er Finn! Anne: Hei, Finn. Ringer du fra Australia? Finn: Ja. Hvordan g^r det i Norge? Anne: Ikke så verst. Det ér vinter her. Finn: Er det kaljit? Anne: Ja, minus 1 3 grader og snø. 39

HALLO! Finn: Her er det sommer. Sola skinner. Ordforklaringer kaldt Anne: Er det varmt? minus 1 3 grader cold 13 degrees below Finn: 1 da9Met 25 grader- snø (en) zero sommer (en) snow Anne: | Jeg misunner deg. Takk for bildene, forres­ sol (ei/en) summer skinner (å skinne) sun ten. varmt is shining i dag hot Leiligheten ser fin ut. misunner (å misunne) today bilde (et) envy Finn: Ja, den er super. fin picture leilighet (en) nice Anne: Bor du alene der? den apartment super it Finn: I leiligheten? Nei, jeg bor sammen med alene great venn (en) alone Jeff. om friend måned (en) in Anne: Hvem er det? savner (å savne) month inne miss Finn: En venn fra Australia. Vi studerer sammen. ute there, at home mobiltelefon (en) out Anne: Når kommer du hjem? mobilnummer (et) mobile øyeblikk (et) mobile number Finn: Om fire måneder. gjenta moment repeat Anne: Det er bra. Vi savner deg. Finn: Og jeg savner dere. Du, er Ove inne? Anne: Nei, han er ute, men han har mobiltelefon. Finn: Vil du ha nummereta?* Gjerne. Anne: Det er 901 78 362. Finn: Et øyeblikk. Kan du gjenta det? Anne: 901 78 362 Finn: Takk skal du ha. Ha det bra. Anne: Ha det bra. Vi ses om fire måneder. 40

Adverb går er Hun går ut. Hun er ute. Hun går inn. Hun er inne. Hun går opp. Hun er oppe. Hun går ned. Hun er nede. Hun går hjem. Hun er hjemme. 20 tjue (tyve) 70 sytti 21 tjueen (en og tyve) 80 åtti 22 tjueto (to og tyve) 90 nitti 30 tretti (tredve) 100 (ett) hundre 31 trettien (en og tredve) 104 hundre og fire 40 førti 200 to hundre 50 femti 1000 (ett) tusen 60 seksti 2355 to tusen tre hundre og femtifem Hvis du bruker de gamle formene tyve og tredve, må du fortsette slik: en og tyve, to og tyve, tre og tyve ..., en og tredve, to og tredve, ... If you use the older versions tyve and tredve, you have to continue like this: en og tyve, to og tyve, tre og tyve ..., en og tredve, to og tredve, ... OPPGAVER er fra Australia. 1 Den, det, de, han eller hun? 41 Finn har en venn. Bor Finn og Jeff sammen? Hvor er bildet?

Er leiligheten fin? Ja,............................. ................. er fin. Anne snakker med Finn. Hva er mobilnummeret? ......................'....‘...'.L....................................... savner ham. ................................................................. er 901 78 362. 2 Fyll ut. Entall Flertall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt i pennen en penn (mange) penner pennene venn V C KJ/t-C V ( H v >< X tc k J \"t t1 c vL ck q i iJr k V t > X L< VI r r1 rundstykke XJ r1j i t- U1 v ’t/ bilde •. ' f ' t \\ ■- OVvC?.. jd... gate / fx ’ v' ■* aj2 glass •t bord ... .................. u r Lf '1 f' , S' f r. / ■ / L<Ct i <$ - < c J••••<•.................... . <•••••• ••••••< r-,— Ir-P 3 Adverb - Skal du................................ ? - Ja, det er varmt.... Bruk rett ord: Det er 25 grader.................................. ut eller ute? - Når kommer du ? - Jeg kommer hjem eller hjemme? ........ ........5...:..............om to timer. Er du........................... i dag? 42

inn eller inne? - Ja, jeg er.... i dag. Det er ikke så varmt r..r..C............... Sola kommer ikke.... i leiligheten. 4 Spørreord. Sett inn hva, hvem, hvor, hvordan, når. heter du? Fatjona. staver du det? F-A-T-j-O-N-A Det er Peter. p. V/C m er det? Om to dager. Bare bra, tror jeg ... ............................. kommer du? Jeg leser. På kafé. uU Siv og Lars. .....Ly,.“CCV1- har de det? ]Y,v CL gjør du nå? ..R.Y.£-.3r.............. er han? Vtv £ v v\\ sitter der? ....... ••vr......... studerer du? Matematikk. KiLY................... skal du i teater? På lørdag. kommer fra Chile? Sergio. CD 1 5 Hør på telefonsamtalen mellom Anne og Finn. Spor 29

CD1O6Spor 30 Lang og kort vokal Hør og gjenta. /u:/ /u/ /ø:/ /ø/ gjøre , øl hus misunne servitør tørst snø spørre super unnskyld ute sulten CD1fel Tallene 20-2355 (se side 41) Hør og gjenta. Spor 31 CD1(Z^8 Hør på dialogene. Skriv ned telefonnumrene. Spor 32 a) .......... b> .................. c) 3. Nyttige uttrykk I telefonen Heilo! Hallo! Hello. This is Finn. Hallo, det er Finn Hello. This is Tone Ås. Hallo. Dette er Tone As. (Mer formelt) (More formal) Ræder og Co, vær så god? Ræder og Co, may I help you? Er... inne? Is... there? Er... til stede? Is... available? Jeg vil gjerne snakke med ... . I would like to talk to ... . Et øyeblikk. Just a moment. Please, wait a moment. Dessverre, hun er ute. I'm sorry. She's out. Kan jeg ta imot en beskjed? Can I take a message? Hva er nummeret? What's the number? Kan du gjenta det? Can you repeat that? r I.» 44

— I Om været About the weather Det er sommer. It's summer Det er varmt. It's hot. Sola skinner. The sun is shining. Det er (pluss) 25 grader. It's 25 degrees. Det er vinter. It's winter. Det er kaldt. It's cold. Det er snø. It's snowing. Det er minus 13 grader. It's 1 3 degrees below zero Det er vind. It's windy. Det blåser. It's windy. Det regner. It's raining. ____________________________ 45

6 HVOR MYE KOSTER TOMATENE? Dette skal vi lære: About food and prices To describe: adjective Om mat og priser What to say when you have visitors A beskrive: adjektiv Hva du kan si når du får besøk Franco kjøper mat. The tomatoes are good, Tomatene er gode, but expensive. men dyre. The lettuce is not expensive. Salaten er ikke dyr. It is cheap. Den er billig. Indira buys a good apple. Indira kjøper et godt eple. Adjektiv 1• Adjektivene bøyes etter substantivene. Adjectives take endings according to the 1 ubestemt form får de -t i nøytrum gender and number of the nouns they og -e i flertall. describe. In its indefinite form the adjec- tive ends in -t when describing a neuter noun. When describing a noun in the plural the adjective ends in -e. M en god vin a good wine Vinen er god. F ei/en god bok a good book Boka er god. N et godt eple a good apple Eplet er godt. Fl gocfétomater good tomatoes Tomatene er gode. 5 46

HVOR MYE KOSTER TOMATENE? Nasjonalitetsadjektiv og adjektiv Nationalities and adjectives ending som slutter på -ig, får ikke -t i nøytrum. with -ig do not add -t in the neuter: M/F en norsk venn a Norwegian friend en billig vin a cheap wine N et norsk eple a Norwegian apple et billig eple a cheap apple Fl norske venner Norwegian friends billige epler cheap apples PÅ SUPERMARKED Franco: Hei, Indira. Hyggelig å se deg! Ordforklaringer Indira: Franco: Hei, Franco! Skal du kjøpe mat? . supermarked (et) supermarket Indira: |a, jeg må ha ris og olivenolje. buy Franco: kjøpe food rice Indira: mat (en) olive oil some Franco: Og noen gode tomater og en salat. ris (en) tomato Indira: lettuce Lager du mat hjemme? olivenolje (en) Do you cook? Franco: make Indira: noen often afford to ... Ja, ofté. Jeg har ikke rådlil å spise ute. tomat (en) vegetables expensive Her er grønnsakene. Oi! Tomatene er vel- salat (en) cost cheap dig dyre. KC r Lager du mat? big apple De koster 39 kroner per kilo! lage fine would like/want ofte dinner at Men salaten er billig. Den koster bare ha råd til å ... look forward to ... taste, try 9'90- hø grønnsaker fish salmon Mmm! De har store og fine epler. Jeg har dyr know Indian koster (å koste) flowers take lyst på et eple. billig Jeg er litt sulten. stor Vil du bli med hjem og spise? eple (et) fin Nei takk, i dag skal jeg spise middag hos har lyst på ... noen venner. middag (en) De er norske. Jeg gleder, meg til å smake hos norsk mat. gleder meg til å ... smake Hva er norsk mat? Fisk? Laks kanskje? fisk (en) Jeg vet ikke. Men jeg gledef meg til å laks (en) x smake. vet (å vite) indisk Hjemme spiser vi bare indisk mat. blomster (en blomst) Her har de blomster. Jeg kan ta med meg ta noen blomster. I

HVOR MYE KOSTER TOMATENE? Norsk mat er best! Hei, Simon! Mamma sier at vi må spise mat fra alle land i verden. Hun lager bare rar mat. Når jeg ikke liker den, sier hun at den er fransk eller indisk eller italiensk eller noe. Jeg liker bare skikkelig norsk mat. Det beste jeg vet er spaghetti og pizza. INDIRA BESØKER SVEIN OG GRETE Svein: Heiz Indira. Velkommen. Lenge siden sist! Ordforklaringer visit Grete: Så hyggelig å se deg. besøke Welcome! Indira: I like måte. Takk for invitasjonen. Velkommen! Long time since Vær så god. Her er noen blomster til dere. Lenge siden sist! we met! Grete: A tusen takk. Sa nydelige de er! last time Svein: Vil du ha et glass sherry? sist invitation Indira: Ja, takk, gjerne. invitasjon (en) lovely Svein: Her! Vær så god. nydelig hungry (pl) Grete: Er dere sultne? Maten er klar. sultne ready Vi har indisk mat til deg, Indira, tikka klar Indira: masala. Å, - å så hyggelig! Slik sier vi priser: Kr 54 femtifire kroner Kr 767 sju hundre og sekstisju kroner Kr 1790 ettusen sju hundre og nitti kroner Kr 5550 femtusen fem hundre og femti kroner Kr 25,50 tjuefem femti (eller: tjuefem kroner og femti øre) 48

HVOR MYE KOSTER TOMATENE? 9.90 17,50 18,50 15,50 49,- OPPGAVER r.x ? c 1 Hvor mye koster det? Kyllingen koster. Salaten koster ni nitti. Laksen koster... ....££............. Osten koster.................................... L/Q Risen koster...... Oljen koster.................................... Eplene koster... Olivenen koster Blomstene koster.................................... Fiskebollene koster..... ........................... Z7. VR 49

2 Sett inn adjektiv. dyr fin Er tomatene vl i Salaten er ikke Han kjøper en........ J....’....................salat. Eplet er / 4- spansk k vin. Han kjøper et....... ..... :....:................eple. jeg liker Vi har noen L venner. Han kjøper noen........ ....... ................ epler. Han kjøper EhX:.:.......ost. norsk Er maten..... ...........................? . - r-' v r (/ Eplene er...........:... ...A...r........... jeg vil smake et..................§...5........ eple! 3 Sett inn riktig ord. Franco skal...^...>....................... mat på supermarkedet. Han skal............. ................. mat hjemme. Indira er litt..... .>.............. , men hun kan ikke............ .....................med Franco..... ...........................og spise. Hun skal spise middag......... ,R.b..S..............noen norske venner. Hun vil gjerne smake................. b....... mat. Hun kjøper blomster til vennene. CD1O 4 Hør Pa samtalen mellom Indira og Franco. Spor 33 J CD 1 5 Hør på samtalen «Indira besøker Svein og Grete». Spor 34 50

CD1f(.Vi 6 Snakk med Svein. HVOR MYE KOSTER TOMATENE Spor 35 Vli-' Du: Takk for det. Og takk for sist! Svein, cd: Vær så god. Her er noen blomster til dere. Velkommen til oss. Ja, takk, gjerne. I like måte! Tusen takk! Så fine de er! Har du lyst på et glass vin? Sett inn adjektiv. Spor 36 ' Eksempel: Du: Cd: Her har de fin salat. 1 1 Her har de............................ ... salat. 2 (fin) Her har de ......... ... tomater. 3 (god) Jeg vil gjerne ha noen ....^^7..............epler. 4 (stor) Har du et........ ... eple? 5 (god) 6 (engelsk) _ ,/ Per lager.........,^.d............... mat. u Jeg vil kjøpe...............u...... *«••••••• te• 7 (italiensk) De vil gjerne ha vin. 8 (spansk) Her har de .... ... tomater. 9 (fransk) Jeg liker . ........ oster. 51

CD1 ff?)1 ® Svar på spørsmålene, og gjenta riktig svar etter cd-en. Spor 37 ilg»---------------------------------- -------------------------------------- -------- a) Salat 16,- Laks 89,- Rundstykke 14,- 01 27,- Kaffe 17,- Sjokolade 8,- Eksempel: Du: Cd: Seksten kroner 1 Hvor mye koster salaten? 2 Hvor mye koster laksen? a 3 Hvor mye koster rundstykket? .... 4 Hvor mye koster ølet? .... 5 Hvor mye koster kaffen? r 6 Hvor mye koster sjokoladen? b) Epler 24,50 Bananer 12,90 Vin 72,50 Eksempel: Tjuefire femti. 1 Hvor mye koster eplene? I/ ' l •* 2 Hvor mye koster bananene? L- 11.. ..h jl 3 Hvor mye koster vinen? c) Ski 2350,- Radio 1460,- Pc 11 180,- 1 Hva koster skiene? d........................... ■'1 2 Hva koster radioen? ... \"éu............... 3 Hva koster pc-en? 52